2010 2014 ÅRSBUDSJETT 2010 HØRINGSFRIST:

HOLE KOMMUNE Formannskapets innstilling til ØKONOMIPLAN 2010 2014 ÅRSBUDSJETT 2010 HØRINGSFRIST: 04.12.2009. Utvalg: Saksnr. Dato: Formannskap 047/09 052/09 21.10.2009 og 18.11.2009 Alminnelig ettersyn 20.11.2009 04.12.2009 Kommunestyret 14.12.2009

FORMANNSKAPETS INNSTILLING Sak F-052/09 Økonomiplan 2010 2014 budsjett 2010. 18.11.2009 Formannskapet Møtebehandling Ved møtets start møtte 8 av 9 medlemmer (minus AP). Idun Eid forlot møtet før avstemming i denne saken. Derfor kun 7 medlemmer tilstede under avstemmingene. Rådmannen besvarte spørsmål stilt i møtet 21.10. Følgende nye innspill ble delt ut i møtet: Fra rådmannen: Gå inn på avtale med RIK om fiberbåndutbygging/tilknytning for Hole kommune. Det forhandles om pris og modell. Fra rådmannen: Notat om ev. kommunalt engasjement i Kultursenteret, Ringerike. Fra rådmannen: Notat om Framtidig organisering av kulturtjenesten i Hole kommune. Fra Samfunnsviterne og Psykologiforeningen: Ber om økt fokus på behov for logoped i kommunen (kr. 200.000,-) Fra Paul O. Liseth, KrF: Ber om at det finnes dekning for å øke stillingen som kirketjener fra 50% til minimum 70%, helst 80% stilling. Fra FAU v/røyse skole, Espen Stokke: Ber om at svømmebassenget ved skolen beholdes for skoleåret 2010/2011, da det nye badeanlegget ikke er planlagt ferdig før oktober 2010. Fra Bibliotekforbundet: Ber om økte rammer for biblioteket, til blant annet innkjøp av lydbøker, filmer, dataspill med mer. Også til innkjøp av noe møbler. Fra Fagforbundet: Ber om midler til frikjøp av hovedverneombud i 10% stilling. Fra kommunalt foreldreutvalg: Ber om økte rammer for skolen, minimum 4 mill. kr. i tillegg til reelle behov på ca. 2,5 mill. kr. til innkjøp av div. utstyr. Fra Utdanningsforbundet: Ber om generelt økte rammer til skolen. Ber om at den spesielle situasjonen ved HUS fra høsten 2010 tas på alvor. Ber om å få innvilget 1,7 mill. kr. til øremerket vikarressurs. Følgende innspill ble vedtatt: Driftsbudsjettet: Bredbåndsutbygging avtale med RIK. Det lånes ut 4 mill. kr. til RIK over 15 år til 7% rente. En ev. avtale vil gi en økt driftsutgift pr. år på kr. 131.000,- Enstemmig vedtatt. Generell styrking av skolebudsjettet som følge av elevtallsøkning på 1 mill. kr. vedtatt med 7 mot 1 (SP) stemme. Kristin F. Bjellas forslag om å øke med 500.000 kr. falt med 2 (SP og SV) mot 5 stemmer. Alternativ opplæring fom høsten 2010 dvs. 5/12 av året, kr. 180.000,- Enstemmig vedtatt. Logopedtjenesten styrket med kr. 200.000,- Enstemmig vedtatt. Økonomiplan 2010-2014 Side 2 av 69

Dagens tjenestested Kultur og kulturskole deles. Det vurderes opprettet ett tjenestested Kulturskole, og ett tjenestested Kultur og idrett. (Sistnevnte kan blant annet dekke idrett, bibliotek, friluftsliv, ungdomsarbeid, frivillig kultur og fritidsaktiviteter, kirke, badeanlegg, flerbrukshall m.v.). Styrket ledelsesressurs kultur gis en 8/12-dels årslønn i 2010, med kr. 400.000,- Enstemmig vedtatt. Foreslått økning av stilling kulturkonsulent fra 60% til 100% gjøres gjeldende kun til 01.09.2010. Besparelse kr. 40.000,- Biblioteket får kr. 30.000 i økt ramme. Enstemmig vedtatt. Ungdomsklubb: Det settes av kr. 100.000,- i 2010. Enstemmig vedtatt. Bygdehistorie (bind 6): Det settes av kr. 500.000,- (tas fra fond). Vedtatt mot 1 (FrP) stemme. PRO ny stilling 50% arbeidssenteret (8/12 årsvirkning) kr. 170.000,- Enstemmig vedtatt. PRO ny stilling 40% kreftomsorg (8/12 årsvirkning) kr. 140.000,- Enstemmig vedtatt. PRO ny stilling 50% ergoterapeut (8/12 årsvirkning ikke helårsvirkning) gir en besparelse på kr. 50.000,- Enstemmig vedtatt. SFO generell styrking med kr. 100.000,- Enstemmig vedtatt. Bønsnes kirke vedtatt tilskudd på kr. 80.000,- til reparasjon av orgel. Enstemmig vedtatt. Kirkeverge stillingen økes fra 50 til 75 % - kr. 125.000,- Enstemmig vedtatt. Investeringsbudsjettet: Kulturtjenesten - ombygging av Alexandergården m.m. 1 mill. kr. Enstemmig vedtatt. Vikstunet Brannvarslingsutstyr kr. 450.000,- Enstemmig vedtatt. Langsiktige planstrategier det avsettes kr. 40.000,- pr. år i planperidoen. Enstemmig vedtatt. Første året til dekning av kommunedelplan Vik sentrum. Inndekning av de foreslåtte tiltakene dekkes ved å redusere budsjettoverskuddet i 2010, samt justering av skatteanslaget i årene 2010 2013 for å komme i balanse. Verbalforslag: Fra Kristin F. Bjella, SP: Det må hvert år bestrebes å ha overskudd nok til å kunne sette av penger på fond slik at kommunen har ressurser til fremtidige uforutsette økonomiske utfordringer. Fra Åge Øksnes, FrP: Hole Fremskrittsparti foreslår bruk av bærbare PC til kommunestyrets medlemmer som sparetiltak for kopiering fra 2010. Økning i undervisning i norsk for fremmedspråklige. Økonomiplan 2010-2014 Side 3 av 69

