Frogn kommune Formannskapet Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag gir klarhet i vedtak Vi er modige, synlige og glade Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtedato: 01.02.2012 Tid: 16.30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til sekretariatet tlf. 64 90 60 75 eller tlf. 64 90 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. KL. 16.30 18.00 INFORMASJON: Informasjon om relevante lover for Formannskapets ansvarsområde v/ rådmannen. CA. KL. 18.00 ÅPEN HALVTIME: Inntil en ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra publikum. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. ORIENTERINGER: Orienteringer fra ordfører og rådmannen. Tidligere ferdselsforbud på Håøya status. Orienteringsnotat av 5.1.2012 fra rådmannen følger i sakskartet. 50-års markering for sammenslåing av Drøbak og Frogn. Orienteringsnotat av 6.1.2012 fra rådmannen følger i sakskartet. Vedlegg: arrangementsoversikt Orientering om avtale med driver av Gjestehavna v/ Rådmannen
SAKLISTE Type Side 1/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET 23.11.11 OG 28.11.11 2/12 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2011-2023 AREALDELEN UTVIKLINGSRETNING FOR DRØBAK OG DAL 3/12 SALG AV GNR. 16, BNR. 303, HOLTERKOLLVEIEN 1. NY BEHANDLING 4/12 FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER HØRINGSUUTALELSE FRA FROGN KOMMUNE 5/12 FELLES STRATEGI FOR GODS OG LOGISTIKK I OSLOREGIONEN HØRINGSUTTALELSE FRA FROGN KOMMUNE 6/12 BRUK AV TVANGSMULKT 7/12 HANDLINGSPROGRAM 2012-2015 - BEHANDLING VERBALFORSLAG. PRESISERING GEBYRER. 8/12 HANDLINGSPLAN 2013-2016 9/12 UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE - FREMDRIFTSPLAN FOR ENDRING RETNINGSLINJER 10/12 BARN OG UNGES REPRESENTANT OG MEDVIRKNING I PLANSAKER 11/12 KOMMUNENES SENTRALFORBUND STRATEGIKONFERANSE - DEBATTNOTAT 2012 12/12 VIDEO OVERFØRING AV UTVALGSMØTER PÅ INTERNETT EVENTUELT
Drøbak, den 20.1.2012. Thore Vestby Ordfører
Notat til orientering Til: Utvalg for miljø, plan og byggesaker Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 04.01.2012 Sak: 09/771 Arkivnr : K12 TIDLIGERE FERDSELSFORBUD PÅ HÅØYA STATUS Viser til forespørsel om status. Havørn hekka på Håøya i 2008. Dette var første vellykka hekking i Oslofjorden på 126 år. Rådmannen var i dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling, Norsk ornitologisk forening, avd. Oslo og Akershus, Nasjonale festningsverk v/ Kommandanten på Oscarsborg og Friluftsetaten i Oslo kommune i 2008/2009 om hvordan reiret best burde skjermes for om mulig å sikre gjentatt hekking. Rådmannen fastsatte på dette grunnlag midlertidig ferdselsforbud på deler av Håøya for hekkeperioden 2009 i medhold av 2 b) i Forskrift om atferdsregler for Oscarsborg befestning, Søndre og Nordre Kaholmen, Bergholmen og Forsvarets eiendom på Søndre Håøya.. Forbudet gjaldt for perioden 26.03.09-01.06.09. Videre sendte Fylkesmannen i Oslo og Akershus forslag til permanent ferdselsforbud på den østre delen av Søndre Håøya (justering av verneforskrift for Søndre Håøya naturreservat) på høring i 2009. Utvalg for miljø, plan- og byggesaker uttalte seg til saken (sak 64/09, beh 20.04.09). Forslaget ble ikke vedtatt og kommunen har ikke mottatt informasjon om evt. framdrift. Det er mao lov å ferdes til fots over hele Håøya. Verneforskriften (naturreservat) og kommunens vedtatte adferdsregler gjelder imidlertid, og begrenser mulighet for noen type ferdsel og aktivitet, for eksempel sykling og fjellklatring. Kommunen ble gjort kjent med at ferdselsforbud var skiltet - uten gyldig hjemmel. Kommunen ba Fylkesmannen om en redegjørelse for dette i mai 2009. Henvendelsen ble purret i oktober, men ble aldri besvart. Rådmannen har muntlig blitt orientert om at skilting skal være fjernet. Dersom det fortsatt står skilt på øya vil rådmannen ta dette opp med fylkesmannen/ forsvaret. Enhet for samfunnsutvikling er i dialog både med Forsvaret og Fylkesmannen mht skilting (av stier, fortifikasjoner, turmål mv.). Skjøtselsplan for nordre del av Håøya (tilskuddsmidler 2011) vil vurderes utvidet til å omfatte hele øya. T.o. Rådmannen
Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Formannskapet Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 06.01.2012 Sak: 12/10 Arkivnr : 004 50-ÅRS MARKERING FOR SAMMENSLÅINGEN AV DRØBAK OG FROGN Rådmannen orienterer om kommunens aktiviteter rundt 50årsmarkeringen av sammenslåingen av Drøbak og Frogn kommuner i 1962. Jubileet har fått benevnelsen «50-årsløftet». Bakgrunn for saken Det er 50 år siden Drøbak og Frogn ble slått sammen til en kommune. Enhet for kultur og fritid har sett muligheten til å benytte denne anledningen til å markedsføre sine mange årlige arrangementer i lys av 50årsjubileet. I tillegg et det laget et program som skal gjøre 2012 til et «begeistringens år» i Drøbak og Frogn hva gjelder