Den handlekraftige kommunen Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet
Hva gjør KS på planfeltet FoU: Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre (2012) Plankapasitet og plankompetanse i kommunene (2014) Hvordan fungerer statlige planretningslinjer som verktøy i arealpolitikken? (2016) Effektivisering av kommunal planlegging (2016) Fylkeskommunene som regional planmyndighet og planfaglig veileder (2017) + videreføring med piloter Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør (2017-2018) Fylkeskommunenes arbeid med kunnskapsgrunnlag (2017-2018) Regionalpolitikkens vesen (forslag for 2018) ANDRE UTREDNINGER: Mer forpliktende regional planlegging (2016) Kobling kommuneplan og økonomiplan (2017) Folkevalgtprogram Nytt nasjonalt program for lokal samfunnsutvikling?
INTERESSEPOLITIKK MEDLEMSDIALOG Samarbeidsavtale med regjeringen Forum for kommunal planlegging (FKP) Utdanning av flere planleggere Endringer i PBL Fylkesplansjefer Rådmannsutvalg
Disposisjon Om KS sitt folkevalgtprogram Kommunestyret som målgruppe Bolk 1 Mål for dagen og noen utfordringsbilder Bolk 2 Planprinsipper og 10 bud for attraktivitet Bolk 3 Hvordan få det til? veier og virkemidler Bolk 4 Kommuneøkonomi og hvordan komme i gang? http://www.ks.no/fagomrader/samfunn-og-demokrati/lokaldemokrati-ogfolkevalgt/ks-folkevalgtprogram/den-handlekraftige-kommunen/
Om KS sitt folkevalgtprogram KS tilby gratis 4 dager «opplæring» i kommunestyreperioden Prosessveiledere er kurset for å gjennomføre dette. 2 dager basisprogram gjerne rett etter valget 2 valgfrie dager med fordyping (kommuneøkonomi, skoleeier, by- og sted + + )
Kommunestyret som målgruppe Suksessfaktorer: Eksempelets makt Lokal kontekst Tid til egenrefleksjon Knagger for politisk handling Fallgruver: Belærende Staten sier.. Shame Faglig overload Avsporing
Bolk 1. Mål for dagen og noen utfordringsbilder
ASKER. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Det er du som lokalpolitiker som har fått et folkevalgt mandat til å gi retningen til utviklingen av stedet ditt. Dette forplikter og er en enorm mulighet til å gjøre en forskjell.
NYTT MØTER GAMMELT PÅ HERØY. FOTO ØYSTEIN BULL-HANSEN Målet for dagen er at dere skal gå herfra med: Større forståelse for potensialet til kommunen, og hva som må tas tak i for å realisere det Større innsikt i hva som gir god og vekstkraftig tettsteds- og byutvikling Bevissthet om deres viktige rolle Trygghet på hvilke verktøy som kan og bør brukes for å få det til Motivasjon til å ta et offensivt politisk lederskap i lokal samfunnsutvikling
Fire utfordringer som lokal samfunnsutvikling må håndtere: 1. Endret befolkningssammensetning 2. Klimaendringer og det grønne skiftet 3. Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring 4. Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet UTSNITT AV VEGGMALERI BODØ. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN
Utfordring nr. 1 Endret befolkningssammensetning og folkehelseutfordringer Flere eldre og flere som lever alene Innvandring og flyktninger endrer befolkningssammensetningen Lokaliseres boliger slik at det tilrettelegges for hjemmebasert omsorg og at eldre og funksjonshemmede kan leve et rikt og sosialt liv? Eksperimenteres det med ulike typer bofellesskap som bringer ulike folk sammen?
