En praksisfortelling fra Innherred samkommune. Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

Transkript

1 En praksisfortelling fra Innherred samkommune 1 Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

2 Agenda Litt om oss i Verdal og Levanger Praksisfortelling fra utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom planarbeid i to kommuner Erfaringer på godt og vondt 2

3 Våre erfaringer de 4 viktigste ting: Lokalt kunnskapsgrunnlag og forskningsbasert argumentasjon har vært ekstremt viktig. Forankring i pol og adm. ledelse er avgjørende for å lykkes. Det som etterspørres fra ledelsen får fokus! Ikke undervurder kraften i relasjoner og nettverk! 3 Folkehelse og sosiale ulikheter i helse er tema som kan vekke følelser. Og folk må føle at det angår dem dersom det skal bli faglig eller politisk relevant.

4 Kommunene Verdal og Levanger Levanger: ca innbyggere Verdal: ca innbyggere Samarbeid gjennom Innherred samkommune siden 2004

5 Hva skal vi jobbe med?? Helse og trivsel skaper der folk fødes, leker, lærer, arbeider, pleier fritid, shopper, bor og lever 24 t i døgnet!

6 Sentrale prinsipper hos oss: Ordførerne er folkehelsesjefene, med rådmenn som sine gode hjelpere. Arbeidet holdes «i linja» (utvikling gjennom prosesser framfor prosjekter). Satse på å samle og bygge kompetanse og utviklingskraft Strategisk utvikling av drift og lokalsamfunn med fokus på helhetlig planlegging, samskapelse og ledelse. 6

7 Kommuneplanens samfunnsdel 2008: Folkehelse definert som innsatsområde, men fravær av perspektiver knyttet til utjevning av sosiale (helse)forskjeller 7 Tematikken berøres kun fragmentert i enkelte temaplaner og kommunedelplaner

8 Utjevning av sosiale helseforskjeller i kommunen Hva? Hvorfor? Hvem? Hvor? Hvordan?

9 Verdal og Levanger forsøker så godt vi kan å gå systematisk til verks med «folkehelse og utjevning i alt vi gjør».

10 10 Samfunnsanalyse

11 FRA FOREBYGGING TIL SAMFUNNSBYGGING! 11

12 Kommunens «folkehelsehatter» 12 Fire hovedområder for kommunal innsats

13 De viktigste faktorene som fremmer helse og livskvalitet og utjevner forskjeller er nok utenfor kommunens direkte kontroll Men vi må bruke alle våre virkemidler for å påvirke samfunnsutviklingen i en mer rettferdig og «helsevennlig» retning (creating the conditions.)

14 Evne og vilje krever erkjennelse av at ORGANISERE + MOBILISERE = SANT

15 Må ledes med utgangspunkt i verktøy som forener kunnskap, mål, strategier, tiltak og prioriteringer, slik at vi kan håndtere en kompleks verden.. Yes! Jeg har en plan (som håndterer kompleksitet og helhet!)

16 Status 2008 Status 2008: Vi er kanskje ikke engang på «kartet»?! 16

17 Kommunal planstrategi. Planstrategien som ble laget i 2012 definerer sosial ulikhet som en av kommunenes største utfordringer Bred prosess og deltakelse fra alle sektorer sosial ulikhet og folkehelse er felles utfordringer som angår oss alle (og «eies» av alle!). Kommunal planstrategi: For første gang blir sosiale ulikheter definert som en hovedutfordring. Kommunene erkjenner av at vi ikke er godt nok rustet til å takle dette komplekse samfunnsproblemet

18 Vi erkjente problemet men trengte hjelp for å finne løsninger 2010: Verdal og Levanger inngår medlemskap i Sunne kommuner (WHOs norske nettverk). 2011: Vi hører om Sir Michael Marmots planer om å etablere et europeisk prosjekt for første gang på konferanse med WHO Healthy Cities i Liege. 2012: Innherred samkommune inngår partnerskap Marmot Review Team/UCL. NB: Politisk forankring av partnerskapet + støtte fra H- dir og KS 2012 innhenter og bearbeider kunnskapsgrunnlag, jobber med bevisstgjøring om folkehelse- og utjevningsansvar på tvers av sektorer. Forankring i politisk og administrativ ledelse intensivt planarbeid på tvers av sektorer lager kommunedelplaner for helse, oppvekst, kultur, næring og sentrum/areal parallelt der utjevning av sosiale helseforskjeller settes på dagsordenen i samtlige planer. Veiledning og støtte fra UCL og andre nettverk gjennom hele prosessen 2014 nasjonalt prosjekt «Utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom kommunal planlegging» sammen med Fredrikstad kommune, Sunne kommuner (WHOs norske nettverk), UCL og andre samarbeidspartnere. Finansiert av H-dir.

