TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Solberg Søndre GNR 13/BNR 3,5 Planområdet ligger på østbredden av øvre Toke. Terrenget stiger bratt opp fra vannet de fleste steder. Bildet er tatt mot nord.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Drangedal Gardsnavn: Solberg Søndre Gardsnummer: 13 Bruksnummer: 3,5 Tiltakshaver: Adresse: Arnt Inge Bråthen Solberg, 3750 Drangedal Navn på sak: Solberg Søndre Saksnummer: 07/3239 Registrering utført: 7.og 8.11. og Ved: Åsne Dolve Meyer 12. og 13. 11.2007 Rapport utført: 28.11.2007 Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting 0 Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk 0 Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: 4 dagsverk registrering 1 dagsverk rapportskriving - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 7 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 7 Deltagere og tidsrom... 7 Automatisk fredete kulturminner... 9 KONKLUSJON... 9-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Arnt Inge Bråthens planer om å regulere deler av Solberg Søndre til fritidsbebyggelse, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men i nærheten av planområdet er det fra før kjent flere automatisk fredete kulturminner og løsfunn som vitner om bosetting her i steinalder og jernalder. I utmarksområder i tilknytning til jernalderbosetting er det vanlig å finne restene etter jernproduksjon, slik som kullgroper, jernvinner og røsteplasser, samt gravhauger og røyser som har ligget ved ferdselsveiene i utmarksområdene til gården. Planområdet ligger også gunstig til for funn av steinalderboplasser På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner under registreringen. Planområdet beliggenhet i Telemark - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. - 4 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca 8250 6350 fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca 6350 4650 fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Ca 3300 2350 fvt Seinneolitikum Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Ca 1000 500 fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. - 5 -
Området Planområdet består av to deler; en østlig og en vestlig. Den vestlige delen av planområdet ligger ca 1,5 kilometer øst for Drangedal sentrum, på den østlige bredden av Øvre Toke og består av skogbevokst terreng som skråner opp mot øst, og vegetasjonen består for det meste av barskog og blandingsskog. Gjennom den vestlige delen av planområdet går en skogsbilvei fra nord mot sør. Terrenget er til dels kupert, og undergrunnen består for det meste av berg, stein og myr. Den østligste delen av planområdet ligger ca en km lenger øst og består av en høyde bevokst med furu og noe gran. Undergrunnen her består av berg og stein. Området som skal reguleres er på til sammen ca 400 daa. Kartet viser planområdets beliggenhet i forhold til Drangedal. Tidligere registrerte kulturminner er markert med rosa prikk. -6-
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I områdene rundt planområdet er det tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner (se kart på forrige side). Nord for den vestre delen av planområdet ligger en gravhaug fra jernalder (ID 52001), og på øyene sørvest for denne delen av planområdet er det funnet flere avslag av flint og bergart fra steinalder (ID 42251 og 80523). I Drangedal sentrum ligger det også flere automatisk fredete kulturminner (gravhauger og gravrøyser, ID 80521, 80522) og det er også gjort flere løsfunn (bryne og spydspiss, ID 2878, 52009). Bildet er tatt fra den østre delen av planområdet og viser hvordan terrenget her ser ut. Selv om planområdet ligger i et område med potensial for steinalderbosetting, var det få flater innenfor selve området som egnet seg for bosetting. På flaten på bildet ble det tatt flere prøvestikk. Bildet er tatt mot vest. Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt 7.og 8.11. og 12. og 13. 11.2007. Været var bra i undersøkelsesperioden. Registreringen ble gjort av Åsne Dolve Meyer, og det ble brukt fire dagsverk på selve overflateregistreringen, og ett dagsverk på rapportskriving. - 7 -
Kartet viser det vestlige planområdet. Flaten der det ble prøvestukket etter steinalder er markert med gult. Det ble til sammen tatt 11 prøvestikk på denne flaten. - 8 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under registreringen ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Konklusjon Under registreringen av planområdet ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Planen ligger derfor ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN 28.11.2007 Åsne Dolve Meyer... Feltleder - 9 -