Strategiplan for er en videreføring av strategiplan

Transkript

1 Styresak nr: 38/06 Behandles: 29. november 2006 Saksbehandler: Liv Unni Naalsund STRATEGIPLAN Sammendrag Strategiplan for er en videreføring av strategiplan Hovedfokus for foretaket i : Etablering av kostnadseffektiv legemiddelforsyning med høy servicegrad til alle enheter i Helse Nord. Effektivisering og automatisering av alle prosesser som kan automatiseres inkludert utnyttelse av elektronisk kontroll og beslutningsstøtte Videreutvikling av farmasøytiske tjenester som kan bidra til en reduksjon i legemiddelrelaterte problemer og feil hos pasienter i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunn Det første sykehusapoteket ble stiftet for 150 år side ved Rikshospitalet for at sykehuset skulle spare penger på legemidler samt at man ønsket legmiddelkompetanse knyttet til sykehuset. I Nord-Norge ble det første sykehusapoteket etablert i Bodø i 1974 med den samme begrunnelsen: man ønsket at legemiddelforsyningen til de offentlige sykehusene skulle besørges av offentlig eide apotek slik at ikke private apotekere skulle kunne ta ut fortjeneste på forsyning til sykehusene og man ønsket bedre kunnskap og kompetanse om legemidler ved sykehusene. Sykehusapoteket i Tromsø ble etablert først i 1991 i forbindelse med flyttingen av regionssykehuset til nye lokaler i Breivika. At etableringen i Tromsø kom så vidt sent kan mest sannsynlig tilskrives de investeringskostnader som fulgte med etableringen av et apotek. Da ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten , ble det besluttet at sykehusapotekene var å anse som en del av spesialisthelsetjenesten og skulle ha samme eierskap som sykehusene. Lov om apotek fastslår at sykehusapotek skal være offentlig eid og videre er det nedfelt i loven at sykehus

2 (og andre personer og institusjoner som forskriver legemidler) ikke kan eie apotek. På dette grunnlaget fant man at den beste organiseringen for sykehusapotekene ville være i et eget helseforetak under det regionale helseforetak. Sykehusapotek Nord HF ble stiftet i medhold av Lov om Helseforetak av Stifter og eier er Helse Nord RHF representert ved foretakets styre. Vårt hovedmål er å bidra til at de helsepolitiske målsetninger, som myndighetene har uttrykt med sykehusapotekene, nås. Disse målene er beskrevet i stiftelsesdokumentet slik: Sikre spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge en legemiddelforsyning av høy kvalitet til rimeligst mulig pris. Bidra til å øke kvaliteten på de tjenestene som resten av helsevesenet yter ved å drive farmasøytisk kompetansebygging og være et kompetansesenter for helseinstitusjoner og private apotek i regionen. Sikre beredskap ved å ivareta kompetanse på legemiddelproduksjon. Delta i undervisningen av farmasøytiske kandidater og spesialistutdanningen for farmasøyter Legge til rette for forskning i farmasøytiske fagområder Sykehusapotek Nord HF har valgt å satse på høy faglig kompetanse og en infrastruktur tilrettelagt for spesialisthelsetjenestens behov. Vi ønsker å beholde vår posisjon som leverandør av varer og tjenester til regionens største sykehus, og samtidig utvide virksomheten til også å tilby de samme varer og tjenester til hele spesialisthelsetjenesten i regionen. I tillegg vil vi bedre tilbudet vårt til sykehusenes pasienter og andre brukere av våre apotek. Strategiplanen tar utgangspunkt i Sykehusapotek Nord HF sine kjerneoppgaver: Leveranse av legemidler/apotekvarer til sykehusene Salg av legemidler til publikum Produksjon av legemidler Informasjon om legemidler Salg av farmasøytiske rådgivningstjenester Undervisning og veiledning av studenter innen legemiddelområdet Forskning på legemiddelområdet Visjon I foretakets fem første år har følgende visjon vært lagt til grunn for virksomheten: Kunnskap gir kvalitet Med dette har man ment at sykehusapoteket s kunnskap og kompetanse skal gi kvalitet i legemiddelbehandlingen i spesialisthelsetjenesten. Det har vært lagt stor vekt på å utvide og fornye vår kompetanse innen legemiddelbruk og tilgrensende områder. Dette er gjenspeilet ved utarbeidelse av kompetanseplaner, i foretakets lønnssystem og ved rekruttering av nye medarbeidere. Foretakets medarbeidere har knyttet en identitet til denne visjonen og vi mener at den er med på å skape stolthet i forhold til sykehusapoteket som arbeidsplass. Vi foreslår å beholde denne visjonen også fremover.

