Områdereguleringsplan for Krågøy-Hestholmen.

SEPTEMBER 2014 STATENS VEGVESEN ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no Områdereguleringsplan for Krågøy-Hestholmen. Kvitsøy kommune. Grunnlag for vurdering av planforslag etter Naturmangfoldlovens kap. 2. OPPDRAGSNR. A016140 DOKUMENTNR. Vedlegg 06 til planbeskrivelsen VERSJON 2 UTGIVELSESDATO 19.9.2014, rev.03.12.2015 UTARBEIDET Petter Torgersen KONTROLLERT Karl Otto Mikkelsen/ Jofrid Fagnastøl GODKJENT Jofrid Fagnastøl

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 2 INNHOLD 1 Innledning 3 1.1 Arealbruk 3 2 Om kunnskapsgrunnlaget, 8 4 2.1 Kunnskap om forekomster 4 2.2 Sannsynlige effekter av tiltaket 9 3 Føre-var prinsippet, 9 11 4 Samlet belastning på naturmangfoldet, 10 12 5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) 13 6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) 14 7 Oppsummering og konklusjon 15 8 Kilder 16

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 3 1 Innledning I forbindelse med utbygging av E39 Rogfast, planlegges en ca. 4 km lang tunnelarm ut til Kvitsøy. Bygging av tunell medfører overskuddsmasser, og deponering av disse på Kvitsøy er under vurdering. Kvitsøy kommune har, sammen med SVV, gjennomført en områderegulering for å fastlegge rammer for en fremtidig utvikling av Krågøy og Hestholmen, samt omkringliggende arealer for utfylling i sjø. I kommuneplanen er området vist som næringsbebyggelse, og hensynssone avsatt for massefylling fra Rogfast. Kommuneplanen fastslår at eksisterende gjennomstrømninger skal søkes opprettholdt, eventuelt skal konsekvensene av stenging av gjennomstrømming for det biologiske mangfold utredes. Planarbeidet forutsetter at det fylles ut i sjøen nord for Krågøy. Lov av 3. april 2009 Om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) omfatter all natur, og gjelder for alle sektorer som forvalter naturmangfold eller tar beslutninger som har konsekvenser for dette mangfoldet. Loven virker sammen med andre lover som påvirker eller regulerer bruk av norsk natur. I og med loven gjelder på tvers av sektorer, vil den medvirke til en bedre samordning av den samla forvaltningen av naturmangfoldet. Naturmangfoldloven inneholder 5 sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter bl.a. Plan og Bygningsloven. Disse prinsippene er nedfelt i 8 (kunnskapsgrunnlaget) 9 (føre-var prinsippet) 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) 11 (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Denne rapporten belyser relevante forhold ved naturmangfoldet i planområdet for Kvitsøy og dets influensområde. sannsynlige konsekvenser av planen på naturmangfoldet, hvilke forhold som er viktige i en helhetlig økosystemtilnærming, samt aktuelle avbøtende tiltak og hvordan slike tiltak kan belastes tiltakshaver Rapporten inngår i plangrunnlaget som vedlegg til konsekvensutredningen. Notatet kan brukes som grunnlag for myndighetens vurdering av planforslaget etter Naturmangfoldlovens kapitel II. 1.1 Arealbruk I kommuneplan for Kvitsøy 2010-2022 er Krågøy avsatt til næringsområde i sin helhet. En hensynssone "Båndlegging for planlegging etter pbl." strekker seg nordover fra Krågøy. Et område midt på øya ivaretar kulturminner. Planforslaget omfatter arealer til næringsområde, kaianlegg og LNFR-formål.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 4 2 Om kunnskapsgrunnlaget, 8 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget skal således dekke to forhold: 1. Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene står her sentralt. 2. Kunnskap om effekter av tiltaket. Effektene av tiltaket skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. 2.1 Kunnskap om forekomster Det foreligger god kunnskap om terrestrisk og marint biologisk mangfold. Det er innhentet informasjon fra tilgjengelige databaser, i dialog med fylkesmannen (FM), og området er befart 25.4.2014. 2.1.1 Beskrivelse av området Området er et åpent beitelandskap med fjellknauser. Nordre del av Krågøy består av en eksisterende fylling (fig 1), og planlagt ny fylling kommer på utsiden av denne. Området sør for eksisterende fylling preges av naturbeitemark og fremstår som lite påvirket. Figur 1: Eksisterende fylling i nord på Krågøy