Utfordring nr. 2 Klimaendringer og det grønne skiftet FNs 2-graders mål Stortingets klimaforlik Omstilling til grønn mobilitet
Utfordring nr. 3 Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring Den digitale revolusjonen og det grønne skiftet vil kreve stor omstillingsevne i næringslivet Har dere et vitalt og omstillingsdyktig næringsliv? Tar dere vare på ildsjeler og gründere? Har dere et attraktivt bymiljø for kontor og handelsvirksomhet? Har dere et attraktivt tettsteds- og bymiljø for kompetent arbeidskraft? MØTEPLASS I KONTORFELLESSKAPET MESH, OSLO
EKSEMPEL FRA TROMSØ. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Utfordring nr. 4 Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet EKSEMPEL FRA DRAMMEN. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Foto: ØBH En stor utfordring for tettsteder og byer i dag er at varehandel lokaliseres utenfor sentrum, og at sentrum tappes for handel og aktivitet. Dette skjer både på steder som opplever vekst og fraflytting. Tomme sentrumsområder reduserer stedets attraktivitet, og kan føre til en negativ utviklingsspiral. Tenk gjennom: Hvor er handelstyngdepunktet målt i omsetning? Hvor etableres nye kontorbedrifter og boliger? Er gater og plasser i sentrum attraktive for alle befolkningsgrupper? Tar bilene for stor plass i sentrum?
Nasjonale føringer og forventninger om at kommunene skal håndtere utfordringene Et forpliktende samarbeid Aktiv sentrumspolitikk Fortetting og transformasjon Boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Bærekraftig oppvarmingssystemer og energieffektive bygg Omstilling til lavutslipp og klimatilpassning Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer Stopper dere uønsket etablering? Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Kollektivtransport, sykkel og gange
Sats på barn og unge, men få med alle Hvis du bare går for sikre løsninger, ender du opp med uspennende ting. Hva kreves for å møte utfordringene? Handlekraftig politisk lederskap EINAR BUSTERUD, ORDFØRER, HAMAR 1. VÆR OFFENSIV: Sett dagsorden, vær innovativ og skap felles visjoner og mål for fremtidig lokal utvikling 2. SPILL SAMMEN: Sørg for et godt samspill mellom politikere, administrasjon, innbyggere, utbyggere og andre aktører i lokalsamfunnet 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG: Gi langsiktig strategisk retning for den lokale samfunnsutviklingen 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER: Sikre kollektive goder og kvalitet, bygge, utvikle og styrke lokalsamfunn 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID: Bidra til regional samhandling og forpliktelser 6. SØRG FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN
Refleksjonsspørsmål Hvilke sider av politisk lederskap er viktig å styrke i din kommune, sett i lys av de utfordringene dere står overfor? 1. VÆR OFFENSIV 2. SPILL SAMMEN 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID 6. SØRG FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN Drøfting i grupper 15 min + plenum.
Bolk 2. Planprinsipper og 10 bud for attraktivitet
Viktige prinsipper som svar på utfordringene: Knutepunktutvikling, sentrumsutvikling og ABC-prinsippet I DRAMMEN ER BOLIGER, KONTORARBEIDSPLASSER, FORRETNINGER, HØYSKOLER, BIBLIOTEK, KUNNSKAPSBEDRIFTER, KUNST OG KULTUR I EN NY SENTRUMSBYDEL. Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Lokalisering av næringsliv og offentlige arbeidsplasser etter ABC-prinsippet Fortetting innenfor tettstedsgrense Klar grense mot omlandet Nærhetsbyen/stedet 10 min rekkevidde til fots (Hovedbudskapet i Statlig planretningslinje for samordnet bo- areal og transportplanlegging, 2014). RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED ABC PRINSIPPET LILLEHAMMER, REGIONAL PLAN, FIGUR: IN'BY / CIVITAS