aktiviteter i kommuenens regi. Dette vil bli synlig på en rekke arenaer, og målet er at flere aktiviteter skal videreføres inn i de neste 50 årene. Samarbeid Det har vært satt ned en «begeistringskomité» i anledning 50 års markeringen, bestående av Pål Andresen, Hege Elnæs og Pål Mørk fra kulturenheten, Enzo Finger fra Byforeningen, Jorun Henriksen som representerer Frogn-identiteten, Espen Olafsen for begeistring og Gro Paulsen fra Frivilligsentralen. Denne komiteen har valgt seg ut «50-årsløftet» som arbeidstittel. Dette skal symbolisere ambisjonen om å løfte sammen i ulike sammenhenger, samtidig som vi skal gi hverandre et løfte om å bidra til beste for felleskapet i dette jubileumsåret. Ulike lag og foreninger er blitt kontaktet, både direkte og via kultur- og idrettsrådet, og det er etablert er godt samarbeid med Drøbak kunsterforum og Follo museum. En rekke arrangementer står på kjøreplanen, noen er ferdig spikret, andre er under bearbeiding og planlegging. Kommunikasjon/annonsering Det er blitt opprettet egen Facebook-side for «50-årsløftet», det vil bli etablert en egen nettside, og det er laget egen logo for alle kulturarrangementer som arrangeres under fanen «50-årsløftet». I tillegg vil det komme aktuell informasjon om satsingen på den kommunale nettsiden www.frogn.no. Målet er å nå ut til så mange mennesker som mulig med arrangementene, både alder og kjønn, og samtidig komme tidlig ut med bekjentgjøring av nye aktiviteter. Det er gjort avtale om jevnlig samarbeid og annonsering i Amta, og oppdatert aktivitetsplan på nettstedet Badebyen. Noen fyrtårn-arrangementer
Arrangementene vil bli spredt hele året, og startet i Båthavna 1. januar med et vellykket festfyrverkeri. Noen større arrangementer vil skille seg ut som «Fyrtårn-arrangementer». Blant disse er et stort veldedighets familiesykkelløp i samarbeid med DFIs sykkelgruppe, gjeninnføring av Moses-stafetten i samarbeid med Oscarsborg festning 1. mai, en tre dagers internasjonal matfestival i samarbeid med Kumlegaarden, Galleri cafe Teskje og Frivilligsentralen. Andre planlagte satsinger er et utvidet familie St.Hans arrangement i Badeparken for hele familien på gammeldags vis, bakgårdsfestival i samarbeid med Drøbak kunsterforum, barnefestival i Badeparken, bærfestival i samarbeid med bærdyrkere i Frogn, et enda frodigere «Frodige Frogn», forhåpentligvis med stor folkefest på Folkvang. Vider blir det minst en konsert i Drøbak kirke 7. mai med åtte av verdens beste musikere hentet fra Berlinfilharmonien og New York symfonikerne. «Schubert-oktetten». (Se egen aktivitetsoversikt) Julemarked Det arbeides også med etablering av et stort og flott tyskinspirert julemarked på Drøbak torg, med åpning lørdag 1. desember. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med næringsrådet og Byforeningen, og er ment å være et løft for koblingen kultur og turisme i Drøbak, ofte kalt kulturisme. Den offisielle og politiske markeringen av 50-årsdagen vil ordfører Thore Vestby komme tilbake til. Økonomiske konsekvenser Kostnadsmessig vil arrangementene bli avviklet innenfor kulturenhetens vedtatte rammer for 2012. I tillegg vil det bli søkt om ekstern finansiering fra ulike kilder. Dette skjer ved hjelp av Tilskuddsportalen, ved henvendelse til lokalt næringsliv, Akershus fylkeskommune, departementer og ved bruk av dugnadsarbeid. Se vedlagte arrangementoversikt
Sak 1/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 1/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET 23.11.11 OG 28.11.11. Saksbehandler: Guro Merlid Arkivsaksnr.: 12/240 Løpenr.: 905/12 Arkiv: 033 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Formannskapet 1/12 01.02.2012 INNSTILLING: Protokoll fra møte i Formannskapet 23.11.11 og 28.11.11 godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Protokoll fra møte i Formannskapet 23.11.11 og 28.11.11 legges fram til godkjenning. Rådmannen i Frogn, den 17.1.2012. Harald K. Hermansen Vedlegg: 1. Protokoll fra møte i Formannskapet 23.11.2012. 2. Protokoll fra møte i Formannskapet 28.11.2012. Følgende dokumenter ligger på saken:
Sak 1/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 2/12 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2011-2023 AREALDELEN UTVIKLINGSRETNING FOR DRØBAK OG DAL Saksbehandler: Eli Moe Arkivsaksnr.: 09/1217 Løpenr.: 15917/11 Arkiv: 140 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker 22/12 30.01.2012 Formannskapet 2/12 01.02.2012 INNSTILLING: DRØBAK - Det jobbes videre med de tre beskrevne alternativene med sikte på mulig utlegging til offentlig ettersyn. DAL - Det jobbes videre med de to beskrevne alternativene med sikte på mulig utlegging til offentlig ettersyn. Arealinnspill som ikke inngår i alternativene blir ikke konsekvensvurdert i detalj. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rullering av kommuneplan for Frogn pågår. Drøftingsnotat for utviklingsmønster og stedsutvikling ble diskutert i Formannskapet i møte 24.08.2011. På grunnlag av notatet og drøftinger i utvalgene er ulike utviklingsalternativer beskrevet nærmere i denne saken. Rådmannen ber om tilslutning til at det jobbes videre med alle alternativ med sikte på offentlig ettersyn. Arealinnspill som ikke inngår i alternativene vil ikke bli konsekvensvurdert i detalj. Rådmannen ber derfor om konkret tilbakemelding dersom flere arealinnspill ønskes utredet før offentlig ettersyn. Bakgrunn for saken: Drøftingsnotat for utviklingsmønster og stedsutvikling i forbindelse med kommuneplanrulleringen ble diskutert i Formannskapet i møte 24.08.2011. Her ble følgende problemstillinger/ anbefalinger lagt fram for særlig drøfting; Senterstruktur - Kommuneplanen spisses som et styringsverktøy med klare rammer for senterstruktur, grønnstruktur, infrastruktur og lokalisering av kommunale tjenester. - En tydelig senterstruktur vil være positivt for avgrensing og utvikling av robuste sentra. Rådmannen anbefaler at det defineres en senterstruktur og at rammer for utvikling av lokalsentra i kommunen fastsettes gjennom kommuneplanen.
Sak 1/12 Utbyggingsmønster og utredning - Er de foreslåtte overordnede målene for utbyggingsmønster og stedsutvikling i tråd med ønsket politikk, dvs; o En levende by og attraktive lokalsentra o Lokalisering av kommunale funksjoner som bygger opp om senterstrukturen o Utbygging som gir god kollektivdekning og god tilgjengelighet til handle og service o Drøbaks verdifulle kulturminner og kulturmiljøer er ivaretatt o Sammenhengende grønnstruktur og nærfriluftsområer opprettholde grønn strek o Høyproduktiv dyrka jord og verdifulle kulturlandskap er ivaretatt o Flere kan gå og sykle til daglige gjøremål - Skal rådmannen gå videre med utredning av foreslåtte alternative utbyggingsretninger for Drøbak og omegn? (Nullalternativ, alt 1, 2 og 3) - Skal rådmannen gå videre med utredning av foreslåtte alternativer for videre utbygging i Dal-området? (Nullalternativ, alt 1 og 2) Marka og grønnstruktur Grønn strek opprettholdes, i hovedsak som angitt i gjeldende kommuneplankart. Der ønsket utbyggingsretning utfordrer grønn strek kan denne justeres dersom det vurderes som bærekraftig og samtidig kan kompenseres ved å justere grønn strek med tilsvarende areal et annet sted. Viktige nærturområder avsettes som friområder/ grønnstruktur i arealplankartet og viktige forbindelseslinjer ut i marka angis. LNF med skravur for særskilte verdier i gjeldende plan videreføres som hensynssoner i ny plan (jfr Ås modellen). Utvidelse av hensynssoner som omfatter større områder utredes som et alternativ (jfr Nesodden modellen). Følgende konkrete forslag til utbyggingsretninger for Drøbak og omegn ble presentert; o Null-alternativ gjeldende kommuneplan o Alternativ 1 Tyngdepunkt Sentrum o Alternativ 2 Drøbak sentrum + utbyggingsretning sør-øst o Alternativ 3 Drøbak sentrum + utbyggingsretning nord Og for Dal; o Null-alternativ gjeldende kommuneplan o Alternativ 1 - Mindre utbygging med sikte på å opprettholde skolen. Utbygging tar utgangspunkt i gangavstand til Dal skole o Alternativ 2 - Styrking av Dal definere andel av befolkningsveksten som skal skje på Dal og lokalisering av nye vekstområder innen skolekretsen Se kartutsnitt på neste side. Her framgår hovedretning og tyngdepunkt for utvikling av tettstedene for framtida. På grunnlag av notatet og drøftinger i utvalgene i august har rådmannen jobbet videre med alle de ovenfor nevnte alternativene. Målene fra kommuneplanens samfunnsdel, presentert for utvalgene i augustmøtet, er også lagt til grunn. For hvert utviklingsalternativ er det skissert et grovt forslag til endringer i arealdelen (vedlagte kart). Foreslåtte fokus og nødvendige grep for
Sak 1/12 hvert utviklingsalternativ er nærmere beskrevet i tabeller under. Rådmannen har søkt å utvikle utviklingsalternativene slik at de hver for seg utgjør selvstendige helhetlige løsninger. Innsendte arealinnspill som faller inn under de ulike utviklingsalternativene er listet opp i tabellen. Disse vil bli konsekvensvurdert i den videre prosessen. Prinsippskisse Utviklingsalternativer Drøbak Utviklingsalternativer Dal Alt. 1 Drøbak sentrum Alt. 2 Drøbak sentrum + nordover Alt. 3 Drøbak sentrum + sør og øst Alt. 1 Dal tettsted gangavstand Alt. 2 Dal tettsted større utvikling Rådmannen ber i saken formannskapet ta stilling til om de ulike utviklingsalternativene skal utredes videre og tegnes ut som konkrete planforslag, med sikte på offentlig ettersyn. Rådmannen ber også om formannskapets bekreftelse på at arealinnspill som faller utenfor de foreslåtte alternativene ikke utredes nærmere. Eventuelt om det er enkelte innspill som ønskes utredet særskilt. Videre løftes det andre spørsmål og problemstillinger i saken som bes drøftet (blå bokser).