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 5 2.1.2 Naturmangfold i området Registrerte naturtyper: I Naturbase er det registrert svært viktige forekomster (kategori A) av stortareskog og skjellsand nord og sør for Krågøy (fig 2). Området rundt Kvitsøy er kartlagt gjennom" Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper i Norge, og det har nylig blitt registert A områder av stortareforekomster rundt Krågøy (Figur 2). Stortareforekomsten er svært stor og ligger i eksponert til middels bølgepåvirket og beskyttede områder. Forekomsten består av noen store og mange mindre nærliggende områder (Naturbase). Kvitsøy er fylkets største skjellsandkommune med om lag 40 % av de kartlagte forekomstene. Det er ikke registrert forekomster av Ålegressenger i planområdet. Lokalt viktige (c-områder) områder registreres ikke i det nasjonale programmet. Figur 2: De marine naturtypene Stortareskog og Skjellsand er registrert både nord og sør for Krågøy. De mørke områdene viser kartlagte forekomster av skjellsand, mens de grønne viser stortareforekomster AMBIO har tidligere kartlagt naturtyper på Krågøy (fig 3) i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for Kvitsøy kommune (Ambio 2012). Kulturmark med naturtypene Naturbeitemark (sårbar), Strandeng (nær truet) og Rikt strandberg finnes på Krågøy. Området er registrert med kamgras-eng som er en kritisk truet vegetasjonstype. I området vokser skjoldblad som er rødlista (nær truet). I Ambios rapport er den avgrensede naturtypen nord på Krågøy vurdert som et B-område med stor verdi (viktig/regionalt viktig). Området er registret med naturtypene Naturbeitemark (sårbar), Strandeng (nær truet) og Rikt strandberg. Området er registrert med kamgras-eng som er en kritisk truet vegetasjonstype. I området vokser skjoldblad som er rødlistet (nær truet). Fylkesmannen har gjennom egne vurderinger gjennom feltarbeid i etterkant av Ambio, vurdert området til å være et A-område med svært stor verdi (svært viktig/regionalt viktig, Per Krisitian Austbø pers. med), Naturbase).

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 6 Krågøy sør har et område som er kategorisert som et A-område (svært viktig/nasjonalt viktig). Området består av Naturbeitemark (sårbar), Rikt strandberg og Edelløvskog/beiteskog (nær truet). Området er registrert med kamgras-eng (kritisk truet) og den rødlistede mosen glansteppemose (truet). Figur 3: Naturtyperegistreringer i Kvitsøy kommune utført av AMBIO i 2011 Fylkesmannen mener at kunnskapsgrunnlaget for terrestrisk biologisk mangfold i området er godt (Audunn Steinnes pers. medd.). Artsforekomster: I naturbase er det registrert beiteområde for Kvinand, Siland og Gråstrupedykker i Krågøyvågen.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 7 Rødlistearter registrert i nærheten:(artsobservasjoner, Artsdatabanken) Skjoldblad Glansteppemose Svartlistede arter registrert i nærheten: (naturbase.no/ miljøstatus no): Kanadagås registrert på Hestholmen, sør for Krågøy. Det er fra før registrert flere svartlistede karplanter på de andre øyene på Miljøstatus.no; krypmispel (Hellesøy), bulkemispel (Hellesøy), sprikemispel (Langøy), ribbesåtemose (Kvitsøy), praktmarikåpe (Kvitsøy), spansk kjørvel, rynkerose (Kvitsøy) og japansk sjølyng (nordvest for Hellesøy). Resultater fra befaring 25.4.2014 Planområdet er befart for å kvalitetssikre registrerte, kjente forekomster og å avdekke eventuelle uregistrerte forekomster samt vurdere hvordan tiltaket vil kunne påvirke naturmangfoldet. Befaring