3 Hovedmål På grunnlag av de målsettinger og den virksomhet som er beskrevet i stiftelsesdokumentet, er følgende hovedmål formulert for foretaket: Sykehusapotek Nord skal være en regional institusjon med en tydelig helseprofil. Gjennom et tett samarbeid med sykehusene skal Sykehusapotek Nord ivareta pasientenes behov for riktig legemiddelbehandling til lavest mulig pris og med færrest mulig legemiddelrelaterte problemer. Hovedmålsettingen om å bidra til kvalitet og god økonomi i legemiddelbehandling ved sykehusene er like aktuell i fremtiden som den har vært det i 150 år. Det foreslås ikke endringer i foretakets hovedmål. Rammebetingelser Sykehusapotekene er underlagt de samme rammebetingelser som de private apotekene. Dette gjelder krav til apotekets lokaler, personale, varelager, leveringsservice og åpningstider, som er nedfelt i apotekforskriften. Statens legemiddelverk fastsetter også maksimal avanse som apotekene kan ta ved salg av reseptpliktige legemidler. I tillegge betaler apotekene en egen legemiddelavgift på all legemiddelomsetning. Denne avgiften finansierer visse kostnader på legemiddelområdet, som blant annet frakttilskudd ved forendelse av reseptpliktige legemidler. For reseptfrie legemidler, egenproduserte legemidler samt apotekvarer som ikke er definert som legemidler er det ikke prisregulering. Det er også fastsatt at dersom apoteket oppnår lavere innkjøpspriser enn den maksimale innkjøpspris til apotek som er fastsatt, så skal minst 50% av rabatten videreføres direkte til kunden. Den maksimale avanse som kan legges til legemidlene gjelder både ved omsetning til institusjoner med felles eier (intern omsetning) og for all øvrig omsetning. Avansen skal være fastsatt slik at apotekvesenet som helhet ikke genererer store overskudd. På dette grunnlaget har det vært relevant at de offentlige sykehusapotekene finansierer sin drift og sin service overfor sykehuset og andre kunder ved avansepåslaget på omsetningen av legemidler og andre apotekvarer. Avansen på legemidler ble redusert betydelig i perioden , mens det ikke har vært gjort endringer i avansen siden Fordeling av legemiddelutsalgsprisen på omsetningsleddene: MVA Apotek Grossist Produsent 18,7 % 20,0 % MVA Apotek Grossist Produsent 58,7 % 18,1 % 4,5 % 57,8 % 15,2 % 7,0 %

4 Siden 1996 er den gjennomsnittlige apotekavansen redusert fra 18,1% til 15,2% av legemidlets utsalgspris, mens grossistleddets avanse er økt fra 4,5% til 7%. Dette innebærer at apotek som ikke har en vertikal integrering i omsetningskjeden (har samme eier som sin grossist), har fått et betydelig svakere økonomisk driftsgrunnlag. Dette har medført behov for effektivisering og økt fokus på å oppnå gode innkjøpspriser for å bedre marginene. Det innebærer også at det er en sterk begrensning i hvilke tjenester sykehusapotekene kan tilby innenfor den økonomiske rammen som avansen på legemiddelomsetningen gir. En må i større grad en det som har vært praksis tidligere basere seg på å fastsette priser på farmasøytiske tjenester. Riksrevisjonen har i sin rapport til Stortinget om nasjonalregnskapet for 2004 påpekt at sykehusapotekenes omsetning til sykehusene skal følge forskrift om offentlige anskaffelser. De påpeker at dette kan ivaretas ved at hoveddelen av sykehusapoktenes virksomhet er rettet mot spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt bestillerdokument stadfestet at de forventer at sykehusapotekene innretter driften slik at minst 80% av omsetningen er knyttet til spesialisthelsetjenesten. I forståelse med HOD har vi definert omsetning til spesialisthelsetjenesten som: - varer og tjenester som finansieres av helseforetak og regionale helseforetak - varer og tjenester knyttet til resepter utskrevet i spesialisthelsetjenesten Med denne definisjonen, så var Sykehusapotek Nord s omsetningen i 2005 fordelt med ca 82% til spesialisthelsetjenesten og 18% omsetning var salg av reseptfrie legemidler, andre apotekvarer og resepter utskrevet i primærhelsetjenesten. ORGANISERING Foretaket er organisert med to selvstendige apotek samt en farmasøytisk avdeling. Foretaksledelsen består av leder for hver av disse tre driftsenhetene samt fire stabsledere. De to apotekene er igjen organisert i fire avdelinger mens farmasøytiske avdeling består av tre geografiske enheter med en felles leder. Organisasjonen kan skisseres som i vedlegg 1. For utredning av samarbeide med Helgelandssykehuset og Helse Finnmark opprettes det prosjektgrupper med deltagelse fra sykehusapoteket og sykehusforetaket. En eventuell utvidelse av samarbeidet som involverer forsyning til ett eller begge av disse helseforetakene, vil medføre at det opprettes egne farmasøytiske avdelinger i Finnmark og Helgeland. Ved en slik utvidelse av foretaket mener vi at sammensetningen av foretaksledelsen bør tas opp til ny vurdering. Nasjonalt samarbeid med sykehusapotekene i de øvrige helseregionene er formalisert med skriftlige avtaler på følgende områder: Innkjøp En egen innkjøpsorganisasjon er etablert for å forestå anbud og forhandlinger om innkjøp på vegne av sykehusapotekene. Organisasjonens målsetting er å oppnå økonomiske besparelser samt sørge for at innkjøp skjer i tråd med forskrift om offentlige anskaffelser. Organisasjonen er samorganisert med sykehusenes legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) for å samle og utnytte innkjøpskompetansen på legemiddelinnkjøp til sykehusene og sykehusapotekene.

5 Statistikk og analyse Et dataverktøy er utviklet for å trekke ut data fra sykehusapotekenes driftssystemer (FarmaPro) og sammenstille disse til analyse av sykehusenes legemiddelforbruk på avdelingsnivå, foretaksnivå eller regionnivå. Systemet driftes av Helse Vest IKT på oppdrag for sykehusapotekene og brukere av systemet er sykehusapotek, LIS og sykehus. Utvikling av konsept for sykehusapotekenes farmasøytiske tjenester En konsepthåndbok som beskriver ulike farmasøytiske tjenester som leveres av sykehusapotek er utarbeidet. Målet med tjenestene er å kunne bidra til bedre legemiddelbehandling for den enkelte pasient, og målet med et felles konsept er å kunne dele kunnskap og erfaringer og bidra til bedre kvalitet på farmasøytiske tjenester. OPPGAVER OG UTVIKLINGSOMRÅDER Sykehusapotek Nord s bidrag til at sykehusene kan tilby riktig legemiddelbehandling til lavest mulig pris og med færrest mulig legemiddelrelaterte problemer kan oppsummeres i følgende figur: STYRINGSSYSTEM FOR LEGEMIDLER STYRING OPPMERKSOMHET OG INFORMASJON STYRING AV BRUKEN AV LEGEMIDLER INNKJØP AV LEGEMIDLER FARMASØYTISK RÅDGIVNING Rapportering til sykehusforetaks -ledelsen Avdelingsvis presentasjon av forbruksdata