UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

Transkript

1 UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga Kirsti Koppen Seksjonsleder barnevernspedagogutdanninga Rita Øymo Solbakk Førsteamanuensis Line Melbøe Sagen, Masterprogram Funksjonshemming og deltakelse Leder RKBU/UiT Merete Saus Masterprogram i barnevern Familieterapeut Veronika Nordseth-Daleng, Lamo Ungdomssenter, Salangen Barnevernkonsulent Sissel Pedersen, Vesterålen barneverntjeneste Studentrepresentant Stian René Østerfeldt Furu, VPL side 1 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

2 Forståelse av oppdraget og organisering av arbeidet 1. Profesjonsutdanningenes selvforståelse som sosialfaglig utdanning. Barnevernspedagogutdanninga ved HiH Barnevernspedagoger som er utdannet ved Høgskolen i Harstad skal bidra til utviklingsstøttende hjelp i dialog med utsatte barn, unge og deres familier. Utdanningens tre hovedsøyler er pedagogikk, psykologi og sosiologi. Målet er å bidra til å utdanne reflekterte, kritiske og kreative yrkesutøvere som har kompetanse innenfor et komplekst yrkesfelt. Utdanningen er forankret i et sosial pedagogisk fagfelt. Innen sosialpedagogikken har vi hovedfokus på inkludering og myndiggjøring av enkeltmennesker. Barnevernspedagoger skal kunne analysere sosiale problemer ut fra flere perspektiv. De skal blant annet kunne utrede, vurdere, iverksette og følge opp tiltak som ivaretar vanskeligstilte barns mestring og livskvalitet, deres selvbestemmelse og kulturelle tilhørighet. Gode kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter er sentralt i dette arbeidet. Utdanningen har fordypning i sosialpedagogiske emner gjennom langsgående fagintegrerte prosjekter innen blant annet miljøterapi og kommunalt barnevernsarbeid. For å kunne bidra til bedring av barn og unges totale situasjon er også ferdigheter i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid sentrale tema i utdanningen. Dette gjelder på alle yrkesarenaer der barnevernspedagoger arbeider, for eksempel i forebyggende barnevernsarbeid, nettverks arbeid og miljøarbeid med barn, unge og deres familier, både i og utenfor institusjoner. Studentaktive læringsmetoder vektlegges, og utdanningsløpet har flere langsgående prosjekter. Her kan vi nevne kommunalt barnevernarbeid, fylkesnemndprosjektet og samtaler med barn, som alle er praksisnære. I tillegg vektlegges arbeid med studentens personlige kompetanse og egenutvikling gjennom hele studietiden. Barnevernspedagoger må ha god kjennskap til lovverk og offentlig saks behandling. Barnevernspedagoger skal være i stand til å uttrykke seg skriftlig om rettslige emner og utføre saksbehandling innen eget fagområde. Formålet med barnevernspedagogutdanningen er at studentene skal bli brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for oppdragelse- og omsorgsutøvelse, behandling og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres nettverk. Samlet skal studenten ha evne til å kombinere ulike fagområder i den hensikt å kunne beskrive, analysere og handle i forhold til faglige og etiske retningslinjer. side 2 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

3 Vernepleierutdanninga ved HIH Vernepleierutdanningen er både sosial- og helsefaglig. Formålet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte praktikere som har kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i bistå mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. De skal være sentrale bidragsytere i helhetlige og tverrfaglige innsatser tilpasset den enkelte. Fokus på utviklingshemming er sentral i utdanningen, men vernepleierens kompetanse danner grunnlag for å arbeide også med andre grupper som mennesker med psykiske lidelser, fysiske funksjonsnedsettelser, aldersdements, rusproblemer etc. (Fagplan for Bachelor i vernepleie, 2012, pkt. 2. Formål) En sentral del av studiet er å tilrettelegge for refleksjon og integrering av kunnskap og erfaringer. Høgskolen i Harstad skal bidra til å utvikle studentenes profesjonelle og menneskelige skjønn og profesjonelle kompetanse slik den fremkommer i Rammeplan for vernepleierutdanningen. I studiet vektlegges kreative læringsprosesser for å bidra til studenters dannelsesprosess. Praksisfeltet er helt sentralt i forberedelsene med å skape fremtidens vernepleiere. Studiets tre praksisperioder utgjør derfor en viktig og integrert del av utdanningen. Det forventes at studentene er aktivt deltakende, faglig engasjerte, kritisk og reflekterende gjennom alle praksisperiodene. Essensen i vernepleierutdanningens bidrag til utvikling av studentenes sosialfaglige kompetanse er: At studentene i møte med mennesker med ulike type funksjonsnedsettelse har sosialfaglig kompetanse slik at de med utgangpunkt i disse menneskenes ønsker og behov kan fremme deres deltagelse. At studentene med utgangspunkt i et folkehelseperspektiv kan anvende sosialfaglig kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid. Felles fagplan mellom barnevernspedagogutdanninga og vernepleierutdanninga Alle helse- og sosialfagutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Det er derfor laget en felles fagplan for barnevern, sykepleie og vernepleie som omhandler etikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og helse- og sosialpolitikk. Formålet med felles innholdsdel er å utdanne helse- og sosialarbeidere som skal kunne samarbeide tverrfaglig innen helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i relevante lover. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på felles verdigrunnlag. Felles innholdsdel skal bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse innen en felles referanseramme for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Gjennom studiet skal studentene utvikle et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og side 3 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