Sak 1/12 Alternativer: A. Som innstillingen B. Som innstillingen, men følgende grep og/ eller arealinnspill ønskes konsekvensutredet i tillegg Formannskapet angir selv hvilke grep/ arealinnspill som skal konsekvensutredes i detalj C. DRØBAK - Det jobbes videre med følgende alternativ/ to alternativer med sikte på mulig offentlig ettersyn av disse formannskapet angir selv hvilke alternativ som skal vurderes videre DAL - Det jobbes videre med følgende alternativ med sikte på mulig offentlig ettersyn av dette/disse formannskapet angir selv hvilket alternativ som skal vurderes videre Arealinnspill som ikke inngår i alternativene blir ikke konsekvensvurdert i detalj D. Som alternativ 3, men følgende grep og/ eller arealinnspill ønskes konsekvensutredet i tillegg Formannskapet angir selv hvilke grep/ arealinnspill som skal konsekvensutredes i detalj. Vurdering: Kart med grovmasket forslag til arealjusteringer for de ulike utviklingsalternativene for Drøbak følger som vedlegg 1 til saken. Tilsvarende er alternative forslag for Dal vist i vedlegg 2. Oversikt over arealinnspill framgår av vedlegg 3 1. Av kartene framgår også foreslått senterstruktur for det enkelte utviklingsalternativ. Dal vil uansett alternativ være et lokalsenter 2, men hvilke funksjoner som finnes/legges hit vil ha stor betydning for senterets funksjon for innbyggerne. Særlig dersom alternativ 2 eller 3 velges for Drøbak vil en tydelig senterstruktur etter rådmannens oppfatning være viktig. Både for avgrensing av og for riktig lokalisering av ny virksomhet i kommunen. Et lokalsenter skal tilby innbyggerne det de trenger i det daglige (gangavstand). Selv om det er en målsetting at sentraene skal være selvstendige og robuste, bør de ikke samtidig slå beina under for hverandre. Rammer for utvikling av det enkelte lokalsentra vil foreslås innarbeidet i kommuneplanen. Utviklingsalternativene er presentert i tabells form. Her foreslås det et hovedfokus for den enkelte utviklingsretning, suksesskriterier og hvilke grep rådmannen mener bør gjøres for å få til en god helhetlig tettstedsutvikling i respektive retning. Hvert alternativ er altså forsøkt skissert som en selvstendig løsning det kan arbeides videre med. Eksempel på grep som foreslås er arealer som anbefales tatt ut eller inn som byggeområder i arealdelen, utarbeiding av områdeplan(er) for bedre framtidig utnyttelse/ utvikling av bestemte områder, eller konkrete større infrastrukturtiltak. 1 Notat som lagt fram for utvalgene i mars 2011 - med enkelte korreksjoner som framgår av saken her 2 Begrepet senterstruktur er nærmere beskrevet i diskusjonsnotatet om areal fremmet for utvalgene i august
Sak 1/12 Det er også presentert noen hårete mål for de ulike alternativene. Dette er tiltak som har blitt foreslått i ulike sammenhenger, som aldri har blitt realitetsbehandlet, men som kan bidra til å profilere eller underbygge den valgte utviklingsretningen. Rådmannen ønsker særskilt tilbakemelding på hvilke ideer ( hårete mål ) det bør arbeides videre med. Det har kommet mange arealinnspill til planarbeidet. Disse ble presentert for utvalgene i mars 2011. En rekke av innspillene ligger innenfor de foreslåtte utviklingsalternativene. Rådmannen har også egne forslag til områder, i tillegg til områder det er sendt innspill til fra eksterne parter. Rådmannen foreslår at det ikke brukes mer ressurser på innspill som ikke inngår i noen av utviklingspakkene/ alternativene. Dette er tydeliggjort i innstillingen til saken, evt. alternative innstillinger dersom flere områder ønskes utredet nå. Dersom områder seinere i prosessen ønskes tatt inn for vurdering må konsekvensutredning utarbeides med tilhørende ny behandling/ høring og med den