og statistikktall Basislister / bestillingslister Legemiddelkomité LIS-avtaler SIS-avtaler Apotekstyrte legemiddelager Logistikkstrategi grossist Revisjon av legemiddelhåndteringen Legemiddelgjennomganger Informasjon /opplæring av pasienter Pasientskoler Styring, oppmerksomhet og informasjon Det viser seg i mange sammenhenger at oppmerksomhet og tilbakemelding på egen praksis fører til endret adferd. Det vil si at en målrettet bruk av statistikk og data omkring etterlevelse av anbefalinger og retningslinjer og kostnadene ved ikke etterlevelse vil bidra til en mer økonomisk forskrivning. Sykehusapotekets farmasøyter er ansvarlig for

6 rapportering både til avdelingsnivå og foretaksledelse. Rapporteringen har fokus både på forskrivningens terapeutiske styrker og svakheter og på økonomiske aspekter. Det nye verktøyet for utarbeidelse av legemiddelstatistikk gir muligheter for betydelige større fokus på dette området. Styring med bruk av legemidler Basislister / bestillingslister Sykehusapoteket har utarbeidet basislister for hvert legemiddellager for å rasjonalisere lagerhold og bestillingsrutiner. Sykehusapoteket er ansvarlig for ajourføring av basislistene i henhold til innkjøpsavtaler og endringer i terapipraksis. Legemiddelkomitéer Legemiddelkomitéen har en sentral rolle i styringen av legemiddelbruken. Den diskuterer terapipraksis og fastsetter hvilke legemidler det skal bes om pristilbud på i anbud, og hvilke tilbud som skal aksepteres. Det er en legemiddelkomité ved hvert av sykehusforetakene og minst to farmasøyter fra sykehusapoteket deltar i hver komité. Farmasøytene er sekretærer og saksbehandlere for legemiddelkomitéene. En regional legemiddelkomité, fortrinnsvis med representanter fra de lokale komitéene kan tenkes etablert for å ta initiativ til utarbeidelse av regionale terapiveiledninger på utvalgte områder samt å sørge for en vurdering av vitenskapelig dokumentasjon inkludert farmakoøkonomiske aspekter for nye legemidler som ønskes tatt i bruk. Innkjøp av legemidler LIS-avtaler Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) mellom de fem helseregionene er i dag en meget effektiv struktur for å oppnå lave innkjøpspriser på legemidler som er konkurranseutsatte. Legemidler i denne gruppen utgjør % av sykehusenes legemiddelkostnader. Sykehusapotek Nord HF representerer Helse Nord RHF i deltakermøtet i LIS, som er det styrende organet for organisasjonen. Gjennom aktiv deltakelse her styres organisasjonenes aktivitet mot det som betyr noe for helseforetakenes legemiddelutgifter. LIS sørger også for konkurranseutsetting av grossistleveransen av legemidler til sykehusapoteket, for derigjennom å oppnå best mulig logistikk til lavest mulig kostnad. SIS-avtaler For en del legemidler, som det ikke blir gitt tilbud på i anbudsprosessen, kan det være mulig å oppnå økonomiske gevinster gjennom forhandlinger. Sykehusapotekenes innkjøpssamarbeid (SIS) gjennomfører forhandlinger der det er potensialer for økonomisk gevinst. Apotekstyrte legemiddellagre Lagerhold og innkjøpsrutiner effektiviseres gjennom at sykehusapoteket overtar ansvaret for oppfylling, orden og system på sykehusenes legemiddellagre. Lagerstyringen gjennomføres etter de samme prinsipper som for sykehusapotekets egne lager, med kontroll med logistikkparametre som er kostnadsdrivende. Foreløpig gjøres dette manuelt ved at apotekteknikere oppsøker lagrene og teller over og registrerer oppfyllingsbehov. Samtidig holdes kontroll med at ikke legemidler blir liggende for lenge på lager. Automatisering og elektronisk styring av hele eller deler av logistikk-kjeden kan tenkes å

