STATSBUDSJETTET 2010 KAP. 551 POST 61 - NÆRINGSRETTA MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT.

Transkript

1 Saknr. 2460/10 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Asbjørn Christiansen STATSBUDSJETTET 2010 KAP. 551 POST 61 - NÆRINGSRETTA MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT. Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for 2010 på 11,3 mill kr til Glåmdalsregionen. Av dette kan 8,8 mill kr utbetales i 2010 og 2,5 mill kr er tilsagnsfullmakt for Innovasjon Norge viderefører oppgaven som forvaltningsansvarlig for de tildelte midlene. Trykte vedlegg: - Brev fra KRD av 9.mars 2010 Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: STATSBUDSJETTET 2010 KAP. 551 POST 61 - NÆRINGSRETTA MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR AUKA ARBEIDSGIVARAVGIFT - TILSKOTSBREV Fra ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av Hedmark. Det medførte et høyere avgiftsnivå enn det bedriftene hadde pr Den nye ordningen rammer de større bedriftene. Mindre bedrifter har fått et bunnfradrag på samme størrelse som bagatellmessig støtte. Ved at de større bedriftene ble rammet innførte KRD et kompensasjonsordning for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra Som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift har Hedmark fylkeskommune blitt tildelt 11,3 mill.kroner for Fylkesrådet finner det naturlig at de midlene som er tildelt fylkeskommunen på samme måte som tidligere, tildeles de områder som blir berørt av en slik avgiftsøkning. Gjennom endringer i beregningsgrunnlaget og økte beløp for bagatellmessig støtte er det bare bedrifter i Glåmdalsregionen som vil få merkostnader i Fylkesrådet finner det derfor naturlig at disse midlene tildeles Glåmdalsregionen. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er viktig å spille videre på de positiv erfaringene en har hatt med organiseringen i regionene. Glåmdalsregionen har fom 2007 erstattet de lokale styringsgruppene med en styringsgruppe for hele regionen. Fylkesrådet ser de positive effektene av fortsatt å kunne delta i en slik styringsgruppe, ikke minst ut fra de mulighetene dette gir for å komme mer direkte inn på næringslivets utfordringer og kunne drøfte ulike problemstillinger med næringslivsrepresentanter. Fylkesrådet ønsker fortsatt å sitte som medlem av styringsgruppa. Innovasjon Norge har tidligere hatt forvaltningsansvaret for disse midlene. Dette har etter fylkesrådets erfaring vært en god og sikker ordning og anbefaler at ordningen videreføres. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

3 S A K S U T R E D N I N G: STATSBUDSJETTET 2010 KAP. 551 POST 61 - NÆRINGSRETTA MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR AUKA ARBEIDSGIVARAVGIFT - TILSKOTSBREV Innledning Over statsbudsjettet for 2010 kap 551 post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift er det satt av en samlet ramme på 674,4 mill kr til næringsrettede utviklingstiltak i regioner som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Denne bevilgningen er fordelt med 565,8 mill kr til beregnede kompensasjonsmidler og 108,6 mill kr til bredbånd og annen infrastruktur og næringstiltak. Kommunal- og arbeidsdepartementet (KRD) har foretatt en fylkesvis fordeling av midlene for 2010 som gir Hedmark totalt 17,1 mill kr. Av dette kan 14,6 mill kr utbetales i 2010 mens 2,5 mill kr er gitt som en tilsagnsfullmakt og kan først utbetales i Av den totale bevilgningen på 17,1 mill kr til Hedmark er 11,3 mill kr gitt som ordinære kompensasjonsmidler og 5,8 mill kr gitt til bredbåndsutbygging og annen infrastruktur og næringstiltak. Regjeringen har bestemt at den delen av bevilgningen til de fylkesvise rammene som ikke skal kompensere for økt arbeidsgiveravgift skal prioriteres til bredbåndutbygging i hele det distriktspolitiske virkeområdet. Denne saken behandler kun fordelingen/tildelingen av midlene som er gitt til ordinære kompensasjonstiltak (11,3 mill kr). Det er kommet et eget tilsagn fra KRD for bredbåndutbygging mv (5,8 mill kr) som blir behandlet i egen sak. Fra ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av Hedmark. Samtidig ble også kriteriene for beregning av arbeidsgiveravgift endret ved at avgiftsfordelen følger virksomhetens adresse (lokalisering) og ikke som tidligere, arbeidstakers bostedsadresse. En premiss har hele tiden vært at ordningen skal være provenynøytral i forhold til situasjonen pr I redegjørelsen for Stortinget heter det at Omleggingen skal gjennomføres på en provenynøytral måte slik at avgiftsøkningen, sammenlignet med 2003-ordningen, tilbakeføres til de områdene som har fått økt arbeidsgiveravgift. Dette gjelder fortsatt, og betyr at kompensasjonen skal gis til de områder som har fått høyere avgiftsatser enn det de hadde før For Hedmark berører dette Trysil og Åmot kommuner i Sør-Østerdalsregionen og Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal og Eidskog kommuner i Glåmdalsregionen.

