HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.04.2014 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 28.04.2014 Tid: 08.30 Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 101/14 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 101/14 12/4305 Hamar kommune - Kommunedelplan for Hjellum 102/14 13/9224 Ny behandling Tilskudd - forprosjektstøtte - Yrkeshøgskolen 103/14 13/13969 Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene 104/14 14/1780 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2014 105/14 14/507 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer 2014 106/14 14/2194 Støtte til Prøysenfilm-prosjektet: Du og je og Prøysen - Tag studio 107/14 14/2953 Prioritering av søknader om spillemidler til idretts- og friluftslivsanlegg 2014 108/14 14/3252 Det Primitive teater - klage på avslag om støtte fra tilskuddsordning for scenekunstfeltet i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen 109/14 14/3767 Klage på avslag generelle kulturmidler vår 2014 - Norsk Elgfestival Trysil 110/14 14/3989 Klage på avslag generelle kulturmidler vår 2014 - søknad fra Rara Fenriks produksjoner
Sak 101/14
Sak 101/14 Referatsaker Dato: 04.04.2014-24.04.2014 Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/3782-3 07.04.2014 FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 07.04.2014.
Sak 101/14 Saknr. 12/4305-4 Saksbehandler: Elise Bringslid Magne Kvam Ove Holseng SAK 101/14 Hamar kommune - Kommunedelplan for Hjellum Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/14 Fylkesrådet 28.04.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet er positive til at Hamar kommune gjennom kommunedelplan for Hjellum viser et engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger, jf. Regional planstrategi 2012 2015. 2. Fylkesrådet merker seg positivt at planforslaget i stor grad er i tråd med nasjonale forventninger om tettstedsutvikling, med vekt på trafikksikkerhet, tilrettelegging for gangog sykkeltrafikk og fortetting omkring et konsentrert sentrum. Vekst og utvikling av tettstedet skal skje med en fortsatt klar identitet og avgrensning mot kulturlandskapet. 3. Fylkesrådet anbefaler at område AB2 alternativ 2 videreføres i planen, og at AB2 alternativ 1 ikke videreføres. 4. På bakgrunn av nye opplysninger vedrørende kartfesting av automatisk fredet kulturminneområde id 22922, er det konflikt mellom bevaring av kulturminnene og utbygging av boligområde AB1. Fylkesrådet fremmer derfor innsigelse til foreslått areal for boligutbygging AB1. 5. Fylkesrådet delegerer i denne saken til Fylkesdirektøren å trekke innsigelser som løses i dialog med kommunen. Vedlegg: - Plankart - Bestemmelser og retningslinjer - Planbeskrivelse - Illustrasjon miljøgate
Sak 101/14 Hamar, 08.04.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 101/14 Saksutredning Hamar kommune - Kommunedelplan for Hjellum Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkesrådet er positive til at Hamar kommune gjennom kommunedelplan for Hjellum viser et engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger, jf. Regional planstrategi 2012 2015. Planfaglige forhold Planforslaget inneholder nytt boligområde AB1 og to alternativer til nytt boligområde AB2. Hjellumvegen gjennom sentrum skal opparbeides som miljøgate med lav hastighet og prioritet for lokaltrafikk og myke trafikanter. Det åpnes for fortetting i sentrumsnære boligområder, og skal da tilstrebes samme lekeplasstetthet som i nye boligområder. Det er vist fremtidig forlengelse av gang- og sykkelvegene mot Svartelva og mot Lovisenberg skole, og ny sykkelveg i retning Hamar sentrum. Denne foreslås etablert langs nordsiden av jernbanen, i tråd med kommuneplanen. Jernbaneformålet utvides, for å tilrettelegge for eventuell fremtidig togstopp på Hjellum. Planforslaget søker å tilrettelegge for fortetting omkring et kompakt sentrumsområde, med miljøgate og planfri kryssing av jernbanen for gang- og sykkeltrafikk. Dette er strukturerende og gode grep for fremtidig utvikling av sentrum i tettstedet. Vi ser at lekeplassdekning i forbindelse med boligfortetting på nordsiden av jernbanen er en utfordring. Fylkeskommunen anbefaler at nytt boligområde AB-alternativ 2 videreføres i planen, og at område AB2-alternativ 1 tas ut. Kulturminner For bedre samsvar mellom foreliggende kommunedelplan, kommuneplan og kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer foreslår fylkesrådet at retningslinjene endres. Det bør stilles krav om detaljregulering innenfor hensynssone H570-1 til 4 dersom det skal oppføres nybygg, eller dersom det skal gjøres endringer på bevaringsverdige bygninger som er i strid med reguleringsformålet. Det er forekomst av i alt 28 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Disse utgjør både forhistoriske gravminner og gamle dyrkingsspor. Kulturminneområde med id nr 22922 i nasjonal kulturminnedatabase «Askeladden» omfatter begge kulturminnetypene. Kulturminnene i området på og ved Hjellum utgjør et av de viktigste kulturmiljøene på Hedmarken og de ble registrert med manuell kartfesting i 1972. Areal for framtidig boligbebyggelse AB1 ligger i henhold til plankartet i et skogholt like vest for kulturminneområde id 22922. Kartfestingen av kulturminneområdet er hentet fra kulturminnedatabasen. Kommunen har dermed tatt hensyn til kulturminneområdet i planen. Ved kontrollregistrering av kulturminneområdet 06.03.14 viste det seg imidlertid at dette kulturminneområdet er feil kartfestet med relativt stort avvik i kulturminnedatabasen. Kulturminneområdets nordlige del sammenfaller med foreslått areal for boligbebyggelse AB1. Det