19 «Marmot-prosjektet»: Et europeisk partnerskap mellom utvalgte byer i WHO Healthy Cities, nasjonale nettverk og University College of London/Institute of Health Equity. Ambisjon om å implementere strategier og innsats i samsvar med anbefalinger fra globale og europeiske gjennomganger/reviews på lokalt plan. Lokale strategier og handlingsplaner for medlemmer av partnerskapet utarbeides med veiledning fra UCL. Partnerne skal fremstå som gode eksemplarer på beste praksis, skape samhandling for å utjevne sosiale helseforskjeller lokalt, og aktivt formidle gode eksempler internasjonalt. UCL har også som ambisjon at de organisasjonene som deltar skal bidra til å spre kunnskap om arbeid for å redusere ulikheter i sine respektive land.

20 Hvordan kan vi utvikle oss sammen, lære av hverandre og dele erfaringer underveis? Hvordan kan vi forankre strategier som bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller i kommunale planer? Hvilke indikatorer bør vi følge med på for å sette konkrete mål og overvåke utviklingen? Hvordan kan vi bygge broer mellom akademia og praksis, og komme oss fra kunnskap til handling? 20

21 Gode hjelpere!! 21

22 FØRINGER VERDIER KUNNSKAPSGRUNNLAG «Planåret 2014 i ISK» Prosess 2014 Planstrategi Helhetlige løsninger - kommunedelplaner Helse Oppvekst Kultur Næring Sentrum Revidering av folkehelsestrategi Utvikling av drift og lokalsamfunn Innramming av perspektiv Gjeldende temaplaner og kommunedelplaner

23 Eksempel kunnskapsgrunnlag - Ungdata 2012 Levanger «Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene?» 25 22, ,5 10,5 God råd Hverken god eller dårlig Dårlig råd Andel ungdommer (%) som i løpet av siste uke har vært veldig mye plaget med følelsen av at alt er et slit

24 Økende sosiale ulikheter i forventet levealder i Levanger 24

25 Lærerrelasjon fordelt på familieøkonomi 16 stk 72 stk 31 stk Ungdata i Levanger N = 1137 (u-skole + vgs)

26 Selvskading fordelt på familieøkonomi 59 stk 16 stk 101 stk Ungdata i Verdal N = 908 (u-skole + vgs). Totalt svarer 19,4% at de har forsøkt å skade seg selv.

27 Urettferdige forskjeller - Mestring, verdighet og inkludering skapes der folk bor, leker, lærer, pleier fritid og arbeider (24 t. i døgnet hele livet)

28 Hva har vi kommunisert? Den generelle folkehelsa i Levanger og Verdal er ganske god. Vår største utfordring er utenforskap og sosiale ulikheter i samfunnet vårt. Kollektiv utfordring kollektivt ansvar! Identifisere eget handlingsrom, og utvikle nye måter å jobbe sammen på. Fokus på samskapelse, medborgerskap og ny offentlig ledelse. 28

29 Målrettet og tilpasset kommunikasjon Tilpasse budskap og vektlegging av ulike konsekvenser av sosial ulikhet i helse til den/de vi til enhver tid er i dialog med: Rådmenn: «Penger: Hva koster det å ikke gjøre noe?» Politikere: «Penger+ verdighet + bolyst/attraktivitet» Ulike sektorer: «interesser/sektormål/lovverk» Fellesnevner: Ansvar for å skape et godt samfunn som gjør det mulig for folk å mestre livene sine.

30 Sosial ulikhet i helse Og urettferdig fordeling av barns utgangspunkt til å mestre livet Men jeg kan også bli sterk og robust av å bære sekken, det kommer MYE an på omgivelsene, og på om jeg har noen som kan lære meg «god bæreteknikk». 30

31 Universelle strategier - ikke «likt for alle», men «rettferdig tilpasset» etter behov Universelle strategier gir større «folkehelse- og utjevningseffekt» jamfør forebyggingsparadokset. Unngår også stigmatisering. Vi skal jobbe med den hele sosiale gradienten, og vi skal fokusere på myndiggjøring, ikke stakkarsliggjøring. 31 MEN: Innsats - må være proporsjonal med behov (de som trenger mest må få mest!)

