En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging

Transkript

1 En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging 1 Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

2 Kommunene Verdal og Levanger Levanger: ca innbyggere Verdal: ca innbyggere Samarbeid gjennom Innherred samkommune siden 2004

3 Våre erfaringer de 3 viktigste ting: Lokalt kunnskapsgrunnlag og forskningsbasert argumentasjon har vært ekstremt viktig. Forankring i ledergruppa er avgjørende for å lykkes. Det som etterspørres fra ledelsen får fokus! Sosiale ulikheter i helse er et tema som vekker følelser. Og folk må føle at det angår dem dersom det skal bli faglig eller politisk relevant. 3

4 Kommuneplanens samfunnsdel 2008: Folkehelse definert som innsatsområde, men fravær av perspektiver og mål knyttet til utjevning av sosiale (helse)forskjeller 4 Tematikken berøres kun fragmentert i enkelte temaplaner og kommunedelplaner

5 Utjevning av sosiale helseforskjeller i kommunen Hva? Hvorfor? Hvem? Hvor? Hvordan?

6 Status ISK 2008 Status 2008: Vi er kanskje ikke engang på «kartet» til Whitehead?! 6

7 Kommunal planstrategi. Planstrategien som ble laget i 2012 definerer sosial ulikhet som en av kommunenes største utfordringer Bred prosess og deltakelse fra alle sektorer sosial ulikhet og folkehelse ble erkjent som felles utfordringer som angår oss alle (og «eies» av alle!). Kommunene erkjenner samtidig at vi ikke er godt nok rustet til å takle dette komplekse samfunnsproblemet.

8 Vi erkjente problemet men trengte hjelp for å finne løsninger 2010: Verdal og Levanger inngår medlemskap i Sunne kommuner (WHOs norske nettverk). 2011: Vi hører om Sir Michael Marmots planer om å etablere et europeisk prosjekt for første gang på konferanse med WHO Healthy Cities i Liege. 2012: Innherred samkommune inngår partnerskap Marmot Review Team/UCL. Politisk forankring av partnerskapet + støtte fra H-dir og KS

9 «Marmot-prosjektet»: HVA? Et europeisk partnerskap mellom utvalgte byer i WHO Healthy Cities, nasjonale Healthy Cities nettverk og University College of London ved Institute of Health Equity (The Marmot Review Team). HVORFOR? Implementere strategier og innsats i samsvar med anbefalinger fra globale og europeiske gjennomganger/reviews på lokalt plan. Identifisere handlingsrom og utvikle beste praksis på lokalt nivå for å utjevne sosiale helseforskjeller. Partnerskapet har som mål å bidra til fremskyndet innsats på feltet - både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. HVORDAN? Lokale strategier og handlingsplaner for medlemmer av partnerskapet utarbeides med veiledning fra UCL. Kunnskap og erfaringer deles og diskuteres i nettverk/partnerskap. HVEM er med fra Norge? Østfold FK, Fredrikstad kommune og Innherred samkommune

10 «Marmot i plan" 2014 De norske aktørene i partnerskapet etablerer et nasjonalt prosjekt: «Utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom kommunal planlegging». Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet. 10

11 Men hva skjedde så i Verdal og Levanger? 2012 kontinuerlig: Innhenter og bearbeider kunnskapsgrunnlag, jobber med bevisstgjøring av sentrale perspektiver og folkehelse- og utjevningsansvar på tvers av sektorer. Forankring i politisk og administrativ ledelse intensivt planarbeid på tvers av sektorer lager kommunedelplaner for helse, oppvekst, kultur, næring og sentrum/areal parallelt der utjevning av sosiale helseforskjeller settes på dagsordenen i samtlige planer. Veiledning og støtte fra UCL og andre nettverk gjennom hele prosessen. 11

12 FØRINGER VERDIER KUNNSKAPSGRUNNLAG «Planåret 2014 i ISK» Prosess 2014 Planstrategi Helhetlige løsninger - kommunedelplaner Helse Oppvekst Kultur Næring Sentrum Revidering av folkehelsestrategi Utvikling av drift og lokalsamfunn Innramming av perspektiv Gjeldende temaplaner og kommunedelplaner

13 Hva har vi kommunisert? Den generelle folkehelsa i Levanger og Verdal er ganske god. Vår største utfordring er utenforskap og sosiale ulikheter i samfunnet vårt. Kollektiv utfordring kollektivt ansvar! 13