Fra Sjur Tandberg, H: Dagens tjenestested kultur og kulturskole deles. Det opprettes et tjenestested Kultur og idrett som dekker bla. bibliotek, friluftsliv, idrett, ungdomsarbeid, frivillig kultur- og fritidsaktiviteter, kirke, badeanlegg, flerbrukshall m.v. Det opprettes et tjenestested Kulturskole. Frivilligsentralen skal sikres et aktivitetsbudsjett som disponeres av årsmøtet/styret, på minimum 150.000 kr. Hole kommune er innstilt på å støtte Ringerike kultursenter, dersom Ringerike og Jevnaker kommuner også gir støtte. Utvidelsen av aksjekapitalen fordeles ut fra kommunenes innbyggertall. Fra Kari Strande SV: 1. Kommunestyret ber om at det for framtidig budsjettarbeid også tas med tabeller for bruttobudsjett slik at den totale aktiviteten og omsetningen synliggjøres og slik at ulike inntekter utover skatt, ramme, avgifter og gebyrer også får fokus i budsjettbehandlingen. 2. Kommunestyret ber om at det for framtidig budsjettarbeid innarbeides avsjekk mot aktuelle sektorplaner og synliggjør sammenhengen mellom planer og budsjett/økonomiplan 3. Kommunestyret forutsetter at etatene følger opp så lang som mulig i forhold til sentrale rammer for budsjett og melder fra om spesielle avvik i forhold til å kunne følge opp lovpålagte oppgaver og saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 4. Kommunestyret forutsetter at det blir fortgang i arbeidet med å finne fram til ungdomslokaler både på kort og lang sikt i samråd med ungdommen. Ansvaret for dette arbeidet må synliggjøres. 5. I forbindelse med IKT fornyelse i skolen bes det vurdert mulig kostnadssparing og eventuelle ulemper ved overgang til åpen programvare 6. Kommunestyret bes om at det tas initiativ overfor fylkeskommunen og transportselskaper i regionen med tanke på reduserte busspriser for barn og unge, og mulighet for et system med hjem for en femtilapp samt vurdering av mulighet for en ordning der en kan bestille buss når en trenger det ring etter buss ordning, eller en tilbringertjeneste med taxi 7. Tidligere sak om mulig innføring av eiendomsskatt oppdateres for å vise inntektsmuligheter og ha en beredskap for å kunne betjene nedbetaling og økte driftskostnader som følge av store investeringsprosjekt i Hole. Økonomiplan 2010-2014 Side 4 av 69

F-052/09 Vedtak 1. Formannskapets innstilling til Økonomiplan 2010 2014 og budsjett 2010 legges ut til alminnelig ettersyn i tiden fra 20.11.2009 til 04.12.2009. Frist for innspill er 04.12.2009. Endelig vedtak fattes av kommunestyret i møtet 14.12.2009. 2. Budsjettet legges fram med følgende innstilling: Økonomiplan 2010 2014: 0.0. I samsvar med kommunelovens 44 vedtar kommunestyret formannskapets innstilling til økonomiplan for Hole kommune for perioden 2010 2014, samt Årsbudsjett 2010: 1. Driftsbudsjettet: 1.1. Skatteøret for 2010 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 1.2. Eiendomsskatt er ikke lagt inn som inntekstforutsetning men utgjør et mulig tiltak for høyere inntekter. 1.3. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2010. 1.4. Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende driftshovedtall: Økonomiplan 2010-2014 Side 5 av 69

Økonomiplan 2010-2014 19.11.2009 DRIFTSOVERSIKT Rev.årsbudsj Årsbudsj. Økonomiplan 2009 (rev per (Tall i 1000 kr) august) 2010 2011 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -201 280-261 197-267 841-278 554-281 846-295 938 Rammetilskudd -10 427 16 555 17 620 18 549 19 926 19 926 Netto skatt og ramme -211 707-244 642-250 221-260 005-261 920-276 012 Eiendomsskatt 0 Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering -19 130-7 026-6 402-3 070-690 -120 Rentekompensasjon eldreomsorg -2 567-2 506-2 445-2 380-2 320-2 260 Rentekompensasjon skole -693-664 -635-605 -575-545 Andre statlige overføringer -1 450-617 -648-747 -733-733 SUM FRIE INNTEKTER -235 547-255 455-260 351-266 807-266 238-279 670 Renteinntekter og utbytte -7 738-5 984-5 984-5 984-5 984-5 984 Renteutgifter eksisterende lån 14 013 11 955 13 976 15 790 15 108 14 310 Renteutgifter nye lån 1 623 3 967 6 228 6 370 6 038 Netto renteutgifter/-inntekter 6 275 7 594 11 959 16 034 15 494 14 364 Mottatte avdrag på lån / utlån -140 Avdragsutgifter eksisterende lån 10 000 11 825 11 672 11 674 11 676 11 676 Avdragsutgifter - nye lån 1 214 3 066 5 444 5 793 5 418 Netto avdragsutgifter 9 860 13 039 14 738 17 118 17 469 17 094 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER 16 135 20 632 26 696 33 153 32 963 31 458 TIL FORDELING -219 412-234 823-233 655-233 654-233 275-248 212 Til driftsrammer: Tjenestekategori 1 - Politisk styring 2 696 2 706 2 906 2 706 2 856 2 706 Tjenestekategori 2 - Administrasjon 16 131 26 671 26 401 26 401 26 401 26 401 Tjenestekategori 3 - Skole 66 143 74 015 74 304 74 304 74 304 74 304 Tjenestekategori 4 - Barnehage 7 679 9 183 9 183 9 183 9 183 9 183 Tjenestekategori 5 - Helse 6 776 8 034 8 034 8 034 8 034 8 034 Tjenestekategori 6 - NAV Hole 14 502 14 827 14 827 14 827 14 827 14 827 Tjenestekategori 7 - Pleie, rehabilitering og omsorg 72 968 75 308 75 508 75 508 75 508 75 508 Tjenestekategori 8 - Plan og utvikling 3 707 3 894 3 789 3 789 3 789 3 789 Tjenestekategori 9 - Kultur og kirke 8 351 11 283 11 193 11 193 10 693 10 693 Tjenestekategori 10 - Teknisk drift, eiendom og VA (vann og avløp) 5 703 6 950 6 950 6 950 6 950 6 950 Tjenestekategori 13 - Finansiell virksomhet Sum fordelt til driftsrammer 204 655 232 871 233 095 232 895 232 545 232 395 Disposisjoner: Inndekning av tidl. Underskudd / bruk av overskudd Avsetning til disposisjonsfond 1 372 15 318 Avsetning til / bruk av bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Bruk av disposisjonsfond Overføring investeringsbudsjett 14 757 580 560 760 730 500 Netto disposisjoner 14 757 1 952 560 760 730 15 818 Balanse 0 0 0 0 0 0 Rammene gis som netto utgiftsramme, dvs etter fradrag av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbare til tjenestekategorien. 1.5. Nye tiltak og tilpasningstiltak på tjenestekategori i driftsbudsjettet: Ligger som vedlegg til hoveddokumentet. 1.6. Kommunale avgifter og gebyrer: Årsavgift vann økes med 4 % til kr 9,76 pr m3. Årsavgift kloakk økes med 4 % til kr 21,83 pr m3. Tilkoplingsavgift vann økes med 4 % til kr. 16.224. Tilkoplingsavgift kloakk økes med 4 % til kr. 27.040. Leie av vannmåler, uendret kr. 100. Boligrenovasjon stativ/år økes fra kr. 2.225 til kr. 2.230,- Hytterenovasjon, reduseres fra kr. 962,50 til kr. 860,- Økonomiplan 2010-2014 Side 6 av 69