7 gi en effektiviseringsgevinst og vil i tilegg gi økt mulighet for dokumetasjon og sporing av uttak og forbruk. Logistikkstrategi grossist Legemiddelhåndteringen ses på som en sammenhengende kjede fra grossist og helt ut til pasienten. Vår logistikkstrategi er å sørge for at ressursbruken knyttet til transport, lagerhold og håndtering av legemidler i hele kjeden reduseres. Utpakking og mellomlagring på apoteket søkes redusert ved at deler av leveransen fra grossist pakkes slik a apotekets personale kan ta grossistens transportkasse med direkte til apotekstyrte legemiddellagre uten utpakking på apoteket. Spesielt er det viktig å få grossisten til å transportere varer direkte til nye geografiske enheter som opprettes under sykehusapoteket ved de sykehus som vi forsyner, for å unngå kostnader med transport internt i foretaket. Videre arbeid med tilpassing av våre bestillingsrutiner og grossistens pakke- og transportrutiner gir rom for ytterligere effektivisering. Farmasøytisk rådgivning Revisjon av legemiddelhåndteringen Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen ved sykehusene på systemnivå gjennomføres som internrevisjon. Etter hvert som det etableres internrevisjonsgrupper ved sykehusene, så innlemmes tilsynsfarmasøytene i disse og arbeidet forbedres og effektiviseres. I samarbeid med sykehusets kvalitetsutvalg velges det ut områder for internrevisjon som har betydning for rapporterte feil eller potensielle feil i legemiddelhåndteringen. Rådgivende farmasøyter tar også opp problemstillinger knyttet til forskrivning, som for eksempel forskrivningskartlegging, kostnadsbesparende tiltak og utvikling av terapi policy Legemiddelgjennomganger Gjennomgang av enkeltpasienters legemiddelhistorikk gjøres på oppdrag fra behandlende lege. Dette er spesielt aktuelt i psykiatrien, der historikken kan være lang og uoversiktlig. Gjennomgang av øyeblikksbildet av pasienters legemiddelbruk gjøres som fast rutine på enkelte avdelinger og på oppdrag fra lege ved andre avdelinger. Innspill til diskusjon om legemiddelterapien gis på legemøte (previsitt) eller i form av journalnotater. Et begrenset antall avdelinger mottar denne tjenesten i dag og en utvidelse av tilbudet kan tenkes. Målet er å sikre at man oppnår behandlingsmål og reduserer risikoen for uønskede virkninger. Informasjon /opplæring av pasienter Informasjon om nye legemidler som forskrives ved utskrivning eller i forbindelse med poliklinisk behandling gis som fast rutine til enkelte pasientgrupper eller på forespørsel fra lege til andre. Målet er å sikre at pasienten har tilstrekkelig kunnskap om sin legemiddelbehandling og motivasjon til å kunne mestre legemiddelbehandlingen. Det er et stort potensiale for forbedring av legemiddelinformasjonen til pasientene ved utvidelse av dette tilbudet. Pasientskoler Sykehusenes læring- og mestringssentre tilbyr kurs til et stort antall ulike pasientgrupper. Vi bidrar med farmasøytisk kompetanse på enkelte av disse, og kan i fremtiden tenkes å delta i mange flere.