14 Eksempel kunnskapsgrunnlag - Ungdata 2012 Levanger «Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene?» 25 22, ,5 10,5 God råd Hverken god eller dårlig Dårlig råd Andel ungdommer (%) som i løpet av siste uke har vært veldig mye plaget med følelsen av at alt er et slit

15 Målrettet og tilpasset kommunikasjon Tilpasse budskap og vektlegging av ulike konsekvenser av sosial ulikhet i helse til den/de vi til enhver tid er i dialog med: Rådmenn: «Penger: Hva koster det å ikke gjøre noe?» Politikere: «Penger+ menneskerettigheter + bolyst/attraktivitet» Ulike sektorer: «interesser/sektormål/lovverk» Fellesnevner: Ansvar for å skape et godt samfunn som gjør det mulig for folk å mestre livene sine.

16 Erfaring: Hva har vært suksessfaktorer? En kunnskapsbasert tilnærming har vært viktig for å skape engasjement og eierskap på tvers av sektorer. Tematikken og lokalt kunnskapsgrunnlag vekker følelser og «treffer folk i hjertet» - både på faglig, administrativt og politisk nivå. Nøye planlegging av prosesser som skaper forankring. Jobber «tett på» strategisk ledelse (First you take Manhattan.. ) Tverrfaglig utviklingsteam som jobber sammen i tett samspill med relevante forskningsmiljø. Tverrfaglig samarbeid og partnerskap med akademia/ucl gir legitimitet og «kvalitetssikring» av arbeidet. NB: Kunnskap gir makt. Repetisjon, repetisjon, repetisjon av budskap.. Strategiarbeid tar tid og trenger «modning» 16

17 Erfaring: Hva har vært vanskelig? Kortsiktige handlinger skygger for langsiktige strategier (særlig når økonomien er dårlig ). Gjelder både administrasjon og politikk! En god del «kameler» må svelges på veien. Språk og formuleringer! Ulike forståelser, ulike tolkninger Formidling av kunnskap og sammenhenger - Kan vi stole på tallene??? «Vi kan jo ikke sammenligne oss med England og andre land i Europa» Oppdage tiltak og virkemidler vi har, men som ikke er i bruk! Makt- og interessekonflikter og profesjonsproteksjonisme «bare dere ansetter flere fra vår profesjon, så skal vi løse problemet» 17

18 Hva sier rådmannen? Jostein Grimstad, adm.sjef ISK Faktabasert kunnskap om sammenhenger gir fokus på utjevning av sosiale forskjeller og rettferdig fordeling av helse blant innbyggerne våre. Kommunen kan bidra til å sette utjevning av sosiale helseforskjeller på dagsorden også for andre sentrale aktører i samfunnsutviklingen. Vi greier ikke å utjevne sosiale helseforskjeller alene. Samarbeidet med UCL og andre forskningsmiljø har stor verdi for oss, og vi har blitt mer bevisst komplekse sammenhenger og mekanismer bak sosial ulikhet i helse. 18

19 Wicked problems wicked solutions Helhetlig, koordinert og målrettet innsats i hele samfunnet Skape forståelse for samskapelse og medborgerskap som «nye» arbeidsformer. Implementere «nye» perspektiver: Assed based approach/salutogenese Enkelt å få «dem» til å skjønne det men vanskeligere å få «dem» til å gjøre det? 19 Vi er nødt til å jobbe kunnskapsbasert og smartest mulig for å nå de målene vi setter oss, og så må vi kontinuerlig evaluere om vi beveger oss i retning av målene.

20 Status 2008: Vi er kanskje ikke engang på sporet av mønsteret Status 2014: Vi er underveis! Men kanskje er det slik at den vanskeligste biten gjenstår... Kanskje er vi her i 2016? 20

21 Våre erfaringer de 3 viktigste ting: Lokalt kunnskapsgrunnlag og forskningsbasert argumentasjon er ekstremt viktig. Forankring i ledergruppa er avgjørende for å lykkes. Det som etterspørres fra ledelsen får fokus! Sosiale ulikheter i helse er et tema som vekker følelser. Og folk må føle at det angår dem dersom det skal bli faglig eller politisk relevant. 21

22 Takk for meg! Ta kontakt på Epost: Tlf: f.v: Gjermund Wollan (HiNT/NTNU), Dina von Heimburg, Mike Grady (UCL), Berit Hakkebo og Peter Goldblatt (UCL). Workshop i Levanger, juni 2014.