32 Levanger kommune Verdal kommune Kommuneplanens samfunnsdel Visjon: Livskvalitet og vekst bærekraftige samfunn - en god start og mestring hele livet rause og robuste livsmiljøer

33 Kommunenes visjon er LIVSKVALITET OG VEKST. Vekst betyr her både vekst for den enkelte innbygger og for samfunnet.

34 SAMFUNNSMÅL Vi jobber for å oppnå følgende samfunnsmål: Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet Alle barn får en best mulig start på livet Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel Våre kommuner er en utviklingskraft i en bærekraftig og robust del av Midt-Norge

35 SAMFUNNSMÅL Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet Alle barn får en best mulig start på livet Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel Våre kommuner er en utviklingskraft i en bærekraftig og robust del av Midt-Norge A) Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere forebygging og tidlig innsats Prioritere tiltak som favner store deler befolkningen Sikre at kommunal innsats prioriteres etter innbyggernes behov Legge til rette for et innovativt og lønnsomt arbeids- og næringsliv og økt matproduksjon Ta tydeligere ansvar for miljø- og klimautfordringene Mobilisere lokalsamfunnets ressurser gjennom åpenhet, medvirkning fra innbyggere og gjennom samspill og allianser med kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, kulturliv, frivillighet og offentlige aktører Sikre helhetsløsninger, koordinerte arbeidsprosesser og fremtidsretta og kunnskapsbaserte tjenester Avstemme politikk og tjenesteproduksjon gjennom forpliktende, helhetlig og økonomisk bærekraftig planverk Bidra til en bærekraftig utvikling av regionen med vekt på infrastruktur, næringsliv og samarbeid med andre kommuner STRATEGIER B) Prioritere en god start og mestring hele livet Prioritere barns oppvekstvilkår og muligheter for å mestre livet Legge til rette for inkludering, trygghet og deltakelse i sosiale fellesskap Prioritere virkemidler som reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår Legge til rette for og stimulere til sunne levevaner Vektlegge innbyggernes egne ressurser og erfaringer i tjenesteytingen Vektlegge familie- og nettverksperspektiv som arbeidsform Ha et nært og likeverdig samarbeid med innbyggerne Forbedre læringsresultatene i skolen Arbeide for et godt og inkluderende arbeidsliv Gi alle innbyggere mulighet for kulturopplevelser C) Skape rause og robuste livsmiljøer Bygge opp under gode nærmiljø Utvikle aktive og mer kompakte senterområder med konsentrert bebyggelse i de ulike delene av kommunene Stimulere til vakre og levende sentra og sikre arealer til trygge grøntområder, møteplasser og tilrettelagt infrastruktur Gjøre det enklere og mer attraktivt å gå og sykle Legg til rette for lek, aktivitet, kultur- og naturopplevelser og fritidstilbud for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå Tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov Stimulere til at innbyggerne tar bedre vare på hverandre og sine omgivelser Legge til rette for kontinuitet og robusthet i frivilligheten, og tydeliggjøre ansvarsdeling og samspill mellom frivillige, offentlige og private aktører Bygge opp under utvikling og innovasjon som naturlig i organisasjon og samfunn Styrke identitet og attraksjonsverdi gjennom satsing på våre fortrinn og særpreg

36 INDIKATORER OG RESULTATVURDERING Målindikatorene som er vist under, legges til grunn for resultatvurderingen i årsrapporten. Resultatvurderingen skjer i lys av samfunnsmålene og skal gi pekepinn på om utviklingen går i retning av disse. Der det er mulig skal resultatvurderingen skje ut fra en fordeling på geografi, alder, kjønn og sosial status. Det legges til grunn en ambisjon om at situasjonen skal forbedres for alle og at ulikhet skal reduseres. Levealder (Folkehelseinstituttet) Selvrapportert helse og livskvalitet (HUNT4 og UngData) Leveår med god helse (HUNT4) Andel med fortrolig venn/nettverk som kan hjelpe ved problemer (HUNT4 og UngData) Gjennomføring videregående skole (Fylkesdata) Langtids arbeidsledighet (Nav) Uførhet (Nav) Husholdninger med vedvarende fattigdom/langtids sosialhjelpsmottakere (SSB/Nav) Kulturdeltakelse/deltakelse frivillighet (HUNT4 og UngData) Fysisk aktivitet (Sykkeltelling og selvrapportert fysisk retning aktivitet av HUNT4/UngData) disse. Infrastruktur til gående og syklende (Antall nye meter) Trafikk (Passasjertall kollektivtrafikk, biltrafikkmåling) Borgerindeks (Borgerundersøkelsen) Demokratiindeks (Borgerundersøkelsen) Kommunebarometeret (Kommunal rapport) Kildesortering (Innherred Renovasjon) Næringsindeks (Næringslivets Hovedorganisasjon) Bedriftsetableringer (Innovasjon Norge) Netto og brutto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kommuneregnskapet) Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kommuneregnskapet) Resultatvurderingen skjer i lys av samfunnsmålene og skal gi pekepinn på om utviklingen går i Det legges til grunn en ambisjon om at situasjonen skal forbedres for alle og at ulikhet skal reduseres.