Gebyrer etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven), Forskrift for oppmålingsforretning/unntak fra tidsfrister, samt gebyrer kart og oppmåling, se eget vedlegg. Byggegebyrer økes med 4 %. Gebyrer behandling av private reguleringsplaner økes med 4 %. Salg av kartdata økes med 4 %. Hel plass barnehage uendret, kr. 2.330. Kostpenger hel plass barnehage, uendret kr.200. Skolefritidsordningen 1/1 måned, uendret kr. 2.028. (deler av måned økes tilsvarende 4%). Søskenmoderasjon uendret. Kulturskolekontingenten økes med 4 % til kr. 1.132. Musikalskolekontingenten, uendret kr. 1.560. Musikalskolekontingenten for utenbygds elever, uendret kr. 2.060. Inntekter fra kor og korps pr. halvår økes med 4% til kr. 18.085. Andre husleier økes med 4 %. Hjelp i hjemmet kr/måned, med inntekt mellom 2G og 3G økes med 4 % til kr. 492. Hjelp i hjemmet kr/måned, med inntekt over 3G økes med 4 % til kr. 909. Ambulerende vaktmester kr/time økes med 4,2 % til kr. 74. Lån av trygghetsalarm kr/måned økes med 4 % til kr. 232. Middagsombringelse kr/måltid økes med 4 % til kr. 52. Vask av klær for hjemmeboende økes med 5 % til kr. 42. Foreldreforberedende kurs, økes med 15 % til kr. 300. Øvrige avgifter, egenbetaling og gebyrer holdes uendret. 1.7. Videre fordeling av driftsbudsjettet fra rammenivå delegeres rådmannen. Når detaljeringen av budsjettet er fullført, legges resultatet fram for kommunestyret til orientering. 1.8. Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsetningen til lønnsoppgjør, kr. 8.000.000,-etter resultatet av lønnsoppgjøret i 2010. 2. Investeringer / finansiering. 1.1. Investeringer Kommunestyret vedtar følgende investeringsramme: Økonomiplan 2010-2014 Side 7 av 69

Budsjettskjema 2 B INVESTERINGSBUDSJETT 19.11.2009 (Beløp inkl mva) 2 009 2010 2011 2012 2013 2014 Fasade Herredshuset *) 550 550 Ny kartlegging 150 IT i Hole kommune (tilskudd fra drift) 500 500 500 500 500 500 HMS-tiltak Vik skole 7 200 SOS byggetrinn 2 39 375 Sundvollen arbeidssenter fase 2 20 773 Flerbrukshall SOS 18 000 Hole bo- og rehabiliteringssenter 4 000 16 000 Asfaltering kommunale veier 500 500 500 500 500 500 Gang og sykkelveier / trafikksikkerhetstiltak 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Oppgradering kommunale bygg 600 750 500 500 500 500 Egenkapitalinnskudd KLP 500 500 500 500 500 500 Turstier/friluftsområder 100 100 100 100 100 100 Ungdomslokale 100 500 Ny vei Trøgsle 150 5 500 VA-investering 1 (avløp) 1 250 1 250 1 250 VA-investering 2 (Fornyelse hovednett van 800 800 800 Hole vannverk - fullrenseanlegg **) 12 500 12 500 12 000 Plan og budsjett modul 75 Nytt serverrom 450 Selbetjeningsløsninger ERV 250 250 Nytt skole og bhg system 400 Ny bhg (3 avd) 7 000 10 000 Veikantklipper 350 Omsorgsleiligheter (10 enheter + 8 i 2015) 15 000 10 000 Bod og carport bolig A 450 Dagsenter for eldre 7 000 Kirkegårds utvidelse 25 1 300 Gangvei Libakke (KS vedtak) 1 100 Kloak og veg v/ Løken bhg (KS vedtak) 500 Ombygging Herredshuset (2. etg bygg 3) 3 000 Parkeringer og Snuplass Røyse skole 2 200 Ventilasjon HUS (med tilskudd fra ENOVA) 1 100 Bærbare PC til elevene på HUS 500 500 500 500 Bredbånd 4 000 Kultur lokaler (Aleksander gården med mer 1 000 Brannvarsling Vikstunet 450 Ringerikekultursenter 750 Totale innvesteringer i annlegsmidler 95 648 42 575 52 950 37 475 14 850 4 100 *) Fasade Herredshuset er ikke utført i 2009 og overføres til 2010 **) Hole vannverk - fullrenseanlegg har ikke hatt fremdrift etter budsjettet og prosjektet flyttes fremover i tid. 2.2 Finansiering av investeringer Investeringene vedtas finansiert slik: Budsjettskjema 2 A INVESTERINGSBUDSJETT 19.11.2009 (alle tall i tusen kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Investeringer i anleggsmidler 95 648 42 575 52 950 37 475 14 850 4 100 Utlån og forskuttering Renter og avdrapå lån 578 Avsetninger 1 000 MVA Kompensansjon -1 489-4 188-4 425-2 280-700 Årets finansieringesbehov 97 226 41 086 48 762 33 050 12 570 3 400 Finansier slik Bruk av lånemidler -72 083-27 089-42 864-29 451-7 815-264 Intekter fra salg av anleggsmidler -1 000 Overført fra Elstangen AS -703-2 538-689 -3 105-2 136 Sum ekstern finansiering -73 083-27 792-45 402-30 140-10 920-2 400 Overført fra driftsbudsjettet -14 615-580 -560-760 -730-500 Bruk av fond -9 528-12 714-2 800-2 150-920 -500 Sum egenfinansiering -24 143-13 294-3 360-2 910-1 650-1 000 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 Økonomiplan 2010-2014 Side 8 av 69

Lån til vann og avløp opptas med avdragstid 40 år, andre lån tas opp med 30 års avdragstid. Økonomiplan 2010-2014 Side 9 av 69

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Innledning og sammendrag... 3 3. Kommunens rammebetingelser... 4 a) Befolkningsutvikling... 4 3.a.1. Utvikling i befolkningen siste 5 år... 4 3.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 4 b) Frie inntekter... 5 3.b.1. Skatt og rammetilskudd... 5 3.b.2. Momskompensasjon... 11 3.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 11 c) Øremerkede tilskudd... 11 d) Lønns- og prisvekst... 12 e) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg kommuneproposisjonen 2010... 12 f) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg statsbudsjettet 2010... 14 4. Drift... 14 a) Driftsbudsjett... 14 b) Tjenesteproduksjon... 17 Tjenestekategori 1, Politisk styring... 17 Tjenestekategori 2, Administrasjon... 17 Tjenestekategori 3, Skole... 19 Tjenestekategori 4, Barnehage... 20 Tjenestekategori 5, Helse... 21 Tjenestekategori 6, NAV Hole... 23 Tjenestekategori 7, Pleie- rehabilitering og omsorg... 24 Tjenestekategori 8, Plan og utvikling... 24 Tjenestekategori 9, Kultur, kulturskolen, kirke og bibliotek... 26 Tjenestekategori 10, Teknisk drift, eiendom, vann og avløp... 27 b) Strategisk samarbeid, eierskap og prosjekter... 28 c) Finansielle nøkkeltall... 29 5 Investeringer... 30 Likviditet/finansforvaltning... 32 7 Kommunale gebyrer for 2010... 32 Vedlegg utkast til økonomiplan 2010-2014... 34 Økonomiplan 2010-2014 Side 10 av 69