ble foretatt primært for å vurdere eventuelle forekomster av lokalt viktige ålegressenger. Området gir preg av at arealene ikke er landfast. Naturbeitemarkene holdes fint i hevd og østersbanken innerst i Krågøybukta blir ikke overbeskattet. Figur 4: Undersøkte lokaliteter 25.4.2014 Observasjon 1 jfr. tall i fig 4, sørvest på Krågøy: Området er 4-7 m dyp med jevn, svakt hellende løsmassebunn (bl.a. skjellsand). Sukkertare ble registrert med bra dekning innimellom martaum (brunalge) og kamskjell. Det vokste mye trådformede grønnalger her også. Det ble ikke observert ålegras. Observasjon lokalitet 2 jfr. tall i fig 4, ved eksisterende kai. Svakt hellende skjellsandsbunn 3-5 m dyp. Det ble registrert spredte enkeltplanter av ålegress, ingen ålegresseng. Observasjon lokalitet 3, jfr. tall i fig 4. Krågøybukta.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 8 Figur 5 Krågøybukta med Østersforekomst i midten av bildet. Krågøybukta (fig 5) består av sammenhengende skjellsand grunnere enn 8 meter. Midt i bildet, rett utenfor stenene til venstre i bildet, ble det registrert høy tetthet av flatøsters hvorav flere årsklasser var synlig. Det ble også registrert spredte forekomster av sukkertare, kamskjell og knivskjell. Det ble ikke registrert noen ålegresseng, kun spredte enkeltplanter av ålegress. Østersforekomster (flatøsters, Ostrea edulis) er en egen naturtype og forekomsten settes til verdi B, Større områder (>1000 m 2 ) med god forekomst (0,5-4 ind/m 2 ) av østers med flere årsklasser. Denne muslingen er sterkt truet (rødlista). Gjennomstrømningen til Krågøyvågen foregår i all hovedsak ved innkommende vann fra sør og ikke gjennom sundet (fig 6) i nord. Bukta er beskyttet med tidvis stillestående vann og høy vanntemperatur. Flatøstersen er en varmekjær art som trenger vanntemperaturer på over 16 18 grader for å kjønnsmodne. Den finnes derfor i områder hvor vannet blir varmt nok om sommeren, for eksempel i grunne bukter. Denne bukta er et nøkkelområde for spesielle arter som bl.a. flatøsters. Figur 6: Krågøysundet har liten gjennomstrømning

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 9 Observasjon lokalitet 4 bukt Skotahavn på østsiden. Figur 7 Bukt ved Skotahavn I bukta ved Skotahavn (fig 7) ble det registrert en liten skjellsandforekomst innerst i bukta med tangbelte litt lengre ut. Observasjon lokalitet 5 området ved planlagt utfylling i nord. Tareskog på utsiden av dagens utfylling ble observert fra båt. Det foreliggende kunnskapsgrunnlaget ansees som tilstrekkelig for å beskrive viktige forhold ved naturmangfoldet på stedet. 2.2 Sannsynlige effekter av tiltaket I det følgende listes relevante påvirkninger for de ulike delene av tiltaket: Utfyllingen i sjø beslaglegger sjøareal med konsekvens at tare og andre fastsittende organismer vil gå tapt. Tiltaket vil medføre at området forandres fra å være eksponert til å bli en beskyttet bukt. Tiltakets omfang vil kunne i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Omfanget settes derfor til stort negativt. Utfyllingen vil trolig ikke påvirke sirkuleringen i Krågøyvågen, da denne avhenger av tilførsel av nytt havvann fra sør. Det er avgjørende for dagens fauna og spesielt flatøstersen at sirkulasjonen i vågen ikke endres i særlig grad. Dette fordi den grunne bukta med liten sirkulasjon bidrar til økt vanntemperatur og et spesielt leveområde for enkelte arter, som flatøsters. Endret arealdisponering i området nord for hovedbygningen på Krågøy, rundt planlagt kai, fra dagens beiteområde til næringsområde vil kunne medføre noe redusert beitedrift som vil påvirke negativt på de sjeldne naturtypene og de truede artene i området. Arealene avsatt til næring er derimot samlet og fragmenteringen av beiteområdene er derfor liten.