Hvordan jobbe godt som team?

Like dokumenter
Tverrprofesjonell samarbeidslæring

«Samhandling under same tak» Tverrfagleg rehabilitering korleis får vi det til? Oppfølgingsteam og primærhelseteam.

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Seniorrådgiver Tore Sørensen, Helsedirektoratet

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Hvordan nå målene i samhandlingsreformen om bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet, sett fra Helse Nord.

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid. Amund Aakerholt, Korus -Øst. AAa, Korus Øst / Trondheim

Etablering av Samhandlingsteam

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandling i Østfold - forpliktende samarbeid

Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Frokostmøte Koordinerende enhet

FACT Kongsberg. Fagdag Velferdsteknologi og Samhandling. Torsdag 11. april 2019 Union Scene, Drammen

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Kommunens oppfølging av brukere med store og. sammensatte behov. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver. Oslo, 19.sept 2017

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

TRU - prosjektet ( )

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Utvikling av helhetlige pasientforløp

SHOULD I STAY OR SHOULD I GO?

Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Sjumilssteget i Østfold Rapporten om kommunenes egenanalyser

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Helseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene»

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Helhetlig tjenestetilbud

Hva er helsetjenesteforskning?

Samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Helsetjenester for eldre

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Hva er ACT og FACT?

Samhandling: En metode for tjenesteinnovasjon

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder

Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?

Regional samhandlingsmelding for rus- og psykisk helsefeltet i Agder Utfordringsbilder, nasjonale føringer og utviklingsområder

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

TILBUD VS. KRAV SAMHANDLING INNEN PSYKISK HELSE OG RUS. Jon Tomas Finnsson, Seksjonsleder psykisk helse og rus, Helse Nord

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging

Samhandling Kunstig deling Omprioritering må til Endret forståelse Tilfriskningsperspektivet

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Høringsuttalelse delplaner

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord

Samarbeid med og for personer med kompleks problematikk - gir det flere vinnere?

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad,

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Ledelse og samfunnsoppdraget

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

headspace Gamle Oslo Hva med den andre Samhandlingsreformen? (NOU 2011: 11)

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus

Transkript:

NSH 28 sept. 2017 Helge Ramsdal (Høgskolen i Østfold): Hvordan jobbe godt som team? 1

Helge Ramsdal (HiØ): Hvordan jobbe godt som team? Hva menes med team? Hva hemmer/fremmer arbeid i tverrfaglige team? Lokale helse- og velferdstjenester rammene for PHT. Ulike fortolkinger av forslaget til PHT. Kort om evaluering 2

Samarbeidsformer team en av mange informasjonsutveksling koordinatorfunksjon felles møteplasser tverrfaglige team partnerskap felles lokalisering felles budsjett 3

«Tverrfaglige team» Tverrfaglige team: et nytt mantra i helse- og velferdstjenestene «Den mest intensive formen for samarbeid er når representanter fra ulike profesjoner og organisasjoner jobber kontinuerlig sammen mot felles mål i tverrfaglige team» (Axelsson et al 2010). Ulike måter å organisere team på! Generelt: Hva fremmer/hemmer tverrfaglig samarbeid? Systemiske, organisatoriske og relasjonelle faktorer. 4

Hva fremmer/hemmer samarbeid i team? Fremmer samarbeid Hemmer samarbeid Integrasjon Fellesskap Uforpliktende møter Kollektivt ansvar Ansvar for helhet Delansvar Medlemskap Heltid Deltid Behandlingsforløp Tverrfaglig Flerfaglig Ledelse Full instruksjon Ingen instruksjon 5

Ulike team - samhandlingsopplegg Generelt: IP Ansvarsgrupper Rehabiliteringsteam Rus/psyk: ACT FACT Lokale samhandlingsmodeller (Bærumsmodellen/Romeriksprosjektet) Rus/psyk: Virksomme elementer kan identifiseres (på tvers av modeller): - noen griper fatt i helheten, outreach, underveisevalueringer, tilbakemeldinger fra pasienter/samarbeidspartnere 6

«Kan en identifisere de effektive arbeids- og organisasjonsformene?» Hva virker: faglige perspektiver på essensielle trekk ved ulike «modeller» i rus-/psykiske helsetjenester (ACT/FACT + lokale modeller) - (Burns 2006/2010). En tolkning: Tverrfaglige team (helhetlig perspektiv ikke bare behandling) Få pasienter/brukere Tett oppfølging Opp av stolen, ut av kontorene! 24-timers tilgjengelighet 7

5 ulike faktorer som til sammen legger grunnlag for at teamarbeid lykkes i forhold til sine mål: 1. «Felles forståelse»: felles forståelse av roller, normer, verdier og mål for teamet. 2. «Likeverdighet»: teamet fungerer på en egalitær måte 3. «Samarbeidsform»: teamet samarbeider om det løpende arbeidet 4. «Uavhengighet»: teamet fungerer på en autonom måte 5. «Synergier»: kombinerte intervensjoner og delt beslutningstaking gir bedre resultater for pasienter enn effekter av individuelt profesjonsbasert arbeid). 8

Samarbeidsrelasjoner i kommunalt psykisk helsearbeid 9

PHT en hybrid ulike hensyn, mål og interesser bygget inn i forslaget. PHT «Lukket» modell: Forlengelse av FL s oppgaver og arbeidsform HS og SP som «assistenter» hierarkisk modell «Åpen» modell: Nye oppgaver og arbeidsformer i tillegg til FLs eksisterende Generelt liason-arbeid koordineringsfunksjon Tett på pasienter tilrettelegging for pasientforløp Likestilt samarbeid Utfordring: Hvordan finne balansen mellom «lukket» og «åpen» modell? 10

PHT Noen utfordringer Innad: manglende likeverdighet men Identifisere noen «team»-oppgaver nøye Arbeidsdeling eksplisitte avtaler Risikofaktorer hvordan unngå dem? Utad: «Cure vs. Care» Tilrettelegge for enkeltpas. (i forlengelsen av FL) Samordning/samhandling Delta på samarbeidsarenaer (Ansvarsgruppemøter, med hj.sykepleie, rus- og psyk team, etc.). Men: Unngå å bli en ny «kokk» (Fordel: Pas. allerede i kontakt med FL) 11

Kompetanse og evaluering Teamledelse men spesifikk på FL s rolle (FL) Care-kunnskap: om pasientforløp (SP) Kunnskap om samhandling systemkunnskap/lokalkunnskap (alle?) Mener FL de har behov for lederkompetanse? Finner en masterkandidater som vil inngå i teamet? Outcome-evaluering: er det mulig å identifisere og måle effekt av teamet som «intervensjon»? innenfor tidsrammen? Pasienttilfredshet System-forbedringer team og samarbeidspartnere HF/Lokalt 12

Kort om evaluering Reeves et al 2010: Interprofessional Teamwork in Health and Social Care: Evalueringer av forbedringer i tjenestene gjennom introduksjon av nye enheter bør designes som bredt anlagte studier av effekter av kombinerte påvirkninger av - Relasjonelle - Kontekstuelle - Prosessuelle - Organisatoriske - Kontekstuelle faktorer. Å påvise sammenheng mellom nye organisatoriske enheter og effekter på pasienters helsetilstand («impacts») er en utfordring. 13