3 1. Forord Det har vært en utfordring også i dette budsjettarbeidet å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer, herunder å kunne utføre nødvendig vedlikehold av infrastruktur og oppnå et tilstrekkelig netto driftsresultat på ca 3% årlig. 2. Innledning og sammendrag Hole kommune har de siste fire årene hatt en befolkningsvekst på 12 % med en topp på 4,3% i 2008. Økt skatteinngang har til en viss grad bidratt til at driftsrammene er noe økt i denne perioden, men økningen samsvarer ikke med det økte behovet. Vedlagte oversikt over alle innspill til budsjett 2010, viser at det er et stort gap mellom behovet for økte rammer og mulighetene i økte skatteinntekter. KOSTRA-analysen under punkt 4, gir klare indikatorer på at Hole kommune på de fleste områder benytter mindre penger til drift enn sammenlignbare kommuner. Denne oversikten er benytet ved vurdering og prioritering av de nye innspillene. Skatteinngangen har vist en stigende tendens de siste årene. For perioden 2006-2008, ligger gjennomsnittlig skatteprosent på 150% av landsgjennomsnittet. Det betyr at Hole kommune ikke får veksttilskudd selv om det har vært en betydelig befolkningsvekst. I tillegg trekkes kommunen i inntekst- og utgiftsutjevning, slik at rammetilskuddet blir negativt. I løpet av økonomiplanperioden, vil lånegjelden komme opp i 300 millioner. Det medfører at renter og avdrag, i perioden øker med nesten 100 % fra 16 til 31 millioner. Dette gjør kommunen sårbar for renteøkninger, en økning på 1% tilsvarer 3 millioner kroner i økte utgifter. Forslaget til økonomiplan balanserer for perioden, men det oppfyller ikke ønske om 3% netto driftsresultat. Det vises til at fylkesmannen ved flere anledninger peker på at Hole må legge opp nødvendige buffere slik at kommunen er mer robust for fall i skatteinntektene. Økonomiplan 2010-2014 Side 11 av 69

4 3. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 3.a.1. Utvikling i befolkningen siste 5 år Befolkningstall pr. 1.1 2005 2006 2007 2008 2009 Personer Personer Personer Personer Personer 0 år 58 55 55 63 72 1-5 år 338 336 347 352 376 6-12 år 493 499 511 525 538 13-15 år 226 210 218 218 227 16-19 år 244 287 278 306 313 20-66 år 3206 3261 3357 3459 3606 67-79 år 461 453 456 475 501 80 år og eldre 203 206 214 224 228 Sum 5229 5307 5436 5622 5861 Befolkningsøkningen i perioden 2005 2009 var 12,1% som er 4% høyere enn i perioden 2004-2008. Alle aldersgruppene har vekst. For aldersgruppen under 20 år og gruppen over 80 år økte begge med ca 12%. Størst relativ økning har aldersgruppen 16-19 år med en vekst på 69 innbyggere som utgjør 28,3% vekst i perioden. Størst absolutt vekst i perioden har gruppen 20-66 år med 400 nye innbyggere. 3.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet flere befolkningsfremskrivinger med ulik veksttakt. Her er tatt med prognosene for middels og høy folketallsutvikling. I forhold til veksten de siste årene, er SSB høy vekst lagt til grunn for beregning av inntektsgrunnlaget for økonomiplan-perioden. Befolkningsvekst 2006-2014 6800 6700 6600 6500 6400 6300 6200 6100 6000 5900 5800 5700 5600 5500 5400 5300 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 SSB middels nasjonal vekst (2008) SSB høy nasjonal vekst (2008) Faktisk/stipulert basert på SSB høy vekst Økonomiplan 2010-2014 Side 12 av 69

5 Befolkningsprognose for perioden 2009 2014 basert på SSBs befolkningsframskriving forutsatt høy vekst. Tall pr 1.1 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 år 72 68 70 72 74 78 1-5 år 376 375 384 399 412 419 6-12 år 538 579 577 591 597 611 13-15 år 227 223 253 252 272 265 16-19 år 313 301 321 330 329 355 20-66 år 3 606 3 723 3 814 3 895 3 976 4 048 67-79 år 501 504 508 539 560 596 80-89 år 197 204 199 197 201 200 90 år og eldre 31 35 35 42 42 41 Total folkemengde 5 861 6 012 6 161 6 317 6 463 6 613 Endring, antall 151 149 156 146 150 Endring, % 2,6 % 2,5 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % Basert på SSBs prognose "høy vekst", 30.09.09 Prognosen på relativ vekst er lagt til grunn for beregning av de frie inntektene i dette dokumentet. b) Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunen fritt kan disponere uten andre bindinger enn lover og forskrifter. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (skatt på inntekt og formue fra private og foretak), momskompensasjon, og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Disse inntektene er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Eiendomsskatt inngår også som en del av de frie inntektene dersom kommunen innfører slik skatt. 3.b.1. Skatt og rammetilskudd Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2010 I kommuneproposisjonen for 2010 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 milliarder, med en reell vekst i sektorens frie inntekter på 4 mrd. kr. Regjeringen legger i statsbudsjettforslaget opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på 8 mrd. kr. Dette tilsvarer 2,6 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd. kr frie inntekter. Økonomiplan 2010-2014 Side 13 av 69

6 Tabell 2.1. Hovedkomponenter i inntektsveksten i 2010, regnet fra inntektsnivået for 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009. Reell endring i mrd. kroner. Frie inntekter 4,2 Øremerkede overføringer 2,8 Forsterket opplæring m.m. 0,7 Gebyrinntekter 0,2 Samlede inntekter 8,0 Hoveddelen av veksten i øremerkede overføringer skyldes økt tilskudd til barnehager og økt tilskudd til ressurskrevende tjenester. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren i 2010 er anslått til 3,1 %., KRD opplyser at lønnsveksten er anslått til 3,5 %. Skattørene foreslås holdt uendret. Dette betyr 12,8 % i kommunalt skattøre, og 2,65 % fylkeskommunalt skattøre. Skatteinntektenes andel av samlede inntekter anslås til 43,4 % i 2010 for sektoren. For kommunene er skattens andel av de samlede inntektene anslått til 44,6 %. Frie inntekter for kommunene i 2009 og 2010 Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på 4,2 milliarder kroner i 2010. Av dette er 230 millioner kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 milliard kroner av veksten er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesktorens inntekter i 2009 i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2,73 mrd til kommunene og 1,5 milliarder til fylkeskommunene. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i 2010. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren, forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret, til om lag 1,5 milliarder kroner. Pensjonskostnadene er forventet å øke med 600 millioner kroner, som må dekkes innenfor veksten. Tabellen under viser kommunenes utvikling i de frie inntekter (tall i millioner kroner): Økonomiplan 2010-2014 Side 14 av 69