8 Sykehusapotekets øvrige oppgaver Legemiddelproduksjon Vi produserer de legemidlene pasientene har behov for som ikke kan skaffes på annen måte. Vi vedlikeholder og videreutvikler produksjonslokaler og produksjonskompetanse som tilfredsstiller myndighetens krav til slik produksjon. Dette kan også anses å ha beredskapsmessig betydning idet produksjon kan iverksettes ved forsyningssvikt av viktige legemidler. Det største volumet av produksjon er i dag knyttet til utblanding av legemidler som leveres som tørrstoff eller konsentrat, og som skal gis i infusjonsvæsker. Hovedsakelig er det cytostatika som blandes på denne måten. Øvrige legemidler som krever utblanding blir i dag blandet av sykepleiere på sengepostene. En kan tenke seg at mer av denne type oppgaver sentraliseres til apoteket i fremtiden. Særlig er det et potensiale for kvalitetsforbedring ved sentralisering av antibiotikatilberedning og fylling av smertepumper. I tillegg så produserer sykehusapoteket en del legemidler med så kort holdbarhet at forsendelser fra andre produsenter ikke er forsvarlig, legemidler som må skreddersys på grunn av behov for særskilt dosering og legemidler som må skreddersys på grunn av behov for særskilte doseringsformer. De to sistnevnte gjelder hovedsakelig legemidler til barn. I fremtiden kan man tenke seg en automatisering av utblanding og ferdiggjøring av legemidler, cytostika i særdeleshet. Målet med en automatisering av cytostatikaproduksjonen vil være: - å redusere risikoen for skadelige effekter på personalet som håndterer disse meget giftige stoffene - å forbedre kvaliteten på det ferdigblandede legemidlet ved at en reduserer risikoen for forurensninger og bakterier i infusjonsposen når blandingen foregår helt innelukket - å redusere personellbruken og redusere belastningslidelser på grunn av ensidig arbeidsbelastning - å kunne tilby kostnadseffektiv blanding av cytostatika til alle sykehus i Helse Nord fra en produksjonsenhet Legemiddelberedskap Vi har ansvar for lagring av legemidler til katastrofer, forsyningssviktssituasjoner samt forgiftninger. Vi sørger for vedlikehold og rullering av beredskapslagre slik at kostnaden med beredskap blir så lav som mulig. Sykehusapotek Nord overtar ansvaret for alle beredskapslagre av legemidler ved de sykehus vi forsyner. Dette innebærer at vi kan holde en samlet oversikt over beredskapen og sikre en lav kostnad på den. Forskning Sykehusapotekene skal ivareta spesialisthelsetjenestens ansvar for forskning innenfor farmasøytiske fagområder. Dette gjelder praksisforskning innenfor egen virksomhet, både innenfor bruk av farmasøytisk kompetanse ved sykehusene, i overføring av pasienter mellom omsorgsnivå og knyttet til apotekenes egen produksjon av legemidler. Den forskningsvirksomhet som drives i dag gjøres i samarbeid med Universitetet i Tromsø s Institutt for farmasi, og utføres av mastergradsstudenter, doktorgradsstudenter og personale som har kombinerte stillinger mellom universitetet og sykehusapoteket. Det er et klart behov for mer forskning på våre fagområder. Undervisning Sykehusapotekene har en sentral rolle i farmasifagets utvikling. Sykehusapotekene har ansvar for undervisning og veiledning av farmasistudenter. Vi har tatt initiativ til

9 opprettelse av en formalisert spesialistutdanning for sykehusfarmasøyter i form av en erfaringsbasert mastergrad ved universitetet. Det vil være behov for at vi opprettholder engasjement og påtrykk for å få iverksatt dette tiltaket og det kan også være aktuelt å bidra med utdanningsstillinger, praksisveiledning og tilbud om mastergradsoppgaver i forbindelse med et slikt studium. GENERELLE UTVIKLINGSTREKK Det stilles stadig større krav til dokumentasjon av alle prosesser i sykehusene. Nye sykehus som er under bygging planlegges som papirløse og digitale. Dette medfører store utfordringer når det gjelder å utvikle og å ta i bruk datasystemer i klinikken. Når klinikerne er klare til å gjennomføre legemiddelforskrivningen i sykehuset elektronisk, så ligger det et stort potensial i å knytte apotekets datasystem (FarmaPro) til pasientjournalen (EPJ). Dette