Sak 101/14 oppstår dermed konflikt mellom bevaring av kulturminnene og utbyggingsområdet. Det må derfor fremmes innsigelse til utbygging innenfor kulturminneområdet id 22922. Saken ble drøftet i møte med Hamar kommune den 11.03.14 hvor løsninger ble diskutert. Det finnes mulige erstatningsareal for bebyggelse i tilgrensende områder uten forekomst av fredete kulturminner. På møtet ble det meddelt at kulturminnemyndigheten vil innstille på å fremme innsigelse til areal for boligbebyggelse AB1 på kulturvernfaglig grunnlag. Innledning og bakgrunn Hamar kommune har lagt kommunedelplan for Hjellum ut til offentlig ettersyn og sendt den på høring til regionale myndigheter. Hovedformålet med planen er å tilrettelegge for at Hjellum fortsatt kan framstå som et tydelig tettsted i kulturlandskapet, med mulighet for vekst og fortetting, samt å bedre gang- og sykkelforbindelsen til Hamar. Planen foreslår bl.a. nye arealer for boligbebyggelse i tilknytning til Hjellum tettsted, i form av alternativer som kommunen ønsker tilbakemelding på ved høring. Saksopplysninger fakta Forslag til nye boligområder Planforslaget legger til rette for omdisponering av ca. 6,5 daa skogsmark til nytt boligområde AB1, som grenser mot Lovisenberg skole. I tillegg inneholder planforslaget to alternativer til nytt boligområde AB2, som begge legger beslag på dyrket mark. Områdene er imidlertid avgrensede, og ligger slik til at en omdisponering ikke setter ytterligere dyrket mark under press. AB2 alternativ 1: Området ligger mellom jernbanen og Svartelva, og utvider eksisterende boligområde sør for jernbanen mot vest med ca. 21 daa. AB2- alternativ 2: Området er ca. 27 daa stort, og grenser mot foreslått område AB1, langs Frognervegen mellom eksisterende boligbebyggelse på Hjellum og Lovisenberg skole. Realisering av boligbebyggelse på AB1 og AB2 (ett av alternativene) vil legge til rette for omkring 50 nye boliger, i tillegg til 30 boliger som nylig er avklart gjennom reguleringsplan sør i tettstedet. Sentrumsområde og fortetting Område for sentrumsformål er innskrenket i planforslaget, i forhold til tilsvarende arealformål vist i gjeldende kommuneplan. Hjellumvegen gjennom sentrum skal opparbeides som miljøgate med lav hastighet og prioritet for lokaltrafikk og myke trafikanter. Ny ren boligbebyggelse innenfor det konsentrerte sentrumsformålet er ikke ønskelig, men planen åpner for fortetting i tilgrensende boligområder. Ved fortetting skal det tilstrebes samme lekeplasstetthet og kvalitet som det er forutsatt på lekeplasser i nye boligområder. Planforslaget viser fremtidig forlengelse av gang- og sykkelvegene i retning Svartelva og til Lovisenberg skole. I tillegg vises ny sykkelveg i retning Hamar sentrum, mellom Hjellum stasjon og
Sak 101/14 boligbebyggelsen på Ridabu. Sykkelvegen foreslås etablert langs nordsiden av jernbanen, i tråd med gjeldende kommuneplan. Jernbaneformålet utvides, for å tilrettelegge for eventuell fremtidig togstopp på Hjellum. Nyere tids kulturminner Planforslaget består av plankart og planbestemmelser med retningslinjer. I samsvar med Plan- og bygningsloven 11-8, 2. ledd punkt c og d er det regulert inn hensynssoner, blant annet Bevaring av kulturmiljø H 570-1 til 4. Som planbestemmelse til planforslaget er det henvist til gjeldende kommuneplanbestemmelse 16.7. Denne igjen har videre henvisning til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer som inneholder både kart, bestemmelser og retningslinjer. Fremlagt planforslag har i tillegg også egne retningslinjer. Det er manglende samsvar mellom disse plandokumentene. Automatisk fredete kulturminner I henhold til nasjonal kulturminnedatabase «Askeladden» er det i alt 28 lokaliteter innenfor planområdet hvor det er påvist faste, synlige automatisk fredete kulturminner. Et betydelig antall av disse funnlokalitetene består av flere enkeltminner. Her kan det store gravfeltet på Vidarshov nevnes. De fleste av kulturminnelokalitetene er gravfelt eller enkeltliggende forhistoriske gravminner (gravhauger og gravrøyser). Det er også en del dyrkingsspor i form av dyrka flater 8(åkrer) og rydningsrøyser (rydningsstein) og åkerreiner fra forhistorisk tid og/eller middelalder. Kulturminnenes omfang og mangfold utgjør et verdifullt kulturlandskap som tilhører et av de viktigste kulturmiljøene på Hedmarken. Områder med automatisk fredete kulturminner som er synlige på markoverflaten er vist som polygon med ruteskravur med hensynssone d på plankartet. Ingen av disse båndlagte kulturminnelokalitetene ser i henhold til plankartet ut til å bli direkte berørt av planlagte utbyggingstiltak. I tillegg til de nevnte områdene hvor det i dag er faste synlige automatisk fredete kulturminner, er det tidligere gjort gjenstandsfunn på eksisterende åkermark. Dette er funn som er påvist i pløyelag og som dermed er flyttet på. Slik sett lå ikke disse funnene i sikker opprinnelig kontekst da de ble funnet. Funnstedet indikerer imidlertid likevel omtrentlig funnsted og det kan fremdeles finnes bevarte automatisk fredete kulturminner i undergrunnen under pløyelaget i disse områdene. Disse funnlokalitetene ligger inne i kulturminnedatabasen med vernestatus «uavklart». Funnstedene til disse gjenstandsfunnene er markert på plankartet som punkter med «rune-r». De fleste automatisk fredete kulturminnene som befinner seg innenfor planområdet ble registrert i 1972 i forbindelse med den såkalte «ØK-registreringen» (økonomisk kartverk). Kulturminnene ble naturlig nok den gang kartfestet manuelt. Dette har medført at det generelt finnes en rekke kulturminner i nasjonal kulturminnedatabase Askeladden med feil kartfesting med større eller mindre avvik. Det er i liten grad foretatt kontrollregistrering av kjente kulturminner ved bruk av moderne og mer nøyaktig innmålingsutstyr. Dette er også tilfelle for de fleste kulturminnene på og ved Hjellum. I henhold til kulturminnedatabasen skal et relativt stort kulturminneområde (id 22922) bestående av gravfelt og gamle dyrkingsspor befinne seg like øst for områder hvor det i henhold til planen foreslås boligbebyggelse med benevnelsene AB1 og AB2 alt 2. Området hvor kulturminneområdet skal befinne seg utgjør i henhold til kart og ortofoto i dag om lag 2/3 dyrka