4 rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Felles innholdsdel skal også oppøve studentenes evne til å stille spørsmål som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Videre skal den styrke evnen til tverrfaglig samarbeid. side 4 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

5 2. Etterspørselen etter «sosialfaglig kompetanse» og tverrfaglig samarbeid. Beskriv begrepet «sosialfaglig kompetanse» i forhold til andre begreper som er i bruk. Hva er felles og hva skiller? Mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid; muligheter gjennom samarbeid om innhold og organisering? Gruppa oppfatter at begrepet sosialfaglig kompetanse utvikles og utøves på disse arenaene: Samfunnsoppdraget Behov og kvalitet i tjenestene De ulike sosialfaglige profesjonsutdanningene Modellen illustrerer synergien mellom de tre arenaene. Fokuset i yrkesutøvelsen er å løse oppdraget arbeidstakeren til en hver tid står overfor. Flere yrkesgrupper samarbeider om å løse disse oppdragene, og drar nytte av både egen og andres spesifikke og tverrprofesjonelle kompetanse. Dette oppleves som berikende, og uproblematisk i det daglige arbeidet. Det bidrar også til brede faglige diskusjoner, og bedre kvalitet i tjenestene. Fokuset må være å anerkjenne og utnytte ulikhetene i hverandres kompetanse. Utfordringen er altså å mestre tverrprofesjonelt samarbeid, ikke at alle skal bli like. Først da vil kvaliteten i tjenestene heves. Med begrepet sosialfaglig kompetanse forstår gruppen en type kompetanse som dekker behovene som er nødvendig i yrkesutøvelsen. Her vektlegger vi utredningskompetanse, relasjonskompetanse og handlingskompetanse, både innenfor eget fagfelt og i samarbeid med andre. Begrepet sosialfaglig kompetanse er, slik vi ser det, ikke et begrep som defineres/benyttes/etterspørres i utdanningene eller i yrkesfeltet. Begrepet er en side 5 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

6 samlebetegnelse som gis innhold i det feltet det brukes i, og er ikke knyttet til ett spesifikt fagområde. Bachelorprogrammene våre har således både et spesifikt og et fellesfaglig perspektiv og innhold når det gjelder begrepet sosial kompetanse. For å kunne bidra inn i et tverrprofesjonelt fellesskap er det også nødvendig å stå støtt og ha identitet i eget fag. Først da gir det en gevinst å samarbeide tverrprofesjonelt til beste for tjenestemottaker. Etterspørselen etter mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid dekkes allerede til en viss grad av felles innholdsdel i fagplanene, samt på enkelte praksisplasser. Det vil være av betydning å få inn mer felles undervisning og samarbeid på tema som vold, psykisk helse, kultursensitivitet og arbeidsliv i 3. studieår. Videre er det aktuelt å utrede mer samarbeid i og om felles praksisplasser. Imidlertid er det en kjensgjerning at sammenfallende praksisperioder vil by på store utfordringer i forhold til logistikk. På HiH ønsker vi å arbeide videre med å utvikle muligheten for felles praksis. Når det gjelder vernepleierutdanningen er det særlig begrepene vernepleierfaglig-, sosialfaglig- og helsefaglig kompetanse hvor det er nærliggende å peke på hva om er felles og hva som er særskilt. Vernepleierfaglig kompetanse består utvilsomt av en integrasjon av helse- og sosialfaglig kompetanse. Dvs. at vi ofte spiller på helsefaglig kompetanse i sosialfaglig arbeid, samtidig som vi ofte trekker veksler på sosialfaglig kompetanse i vårt helsefaglige arbeid. Nettopp dette utgjør videre det sentrale skillet mellom vernepleierfaglig kompetanse og barnevernsfaglig kompetanse og sosialt arbeid. side 6 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