forsinkelsen det kan medføre. Arealinnspillene som omfattes av utviklingsalterantivene omfatter i første rekke nye boligområder. Et unntak er foreslått næringsområde på Holter (aktivitetspark). Dette vil bli nærmere konsekvensvurdert som del av utviklingssalternativ 2. Øvrige arealinnspill til næringsformål som ble sendt inn fra eksterne ligger nær/ i tilknytning til E6/rv23 og inngår ikke. Det samme gjelder et forslag til nytt byggeområde for fritidsbebyggelse (Kleiva). Innspill til nye båthavner inngår kun på Dal/Brevik. Dersom flere arealinnspill ønskes konsekvensutredet må dette angis gjennom alternativ innstiling B eller D. I tillegg til at arealinnspillene vil vurderes enkeltvis, ut fra kartlagte verdier i området, vil de også vurderes i forhold til ønsket utviklingsretning. Et område som ikke anbefales utviklet på grunn av verdi for biologisk mangfold, friluftsliv el. kan likevel anbefales tatt inn i planen dersom det bidrar til en helhetlig løsning som samlet sett vurderes som god. Verdiene kan med andre ord vurderes ofret dersom dette bidrar til en samfunnsmessig, bærekraftig og god framtidig arealutvikling. Det blir dermed også viktig å presisere at de presenterte utviklingsalternativene er satt opp som selvstendige, helhetlige pakker. Områder som anbefales for en utviklingsretning trenger ikke anbefales utviklet i en annen pakke, og kan der heller være negativ for helhetsløsningen. Det er selvsagt mulig å kombinere arealforlag fra flere alternativ, men konsekvensvurdering av det enkelte område vil avhenge av totalpakka. Stedsanalysen gir her en klar anbefaling Det mest negative man kan gjøre, er trolig å bygge litt i sydøst, litt i nord og lite i sentrum. Dette vil både bidra til å svekke sentrums rolle i tettstedet, samtidig som verken områdene i nord eller sydøst blir befolkningstunge nok til å gi markedsgrunnlag for lokal handel, service og kollektivtransport. Samtidig vil det kunne presse opp kostnadene ved utbygging av både teknisk og sosial infrastruktur.
Sak 1/12 Rådmannen er derfor opptatt av å få en realitetsvurdering av de beskrevne utviklingsalternativene nå, før det legges ytterligere arbeid i uttegning av plankart og konsekvensutredninger i detalj, og at det gis tydelige signaler på hvilke alternative områder/ kombinasjon av områder som evt. ønskes utredet videre. Dette er også viktig av hensyn til forventingene som skapes blant grunneiere og investorer. Rådmannen ber om tilbakemelding nå dersom antall alternative utviklingsretninger skal snevres inn (alternativ innstilling C) og om det ønskes vurdert andre arealer som del av utviklingsretningsalternativene enn det som er angitt i kartskissene (alt. innstilling B og D). I tillegg til avgrensing av arealer for byggeområder vil kommuneplanen inneholde tydelige rekkefølgebestemmelser for å sikre etablering av nødvendige infrastrukturtiltak og for å styre ønsket rekkefølge på etablering av eksempelvis boligområder. Dette vil innarbeides i det endelige planforslaget. Rådmannen ønsker også å foreslå mer konkrete vegløsninger i det endelige planforslaget. Det vil derfor jobbes videre med å finne konkrete og gode vegløsninger for de ulike utviklingsalterantivene slik at disse innarbeides i planforslaget(ene) før offentlig ettersyn. Her vil begrepet grønn strek også avklares. I stedsanalysen blir det klart anbefalt å opprettholde grønn strek som en langsiktig byggegrense for Drøbak tettsted i et 50 års perspektiv. Rådmannen støttet dette, men vil komme tilbake med definisjon av grensen siden. Det vil også vurderes å etablere formålsgrenser/ hensynssoner for bevaring av markaområder. Tema i saken her er utviklingsretning og arealer for utvikling av Drøbak og Dal for framtida.