Sak 101/14 mark og kun 1/3 av skogsmark. Dette vekket mistanke om at kulturminneområdet kan ha feil kartfesting i kulturminnedatabasen. Det ble derfor foretatt en befaring den 06.03.14 med påfølgende kontrollregistrering den 07.03.14 hvor denne mistanken ble bekreftet. Kulturminneområdet ligger i realiteten lenger vest og nordvest enn kartfestingen som ligger inne i kulturminnedatabasen (og dermed også plankartet). I henhold til de gamle opplysningene om kulturminneområdet skulle det ligge 20 gravrøyser innenfor arealet. Under fylkeskommunens kontrollregistrering ble det påvist i alt 33 kulturminner (enkeltminner) innenfor området. Det er et betydelig antall gravminner, men de fleste synes å være rydningsrøyser. I tillegg er det andre eldre dyrkingsspor i form av åkerflater og åkerreiner. Etter kontrollregistrering viser det seg at kulturminneområdet omfatter hele skogsarealet som i henhold til plankartet foreslås regulert til boligbebyggelse med benevnelse AB1. Det er dermed konflikt mellom bevaring av kulturminneområdet og arealet foreslått til framtidig boligbebyggelse AB1. Da dette ble oppdaget, ble det avholdt et møte med Hamar kommune hvor den nye problematikken ble meddelt og løsninger diskutert. Områdene AB2 alt 1 og AB2 alt 2 består av dyrka mark og det er dermed ikke kjent faste synlige automatisk fredete kulturminner innenfor disse områdene siden eventuelle synlige kulturminner er blitt fjernet ved oppdyrking. Det er imidlertid påvist løsfunn i pløyelaget fra steinalderen innenfor begge områdene. Den generelt store forekomsten av kulturminner fra jernalderen i planområdet tilsier også at det er relativt høyt potensial for forekomst av automatisk fredete kulturspor i undergrunnen under pløyelag på områder bestående av dyrka mark. Vurderinger Fylkeskommunen støtter kommunens ønske om befolkningsvekst på Hjellum. Vi merker oss positivt at planforslaget i stor grad er i tråd med nasjonale forventninger om tettstedsutvikling. Planforslaget søker å utnytte fortettingspotensialet omkring et konsentrert sentrumsområde. Det legges vekt på trafikksikkerhet og tilrettelegging for gående og syklende gjennom etablering av miljøgate i sentrum, forlengelse av gang- og sykkelveg til barneskolen og ved etablering av sykkelforbindelse til Hamar. Planen skal bidra til at Hjellum kan vokse som tettsted, med en fortsatt klar identitet og med en klar avgrensning mot kulturlandskapet. Sentrumsområde og fortetting Fylkeskommunen har forståelse for at areal for sentrumsformål innskrenkes og konsentreres i planforslaget. Sentrumsområdet framstår i dag med noe utflytende åpne flater ut mot Hjellumvegen på begge sider. Planforslaget søker å tilrettelegge for fortetting omkring et kompakt sentrumsområde, med miljøgate og planfri kryssing av jernbanen for gang- og sykkeltrafikk. Dette er strukturerende og gode grep for fremtidig utvikling av sentrum i tettstedet. Vi ser imidlertid at manglende lekeplassdekning på nordsiden av jernbanen er en utfordring, fordi fortetting i dette området forutsetter at det settes av areal for lekeplass på privat areal som er regulert til boligformål. En mulig lekeplass på vestsiden av stasjonsbygningen eller ved kløvervegen, slik det er beskrevet i saken, vil være positivt fordi det samtidig vil skape en møteplass for ulike aldersgrupper i sentrumsområdet av tettstedet. Planforslaget tilrettelegger for etablering av togstopp på Hjellum, som vil være vitaliserende for sentrumsområdet og for tettstedet som helhet.
Sak 101/14 Sentrumsformål i gjeldende kommuneplan Sentrumsformål i forslag til kommunedelplan Alternative arealer for lekeplass sentralt på Hjellum, nord for jernbanen Mulig utstrekning av miljøgate gjennom sentrum. Stiplet linje viser ønsket gang- /sykkelveg i planfri kryssing av jernbanen Forslag til nye boligområder Område AB2 alternativ 1: Området vil forlenge tettstedets utstrekning i sør-vest, mellom jernbanen og Svartelva. Området er flomutsatt på sør-, øst- og vestsiden, og grenser mot jernbanen på nordsiden. Støyskjerming vil være en forutsetning for etablering av nye boliger på området. Bruk av nærliggende eksisterende planovergang over jernbanen vil gi enkel adkomst til sentrum og til sykkelveg mot Hamar fra dette området. Sikkerhetstiltak i forbindelse med denne planovergangen vil derfor være en forutsetning for etablering av boligområdet. Fylkesrådet fraråder ut fra dette at området AB2- alternativ 1 videreføres i planforslaget. AB2 alternativ 2: Området utvider boligbebyggelsen på tettstedet i retning av skolen. Trafikksikkerhet er godt ivaretatt og området er ikke støyutsatt. Skogområdet i «Skattumhagan» gir et forholdsvis stort friluftsområde til området på nordsiden av jernbanen, som blir nærmere knyttet til tettstedet