4 Utredning Kommunaldepartementets tilskuddsbrev for 2010 Generelle føringer Kommunal- og regionaldepartementet tilskuddsbrev for 2010 gir en del føringer for hva det er aktuelt å bruke midlene til, og hvilke retningslinjer som gjelder for bruken av posten. Midlene skal brukes innenfor målstrukturen for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på KRDs budsjett. Dette omfatter: Verdiskaping Få til mer verdiskpapning, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Rammebetingelser - Skape gode lokale og regionale rammevilkår for næringsliv og befolkningen. Attraktivitet Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv. Målet med midlene er å få til en bred næringsrettet innsats i områder som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift eller som får gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før Fordeling av midlene Fra og med 2007 er differensiert arbeidsgiveravgift i prinsippet gjeninnført. Den nye ordningen er imidlertid ikke helt lik den som gjaldt før Det betyr at Trysil og Åmot kommuner i Sør- Østerdalsregionen og Våler, Åsnes, Grue, Eidskog og Nord-Odal kommuner i Glåmdalsregionen får en høyere avgiftssats enn før Hedmark har fått tildelt 11,3 mill kr i 2010 som kompensasjon for merkostnader. For Trysil og Åmots vedkommende er det ikke bedrifter som er store nok til å være berettiget til kompensasjon da merkostnadene kan dekkes innenfor bagatellmessig støtte som nå er hevet fra euro til euro over en treårsperiode. Ut fra dette er det naturlig at de midlene som er tildelt Hedmark fylkeskommune som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift tildeles Glåmdalsregionen. Organisering Organiseringen er drøftet ved tildelingen av midlene for 2008 og det kom klart til uttrykk at det ikke var ønskelig å endre på den tidligere ordningen. Fra og med 2007 er ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført om enn ikke slik situasjonen var pr I realiteten betyr den nye ordningen at det er de største bedriftene i Glåmdalsregionen utenom Kongsvinger og Sør-Odal, som får en merkostnad i forhold til situasjonen i Glåmdalsregionen har fom 2007 etablert èn styringsgruppe for forvaltning av de næringsrettede utviklingsmidlene i regionen. Gruppa består av 5 representanter fra næringslivet, en fra hver kommune, 1 fylkesråd fra Hedmark fylkeskommune og 1 ordfører oppnevnt av Glåmdal regionråd - alle med stemmerett.

5 Næringslivet har ønsket å trekke fylkespolitikere inn i styringsgruppa av ulike årsaker. Viktigst i denne sammenheng er utvilsomt den muligheten som næringslivet selv ser for å komme i nær kontakt og dialog med fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og politikkutformer på regionalt nivå. Fra fylkeskommunens side er dette en svært god mulighet til å møte sentrale næringslivsaktører og drøfte bedriftseiernes utfordringer og problemstillinger direkte. Det synes derfor naturlig at denne ordningen videreføres. Innovasjon Norge, Hedmark har tidligere vært forvatningsansvarlig for DA-midlene. De positive erfaringene en har hatt med denne ordningen fram til nå, tilsier at dette bør videreføres, både av hensyn til å nyttiggjøre seg den kompetansen som er bygd opp og finnes i Innovasjon Norge og for å sikre at alle krav fra EU/ESA blir fulgt opp. Fylkesrådets drøfting Fra ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av Hedmark. Det medførte et høyere avgiftsnivå enn det bedriftene hadde pr Den nye ordningen rammer de større bedriftene. Mindre bedrifter har fått et bunnfradrag på samme størrelse som bagatellmessig støtte. Ved at de større bedriftene ble rammet innførte KRD et kompensasjonsordning for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra Som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift har Hedmark fylkeskommune blitt tildelt 11,3 mill.kroner for Fylkesrådet finner det naturlig at de midlene som er tildelt fylkeskommunen på samme måte som tidligere, tildeles de områder som blir berørt av en slik avgiftsøkning. Gjennom endringer i beregningsgrunnlaget og økte beløp for bagatellmessig støtte er det bare bedrifter i Glåmdalsregionen som vil få merkostnader i Fylkesrådet finner det derfor naturlig at disse midlene tildeles Glåmdalsregionen. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er viktig å spille videre på de positiv erfaringene en har hatt med organiseringen i regionene. Glåmdalsregionen har fom 2007 erstattet de lokale styringsgruppene med en styringsgruppe for hele regionen. Fylkesrådet ser de positive effektene av fortsatt å kunne delta i en slik styringsgruppe, ikke minst ut fra de mulighetene dette gir for å komme mer direkte inn på næringslivets utfordringer og kunne drøfte ulike problemstillinger med næringslivsrepresentanter. Fylkesrådet ønsker fortsatt å sitte som medlem av styringsgruppa. Innovasjon Norge har tidligere hatt forvaltningsansvaret for disse midlene. Dette har etter fylkesrådets erfaring vært en god og sikker ordning og anbefaler at ordningen videreføres.