7 3. Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Utvalget av eksempler på læringsutbyttebeskrivelser er foretatt med vekt på både sammenfallende og ulikt innhold. Barnevernutdanninga ved HiH er bygget opp av følgende hovedemner: BVEX1: Sosialpedagogikk mestring og inkludering BVEX2: Barnevernspedagogen i det forebyggende feltet BVEX3: Sosialpedagogisk omsorgs- og endringsarbeid BVEX4: Barnevernspedagogens praksis og yrkesrolle fordypning BVEX5: Sosialpedagogisk handlingskompetanse BVEX6: Barnevernspedagogens handlingskompetanse Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser med relevans for utvikling av studentens sosialfaglige kompetanse er : Delemne 1.1: Studenten ser, og reflekterer over, sammenhenger mellom egne og andres verdier og praktisk handling. Delemne 1.3: Studenten kan forstå og redegjøre for barn og unges utvikling og læring. Delemne 2.2: Studenten kan se sammenhenger mellom ulike teoretiske vinklinger og praksis, og kan belyse dette i ulike situasjoner. Delemne 2.3: Studenten kan anvende hjelpeapparatet i arbeidet med å redusere barn og unges problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper. Delemne 3.1: Studenten kan redegjøre for sentrale miljøterapeutiske metoder og prinsipper i målrettet utviklings- og endringsarbeid med barn/unge/familier. Studenten kan reflektere over hvordan egne ressurser kan brukes i aktivisering og holdningsskapende sosial pedagogisk arbeid. Delemne 3.2: Studenten kan beherske ulike profesjonelle kommunikasjonsformer, og opptre anerkjennende og utviklingsstøttene. Studenten kan gjennomføre undersøkelser, utøve side 7 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

8 forsvarlig faglig, etisk og juridisk skjønn, utforme tiltak og foreta evalueringer i barnevernssaker. Emne 4: Studenten kan foreta faglige refleksjoner og vurderinger på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger fra rapporter, samtaler og/eller utredninger. Delemne 5.1: Studenten kan planlegge, forstå og handle ifht barn, unge og familier i kriser. Delemne 5.3: Studenten kan etablere relasjoner og samhandle med utsatte barn og unge og bruke ulike aktiviteter i dette arbeidet. Delemne 6.1: Studenten forstår ulike perspektiv på makt og avmakt i barnevernets myndighetsutøvelse. Vernepleierutdanninga ved HiH er bygget opp av følgende hovedemner: Link til fagplanen: Emne 1: Introduksjon til og rammer for yrkesutøvelsen Delemne 1A: Introduksjon til yrkesutøvelsen Delemne 1B: Rammer for yrkesutøvelsen Emne 2: Grunnlag for helse- og miljøarbeid Emne 3: Vernepleieren i relasjoner (Praksis 1) Emne 4: Helse og rehabilitering Emne 5: Vernepleieren i helsearbeid (Praksis 2) Emne 6: Miljøarbeid Emne 7: Likeverd og deltakelse Emne 8: Vernepleieren i miljøarbeid (Praksis3) Emne 9: Aktører i organisasjoner Emne 10: Vernepleiefaglig fordypning Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser med relevans for utvikling av studentens sosialfaglige kompetanse er: Etikk side 8 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