Sak 101/14 Hjellum, ved at bebyggelsen utvides i denne retningen. Området innebærer omdisponering av jordbruksareal, som generelt sett bør unngås. Det fremgår imidlertid av saken at det er aktuelt med nydyrking på et område som grenser til et eksisterende større jordbruksareal enn dette, og at kvaliteten på nydyrkingsarealet vurderes til å være bedre enn på område AB2 alternativ 2. Ut fra dette vil fylkesrådet anbefale at område AB2 alternativ 2 videreføres i planen. Nyere tids kulturminner Som planbestemmelse til hensynssone Bevaring av kulturmiljø H 570-1-4 gjelder kommuneplanbestemmelse 16.7, som igjen har henvisning til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Både kommuneplan og kommunedelplanen har fungert noen år, og det er etablert en god praksis og erfaring som plan- og byggesaksavdelingene i kommunen legger til grunn i sitt daglige arbeid. Retningslinjene i planforslaget som nå er til høring virker ikke harmonisert med bestemmelser og retningslinjer i planer det henvises til, spesielt Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Fylkeskommunen er av den oppfatning at retningslinjene bør omarbeides slik at det blir en sammenheng og sams forståelse av dette planforslaget i forhold til planer det henvises til. Etter Fylkeskommunens vurdering ivaretar ikke retningslinjene, slik de er formulert i planforslaget, formålet med hensynssonen slik som intensjonen er i vedtatt kommuneplan og kulturminneplan. Automatisk fredete kulturminner Alle kjente automatisk fredete kulturminner er vist på plankartet med «rune-r» og båndlagt etter kulturminneloven med hensynssone d (ruteskravur). Disse områdene er godt lesbare på kartet. På tegnforklaringen er disse områdene også vist med ruteskravur og korrekt også med sosikode H730. Sosikoden er imidlertid utelatt for areal med automatisk fredete kulturminner på plankartet. Det blir dermed ikke fullt samsvar mellom plankartet og tegnforklaringen. Det bes om at dette rettes opp. Områder hvor det tidligere er gjort løsfunn av automatisk fredete gjenstander som er blitt fjernet synes kun å være markert med punkt og «rune-r». Disse funnstedene er dermed godt framstilt på kartet og likestilles ikke med båndlagte areal med forekomst av faste automatisk fredete kulturminner. Dette er en riktig framstilling. Områdene for framtidig boligbebyggelse med benevnelsene AB2 alt 1 og AB2 alt 2 består av dyrka mark. Det er gjort løse gjenstandsfunn i begge områdene som er vist med «rune-r» på plankartet. Funnene viser at det trolig har vært aktivitet i områdene så langt tilbake som i steinalderen. De mange gravminnene i nærområdene viser imidlertid også til at det har vært fast gårdsbosetning i jernalderen. Erfaringsmessig finner man ofte bevarte automatisk fredete kulturminner/kulturspor i undergrunnen under pløyelag på dyrka mark i denne type kulturmiljø. Utbyggingsområdene AB alt 1 og AB alt 2 anses derfor å ha potensial for forekomst av automatisk fredete kulturminner under pløyelag. I henhold til plankartet ligger det tredje foreslåtte arealet for boligbygging med benevnelse AB1 i et skogsområde. Like øst for dette arealet ligger det et betydelig areal bestående av automatisk fredete kulturminner (id 22922) som ble registrert og kartfestet i 1972. I følge plankartet har kommunen i forbindelse med utarbeidelse av planen tatt hensyn til dette slik at det framtidige boligområdet ikke kommer i direkte berøring med kulturminneområdet, noe som er positivt. Ved å se på ortofoto ser man imidlertid at mesteparten av kulturminneområdet, som både ligger inne på plankartet og i kulturminnedatabasen, består av dyrka mark og en mindre del ligger inne i et skogholt. Det betyr enten at største delen av kulturminneområdet er fjernet ved oppdyrking eller at det har feil kartfesting. Dette resulterte i at arkeologer fra fylkeskommunen foretok en befaring
Sak 101/14 og en nyregistrering av hele kulturminneområdet med noen tilgrensende områder henholdsvis 06 - og 07.03.14. Det viser seg at hele kulturminneområdet (id 22922) er feil kartfestet med relativt stort avvik og ligger i realiteten inne i skogholtet. Det betyr videre at den nordlige delen av kulturminneområdet ligger innenfor samme areal som i planforslaget foreslås til boligområde AB1. Under siste befaring ble det foretatt søk etter kulturminner i flere tilgrensende områder til AB1 uten at det ble gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Disse områdene kan vurderes benyttet til boligutbygging til erstatning for område AB1 dersom det er behov for flere areal for boligbebyggelse. På grunn av de nye opplysningene om feil kartfesting av kulturminneområdet, som dermed kommer i konflikt med det foreslåtte arealet for boligbebyggelse AB1, ble det avholdt et møte med Hamar kommune den 11.03.14. Den nye problematikken ble meddelt kommunen og det ble sett på alternative areal for boligbebyggelse. Områdene fylkeskommunens arkeologer har registrert hvor det er forekomst av få eller ingen automatisk fredete kulturminner ble vurdert. Det ble også diskutert hvordan den oppståtte situasjonen best kunne løses. Fylkeskommunen meddelte at det på grunn av den oppståtte konflikten med utbyggingsområdet og de automatisk fredete kulturminnene vil kulturminnemyndigheten foreslå å fremme innsigelse til areal for boligbebyggelse AB1 på kulturvernfaglig grunnlag. Skogholtet hvor kulturminnene ligger, benyttes allerede i dag flittig som friområde av turgåere og det går en sti gjennom området med ei lita bru over bekken. Kulturminneområdet har stort potensial for ytterligere tilrettelegging samt formidling av kulturmiljøet ved oppføring av opplysningsskilt, ikke minst med tanke på den nære beliggenheten til Lovisenberg skole- og barnehage. Kulturminneområdet er et av de større sammenhengende funnområdene som ligger innenfor planområdet med nærområder og inngår som en svært viktig del av det øvrige kulturmiljøet på og ved Hjellum. Gravhauger og gravrøyser er viktige kulturminner som tillegges spesiell høy verneverdi. Ut fra kulturminnehensyn bør det derfor ikke tillates at dette området skal disponeres til boligutbygging eller andre utbyggingsformål slik at kulturminnene må fjernes og/eller blir kraftig utilbørlig skjemmet. Det fremmes følgelig innsigelse til det foreslåtte utbyggingsområdet for boliger med benevnelse AB1 i planforslaget.
