SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017 Rådmannens innstilling Det foreslås følgende budsjettendringer som følge av første tertial: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning 103010 223000 201000 Engasjementer 250 000 119000 223000 221000 Leie av lokaler og grunn 250 000 250 000 250 000 Saksopplysninger: Rapport pr. funksjon Januar - april (Tall i hele 1000) Administrasjon Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 100 POLITISK STYRING 0 2 2 0 120 ADMINISTRASJON 1 781 1 728-53 1 520 121 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 644 607-37 618 201 FØRSKOLE 40 410 40 548 138 34 938 202 GRUNNSKOLE 48 102 48 797 695 45 805 211 STYRKET TILBUD TIL FØRSKOLEBARN 2 760 2 872 112 2 934 213 VOKSENOPPLÆRING -868-965 -97-482 215 SKOLEFRITIDSTILBUD 893 635-258 752 221 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 1 386 1 243-143 1 162 222 SKOLELOKALER 5 734 5 445-289 5 454 223 SKOLESKYSS 2 441 2 200-241 1 933 Driftsresulatat 103 283 102 846-171 94 634 Det er ingen store avvik innen adminsitrasjon. Administrasjonen har bestått av 4,4 årsverk. 2017 2016 Barnehage Førskole
Området består både av drift i kommunale barnehager og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Samlet er det god økonomistyring i barnehagene. Tilskuddsordningen til ikke-kommunale barnehager vedtas av staten og kostnadene er i henhold til vedtatt ordning. Totalt har førskoleområdet et mindreforbruk på 138 000. Dette består av 250 000 i mindreforbruk i kommunale barnehager og et merforbruk på 112 000 til ikkekommunale barnehager. Driften i kommunale barnehager har mindre avvik og går totalt sett i balanse. Årsaken til mindreforbruket er en feilbudsjettering av leiekostnadene av barnehagemodulen i Kroka barnehage. Disse er ført på driftsbudsjettet for barnehage, men skal føres på område for førskolelokaler og skyss. Avviket innen ikke-kommunale barnehagerer skyldes et krav for refusjon for redusert foreldrebetaling fra Læringsverkstedet AS gjeldende for 2016. Barn i andre kommuner Andre kommuner kan kreve kommunen refusjon for barn fra Modum i private barnehager. Antall barn i private barnehager i andre kommuner, er vanskelig på nåværende tidspunkt å ha oversikt over da refusjonskravene først sendes i juni. Dette er tydeligere til andre tertial. Det er grunn til å tro at antall barn i barnehager i andre kommuner er redusert på grunn av økt kapasitet i Modum kommune. Årsbudsjettet er på totalt 1,5 millioner. Lovendring i barnehageloven Fra 1. august 2016 er retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. De nye reglene følger av barnehagelovens paragrafer 19a-19h. Nytt ved lovendringen, som får økonomiske konsekvenser, er at kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne er nå lovfestet i barnehageloven paragraf 19g. Det er først for hovedopptak 2017 at den fulle økonomiske konsekvensen blir synlig og behovet for høsten 2017 er ikke endelig avklart, men det er tydelig at behovet er stigende. Konsekvenser av hovedopptak 2017 Hovedopptaket er gjennomført for 2017. På grunn av et unormalt lavt fødselstall i 2016, er også behovet for antall barnehageplasser noe redusert. Fødselstallet har sunket fra 153 i 2013 til 113 barnefødsler i 2016 (147 i 2014, 137 i 2015). Samtidig har andelen av barn i barnehagealder som går i barnehage steget de siste årene. Likevel vil redusert behov fra høsten 2017 medføre redusert bemanning. Ved Løkkeveien reduseres det fra to ordinære avdelinger til én utvidet (36 til 28 plasser), noe som fører til at bemanningen reduseres med to assistenter og noe redusert styrerstilling. I tillegg reduseres én avdeling ved Rolighetsmoen fra utvidet til ordinær avdeling (28 til 18 plasser). Dette reduserer behovet med ytterligere én pedagog.