9 Emne 1A.5 Kandidaten kan gjøre rede for sentrale begreper som er nødvendige ved etisk refleksjon over praksis Emne 3.5 Kandidaten kan beskrive mulige fremgangsmåter for å identifisere egne og andres verdier og gjennomføre etiske refleksjoner over praksis Emne 8.8 Kandidaten kan i dialog, identifisere og reflektere over situasjoner som oppleves diskriminerende for utsatte grupper Emne 8.10 Kandidaten kan ha forståelse for kulturelle ulikheter og hvordan vise respekt for slike i samhandling med tjenestemottakere, pårørende og andre samarbeidspartnere Emne 9.13 Kandidaten kan delta i etiske refleksjoner over samfunnsmessige og organisatoriske forhold som har innvirkning på individers livskvalitet Kommunikasjon, veiledning, samhandling, relasjoner, konfliktløsning: Emne 1A.6 Kandidaten kan presentere innholdet i grunnleggende kommunikasjonsteoretiske begreper Emne 1A.7 Kandidaten kan forklare hvordan kommunikasjonen i relasjoner påvirker relasjonene, og gjøre rede for faktorer som kan fremme/ hemme kommunikasjon Emne 2.9 Kandidaten kan under veiledning, utprøve og tilpasse sine samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter til ulike personer og situasjoner og ha en begynnende forståelse for eget bidrag i et kommunikasjonsfellesskap Emne 3.1 Kandidaten kan beskrive, begrunne og legge til rette for å skape og vedlikeholde gode relasjoner til så vel tjenestemottakere som pårørende, ansatte og andre samarbeidspartnere Emne 3.4 Kandidaten kan forklare og begrunne hvilke samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter som har vært anvendt i praksis og vise forståelse for eget bidrag Emne 6.2 Kandidaten kan forstå betydningen av likeverdig kommunikasjon og samspill preget av respekt og empati, samt beskrive hvordan etablere dette Emne 6.8 Kandidaten kan igangsette samarbeid med fagfolk og frivillige i kultursektoren Emne 8.7 Kandidaten kan samhandle og kommunisere med tjenestemottakere, pårørende, kolleger og nærmiljø på en empatisk og respektfull måte Emne 8.12 Kandidaten kan vise vilje og evne til tverr- og flerfaglig samarbeid gjennom praktisk handling Emne 9.7 Kandidaten kan anvende ulike metoder for forebygging av konflikter og konfliktløsning Emne 9.12 Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer på hva som fremmer og hemmer tverr- og flerfaglig samarbeid i yrkesutøvelsen, og legge til rette for denne typen samarbeid Nettverk og sosial kompetanse: Emne 1A.8 Kandidaten kan gjøre rede for innholdet i begrepet sosialt nettverk og for nettverkets betydning for enkeltmennesket side 9 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

10 Emne 6.7 Kandidaten kan gjøre rede for sosial kompetanse og ulike måter å fremme denne typen kompetanse på Sosiologi, sosialantropologi, kultur og kjønn: Emne 1B.3 Kandidaten kan definere og forklare sentrale sosiologiske og sosialantropologiske begreper Emne 4.13 Kandidaten kan reflektere over betydningen av kulturdeltakelse i hverdagslivet og i det lokale kulturlivet for eldre Emne 6.11 Kandidaten kan ha forståelse for betydningen av kultur og kjønn i møtet med tjenestemottaker Praktisk estetiske fag: Emne 2.5 Kandidaten kan redegjøre for estetiske erfaringer, hverdagsestetikk og lek, samt betydningen av ulike former for lek og spill, samt reflektere over og gjennomføre praktisk estetiske aktiviteter preget av estetisk samspill ovenfor barn og unge. Emne 4.14 Kandidaten kan anvende praktisk estetiske fag i kulturelt basert miljøarbeid over for eldre Emne 7.6 Kandidaten kan under veiledning, anvende praktisk estetiske arbeidsmetoder for å skape trivsel og utvikling basert på den enkeltes ressurser Emne 8.11 Kandidaten kan selvstendig anvende praktisk estetiske fags ulike metoder og innfallsvinkler for å skape trivsel og utvikling Miljøarbeid: Emne 6.1 Kandidaten kan redegjøre for, og presentere begrunnede forslag til ulike typer miljøarbeid ut fra tjenestemottakeres ønsker og behov Emne 7.1 Kandidaten kan gjøre rede for forskjellige former for miljøarbeid og tilrettelegging for deltakelse på ulike arenaer, med særskilt fokus på barn og ungdom Emne 7.2 Kandidaten kan med utgangspunkt i prinsippet om likeverd, reflektere over faktorer som kan fremme og/ eller hemme inkludering og diskriminering Emne 8.1 Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og evaluere faglig forankret miljøarbeid som fremmer opplevelse av trivsel, deltakelse og likeverd Oppsummering Hvordan står læringsutbyttebeskrivelsene per utdanning i forhold til hverandre i form og innhold? Hva synes å være felles/av tverrfaglig relevans, og hva er særegent profesjonsfaglig? Fagplanene på barnevern og vernepleie har ulik oppbygging på beskrivelse av læringsutbytte. Vernepleierutdanninga har samlet alt under ett, mens barnevern har delt læringsutbyttet i tre. Noe av innholdet er felles, mens annet er spesifikt. Det spesifikke er alt side 10 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

