Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Like dokumenter
UU og Ny Plan- og bygningslov

Plansystemet etter ny planlov

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Soria Moria-erklæringen

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

1 Om Kommuneplanens arealdel

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Kommuneplanens arealdel

Regional og kommunal planstrategi

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Kulturminneplaner - muligheter

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Bedre reguleringsplaner

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Ny plan og bygningslov plandelen

Littebittegrann om Bærum

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Med lov skal land planlegges Plan- og bygningsloven av 2008

Bedre reguleringsplaner

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Bedre reguleringsplaner

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Reguleringsplaner (1)

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Rammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Kommuneplanens arealdel

Område- og detaljregulering

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Det kommunale plansystemet

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rekkefølgekrav. Hanne Harlem, kommuneadvokat Vestlia-seminaret

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Planloven og jordvern

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Reguleringsbestemmelser i praksis

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Lovlige og presise planbestemmelser

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Kommuneplanens samfunnsdel og UU et spørsmål om kunnskap, holdning og innretning?

Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8.

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Kommuneplan for Modum

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Regional og kommunal planstrategi

Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen

Krav til planarbeidet i plan- og bygningsloven - planprogram og konsekvensutredning

Universell utforming og ny plan- og bygningslov (plandelen) Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Notodden / Bolkesjø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel

LNF(R)-spredt. Veileder

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen)

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Bedre reguleringsplaner

Den aktive kommunen muligheter i planlegginga

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( )


Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov

At lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Bedre reguleringsplaner

Transkript:

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel

Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore byer samt i de enkelte bydele i de større byer, 2) sikre, at arealer til butiksformål udlægges, hvor der er god tilgængelighed for alle trafikarter, herunder især den gående, cyklende og kollektive trafik, og 3) fremme en samfundsmæssigt bæredygtig detailhandelsstruktur, hvor transportafstandene i forbindelse med indkøb er begrænsede. 2

Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene 3

Oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1 Paragrafen er ny Den angir en del viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven Paragrafen utfyller formålsparagrafen når gjelder lovens plansystem spesielt Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser Planer skal: sette mål for den fysiske, miljømessige, sikre legge ta fremme klimahensyn jordressursene, naturgrunnlaget til befolkningens samfunnssikkerhet rette for gjennom verdiskaping god kvaliteter forming helse løsninger samisk ved og av og motvirke i å landskapet kultur, bygde næringsutvikling forebygge omgivelser, sosiale og risiko vern økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i helseforskjeller, av næringsutøvelse gode energiforsyning verdifulle tap bomiljøer av liv, landskap skade og samt og gode transport samfunnsliv på bidra og helse, oppvekst- kulturmiljøer til å forebygge og og levekår viktig kriminalitet i alle kommuner deler av landet og regioner, avklare samfunnsmessige infrastruktur, materielle verdier mv. behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses 4

Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 6-1 Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan 6-2 6-3 6-4 5

Felles planleggingsoppgaver 3-6 Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter loven der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. Aktuelle oppgaver er: Samordnet areal- og transportplanlegging Planlegging av større sammenhengende naturog friluftsområder omkring byer og tettsteder Samordnet vannplanlegging Kystsoneplanlegging Hvilke oppgaver, områder og myndigheter slik planlegging gjelder fastsettes i forskrift 6

Regional planbestemmelse 8-5 Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse 7

Kommunal planlegging Omfatter: Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering 8

Få obligatoriske krav Alle kommuner skal ha en planstrategi Plikt til å utarbeide kommuneplan med arealdel Krav om reguleringsplan når: det er et større bygge og anleggstiltak Det er fastsatt i kommuneplanen at det skal utarbeides 9

Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. 11-5 til 11-18 Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til 10

Generelle planbestemmelser 11-9 Erstatter kommunale vedtekter etter loven 1. Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering 4. Rekkefølgekrav 5. Byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav -------- 7. Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid 11

Arealformål i kommuneplan 11-7 1. Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, gravog urnelunder. 12

Bestemmelser til arealformål - for bygg og anlegg, infrastruktur, grønnstruktur og forsvaret 11-10 1. At mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt 2. Om fysisk utforming av anlegg 3. Om hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal 4. Om lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg 5. I hvilke områder Forsvaret selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg 13

Reguleringsplan Kap. 12 To typer: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering. 14

Nye regler - reguleringsplan Reguleringsplikt for alle større bygge- og anleggstiltak og tiltak med vesentlig miljø- og samfunnsvirkning unntatt for konsesjonspliktige energianlegg. Obligatorisk oppstartsmøte ved private planforslag Regulering som vesentlig avviker fra kommuneplanen eller områderegulering skal konsekvensutredes tilsvarende kommuneplan. Etter 5 år kan ikke tillatelse til gjennomføring av et tiltak etter en privat detaljregulering gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. 12-1 12-8 12-2 og 12-3 12-4 15

Arealformål i reguleringsplan 12-5 1. Bebyggelse og anlegg : boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder 16

Bestemmelser til reguleringsplan 12-7 nr. 1-7 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet (herunder grad av utnytting) 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet. 17

Bestemmelser til reguleringsplan 12-7 nr. 8-14 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 18

Midlertidig forbud mot tiltak 13-1 til 13-4 Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av 33 i dagens lov, fordelt på fire paragrafer: Varighet og frist Midlertidig forbud mot tiltak Fristforlengelse Statlig bygge- og deleforbud Den viktigste endringen er: fristen for å avgjøre planspørsmålet er forlenget fra 2 år til 4 år 19

Dispensasjon nye bestemmelser Kap. 19 Det kreves begrunnet søknad Særlige grunner utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ 20

Nøkkelbestemmelser i ny PBL For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet ( 4-1, første ledd). For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn ( 4-2, annet ledd). Prosessbestemmelsene knyttet til planprogram og KU er omtalt under kapitlene om de enkelte plantypene 21