Det foreslås konkrete budsjettendringer som følge av lovendring i barnehageloven og konsekvenser av hovedopptak 2017 i andre tertial. Grunnskole Grunnskoleområdet består av drift ved alle skoler, PPT og undervisningssjefens område med blant annet kostnader til gjesteelever. Driften ved grunnskolene i Modum har et mindreforbruk på 439 000. Dette er i hovedsak knyttet til ekstra bevilgning i statsbudsjettet knytte til tidlig innsats for 1.-4. klasse. Det er krevende å rekruttere for ekstra midler midt i skoleåret. Full effekt av midlene kommer fra skoleåret 2017/2018. De siste årene er det fått på plass gode rutiner knyttet til elever i andre kommuner. Fakturering for vår 2017 foregår i andre tertial, men det er ingen indikasjoner på at det er kostnader utover budsjett. Antall gjesteelever har steget de siste årene fra 23 i 2013 til 58 i skoleåret 2016/2017. Av disse er 12 elever bosatt i Bingen, resten er fosterhjemsplassert. PPT har et mindreforbruk på 117 000 som består av noe høyere sykelønnsrefusjon enn budsjettert. Investering IKT I budsjett for 2017 er det satt av 1,5 millioner til investering av IKT i grunnskolen i Modum med påfølgende bevilgning på 1,0 million i 2018 og 0,7 million i 2019. Formålet er å få på plass én PC per elev (1:1) i ungdomsskolene. En investering i flere enheter krever også større kapasitet i nettverket og oppgraderinger av systemet som enhetene skal fungere i. I løpet av våren er nettverket på ungdomsskolene oppgradert fra 10 Mb til 1 Gb, noe som er påkrevd med vesentlig flere enheter. I tillegg er nettet oppgradert ved Vikersund skole fordi dette er det eldste blant alle barneskolene. Det er også kostnader knyttet til oppsett av administrasjon av enheter og kompetanseutvikling. Ungdomsskolene er i løpet av første tertial klargjort for 1:1. I investeringsbudsjettet er det rom for ett trinnsett, ca 170 enheter, per år. PCer til ett trinn utgjør om lag 750 000 kroner. Det vil si at målsetningen om 1:1 i ungdomstrinnet nås ved skolestart 2019/2020. Da er det ikke lagt inn midler til oppgradering av nettverk ved de resterende fire barneskolene. Spesielt ungdomsskolene vil stå ovenfor en stor endring i årene framover som følge av disse investeringene. Skolefritidsordning SFO har et merforbruk på 258 000 i første tertial. Dette består i hovedsak av et merforbruk ved Vikersund SFO. Dette skyldes en kombinasjon av merforbruk på lønn og mindre foreldrebetaling enn beregnet. Dette følges opp i kommende tertial. Det er gjennomført brukerundersøkelse i SFO i løpet av våren. Dette viser et varierende resultat mellom SFOene, men samlet sett vises en god generell trivsel ved SFO. Det ble også spurt om pris som betales for tjenesten. Skala 1-6 hvor 6 er «meget tilfreds».
en generell trivsel på SFO? prisen du betaler hver måned? 1 0 % 2 0 % 6 6 % 6 25 % 5 38 % 3 11 % 4 26 % 4 20 % 5 12 % 1 12 % 3 27 % 2 23 % Voksenopplæring Voksenopplæringen har vokst betydelig de siste årene og har klart å stabilisere drift på et høyere aktivitetsnivå. Det er et lite merforbruk på 97 000 som skyldes vikarbruk på kortere sykefravær. Det er ingen indikasjon på vesentlige avvik fra budsjett. Skolelokaler Det er et merforbruk innen skolelokaler hovedsakelig knyttet til underbudsjettering av strømutgidter ved enkeltskoler. Det er en dialog med de enkelte skolene om kostnadene til skolelokaler. Det vurderes budsjettendring i andre tertial hvis merforbruket ikke kan hentes inn. Skoleskyss Merforbruket på 241 000 skyldes at ekstrakostnader for oktober til desember ble fakturert i april fra Brakar. Dette er et særtilfelle dette året. Kostnadene er utover dette innenfor budsjett. Nytt skoleår gir også endret skyssbehov og det vurderes budsjettendringer i andre tertial hvis det fortsatt ser ut til å være et merforbruk.