7 Nominell vekst 10 - regnet fra anslag regnskap 09 Millioner kroner. Korrigert for oppgaveendringer 2009 2010 Endr. % Skatter i alt 116 037 122 538 5,6 - herav skatt på inntekt og formue 109 010 115 400 5,9 Rammetilskudd ( eks selskapsskatt) 54 764 55 309 1,0 Sum frie inntekter 170 801 177 847 4,1 Vekst 2010 regnet fra anslag på regnskap 2009: innebærer at ekstra skatteinntekter for kommunene på ca 950 mill. kr i 2009 er inkludert i beregningsgrunnlaget. Nominell vekst i frie inntekter 2010: 4,1 % (regnet fra anslag på regnskap 2009) Deflator: 3,1 %. Reell vekst i frie inntekter: 1 % (regnet fra anslag på regnskap 2009). Anslag på regnskap Nivå RNB Nivå tiltakspakken Nivå saldert 2009 1,2 mrd. kr 4,2 mrd. kr 2009 2010 Endringer i inntektssystemet for kommunene Den symmetriske inntektsutjevningen øker fra 57 % ( i 2009) til 59 % (i 2010), som varslet i kommuneproposisjonen. Kostnadsnøkkelen for kommunene justeres, pga helårseffekter av: Økt fysisk aktivitet i grunnskolen Forsterket opplæring/tidlig innsats Delkostnadsnøkkelen for grunnskole har fått en større andel av den samlede kostnadsnøkkelen og kriteriet antall innbyggere 6-15 får økt vekting.vektingen av antall innbyggere 67-79 og 80-89, antall arbeidsledige, pu under 16 år og urbanitetskriteriet er redusert, mens antall innbyggere 16-66 er justert noe opp. Øremerket tilskudd til barnehager innlemmes i kommunenes rammetilskudd (og inntektssystemet) i 2011. Det må da etableres en egen delkostnadsnøkkel for barnehager i den samlede kostnadsnøkkelen for kommunene. Samtidig med innlemmingen av barnehager i inntektssystemet skal også den eksisterende kostnadsnøkkelen for kommunene revideres. Ny kostnadsnøkkel for kommunene skal legges frem i kommuneproposisjonen for 2011 våren 2010. Innlemming av øremerkede tilskudd i 2010 Stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse (Kap.718, post 60) : Samtidig med gjennomføringen av forvaltningsreformen lovfestes fylkeskommunenes ansvar for Økonomiplan 2010-2014 Side 15 av 69

8 folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging mv. Det innlemmes 41, 3 mill. kr i rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2010. Tilskudd til fagskoler (Kap. 276, post 70 og post 71) : Tilskuddene til tekniske fagskoler og annen fagskoleutdanning blir foreslått innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2010. Det innlemmes 389 mill. kr i rammetilskuddet. Krisetiltak (Kap. 840, post 21) : Som ett ledd i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse foreslås det å innlemme 1, 5 mill. kr i rammetilskuddet til kommunene fra 2010. Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten. Tilskudd til lokale vilttiltak (Kap. 1425, post 61 ): Tilskuddet til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning. I K-prp. for 2008 ble det derfor vist til at bevilgningen skal trappes gradvis ned fram mot 2010. I tråd med dette foreslås posten avviklet i 2010. Anslag på skatt og rammetilskudd 2010 Sentrale anslag på nominell skattevekst i KS-prognosemodell pr oktober 2009 er som følger: 2009 2010 2011 2012 2013 Nasjonalt 6,4% 5,9% 0% 0% 0% Hole 9,4% 5,9% 2,5% 2,5% 2,3% Ved å benytte disse vekstprosentene i beregning av skatt og rammetilskudd gir det netto frie inntekter til Hole kommune som følger (i 1000kr): 2009 2010 2011 2012 2013 232.000 244.600 250.100 255.900 260.900 KS har i sin prognosemodell anslått hvor mye skatt og rammetilskudd Hole kommune får i 2009 og 2010 utifra sentralt anslag på skattevekst for kommunen i 2009 og 2010. I statsbudsjettet er det anslått en skattevekst på 9,4% i 2009 for Hole kommune. Kommunen ligger da 3% høyere enn anslaget for landet totalt sett. Dette gir for 2010 en anslått netto nominell vekst i kommunens frie inntekter 2,3 mill.kr. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2010 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra KS-prognosemodell per oktober 09 og er priset i 2010 kroner. Tabellen er oppdatert ift kommunens egne befolkningsprognoser og sentralt anslag på skattevekst for kommunen i økonomiplanperioden. Tabellen viser blant annet at kommunen trekkes relativt mye i inntektsutjevningen på grunn av høy skatteinngang ift landsgjennomsnittet. Dette sammen med trekk også i utgiftsutjevningen medfører et negativt rammetilskudd til kommunen. Økonomiplan 2010-2014 Side 16 av 69

9 HOLE (år 2010-prisnivå i perioden 2010-20113) PROGNOSE 1000 kr 2009 2010 2011 2012 2013 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 54 663 60 496 62 577 64 151 65 703 Utgiftsutjevning -12 156-7 367-7 703-8 333-9 508 Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) 2 446-147 Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) 1 117 1 259 1 259 1 259 1 259 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd - - - - - Hovedstadstilskudd Oslo - - - - - Småkommunetilskudd - - - - - Distriktstilskudd Sør-Norge - - - - - Inndelingstilskudd (før 2004 også storby) - - - - - Veksttilskudd 1 808 - - - - Ekstra skjønn 2004 og 2005 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 1 000 250 250 250 250 herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hove - Just overgangsord med mer momskomp 05/skjønn momskomp 08 Engangskompensasjon - etteroppgjør for 2004 momskomp Kompensasjon manglende bagatellmessig støtte Ekstra skjønn tildelt av KRD - Feil inntektsutj 07 Komp lønn 2006 Tiltakspakken - økte frie inntekter / komp skattetap 2 233 RNB2009 - økt innbyggertilskudd/trekk storbymidler til psy 1 024 Sum rammetilsk uten selskapsskatt 52 136 54 492 56 383 57 327 57 704 Selskapsskatt 0 0 0 0 0 Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj. 52 136 54 492 56 383 57 327 57 704 "Bykletrekket" (anslag) -7-7 -7-7 -7 Netto inntektsutjevning -66 716-71 040-73 996-75 869-77 623 Sum rammetilskudd -14 587-16 555-17 620-18 549-19 926 Rammetilskudd - endring i % -18,5 13,5 6,4 5,3 7,4 Skatt på formue og inntekt 246 578 261 197 267 670 274 448 280 791 Skatteinntekter - endring i % 9,4 5,93 2,48 2,53 2,31 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) - - - - - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 232 000 244 600 250 100 255 900 260 900 (Forslag i statsbudsjettet for 2010) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Svingninger i de frie inntektene Kommunens frie inntekter gjennom skatt og rammetilskudd har de siste årene vært utsatt for store svingninger. Hovedforklaringen for dette ligger i ettervirkninger som følge av endrede skatteregler i 2005. Diagrammet nedenfor viser avvik ift budsjett for skatteinntekter og rammetilskudd de siste 2 årene og hittil i år. Det er grunn til å anta at svingningene vil bli mindre fremover på bakgrunn av at skattereglene nå er innført, samt intensjonen om større forutsigbarhet i forslaget om endret inntektssystem for kommunene. Økonomiplan 2010-2014 Side 17 av 69