Tabell 1 Utviklingsprinsipper for Drøbak tettsted Alternativ I S Alternativ II S+SØ Alternativ III S+N Hovedfokus Grep Gjeldende kommuneplan Gjeldende plan ble vedtatt i 2007 med tilstrekkelige arealer for næring og boligbygging fram til 2030 gitt vedtatt byggetakt på 100 boliger/år fram til 2030. Det er likevel en rekke utfordringer innen gjeldende plan. Følgende grep anbefales innarbeidet uavhengig av valgt alt. Kulturminnevernplan for Drøbak gir føringer for utvikling av Gamle Drøbak og muligheter for fortetting Områdeplan for Seierstenomr. m/ Ullerudsletta m/ svømmehall, ny varmesentral og noe fortetting Gylte endres tilbake til byggeområde for fritidsbebyggelse. Egne bestemmelser for området Nye bestemmelser for småhusbebyggelse vurderes. Sletting av eldre, utdaterte planer Effektivisering av byggesaksbeh. Satsing på Drøbak sentrum For å sikre et levende Drøbak sentrum er det avgjørende å bygge opp under sentrum med boliger og aktiviteter nær sentrum. Hindre spredning av tettstedet. Som anbefalt av Analyse & Strategi gjennom Stedsanalysen. Miljøgevinst. Områdeplan for Seierstensområdet med Ullerudsletta med sterkere fokus på framtidsrettet effektiv arealutnyttelse (transformasjon) Ny tomt for rådhus utredes Områdeplan/ samarbeid m Nasj. FV om planlegging av Kopåsområdet. Evt. med næring og boliger i kombinasjon. Promenade/ kyststi etableres Husvik- Drøbak gjestehavn og videre sørover Sentrale grøntområder som ikke tåler fortetting kartlegges og sikres sterkere Kolstad og Museumsskogen tas ut som byggeområder for bolig. Grønn strek justeres inn følger Odalsbekken følger eksist. bebyggelse Høiås trekkes inn mot veien på Heer V og i Dammen-Holt området Utvikling mot Sørøst i tillegg til satsing på Drøbak sentrum Behov for bedre trafikkavvikling i Drøbak Syd. Tverrvei etableres. Ønske om nye utbyggingsområder løses sørøstover, i forlengelsen av utbygging av Kolstad. Nordområdene reindyrkes for arealkrevende næring. Dyrløkke styrkes som lokalsenter Tverrvei etableres. Gangforbindelse som binder Kolstadområdet til Dyrløkkeåsen, skole og kultursenter. Områdeplan for Dyrløkke Holter - senterutvikling. Vurdere konvertering av Holterområdet fra næring til bolig Grønn strek vurderes justert ut - Kolstad og sørover mot Ekeberg - Holter Ø og nordover mot Ottarsrud For å skaffe arealer i et 50 års persp. Museumsskogen tas ut og grønn strek justeres inn følger eksist. bebyggelse Høiås trekkes inn mot veien på Heer V og i Dammen-Holt området Allerede regulerte områder på Måna Holt opprettholdes som industri, lager og logistikk. Detaljvarehandel tillates ikke Utvikling mot Nord i tillegg til satsing på Drøbak sentr. Områder nord for Drøbak har/ vil få utbygd infrastruktur (vei) uansett. Ønske om nye utbyggingsområder løses nordover, på arealer mellom Heer og vgs, evt. videre nordover. Odalsbekken opprettholdes som grense for byutvikling mot sør Heer styrkes som lokalsenter Områdeplan for Heerområdet utvikling av lokalsentra, møteplasser, innfartsparkering osv. Kolstad tas ut som byggeområde og grønn strek justeres inn til vest for Odalsbekken. Tverrvei tas ut av plankartet. Grønn strek vurderes justert ut - Område mellom Oppegårdstjern og rv 23 nytt byggeområde for bolig vurderes - Justering av grønn strek vestover fra fv 78 mot Havsjødalen Måna Holt opprettholdes som industri, lager og logistikk. Detaljvarehandel tillates ikke.
Suksesskriterier Hårete ideer Utfordringer som uansett må møtes/løses er; Parkering i sentrum Potensialer som uansett må utnyttes/ utvikles er; Utvikling av Kopås Utvikling av Seierstenomr Ullerud - Dyrløkke Områdeplaner som gir tilstrekkelig utviklingsmuligheter til at private aktører vil satse (Seiersten, Kopås). Kommuneplan som er tydelig på at utviklingen skal skje sentralt. Etablering av aktiviteter/ signalbygg i sentrum. Parkeringshus i fjell Sykkelheis i Buggebakken Kommunale boliger Husvik omreguleres og selges til næringsformål Binde nye boligområder i øst og sørøst godt nok til eksisterende tettsted/ lokalsentra slik at det ikke skapes en forstad Private aktører bidrar til finansiering av Tverrvei og annen nødvendig infrastruktur (gang og sykkelveier) Gangbru over Odalen - mellom Kolstad og Dyrløkkeåsen etableres som signalbygg (eks. Da Vinci, Vinterbro) Dyrløkkeåsen nytt framtidig lokalsenter. Utvikle Heer til et attraktivt lokalsenter, som samtidig ikke blir større enn at Dyrløkke og Drøbak opprettholdes som handelssentrum-er. Evne å opprettholde næringsliv i Drøbak