1. bud: Styrk sentrums- og tettstedsutviklingen ARENDAL. FOTO: MIKE FULLER-GEE ARENDAL. FOTO: MIKE FULLER-GEE ARKITEKTGRUPPEN WORKSONLAND VISER MULIG ENDRING AV GATE I TROMSØ MED ARBEIDSPLASSER OG BOLIGER Arbeid aktivt for å få boliger, handel- og service og kontorarbeidsplasser i og nær sentrum Samarbeid med næringslivet MED HANDEL Legg til rette for og stimulér nyetableringer, jobb med tomme lokaler Aktive fasader, første etasje bør ha publikumsrettede funksjoner i handelsområdet Stopp kontor- og handelsetablering utenfor sentrum MED MENNESKER Gaten tilbake til mennesker legg til rette for ny gatebruk og gateutforming Sett av tomter og samarbeid om utbyggingsprosjekter og bruk av planer Bygg skoler, barnehager, bofelleskap, leieboliger, idrettsanlegg etc. i sentrum Universell tilgjengelighet for alle, eldre som kan ha tøffel- og rullatoravstand til det de trenger
Eksempel fra Iveland Alle kommuner trenger et senter hvor folk kan møtes. ÅKLE, ÅKLE, IVELAND OLA ROALD ARKITEKTER Iveland, en liten bygd nordvest for Kristiansand. Har en dyktig, drivende ordfører og dyktige fagfolk. Bruker gode hjelpere Gjennomførte en visjonsprosess Bygger seg et møtested GRO ANITA MYKJÅLAND, ORDFØRER
2. bud: Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum Ha en tydelig strategi for lokalisering av arbeidsplasser Kan kommunens egne arbeidsplasser styrke sentrum? Jobb aktivt opp mot statlige myndigheter, slik at lokaliserer sin virksomhet i tråd med prinsippene om knutepunktutvikling (SPR-BATP) Begrens handel utenfor sentrum og tettsteder, for dette tapper sentrumsområder for handel ARENDAL FÅR TIL MYE BRA, MEN FREMDELES LEGGES MYE UTENFOR SENTRUM, FOR EKSEMPEL NY POLITISTASJON. FOTO: MIKE FULLER- GEE ARENDAL. FOTO: MIKE FULLER- GEE
3. bud: Stimuler byliv gjennom møteplasser og aktiviteter Mangfold av møteplasser Torg, grøntområder, parker, aktivitetsområder, Svømmehall, bibliotek, kino, kulturhus Møteplasser er viktige Fellesskapsbyggende Inkluderende Toleranse Samfunnsintegrering, unngå ensomhet Må utvikle møteplasser for alle! Byliv kan også stimuleres ved å: Drive kulturplanlegging Etablere en sentrumsdriver Gi plass til ildsjeler, lag og foreninger og unge gründere i sentrum. HAMAR
Eksempel fra Iveland Det nye flerbruksbygget med bibliotek/butikk/kafé/torg/mineralsamling har blitt en populær møteplass.
4. bud: Sambruk i sentrum Kommunen går i bresjen for nytenkning Skole som park og bydelssenter Barnehage som offentlig lekeplass Rådhus uten kantine ny lunsjkafé for alle Fritid, idrett og trim i sentrum her starter turveiene Bofellesskap med folk som har nytte og glede av hverandre SAM EYDES PLASS I ARENDAL. ULIK BRUK. FOTO: MICHAEL FULLER- GEE
Eksempel fra Bergen Sambruk: Skole, bydelssenter, kultur, idrett NY-KRONBORG SKOLE, OG BERGEN. KULTURSENTER. CUBUS ARKITEKTER. CUBUS ARKITEKTER
5. bud: Prioriter gange, sykkel og kollektivakser Satsing på attraktive gang- og sykkelakser gir hverdagsaktiviserende omgivelser EKSEMPLER FRA DRAMMEN Velg ut prioriterte kollektivakser, og la dem danne utgangspunkt for utbyggingsmønsteret Knytt sentrumsnære småhusområder tettere til sentrum gjennom kollektivakser, samt gange- og sykkelforbindelser EKSEMPLER FRA DRAMMEN
6. bud: Planlegg for en aktiv fysisk og sosial hverdag for alle Hverdagsaktiviserende omgivelser for alle aldersgrupper ELVEPROMENADEN, DRAMMEN Livsløpsperspektiv og folkehelseperspektiv til grunn for planleggingen Hvordan bygge et sted med gode sosiale møteplasser og gode sosiale nettverk? Hvordan sikre tilgjengelighet til rekreasjonsområder for alle? DRAMMEN YRENDE FOLKELIV I ARENDAL, FOTO: MICHAEL FULLER-GEE.