Sak 101/14 Ortofoto med gammel kartfesting av kulturminneområde (1972) og utbyggingsområde AB1 Ortofoto over område med automatisk fredete kulturminner (id 22922) og utbyggingsområde AB1
Sak 101/14 Konklusjon Fylkesrådet er positive til at Hamar kommune gjennom kommunedelplan for Hjellum viser et engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger, jf. Regional planstrategi 2012 2015. Fylkesrådet anbefaler at Område AB2 alternativ 2 videreføres i planen. Området har nærhet til eksisterende boligområde, til skolen og til friluftsområde, er ikke støyutsatt og har godt ivaretatt trafikksikkerhet. For bedre samsvar mellom foreliggende kommunedelplan, kommuneplan og kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer foreslår fylkesrådet at retningslinjene endres. Det bør stilles krav om detaljregulering innenfor hensynssone H570-1 til 4 dersom det skal oppføres nybygg, eller dersom det skal gjøres endringer på bevaringsverdige bygninger som er i strid med reguleringsformålet. På grunn av feil kartfesting fra 1972 med etterfølgende kontrollregistrering i mars 2014 av område med automatisk fredete kulturminner (id 22922), viser det seg at foreslått areal for boligbebyggelse AB1 omfatter store deler av dette kulturminneområdet. Det er i alt registrert 33 gravrøyser og dyrkingsspor innenfor dette begrensete arealet. Det er derfor konflikt mellom bevaring av kulturminneområdet og areal for boligbebyggelse AB1. Det finnes alternative areal for boligbygging i tilgrensende områder uten forekomst av automatisk fredete kulturminner. Saken er drøftet med Hamar kommune. På bakgrunn av de nye opplysningene om forekomsten av kulturminner, fremmer Fylkesrådet innsigelse til området for boligbebyggelse AB1.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.04.2014 Saknr. 13/9224-5 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen SAK 102/14 Ny behandling Tilskudd - forprosjektstøtte - Yrkeshøgskolen Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/14 Fylkesrådet 28.04.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil endre punkt 2 i vedtaket sak 218/13. Punkt 2 i vedtaket hadde følgende ordlyd: 2. Det er en forutsetning for utbetaling av midlene at samtlige fylkeskommuner som er søkt om midler, gjør vedtak om å støtte prosjektet med omsøkt beløp. Nytt punkt 2: 2. Fylkesrådet godkjenner at det arbeides videre med utviklingen av en overbygning for fagskolene på Østlandet og med en yrkesbachelor sammen med de fylkeskommunene/fagskoler som ønsker å ta aktivt del i prosessen. Hamar, 31.03.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 102/14 Saksutredning Tilskudd - forprosjektstøtte - Yrkeshøgskolen Ny behandling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Det vises til fylkesrådssak 218/13. Innledning og bakgrunn Det vises til sak 13/9224. Det ble i vedtaket i saken (fylkesrådssak 218/13) lagt til grunn at alle fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet skulle bidra økonomisk til dette forprosjektet. Det viser seg imidlertid at Oslo ikke blir med på dette spleiselaget for å utvikle fagskolene på Østlandet. Siden de øvrige fylkeskommunene nå vil bidra økonomisk, mener fylkesrådet at Hedmark fylkeskommune at dette utviklingsarbeidet/prosjektet i fagskolen er framtidsrettet og vil støtte det, selv om Oslo ikke deltar. Saksopplysninger fakta Det vises til sak 13/9224 Vurderinger Fylkesrådet har forstått at Oslo ikke ønsker å ta del i samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet. Fylkesrådet ser dette samarbeidet som viktig for utviklingen av denne yrkesfaglige tertiærutdanningen og ønsker å støtte dette arbeidet selv om Oslo i dag ikke ønsker å delta. Fylkesrådet godkjenner at det arbeides videre med utviklingen av en overbygning for fagskolene på Østlandet og med en yrkesbachelor sammen med de fylkeskommunene/fagskoler som ønsker å ta aktivt del i prosessen. Dersom Oslo på et senere tidspunkt skulle melde sin interesse for å delta i dette samarbeidet, vil Hedmark fylkeskommune stille seg positiv til det. Konklusjon Fylkesrådets vedtak i sak 218/13 om å gi tilskudd til forprosjekt Yrkeshøgskolen, står ved lag, selv om Oslo ikke deltar i samarbeidet. Fylkesrådet endrer derfor det andre punktet i det opprinnelige vedtaket i sak 218/13.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.04.2014 Saknr. 13/13969-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen SAK 103/14 Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/14 Fylkesrådet 28.04.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet stiller seg bak Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidets vedtak, og ber om at fylkesrådets vurderinger sendes til Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune. 2. Fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 utdanninger stopper opp. Vedlegg: - Brev fra Østlandssamarbeidet, datert 31.10.2013. Hamar, 19.03.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 103/14 Saksutredning Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet behandlet i oktober 2013 sak om samarbeid om fagskolen. Saken er basert på et omfattende saksframlegg med hovedfokus på fagskolens plass i utdanningssystemet, behov for samarbeid, rammebetingelser for skoleslag og finansieringsordninger for helsefag. Saken problematiserte også yrkesfagenes status i utdanningssystemet, og behovet for sømløse overganger for fagskolestudenter til andre utdanningsslag innen høyere utdanning. Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet har invitert Hedmark fylkeskommune som høringsinstans og gjennom saken å ta stilling til disse utfordringene. Fylkesrådet støtter kontaktutvalgets innstilling og foreslår i tillegg at fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler. Innledning og bakgrunn Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet, som er det høyeste politiske organet i dette samarbeidet, behandlet i sitt møte den 25.10.2013 sak 33/13 Samarbeid om fagskolen innstilling til fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping. Kontaktutvalget vedtok å sende saken til fylkeskommunene for behandling. Østlandssamarbeidet vil, med bakgrunn i tilbakemeldingene fra fylkeskommunene, ta kontakt med statlige myndigheter. De åtte fylkeskommunene har fått et omfattende høringsdokument. Fagskole er et område der fylkeskommunen har ulike roller, som: - Overordnet ansvar for fagskolefeltet i eget fylke etter fagskoleloven - Skoleeier, sammen med Oppland fylkeskommune, for Fagskolen Innlandet - Forvaltningsansvar for øremerkede statlige tilskudd til fagskoler i helse- og sosialfag Høringsdokumentet omhandler spørsmål knyttet til lovverk, eierskap, finansiering, NOKUTgodkjenning, drift og utvikling av skoleslaget, med mer. Dette danner bakteppet for saken. Denne saksutredningen vil i særlig grad behandle selve innstillingen fra Kontaktutvalget slik den er presentert i høringsbrevet. I Østlandssamarbeidet rettes det for tida stor oppmerksomhet mot fagskolene med bakgrunn i det arbeidet som fagpolitisk utvalg har gjort gjennom sitt eget ad hoc-utvalg, og Fagskoleutvalget som Regjeringen opprettet i 2013. - Fagpolitisk utvalg har gjort vedtak om et møte mellom ad hoc-utvalget og Fagskoleutvalget Møtet med leder Jan Grund i Fagskoleutvalget ble avholdt 10.02.2014. - Fagpolitisk utvalg har bedt RFF (Rådet for offentlige fagskoler) arrangere et styreseminar for fagskolestyrene på Østlandet. Styreseminaret ble gjennomført 17.03.2014.
