Oppsummering grupparbeid - Tema 2 Kompetanse og næringsutvikling - Hvordan sikre kompetent arbeidskraft til regionens fremtidige næringsliv? Hvordan ta ut synergiene mellom regional kompetanse- og næringspolitikken? Spørsmål til gruppene: 1) Helhetlig grep om regionens kompetansegap: o Hvordan ta ut potensialet for verdiskaping ved å koble regional kompetansepolitikk og næringspolitikken? Hvilke mekanismer må på plass? o Udekkede behov i næringslivet skaper behov for dialog mellom næringslivet og utdannings,- og opplæringsinstitusjoner. Hvordan gjør vi det? Å skape bedre balanse mellom etterspørsel etter og tilbudet av kompetent arbeidskraft er et utfordringsbilde som aktørene kjenner seg igjen i. Fylkeskommunen må gjennom sin samfunnsutviklerrolle ta lederskapet i den regionale utviklingen gjennom planlegging og strategiske tiltak. Hordaland fylkeskommune vil for eksempel opprettholde sin regionale konkurransekraft gjennom å se smart spesialisering(s3) og regionale kompetansestrategier i sammenheng. Målet er å identifisere eventuelle kompetansegap som må fylles for å sikre innovasjon og framtidig vekst. Å kartlegge og fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for å utvikle den kompetansen som arbeidslivet trenger i fremtida. Et tettere regionalt samarbeid om kunnskapsgrunnlaget og bedre sammensatte nasjonal data kan hindre dobbeltarbeid. I stedet for at hver enkelt institusjon sitter med egne utredninger kan et samordnet arbeidet om kunnskapsgrunnlag sikre at en ser sammenheng mellom egne og andre ansvarsområder. Kompetansepolitikk ligger i skjæringspunktet mellom flere sektorer, og disse må samarbeide. Hele utdanningsløpet fra grunnskole, videregående og høyere nivå må med. Vi må ha helhetlige grep om kompetansebehovet i regionen. For eksempel gjennom GAP analyse el. metoder for å utvikle strategi/gjøre prioriteringer. Planarbeidet må skape eierskap til utfordringene og felles målbildet i partnerskapet lettere å forplikte seg og legge inn ressurser videre. Sektorsamordning krever lederskap, respekt for ulike mål og ulike styringsformer og kulturer. Utfordring med mange planer i fylkeskommunen, overlapp og hierarki mellom planene. Kompetansepolitikken har ikke eget kollegie i KS for bla. erfaringsutveksling, og er ulikt organisert innad fylkeskommunene. Det finnes heller ikke et regionalt organisert kompetanseorgan som fylkeskommunene kan samarbeide med. Kompetanse Norge er 1
for langt unna! -og det er varierende grad av kobling mellom regionale Karrieresentra og fylkeskommunens kompetansestrategier. Det er en risiko for at planprosesser gjennomføres uten at partene som deltar forankrer planarbeidet tilstrekkelig intern i organisasjon det skaper utfordringer i implementeringsfasen. Suksess i implementering krever tydelig fylkeskommune som kan bygge felles kultur og struktur for omforente løsninger\virkemiddelbruk. Planleggingen bør ha stor vekt på organisering av gjennomføring, for å sikre eierskap og fokus på ansvar, samarbeid og arbeidsdeling i planarbeidet. Eksterne arenaer og nettverk: Bruke eksisterende møteplasser, ikke bygg nye. Ikke nok med ett, men flere lokale, og også bransjemessig, avhengig av hvor\hvordan behov er. Fylkeskommunen må være en nettverksnode. Fylkeskommunen må koordinere mellom kommune, region og stat (nasjonalt og regional). Behov for å avklare ansvar og roller for regional kompetansepolitikk mellom forvaltningsnivå. Fylkeskommuner bør ha mulighet til å eksperimentere på dette feltet (litt løsere kjøreregler, fleksibilitet og rom for nytenkning). fylkeskommunen kan lære av hverandre, erfaringsdatabase. Intern organisering i fylkeskommunene: Tverrfaglig kompetanseavdeling i fylkeskommunene? Mer prosjektorganisering kan gi bedre koordinering og løse opp sektorsiloene, samme gjelder for mer fleksibilitet og ad-hoc metoder. Hva med fylkeskommunale Test-lab for utforming av regional kompetansepolitikk? 2) Mobilisere til økt etter- og videreutdanning: o Hvordan skal fylkeskommunen legge til rette for at bedriftene i sin region investerer mer i etter- og videreutdanning? o Hvilke endringer på nasjonalt nivå kan bidra til å mobilisere bedrifter til økt bruk av etter- og videreutdanning av egne ansatte - som for eksempel endringer av lover, føringer og finansieringsordninger, eller andre grep? Utgangspunktet er at små og mellomstore bedrifter ikke klarer dette alene. Små bedrifter har ikke tid, penger eller oversikt over egne behov og utdanningstilbud. Fylkeskommunen må jobbe mer dynamisk (se under spm 1) for å møte næringslivets behov. Fleksibilitet og konkret jobbing gir bedre samarbeidsforhold enn lange planprosesser. Hordaland fylkeskommune vil se smart spesialisering og regionale kompetansestrategier i sammenheng for å dekke fremtidens kompetansebehov bla for EVU. 2