Eksempel fra Hamar LEKEPLASS I SENTRUM KOIGEN, AKTIVITETSOMRÅDE FOR ALLE, VED MJØSA
7. bud: Vær en garantist for bomiljøkvalitet og bokvalitet Det politiske lederskapet i kommunen har ansvaret for at utbyggingsprosjektene i sum sikrer en sosialt bærekraftig utvikling. BO01, MALMØ. ET MANGFOLD AV LØSNINGER SOM ER VERDT Å STUDERE Kommunen må være garantist for kvaliteten i boligproduksjonen, og stille krav til utbygger Lysforhold, størrelse Redusert parkering Arkitektonisk kvalitet Tilpasse prosjektene stedegen arkitektur, kulturarv Kommunen må være garantist for bomiljøkvalitet Sikre gode uterom og lekeplasser Sikre kollektive goder som nærmiljøkvaliteter Kommunen må sikre at det finnes tilgang til rekreasjonsområder i alle deler av byen og stedet.
Eksempler Gode: Fasader som gir noe til nærområdet Snarveien og stien mellom husene HELEN & HARD ARKITEKTER Dårlige: Lav førsteetasje, innsyn Ikke gjennomgående planløsninger FOTO: SELVAAG.
NANSENPARKEN, FORNEBU. BJØRBEKK & LINDHEIM LANDSKAPSARKITEKTER 8. bud: Sikre blågrønne elementer Det blågrønne, som parker, grøntområder, bekker, turstier, har mange viktige funksjoner for å skape attraktive og bærekraftige steder: Helsefremmende Rekreasjon og aktivitet Bedre luftkvalitet Miljøvennlig CO 2 -utslippsreduksjon Biologisk mangfold Klimatilpasning: fordrøyning, overvannsløsning NANSENPARKEN, FORNEBU. BJØRBEKK & LINDHEIM AS Fremmer attraktivitet Hever kvaliteten ved bomiljø Hever kvaliteten ved bymiljøet (parker og grøntområder, for turisme og egne innbyggere)
BJERKEDALEN PARK, BYDELSPARK. BYDELSPARK DRONNINGA GRORUD, LANDSKAP OSLO. DRONNINGA LANDSKAP AS Eksempel fra Oslo
9. bud: Bygg opp under stedsegen identitet Stedsutvikling har en viktig fellesskaps- og tilhørighetsdimensjon. Utpeke lokale kulturminner og tilrettelegg for bruk ARENDALS ELDSTE BYDEL TYHOLMEN ER BEVART OG TILPASSET MODERNE ARENDALS BRUK. ELDSTE BYDEL TYHOLMEN ER BEVART OG TILPASSET MODERNE BRUK. Bygg kompetanse og bevissthet om bevaringsverdier i kommunene og i byggebransjen. Byomdanning ved gjenbruk av bebyggelse blir ansett som mest bærekraftig. (Det faglige rådet for bærekraftig byutvikling, MD/KMD 2013) KOMMUNEPLAN FOR OSLO (2015) ANGIR OMRÅDER HVOR DET SKAL VISES SÆRLIG HENSYN TIL KULTURMINNENE.