fremtidsbildet ligger kanskje ikke mer enn ett til to år frem i tid. En sammenkobling av EPJ og FarmaPro vil kunne gi en sammenhengende ektronisk kjede fra pasient til grossist og tilbake med muligheter for elektronisk kontroll og styring av mellomlagre, og automatisk generering av oppfylling av disse. Alternativt så kan legemidlene dosepakkes i apoteket direkte til pasienten og sendes med automatiske transportsystemer til pasientens rom. Strekkoder vil sannsynligvis bli brukt til å identifisere både pasient og legemiddel og derved kunne gi en direkte dokumentasjon på hvem har fått hvilket legemiddel når. Ønsket om farmasøytisk kompetanse knyttet til vurdering av legemiddelterapien til enkeltpasienter vil sannsynligvis øke. Elektroniske beslutningsstøttesystemer blir mer og mer tatt i bruk for å sikre at legemiddelforskrivningen er i tråd med godkjente bruksområder og ikke genererer kjente uheldige virkninger ved bruk av flere legemidler sammen. Farmasøytens bidrag til kvalitetsforbedring av legemiddelbehandlingen må derfor i enda større grad fokusere på den individuelle pasients utfordringer. Omsetningen ved sykehusapoteket vil domineres i ennå større grad av kostbare legemidler med lav avanse. For å kunne tilby det nivå av farmasøytiske tjenester som klinikken er tjent med vil det være nødvendig å etablere modeller for finansiering av disse tjenestene. LOKALE UTFORDRINGER Utviklingen av ny teknologi og nye datasystemer styres av de store sykehusene og er svært kostbar. Det vil være en utfordring å tilpasse mulighetene til vår regions struktur med mange små sykehus med store geografiske avstander. Samordning og samkjøring må være stikkord. I tillegg må vi være på utkikk etter løsninger nettopp for de små enheter, og ikke nødvendigvis kopiere løsningene ved de største sykehusene. Elektronisk samhandling på tvers av geografiske enheter og foretak vil ha stor betydning for kvaliteten. MÅL FOR PERIODEN Mål 1: Sykehusapotek Nord skal bidra til at sykehusene i Helse Nord får kontroll med veksten i legemiddelutgiftene.

10 Å videreutvikle systemer for styring av legemiddelbruken ved det enkelte sykehus Å utnytte statistikkverktøy for å lage gode forbruksrapporter til sykehusenes ledere på de ulike nivå Å tilby apotekstyrte legemiddellagre Delta i og bidra til at legemiddelkomitéene ved sykehusene jobber aktivt med styring av legemiddelbruken Være pådriver for og delta aktivt i etablering av regional styring av bruken av nye kostbare legemidler Utvikle LIS til en effektiv organisasjon som kan presse prisene på legemidler til sykehusene ned Utvikle effektiv logistikk i legemiddelforsyningskjeden fra grossist til pasient Mål 2: Sykehusapotek Nord skal bidra til kvalitetssikring av legemiddelterapien ved sykehusene i Helse Nord Revisjonsbasert internkontroll av legemiddelhåndteringen og aktivt samarbeid med sykehusenes kliniske avdelinger om avviksrapportering og oppfølging av avvik. Aktivt samarbeid med ledelsen ved sykehusenes kliniske avdelinger om problemstillinger knyttet til legemiddelhåndtering og legemiddelbruk. Å bidra med legemiddelkompetanse i terapeutisk team ved kliniske avdelinger Bidra til at legemiddelterapien ved sykehusene i størst mulig grad er basert på vitenskapelig dokumentasjon ved å gjøre slik dokumentasjon tilgjengelig Være pådriver for utvikling av regionale og lokale retningslinjer for legemiddelterapi Mål 3: Sykehusapotek Nord skal være et bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og skal bidra til høy kvalitet på legemiddelterapien i primærhelsetjenesten. Å tilby tjenester som letter utskrivningsprosessen og overføringen av pasienter til primærhelsetjenesten Å sørge for tilbud om opplæring, etter- og videreutdanning for farmasøyter som yter rådgivningstjenester i det offentlige helsevesenet Å sørge for et tilbud om farmasøytiske rådgivningstjenster til kommuner som har behov for det Delta aktivt i legemiddelkomitéarbeid/legemiddelgruppe for utarbeidelse av veiledninger i legemiddelterapi for primærhelsetjenesten

