AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet

Transkript

1 Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

2 Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet som krev breiare grunnutdanningar og etterlyser: Styrking av dei sosialfaglege felleselementa i utdanningane (BSV-utdanningane) Meir kunnskap, innsikt og samarbeid på tvers av profesjonsgrenser - og sitat: «det er behov for endringer både innenfor hver av utdanningene og i samspillet mellom dem».

3 Kva rolle skal UHR ha i slike prosjekt? Deler fagmiljøa i «problemforståinga»? Eksisterer det ei «rett lære» på dette feltet som skal «kanoniserast» og gjerast gjeldande for alle? AU i NRHS valte - etter nokre runder om prosjektet å seie ja til oppdraget.

4 Overordna er problemet i St.meldinga formulert slik det gjeld alle utdanningane innanfor feltet: «Organiseringen av tjenestene er mer og mer basert på tverrfaglig og flerfaglig samarbeid, ikke minst gjennom vekt på pasient- og brukerforløp. Imidlertid er ikke utdanningene organisert på denne måten. De enkelte profesjonsutdanningene foregår for en stor del separat, og studentene lærer ikke i tilstrekkelig grad å samhandle med andre, om sin egen kjernekompetanse sett i forhold til andres kompetanse eller om andre deler av velferdssystemet enn den deres egen utdanning primært er rettet mot. Profesjonsutdanningene knyttes dermed ikke godt nok til helheten rundt.» Meld.St. 13 ( ) Utdanning for velferd, s 9.

5 Tre hovudelement i vårt arbeid: 1. Ei «innanfrå» tilnærming kva meiner utdannarane, studentane og praksisfeltet om felles kompetanse og særtrekk ved utdanningane? Rapportar frå 13 arbeidsgrupper - Kombinert med eit «utanfrå» forskingssyn på rapportane og ein gjennomgang av studieplanar ( Senter for profesjonsstudier HiOA, Erik Christopher Gundersen og Peter Frode Hougaard) 2. a) Ein survey av alle fagtilsette i utdanningane (SPS, Lars Inge Terum og Kjersti Nesje) - og b) Historisk utvikling utdanningane og endringar i velferdstenestene (SPS, Jan Messel) 3. Dialogforum - ein arena for drøfting mellom representantar for yrkesfeltet, KS, NAV, BUF-og Helsedir, FO og utdanningane

6 1. «Innanfrå» Fagmiljø frå dei tre BSV-utdanningane, studentar og representantar frå praksisfeltet (13 arbeidsgrupper): - kva er felles sosialfagleg kompetanse i utdanningane? - kva er særtrekk ved utdanningane? Felles: «juss, rettigheter, politikk, velferdsstat, tverrfaglig samarbeid, forhold mellom individ og samfunn, om tiltak, etikk, kommunikasjonskompetanse, veiledning, refleksjonskompetanse og vitenskapsteori, metode og kunnskaper om forskning». MEN: alle elementa må forståast kontekstuelt i høve til 3 ulike utdanningar OG: tverrprofesjonell samarbeidslæring.

7 Særtrekk i læringsutbytte? Lite av det formuleringane er generelle og overlappande og igjen: liknande formuleringar må forståast kontekstuelt Særtrekk gjennom kva ein utdannar for? Delvis: - Barnevernspedagogane mest målretta - Sosionomutdanninga meir ei generalist/førstelinjeutdanning - Vernepleie vidare arbeidsfelt enn dei to første, både helse- og sosialfagleg MEN: Ikkje alltid like tydelege kva fagleg innhald som gir den spesielle «spisskompetansen» eller kva omfang det har.

8 Gjennomgangen av studieplanane viser at: -Innhald og organisering varierer stor variasjon også innanfor utdanningane Bodø og Volda har relativt omfattande fellesopplegg, HiOA har ikkje fellesopplegg. -Praksisopplegga varierer nokre tar all praksis i eitt semester, andre fordeler på 4 semester -Mest praksis i vernepleiarutdanninga, 60 stp (rammeplan) -Fellesopplegg framheva som viktig for tverrprofesjonell samarbeidslæring *** Prosjektet har skapt debatt om faglege fellesskap og grenser.