10 Skatt og ramme akkumulert pr august 2009 300 250 200 MNOK 150 100 50 2009 Budsjett 200 2008 2007 2006 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for kommunene. Landets kommuner har til dels store forskjeller når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning og geografisk struktur og størrelse. Etterspørsel etter kommunale tjenester og kostnaden ved å tilby dem vil følgelig variere. Diagrammet nedenfor viser frie inntekter per innbygger sett ift landsgjennomsnittet for årene 2006 til 2008. Hole kommune har i de to første årene lavere frie inntekter enn landsgjennomsnittet (før korrigering) mens det i fjor lå godt over gjennomsnittet. Videre justeres inntektene opp som følge av at Hole kommune har et lavt beregnet utgiftsbehov ift landsgjennomsnittet når det tas hensyn til strukturelle forskjeller. Med andre ord er kommunen billigere å drive og har da korrigerte frie inntekter som ligger over snittet for landet. Frie inntekter per innbygger i % ift landsgjennomsnittet 130 % 125 % 120 % 115 % 110 % 105 % 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % 2006 2007 2008 Frie inntekter per innbygger i % ift landsgjennomsnittet Korr. frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, eksl. Eiendomsskatt, konsesjons- og hjemfallsskatt Korr. frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt Økonomiplan 2010-2014 Side 18 av 69

11 3.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Det legges opp til å endre regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, slik at disse i framtiden skal inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet, slik tilfellet er i dag. Ettersom denne endringen på kort sikt kan innebære en innstramming av kravet om økonomisk balanse i driften, foreslås det at kommunene og fylkeskommunene i en overgangsperiode på fem år gis anledning til å budsjettere med gradvis opptrapping hvor hhv 20, 40, 60, 80 og 100% av kompensasjonen overføres til investering fom 2010. Dette er innarbeidet i økonomiplan utarbeidet til dette dokumentet. 3.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 3.b.3.1. Rentekompensasjon for investeringer Kommunen mottar kompensasjonstilskudd på investeringer i omsorgsboliger/sykehjem og rentekompensasjon på investeringer i skoleanlegg. Omsorgsboliger/sykehjem: Sundjordet Vikstunet Vik torg Hole sykehjem Rudsødegården Skoleanlegg: Hole ungdomsskole Samlet årlig tilskudd har de siste årene utgjort ca 3 mill.kr men noe justering som følge av renteendringer. Sannsynligvis vil tilskuddet for 2010 bli lavere som følge av stor samlet rentenedsettelse hittil i år. 3.b.3.2. Andre frie midler Gjennom statsbudsjettet kan det komme midler som knytter seg til ulike formål men som gis som frie midler/tilskudd. c) Øremerkede tilskudd Varslede endringer: Økonomiplan 2010-2014 Side 19 av 69

12 Tilskudd til barnehager Tilskudd til barnehager ses i sammenheng med innføring av rett til barnehageplass, full barnehagedekning og framtidig finansiering av ikke-kommunale barnehager. Følgende øremerkede tilskudd foreslås innlemmet i rammetilskuddet fra 1 januar 2011: Driftstilskuddet Tilskudd til tiltak for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Skjønnsmidler Tilskudd til psykisk helsearbeid Er innlemmet i rammetilskuddet fra og med 2009. Innlemmingen skal ikke medføre større endringer i beløpsstørrelsen for kommunen. Midler til kompetanse- og utviklingstiltak videreføres som øremerkede midler inntil videre. d) Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2010, anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2009 2010 til 3,1 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønns- og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 63,5 % Prisvekst 36,5 % KS har tidligere sammenlignet deflator i statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett med tall fra SSB for perioden 2006-08. Sammenligningen viste at anslått deflator i perioden har vært vedvarende undervurdert ift reell lønns- og prisvekst. I tillegg til lønns- og prisveksten kommer endringer i renteutgifter og pensjonskostnader. Langsiktig forventning ift markedsrenten ligger rundt 4-5% fra 2010 og er benyttet i anslag på finansutgifter i økonomiplan tilknyttet dette budsjettdokumentet. Renteforutsetning i vedtatte budsjett og økonomiplan for 2010-2014 er følgende satser: 2010: 4 % p.a. 2011: 5 % p.a. 2012: 6 % p.a. 2013: 6 % p.a 2014: 6% pa e) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg kommuneproposisjonen 2010 Ny forskrift om finansforvaltningen innebærer at kommunene har frihet til å forvalte sine midler så lenge de ikke tar vesentlig risiko. Kommunestyret skal fastsette regler for finansforvaltningen i egne finansreglement. Økonomiplan 2010-2014 Side 20 av 69