11 Mål 4: Sykehusapotek Nord skal sørge for at overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten blir så enkel som mulig for pasient og pårørende. Leveranse av legemidler og andre apotekvarer tilpasset kundens behov Informasjon om den enkeltes legemidler og andre apotekvarer basert på høy kompetanse hos alle medarbeidere Utvidelse av tilbud om levering av reseptmedisin og legemiddelinformasjon til den enkelte pasient før utskrivning Et vareutvalg i publikumsavdelingene som er tilpasset sykehusets pasienter kombinert med høy produktkunnskap og formidlingsevne hos sykehusapotekenes medarbeidere. Mål 5: Sykehusapotek Nord skal tilby egenproduksjon av nødvendige legemidler som ikke finnes Dette tilgjengelig oppnås ved: fra andre produsenter Å opprettholde og videreutvikle høy kompetanse på legemiddelproduksjon Å opprettholde høy standard som tilfredsstiller forskriftsmessige krav til produksjon på lokaler og utstyr Å utvikle effektiv drifts- og prismodeller som sikrer økonomisk forsvarlig drift Å effektivisere og samordne produksjonen i foretaket Mål 6: Sykehusapotek Nord skal bidra til at istandgjøring av legemidler ved avdeling/post på sykehusene blir mest mulig rasjonell og sikker. Å sørge for at apotekene har tilstrekkelig kapasitet til å foreta tilberedning av legemidler til intravenøs bruk, inkludert cytostatika, smertepumper, antibiotika, TPN. Forenkle og kvalitetssikre bestillingsrutinene for tilberedning av intravenøse legemidler Videreutvikle elektronisk verktøy for dokumetasjon av cytostatikaproduksjon Vurdere automatisering av cytostatikaproduksjonen Mål 7: Sykehusapotek Nord skal implementere felleskonsept for pasientrettede tjenester ved Dette sykehusapotekene. oppnås ved: Å utvikle nye tjenester basert på behovskartlegging

12 Å drive systematisk dokumentasjon av egen praksis med fokus på nytteverdi i forhold til alternativ praksis Å publisere resultater av interne prosjekter Mål 8: Sykehusapotek Nord HF skal arbeide aktivt med tiltak for reduksjon av sykefraværet slik at det blir lavere enn gjennomsnittet for øvrige sykehusapotek og helseforetak. Å delegering av myndighet med tydelige ansvarsforhold Å tilrettelegge for god ledelse Å utvikle gode interne samarbeidsrelasjoner Å ta i bruk verktøy for regelmessig måling av medarbeidertilfredshet Å iverksette tiltak for forebygging av sykefravær blant gravide Å iverksette individuelle tiltak for oppfølging av stressrelaterte plager Å opprettholde fokus på HMS-arbeidet Mål 9: Sykehusapotek Nord HF skal være en attraktiv arbeidsplass med høy faglig profil som medarbeiderne er stolte av. Utarbeidelse av årlige kompetanseplaner og mål Utarbeidelse av interne kompetanseoppbyggingstiltak Å gi muligheter for kompetanseutvikling for alle ansatte Å utvikle belønningssystemer som oppfattes som gode Å tilby en god praksisplass for studenter Å gi interesserte medarbeidere muligheter for deltakelse i forskningsaktivitet Å gi muligheter for delte stillinger og bistillinger ved universitetet Mål 10: Sykehusapotek Nord skal ta i bruk IKT-verktøy som kan forbedre oppfølgingen av legemiddelbruken hos den enkelte legemiddelbruker og som effektiviserer og forbedrer samhandlingen med kunder og leverandører. Å utnytte mulighetene som ligger i en samkjøring av apoteknettet og Helsenettet

13 Å være offensiv og ta i bruk nye elektroniske verktøy som elektronisk bestilling, elektronisk styring og dokumentasjon av apotekstyrte legemiddellagre, E-resept og andre dataverktøy for vår virksomhet. Å delta aktivt i utviklingen av de deler som omhandler legemidler i elektronisk pasientjournal, pasientkurve og legemiddelforskriving Utvikle vår bruk av intranett og internett for å bedre kommunikasjonen med våre kunder Mål 11: Sykehusapotek Nord HF skal ha et driftsresultat som sikrer fremtidig investeringer og faglige aktiviteter. Å rasjonalisere driften og utnytte eventuelle stordriftsfordeler Å sikre at hvert enkelt forretningsområde er økonomisk bærende gjennom effektiv drift og riktige prismodeller Å effektivisere intern logistikk Å sikre gode innkjøpsavtaler Innstilling til vedtak: Sykehusapotek slutter seg til den strategien som er beskrevet i saksfremlegget. Liv Unni Naalsund direktør