Hvordan mobilisere til EVU behov for kompetansemegling - hvem kan ta rollen? Samarbeid med andre regionale aktører, systematisk dialog og arbeidsfordeling. Se på nye utdanningsformer\metoder. Behovet for fleksible løsninger på alle utdanningsnivå, inklusive livslang læring og desentraliserte utdanningstilbud. Aktørene må snakke sammen og avklare muligheter og handlingsrom, og samordne virkemidlene de har. Bruk etablerte arenaer som næringsklynger(in), Næringshager(SIVA), studiesentra ol. Jobbe for å finne fleksibilitet i finansieringsordninger - penger må ligge hos utdanningsinstitusjoner, men kan også ligge hos NAV. Hvis man kan gi EVU innenfor de ordinære utdanningene - gir det mer robusthet. EVU - blir ikke satset på av Universitet og Høgskolesektoren og EVO opererer isolert i organisasjonen. EVU er ikke organisert på en måte som gjør den attraktiv internt i UH systemet. UH mangler insentiver. Markedet for EVU fungerer ikke. KompetanseFunn er et godt forslag. Bruk av virkemidler som ligger i NAV? Læring av hverandre, mer hospitering mellom aktørene. Næringshager\Kunnskapsparker, utdanningsmegler (modell iverksatt i Nordland, bygger på komptansemegler/vri erfaringene) og ulike studiesentramodeller er virkemidler som brukes. Fylkeskommunen kan bidra til å organisere arbeidsdeling og samarbeid mellom ulike aktører om mobilisering til EVU. Samarbeid skole og næringslivet: Framsnakke næringslivet lokalt. Synliggjøre lokalt/regionalt næringslivs behov. Starte i grunnskolen med bevisstgjøring og forankring i hva næringslivet trenger\muligheter. Videregående skoler er viktige. Dimensjonering av utdanningstilbudet, - problem fordi man i for stor grad tar hensyn til elevens ønsker. HFK har ansatt en yrkesfaglig koordinator i regionalavdelingen som skal samordne kontakten skolen har med lokalt næringsliv bla om lærlingeplasser. Fagskolene og EVU må tilpasse seg endringene og næringslivets\arbeidsmarkedets behov. Se på nye utdanningsformer\metoder. Behovet for fleksible løsninger på alle utdanningsnivå, dvs livslang læring / EVO. Arbeid gjennom partnerskap, ulike partnerskap i ulike bransjer, mobilisere til økt etter - og videreutdanning, men også grunnutdanning. God fagutdanning og mer moderne utdanning. 3
Stikkord fra presentasjonen til Hordaland fylkeskommune: Behov for omstilling, digitalisering, Oljekrisen medførte høyt utdannede som har gått lenge ledige. Næringslivet omstiller seg uten FK, men hvis vi vil ha en samfunnsutvikling må FK ta denne rollen. Mange meldinger osv fra KD. Men jobben må gjøre regionalt. Kompetanseutvikling er viktigere enn noen gang. Kompetanse er komplekst. Det er laget en egen Regional plan for kompetanse. Smart spesialiseringsstrategi starter høsten 2017. HFK er opptatt av å ta ut synergi mellom S3 prioriteringer og prioriteringer i regional plan for kompetanse. Må ha gode arenaer og nettverk på mange geografisk nivå, mellom sektorer og ha et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle den kompetansen som arbeidslivet trenger i fremtida. Flere høyere utdanninger er etablert i samarbeid med næringslivet. I planprosessen har man diskutert behov for bredere basisutdanninger, som kan bygge spissede utdanninger på master. Dette gjør utdanningen mer robust for endrede behov i arbeidsmarkedet. Videregående skoler er viktige. Dimensjonering av utdanningstilbudet - problem fordi man i for stor grad tar hensyn til elevens ønsker. HFK har nå ansatt en yrkesfaglig koordinator yrkeskoordinator som skal samordne kontakt skolen har med lokalt næringsliv bla om lærlingeplasser, før ingen samordning, bare enkeltlærere. Etter- og videreutdanning(evu) stadig viktigere. SMB klarer ikke dette alene. EVU hvis man kan gi dette innenfor de ordinære utdanningene - gir det mer robusthet for UH sektoren. Aktørene må snakke sammen og avklare muligheter og handlingsrom, og samordne virkemidlene de har, ex NAV - der gevinst har oppstått gjennom samarbeid i partnerskapet. Betalingsvillighet i arbeidslivet nødvendig og stabilitet i arbeidslivet. Hvordan dimensjonere utdanningstilbud for tilstrekkelig arbeidskraft? Karriereveiledning, dvs lære seg å ta gode valg i alle faser av livet. Hvordan sikre dette? Tre karrieresentre i Hordaland - karriere Hordaland. Ligger i regionalavdelingen se som et virkemiddel i næringsutvikling. De som jobber med Karriereveiledning har god kontakt med næringslivets behov. Søknad til Interreg Nordsjøprogrammet med prosjekt. "Right skills for the right future" der målet er å dele erfaring fra og med andre land\regioner. H arbeid med regionale kompetansestrategier var det som gjorde H attraktivt for de andre internasjonale aktørene. Skills gap høyt opp på agendaen. Ulikt hvordan virkemiddelaktørene trekkes inn i partnerskapene, ulikt hvordan de etablerte klyngene brukes i kartlegging av kompetansebehov osv. 4
Ser på intern organisering i FK, regionalt og internasjonalt. Fokuserer på de blå næringene og energi. Se ellers presentasjonen fra Hordaland fylkeskommune på nettsidene til verkstedet. Stikkord fra presentasjonen til Kompetanse Norge: Kompetansepolitikk definert bredt, Den enkeltes kompetanse, Samordne og styrke komp politikken, Kompetansebehovsutvalget, karrieresentra. Målgruppe: voksne i hele befolkning. Samarbeider med mange aktører. Mandatet på regionnivå vært knyttet til karrieresentra. Mer bredt bla EVO, KBU og voksne innvandrere. Følger opp Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS ) Bla. Læring i arbeidslivet: Utredning om etter- og videreutdanning på oppdrag fra KD. Se ellers presentasjonen fra Kompetanse Norge på nettsiden for verkstedet. 5