Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet

Transkript

1 Den handlekraftige kommunen Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet

2 Hvilken kunnskap og kompetanse trenger kommunepolitikerne for å kunne gjøre vedtak som gir en god by- og stedsutvikling?

3 Taperne i kampen om arealene, ressursene og oppmerksomhet Sentrumsområder som tappes Matjord som bygges ned Barn og unges interesser Grønnstruktur Større sosial ulikhet

4 Om KS sitt folkevalgtprogram KS tilby gratis 4 dager «opplæring» i kommunestyreperioden Prosessveiledere er kurset for å gjennomføre dette. 2 dager basisprogram gjerne rett etter valget 2 valgfrie dager med fordyping (kommuneøkonomi, skoleeier, by- og sted + + )

5 Kommunestyret som målgruppe Suksessfaktorer: Eksempelets makt Lokal kontekst Tid til egenrefleksjon Knagger for politisk handling Fallgruver: Belærende Staten sier.. Shame Faglig overload Avsporing

6 NYTT MØTER GAMMELT PÅ HERØY. FOTO ØYSTEIN BULL-HANSEN Målet for dagen er at dere skal gå herfra med: Større forståelse for potensialet til kommunen, og hva som må tas tak i for å realisere det Større innsikt i hva som gir god og vekstkraftig tettsteds- og byutvikling Bevissthet om deres viktige rolle Trygghet på hvilke verktøy som kan og bør brukes for å få det til Motivasjon til å ta et offensivt politisk lederskap i lokal samfunnsutvikling

7 Fire utfordringer som lokal samfunnsutvikling må håndtere: 1. Endret befolkningssammensetning 2. Klimaendringer og det grønne skiftet 3. Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring 4. Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet UTSNITT AV VEGGMALERI BODØ. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN

8 EKSEMPEL FRA TROMSØ. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Utfordring nr. 4 Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet EKSEMPEL FRA DRAMMEN. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Foto: ØBH En stor utfordring for tettsteder og byer i dag er at varehandel lokaliseres utenfor sentrum, og at sentrum tappes for handel og aktivitet. Dette skjer både på steder som opplever vekst og fraflytting. Tomme sentrumsområder reduserer stedets attraktivitet, og kan føre til en negativ utviklingsspiral. Tenk gjennom: Hvor er handelstyngdepunktet målt i omsetning? Hvor etableres nye kontorbedrifter og boliger? Er gater og plasser i sentrum attraktive for alle befolkningsgrupper? Tar bilene for stor plass i sentrum?

9 Sats på barn og unge, men få med alle EINAR BUSTERUD, ORDFØRER, HAMAR Hvis du bare går for sikre løsninger, ender du opp med uspennende ting. Hva kreves for å møte utfordringene? Handlekraftig politisk lederskap 1. VÆR OFFENSIV: Sett dagsorden, vær innovativ og skap felles visjoner og mål for fremtidig lokal utvikling 2. SPILL SAMMEN: Sørg for et godt samspill mellom politikere, administrasjon, innbyggere, utbyggere og andre aktører i lokalsamfunnet 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG: Gi langsiktig strategisk retning for den lokale samfunnsutviklingen 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER: Sikre kollektive goder og kvalitet, bygge, utvikle og styrke lokalsamfunn 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID: Bidra til regional samhandling og forpliktelser 6. SØRG FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN

10 Refleksjonsspørsmål bolk 1 Hvilke sider av politisk lederskap er viktig å styrke i din kommune, sett i lys av de utfordringene dere står overfor? 1. VÆR OFFENSIV 2. SPILL SAMMEN 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID 6. SØRG FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN Drøfting i grupper 15 min + plenum.

11 Refleksjonsspørsmål bolk 2 Hvilke av de 10 bud er viktigs å styrke hos dere? Drøfting i grupper: 20 min + plenum DE 10 BUD FOR ATTRAKTIVITET 1. Styrking av sentrum og tettstedsutviklingen 2. Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum 3. Stimuler byliv gjennom møteplasser og aktiviteter 4. Sambruk i sentrum 5. Prioriter gange, sykkel og kollektivakser 6. Planlegg for en aktiv fysisk og sosial hverdag for alle 7. Vær garantist for kvalitet i bomiljø 8. Sikre blågrønne elementer og trygge boområder 9. Bygg opp under stedegen identitet 10.Mangfold i boligmarkedet

12 Viktige prinsipper som svar på utfordringene: Knutepunktutvikling, sentrumsutvikling og ABC-prinsippet I DRAMMEN ER BOLIGER, KONTORARBEIDSPLASSER, FORRETNINGER, HØYSKOLER, BIBLIOTEK, KUNNSKAPSBEDRIFTER, KUNST OG KULTUR I EN NY SENTRUMSBYDEL. Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Lokalisering av næringsliv og offentlige arbeidsplasser etter ABCprinsippet Fortetting innenfor tettsteds-grense Klar grense mot omlandet Nærhetsbyen/stedet 10 min rekkevidde til fots RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED ABC PRINSIPPET (Hovedbudskapet i Statlig planretningslinje for LILLEHAMMER, REGIONAL PLAN, FIGUR: IN'BY / CIVITAS