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 10 Dagens veg (fig 8) er dimensjonert for liten trafikk, mens planen har en utvidelse av vegen frem til rett sør for hovedbygget på øya. Videre sørover blir veien liggende som i dag, men den blir regulert til gang- og sykkelveg. Arealbeslaget til utvidelse av vegen blir dermed i hovedsak mot områder regulert til industri/næring, og ikke mot områder regulert til friområder. Figur 8: Dagens veg på Krågøy. Naturtypene som er registrert og omtalt i kap. 2.1. avhenger av beiting. En oppdeling av beitearealene nord for eksisterende hovedbygning pga. arealbeslag til veg, vil i noen grad kunne vanskeliggjøre driften av beitearealene, som igjen vil påvirke naturtypeforekomstene og naturverdiene negativt her. Utvidelse av eksisterende kai vest på Krågøy til anleggskai vil føre til propellering, oppvirvling av løsmasser i bukta med manøvrering. Påvirkningen fra større fartøy vil gi risiko for nedslamming av muslinglokaliteten i bukta. Mudring i Krågøybukta vil kunne påvirke negativt på østersbanken og bukta generelt, og frarådes derfor. Anleggsarbeider med maskiner fra fastlandet kan medføre spredning av svartelistede arter. En sannsynlig påvirkning vil være økt fare for spredning av fremmede arter ved flytting av jord, masser og maskiner/utstyr i anleggsfase. Avbøtende tiltak kan forebygge risiko for slik påvirkning. Utfylling i sjø og mudring i Krågøybukta vil medføre oppvirvling av sedimenter og nedslamming av viktige forekomster som stortare og flatøsters og bør unngås, se kap. 6.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 11 3 Føre-var prinsippet, 9 Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. I dette tilfellet kan kunnskapsgrunnlaget for en stor del vurderes som tilstrekkelig for å vurdere vesentlige effekter av tiltaket sett i lys av den samlede belastningen på naturmangfoldet. Føre-var prinsippet kan følgelig tillegges mindre vekt med et viktig unntak for kunnskapsgrunnlaget om temaet introduserte arter: For planområdet på Kvitsøy er følgende forhold særlig viktige: Hindre spredning av fremmede arter Matloven, forskrift om plantehelse og forskrift om floghavre slår fast at en som flytter jord, står i fare for å spre planteskadegjørere, og må derfor vise aktsomhet. Mattilsynet lokalt må kontaktes for anvisninger om hvordan disse hensyn skal håndteres. Dersom planteskadegjørere ikke er kartlagt på berørte jordareal må det tas jord- eller planteprøver for å fastslå status for planteskadegjørere før flytting av jord kan skje. Bevare dagens gjennomstrømning i Krågøysundet. Det er ikke ønskelig med bedre gjennomstrømning enn i dag, da den grunne, varme bukta sørger for et spesielt leveområde for enkelte arter, blant annet den rødlista flatøstersen, se pkt 6. Partikkelflukt fra fyllingen til bukta med risiko for nedslamming av stortareforekomster må unngås.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 12 4 Samlet belastning på naturmangfoldet, 10 Dagens påvirkning på naturmangfoldet er relativt lav. Planforslaget vil kunne forsterke påvirkningen indirekte ved at arealbeslaget gjør det vanskelig med beitedrift og at naturbeitemark dermed ikke holdes i hevd. Arealbeslagene er i planen samlet slik at denne påvirkningen anses som liten.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 13 5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) I henhold til Naturmangfoldloven er det tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. De prinsipielle forslag til avbøtende tiltak som er presentert i pkt. 6 må tiltakshaver implementere i den videre prosessen. Foreslåtte tiltak kan vurderes og konkretiseres og anbefales som eventuelt betingelser i planvedtak. Det bør etableres overvåking av Krågøybukta før anleggsfasen. Overvåkingen skal kunne avdekke endringer i Krågøybukta over tid og påvise eventuelle påvirkninger fra anleggsvirksomheten. Det skal også gi grunnlag for å evaluere og eventuelt justere avbøtende tiltak.