37 Hva sier rådmannen? Jostein Grimstad, adm.sjef ISK Faktabasert kunnskap om sammenhenger gir fokus på utjevning av sosiale forskjeller og rettferdig fordeling av helse blant innbyggerne våre. Kommunen kan bidra til å sette utjevning av sosiale helseforskjeller på dagsorden også for andre sentrale aktører i samfunnsutviklingen. Vi greier ikke å utjevne sosiale helseforskjeller alene. Samarbeidet med UCL og andre forskningsmiljø har stor verdi for oss, og vi har blitt mer bevisst komplekse sammenhenger og mekanismer bak sosial ulikhet i helse. Vi er nødt til å jobbe kunnskapsbasert og smartest mulig for å nå de målene vi setter oss, og så må vi kontinuerlig evaluere om vi beveger oss i retning av målene. 37

38 Erfaring: Hva har vært «suksessfaktorer»? 38 Lokalt kunnskapsgrunnlag har vært viktig for å skape engasjement og eierskap. Lokal analysekompetanse er viktig! Tematikken og lokalt kunnskapsgrunnlag vekker følelser og «treffer folk i hjertet» - både på faglig, administrativt og politisk nivå. Folk handler ofte emosjonelt framfor rasjonelt! Bevissthet og refleksjon hvordan «sektormål» henger sammen med folkehelse- og utjevningsmål. Dialog og «forhandling» ved konflikt. Nøye planlegging av prosesser som skaper helhet og forankring. Jobber «tett på» strategisk ledelse. Tverrfaglig utviklingsteam som jobber sammen i tett samspill med relevante forskningsmiljø. Tverrfaglig samarbeid og partnerskap med akademia/ucl gir legitimitet og «kvalitetssikring» av arbeidet. NB: Kunnskap gir makt.

39 Enkelt å få dem til å «skjønne det» men vanskelig å få dem til å «gjøre det» 39 Erfaring: Hva har vært vanskelig? Kortsiktige handlinger skygger for langsiktige strategier (særlig når økonomien er dårlig ). Gjelder både administrasjon og politikk! Språk og formuleringer! Ulike forståelser, ulike tolkninger Formidling av kunnskap og sammenhenger - Kan vi stole på tallene??? «Vi kan jo ikke sammenligne oss med England og andre land i Europa» Makt- og interessekonflikter og profesjonsproteksjonisme «bare dere ansetter flere fra vår profesjon, så skal vi løse problemet» Oppdager tiltak og virkemidler vi har, men som ikke er i bruk!

40 Status 2008: Vi er kanskje ikke engang på sporet av mønsteret Status 2015: Vi er underveis! Men kanskje er det slik at den vanskeligste biten gjenstår Kanskje er vi her i 2016?

41 «Forankringstrappa» var tema tidligere i dag: 4. Konkretisering og prioritering 3. Institusjonell 2.Strategisk 1.Kognitiv Relasjonelt og emosjonelt 41

42 Folkehelse og sosiale ulikheter i helse er tema som kan vekke følelser. Og folk må føle at det angår dem dersom det skal bli faglig eller politisk relevant. 42 Våre erfaringer de 4 viktigste ting: Lokalt kunnskapsgrunnlag og forskningsbasert argumentasjon har vært ekstremt viktig. Forankring i pol og adm. ledelse er avgjørende for å lykkes. Det som etterspørres fra ledelsen får fokus! Ikke undervurder kraften i relasjoner og nettverk!

43 Kultur spiser strategier til frokost.! Uten «endringsagenter» som kan og vil, blir strategier verdiløse.. 43