BASARENE KAFÉ, RESTAURANT OG MIKROBRYGGERI Eksempel fra Hamar
10. Bud: Mangfold i boligmarkedet I mange kommuner i dag finnes det en stor andel eneboliger, men en mindre andel leiligheter for nyetablerere eller eldre Befolkningssammensetningen endrer seg, dette fører til nye behov: Eldres andel av boligmassen vil øke fra 15 % i 2013 til 24 % i 2040 Et godt sted har et mangfold av boligformer, og kommunen bør stimulere et mangfold i boligmarkedet for å dekke behovet for mange grupper - nye boformer og fellesskapsløsninger STAVANGER, VINDMØLLEBAKKEN, HELEN & STAVANGER, HARD ARKITEKTER HELEN & HARD ARKITEKTER
ÅKLE. OLA ROALD ARKITEKTER Eksempel fra Iveland
Lokal kontekst Storfjord kommune Hvordan er sammenheng mellom samfunnsdel og arealdel? Fra samfunnsdelen I tillegg til at folk flytter inn til byene, ser en også et mønster der folk gjerne flytter mot de større tettstedene. For Storfjord kommune vil dette være Skibotn og Hatteng. Nærhet til handels- og servicetilbud samt et større sosialt felleskap er trolig grunnen til det. En slik utvikling bryter til en viss grad med Storfjord sin opprinnelige bosettingsmønster, men tatt i betraktning av at en ønsker enn mer miljøvennlig arealpolitikk med mindre transportbehov, er dette en god utvikling. Foil(er) lages i samarbeid med kommunen i formøte Kan også vurdere eget refleksjonsspørsmål til denne)
Refleksjonsspørsmål Hvilke av de 10 bud er viktigs å styrke hos dere? Drøfting i grupper: 20 min + plenum DE 10 BUD FOR ATTRAKTIVITET 1. Styrking av sentrum og tettstedsutviklingen 2. Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum 3. Stimuler byliv gjennom møteplasser og aktiviteter 4. Sambruk i sentrum 5. Prioriter gange, sykkel og kollektivakser 6. Planlegg for en aktiv fysisk og sosial hverdag for alle 7. Vær garantist for kvalitet i bomiljø 8. Sikre blågrønne elementer og trygge boområder 9. Bygg opp under stedegen identitet 10.Mangfold i boligmarkedet
Bolk 3 Hvordan få det til? veier og virkemidler
Hvordan få det til? Vi skal i det videre legge vekt på følgende virkemidler: 1) Regionalt samarbeid 2) Gi retning 3) Garantist for kvalitet i bymiljø, bomiljø og bolig 4) Påvirke boligbyggingen 5) God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning 6) Sørge for god administrativ kompetanse og kapasitet
Nr. 1 Regionalt samarbeid viktig uansett størrelse, i vekst eller stagnasjon Regional samordning på tvers av kommunegrenser er viktig for å oppnå: Helhetlig bærekraftig bo- areal og transportutvikling Unngå uheldige aggregerte effekter Sikre at også statlige myndigheter lokaliserer seg i henhold til knutepunktstankegangen Dette må sees i sammenheng med helhetlig satsing for å styrke innovasjon og vekstkraft. Ikke konkurrere hverandre ut, men samarbeide og respektere rolledelingen stedene i mellom. Legge til rette for samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlige aktører
Nr. 1 Regionalt samarbeid viktig uansett størrelse, i vekst eller stagnasjon Kommuneoverskridende utfordringer krever koordinering på tvers Gode regionale planer Gir forutsigbarhet for nabokommuner, utbyggere og innbyggere Kan utløse synergier (arbeidsdeling, bruke hverandres komparative fortrinn) Har potensial til å gi raskere planprosesser på kommunalt nivå Rydder unna innsigelsene i den regionale prosessen, slik at man slipper dem i kommunale planprosesser Nye verktøy: regional og kommunal planstrategi Hvordan spiller de sammen hos oss? Klarer vi samlet å gripe fatt i hovedutfordringene vi står overfor i regionen?
Nr. 2 Et effektivt og velfungerende plansystem 1. Vær bevisst det kommunale handlingsrommet 2. Oppdater planer som styrker det lokale handlingsrommet 3. Lag et enkelt og forståelig kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring 4. Bruk kommunal planstrategi aktivt som styrings- og prioriteringsverktøy 5. Gjør kommuneplanens samfunnsdel til reelt styringsverktøy 6. Tilpass omfang og utforming av temaplaner til kommunens behov 7. Legg opp til korte og effektive planprosesser 8. Planarbeidet må prioritere oppgaver som er viktig for gjennomføring 9. Rådmannen må se planstrategi og samfunnsdel som viktige styringsverktøy 10. Kommunal planlegging er verktøy for lokal samfunnsutvikling
Nr. 2 Virkemidler for å gi retning til utviklingen Utform gode overordnede planer med en klar strategisk innretning. Politikerne velger en retning, og må velge bort andre Dette er et politisk verktøy til å gjennomføre valgløfter og partiprogram Større lojalitet til planer gir bedre forutsigbarhet for alle. Dispensasjoner bør unngås Kommuneplanen bør heller rulleres, for å i større grad reflektere det politiske lederskapet Den politiske vedtatte retningen er også viktig som samordningsmekanisme mellom sektorer i kommunen. All kommunal virksomhet må bygge opp under disse målene på tvers av ulike fagkulturer.