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 14 6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) I det følgende foreslås kompenserende tiltak som vil redusere risiko for skade på naturmangfoldet som følge av utbyggingen på Kvitsøy. Kompenserende tiltak er aktuelle både som midlertidige tiltak i anleggsfasen og som permanente tiltak. Tiltak må gjennomføres i samsvar med «Handlingsplan mot fremmende skadelege artar i Rogaland» (Miljørapport nr.32011. Fylkesmannen i Rogaland). De viktigste tiltakene er å minimere arealbeslag av beitemark og fragmentering av denne, og å hindre spredning av uønskede introduserte organismer under anleggsarbeidet. Samt å hindre nedslamming av flatøsters og stortare som følge av mudring og utfylling. I forhold til å bevare naturmangfoldet på Krågøy, så er planforslaget en bedre arealbruk enn gjeldende kommuneplan. Dersom beitearealene blir for oppstykket, kan det føre til at beitedriften blir borte, noe som er svært viktig å unngå for å bevare naturbeitemark, naturtype kategori A. Ut fra naturmangfoldhensyn vil det være hensiktsmessig å samle arealene til LNF-områder og næring, slik at det blir ett sammenhengende område til LNF-område. Krågøybukta har lenge vært en innelukket bukt med liten vanngjennomstrømning gjennom sundet. Dette har ført til høyere vanntemperatur og et sett med livsbetingelser for faunaen som lever der, deriblant den rødlista flatøstersen. Dersom gjennomstrømningen skulle øke ved å åpne opp mere gjennom sundet, vil den tilpassede faunaen kunne bli svekket. Flatøstersen risikerer å dø ut. Ved fyllingsfoten, der hvor fyllingen blir liggende under vannoverflaten, vil stortare kunne reetablere seg naturlig der eksponeringsgraden er tilstrekkelig, dvs på utsiden av fyllingen (øst- og nordsiden). Plastring med stor stein vil øke sannsynligheten for etablering av stortare. Potensialet for reetablering på fyllingsfronten er stor, i og med at områdene rundt er vegetert med stortare. Det vil være svært viktig å hindre nedslamming av stortareforekomsten på Sandøya i øst.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 15 7 Oppsummering og konklusjon Krågøy har forekomster av nasjonalt og regionalt viktige naturtyper som er avhengige av at beitingen opprettholdes. Ved arrondering av de ulike arealbruksformålene på Krågøy er det i planforslaget langt på veg tatt hensyn til de viktige naturtypelokalitetene som er påvist, noe som åpner muligheter for å ta vare på de viktigste arealene. Fragmenteringen rundt planlagt kai kan allikevel føre til at framtidig skjøtsel kan bli tungvint, som igjen vil påvirke negativt de viktige naturtypene. Østersforekomsten i Krågøybukta er regionalt viktig og er avhengig av at gjennomstrømmingen gjennom sundet ikke økes. Det bør etableres overvåking av Krågøybukta før anleggsfasen som skal kunne avdekke endringer over tid og påvise eventuelle påvirkninger fra anleggsvirksomheten. Overvåkingen skal også gi grunnlag for å evaluere og eventuelt justere avbøtende tiltak. Anleggsarbeider med maskiner fra fastlandet kan medføre spredning av svartelistede arter. En sannsynlig påvirkning vil være økt fare for spredning av fremmede arter ved flytting av jord, masser og maskiner/utstyr i anleggsfase. Avbøtende tiltak kan forebygge risiko for slik påvirkning. Tiltak som mudring og utfylling i sjø må følges opp slik at nedslamming av viktige naturtyper som østersbanke og stortareforekomster ikke blir negativt påvirket.

KRÅGØY-HESTHOLMEN. RAPPORT NATURMANGFOLDVURDERING 16 8 Kilder Naturbase.no Artsdatabanken.no Miljøstatus.no Skjøtselplan for Kvitsøy kommune i Rogaland. AMBIO miljørådgivning Planprogram for områdeplan for Krågøy og Hestholmen med tilliggende områder i sjø. Kvitsøy kommune. Strategiplan for tiltak i landbrukets kulturlandskap. Kvitsøy kommune 2011-2018. Områdereguleringsplan for Krågøy- Hestholmen. Kvitsøy kommue. Forprosjekt. COWI AS.