11 som foregår av undervisning som er særskilt for profesjonen og relatert til utdanningenes formål og målgruppe. Se begge fagplanene, samt den felles fagplanen. Forslag til nye eller omformulerte læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav for utdanningsprogrammene? Arbeid med læringsutbyttebeskrivelser er en stor og omfattende prosess. Begge utdanningene våre har arbeidet intensivt med nye fagplaner de to siste årene for å oppfylle kravene i kvalifikasjonsrammeverket. Dette inkluderer også en felles innholdsdel for utdanningene. I den lokale UH-arbeidsgruppen har vi verken mandat, myndighet eller tidsressurs til å gjøre nye solide og faglig funderte vurderinger av behovene. side 11 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

12 4. Kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljø» på det sosialfaglige utdanningsområdet Hvordan forstås «robust», og hvilke suksesskriterier mener gruppen må være til stede? Prioritert liste over tiltak som er avgjørende for arbeidet med å styrke den sosialfaglige kvaliteten og relevansen i utdanningene? Et robust fag- og forskningsmiljø er et miljø som har god faglig forankring, og som leverer kandidater som er kompetente til å stå i yrkesutøvelsen og har en basiskompetanse både på system- og personnivå. Videre er det av betydning å ha et samarbeid med andre profesjonsutdanninger både på bachelor- og masternivå. Suksesskriterier: Fagintegrert og forskningsbasert undervisning, erfaring fra det aktuelle praksisfeltet, dialog og samarbeid med praksisfeltet, endringskompetanse, anerkjennelse av andre yrkesgruppers kompetanse. Disse kriteriene har betydning for sosialfaglig kvalitet og relevans i utdanningene. Vi ser det som vanskelig å lage en prioritert liste, da det må arbeides på flere arenaer for å holde den sosialfaglige kvaliteten (herunder relevansen) ved like. Med et «robust fag- og forskningsmiljø på det sosialfaglige utdanningsområdet» forstår vi videre et miljø hvor det er: Dialog med feltet, og da både med brukerorganisasjoner, praksisfeltet, og departement/ direktorater. Rom for faglig og pedagogisk oppdatering for samtlige ansatte Etablert forskningsgrupper Et visst akademisk kompetansenivå i form av andel førstekompetente Miljøet er tilknyttet både nasjonale og internasjonale fag- og forskningsnettverk Fokus på forskningsbasert undervisning Tiltak som kan styrke den sosialfaglige kvaliteten og relevansen i utdanningen: Å skape rammer for og gjennomføre: faglig oppdatering i dialog med praksisfeltet og politiske føringer forskning utviklingsarbeid rekruttering av fagkompetanse side 12 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad

13 5. Det profesjonelle selvbildet 10 år fra nå? Hva mener arbeidsgruppen bør kjennetegne En god sosionom En god barnevernspedagog En god vernepleier En god sosialarbeider Barnevernspedagogen og vernepleieren skal ha kompetanse i h.h.t. gjeldende fagplan på de respektive utdanningene. Felleskompetanse vil være: Evne til endring, samarbeid, relasjon, etisk standard som kommer til syne i yrkesutøvelsen En god vernepleier om 10 år er: En fleksibel fagperson som i samarbeid med mennesker med funksjonsnedsettelser og deres nærpersoner, og med utgangspunkt i deres ønsker og behov, bistår med å fremme deltakelse, selvbestemmelse, likeverd, likestilling og inkludering. En god barnevernspedagog om 10 år evner å bidra til bedre oppvekstvilkår og hverdager for utsatte barn og unge med ulik kulturbakgrunn, både på individnivå og for utsatte grupper av barn og unge. Barn og unge skal oppleve at arbeidet til barnevernspedagogen utgjør en positiv og viktig forskjell i eget liv. I dette arbeidet kreves kunnskap om barn og unge, forståelse og kompetanse på å drive endringsarbeid i reelt samarbeid med den saken gjelder, og i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Etisk standard og aktivt verdivalg preger arbeidet. side 13 Sosialfaglig kompetanse BSV utdanningene, Høgskolen i Harstad