Inntekter og kostnader Rapport pr. artsgruppe 2017 2016 Januar - april (Tall i hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter 124 772 122 722-2 050 112 274 Lønn og sosiale utgifter 83 694 82 579-1 115 77 694 Kjøp av varer og tjenester i egenproduksjon 13 444 13 307-137 11 991 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 26 113 26 034-79 21 259 Overføringsutgifter 1 520 802-718 1 331 Inntekter -21 489-19 610 1 879-17 641 Salgsinntekter -5 890-6 111-221 6 350 Refusjoner -15 593-13 499 2 094 11 290 Overføringsinntekter -6 0 6-1 Driftsresulatat 103 283 103 112-171 94 633 Når det ses på type utgifter og inntekter i undervisningsetaten, må noen poster ses i sammenheng. Spesielt er et merforbruk på lønn knyttet opp til større refusjonsinntekt for sykelønn. Likevel er inntekten på sykelønn på mer enn merforbruket på lønn. Det er fokus på å sette inn vikarer når det er behov for dette i barnehager og skoler. Inntektene er noe lavere på brukerbetaling for SFO på grunn av færre barn. Den store merinntekten på refusjoner skyldes i hovedsak større sykelønnsrefusjoner enn budsjettert og at tilskuddet til Voksenopplæringen er noe større enn forventet første tertial. Lønnsutgifter Lønn - sykelønn 2016 2015 Januar - april (Tall i hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap FASTLØNN 63 742 64 867 1 125 59 356 LØNN TIL VIKARER 2 586 924-1 662 2 258 LØNN TIL EKSTRAHJELP 442 157-285 477 OVERTIDSLØNN 73 69-4 93 ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSER 385 82-303 243 PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE FORSIKRINGSORDNINGER 6 391 6 339-52 6 105 ARBEIDSGIVERAVGIFT 10 074 10 141 67 9 163 SYKELØNNSREFUSJON -3 199-2 179 1 020-3 499 Driftsresulatat 80 494 80 399-95 74 196 Totalt innen lønnsområdet er det et merforbruk på 95 000. Dette viser en god sammenheng mellom lønnsutgifter og refusjoner for blant annet sykelønn.
Sykefravær Sykefravær totalt på undervisningsetaten var i første kvartal 8,9 prosent. Dette sammenlignet med 7,3 prosent første kvartal 2016 og 8,0 prosent første kvartal 2015. Økningen i sykefravær fra 2016 til 2017 er 0,7% opp på legemeldt fravær 1-16 dager og 0,9% på legemeldt fravær 17-365 dager. Det er ingen økning i egenmeldt fravær. Konklusjon Driften ved Undervisningsetaten anses som stabil og det er god kontroll og oppfølging på kostnader og inntekter i sektoren. Det har over en tid vært fokus på å holde kostnadene i henhold til budsjett. Det er også viktig å ha fokus på at tildelte budsjettmidler også skal settes i aktivitet. Det foreslås kun en endring av budsjettering av leiekostnader av modul i Kroka barnehage i denne tertialrapporten, men det varsles forslag til budsjettendringer som følge av hovedopptaket 2017 i andre tertial. I første tertial er det lite rapportering av resultater og kvalitet i sektoren. Det vil foreligge mer når skole- og barnehageåret er ferdig. I oktober legges tilstandsrapporten for grunnskolen fram og gir et bredt inntrykk av kvaliteten ved tjenestene.