9 2a Surveyundersøking av fagtilsette (svar frå 67% av 714) - Kvinner i fleirtal - ¼ er over 60 år generasjonsskifte, snittet midt i 50-åra år sidan dei var ute i praksis Om utdanningsmodellen - vurdering - halvparten meiner den 3-delte utdanningsmodellen sikrar kompetanse - andre halvparten er delt: meir «praktisk fagkunnskap» og «trening av ferdigheter» - eller «teoretisk fagkunnskap» og «forsknings- og utviklingsarbeid»- eller begge deler. Kva kvalifiserer utdanningane for? Overordna: rimeleg klar arbeidsdeling mest målretta er barnevernspedagogane, men både S&B utdannar for barnevernet. Overraskande: vernepleiarutdanninga framstår som generalistutdanning (slik vernepleiarutdannarane ser det)

10 Praksisrelevansen - utdannarane godt nøgde med det «heteroteliske» oppdraget - utdanningane er oppdaterte i forhold til endringar i yrkesfeltet, - dei fleste kontekstualiserer undervisninga med eksempel frå praksis. Kompetansebehovet Stortingsmeldinga etterlyser breiare «sosialfagleg kompetanse» i dei tre utdanningane (førstelinjekompetanse?). Dei kollektive svara frå arbeidsgruppene uttrykte skepsis Utdannarane i surveyen støttar tanken om dette som ein mogleg fellesplattform for utdanningane men uklare premiss Behov gjennom stillingsutlysingar: Lite søking etter sosionomutdanna og barnevernspedagogar - ofte: «eller tilsvarande» Meir søking etter vernepleiarar (aukande) -alternativ: sjukepleiar

11 2c BSV-utdanningane historia Sidan 1970-talet har offentlege utgreiingar etterlyst meir samarbeid mellom utdanningane, meir felles pensum og foreslått samanslåing av utdanningar. Utdanningane i sosialt arbeid var knytt til spesielle behov og spesielle organisatoriske og institusjonelle ordningar: sosialhjelp i kommunane, miljøarbeidarar i barnevernsinstitusjonar, omsorg og pleie av utviklingshemma Utdannarane meiner dei er oppdaterte og relevante; politikarar, direktorat, vesen, sektorar og yrkesfelt har delvis andre meiningar.

12 OM 3 Dialogforum Deltakarar i denne samtalen var utdannarar, representantar for profesjonane og for tenestene. Dialogforum forslag til fellesemne: Kjenneteikn ved høgare utdanning: - forskingsbasert, utvikle evne til kritisk og analytisk tenking, refleksjon rundt eige fag og praksis, evne til formidling, evne til å finne fram og bruke ny kunnskap

13 Dialogforums 9 kunnskaps- og kompetanseområde for sosialfagleg arbeid og utdanning: 1. Etikk og en verdiforankret praksis 2. Relasjons- og kommunikasjonskompetanse 3. Kunnskap om profesjonelle beslutningsprosesser, veiledning og prosessledelse 4. Kunnskap om sosial inkludering, marginalisering og sosial eksklusjon 5. Sosialpolitisk innsikt og systemforståelse 6. Kunnskap om forvaltning og fortolkning av regelverk, og om juridiske og økonomiske rammer og muligheter 7. Kunnskap om arbeid som velferdspolitisk virkemiddel 8. Kunnskap om folkehelsearbeid og planarbeid 9. Kunnskap om barn og unges oppvekstvillkår, helse og utvikling

14 Manglar ved utdanningane: Meir spesialisert kunnskap Meir operativ kunnskap Meir vitskapsteori og metode Fleire fellesfaglege element Meir breiddekunnskap Meir tverrprofesjonell kunnskap -og fundamentet for å forstå dette vi bør få meir av i utdanningane må også styrkast Kva skal ut? Ikkje plass i 3-årige bachelorløp - tvingar fram ein diskusjon om vidareutdanningar og master

15 Uansett framtidig løysing - Arbeidsmarknaden må klargjere sine kompetansebehov - Vi bør få ein meir differensiert stillingsstruktur - Klarare kopling mellom kompetanse/utdanning og arbeidsoppgåver og ansvar Prosjektgruppa har diskutert seg fram til to aktuelle alternativ: a) den faglige tredelingen av BSV-utdanningene på bachelornivå åpner for et økt innslag av felleselementer i utdanningene slik at grunnkompetansen i sosialarbeiderutdanningene sikres. Samtidig åpnes det opp for faglige fordypninger knyttet til arbeids- og livsområder som ytterligere utvikles gjennom spesialiseringer på masternivå

16 b) Det dannes en ny og overgripende profesjonsutdanning for sosialarbeidere med en felles bachelorutdanning som plattform, men hvor studentene gjennom valgfag kan innrette seg mot en kompetanseheving og spesialisering på videreutdannings- og masternivå som møter behovet for spisskompetanse i sosialt arbeid på tvers av tjenester, sektorer og nivåer. Alternativt kan man tenke seg at utviklingstrekk i tjenestenes organisering og rekruttering gir grunnlag for å vurdere om vernepleierutdanningene bør skilles mer ut fra en slik felles grunndisiplin i sosialt arbeid, og heller gis en tydeligere og mer omfattende helsefaglig og miljøterapeutisk profil.

17

18