Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i Samspillsrådet
Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende for å lykkes Oppfølgingen innebærer et langsiktig utviklingsarbeid ved den enkelte skole/utdanningsinstitusjon, i samarbeid med hverandre og med yrkesfeltet Generelle tiltak som gjelder flere utdanninger og nivåer prioriteres av de 36 oppfølgings-punktene Samspillsråd er opprettet
Samspillsrådet Samspillsrådet skal primært ha følgende funksjoner: Se de ulike oppfølgingsprosessene i sammenheng slik at helheten i stortingsmeldingens intensjoner blir fulgt opp Gi departementene råd om prioriteringer i, og retning på oppfølgingsarbeidet Bidra til informasjonsspredning og forankring i egne respektive organisasjoner/sektorer Kunne bidra med vurderinger av både helhet og enkelttiltak på bakgrunn av særskilt spisskompetanse på egne respektive saksområder
Representanter fra følgende organisasjoner/aktører Kunnskapsdepartementet oppnevner også to representanter fra universitets- og høyskolesektoren og en representant fra fag- og yrkesopplæringen Arbeidsdepartementet Oppnevner også en representant fra NAV Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Oppnevner også en representant fra barnevernet Helse- og omsorgsdepartementet Oppnevner også en representant fra helse- og omsorgstjenestene KS Oppnevner også en representant fra en kommune Spekter LO Unio Norsk studentorganisasjon
Samspillsrådets prioriteringer Samspillsrådet skal i den første fasen av oppfølgingen av stortingsmeldingen prioritere å gi innspill og bidrag til følgende prosesser og tiltak innen høyere utdanning: Rammebetingelser for praksisstudier (lovverk og finansiering) Utvikling av kvalitet og relevans i praksisundervisningen Felles innhold for alle grunnutdanningene System for kompetansekrav
1.Fastsett Praksisstudier - rammebetingelser og kvalitet Rammebetingelsene for praksisstudier i kommunesektoren, privat sektor, NAV og barnevernet er ikke tilfredsstillende. Regjeringen vil vurdere en lovfestet plikt sammen med utvidet bruk av avtaler for å sikre tilgang til gode og relevante praksisplasser. KD leder en tverrdepartemental arbeidsgruppe (HOD, AD, BLD, KRD, FIN) som skal gjennomgå gjeldende lovverk og utarbeide forslag til endringer i lovverket KD utreder ulike finansieringsmodeller
Kvalitet i praksisstudier Kunnskapsdepartementet setter i gang et utviklingsarbeid for økt kvalitet og relevans i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet har gitt oppdraget til Universitets- og høyskolerådet Arbeidet vil skje i et nært samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren, helse- og velferdstjenestene og ansvarlige myndigheter.
Oppdraget inkluderer følgende: 1. Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer.
Avgrensning Gjelder grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal på bakgrunn av dette være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor.
Oppdrag gitt til UHR Utviklingsarbeidet skal ta for seg omfang, innhold, organisering, krav til praksissteder og veiledere og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Det skal videre utarbeides kvalitetsindikatorer for gode praksisstudier og praksissteder, herunder veiledningskompetanse. Det stilles krav til at Arbeidet vil skje i et nært samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren, helse- og velferdstjenestene og ansvarlige myndigheter.
System for kompetansekrav I dag fastsetter KD krav til hva (noen av) kandidatene skal kunne (gjennom rammeplan) På hvilken måte kan yrkeslivet i større grad sette kompetansekrav til de personene de skal ansette? Nasjonal arbeidsgruppe skal utvikle et system for hvordan profesjonsspesifikke kompetansekrav kan utvikles, fastsettes og formidles
Sosialfagutdanning og sosialfag SAK i sosialfagene Oppdrag til UHR: For å møte kunnskaps- og kompetansebehovene på det sosialfaglige området i alle deler av velferdstjenestene, er det behov for mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Målet med oppdraget er å legge til rette for en nasjonalt koordinert prosess som bidrar til dette gjennom økt samarbeid, tydeligere arbeidsdeling og økt faglig konsentrasjon (SAK) med utgangspunkt i de tre store grunnutdanningene. Jf oppdragsbeskrivelse og prosjektplan utarbeidet av UHR
Utprøving av Y-vei Utviklingsmidler (1 mill) til utprøving av y- vei med tilrettelegging Helsefagarbeidere som grunnlag for opptak til sykepleier- og vernepleierutdanning Barne- og ungdomsarbeidere som grunnlag for opptak til barnehagelærer og barnevernspedagog To UH-institusjoner får oppdraget Krever rekrutteringsgrunnlag, ledige studieplasser, god gjennomstrømming osv
Felles innhold i grunnutdanningene Tjenestene etterspør i stor grad kompetanse som går på tvers av dagens profesjonsinndeling Kandidatene må: forstå og være del av helheten i velferdssamfunnet få en sterk faglig forankring og en profesjonsidentitet Oppdrag til UHR skal utrede og utvikle de faglige elementer som bør være felles for alle helse- og sosialfagutdanningene del av felles forskrift?