13 Ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven; vektlegger forenkling og effektivisering av byggesaksbehandlingen. Det kommer nye forskrifter om universell utforming av nye bygg, anlegg og uteområder og krav til miljø og energibruk. Ny plandel i plan- og bygningsloven; krav om at alle kommuner skal ha en energiog klimaplan innen 1. januar 2010. Nye bestemmelser om at alle kommuner skal ha et planregister med opplysninger om gjeldende arealplaner, bygge- og deleforbud og om nye planer som er under arbeid. Nytt regelverk for bostøtte trer i kraft 1. juli 2009 og innebærer at 50.000 nye husstander vil få bostøtte. Ordningen er bl.a. forbedret i forhold til beboere i kommunale og private utleieboliger. Det første året etter omleggingen må kommunene regne med økte kostnader til administrasjon og informasjon, blant annet på grunn av et økende antall saker. På den andre siden fører omleggingen til enklere regler og færre søknader om sosialhjelp og kommunal bostøtte. Lovfesting av krisesentertilbudet, det stilles krav til å gi et helhestlig tilrettelagt og gratis krisetilbud til voldsutsatte. Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen legges fram våren 2009. Endringer i opplæringsloven; lovfestet plikt til tilstandsrapport, endring i bestemmelsene om organisering av elever i grupper, presisering av plikt til bl.a. tidlig innsats i norsk og matematikk 1. 4. trinn og kartlegging av minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk. Forskrift om obligatorisk bruk av IKT-standarder i offentlig sektor; FAD tar sikte på at en ny forksrift som gjør det obligatorisk for kommunene å benytte dokumentformatene PDF, ODF og HTML i forbindelse med publisering av offentlig informasjon på offentlige internettsider, trer i kraft 1, januar 2010. Departementets intensjon er at den foreslåtte forskriften på sikt skal utvides med flere obligatoriske standarder. Elektronisk identifikasjon på Internett (e-id); det skal etableres en felles eidinfrastruktur sentralt i staten som benyttes for pålogging av innbyggertjenester på nett. Omsorgsplan 2015; omfatter fire hovedområder 10.000 nye personellårsverk, 12.000 nye omsorgsplasser, kompetanseløftet 2015 og demensplan 2015. Husbankens tilskuddsordning vil dekke 20 prosent av kostnadene ved bygging av omsorgsboliger og 30 prosent ved bygging av sykehjemsplasser og fellesareal, herunder areal for dagaktivitetstilbud i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger. Opptrappingsplan for rusfeltet; det kommunale rusarbeidet skal i større grad rettes inn mot mer individuell oppfølging gjennom individuell plan, lavterskeltiltak og ambulante og oppsøkende tjenester. Omlegging av finansiering av fysioterapitjenesten; med virkning fra 1. juli 2009 reduseres refusjonstakstene fra trygden og det forventes at de kommunale driftstilskuddene skal økes tilsvarende. Det tas sikte på å overføre midler til kommunene. Samhandlingsreformen; stortingsmelding om samhandling mellom kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenester legges fram i juni 2009. Kommunal beredskapsplikt; - endringer i sivilforsvarsloven. Kommunene skal utarbeide en overgripende risiko- og sårbarhetsanalyse. Bedriftshelsetjenesten; forskrift av 11. februar 2009 utvider dekningsområdet for obligatorisk plikt til å ha bedriftshelsetjeneste til å gjelde helse- og sosialsektoren, undervisningsbransjen og vakttjenester. Økonomiplan 2010-2014 Side 21 av 69

14 f) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg statsbudsjettet 2010 Barnehager; Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 85 til 88% fra 1. august 2010. Makspris på foreldrebetaling økes til 2.330,- pr måned. Tilskuddsordninger for nye barnehager fortsetter. Skoler; Undervisningstimetallet utvides med 1 time pr uke fordelt på 1. til 7. trinn. Fra høsten 2010 innføres et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp pr uke fordelt på 1. til 4. trinn. Helårseffekten av tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1. 4. trinn og 2 timer fysisk aktivitet på 5. 7. trinn som ble innført høsten 2009, er lagt inn i statsbudsjettet. Rentekompensasjonsordninger; Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg skal vare i 8 år. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem; Engangstilskuddet dekker 25% av anleggskostnadene. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres til kr. 431.000,- for omsorgsboliger og 647.000,- til sykehjemsplasser. Det samlede kostnadstaket heves til 2,157 millioner kroner. Ressurskrevende brukere; Innslagspunktet oppjusteres fra 835.000,- til 865.000,-, i tillegg blir kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet redusert fra 85% til 80%. Momskompensasjon; For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekt knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Vekstkommunetilskuddet; Vekstgrensen er lik 175 % av landsgjennomsnittlig årlig befolkningsvekst fra 1. januar 2006 til 1. januar 2009. I perioden som ligger til grunn for beregningene av veksttilskuddet for 2010 er gjennomsnittlig årlig vekst for landet 1,13 % og vekstgrensen blir dermed 1,98 %. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140% av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Holes gjennomsnittlige skatteprosent for perioden 2006-2008, utgjør 149,9 % og det gis derfor ikke veksttilskudd, selv med så høy befolkningsvekst. 4. Drift a) Driftsbudsjett Økningen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for 2010 i forhold til anslag i regnskapet for 2009, er på 4,1%. Det tilsvarer 9,6 millioner kroner. Fratrukket lønns- og prisvekst, er anslaget på den reelle veksten på 2,3 millioner. Det tilsvarer 1 % vekst. Hole kommune har en stipulert befolkningsvekst på 2%. Den reelle veksten i statsbudsjettet kompenserer ikke fult ut for befolkningsveksten. For 2010 vil vi kunne kompensere for lønnsøkningen samt øke noe på de områdene som har blitt spesielt skadelidende i forhold til befolkningsveksten. Økonomiplan 2010-2014 Side 22 av 69

15 Utvikling i skatt og rammetilskudd 300 000 250 000 200 000 150 000 Regnskap Opprinnelig budsjett Prognose 100 000 50 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Analyse av driftsnivået Figuren på neste side gir et bilde av utgiftsnivået i Hole sammenlignet med andre kommuner. KOSTRA-tallene viser at vi innenfor administrasjon, barnehage, pleie-, rehabilitering og omsorg, helse, kultur og eiendomsforvaltning, benytter mindre penger enn sammenlignbare kommuner. Økonomiplan 2010-2014 Side 23 av 69

16 KOSTRA analyse basert på verdier i årsmeldingen for 2008 Politisk styring Brutto driftsutg. pr innbygger Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon pr innbygger Gruppe 11 101 Landsgj.sni tt 123 Gruppe 11 85 Landsgj.sni tt 90 Landsgj.sni Gruppe 11 Gruppe 11 Landsgj.sni tt 87 106 tt 108 93 Landsgj.sni Gruppe 11 Landsgj.sni Gruppe 11 Landsgj.sni Gruppe 11 66 86 tt 104 tt 95 tt 70 106 Skole Netto driftsutg.til grunnskoleoppl. pr innbygger 6 15 år Barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage Pleie rehabilitering og omsorg Netto driftsutgifter til pleieog omsorgstjenesten pr innbygger Helse Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr innbygger NAV/barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger 0 17 år Kultur, kulturskole og kirke Netto driftsutgifter til kultursektoren pr innbygger Gruppe 11 82 Landsgj.sni tt 74 Plan og utvikling Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø pr innbygger Teknisk drift, eiendom og VA Netto driftsutg. Til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger Gruppe 11 112 Landsgj.sni tt 94 Gruppe 11 61 Landsgj.sni tt 58 Alle tall er regnet i % av KOSTRA gruppe 11 (mest sammenlignbar for Hole) og landsgjennomsnittet Røde områder har lavere utgifter enn sammenlignbare grupper, på de grønne områdene bruker vi mer og på de gule områdene ligger vi innenfor +/ 5% Økonomiplan 2010-2014 Side 24 av 69