13 4. bud: Sambruk i sentrum Kommunen går i bresjen for nytenkning Skole som park og bydelssenter Barnehage som offentlig lekeplass Rådhus uten kantine ny lunsjkafé for alle Fritid, idrett og trim i sentrum her starter turveiene Bofellesskap med folk som har nytte og glede av hverandre SAM EYDES PLASS I ARENDAL. ULIK BRUK. FOTO: MICHAEL FULLER- GEE

14 7. bud: Vær en garantist for bomiljøkvalitet og bokvalitet Det politiske lederskapet i kommunen har ansvaret for at utbyggingsprosjektene i sum sikrer en sosialt bærekraftig utvikling. BO01, MALMØ. ET MANGFOLD AV LØSNINGER SOM ER VERDT Å STUDERE Kommunen må være garantist for kvaliteten i boligproduksjonen, og stille krav til utbygger Lysforhold, størrelse Redusert parkering Arkitektonisk kvalitet Tilpasse prosjektene stedegen arkitektur, kulturarv Kommunen må være garantist for bomiljøkvalitet Sikre gode uterom og lekeplasser Sikre kollektive goder som nærmiljøkvaliteter Kommunen må sikre at det finnes tilgang til rekreasjonsområder i alle deler av byen og stedet.

15 Lokal kontekst Storfjord kommune Hvordan er sammenheng mellom samfunnsdel og arealdel? Fra samfunnsdelen I tillegg til at folk flytter inn til byene, ser en også et mønster der folk gjerne flytter mot de større tettstedene. For Storfjord kommune vil dette være Skibotn og Hatteng. Nærhet til handels- og servicetilbud samt et større sosialt felleskap er trolig grunnen til det. En slik utvikling bryter til en viss grad med Storfjord sin opprinnelige bosettingsmønster, men tatt i betraktning av at en ønsker enn mer miljøvennlig arealpolitikk med mindre transportbehov, er dette en god utvikling. Foil(er) lages i samarbeid med kommunen i formøte Kan også vurdere eget refleksjonsspørsmål til denne)

16 Refleksjonsspørsmål bolk 3 Virkemidler: 1) Regionalt samarbeid 2) Gi strategisk retning Hvilke virkemidler er det viktig å styrke hos dere? Drøfting i grupper 20 min + plenum 3) Garantist for kvalitet i bymiljø, bomiljø og bolig 4) Påvirke boligbyggingen 5) God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning 6) Sørge for god administrativ kompetanse og kapasitet

17 Nr. 1 Regionalt samarbeid viktig uansett størrelse, i vekst eller stagnasjon Regional samordning på tvers av kommunegrenser er viktig for å oppnå: Helhetlig bærekraftig bo- areal og transportutvikling Unngå uheldige aggregerte effekter Sikre at også statlige myndigheter lokaliserer seg i henhold til knutepunktstankegangen Dette må sees i sammenheng med helhetlig satsing for å styrke innovasjon og vekstkraft. Ikke konkurrere hverandre ut, men samarbeide og respektere rolledelingen stedene i mellom. Legge til rette for samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlige aktører

18 Nr. 6 God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning Dere vedtar visjoner, strategier gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, i samråd med utbyggere og befolkning. Administrasjonen utreder, informerer, og gjennomfører politikken. Private utbyggere kan utforme de mer detaljerte planforslagene, i tråd med overordnede planer. De blir imidlertid kommunale når de behandles og vedtas. Kommunen kan kreve at utbyggingsaktører finansierer stedskvaliteter i sine prosjekter, nedfelt i utbyggingsavtaler. Viktig med ryddige forhandlinger mellom kommune og utbygger i tidlig fase. Dette krever høy kompetanse i administrasjonen og et godt samspill mellom politikk og administrasjon. Planprosesser bør bygge på relevant lokal kunnskap fra sivilsamfunnet, fordi dette kan bidra til mer hensiktsmessig stedsutvikling.

19 Bolk 4 Kommuneøkonomi og hvordan komme i gang? STORMEN, BODØ Stedsutvikling har stor betydning for kommuneøkonomien Økt attraktivitet, konkurransekraft og næringsvekst kan styrke kommuneøkonomien. Sentrumssatsing krever mindre infrastruktur, men høyere kvalitet. Kan gi en mer hensiktsmessig bosetningsmønster for en mer kostnadseffektiv hjemmebasert omsorg Stimulere sosial nettverksbygging, redusere ensomhet og psykiske helseplager Sambruk kan gjøre det rimeligere å bygge skoler, barnehager og kontorbygg og gi et mer interessant tilbud til befolkningen.

20 Lokal kontekst - økonomiplan Hvor har kommunen investert i bygg og hva er investeringsplanene? «Kommunestyret har vedtatt at det skal være ett sykehjem i kommunen i tilknytning til dagens Åsen omsorgssenter» Foiler lages sammen med kommunen

21 Refleksjonsspørsmål MULIGE POLITISKE INITIATIV: Nye planbehov? Bruke det rullerende plansystemet? Avdekke mulighetsrom? Hvordan tenker dere å gå fram for å komme videre? Drøfting i grupper 20 min + plenum Kunnskapsbehov? Styrke egen kompetanse? Budsjettinnspill? Prosjekt? Boligstrategi? Sambruksanalyse? Andre?

22 Hvilken kunnskap og kompetanse trenger kommunepolitikerne for å kunne gjøre vedtak som gir en god by- og stedsutvikling? Er KS på rett spor? Hva mangler? Vil dere ta det i bruk, eventuelt hvorfor ikke?