sentrum på helårsbasis. Gjelder uansett, men særskilt når tettstedet blir så langstrakt. Idrettspark nord for Heer. Ring 4 / bru over Oslofjorden. Videreutvikling av akvariet saltvannsbad DesemberDrøbak utvikling av Akershus mest attraktive julemarked Ny adkomst til Holterområdet fra sør, fra fv 152. Bedre arealutnyttelse og mer estetisk adkomst til Drøbak fra Ås. Konsekvenseroppsummering Ingen nye vurderinger gjeldende plan er ferdig konsekvensutredet Men forslåtte tiltak/ områdeplaner vil uansett medføre noe k,ostnader Mht boliger skal det i planen være tatt høyde for bygging av 100 boliger/ år. Vurdering av kapasitet for boligbygging i alternative utviklingsretninger er vurdert Positive konsekvenser for miljø og verdier/ arealkvaliteter for tilliggende arealer (som bevares). Sikrer kundegrunnlag til gamle Drøbak. Gangavstand til lokalsentra/ kollektivtilbud/turområder for mange innbyggere. Særlig viktig mht økt andel eldre i befolkningen. Alternativet stiller store krav til arealeffektivitet og kvalitet i fortetting. Grønne lunger må bevares/ utvikles. Viktig å håndtere økt mengde overvann. Det kan også bli behov for økt utskiftingstakt og investeringer på VVS-området i sentrum. Kostnader også til områdeplanarb Avsatt areal til boligformål reduseres i dette alternativet. I hvor stor grad antall boligenheter reduseres avhenger av tetthet på prosjektene, eksempelvis hvor tett man er villig til å bygge ved evt. transformasjon Nytt utbyggingsområde punkterer Odalen som viktig trekkrute for viltet, - som presses østover. Landskapsrommet mot Kolstad/Haver/Øierud blir tatt hull på. Viktige (framtidige) turområder går tapt. Konflikt med kulturminner og miljø. Må utredes i detalj. Framtidig press på arealer mot sør og øst. Økt risiko for dødt Drøbak sentrum. Mulighet for høy arealutnytting og kvalitet i nye boligområder. Nærhet til Ås og UMB. Kostnader til etablering av tverrvei, gangforbindelser på tvers med tilhørende nye driftsoppgaver. Trolig behov for nytt høydebasseng og andre VVS- invest. Om avsatt areal til boligformål vil reduseres eller økes avhenger av hvor langt sørøstover man er villig til å trekke Stort arealpotensiale Nye arealer for utbygging. Seierstenmarka isoleres som utmarksområde. Dette har særlig negativ betydning for viltet. Omdisponering av dyrka mark til byggeformål (jordvern, kulturlandskap, kulturmiljø). Behov for stram styring av detaljvarehandel for å opprettholde Dyrløkke som handelssenter. Ytterligere økt risiko for dødt Drøbak sentrum. Nytt høydebasseng må vurderes i forhold til type næring og vannbehov. Ytterligere investeringsbehov for VVS vil utredes. Om avsatt areal til boligformål vil reduseres eller økes avhenger av hvor langt nordover man er villig til å trekke
i forhold til dette. på Seiersten. bebyggelsen. bebyggelsen. Alternativ I S Alternativ II S+SØ Alternativ III S+N Arealinnspill som vil bli utredet som del av utviklingsalternativet Område 2a DRØBAK SØR Satsing på Drøbak sentrum 2a-2 Vestbyveien 36 tas til følge. Dagens planstatus opprettholdes Utvikling mot Sørøst i tillegg til satsing på Drøbak sentrum 2a-1 Skorkeberg skog - 122 da bolig konsekvensutredes 2a-2 Vestbyveien 36 trase for Tverrvei utredes nærmere Utvikling mot Nord i tillegg til satsing på Drøbak sentr. 2a-2 Vestbyveien 36 tas til følge. Dagens planstatus opprettholdes 2a-3 Øierudbakken 10 da fra hytte til bolig - konsekvensutredes 2a-4 og 5 Øierud og Skoftestad/Leium/ Ekeberg 12+213 da bolig - vurderes 2B DRØBAK NORD 2b 2 Dyrløkke Holter 54 da bolig Konsekvensvurderes 2b-1 Gylteåsen tilbakeføres til fritidsbebyggelse foreslås endret. Egne best. 2b 3 Klynderud 109 da næring, aktivitetspark - Konsekvensvurderes 2b 4, 5, 7 og X Heer-Måna 215+12+1+ ca 45 da bolig Konsekvensutredes 2b 6 Heer-Måna 9 da næring, samt 15 da syd for Måna ØstKonsekvensutredes 2b 8 Heer N Idrettspark Konsekvensutredes. Her bør det også gjøres en behovsanalyse. X - Uteglemt innspill i notat av mars 2011. Tas med videre
Alternativ I S Alternativ II S+SØ Alternativ III S+N Arealinnspill som vil bli utredet som del av utviklingsalternativet Område 2c DAMMEN HOLT Satsing på Drøbak sentrum Utvikling mot Sørøst i tillegg til satsing på Drøbak sentrum Utvikling mot Nord i tillegg til satsing på Drøbak sentr. 2c 1 Oppegårdstj. V 190 da bolig Konsekvensvurderes 2c 2 Måna Øst 238 da boliga-2 Vurderes 2c 3, 4, 5 og deler av 6, 7 Dammen- Måna 37+28+250+(755+113) da bolig anbefales som prinsipp ikke, men tas opp til vurdering.