Sak 103/14 Fagskoleutvalget Fagskoleutvalget ble oppnevnt av Regjeringen Stoltenberg i august 2013. Utvalget skal gjennomgå hele fagskolesektoren og gi en rapport i form av en NOU senest innen utgangen av 2014. leder av utvalget er Jan Grund, og som ett av medlemmene er oppnevnt rektor Ivar Lien ved Fagskolen Innlandet. Utvalget fikk følgende mandat: - Utvalget skal se på hvordan det best kan legges til rette for at studenter på en hensiktsmessig måte kan bevege seg mellom fagskoler og høgskoler og universiteter. - Utvalget skal gjøre en vurdering av hva det betyr at fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet. - Utvalget vil kunne se på opptaksgrunnlag, herunder fagbrev og generell studiekompetanse, samt læringsutbytte. - Det vil være aktuelt å endre betegnelsen fagskolepoeng etter at utvalget har foretatt en nærmere gjennomgang. - Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Etter at fagskoleutvalget tok fatt på arbeidet, vedtok Solberg-regjeringen en endring i ordlyden i det siste punktet i utvalgets mandat, som nå har følgende ordlyd: - Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Minst ett av utvalgets forslag til modell skal baseres på uendret ressursbruk. Forslag til endringer i finansieringssystemet skal fremme effektiv forvaltning. Saksopplysninger fakta Ulike stortingsmeldinger og NOU-er har pekt på behovet for å løfte yrkesfagenes status. Statusen på disse fagene henger nøye sammen med i hvilken grad samfunnet og arbeidslivet verdsetter yrkeskompetanse. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) innplasserer videregående opplæring på nivå 4. Fagskole, som er en yrkesfaglig videreutdanning på tertiærnivå, er innplassert på nivå 5. Videre avansement i det norske utdanningssystemet forutsetter innpassing i det akademiske utdanningssystemet. Ungdommens videre karrieremuligheter vil være av stor viktighet for at de skal ønske å velge yrkesfag og fagskoleutdanning, og således avgjørende for at arbeidslivet skal få kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor viktig å følge opp arbeidet med NKR for alternative veier i utdanningssystemet, bl.a. fagskoleutdanning. I den sammenheng er det også viktig at det blir en avklaring mellom studiepoeng og fagskolepoeng, med mulighet til å konvertere fagskolepoeng til høgskolepoeng. Fylkesrådet viser for øvrig til at de seks fagskolene på Østlandet planlegger å utrede en mulig yrkesfaglig bachelor og yrkeshøgskole, hvor skolene i samarbeid kan finne sin rettmessige plass som et yrkesfaglig alternativ i et stadig mer akademisert utdanningssystem. Videre vil utredningen ta stilling til om de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet, for å kunne stå sterkere og nå lengre, trenger en form for administrativt overbygg. Fagskolesektoren er gjennom lovverket tildelt en viktig rolle med å tilføre nærings- og arbeidslivet aktuell og praksisnær kompetanse. Det er derfor et paradoks at skoleslaget lever under helt andre statlige rammevilkår enn høgskolesektoren, særlig sett i lys av den viktige oppgaven med å utdanne mange av framtidas fagfolk og ledere. For fylkeskommunen, som har fått et overordnet ansvar for sektoren, også som skoleeier, er det viktig å få på plass en bærekraftig finansiering som
Sak 103/14 både dekker kostnader til administrative og utviklingsmessige oppgaver, og kostnader knyttet til oppstart av nye tilbud. Vurderinger Det vises til vedlagte dokument fra Østlandssamarbeidet. I det følgende vil hovedstrukturen i Kontaktutvalgets vedtak i sak 33/13 bli fulgt (overskrifter i parentes er lagt til). Kommentarene er ment å kunne utdype Kontaktutvalgets fire-punkts vedtak. 1. (påvirke statlige myndigheter) «Anbefalingene fra fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping inkludert forslag til budsjettmodell for fagskolen, oversendes fylkeskommunene for behandling, med etterfølgende drøfting i fagpolitisk utvalg og kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes til Regjering og Storting». Kommentarer til punkt 1. I høringsbrevet står det at Kontaktutvalget vil drøfte innspillene fra fylkeskommunene i juni møtet 2014, og evt. rette henvendelse til statlige myndigheter. Det framkommer også i saken, jf. høringsbrevets innledning tredje avsnitt, at Østlandssamarbeidet også vil komme med innspill til det regjeringsoppnevnte Fagskoleutvalget. 2. (fagskolens plass i utdanningssystemet) «Fylkeskommunene er gitt ansvar for at det finnes fagskoletilbud iht. lokale, regionale og nasjonale behov. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet mener derfor at fagskolenes styrer og fylkeskommunene bør samarbeide for å få til et best mulig utdanningstilbud der fagskole kan være en utdanningsvei videre etter fag- / svennebrev, og der det for de som ønsker det kan gis «sømløse overganger» til høgskoletilbud, fordypninger o.l.. Samarbeid er særlig nødvendig for tilbud med få søkere, men dette må vurderes grundig pga. målgruppens muligheter for mobilitet. Kontaktutvalget ser ikke behov for å endre fagskoleloven. Eget styre er nødvendig for å ivareta fagskolens egenart som utdanning på tertiærnivå». Kommentar til punkt 2. Dette punktet refererer både til fylkeskommunens overordnede ansvar for fagskoletilbud i fylket etter fagskoleloven, og til fylkeskommunes sin rolle som skoleeier. Punktet peker på fagskolens identitet i utdanningssystemet og behov for fleksibilitet. Det gjelder, blant annet, å bedre mulighetene for fagskoleutdannede til å gå videre i et studieløp basert på fagskoleutdanning. Kontaktutvalget nevner behovet for samarbeid mellom tilbydere av fagskoletilbud. Kontaktutvalget mener at fagskolene fremdeles skal ha eget styre i samsvar med loven, og understreker dermed at skoleslaget ligger nærmere høgskolene enn f.eks. videregående opplæring. 3. (rammebetingelser for fagskolene) «Kravene fra NOKUT viser at det er behov for budsjettmidler utover generell drift (undervisning) ved fagskolene, da administrative oppgaver øker. Når det gjelder søknader om godkjenning, må fagskolene og fylkeskommunene kunne forvente en rask behandling hos NOKUT. Dette ut fra at fagskolen skal være dynamisk og gi opplæringstilbud i tråd med skiftende kompetansebehov i næringsliv og samfunnsliv. Søknadsprosedyren bør forenkles og ha færre detaljkrav, og systemet for fagskolers egengodkjenning av studier bør videreutvikles, jfr. NOKUTs eget forslag overfor Kunnskapsdepartementet (desember 2012). Østlandssamarbeidet sender henvendelse til Kunnskapsdepartementet om dette.»