Nr. 3 Virkemidler for å sikre kvalitet i byog tettstedsmiljø, bomiljø og bolig Bruk PBLs verktøykasse Planer, planbestemmelser, planretningslinjer Hensynsoner Utbyggingsavtaler Invester i gode bomiljøer Parker og grønnstruktur Infrastruktur Sosial struktur (barnehager, nye skoler) Spill på lag med private aktører Offentlig-privat samarbeid (for eksempel byrom) Forutsigbare modeller for utregning av kostnader til fellesskapsgoder i utbyggingsprosjekt (som VPORmodellen i Oslo) PILESTREDET PARK, OSLO
Nr. 4 Administrativ kapasitet og kompetanse Vekstkraftige og fremtidsrettede kommuner trenger offensivt politisk lederskap, men også riktig administrativ kapasitet og kompetanse. For eksempel prosesskompetanse, økonomisk kompetanse og samhandlingskompetanse for å: Utvikle visjoner og gjennomføringsstrategier Gjennomføre gode medvirkningsprosesser Lage og behandle realistiske planer Legge til rette, stimulere og bistå utbyggere og næringsliv Forhandle utbyggingsavtaler og privatrettslige avtaler som sikrer fellesinteresser, kvalitet og realisme. Samordne kommunal virksomhet
Nr. 5 Virkemidler for å påvirke boligbyggingen Bruk PBLs verktøykasse Bruk planer og planbestemmelsene (for eksempel til område- og detaljreguleringer) for å styre boligtyper og utnyttelse. Kommunen som tomteeier, eiendomsbesitter og byggherre Kjøp tomter, reguler, og knytt betingelser til salg av disse Kommunen kan bygge utleieboliger i egen regi Samarbeid med private aktører Stimuler til utbygging av leiligheter som frigir eneboliger Invester i infrastruktur, grøntområder sosial infrastruktur (barnehage, skole) for å stimulere ønsket utvikling av områder Ha en klar strategi for kommunale investeringer, reflektert i økonomiplanen
Nr. 6 God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning Dere vedtar visjoner, strategier gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, i samråd med utbyggere og befolkning. Administrasjonen utreder, informerer, og gjennomfører politikken. Private utbyggere kan utforme de mer detaljerte planforslagene, i tråd med overordnede planer. De blir imidlertid kommunale når de behandles og vedtas. Kommunen kan kreve at utbyggingsaktører finansierer stedskvaliteter i sine prosjekter, nedfelt i utbyggingsavtaler. Viktig med ryddige forhandlinger mellom kommune og utbygger i tidlig fase. Dette krever høy kompetanse i administrasjonen og et godt samspill mellom politikk og administrasjon. Planprosesser bør bygge på relevant lokal kunnskap fra sivilsamfunnet, fordi dette kan bidra til mer hensiktsmessig stedsutvikling.
Barnetråkk i Ski kommune førte til endring i arealbruk fra parkering til fritidsområde Medvirkning Fremtidsverksted skien Foto: DogA
Refleksjonsspørsmål Virkemidler: 1) Regionalt samarbeid 2) Gi strategisk retning Hvilke virkemidler er det viktig å styrke hos dere? Drøfting i grupper 20 min + plenum 3) Garantist for kvalitet i bymiljø, bomiljø og bolig 4) Påvirke boligbyggingen 5) God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning 6) Sørge for god administrativ kompetanse og kapasitet
Bolk 4 Kommuneøkonomi og hvordan komme i gang?
Stedsutvikling har stor betydning for kommuneøkonomien STORMEN, BODØ Økt attraktivitet, konkurransekraft og næringsvekst kan styrke kommuneøkonomien. Sentrumssatsing krever mindre infrastruktur, men høyere kvalitet. Kan gi en mer hensiktsmessig bosetningsmønster for en mer kostnadseffektiv hjemmebasert omsorg Stimulere sosial nettverksbygging, redusere ensomhet og psykiske helseplager Sambruk kan gjøre det rimeligere å bygge skoler, barnehager og kontorbygg og gi et mer interessant tilbud til befolkningen.