17 Budsjettrammer for økonomiplan 2010-2014 Korrigert budsjett 2009 2009 tiltak som ikke videreføres Årseffekt avbudsjett korrigeringer 2009 Utgpunkt ramme 2010 Nye kostnadsgiven de tiltak Nye reduserende tiltak Ramme forslag 2010 Økonomiplan Tjeneste kategori Netto ramme - + = + - = 2011 2012 2013 2014 Politisk styring 2 696 0 0 2 696 10 0 2 706 2 906 2 706 2 856 2 706 Administrasjon 16 131-60 219 16 290 10 381 0 26 671 26 401 26 401 26 401 26 401 Skole 66 142-24 2 927 69 045 4 970 0 74 015 74 304 74 304 74 304 74 304 Barnehage 7 678 0 1 166 8 844 339 0 9 183 9 183 9 183 9 183 9 183 Helse 6 775 0 872 7 647 387 0 8 034 8 034 8 034 8 034 8 034 NAV Hole 14 502-225 550 14 827 1 000-1 000 14 827 14 827 14 827 14 827 14 827 Pleie, rehabilitering og omsorg 72 967-80 889 73 776 1 532 0 75 308 75 508 75 508 75 508 75 508 Plan og utvikling 3 707-50 47 3 704 190 0 3 894 3 789 3 789 3 789 3 789 Kultur og kirke 8 351 150 587 9 088 2 195 0 11 283 11 193 11 193 10 693 10 693 Teknisk drift, eiendom og VA 5 702 0 68 5 770 1 180 0 6 950 6 950 6 950 6 950 6 950 Sum fordelt alle tjenester. 22 184-1 000 232 871 233 095 232 895 232 545 232 395 19.11.2009 Nye tiltak for 2010 er spesifisert i vedlegg, hvor tiltakene som er innarbeidet er skravert grått. b) Tjenesteproduksjon Beskrivelse av aktivitet, overordnede målsettinger og nøkkeltall innefor de forskjellige tjenestekategoriene. Tjenestekategori 1, Politisk styring Politiske aktiviteter knyttet opp mot ordfører, politikere og politiske utvalg som kommunestyre, formannskap, humanitært styre, plan- og miljøstyre, rådet for funksjonshemmede, eldrerådet og kontrollutvalget. Kommuneplanens overordnede mål for 2006-2017 Tverrpolitisk enighet om at Hole kommune skal bestå som egen kommune. Kommunens satsingsområder skal være (1) barn og unges oppvekstmiljø, (2) Det gode liv og (3) næringsutvikling. Økonomiplanens målsetninger for 2010 2014 Fokuset på barn og unge og næringsutvikling videreføres. Målsetningen om at skoleplane, barnehageplanen og trafikksikkerhetsplanen årlig skal revideres og tilpasses kommunens utfordringer vektlegges videre. Mål for 2010 Følge opp intensjonene i kommuneplanen av 2008 Videre satsing på barn og unges oppvekstmiljø, Det gode liv og næringsutvikling. Revidering og tilpasning av skoleplanen, barnehageplanen og trafikksikkerhetsplanen. Bidra til økt næringsutvikling gjennom konkrete prosjekter Vektlegge informasjon og dialog med innbyggere videreutvikle lokaldemokratiet. Tjenestekategori 2, Administrasjon Administrativ ledelse, økonomiforvaltning, regnskap- og skatteoppkreving, personalforvaltning, arkiv, informasjons- og publikumstjenester og IKT, fellesutgifter og administrasjonslokaler. Deler av tjenesteledernes tid føres på administrasjon Økonomiplan 2010-2014 Side 25 av 69

18 Kommuneplanens overordnede mål for 2006-2017 Administrasjonen skal vektlegge tiltak for effektivisering ved å finne rasjonelle løsninger gjennom interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig. Gjennom aktiv motivering av lokalsamfunnet herunder lag, foreninger og annen frivillighet arbeide for å styrke samfunnsengasjementet og skape et inkluderende samfunn hvor ingen faller utenfor. Kommunen skal alltid ha en oppdatert beredskapsplan som har et innhold som håndterer eventuelle samfunnsmessige kriser som kan oppstå. Kommunen skal gjennom sin planlegging og tjenesteproduksjon, sørge for å tenke og handle forebyggende, slik at risikoen for kriser blir minst mulig. Økonomiplanens målsetninger for 2010 2014 Økt vekt på helhet og samordning. Prosjektarbeidsform og teamarbeid skal benyttes ved løsing av sammensatte oppgaver. Lederoppgaver skal vektlegges å være koordinerende og motiverende. Det skal satses på kompetanseutvikling bl a gjennom et kompetanseprosjekt (2010-2013), samling om felles verdier og holdninger som bidrar til helhetstenkning, serviceinnstilling og økt vektlegging av bærekraftig utvikling. Arbeidsinnsats rettet mot rutiner, prosedyrer og planer som har verdi og gir resultater skal prioriteres. Ny teknologi skal benyttes som tiltak for økt effektivisering, kvalitetssikring og økt service overfor brukerne. Bredbåndsutvidelse skal spesielt prioriteres. Mål for 2010 Etablere en møtestruktur som sikrer at kommunens ledere støtter opp under oppnåelse av kommuneplanens føringer. Det skal utarbeides en 5-årig lederutviklingsplan. Ledelse og lederutvikling skal prioriteres og det skal legges vekt på ansvarliggjøring i alle ledd, helhetstenkning og arbeidsglede. Nivået skal indikeres med score 4,5 i medarbeiderundersøkelsen. Kompetanseutvikling videreføres som et satsningsområde. Alle enheter skal utarbeide en 5-årig kompetanseplan som rulleres årlig. Flere av målene i IKT-strategien må gjennomføres særlig de som går på tjenester til publikum og effektiv utnyttelse av teknologien ved integrasjon mellom systemer. Det skal satses videre på å forbedre tjenestetilbudet og servicen ovenfor kommunens innbyggere. Kommunens omdømme skal holde samme nivå som ved brukerundersøkelsen i 2008 (Snitt av omdømmespørsmål legges til grunn) 90% av innbyggerne skal være fornøyd eller meget fornøyd med kommunens nettsider (Resultat 2008-96,3%) 90% av innbyggerne skal mene at at kommunen lytter til dem (Resultat 2008-91,6%, landssnitt: 67,8%) 90% av innbyggerne skal være fornøyd eller meget fornøyd med den kommunale informasjon helhetlig sett (Resultat 2008 92,7%, landssnitt: 82,4%) Hole kommune skal ha som målsetting å oppnå 6-stjerner på Norge.no (DIFIs kvalitetsvurderinger) Utfordringer som påvirker driften i 2010 Sentrale føringer/ reformer Stortingets e-norgeplan KS ekommune 2009 ekommune 2012 Økonomiplan 2010-2014 Side 26 av 69