Sak 103/14 Kommentar til punkt 3. Kontaktutvalget peker bl.a. på at staten gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) stiller relativt omfattende krav til dokumentasjon og kvalitetssikring av fagskoletilbudet, noe som både er tidkrevende og kostbart. Den statlige finansieringsmodellen for fagskolene gir ikke fagskolene dekning for faktiske kostnader, og gjenspeiler på ingen måte hva det koster å opprette nye tilbud, eller å drifte de som allerede er godkjente. Kontaktutvalget vektlegger også behovet for å forenkle søknadsprosedyrer for nye fagskoletilbud, da fagskolenes styrke er raskt å kunne etablere nye tilbud som arbeidslivet etterspør. 4. (fagskoletilbud i helsefag finansiering) «Kontaktutvalget sender henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at statsbudsjettet for 2014 / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp, må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jf. finansiering knyttet til Omsorgsplan 2015. Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene.» Kommentar til punkt 4. Fylkeskommunene har forvaltningsansvar for Helsedirektoratets midler til fagskoleutdanning helsefagene. Hedmark fylkeskommune tilføres årlig i overkant av 3 millioner kroner som i sin helhet skal benyttes til studieplasser i privat og fylkeskommunal regi. Staten har ikke gitt signal om finansiering utover 2015. Som følge av at utdanningene strekker seg over to år, vil tilbud som igangsettes fra høsten 2014 og har varighet fram til sommeren 2016, løpe uten at staten har avklart finansiering etter 2015. Videre må det forventes at Kunnskapsdepartementet tilrettelegger for finansiering av fagskoleutdanning i oppvekstfag som gir kompetanseheving for barne- og ungdomsarbeidere. Konklusjon Fylkesrådet stiller seg bak vedtaket gjort i Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet, og ber om at fylkesrådets vurderinger sendes til Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 utdanninger stopper opp.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.04.2014 Saknr. 14/1780-32 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 104/14 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/14 Fylkesrådet 28.04.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2014/2015 (2016) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Nr Søker Tittel Region Tilsagn 1 Holt Kulturforum Kongsvinger Med øre for Prøysen Glåmdalen 100.000 2 Anno museum, Kvinnemuseet 1814 en annen historie Glåmdalen 100.000 3 Kongsvinger kommune Street art Glåmdalen 180.000 4 Tynset kommune Barnas verdensdager Nord-Østerdal 71.000 5 Kunstbanken Fra mikro til makro Nord-Østerdal 90.000 6 Rolf Jacobsens venner RJ17 Hedmarken 60.000 7 Ingunn Kleppan En knopp springer ut.. Hedmarken 90.000 8 Anno museum, Domkirkeodden En ring skal samle Hedmarken 170.000 9 Anno museum, Trysil / Engerdal Blokkoddenstrollet Sør-Østerdal 81.000 10 Våler kommune Loppis Impro Sør-Østerdal 60.000 SUM 1.002.000 2. Fylkesrådet finner ikke å imøtekomme følgende DKS-søknader: Nr Søker Tittel Region Avslag 1 Kirsti Hougen Hør etter da Hele fylket Avslag 2. Stange kommune Jeg vil farge dagen Hedmarken Avslag 3 Fleece & Rouge I skapet bak Hedmarken Avslag demokrat 4 Ringsaker kommune Tanker til uttrykk Hedmarken Avslag 5 Internasjonal kvinneliga for fred Fred og frihet, hva Hedmarken Avslag 6 Stange kommune Kunst refleks Hedmarken Avslag 7 Alvdal Kulturskole Ronja Røverdatter Nord-Østerdal Avslag
Sak 104/14 8 Esther Helen Slagsvold Me myself I Hedm. / Avslag Glåmd 9 Ester Helen Slagsvold Contail container Flere regioner Avslag 10 Halvard Bjørkås Musikkdetektivene Flere regioner Avslag 11 Helene Guåker Drømmesamleren Hedmarken Avslag 12 Elisabeth Rom Haugerud Meg og dansen Hedmark Avslag 13 Yannik Vikingo Hartig Musikk og dans Hedmark Avslag 3. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2013/2014. Beløpet på kr 1.002.000,- belastes post 14703 11606 5303 8009, den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler, som da er redusert til kr 55.000,-. Vedlegg: - Retningslinjer Hamar, 31.03.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 104/14 Saksutredning Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2014/2015 (2016) Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får hvert år i juni tildelt spillemidler fra Kulturdepartementet til arbeidet med Den kulturelle skolesekken. For skoleåret 2013 / 2014 ble Hedmark fylkeskommune tildelt 8,6 mill kr. Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte midlene i tråd med retningslinjene. Midlene fordeles mellom Turnéorganisasjon for Hedmark og mellom prosjekter etter søknad, samt til kommunene i Hedmark etter en fastsatt fordelingsnøkkel gjort i samarbeid med fylkesmannen. Kommunene tildeles kr 3.337.000,- av midlene og TOH 4,2 mill kr. De resterende midlene på kr 1.057.000,- lyses ut og tildeles prosjekter. For de kunst- og kulturaktører som skal gjennomføre prosjekter i den kulturelle skolesekken for skoleåret 2014/2015 (16) er det viktig å få vite hvorvidt de tildeles midler eller ikke før departementets tilsagnsbrev foreligger i juni. Saken legges derfor allerede nå fram til politisk behandling. Vedtaket som fylkesrådet fatter gjøres derfor under forutsetning av at departementets tilskudd til Hedmark fylkeskommune er på samme nivå som for skoleåret 2013/2014. Saksopplysninger fakta Det totale beløpet som skal fordeles til utviklingsprosjekter er kr 1.057.000,-. Disse midlene retter seg mot søknader fra kunst- og kulturinstitusjoner, frie grupper, kunstnere, kulturskoler og kommuner i Hedmark. Prosjektmidlene ble lyst ut i fylkets aviser med søknadsfrist 15. februar. Det er kommet inn 24 søknader. Midlene skal fordeles til profesjonell produksjon og/eller formidling innenfor fagfeltene, scenekunst, litteratur, visuell kunst, musikk, samt kulturarv. Innholdet i kunst- og kulturtilbudene skal bidra til å realisere målene i DKS. Tiltaket skal ha regional karakter/overføringsverdi og gjennomføres i skoleåret 2014-2015 (16) og komme elever i grunnskolen til gode. I følge retningslinjene skal prosjektene vurderes etter blant annet følgende kriterier: -Høy faglig / kunstnerisk kvalitet, samt nyskapende og nyorienterende -Kulturelt mangfold -Regional overføringsverdi -Møte mellom elev, kunstner og kunstuttrykk -intensjonsavtaler Søknadene er videre vurdert ut fra blant annet disse kriteriene: -Produksjonen/formidlingen kan ikke erstatte eksisterende tiltak. -Det gis ikke støtte til produksjons- eller formidlingsarbeid som inngår i skolens ordinære virksomhet.