Lokal kontekst - økonomiplan Hvor har kommunen investert i bygg og hva er investeringsplanene? «Kommunestyret har vedtatt at det skal være ett sykehjem i kommunen i tilknytning til dagens Åsen omsorgssenter» Foiler lages sammen med kommunen (vurder eget reflesjonsspørsmål)
Dilemmaer som må håndteres By- og stedsutvikling er i sin natur preget av motstridende interesser. Det er politikerne som skal balansere hensyn, prioritere og stå for den avgjørelsen som er tatt. Som lokalpolitikere har dere ansvar for helheten i samfunnsutviklingen, men opplever ofte dilemmaer i rollen: 1. Lokalisering av handel Skal du som lokalpolitiker si ja til sentrum eller si ja til kjøpesenterutvikling og bilbasert handel? 2. Bærekraftig samfunnsutvikling krever arealeffektivisering Klarer dere å ta ut ubebygde områder satt av til bolig og næring av kommuneplaner, og sørge for et mer bærekraftig utbyggingsmønster? 3. Hvordan få til fortetting og kvalitet på en gang? Hvordan få til den sosiale og klimavennlige tette stedsutviklingen? 4. Eldre skal bo hjemme Hvordan sikre at hjemmene er sentrumsnære for å gi livskvalitet og bygge opp en effektiv og god helse- og omsorgstjeneste? 5. Særinteresser versus kollektive interesser og helhet Dere kan lett bli fanget av sektorinteresser eller særinteresser i ombudsrollen. Dere er valgt for å se helheten i samfunnsutviklingen, og til å gi utviklingen retning selv om det stormer rundt dere. WHAT DOES THE FJORD SAY, TRONDHEIM, STÅLE SØRENSEN
Hvordan kommer dere i gang? SOSIOKU LT U RELLE ST EDSAN ALYSER VEILEDER Start med en visjonsprosess og en gjennomføringsstrategi (forankring hos mange aktører) Bruk tradisjonelle og utradisjonelle metoder for å hente inn statistikk og lokal kunnskap for å identifisere hva stedet trenger Sett av ressurser til prosessen som skal samordne aktørene og mobilisere de gode hjelperne og samarbeidspartnerne Nøkkelen til suksess er at både den politiske og administrative ledelsen gløder for prosessen Visjonene og prosessene bør kobles til rulleringen av kommuneplanen (både samfunnsdel og arealdel) Avsett ressurser til å iverksette så vel kortsiktige som langsiktige tiltak
Nye planbehov = revisjon av planstrategi, sentrumsplan Mulige politiske initiativ Bruke det rullerende plansystemet (samfunnsdel og arealdel) Mulighetsrom = fremtidsbilder, Workshops, idedugnader, arkitektkonkurranser Kunnskapsbehov = stedsanalyser, spørreundersøkelser, barnetråkk mm Styrke egen kompetanse Prosjekt Boligstrategi Sambruksanalyse Budsjettinnspill (konkrete tiltak som raskt kan iverksettes og tiltak på lengre sikt)
Gode hjelpere Offentlige aktører Fylkeskommunen Vegkontoret (Statens vegvesen) Husbanken Distriktssenteret KMD Doga Innovasjon Norge Profesjonelle aktører NAL, BYLIVsenteret Arkitekt- og konsulentkontorer Utdannings og forskningsinstitusjoner UiO, UiA, UiS, UiT, NTNU, NMBU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Bergen arkitekthøgskole og Høgskolene i Lillehammer, Sogn og Fjordane og Volda. NIBR/Høgskolen i Oslo og Akershus, samt regionale forskningsinstitutt
Refleksjonsspørsmål POLITISKE INITIATIV: Nye planbehov? Bruke det rullerende plansystemet? Avdekke mulighetsrom? Hvordan tenker dere å gå fram for å komme videre? Drøfting i grupper 20 min + plenum Kunnskapsbehov? Styrke egen kompetanse? Budsjettinnspill? Prosjekt? Boligstrategi? Sambruksanalyse? Andre?
Prosessveieldere som tilbyr dagen