Nærmere presentasjon/ drøfting av de fire alternativene i Drøbak Null-alternativ Drøbak gjeldende kommuneplan Som nevnt i diskusjonsnotatet fra oktober ønsket rådmannen uavhengig av utviklingsalternativ å belyse følgende problemstillinger i det videre utredningsarbeidet: - Videre utvikling av Seierstenområdet og Ullerudsletta - Gylteområdet fra fritidsformål til bolig? - Kollektivknutepunkt Dyrløkke og problematikk knyttet til innfartsparkering - Innføring av småhusbestemmelser for nærmere angitte byggeområder Det ble i notatet nevnt at fortettingspotensialet i gamle Drøbak vil bli belyst gjennom et eget prosjekt for kulturminnevern i Frogn. Prosjektet vil bl.a. se nærmere på verneverdier og verdifulle kulturmiljøer innenfor antikvarisk spesialområde. Seiersten-Ullerudsletta Rådmannen foreslår konkret at det utarbeides en egen områdeplan for å vurdere videre utvikling av området i mer detalj. Her bør arealbehov og lokalisering av innfartsparkering også inngå. Gylteområdet Rådmannen støtter seg på stedsanalysen og innspill fra vel i området og foreslår at planstatus for området endres tilbake fra framtidig boligområde til byggeområde for fritidsbebyggelse, eksisterende. Området vurderes ikke som modent for konvertering ennå, men utgjør likevel en framtidig boligressurs. Det foreslås utarbeidet egne planbestemmelser for fritidsbebyggelsen i Gylteområdet som skal ivareta dette. Småhusbestemmelser Det finnes en rekke eldre reguleringsplaner innen Drøbak tettsted som rådmannen vurderer som utdaterte. Det er vedtatt en rekke endringer for enkelte av dem og andre er unødvendig detaljerte og bidrar til unødig mye tid for søker og byggesaksbehandler i søknadsfasen og tilsvarende lang saksbehandlingstid. Med henvisning til andre liknende områder ønsker rådmannen å legge fram forslag til felles småhusbestemmelser for slike områder.
Alternativ 1 Drøbak - Tyngdepunkt Sentrum Hovedfokuset i alternativ 1 tyngdepunkt sentrum, er å opprettholde aktivitet og kundegrunnlag for et levende Drøbak sentrum, hele året. Da er det både viktig at det bor mange nær sentrum og at butikker og andre virksomheter er attraktive og tilgjengelige slik at de benyttes i det daglige av innbyggerne og at det trekker besøkende fra Follo og Osloregionen ellers. Stedsanalysen fremhever flerfunksjonalitet som vesentlig for en vellykket utvikling av et levende Gamle Drøbak Sentrum. Her står etablering av sentrumsnære boliger også sentralt. Kopås Drøbak har store utfordringer mht vegstandard og parkering. Adkomsten til Kopås er imidlertid god. Grandeveien har god standard og god kapasitet. Det finnes ingen tilsvarende jomfruelige områder for utvikling så nær Drøbak sentrum. Rådmannen foreslår at det innledes et aktivt samarbeid med Nasjonale festningsverk/skifte eiendom om regulering/ områdeplanlegging av Kopåsområdet. Området ligger nær Drøbak og har etter rådmannens vurdering et stort potensiale både for utvikling av boliger og næring. Det finnes mange enkeltforetak i Frogn og det kan eksempelvis vurderes å legge til rette for slike virksomheter i deler av arealene på Kopås (kontorhotell), med Designhub etablert i Jobu-bygningen som et spennende eksempel. Seiersten - Ullerudsletta Rådmannen foreslår at det utarbeides en områdeplan for Seiersten- Ullerud. I sentrumsalternativet foreslår rådmannen at det fokuseres ytterligere på effektiv arealutnyttelse i området. Det er mulig at arbeidet med kulturminnevernplanen vil avdekke muligheter for fortetting i Drøbak sentrum, men potensialet her er uansett begrenset. Seiersten peker seg imidlertid ut som et sentrumsnært område med muligheter for fortetting/ transformasjon. Stedsanalysen poengterer at det utover nye boliger i sentrum, bør gis prioritet til boligbygging i områdene som omkretser eller ligger nær sentrum. Det bør fortettes og legges til rette for urban bebyggelse med et høyd innslag av leiligheter i de nye boligene som bygges. Høyere arealutnyttelse av Seierstenområdet vil både kunne bidra til liv i Drøbak sentrum og spare/ utsette behovet for å bygge ut jomfruelige områder. Et sentralt spørsmål er om vi har råd til å la være å utnytte de sentrale arealene mer effektivt. Skal store arealer langs Ullerudsletta for eksempel i framtiden fortsatt benyttes til parkering i dagen? Seiersten er innfallsporten til Gamle Drøbak. En eventuell transformering av Seiersten må gjøres i lys av dette. Det finnes videre mange gode eksempler på byutvikling der ny arkitektur og ny teknologi tas i bruk. Eksemplene under er hentet fra UMB-studenters arbeid med sentrumsutvikling i Ås og Snøhettas presentasjon Fra sovebyer til drømmebyer på Bondelagets stormøte om areal og byutvikling i august 2011.
Områder med parkering i dagen langsullerudsletta Utopi? Eller framtidsrettede energiløsninger? (UMB/ Miljøprosjektet Filipstad. Snøhætta) http://www.umb.no/forsiden/artikkel/studentvisjoner-for-as-sentrum http://www.bondelaget.no/getfile.php/bilder%20fylker/akershus/dokumenter/presentasjon%20sn%c3%b8hetta.pdf Uansett utforming vil det være sentralt i dette utviklingsalternativet at det ikke legges ut store nye arealer for boligbygging andre steder i kommunen. På den måten vil det skapes markedskraft for fortetting/ transformering av mer sentrale områder. Planer for området må videre gi tilstrekkelig utviklingsmuligheter til at private aktører ønsker å satse.