Hvordan kan PPT bidra til å sikre barn med selektiv mutisme et godt læringsmiljø? Heidi Omdal, PhD, Universitetet i Agder

Like dokumenter
Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

Last ned Når barnet unngår å snakke - Heidi Omdal. Last ned

Innhold. Forord... 13

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Trygge voksne trygge barn.

Delmål: Delmål: Hva Hvordan Evaluering Ansvarlig

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE


Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Storteamsamling

En forskningsbasert modell

Handlingsplan for Siggerud område

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Den systemteoretiske analysemodellen

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Foreldremøte Solvang barnehage

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats?

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Innføringskurs om autisme

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

Implementering av det autoritative perspektivet et eksempel

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Disposisjon. Hva er selektiv mutisme. Hva er selektiv mutisme? Diagnosekriterier DSM-V

Å være en betydningsfull person i felleskapet

De yngste barna i barnehagen

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Velkommen til fagprosessdag

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Skjema for egenvurdering

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Handlingsplan mot mobbing

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Fladbyseter barnehage 2015

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Handlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017

Hei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde.

Å VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE.

Verdier og mål for Barnehage

Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl

Når det abstrakte blir konkret.

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

Handlingsplan mot mobbing

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

PROSJEKTSKISSE ET STIMULERENDE LEKE-OG LÆRINGSMILJØ- ARNATVEIT BARNEHAGE

Helsefremmende arbeid, danning og demokrati, barnehagen som kulturarena LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Skolens strategiske plan

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø.

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Årsplan Gimsøy barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Transkript:

Hvordan kan PPT bidra til å sikre barn med selektiv mutisme et godt læringsmiljø? Heidi Omdal, PhD, Universitetet i Agder 1

Diagnosekriterier for selektiv mutisme A. Konsekvent mangel på tale i spesifikke sosiale situasjoner der tale er forventet (for eksempel i skolen), til tross for at personen snakker i andre situasjoner B. Forstyrrelsen virker inn på tilegnelse av læring og sosial kommunikasjon C. Varigheten av forstyrrelsen er minst en måned (ikke begrenset til den første måneden i skolen) D. Mangelen på tale kan ikke tilskrives mangel på ferdigheter eller fortrolighet med talespråket som kreves i den sosiale situasjonen E. Forstyrrelsen kan ikke forklares med en kommunikasjonsforstyrrelse (for eksempel taleflytforstyrrelse startet i barndommen), og oppstår ikke utelukkende sammen med autismespektertilstander, schizofreni eller en annen psykotisk tilstand (APA, 2013, s. 195) Heidi Omdal, PhD 2

Årsaksforhold Angstlidelse Høysensitivitet Komorbide tilstander Sosial angst eller spesifikk fobi? Sosial identitet ut fra andres forventninger til atferd Heidi Omdal, ph.d 3

Individuelle karakteristika Sterk egenvilje Perfeksjonisme Sårbarhet Unngåelsesatferd Høyt kontrollbehov Rigiditet Var for fokus på seg selv Heidi Omdal, ph.d 4

Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva ville du tenkt spesielt på i møte med et barn med SM? 2. Hvordan ville du kartlagt barnets mestring når det ikke snakker? 3. Hvordan kan vi sikre det tause barnets medvirkning? 4. Hvordan unngå for stort fokus på barnet? Heidi Omdal, ph.d 5

Mål med forskningen på barn som unngår å snakke 1) Å forstå meningen med den tause atferden fra perspektivet til tidligere tause voksne, de tause barna selv, foreldrene, lærerne og forskerne 2) Å finne det karakteristiske i samspillet mellom det tause barnet og andre hjemme og i skole/barnehage 3) Å foreslå forskningsbaserte tiltak og strategier ut fra en evidensbasert vurdering av hvordan selektiv mutisme kan forstås 4) Å bygge opp kapasiteten hos de ansatte til å inkludere de tause barna gjennom kompetanseheving, veiledning og systemarbeid Heidi Omdal, ph.d 6

Vitenskapelige artikler om denne gruppen Paper I: Omdal, H. (2007). Can adults who have recovered from selective mutism in childhood and adolescence tell us anything about the nature of the condition and/or recovery from it? European Journal of Special Needs Education, 22:3, 237-253. Paper II: Omdal, H. (2008). Including children with selective mutism in mainstream schools and kindergartens: Problems and possibilities. International Journal of Inclusive Education, 12:3, 301-315. Heidi Omdal, ph.d 7

Vitenskapelige artikler om denne gruppen Paper III: Omdal, H. & Galloway, D. (2007). Interviews with selectively mute children. Emotional and Behavioural Difficulties, 12:3, 205-214. Paper IV: Omdal, H. & Galloway, D. (2008). Could selective mutism be re-conceptualised as a specific phobia of expressive speech? An exploratory post-hoc study. Child and Adolescent Mental Health, 13:2, 74-81. Heidi Omdal, ph.d 8

Forskningsbaserte bøker om SM Omdal (2016). Når barnet unngår å snakke: Selektiv mutisme i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget Omdal (2014). The child who doesn t speak. Understanding and supporting children with selective mutism. Kristiansand: Portal Academic Heidi Omdal, ph.d 9

Lenker fra media med informasjon om SM http://nrksuper.no/super/supernytt/2017/03/02/jenta-som-blirstum/ https://www.nrk.no/viten/xl/jenta-som-blir-stum-1.13273415 http://www.uia.no/nyheter/ny-bok-om-barn-som-ikke-toer-aasnakke https://www.nrk.no/finnmark/matte-bli-voksen-for-hunskjonte-hvorfor-hun-ble-stum-1.13320964 https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogramfinnmark/dkfi02001017/13-01-2017#t=1h42m40s https://video.uia.no/media/t/0_ce8jvh5l/35971 http://www.aftenposten.no/viten/ikke-svikt-de-tause-barna- 7469803.html Heidi Omdal, ph.d 10

Barnets rettigheter Utvikling av språk og kommunikasjon Spesialpedagogisk oppfølging Individuell opplæringsplan Tidlig innsats Medvirkning Heidi Omdal, ph.d 11

Systemarbeid er en forutsetning for å lykkes med å lede barnet ut av tausheten Foreldresamarbeid Tverrfaglig samarbeid Kollegaveiledning Heidi Omdal, ph.d 12

Transaksjonsforståelse av utvikling (Omdal, 2016) 13

Sosialpsykologisk perspektiv Den voksne er ansvarlig for hvordan relasjonen utvikler seg Foreldre og lærere er barnets signifikante andre som former dets selvbilde og troen på egen mestring Bevisstgjøre seg på hva det er ved dette barnet som utløser bestemte følelser hos meg Heidi Omdal, ph.d 14

Sirkulære årsakssammenhenger (Omdal, 2016) Kari er taus fordi fordi Den voksne insisterer Heidi Omdal, ph.d 15

Gjensidighet i samspill Gi barnet mulighet til å svare deg Ta utgangspunkt i barnets interesser Følge opp de kommunikative initiativene Heidi Omdal, ph.d 16

Program for å utvide barnets kommunikasjon Brave Buddies (http://selectivemutismlearning.org/; https://www.youtube.com/watch?v=takixpykb5u) Unngå ja- og nei-spørsmål Delta i barnestyrt lek og kommentere det barnet gjør Gradvis stille spørsmål og forvente svar Vente 5 sekunder på barnets respons på vårt initiativ Rollespill for å øve på dagligdagse ferdigheter Nært samarbeid med foreldre for å sluse inn nye personer Heidi Omdal, ph.d 17

Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hvordan kan vi forstå barnets kommunikasjon gjennom transaksjonsprosesser mellom voksne og barn? 2. Hvordan kan defokusert kommunikasjon brukes sammen med det tause barnet? Heidi Omdal, ph.d 18

Å forstå tausheten som en spesifikk fobi mot å snakke Frykt for å snakke og unngåelsesatferd Blir gradvis verre jo lenger det varer Heidi Omdal, ph.d 19

Bruke prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (graded in vivo flooding) (Omdal, 2016) * Gradvis tilnærming til det barnet frykter mest (å snakke) * Forvente at barnet kommer til å kommunisere * Utvide kommunikasjonen til stadig flere personer og situasjoner * Oppmuntre barnet gjennom positive tilbakemeldinger etter suksess * Barnet blir i situasjonen til den ikke representerer frykt lenger * Humor reduserer frykten for å gjøre fremskritt * Det mest uheldige er å la barnet være i fred med tausheten. Da mister barnet troen på seg selv og på deg Heidi Omdal, ph.d 20

Voksenrollen Sterk kontroll Svak relasjonsbygging Autoritær voksen Forsømmende voksen Autoritativ voksen Ettergivende voksen Sterk relasjonsbygging Svak kontroll Voksenstiler (etter Baumrind,1991) Heidi Omdal, ph.d 21

Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva opprettholder tausheten? 2. Hvordan kan miljøet sikre inkludering av det tause barnet i barnehage, skole og på fritiden? 3. Hvilke prinsipper er sentrale i tilnærmingen til en spesifikk fobi mot å snakke? 4. Drøft de ulike voksenstilene i relasjon til det tause barnet Heidi Omdal, ph.d 22

Observasjon av kommunikasjon 1) Beskrivelse av signalet eller uttrykket til barnet 2) Konteksten eller situasjonen der uttrykket vises 3) Tolkning av uttrykket 4) Reaksjon på uttrykket Heidi Omdal, ph.d 23

Pedagogisk analysemodell. Hva er de opprettholdende faktorene? Analysedel Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Strategi- og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak (etter Nordahl & Hansen, 2012) Evaluering Heidi Omdal, ph.d 24

Felles forståelse hos profesjonelle og foreldre D Metanivå A Eget perspektiv C Intersubjek tivt nivå B Andreperspektivet E Kontekst Firefeltsmodellen (etter Røkenes & Hansen, 2002) Heidi Omdal, ph.d 25

Kapasitetsbygging Personlig mestring Læring i team Systemtenkning Delt visjon Mentale modeller Heidi Omdal, ph.d 26 Modell for de fem disipliner (etter Senge, 2006)

Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva kan øke sannsynligheten for å lykkes med å implementere forskningsbasert kunnskap i arbeid med selektiv mutisme? 2. Hva kan være barrierer som hindrer at teorien settes ut i live? Heidi Omdal, ph.d 27

Lykke til med arbeidet! Send e-post til: heidi.omdal@uia.no Heidi Omdal, ph.d 28