Sak 104/14 I vurderingen av søknadene har Helge Øie og Else Braseth deltatt. Begge har tidligere hatt ansvaret for Den kulturelle skolesekken i henholdsvis Oppland fylkeskommune og i Hedmark. Vurderinger Fylkesrådet er tilfreds med å kunne støtte nye DKS-prosjekter som involverer lokale kunst- og kulturaktører i Hedmark og som retter seg mot elever i grunnskolen. Utvikling av nye tilbud er viktig for å kunne gi elevene i grunnskolen varierte og spennende kunstog kulturopplevelser. Midlene som fordeles gjennom denne ordningen gjør at elevene i større grad kan delta aktivt i prosjekter. Dette bidrar til at elevene også gis praktiske ferdigheter og mulighet til å uttrykke seg kreativt innenfor ulike kunstsjangere. Fylkesrådet har ved fordelingen tatt hensyn til geografi slik at alle regionene i fylket har fått tildelt midler til prosjekter. I behandlingen er det også lagt vekt på at prosjektene skal ha en god og tydelig beskrevet produksjonsidé med en klar kunstnerisk profil, samt at det er profesjonelle kunst- og kulturaktører som møter elevene. Fylkesrådet har videre vektlagt at de som tildeles midler skal være bosatt i fylket. Fylkesrådet har med denne innrettingen et ønske om å stimulere lokale og regionale kunst- og kulturmiljøer i Hedmark til å delta mer aktivt i arbeidet med kulturelle skolesekken. Fylkesrådet mener det er verdifullt å benytte disse aktørene fordi det vil gi elevene og skolene anledning til å bli bedre kjent med kulturarv og historie, samt de kunst- og kulturressursene som finnes lokalt og regionalt. Bruk av lokale ressurser vil samtidig kunne gi kunstnere og kulturaktører arbeidsoppdrag. Det er i mange tilfeller avgjørende for at kunstnere skal bli værende i Hedmark. Et samarbeid mellom skole og kulturaktører vil kunne skape positive ringvirkninger og stimulere til nye prosjekter og et mer levende lokalsamfunn. Å skape attraktive og levende lokalsamfunn gjennom blant annet kultursamarbeid mellom skole og kunst- og kulturaktører er et viktig bidrag i arbeidet med å øke innbyggertallet i Hedmark. Fylkesrådet vil derfor allerede nå prioritere søknadene, slik at søkerne raskt kan få svar når Kulturdepartementet har gjort sin fordeling til fylkeskommunene. Fylkesrådet vil imidlertid presisere at tildelingen forutsetter at fylkeskommunen mottar statlige midler til Den kulturelle skolesekken på samme nivå som for skoleåret 2013/2014.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.04.2014 Saknr. 14/507-5 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 105/14 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/14 Fylkesrådet 28.04.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til kulturbygg prioriteres som følger: Prioritet Anlegg Kommune 1 Hamar kulturhus - bibliotek Hamar 2 Hamar kulturhus - øvingsrom Hamar 3 Bergesiden grendetun Våler 4 Åsvang samfunnshus Trysil 5 Åsnes Rådhuskinoen Åsnes 6 Moelv kulturhus Moelv 2. Endelig fordeling skjer administrativt på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet. Vedlegg: - Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer Hamar, 15.04.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 105/14 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den fylkeskommunale fristen for å søke om tilskudd fra spillemidlene er 15. januar hvert år. Kommunene fastsetter sine egne søknadsfrister da søknadene først skal til kommunene for kvalitetssikring og prioritering før de oversendes fylkeskommunen. Fylkeskommunen innførte i 2012 nye saksbehandlingsrutiner for tildeling av spillemidler både til idrettsformål og til kulturbygg. I hovedtrekk innebærer de nye rutinene at fylkesrådet vedtar en prioritert rekkefølge for tildeling av spillemidler, mens selve tildelingen skjer administrativt etter at fylkeskommunen har fått tildelingen fra kulturdepartementet i mai/juni. Målet med de nye rutinene er at søker skal få svar på sin søknad ca. en måned tidligere, noe som har betydning for lengden på byggesesongen. Fylkesrådet vedtok fylkeskommunens nye retningslinjer for spillemiddeltilskudd til kulturarenaer i 2013 (sak 156/13). Det er disse retningslinjene som er gyldige fra og med årets søknadsbehandling. Saksopplysninger fakta Ved fjorårets behandling ble det fremmet 13 søknader om tilskudd til lokale og regionale kulturbygg. Godkjent søknadssum var kr. 4 431 000. Hedmark fylke ble i fjor tildelt kr. 5 895 765 til kulturbygg. Fordelingssummen til fylkene er basert på innbyggertall og søknadsomfanget. Søknadsmengden i Hedmark vil kunne øke etter markedsføring av de nye retningslinjene. For 2014 er det innkommet 9 søknader om tilskudd til kulturarenaer. Godkjent søknadssum er kr. 7 449 000. De seks godkjente søknadene er: Anleggsnr. Anleggsnavn Søker Status Kostnadsoverslag Søkers søknadssum Godkjent kostnad Godkjent søknadssum 0403015901 Hamar kulturhus Hamar kommune Gjentatt 101 798 000 1 500 000 101 798 000 1 500 000 0403015901 Hamar kulturhus Hamar kommune Gjentatt 119 914 000 1 500 000 119 914 000 1 500 000 0412024001 Moelv kulturhus Ringsaker Ny 9 754 806 1 500 000 9 755 000 1 500 000 kommune 0425005901 Åsnes Åsnes kommune Ny 14 106 000 1 500 000 14 106 000 1 500 000 Rådhuskinoen / kulturhus 0428001102 Åsvang Landsjøåsen Vel Ny 3 076 270 1 025 423 3 077 000 1 026 000 samfunnshus 0426005801 Bergesiden grendetun Bergesiden vel, Halvorset Ny 1 267 139 423 000 1 268 000 423 000 Følgende tre søknader ble ikke godkjent på grunn av formelle mangler: