Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana rådhus Dato: 05.10.2017 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. FM `s beredskapsavdeling v/ronny Schjelderup kommer til KST møte den 5.10 kl. 10-11 og informerer kommunestyret om: den kommunale beredskapsplikten generelt, og hva som følger av denne om særlig forhold i Tana i forhold til beredskapsplikten viser en helhetlig oversikt av det bildet FM har i dag innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Tana kommune (Planoversikt). Tana 28. september 2017 Frank M. Ingilæ Ordfører 1
2
Saksliste Utvalgssaksnr PS 32/2017 PS 33/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 34/2017 Godkjenning av protokoll fra 15.06.2017 PS 35/2017 Tilstandsrapport og handlingsplan for grunnskoleopplæring i Tana kommune 2017 2017/2083 PS 36/2017 Torhop Vannverk - finansiering av vannledning 2016/2511 PS 37/2017 Innkjøp av bil til Frivilligsentralen 2017/2372 PS 38/2017 For mye utbetalt tilskudd til private barnehager 2013-2015 2016/3231 PS 39/2017 Tertialrapport 2. tertial 2017 2016/2511 PS 40/2017 Budsjettregulering høst 2017 2016/2511 PS 41/2017 Samisk språk i barnehager og skoler 2016/401 PS 42/2017 Kommunale vielser 2017/2242 PS 43/2017 Revidering av arbeidsreglement 2017/347 PS 44/2017 Suppleringsvalg av personlig varamedlem til eldrerådet 2015/3017 PS 45/2017 Referatsaker/Orienteringer KST 051017 2016/357 RS 8/2017 Tilleggsfinansiering av Kunnskapens hus 2016/2511 RS 9/2017 Avhending av tidl. renseanlegg i Østre Seida 2017/2168 RS 10/2017 Kommunale avgifter - månedlig fakturering 2017/1343 RS 11/2017 KST-rapport pr sept. 2017 - oppfølging av vedtak 2010/1905 RS 12/2017 Avvikling av kommunale heimevernsnemder 2015/3021 RS 13/2017 Årsmelding 2016 for Eldrerådet 2017/497 3
PS 32/2017 Godkjenning av innkalling PS 33/2017 Godkjenning av saksliste PS 34/2017 Godkjenning av protokoll fra 15.06.2017 4
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2017/2083-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 55/2017 26.09.2017 Kommunestyret 35/2017 05.10.2017 Tilstandsrapport og handlingsplan for grunnskoleopplæring i Tana kommune 2017 Vedlegg 1 Tilstandsrapport 2017 v 190917 Saksprotokoll saksnr. 55/2017 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur - 26.09.2017 Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur sin innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune danner grunnlag for utviklingsoppgaver i skolene og binder vesentlig kapasitet på skolene. Kommunestyret vedtar vedlagt tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 med redigert handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. Handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019 fokuseres på følgende tre utviklingsområder: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Språkkommune 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Hver enkel skole justerer/endrer utviklingsplan for 2016-2019 på grunnlag av politisk vedtatt endret handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. I utviklingsplanen skal det framgå prioriterte tiltak, når gjennomføres hva, ansvarlig og hvordan dokumentere endringer på skolen. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 07.11.2017. Votering Enstemmig vedtatt. 5
Vedtak: Innstilling til kommunestyret Tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune danner grunnlag for utviklingsoppgaver i skolene og binder vesentlig kapasitet på skolene. Kommunestyret vedtar vedlagt tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 med redigert handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. Handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019 fokuseres på følgende tre utviklingsområder: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Språkkommune 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Hver enkel skole justerer/endrer utviklingsplan for 2016-2019 på grunnlag av politisk vedtatt endret handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. I utviklingsplanen skal det framgå prioriterte tiltak, når gjennomføres hva, ansvarlig og hvordan dokumentere endringer på skolen. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 07.11.2017. Rådmannens forslag til vedtak Tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune danner grunnlag for utviklingsoppgaver i skolene og binder vesentlig kapasitet på skolene. Kommunestyret vedtar vedlagt tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 med redigert handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. Handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019 fokuseres på følgende tre utviklingsområder: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Språkkommune 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Hver enkel skole justerer/endrer utviklingsplan for 2016-2019 på grunnlag av politisk vedtatt endret handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. I utviklingsplanen skal det framgå prioriterte tiltak, når gjennomføres hva, ansvarlig og hvordan dokumentere endringer på skolen. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 07.11.2017. Saksopplysninger I Opplæringsloven 13-10 heter det at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Dette har vært gjeldende fra 01.09.2009. Det er viktig at skolene selv er med på å utarbeide lokale mål og tiltak og at også elever og foreldre trekkes med i dette arbeidet. 6
Tilstandsrapporten viser at det er utfordringer i Tana skolen på flere av de områdene som det rapporteres på. På grunnlag av resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamenskarakterer videreføres utarbeidet handlingsplan for skoler i Tana til å gjelde fram til og med 2019. I 2016 vedtok HOOK og KST tre utviklingsområder for tre kommende år. Da prosjektperioden for nasjonale satsingen «regning i alle fag» er over, og siste skoler avsluttet prosjektperioden 31.12.2016, så endres utviklingsområde regning i alle fag med nasjonale satsingen «Språkkommune». De tre utviklingsområdene ut perioden blir: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Språkkommune 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid I handlingsplanen beskrives resultatmål, prioriterte tiltak, når utføres hva, ansvarlig for tiltakene og dokumentasjon av endringene. Hver enkel skole redigerer/endrer beskrivende utviklingsplan for 2016-2019 med ovenfor nevnte utviklingsområder. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Utgangspunktet er følgende handlingsplan for skoler i Tana som ble vedtatt i kommunestyret 17.12.2015 og sist endrett 18.09.2017: Handlingsplan for skoler i Tana 2015-2019 (sist endret 18.09.2017) Utviklingsområder Resultatmål 2015-19 Prioriterte tiltak Når Ansvarlig Dokumentasjon av endring Læringsmil jø og læringskultur Høyere grad av trivsel (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon (forbedring fra tidlig-ere skoleår) Elevene opplever undervisning en som meningsfull Gode relasjo-ner mellom lærere og elever og mellom elever. Elevene har Trivselsledere, aktiviteter i friminutt Positivt miljø inne; f.eks.: felles juleverksted på tvers av trinn Hele året Positive tiltak hjem-skole, fritid, Hele året foreldrestyrt aktivitet (idrett, hobby) Valgfag på tvers i Hele året kommunen Ledere og lærere får etterutdanning i relasjonskompeta nsen og relasjonsledelse. Regionalt nettverk 2015-2016 Planlegging sdag for lærere Elevene opplever Hele året at de samarbeider Lærere Kommunalsjef Skoleleder Lærere Lærere FAU Skoleledere Lærere Kommunalsjef, Skoleleder Skoleleder Elevundersøkelsen (Utvide valg av spørsmål) Egne undersøkelser på skolene i Tana: vennskap, relasjon til lærere, samarbeidskultur, relevant/meningsfull, praktisk og variert skole Ståstedsundersøkelsen 7
Språkkommune Vurde-ring for læring og lokalt læreplanarbeid venner på skolen. Elevene har noen å samarbeide med godt med oppgaver i alle fag For satsingen er det utarbeidet egen handlingsplan som er vedlagt. Målgruppen er alle i barnehager med spesielt fokus på 4-5 åringer og alle elever i grunnskolen med spesielt fokus på elever på 1. og 2. trinn. Høyere grad av motivasjon for læring (forbedring fra tidligere skoleår) Bedre faglige resultater Arbeid med vurdering for læring i utviklings-tiden blant lærere. Sensoropplæring: motiverer for at lærerne skal ønske å være sensorer Fellestid på skolene, felles planlegging av undervisning gjennom vurdering i fag og lokalt læreplanarbeid Skoleledere Lærere Elevundersøkelsen (Utvide m/spørsmål om vurdering, motivasjon og læringskultur) Nasjonale prøver Eksamensresultater Det er utarbeidet rutine for oppfølging og tilbakemelding til administrativt- og politisk skoleeier fra hver enkel skole. Fram til 2019 settes vesentlig ressurser på skolene til arbeid med innenfor de tre utviklingsområdene. Vurdering HOOK og kommunestyret vedtok i 2016 om at fra høsten 2016 skal skoler utvide elevundersøkelse til å gjelde flere trinn enn de obligatoriske trinnene som er 7- og 10. trinn. Skolen må også utvide undersøkelse å gjelde for foresatte og lærere. Skolene må fortsette med helseundersøkelse Ungdata. Skoler har utvidet brukerundersøkelsene til å gjelde for elever fra 5.- 10. trinn. Skoler har også gjennomført brukerundersøkelse for foresatte og lærere. Skoleeiers administrasjon har ikke fått uttrekkene av dataene for elevundersøkelsen som gjelder fra 5.-10- trinn. Helseundersøkelsen Ungdata har en egen rapport og handlingsplan. Det er derfor ikke tatt med i denne tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten ble sendt på høring 05.09.2017 til skoler (rektorer, lærere, andre ansatte på skolene, elever, foreldre og organisasjonene) med kort høringsfrist 15.09.2017. Det ble gitt meget kort frist da saken skulle til HOOK 26.09.2017. Det kom et høringssvar. I hovedsak var svaret på hvordan tiltak satt inn etter resultatene av brukerundersøkelsene og nasjonale prøvene. Rådmannen vurderer det er viktig å involverer lærere, andre ansatte på skolene, elever, foreldre og organisasjonene når hver enkel skole redigerer/endrer beskrivende utviklingsplan for 2016-2019 med ovenfor nevnte utviklingsområder. De utviklingsplanene føres som referatsak til neste HOOK møte. Commented [TAA1]: Commented [TAA2]: 8
Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 9
Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2. Sammendrag...5 3. Hovedområder og indikatorer...7 3.1. Elever og undervisningspersonale...7 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...7 3.1.2. Lærertetthet...8 3.2. Læringsmiljø...11 3.2.1. Elevundersøkelsen...11 3.2.2. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)...17 3.3. Resultater...19 3.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn...19 3.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn...27 3.3.3. Karakterer- matematikk, norsk og engelsk...34 3.3.4. Grunnskolepoeng...38 3.4. Gjennomføring...39 3.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO...40 4. System for oppfølging (internkontroll)...41 5. Konklusjon...42 Vedlegg: Strategiplan for nasjonal satsingen språkkommune...45 Side 2 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 10
1. Lovkravet Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Side 3 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 11
Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 4 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 12
2. Sammendrag Tilstandsrapporten for grunnskolen i Tana kommune 2017 beskriver og vurderer resultatene for følgende hovedområder og indikatorer: - Elever og undervisningspersonale - Læringsmiljø ut fra elevundersøkelse - Resultater fra nasjonale prøver - Resultater av karakterer i matematikk, norsk og engelsk - Resultater av grunnskolepoeng - Gjennomføring; overgang fra grunnskole til VGO Indikatorer elever og undervisningspersonale viser at elevtallet går ned og lærertettheten er stor. Hovedområdet læringsmiljøet har flere parametere. Gjennomsnittpoeng for de fleste parameter for kommunen er lik eller over i forhold til nasjonalt. Det er kun parameter «mestring» som er under nasjonal gjennomsnittpoeng for 7. trinn. For 10. trinn er parametere «læringskultur», «mestring» og «mobbet av andre elever på skolen» under nasjonal gjennomsnittpoeng. Verdien for parametere «mobbet av andre elever på skolen» for 10. trinn er spesielt dårlig, som er 1,4. Etter nasjonale føringer er verdien kritisk. Skoleeier vurderer at parametere/ indikatoren bør drøftes og eventuell sette inn endringstiltak. Hovedområdet resultater fra nasjonale prøver har store variasjoner i resultater de tre siste årene. Det er kritisk når andel nivå 1 er rundt 40 % for 5. trinn. I snitt siste tre år for nasjonale prøver i regning for 5. trinn er andelen over 40 % for nivå 1. For lesing 5. trinn er andelen ca. 40 %. For nasjonale prøver i 8. trinn er kritisk grense når andel er over 15 % for nivå 1. I snitt siste tre år for nasjonale prøver i lesing og regning for 8. trinn er andelen litt over 15 % for nivå 1. Hovedområdet resultater av karakterer i matematikk, norsk og engelsk i Tana er på nivå med nasjonalt nivå, mens eksamenskarakterer i de fagene i Tana er endel lavere enn nasjonalt. Akseptabel differanse mellom standpunktkarakter og Side 5 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 13
eksamenskarakter er 0,5. Over flere år har differansen vært over 0,5, men våren 2017 var differansen for en av fagene under 0,5. Det kan tyde på resultat av nasjonale satsingen «vurdering for læring» som skoler i Tana deltar på. Hovedområdet resultater av grunnskolepoeng er generelt bedre enn nasjonalt. På den andre sida er eksamenskarakterene for Tana kommune dårligere enn nasjonalt. Disse resultatene var bakgrunnen for å delta i nasjonal satsingen «vurdering for læring» fra høsten 2016. Kommunen mener å se resultater av satsingen i dag. Hovedområdet gjennomføring; overgang fra grunnskole til VGO, viser at 97,5 % elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Nasjonalt er resultatet 98,1 %. Med bakgrunn i resultatene fra tilstandsrapporten for grunnskolen i Tana kommune så er det utarbeidet handlingsplan for tre år. Handlingsplanen har tre utviklingsområder med resultatmål. Utviklingsområdene er læringsmiljø og læringskultur; språkkommune og vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid. Skoler i Tana drøfter, foreslår og vedtar tiltak for utviklingsområdene med resultatmål. Side 6 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 14
3. Hovedområder og indikatorer 3.1. Elever og undervisningspersonale 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Talet på elevar 301 282 276 261 257 Årsverk for undervisningspersonale 48,2 47,8 47,6 45,1 40,5 Side 7 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 15
Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 85,4 88,3 94,3 96,0 83,6 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevtallet for grunnskolen i Tana kommune har gått ned over lenger tid. Fra skoleår 2012-2013 til skoleår 2016-2017 har elevtallet gått ned med 44 elever. Per 01.10.2016 (GSI) var det skoleår 2016-2017 257 elever i de fem kommunale skolene. Per 30.08.2017 er elevtallet 259. Med de lave fødselskullene de siste årene vil denne utviklingen bare fortsette, og skoleåret 2018/19 vil vi ha 241 elever. Elevtallet kan gå opp dersom stor andel av de 15 flyktningene som kommer til Tana i 2017 og i årene framover er i grunnskole alderen. Det lave elevtallet gir skolene flere utfordringer da flere og flere trinn må slås sammen til en klasse. På skoler med få elever må for eksempel elever fra flere trinn måtte gå i samme klasse. For skoleår 2016-2017 er det tilsammen 40,5 årsverk for undervisnings-personalet. I følge tabellen har antall årsverk for undervisningspersonalet gått mye ned. Fra skoleår 2012-2013 til skoleår 2016-2017 er nedgangen på 7,7 årsverk. For skoleår 2016-2017 viser at andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er 83,6%. Prosentnedgangen fra skoleåret før fra 96% til 83,6 % skyldes blant annet studiepermisjoner fra lærerstillinger i Tana. I dag er det nasjonalt krav om at lærere som underviser i fagene samisk, norsk, engels og matematikk på barneskolen skal ha 30 studiepoeng. På ungdomstrinnet er nasjonale kravet 60 studiepoeng. På grunn av de nasjonale kravene, så innvilget Tana kommune studiepermisjon til 7 lærer for skoleår 2016-2017 for å studere norsk og matematikk. Hver enkelt av de lærerne fikk 37,5% studiepermisjon. I tillegg tildelte Fylkesmannen i Finnmark en 100% studiehjemmel i finsk til en lærer for skoleår 2016-2017. Disse faktorene bidro til at kommune hadde behov for 3,625 lærere i et års engasjement. 3.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Side 8 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 16
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Side 9 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 17
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Side 10 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 18
Skoleeiers egenvurdering Det er ikke overraskende at Tana har større lærertetthet enn de fleste andre kommuner. Dette følger av den skolestruktur vi har med to 1-10 skoler og tre 1-7 skoler på 257 elever. Lærertettheten er størst på de minste skolene, dette fordi skolene ifølge lov, forskrifter og avtaleverk er sikret et minimum av ressurser uavhengig av elevtall. 3.2. Læringsmiljø 3.2.1. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 11 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 19
Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform (Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Side 12 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 20
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Skoleeiers egenvurdering Kriterier for verdien fra oppfølgingsordning er forskjellig fra parameter til parameter. Her beskrives parameterne og verdiene for indikatorene for parameterne. I tillegg blir hver enkel resultat vurdert. Støtte fra lærer: Side 13 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 21
Resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2016-2017 er på 4,4 og nasjonal resultat er 4,4. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 4,1 og nasjonalt er resultatet på 4,0. Anbefaling for oppfølgingsordning er 3,8 og verdi 4,2 eller høyere er bra. Resultatet for 7. trinn er bra, mens resultatet for 10. trinn er middels. I elevundersøkelsen er det 5 indikatorer (spørsmål). Disse fem 5 indikatorer er følgende med følgende verdi for følgende trinn for de tre siste skoleårene (skoleår 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017: Spørsmål 7. tr. 10. tr. 1. Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 4,4-4,6-4,1 4,0-3,8-3,9 2. Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,5-4,8-4,5 4,1-4,2-4,1 3. Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,3-4,6-4,3 4,1-4,1-4,0 4. Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på 4,5-4,6-4,5 4,1-4,2-4,1 skolen, får jeg god hjelp av lærerne. 5. Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære. 4,5-4,7-4,6 4,2-4,2-4,3 Når man ser på indikatorer som er grunnlag for parametere, så ser man at verdien av en av indikatorene skiller seg fra andre og som trekker ned gjennomsnittet. Det er indikator 1 som trekker ned verdien for gjennomsnittet. Skoleeier vurderer at indikator 1 bør drøftes og eventuell vurdere mål/tiltak for indikatoren. Vurdering for læring: Resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2016-2017 er på 4,0 og nasjonal resultat er 3,9. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 3,3 og nasjonalt er resultatet på 3,3. Det finnes enda ikke noen konkrete verdier for kritisk grense for parametere. Resultatet for både 7.- og 10. trinn er bra i forhold til nasjonal resultat. I elevundersøkelsen er det 8 indikatorer som omhandler vurdering for læring. Disse 8 indikatorer er følgende med følgende verdi for følgende trinn for de tre siste skoleårene (skoleår 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017: Spørsmål 7. tr. 10. tr. 1. Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik 4,5-4,7-4,4 3,7-3,7-4,0 at du forstår dem? 2. Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når 4,3-4,6-4,2 3,7-3,9-3,9 skolearbeidet ditt vurderes? 3. Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,4-4,6-4,2 3,6-3,4-3,6 Side 14 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 22
4. Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli 4,1-4,4-3,8 3,5-3,4-3,3 bedre i fagene? 5. Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan 4,3, 4,2-4,0 3,2-3,0-3,0 bruke til å bli bedre i fagene? 6. Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når 3,7-4,2-3,8 2,7-2,6-2,7 arbeidet ditt skal vurderes? 7. Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,6-4,2-3,5 2,4-2,2-2,6 8. Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 3,9-4,5-4,2 3,0-2,8-3,0 Når man ser på indikatorer som er grunnlag for verdien for parametere, så ser man at to av indikatorene skiller seg fra andre og som trekker ned gjennomsnittet. Det er indikator 6 og 7. Skoleeier vurderer at indikator 6 og 7 bør drøftes og eventuelt vurdere mål/tiltak for indikatorene. Læringskultur: Resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2016-2017 er på 4,1 og nasjonal resultat er 4,1. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 3,7 og nasjonalt er resultatet på 3,8. Det finnes enda ikke noen konkrete verdier for kritisk grense for parametere. Resultatet for både 7.- og 10. trinn er bra i forhold til nasjonal resultat. I elevundersøkelsen er det 3 indikatorer som omhandler parameteren. Disse indikatorer er følgende med følgende verdi for følgende trinn for de tre siste skoleårene (skoleår 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017: Spørsmål 7. tr. 10. tr. 1. Det er god arbeidsro i timene. 3,3-4,2-3,4 3,4-3,7-3,5 2. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med 3,8-4,3-4,2 3,5-3,6-3,7 skolearbeidet. 3. Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. 4,7-4,7-4,8 4,2-4,1-4,0 Når man ser på indikatorer som er grunnlag for verdien for parameteren, så ser man at en av parameteren skiller seg fra andre og som trekker ned gjennomsnittet. Det er indikator 1 som trekker ned verdien for parameteren. Skoleeier vurderer at indikator 1 bør drøftes og eventuell vurdere mål/tiltak for indikatoren. Mestring: Side 15 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 23
Resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2016-2017 er på 4,0 og nasjonal resultat er 4,1. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 3,7 og nasjonalt er resultatet på 4,0. Det finnes enda ikke noen konkrete verdier for kritisk grense for parameteren. Resultatet for både 7.- og 10. trinn er under gjennomsnittet i forhold til nasjonal resultat. I elevundersøkelsen er det 3 indikatorer som omhandler parameteren. Disse indikatorer er følgende med følgende verdi for følgende trinn for de tre siste skoleårene (skoleår 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017: Spørsmål 7. tr. 10. tr. 1. Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal 4,0-4,3-4,0 3,8-4,2-3,8 gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? 2. Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på 4,0-4,4-3,9 3,9-3,7-3,6 skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? 3. Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,3-4,6-4,1 4,0-4,1-3,7 Når man ser på indikatorer som er grunnlag for verdien for parameteren, så ser man at ingen av parametere skiller seg ut. Dersom man ser over tre år, så varierer det for parameterne. Skoleeier vurderer at alle indikatorer for parametere bør drøftes og eventuell vurdere mål/tiltak. Elevdemokrati og medvirkning: Resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2016-2017 er på 4,2 og nasjonal resultat er 3,8. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 3,3 nasjonalt er resultatet på 3,3. Det finnes enda ikke noen konkrete verdier for kritisk grense for parameteren. Resultatet for både 7.- og 10. trinn er over gjennomsnittet i forhold til nasjonal resultat. I elevundersøkelsen er det 4 indikatorer som omhandler parameteren. Disse indikatorer er følgende med følgende verdi for følgende trinn for de tre siste skoleårene (skoleår 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017: Spørsmål 7. tr. 10. tr. 1. Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide 3,9-4,2-3,7 3,0-2,9-3,0 med fagene? 2. Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i 4,0-4,3-4,2 3,6-3,5-3,7 elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? 3. Hører skolen på elevenes forslag? 3,5-4,4-4,3 3,1-3,0-2,9 4. Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? 4,3-4,6-4,5 4,2-3,7-3,6 Når man ser på indikatorer som er grunnlag for verdien for parameteren, så ser man at to av parametere skiller seg fra andre og som trekker ned Side 16 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 24
gjennomsnittet. Det er indikator 1 og 2/3 som trekker ned verdien for 7. trinn og indikator 1 og 3 som trekker verdien for 10. trinn. Skoleeier vurderer parameteren som trekker ned gjennomsnittverdien bør drøftes og vurdere eventuell mål/tiltak. Mobbet av andre på skolen: Resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2016-2017 er på 1,2, og nasjonal resultat er 1,3. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 1,4 og nasjonalt er resultatet på 1,3. Mobbing på 1,3 eller høyere er kritisk ifølge nasjonale føringer for brukerundersøkelsen. Resultatet for 10. trinn er kritisk i forhold til nasjonal føringer. I elevundersøkelsen er det 1 indikatorer som omhandler parameteren. Denne indikatorarten er følgende med følgende verdi for følgende trinn for de tre siste skoleårene (skoleår 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017: Spørsmål 7. tr. 10. tr. 1. Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste 1,0-1,1-1,2 1,3-1,5-1,4 månedene? Verdien av den ene parameteren er spesielt dårlig for 10. trinn, som er 1,4. Etter nasjonale føringer er verdien kritisk. Skoleeier vurderer at parameteren/ indikatoren bør drøftes og eventuell mål/tiltak indikatoren. 3.2.2. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Side 17 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 25
Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform (Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Skoleeiers egenvurdering: Resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2016-2017 er på 0,0 % og nasjonal resultat er 5,5 %. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 6,9 % og nasjonal resultat er 5,1 %. Føringer for denne indikatoren er at skoler med over 6 % mobbing er kritisk. Resultatet for 10. trinn er kritisk i forhold til nasjonal føringer. I elevundersøkelsen er det 1 indikatorer for parameteren. Denne indikatoren er følgende med følgende verdi for følgende trinn for de tre siste skoleårene (skoleår 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017: Spørsmål 7. tr. 10. tr. Side 18 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 26
1. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0- XX 0,0 X- 12,0-6,9 Verdien av den ene parameteren er spesielt dårlig for 10. trinn, som er 6,9. Etter nasjonale føringer er verdien kritisk. Skoleeier vurderer at parameteren/ indikatoren bør drøftes og vurdere mål/tiltak for indikatoren. Skolene må drøfte og endre på dagens systemet for å avdekke, fange opp og følge opp mobbing. Har skolene en felles forståelse av hva mobbing er? Det er viktig at en har felles forståelse for begrepene og slik at alle voksne vet hva de skal se etter for å sikre at alle elevene har et trygt psykososialt miljø. 3.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. 3.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Side 19 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 27
De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Side 20 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 28
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing (Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Side 21 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 29
Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning (Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Side 22 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 30
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Skoleeiers egenvurdering: Det er viktig å se på resultater over flere år. Kritisk grense er når flere enn 40 % av elever er i nivå 1. Resultater for nasjonale prøver for 5. trinn over tre siste årene viser følgende bilde nasjonalt og for Tana kommune: Side 23 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 31
De siste tre årene viser stor variasjon i resultater for Tana kommune. Se på f. eks. resultater for nasjonale prøver i lesing for Tana. Resultatet for 2016-2017 er mye dårligere enn for 2015-2016. Skoleeier vurderer at det bør drøftes hva Side 24 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 32
årsaken er til de stor variasjon av resultatene fra år til år. Det bør vurderes endring i mål/tiltak. Resultatene i nasjonale prøver lesing i 5. trinn er dårligere i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Resultatene i nasjonale prøver lesing i 5. trinn var mye bedre for skoleåret 2015-2016. Dersom resultatene ses over de tre siste årene, så viser det stor variasjon i resultater: 120 100 80 60 40 20 0 15/16 16/17 snitt siste 3 år Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Hva er blitt gjort for elever som var i 5. trinn skoleår 2015-2016, og som burde vært gjort for elever som var i 5. trinn skoleår 2016-2017? Skolene i Tana kommune må fortsette å arbeide med å fokusere på lesing som grunnleggende ferdighet. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Det må settes spesielt inn tiltak for elever som har dårlige resultater i kartellingsprøve i lesing og andre tester i lesing. Resultatene i nasjonale prøver regning i 5. trinn er gode i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. For skoleår 2015-2016 var resultatene svært dårlige. Det er variasjon fra år til år. Skolene i Tana kommune må sette fokus på grunnleggende ferdighet i regning for elever i 1.-5. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for å forbedre resultater i regning. Ved å se resultatene for nasjonale prøver regning 5. trinn over tre år, så vises følgende bilde: Side 25 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 33
100 80 60 40 20 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 0 15/16 16/17 Snitt siste tre år Det er kritisk når andel av nivå 1 er rundt 40 %. Det er særs lav andel på nivå tre over tre år. Tana kommune har deltatt i nasjonale satsingen ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag (grunnleggende ferdig). I Tana deltok også barnetrinnene med på denne satsingen. Alle fem skoler har gjennomført prosjektet. Skolene i Tana kommune må være bevisst at nasjonale prøver i regning gjelder alle fag, ikke bare matematikk faget. Tana kommune håper på å se resultater av denne satsingen tidligst fra høsten 2016. For skoleår 2016-2017 ser vi resultater for regning. Tana kommune har også satset på å videreutdanne lærere i regning og matematikk. Der 3 lærere som har tatt matematikk videreutdanning skoleår 2013-2014, 3 lærere skoleåret 14-15, 2 lærere skoleåret 15-16, 3 lærere skoleår 16-17 og 4 lærere begynt skoleåret 17-18. Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 5. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestringsnivå 1 til nivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i 1.-4. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsats og implementert tiltak/rutiner i engelsk. Side 26 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 34
3.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i Side 27 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 35
kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform (Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Side 28 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 36
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Side 29 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 37
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Side 30 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 38
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Skoleeiers egenvurdering: Det er viktig å se på resultater over flere år. Det er kritisk når andel av nivå 1 er over 15 %. Resultater for nasjonale prøver for 8. trinn over tre siste årene viser følgende bilde nasjonalt og for Tana kommune: Side 31 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 39
De siste tre årene viser variasjon i resultater. F. eks. resultater for nasjonale prøver i lesing for Tana for 2016-2017 er mye dårligere enn for 2015-2016. Det er store variasjoner fra år til år. Skoleeier vurderer at det bør drøftes hva årsaken er til de stor variasjon av resultatene fra år til år. Det bør vurderes mål/tiltak for dette. Side 32 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 40
Resultatene i nasjonale prøver lesing i 8. trinn er dårligere i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Resultatene i nasjonale prøver lesing i 8. trinn var mye bedre for skoleåret 2015-2016. Dersom resultatene ses over de tre siste årene, så viser det stor variasjon i resultater: 120 100 80 60 40 20 0 14/15 15/16 16/17 siste 3 år Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Bildetekst: Grønn strek tilsvarer nivå 1 på 5. Trinn. Kritisk når andelen er over 15 %. Hva er blitt gjort for elever som var i 8. trinn skoleår 2015-2016, og som burde vært gjort for elever som var i 8. trinn skoleår 2016-2017? Skolene i Tana kommune må fortsette å arbeide med å fokusere på lesing som grunnleggende ferdighet. Et nøkkelord er tidlig innsats. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Det må settes spesielt inn tiltak for elever som har dårlige resultater i kartellingsprøve i lesing og andre tester i lesing. Resultatene i nasjonale prøver regning i 8. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte elevene som er på lavere mestringsnivå til høyere nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i 1.-10. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsats. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Tana skoler må vurderer å utarbeide felles implementerte strategiske rutiner i regning. Ved å se resultatene for nasjonale prøver regning 5. trinn over tre år, så vises følgende bilde: Side 33 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 41
150 100 50 0 14/15 15/16 16/17 snitt 3 siste år Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Bildetekst: Under grønn strek tilsvarer nivå 1 på 5. Trinn. Resultatene i nasjonale prøver regning i 8. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra lavere mestringsnivå til høyere nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i 1.-10. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsats. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning, andre tester/ prøver i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for grunnleggende ferdighet i regning. Tana kommune har deltatt i nasjonale satsingen ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag (grunnleggende ferdig) som beskrevet ovenfor. Kommunen har ikke sett enda de store resultatene fra satsingen regning i alle fag. Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 8. trinn er dårligere enn for året før og i forhold til nasjonalt. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever til høyere mestringsnivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i 1.-10. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak i engelsk. 3.3.3. Karakterer- matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir Side 34 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 42
informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Side 35 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 43
Side 36 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 44
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Skoleeiers egenvurdering: Standpunktkarakterene i fagene norsk/samisk, matematikk og engelsk i Tana er på nivå med nasjonalt nivå, mens eksamenskarakterer i de fagene i Tana er endel lavere enn nasjonalt. I og med at det er stort sprik, så må dette undersøkes nærmere. Følgende kommer fra differansen mellom karakteren for standpunkt og eksamen: Side 37 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 45
Fag Standpunkt Eksamen Differanse Norsk/samisk hovedmål i 2017 3,9 2,8 1,1 Matematikk i 2017 3,7 3,3 0,4 Engelsk i 2015 3,9 2,0 1,9 For Tana kommune er standpunktkarakterer høyere enn eksamenskarakterer. Utdanningsdirektoratet sier at akseptabel differanse er 0,5. For norsk våren 2017 og engelsk våren 2015 er differansen høyere enn 0,5. Det høye avviket i norsk/samisk våren 2017 kan indikere at skoler ikke har god vurderingspraksis. Avvik i matematikk på 0,4 er innenfor 0,5 i avvik. Dette kan indikere at lærerne i matematikk har god vurderingspraksis. En sak er å se på vurderingen rutinene for standpunktkarakter kontra vurdering av eksamens karakterene. Tana kommune er med i nasjonal satsingen vurdering for læring siden høsten 2016. Skoleeier vurderer at det tiltaket bidrar til bedre og felles forståelse for vurdering. Kommunen ser allerede i dag resultater av satsingen ved at våren 2017 var det ikke stor differanse mellom matematikk standpunktkarakter og eksamenskarakter. 3.3.4. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som slutt vurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Side 38 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 46
(Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten) Skoleeiers egenvurdering: Grunnskolepoeng i Tana er generelt bedre enn nasjonalt. Da eksamenskarakterene for Tana kommune var mye dårligere enn nasjonalt og standpunktkarakterene var mye bedre enn nasjonalt, så vurderte Tana kommune å delta i nasjonal satsingen «vurdering for læring». Kommunen mener å se resultater av satsingen i dag. 3.4. Gjennomføring Side 39 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 47
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 3.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 2015 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier 100,0 96,6 100,0 91,2 97,5 Kommunegruppe 06 97,9 95,7 98,0 97,5 98,0 Finnmark fylke Nasjonalt 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering: Det er viktig i dagens samfunn at elever tar utdannelse etter grunnskole. Studierådgivere i grunnskolen gjør en viktig arbeid med å veilede elever i grunnskolen til utdanningsløp som passer hver enkel elev. Skolene må fortsette med det viktige arbeidet og fokuserer at elever skal velge utdanningsløp etter interesse. Side 40 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 48
4. System for oppfølging (internkontroll) Kommunen som skoleeier skal til enhver tid ha oversikt over virksomheten i sine skoler, drive systematisk oppfølgingsarbeid og bidra gjennom kompetent ledelse aktivt til å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. Dette kommer til uttrykk i Opplæringslovens 13.10. Skoleeier er gjennom Opplæringslovens 13.10: pålagt å sikre at kravene i opplæringsloven blir fulgt. pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om opplæringsloven blir fulgt. pålagt å følge opp vurderingene og utvikle kvaliteten på opplæringen. Med bakgrunn i dette er det etablert rutine for oppfølging av skolene. Rektorer og kommunalsjef for oppvekst har månedlig møter. På møtene skal rektorene møte administrativt skoleeiernivå for en gjennomgang av de tiltak skolene har satt i verk gjennom egen strategisk plan (handlingsplan). For Tana skolene er det vedtatt en handlingsplan for skoler i Tana for 2015-2019 med tre utviklingsområder; Læringsmiljø og lærings-kultur, regning i alle fag og vurdering for læring og lokalt lære-planarbeid. Hver skole utarbeider egen handlingsplan med tiltak tilpasset skolen for 2016-2019 på grunnlag av politisk vedtatt handlingsplan for skoler i Tana for 2015-2016. Handlingsplan (strategiplan) for skoler i Tana 2015-2019 Skolene må gjøre rede for om- og hvordan tiltakene har virket, om valgte tiltak er riktig eller om det er nødvendig å gjøre endringer eller justeringer. Dette skal sikre at skolene er bevisst eget ståsted og arbeider målrettet mot de utviklingsområdene som peker seg ut som viktigst. Administrativ skoleeier rapporterer politisk skoleeier om arbeidet med de tiltak skolene har satt i verk gjennom egen strategisk plan. Erfaring og kunnskap som hentes ut gjennom administrativ skoleeieres oppfølging av den enkelte skole skal gjenspeiles i årlig tilstandsrapport til kommunestyret. Hvordan skolene arbeider mot målsettingene slik de er formulert handlingsplan, skal komme fram i tilstandsrapporten. Slik får skoleeier kunnskap om skolen og mulighet til å gjøre endringer i det langsiktige perspektivet slik det er formulert i nevnte plan. Side 41 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 49
Dialog gjennom hele skoleorganisasjonen er viktig for å utvikle skolen - dialog mellom politisk og administrativ skoleeier, mellom administrativ skoleeier og skolelederne og mellom skoleleder og klasseleder. 5. Konklusjon Tilstandsrapporten viser at det er utfordringer i Tana skolen på flere av de områdene som det rapporteres på og som ble rapportert i tilstandsrapporten for 2016. På grunnlag av resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamenskarakterer ble det i 2016 utarbeide tre årig handlingsplan for skoler i Tana (2016-2019) på grunnlag av vedtatt handlingsplan for skoler i Tana 2015-2016. Handlingsplanen skal gjelde for årene 2016-2019. For de tre kommende årene ble det vedtatt å fokuseres på tre utviklingsområder. De tre utviklingsområdene er: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Da prosjektperioden for nasjonale satsingen «regning i alle fag» er over, og siste skoler avsluttet prosjektperioden 31.12.2016, så endres utviklingsområde to med nasjonale satsingen «Språkkommune». De tre utviklingsområdene ut perioden blir: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Språkkommune 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid I handlingsplanen beskrives resultatmål, prioriterte tiltak, når utføres hva, ansvarlig for tiltakene og dokumentasjon av endringene. Hver enkel skole reviderer beskrivende utviklingsplan for resterende to år (2017-2019) med ovenfor nevnte utviklingsområder. Skoler har tidligere utarbeidet for hele perioden. Skolenes reviderte utviklingsplan framlegges som referatsak til neste Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur møtet. Utgangspunktet er følgende Side 42 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 50
handlingsplan for skoler i Tana som ble vedtatt i kommunestyret 17.12.2015 og med endring ny utviklingsområde «språkkommune», og ta ut utviklingsområde «regning i alle fag»: Handlingsplan for skoler i Tana 2015-2019 Utvik- Resultatmål lingsom- råder 2015-19 Prioriterte tiltak Når Ansvarlig Dokumentasjon av endring Lærings miljø og læringskultur Høyere grad av trivsel (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon (forbedring fra tidligere skoleår) Elevene opplever undervisning en som meningsfull Gode relasjoner mellom lærere og elever og mellom elever. Elevene har venner på skolen. Elevene har noen å samarbeide med Bedre læringsresultater i reg- Regning i ning og alle fag matematikk (forbedring fra tidligere skoleår) Trivselsledere, aktiviteter i friminutt Positivt miljø inne; f.eks.: felles juleverksted på tvers av trinn Positive tiltak hjem-skole, fritid, foreldrestyrt aktivitet (idrett, hobby) Valgfag på tvers i kommunen Ledere og lærere får etterutdanning i relasjonskompetan sen og relasjonsledelse. Hele året Hele året Hele året Regionalt nettverk 2015-2016 Planleggings dag for lærere Elevene opplever at de samarbeider Hele året godt med oppgaver i alle fag Oppgaver i regning innenfor de ulike fag, på fagenes premisser Tverrfaglige opplegg knyttet til regning Uteskole og turer med vekt på faglig og sosial læring utenfor klasserommet. Flere lærere tar videreutdanning i matematikk Fellestid på skolene Felles planlegging av timer på ulike arenaer. Kommunalsjef Skoleleder Lærere Lærere FAU Skoleledere Lærere Kommunalsjef, Skoleleder Skoleleder Lærere Skoleleder Lærere Elevundersøkelsen (Utvide valg av spørsmål) Egne undersøkelser på skolene i Tana: vennskap, relasjon til lærere, samarbeidskultur, relevant/meningsfull, praktisk og variert skole Ståstedsundersøkelsen Nasjonale prøver i regning Eksamenskarakterer i matematikk Side 43 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 51
Språkkommun For satsingen er det utarbeidet egen handlingsplan som er vedlagt. Målgruppen er alle i barnehager med spesielt fokus på 4-5 åringer og alle elever i grunnskolen med spesielt fokus på e elever på 1. og 2. trinn. Vurdering for av moti- Høyere grad læring og vasjon for læring lokalt (forbedring læreplan fra tidligere -arbeid skoleår) Arbeid med vurdering for læring i utviklingstiden blant lærere. Sensoropplæring: Bedre faglige motiverer for at resultater lærerne skal ønske å være sensorer Fellestid på skolene, felles planlegging av undervisning gjennom vurdering i fag og lokalt læreplanarbeid Skoleledere Lærere Elevundersøkelsen (Utvide m/spørsmål om vurdering, motivasjon og læringskultur) Nasjonale prøver Eksamensresultater Det er utarbeidet rutine for oppfølging og tilbakemelding til administrativ- og politisk skoleeier fra hver enkel skole. Fram til 2019 bindes vesentlig kapasitet på skolene til arbeid med innenfor de tre utviklingsområdene ut i fra tilstandsrapporten. Side 44 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 52
Vedlegg: Strategiplan for nasjonal satsingen språkkommune Strategiplan for språkkommune Deanu gielda- Tana kommune 06.01.2017 Side 45 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 53
INNLEDNING Deanu gielda-tana kommune er med i nasjonale satsingen «språkkommune». Bakgrunnen for deltakelse er at: - Tilstandsrapport for grunnskoler i Tana kommune viser at elever over tid har og har hatt lav måloppnåelse i nasjonale prøver i lesing - Kommunen har ikke har en implementert plan for språk, lesing og skriving for barnehage og skole. Kommunen skal arbeide med å skape sammenhenger mellom barnehagens og skolens språkarbeid og styrke kompetansen innenfor lesing og skriving. Tanken er å utarbeide rutiner for språkarbeidet. Rutinene for språkarbeidene skal være forpliktende for alle som arbeider i barnehagene og i skolene i Tana kommune. Tana kommunestyre vedtok i sak 15/2016 at Tana ungdommen skal ha det beste mulige utgangspunkt for videre utdanning, når de er ferdig med 10 års grunnskole i Tana. Kommunestyret vedtok at rådmannen legger til rette for at kommunen deltar aktivt i prosesser som er igangsatt eksternt med tanke på å forbedre resultatene i grunnskoler og videregående skoler i Finnmark. Strategiplanen er utarbeidet av ressursgruppa ved kommunalsjef for oppvekst Trond Are Anti, rektor Sonja Guttorm, barnehagestyrer Margun Strendo Andersen, rektor Else-Marie Seim, virksomhetsleder Heidi Wilsgård, virksomhetsleder Øystein Hauge og rektor Berit Ranveig Nilssen. Tidsperioden for strategiplanen er 01.08.16-31.12.17. Overordnet ansvarlig i administrasjonen for strategiplanen er kommunalsjef for oppvekst Trond Are Anti. FORMÅL Formålet med språkarbeidet er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom barnehage og skole. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket Kunnskapsløftet er samarbeidet hjemlet i forskrift til barnehageloven og opplæringsloven. Formål er at det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid. Barnehagene og foreldrene skal vite hva som forventes av barn når de begynner i skolen, og skolene skal vite språkkompetansen til barna når de begynner i første trinn i skolen. Formålet er at barn og foreldre skal oppleve en planlagt overgang fra barnehage til skole, slik at barnet kjenner seg trygt og opplever mestring. Barn og foreldre Side 46 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 54
skal oppleve at barnehagen og skolen samarbeider også for å skape sammenheng i læringsinnholdet. Barnehagens formål, som er å arbeide med å styrke barnehagens språkmiljø, forsterkes. Innen skole er formålet å styrke lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving. SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJON Deanu gielda-tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Kommunen har tre kommunale barnehager med norsk som hovedspråk; Boftsa oppvekstsenter, Austertana oppvekstsenter og Tanabru barnehage. Forøvrig er det to privateide samiske barnehager i kommunen; Giellavealgu - og Diddi mánáidgárdi. I kommunen er det tre skoler med norsk som hovedspråk/undervisningsspråk; Austertana oppvekstsenter, Boftsa oppvekstsenter og Tanabru skole. Deanu sámeskuvla og Sirma skole har samisk som hovedspråk/undervisningsspråk. Det bor elever i kommunen med annet morsmål enn norsk og samisk som får særskilt norskopplæring. Alle skoler er fådelte skoler. Mange av barna i de samiske barnehagene og elevene på Deanu sámeskuvla og Sirma skole har forskjellig samiskspråklig bakgrunn og er dermed en uensartet gruppe. Barne- og elevgruppene kan i grove trekk deles i tre grupper; barn/elev med samisk som hjemmespråk, barn/elev med samisk og norsk som hjemmespråk og barn/elev med norsk som hjemmespråk. De fleste elevene som har samisk som førstespråk i grunnskolen har faget norsk for elever med samisk som førstespråk. Noen elever har både samisk og norsk som førstespråk, og de fleste har samisk som undervisningsspråk. Elever med norsk som undervisningsspråk kan velge å ha samisk som andrespråk. Tana kommune har fjernundervisning i samisk for elever på skoler hvor kommunen ikke har lærere med samisk kompetanse. Kommunens visjon er ifølge Plan for samisk språkutvikling 2012-2019 at det skal være et levende samisk språk og en levende samisk kultur i kommunen og samisk skal være et naturlig bruks- og samhandlingsspråk med det offentlige. Skolene i kommunen deltar fra 01.08.16 i satsingen Vurdering for læring, 2016-2018. To av skolene har fra 01.08.15 deltatt i satsingen Regning i alle fag. De to andre skolene har tidligere deltatt. Side 47 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 55
I Tana kommunenes søknad om få bli språkkommune ble det begrunnet med at det er behov med tidlig innsats for å nå målene i grunnleggende ferdighet i lesing på alle trinn. Resultatene høsten 2015 var bra i forhold til resultatet nasjonalt og i Finnmark fylke både på 5. og 8.trinn, men sett over flere år er resultatene generelt dårlige. Resultater fra kartleggingsprøver på 1.-3. trinn fra våren 2016 for skoler i Tana er varierende. Resultatet for 1. trinn viser at noen elever har knekt lesekoden, mens andre har lav ferdighet på lesing. Noen elever speilvender noen bokstaver og blander mellom bokstavene b og d. På oppgaver hvor lærer leser og elever skal forstå og krysse av, skårer noen elever veldig bra. Resultater på 2. trinn har de fleste elevene knekt lesekoden. Stave ord klarer de fleste elevene bra. På oppgavene lese og forstå skårer de fleste bra. Synonymer mestrer noen veldig godt. Noen av elevene leser/jobber seint slik at de ikke rekker alle oppgaven. Resultater på 3. trinn er generelt gode resultater. De aller fleste leser med bra tempo, noen litt raskere. De fleste rekker stort sett å gjøre alle oppgavene. Noen elever strever litt. Noen elever har lav avkodingsferdighet og for lav lesehastighet. Utfordring for noen elever er lav begrepsforståelse. Dette gjelder også for elever i 1. og 2. trinn. Mange vanlige ord og uttrykk er ukjente for de elevene. Resultater i leseferdighet i nasjonale prøver er varierende i Tana kommune. Elever med dårlige resultater viser at de har følgende utfordringer: - Manglende begrepsforståelse. Elevenes språk mangler en del begreper som vi regner som felles språkkrav. - Elevene har ikke innarbeidet leseteknikker gode nok til å bruke ved forskjellige lesetyper. (De leser en arbeidsoppgave på samme måte som en novelle.) - Manglende tålmodighet ved lesing av lengre tekster. - Elever har lav avkodingsferdighet og for lav lesehastighet. - Elever har utfordring med tolking av tekst. HOVEDMÅL/OVERORDNET MÅL Målet er å komme i gang med å ha et felles fokus/løft på språkstimulering og lese- og skriveopplæring i alle barnehager og skoler. Systematisk arbeid med begrepsinnlæring og lese- og skriveopplæring er viktig for barnets framtid. Det Side 48 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 56
å kunne språk er en nødvendighet i kommunikasjon og samspill med andre, og helt avgjørende for å tilegne seg ny kunnskap. Uavhengig av barnas språkbakgrunn skal barnehagene og skolene i Deanu gielda-tana kommune tilrettelegge opplæringa slik at barna opplever at deres språk blir verdsatt. Det er viktig for samisktalende barn at tilegnelsen av norsk ikke går på bekostning av utviklingen av det samiske språket. Additiv tospråklig utvikling betyr ifølge Kamil Øzerk/Randi Juuso at andrespråket adderes til førstespråket uten at utviklingen av andrespråket fortrenger utviklingen av førstespråket. Det samme gjelder for barn med norsk som første språk og samisk som andre språk. Deanu gielda/tana kommune ønsker suksessiv tospråklig utvikling hos barn i kommunen. MÅLGRUPPER Målgrupper i perioden 01.08.16-31.12.17: - Alle barn i barnehagen med spesielt fokus på 4-5 åringer - Alle elever i grunnskolen med spesielt fokus på elever på 1. og 2. trinn INNSATSOMRÅDER (=DE STRATEGISK VALGENE) Innsatsområder i kommunens handlingsplan er: - Arbeid med å skape sammenhenger mellom barnehagens og skolens språkarbeid - Styrking av førskolelæreres og lærers kompetanse innenfor lesing og skriving RESULTATMÅL Resultatene skal kunne måles i barnehager og skoler. For barnehager skal vi kunne lese måloppnåelsene i språkarbeidet i kartleggingene «alle med» og TRAS. Konkret mål er forbedring fra tidligere år. For skoler skal vi kunne lese måloppnåelsene i språkarbeidet i kartleggingene «kartleggingsprøver for 1.-3. trinn innen lesing og skriving» og nasjonale prøver i lesing for 5. og 8 trinn. Konkret mål er forbedring fra tidligere år. ORGANISERING Side 49 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 57
Aktivitet Tidspunkt Medvirkende Ansvar Informasjon Høsten-16 Personalet, Foreldre Ressurspersoner Ressurspersoner 01.08.2016-31.12.2017 Rektorer 01.08.2016-31.12.2017 Barnehagestyrere 01.08.2016-31.12.2017 Ansatte barnehagen i 01.08.2016-31.12.2017 Ansatte i skolen 01.08.2016-31.12.2017 Kommunalsjef for oppvekst 01.08.2016-31.12.2017 Skolen: Rektor Oppvekstsenter: leder Barnehage: styrer Veileder barnehager og skoler Ansvarlig for språkkommune satsingen i skole Ansvarlig for språkkommune satsingen i barnehage Planlegger, gjennomfører og evaluerer tiltakene i språkkommunen Planlegge, gjennomfører og evaluerer tiltakene i språkkommune Administrativt ansvarlig for språkkommune Møteplasser, læringsarenaer og samlinger for språkkommune: - Ressursgruppe for språkkommune - Styrerforum- nettverksmøte for barnehagestyrere i kommunen og kommunalsjef - Rektormøte- nettverksmøte for rektorer i kommunen og kommunalsjef - Nettverk for pedagogiske ledere i kommunen - Nettverk for lærere i skolene i kommunen - Språkkommune samlinger Mulige samarbeidspartnere: - Samisk språksenteret i Tana kommune - Lesesenter, Samisk høgskole Side 50 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 58
MEDSPILLERE Foreldre: Hvilke forventinger har foreldre? Hva kan skolen forvente av foreldre o Viktigst å vise interesse o Snakk med barnet om hva det leser om hva det liker å lese om hva det har lært av det det har lest om hvor viktig det er å trene leseferdighetene o Oppmuntre barnet ditt og skap kultur for lesing o Les sammen med barnet ditt o Les for barnet ditt selv om barnet ditt har lært å lese o Snakk med barnet ditt om ord og begreper som er i en fagtekst for å styrke leseforståelsen o Hjelp barnet å finne ulike tekster om et aktuelt tema o Snakk om hvor en kan finne informasjon om et tema, på biblioteket, i aviser, på nettet, i fagblader Lesesenteret (UIS): Åse Kathrine Gjestsen, veileder Lohkanguovddáš /Senter for samisk opplæring: Randi Juuso, kontaktperson. Tana bibliotek Nesseby kommune, oppvekstsenter. Helsestasjonen, kan barnehagen få informasjon? o Systematisk språkkartlegging gjøres ved 2 og 4 års alder. 2 år: SATS, screening av 2 åringens språk. 4 år: Språk 4. Tilbudene er både til samisk- og norsktalende. o Å la barnet lese bruksanvisninger og oppskrifter, er god informasjon i å trekke informasjon ut av en tekst EVALUERING OG LÆRING Deanu gielda-tana kommune vil foreta en intern evaluering underveis i strategiprosessen. Vi er bevisst på å forstå hva man gjør og hvordan. Hva lykkes man med, og hva er mindre vellykket? Hva kan man si om årsakene til at man ikke lykkes? Vi vil ta kritisk refleksjoner som gjør prosessen og resultatet bedre. RAPPORTERING Side 51 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 59
Til Tid Ansvar Første utkast til strategi : Udir 01.10.16 Kommunalsjef for oppvekst: TAA Tilbakemelding på strategiutkastet 27.10.16 Udir Sende strategiplanen 12.12.16 Kommunalsjef for oppvekst: TAA Strategiplanen til HOOK (Hovedutvalg for helse, oppvekst, omsorg og kultur) 31.01.17 Kommunalsjef for oppvekst: TAA Bruk av midler til Udir 31.12.17 Kommunalsjef for oppvekst: TAA Internt i kommunen: Milepæler for underveisvurdering av strategiplanen og arbeidet: - 28. april 2017-29. september 2017-1. desember 2017 Rapporteringer i eget utarbeidet skjema: - Lærer/ pedagogisk leder rapporter til rektor/ barnehagestyrer - Rektor/ barnehagestyrer rapporterer på rektormøte/styrerforum - Kommunalsjef rapporterer til hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) Side 52 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 60
VEDLEGG: HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SPRÅKKOMMUNE Handlingsplan for arbeid med språkkommune skoler i Tana 01.01.2017-31.12.2017 Utviklings- Resultat Prioriterte om- råder mål 2017 tiltak Når Ansvarlig Dokumenta sjon av endring Arbeid med skape sammen henger mellom barneha gens og skolens språkarb eid Høyere begrepsrepertoar og begrepforståelse å Bevisst språkvalg før barnehagestart og skolestart Høyere grad av foresattes medvirkning og medansvarlig for barns språk Høyere grad av felles forståelse og mål for språkarbeid i barnehage og skole Begrep og begrepsforståelse i Hele året barnehage og skole Språkvalg Foreldremedvirkning og - ansvar i språkarbeid Felles barnehageskolesamlinger for 5-åringene i barnehager og elevene i 1. trinn Før barnet begynner i barnehageog elev begynner i 1. trinn Skoleleder Barnehagestyrer Pedagogiske ledere Lærere Assistenter Styrer i barnehage Rektor på skole Oppstarts- Pedagogisk leder og og underveis kontaktlærer samtaler Året før barnet begynner på Pedagogisk leder og skolen og kontaktlærer elever i 1. trinn TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskole Utarbeide avtaleog infoskjema Egen utarbeidet samtaleskjema for konferansetime som er en gang per semester Utarbeidet samlingsplan med fokus på språk (begreper, lesing og skriving) Høyere grad av felles forståelse og mål for Språkløyper språkarbeid i barnehage og skole Hele året Pedagogisk leder og kontaktlærer med faglærere TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskole Høyere grad av felles forståelse og ansvar for overgang barnehageskole Implementert plan for overgang barnehage-skole med fokus på språk -Utvikle Høyere pedagogisk måloppnåelse arbeidsmåte og for samisk metode i samarbeid med faglig som førstespråk utdanningsinsti- Hele året, årshjul Hele året Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Barnehagestyrer Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Lærere Barnehagestyrer Pedagogiske ledere Utarbeides egen plan og internkontroll for overgang barnehage-skole TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskole Side 53 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 61
og andrespråk tusjon (Samisk høgskole, UIT, Sametinget, Fylkesmannen) Styrking Høyere grad av kompetanse i lesing av før- Språkløyper skole- læreres og skriving og lærers kompetanse i lesing og Høyere grad skriving av kompetanse i lesing og skriving Nettverk for ansatte i barnehage og skole Hele året Hele året Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Barnehagestyrer Pedagogisk leder Lærere Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Barnehagestyrer Pedagogisk leder Lærere TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøve r og nasjonale prøver i grunnskole Egen utarbeidet handlingsplan for kompetansehevin g i lesing og skriving. TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøve r og nasjonale prøver i grunnskole Side 54 av 54 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-5. september 2017 62
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2016/2511-0 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 81/2017 12.09.2017 Kommunestyret 36/2017 05.10.2017 Torhop Vannverk - finansiering av vannledning Vedlegg 1 Torhop Vannverk - Tilbudsinnstilling Saksprotokoll saksnr. 81/2017 i Formannskapet - 12.09.2017 Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Vannkapasiteten i Torhop utbedres ved å inngå kontrakt om å trekke rør over fjorden innenfor en kostnadsramme på 1,5 mill. Den økte lånerammen på 1,2 mill innarbeides i budsjettreguleringen. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Vannkapasiteten i Torhop utbedres ved å inngå kontrakt om å trekke rør over fjorden innenfor en kostnadsramme på 1,5 mill. Den økte lånerammen på 1,2 mill innarbeides i budsjettreguleringen. 63
Rådmannens forslag til vedtak Vannkapasiteten i Torhop utbedres ved å inngå kontrakt om å trekke rør over fjorden innenfor en kostnadsramme på 1,5 mill. Den økte lånerammen på 1,2 mill innarbeides i budsjettreguleringen. Saksopplysninger Vannforsyningen i Torhop har over år vist seg å ikke være tilfredsstillende. Med bakgrunn i vann og avløpsplanen ble det budsjettert med kr. 500.000 som tiltak til små vannverk, herav tiltak i Torhop. Dagens løsning har et kapasitetsproblem. Det er foretatt flere brønnboringer i Torhop Vest og resultatet viser det samme, vannet farges som følge av innhold av mye jern/mangan i grunnen. Dette medfører at innbyggerne ikke får den vannkvaliteten de skal ha, samt at det vil være lite egnet til bruk i produksjon av f.eks fiskeprodukter. Et slikt anlegg vil etter stor sannsynlighet ikke bli godkjent som egen barriere, slik at det vil være behov for å etablere ett nytt renseanlegg i Torhop vest med både filtrering og UV-anlegg. I og med at brønnboringer ikke har gitt det ønskede resultat har vi engasjert Rambøl til å utrede alternativ løsning basert på vannledning over fjorden mellom øst og vestsiden av Torhop. Brønnen på østsiden av Torhop har god nok kapasitet, tilstrekkelig med barrierer og kan komplementeres med en dagtank. Denne løsningen har vært grunnlaget for en konkurranse og denne viser at kostnadene langt over stiger de kostnadene som har vært forutsatt. Dette med bakgrunn at dette er en løsning som medfører at en må engasjere både dykkerselskaper og rørleggerbedrifter. Opprinnelig løsning som var grunnlaget for våre kostnadsberegninger var basert på brønnboring og hovedsakelig arbeid i egenregi i forhold til graving og legging av vannledning på land. Resultatet i konkurransen, som ble utlyst på Doffin, viste at kostnaden for en slik løsning vil beløpe seg på ca. 1.5 mill. Dette er kostnader som dekkes over selvkostregnskapet. Denne løsningen er driftseffektiv ut i fra at vi kun behøver et UV-anlegg som ekstra barriere som vi har etablert. For å kunne gjennomføre tiltaket i år slik at innbyggerne i Torhop vil ha en tilfredsstillende vannforsyning er det behov for å vedta en låneramme for å finansiere tiltaket. Tilbudets vedståelsesfrist er 90 dager slik at det sakne kan behandles i kommunestyremøtet. Det er bare kommunestyret som kan vedta økt låneopptak. Vurdering Det er en nødvendighet å bygge ut kapasiteten på vannverket i Torhop, og den eneste realistiske muligheten synes å være å trekke rør over fjorden. Alternativet med vesentlige rensekostnader er ikke gunstig. Om prosjektet blir billigere av å utsette det til neste år kan man ikke vite med sikkerhet. Man kan like gjerne argumentere for at prisene går opp. Det anbefales derfor å øke lånerammen slik at prosjektet kan realiseres. 64
Tana kommune v /Solveig Therese Halonen E-post: sth@tana.kommune.no VANNFORSYNING TORHOP. TILBUDSINNSTILLING 1. Tilbudsutsendelse Tilbudskonkurransen gjennomført som åpen konkurranse etter forsyningsforskriften del I, åpen tilbudskonkurranse. Dato 2017-08-28 Tilbudskonkurransen er kunngjort i Doffin. Tilbudsfrist den 21.08.2017 kl. 12:00. 2. Tilbydere 2.1 Innkomne tilbud Ved tilbudsfristens utløp var følgende tilbud innkommet: Rambøll Kongleveien 45 N-9510 Alta T +47 78 44 92 22 F +47 78 44 92 20 www.ramboll.no Tilbyder nr. 1 Tana Musikk og Maskin AS Tilbyder nr. 2 Ma Tek AS Vår ref. 1350018068 Det vises for øvrig til protokoll fra tilbudsåpningen. 2.2 Kvalifikasjonskriterier I konkurransegrunnlaget var det satt følgende kvalifikasjonskrav for å delta i konkurransen: - Skatteattest (jf. tilbudsgrunnlagets pkt. 4.2) - Firmaattest (jf. tilbudsgrunnlagets pkt. 4.3) - Økonomisk og finansiell kapasitet (jf. tilbudsgrunnlagets pkt. 4.4) - Tekniske og faglige kvalifikasjoner (jf. tilbudsgrunnlagets pkt. 4.5) Gjennomgang av innlevert dokumentasjon: Tilbyder Skatteattester Firmaattest Øk. /finansiell kapasitet Nr. 1 ok ok Nr. 2 ok ok 1) ok 3) ok Tekniske kvalifikasjoner 2) Mangelfull 4) ok 1/5 Arkiv ref.: L:\Oppdrag 2016\1350018068 Vannforsyning Torhop\4-KOMM\42-Korrespondanse\K-BRE-001 Tilbudsinnstilling_torhop.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA 65
1) Tilbyder nr. 1: Kredittvurdering ikke vedlagt tilbudet, det ble gitt kort tilleggsfrist for ettersendelse av dette. Tilbyder kontaktet oss, han hadde litt problemer med å få ut noen rapport. Vi tok da ut en kredittvurdering fra Bisnode. Firmaet får score 2 «moderat risiko, større kreditter bør sikres» på en skala til 5. Tilbyder har ikke registrerte betalingsanmerkninger. Positivt resultat for 2016, negativt i 2015 og 2014. Med bakgrunn i kontraktens størrelse og det faktum at det skal stilles bankgaranti for gjennomføring av oppdraget anser vi firmaet for å ha tilstrekkelig økonomisk kapasitet for utføre oppdraget. 2) Tilbyder nr. 1 : Referanseliste for relevant VA-arbeider på land vedlagt. Det er oppgitt i tilbudet at arbeider under vann vil bli utført av Barents Dykk AS. Referanseliste for underleverandør ikke vedlagt. Det ble gitt kort tilleggsfrist for ettersendelse av dette. Vi har ikke mottatt noen referanseliste for underleverandør tross flere purringer. 3) Tilbyder nr. 2 : Tilbyder har levert inn kredittrating fra selskapet Bisnode. Rating kl B «kreditt mot sikkerhet». Rapporten fra Bisnode angir at betalingserfaring er «upåklagelig». Vi ser av regnskapstallene i utskriften fra Bisnode, at firmaet har negativt driftsresultat for 2016, mens regnskapstallene for tidligere år har vært positive. Firmaet har hatt overskudd i 2014 og 2015. Firmaet har positiv egenkapital. Med bakgrunn i kontraktens størrelse og det faktum at det skal stilles bankgaranti for gjennomføring av oppdraget anser vi firmaet for å ha tilstrekkelig økonomisk kapasitet for utføre oppdraget. 4) Tilbyder nr. 2 : Tilbyder har lagt ved referanseliste for arbeider i sjø via underleverandør Dykknor AS. Det er ikke lagt ved referanseliste for tilsvarende arbeider på land. Det er lagt ved kopi av ADK-1 sertifikat og sertifikat for rørsveising. Tilbyder har lagt ved forpliktelseserklæringer fra AS Varme og Sanitær for rørleggerarbeider og Dykknor AS for legging ledning i sjø. Det er gitt kort tilleggsfrist for ettersendelse av referanseliste for VA-arbeider på land. Referanselister mottatt både for egne og underetreprenørens arbeider. Vi finner disse å være dekkende for arbeidet som skal utføres og anser dermed entreprenøren med tilhørende underentreprenører å ha tilstrekkelige tekniske kvalifikasjoner til å utføre kontraktsarbeidet. Vurdering Med bakgrunn i innlevert og senere etterspurt dokumentasjon så tilfredsstiller tilbyder nr. 1 ikke de krav som er stilt i konkurransegrunnlagets kapittel 4. Iht. det nye regelverket for offentlige anskaffelser har man anledning til evaluere tilbudene før man kontrollerer om leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene eller om det foreligger andre grunner til avvisning. Vi overlater til Tana kommunen å fremskaffe ytterligere dokumentasjon eller evt. vurdere om tilbyder skal avvises grunnet manglende dokumentert erfaring fra tilsvarende arbeider i sjø. 2/5 66
3. Tilbudsgjennomgang 3.1 Tilbyder nr 1 Tana Maskin og Musikk AS Tilbudssum eks mva kr 1 859 750,- Kapittel 73.14 er ikke medtatt i tilbudssummen i tilbudssammendraget: + kr 71 200,- Post 73.13.5. Feil i konkurransegrunnlag mengde også på Hovedpost, denne skal trekkes ut: - kr 4 500,- Kontrollregnet tilbudssum eks mva kr 1 926 450,- Det bemerkes at tilbyder ikke har ført opp enhetspriser på alle poster, kun sum for poster. Vi har beregnet enhetsprisene med å dele sum / mengde. I konkurransegrunnlaget er det medtatt to alternativer for sjøledning: Alt 1: PE DN63 belastet med lodd Alt 2: PE DN63 Synkeledning (prebelastet ledning) Det er gitt i tildelingskriteriene at den rimeligste løsningen for disse to alternativene skal velges, og vil bli lagt til grunn ved vekting av tilbudene. I etterfølgende tabell har vi satt opp tilbudssum for begge alternativer. Løsning med tradisjonell ledning og lodd Løsning med synkeledning Tilbudssum totalt 1 926 450 1 926 450 Post 73.13.2 Vannledning DN63 PE100 SDR 11 i sjø -180 000 Post 73.13.3 Vannledning SESU pipe DN63-360 000 Post 73.14.4 Belastningslodd -80 000 Post 73.15.5.1 og 73.15.5.2 Justering belastningslodd -8 000 Tilbudssum alternativer 1 566 450 1 666 450 Rimeligste løsning fra tilbyderen er tradisjonelle ledning belastet med betonglodd, tilbudssum kr 1 566 450,- eks mva. Underentreprenører: Arbeider i sjø: Barentsdykk AS Tidsplan: Byggetid 30 kalenderdager fra gitt IG Forbehold: Ingen 3/5 67
Annet: Stipulerte regningsarbeider (kapittel 01.2) er inkludert I tilbudssum, utgjør kr 132 750 eks. mva Alternativ pris på vannkum i plast (post 73.14.2) er inkludert i tilbudssummen, utgjør kr 130 000,- eks mva. 3.2 Tilbyder nr 2 Ma Tek AS Tilbudssum eks mva kr 1 604 391,31 Post 73.13.5. Feil i konkurransegrunnlag mengde også på Hovedpost, denne skal trekkes ut: - kr 16 500,- Generelle avrundingsfeil på en del post summer: + 6,53 Kontrollregnet tilbudssum eks mva kr 1 587 884,78 I konkurransegrunnlaget er det medtatt to alternativer for sjøledning: Alt 1: PE DN63 belastet med lodd Alt 2: PE DN63 Synkeledning (prebelastet ledning) Det er gitt i tildelingskriteriene at den rimeligste løsningen for disse to alternativene skal velges, og vil bli lagt til grunn ved vekting av tilbudene. I etterfølgende tabell har vi satt opp tilbudssum for begge alternativer. Løsning med tradisjonell ledning og lodd Løsning med synkeledning Tilbudssum totalt 1 587 885 1 587 885 Post 73.13.2 Vannledning DN63 PE100 SDR 11 i sjø -62 700 Post 73.13.3 Vannledning SESU pipe DN63-171 600 Post 73.14.4 Belastningslodd -98 472 Post 73.15.5.1 og 73.15.5.2 Justering belastningslodd -22 550 Tilbudssum alternativer 1 416 285 1 426 713 Rimeligste løsning fra tilbyderen er tradisjonelle ledning belastet med betonglodd, tilbudssum kr 1 416 285,- eks mva. Underentreprenører: Dykker/arbeider i vann: Dykk Nor AS Rørlegging VA: Varme og Sanitær AS Tidsplan: Byggetid 20 kalenderdager fra gitt IG Forbehold: Ingen 4/5 68
Annet: Stipulerte regningsarbeider (kapittel 01.2) er inkludert I tilbudssum, utgjør kr 130 955 eks. mva. Alternativ pris på vannkum i plast (post 73.14.2) er inkludert i tilbudssummen, utgjør kr 154 000,- eks mva. 4. Tilbudssammenstilling. Nr Tilbydere Byggetid Sum eks mva Alt. Ledning med lodd Sum eks mva Alt. prebelastet med lodd 1 Tana Musikk og Maskin AS 30 dager 1 566 450,- 1 666 450,- 2 Ma Tek AS 20 dager 1 416 285,- 1 426 713,- 5. Tilbudsvurderinger 5.1 Følgende tildelingskriterier gjelder for tilbudet: Totalkostnad for mest prisgunstige løsning av tradisjonell sjøledning belastet med lodd og prebelastet synkerør. 5.2 Tilbudsinnstilling På foranstående bakgrunn innstiller vi tilbyder nr. 2 Ma Tek AS som leverandør til entreprisen, med laveste tilbudssum kr 1 416 285,- for alternativ tradisjonell sjøledning med PE DN63 belastet med betonglodd. Da det er svært beskjeden mellom ledning belastet med lodd og synkeledning, anbefales det at man vurderer å gå på løsning med synkeledning. Da slipper man eventuelle arbeider med etterjustering av lodd. Ledning med lodd er også stivere og litt vanskeligere å buksere enn prebelastet ledning. Som anført i punkt 3 i tilbudsinnstillingen så ligger stipulerte regningsarbeider og alternativ pris på levering av vannkum i plast i tilbudssummene. I evt. kontrakt trekkes disse ut (evt. betongkum hvis plastkum velges). Den reelle entreprisekostnaden for Ma Tek vil dermed være kr 1 131 300,- 6. Videre arbeider Vi håper tilbudsinnstillingen er tilfredsstillende, og ber om å få høre nærmere straks tilbyder er valgt. Vi kan besørge brev til leverandørene med opplysninger om hvem som er valgt, klagemulighet og frist for å klage. Med vennlig hilsen Thomassen, Jørn Gunnar siviling. D 908 36913 jorn.gunnar.thomassen@ramboll. 5/5 69
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/2372-0 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/2017 28.09.2017 Kommunestyret 37/2017 05.10.2017 Innkjøp av bil til Frivilligsentralen Saksprotokoll saksnr. 99/2017 i Formannskapet - 28.09.2017 Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Tana kommune vedtar tilleggsfinansiering på kr.230.000 av flerbruksbil som kan ta rullestolbruker til frivilligsentralen. Finansieringen skjer gjennom et låneopptak på kr. 230.000. Den totale kostnadsrammen for prosjektet er kr. 600.000,- inkl. mva Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Tana kommune vedtar tilleggsfinansiering på kr.230.000 av flerbruksbil som kan ta rullestolbruker til frivilligsentralen. Finansieringen skjer gjennom et låneopptak på kr. 230.000. Den totale kostnadsrammen for prosjektet er kr. 600.000,- inkl. mva 70
Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune vedtar tilleggsfinansiering på kr.230.000 av flerbruksbil som kan ta rullestolbruker til frivilligsentralen. Finansieringen skjer gjennom et låneopptak på kr. 230.000. Den totale kostnadsrammen for prosjektet er kr. 600.000,- eks. mva Saksopplysninger Det har vært arbeidet en stund med finansiering av en 9-seters flerbruksbil til frivilligsentralen i Tana. Pr. i dag er det tilgjengelig kr.370.000 til innkjøp av bil. Nå i ettertid er det signalisert behovet for at bilen skal kunne ta med personer i rullestol, noe som medfører at kostnadene øker noe. Dette fordi at det er nødvendig med en godkjent ombygging og godkjenning fra biltilsynet. Vi har vært i kontakt med flere leverandører og søkt via Finn.no på type ønsket kjøretøy, - kjørelengde under 100.000, ikke eldre enn 2013 modell, ikke bruktimportert så er det noen modeller tilgjengelig i markedet. De mest aktuelle modellene ligger i prisleiet 350.000 450.000. Ombygging til å ta med brukere som er avhengig av rullestol er estimert av Handicare ligger i prisleiet 60.000 100.000 (Eksakt pris er avhengig av bilmodell) For å sikre at tilstanden på bilen er som forventet vil det være nødvendig at befares av fagperson og event. en tilstandskontroll av f.eks NAF. Dette prosjektet vil ha en grov kalkyle på kr. 600.000 som inkluderer bil kr. 450.000, ombygging til 100.000 og reise i forbindelse med befaring/frakt av kjøretøy til Tana kr. 50.000,- Vurdering I utgangspunktet så var innkjøp av bil til frivilligsentralen begrenset til en 9-seters bil som ikke krevde utvidet sertifikat. Det er nå i ettertid kommet ønske om at bilen skal ha muligheter til å ta med brukere som sitter i rullestol. Det er viktig at bilen til frivilligsentralen ikke virker ekskluderende og at den er tilrettelagt for transport at brukere som sitter i rullestol. I forhold til alder på bilen og kjørelengde så vil vurderingen være om vi skal kjøpe en bil som er omfattet av fabrikkgarantier eller ikke. 71
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/3231-9 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 56/2017 26.09.2017 Kommunestyret 38/2017 05.10.2017 For mye utbetalt tilskudd til private barnehager 2013-2015 Vedlegg 1 Diddi aarsregnskapskjema 2012 2 Diddi aarsregnskapskjema 2013 3 Diddi aarsregnskapskjema 2014 4 Diddi aarsregnskapskjema 2015 5 Diddi aarsregnskapskjema 2016 6 Giellav aarsregnskapskjema 2012 7 Giellav aarsregnskapskjema 2013 8 Giellav aarsregnskapskjema 2014 9 Giellav aarsregnskapskjema 2015 10 Giellav aarsregnskapskjema 2016 Saksprotokoll saksnr. 56/2017 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur - 26.09.2017 Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Diddi mánáidgárdi fikk utbetalt kr. 846 644 for mye tilskudd for perioden 2013-2015 og Giellavealgu mánáidgárdi fikk utbetalt kr. 544 676 for mye tilskudd i samme periode. Rådmannen får fullmakt til å inngå nedbetalingsplan på opptil tre år. Monica Balto Anti (V) og Ann-Magritt Børresen (H) fremmet følgende fellesforslag: HOOK vedtar at Tana kommune ikke krever inn tilskuddet som er for mye utbetalt i tidsperioden 2013-2015 for våre private samiske barnehager Diddi mánáidgárdi og Giellavealgu mánáidgárdi. 72
Barnehagene har drevet i god tro og har brukt midlene som har vært tildelt til å investere i barnehagens tilbud og bør ikke straffes for en feilutbetaling fra Tana kommune som kan slå barnehagene konkurs eller gi dårligere barnehagetilbud i rådmannens foreslåtte nedbetalingstid. Votering Fellesforslaget ble satt opp mot rådmannens forslag: Fellesforslaget vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Vedtak HOOK vedtar at Tana kommune ikke krever inn tilskuddet som er for mye utbetalt i tidsperioden 2013-2015 for våre private samiske barnehager Diddi mánáidgárdi og Giellavealgu mánáidgárdi. Barnehagene har drevet i god tro og har brukt midlene som har vært tildelt til å investere i barnehagens tilbud og bør ikke straffes for en feilutbetaling fra Tana kommune som kan slå barnehagene konkurs eller gi dårligere barnehagetilbud i rådmannens foreslåtte nedbetalingstid. Rådmannens forslag til vedtak Diddi mánáidgárdi fikk utbetalt kr. 846 644 for mye tilskudd for perioden 2013-2015 og Giellavealgu mánáidgárdi fikk utbetalt kr. 544 676 for mye tilskudd i samme periode. Rådmannen får fullmakt til å inngå nedbetalingsplan på opptil tre år. Saksopplysninger Tana kommune betaler drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager. Beregningsmåten for tilskudd har endret seg fra år til år. Beregning av tilskudd for 2013 og 2014 var i hovedsak at først så ble tilskuddet beregnet ut i fra budsjettet for kommunale barnehager. Deretter skulle tilskuddet justeres etter regnskapet for de kommunale barnehagene som var med som grunnlag i beregningen og vektingen av barnetallet for det året. Beregning av tilskudd for 2015 var i hovedsak på grunnlag av to års gammel regnskap og barnetall for kommunale barnehager. Det dannet grunnlag for tilskuddssatsen. Tilskudd ble beregnet på grunnlag av beregnet tilskuddssats multiplisert med barnetall på private barnehager. Tilskudd for 2013 til private barnehager ble vedtatt i Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) i PS 9/2013. Satsen for tilskuddet ble vedtatt på grunnlag av budsjett til kommunale barnehager. Tilskuddene til private barnehager ble utbetalt på grunnlag av satsen vedtatt i OKU. Justering av tilskudd ble vedtatt juster 15.10.2014. Grunnlag for justeringen var at det var avvik fra budsjett til regnskapet for kommunale barnehager. Private barnehagers Landsforbund (PBL) klaget på vegne av Diddi- og Giellavealgu mánáidgárdi på enkeltvedtaket. Tana kommune tok ikke klagen til følge. Det var i hovedsak to saker som ble påklagd. Den ene var at vedtaket var fattet på 73
grunnlag av regnskapstall og ikke budsjett. Vedtaket som ble fattet i OKU var ikke blitt sendt som enkeltvedtak. Det andre var utgifter for funksjon 221 (kostnader for lønn rengjøring, vaktmester, forbruksmaterial, strøm, oppvarming/ fyring, tjenester vedlikehold, materiale vedlikehold). Kommunen hadde fordelt de utgiftene på grunnlag av antall avdelinger per barnehage. PBL ville at kostnadene ble fordelt på grunnlag av barnetall på hver enkel barnehage. Dette på grunn av at kommunen ikke tok med barnehager i beregningen som er 25 % dyrere enn gjennomsnitt barnehage i kommunen i henhold til forskrifter. Ut fra dette var ikke Sirma- og Austertana barnehage grunnlag for beregningen av tilskuddet. Klagen ble sendt videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen tok klagen til følge datert 15.06.2015. Kommunen måtte gjøre all beregning på nytt, både på grunnlag av budsjettet og regnskapet. Kommunen avsluttet saken ved å fattet enkeltvedtak i henhold vedtak av klagen først på grunnlag av budsjett dater 27.07.2016 og regnskap 10.08.2016 og 11.08.2016. Endelig vedtak om tilskudd til de to private barnehage for 2013 var følgende: - Giellavealgu mánáidgárdi drifts- og kapitaltilskudd for år 2013 etter justeres fra kr. 2 839 430 til kr. 3 069 760. - Diddi mánáidgárdi drifts- og kapitaltilskudd for år 2013 etter justeres fra kr. 1 456 394 til kr. 1 506 077. For 2013 har Diddi mánáidgárdi fått utbetalt totalt kr. 1 723 152 (431 538 +431 538 +431 538+ 431 538) i forskudd på tilskudd. Diddi mánáidgárdi har fått utbetalt kr 220 075 for mye tilskudd. For 2013 har Giellavealgu mánáidgárdi fått utbetalt totalt kr. 3 273 668 (818 417 +818 417 +818 417+ 818 417) i forskudd på tilskudd. Giellavealgu mánáidgárdi har fått utbetalt kr 203 908 for mye tilskudd. Enkeltvedtak om tilskudd til private barnehager for 2014 ble fattet 15.10.2014 på grunnlag av budsjett og barnetall til kommunale barnehager. På grunnlag av enkeltvedtaket fikk Giellavealgu mánáidgárdi innvilget kr. 4 128 431 i tilskudd og Diddi mánáidgárdi fikk innvilget kr. 1 850 894 i tilskudd. PBL klaget på enkeltvedtakene på vegne av Diddi- og Giellavealgu mánáidgárdi datert 21.11.2014. Tana kommune svarte på klagen dater 18.01.2015 om medhold i det PBL klaget på. Utfallet ble at Diddi- og Giellavealgu mánáidgárdi skulle få utbetalt mindre tilskudd enn opprinnelig vedtak. Da regnskapet avviket fra budsjettet for de barnehagene som var grunnlag for beregning av tilskudd, så måtte kommunen justerer tilskuddet etter regnskapet og vektingen av barnetallet for det året. Etterjustering beregningen tok til følge vedtaket Fylkesmannen fattet i klagesaken for beregning av tilskudd for 2013 og 2015. Kommunen måtte gjøre all beregning i henhold til det som ble klaget på for beregning av tilskudd for 2013 og 2015. Kommunen avsluttet saken ved å fattet enkeltvedtak for justering av tilskudd på grunnlag regnskap og vekting av barnetall. Endelig etterjusteringsvedtak datert 16.05.2017 og 18.05.2017 om tilskudd til de to private barnehage for 2014 var følgende: - Giellavealgu mánáidgárdi drifts- og kapitaltilskudd for år 2014 etter justeres fra kr. 4 128 431 til kr. 3 747 763. - Diddi mánáidgárdi drifts- og kapitaltilskudd for år 2013 etter justeres fra kr. 1 768 457 til kr. 1 649 558 For 2014 har Diddi mánáidgárdi fått utbetalt totalt kr. 1 813 076 (431 538+ 300 000+ 43 1538+ 200 000+450 000) i forskudd på tilskudd. Diddi mánáidgárdi har fått utbetalt kr 163 518 for mye tilskudd. For 2014 har Giellavealgu mánáidgárdi fått utbetalt totalt kr. 2 970 000 420 000+ 420 000+400 000+400 000+400 000+930 000) i forskudd på tilskudd. Giellavealgu mánáidgárdi har fått utbetalt kr 777 763 for lite tilskudd. OKU vedtok i PS 05/2015 og KST i PS 05/2015 tilskuddssats for private barnehager. Kommunen sendte private barnehager varsel om vedtatt sats for tilskudd. PBL klagde på satsen for tilskudd på vegne av private barnehager. Kommunen tok ikke klagen til følge. Klagesaken 74
ble sendt videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen avviste klagen datert 15.06.2015 da det ikke var et enkeltvedtak. Kommunen tok klagen til følge da satsen ble beregnet på nytt. Kommunen utførte all beregning på nytt. Kommunen fattet på grunnlag av den nye beregningen enkeltvedtak i henhold vedtak av klagen på grunnlag av regnskap 09.05.2017 og 10.05.2017. Endelig vedtak om tilskudd til de to private barnehage for 2015 var følgende: - Giellavealgu mánáidgárdi drifts- og kapitaltilskudd for år 2015 kr. 2 881 469. - Diddi mánáidgárdi drifts- og kapitaltilskudd for år 2015 kr. 1 536 949. For 2015 har Diddi mánáidgárdi fått utbetalt totalt kr. 2 000 000 (450 000+ 450 000+ 450 000+ 450 000+200 000) i forskudd på tilskudd. Diddi mánáidgárdi har fått utbetalt kr 463 051 for mye tilskudd. For 2015 har Giellavealgu mánáidgárdi fått utbetalt totalt kr. 4 000 000 (1000 000 +1000 000+1000 000+1000 000) i forskudd på tilskudd. Giellavealgu mánáidgárdi har fått utbetalt kr 1 118 531 for mye tilskudd. Total oversikt over faktisk tilskudd, utbetalt tilskudd og totalt utbetalt for mye tilskudd: Tilskudd år Barnehage Faktisk tilskudd Utbetalt Differanse 2013 Diddi mg 1 506 077 1 726 152-220 075 2013 Giellav. Mg 3 069 760 3 273 668-203 908 2014 Diddi mg 1 649 558 1 813 076-163 518 2014 Giellav. Mg 3 747 763 2 970 000 777 763 2015 Diddi mg 1 536 949 2 000 000-463 051 2015 Giellav. Mg 2 881 469 4 000 000-1 118 531-1 391 320 Giellavealgu for mye utbetalt 2013-2015 -544 676 Diddi for mye utbetalt 2013-2015 -846 644 Vurdering De private barnehager har fått utbetalt for mye tilskudd i perioden 2013 til 2015. Feilen ble ikke oppdaget før endelig beregning var utført. De private barnehagene har fått utbetalt forskudd på tilskudd. De er innforstått med det i utbetalingsanmodningene da endelig beregning ikke er vedtatt. For år 2013 og 2014 så ble beregningen for tilskudd først gjort på grunnlag av budsjett til kommunale barnehager. Tilskuddet skulle så justeres på grunnlag av regnskapstall som forelå tidligst 6 måneder etter tilskudds året. For 2015 var det ny beregningsmåte. Da ble tilskudd beregnet på grunnlag av to år gammel regnskap og barnetall for kommunale barnehager. På grunn av klagesak på tilskudd, så ble vedtak for tilskudd forsinket. Rådmannen vurderer at tilbakebetalingen av for mye tilskudd kan tilbakebetales over tre år. Det inngås avtale med hver enkel barnehage i henhold til vedtaket som fattes i denne saken. Rådmannen har også vurdert om barnehagene har midler til å tilbakebetale for mye utbetalt tilskudd i et avdrag. Ut i fra barnehagenes eieres tilbakemelding, så har ikke barnehagene økonomi til å tilbakebetale i et avdrag. Rådmannen har hatt møte med barnehageeieren hvor tema var for mye utbetalt tilskudd. Rådmannen presenterte faktaene for barnehageeieren. Barnehageeiere ble invitert til å komme med forslag til tilbakebetalingen. Barnehageeiere har ikke kommet med forslag til nedbataling. Det er blitt sendt en påminnelse om tilbakemelding på forslag til nedbetaling. 75
For årene etter 2015 så vet både barnehagen og kommunen hvor mye tilskudd de private barnehagene skal ha tidligere enn før. Året før tilskuddet så vet man etter 15.12 hvor mye tilskudd hver enkel privat barnehage skal få utbetalt. Det vil si tilskudd for 2018, så beregnet kommunen tilskuddet rett etter 15.12.2017. Når private barnehager har rapportert barnetallet 15.12 i årsmeldingen, så kan kommunen beregne tilskuddet. 76
Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 2012 Utdanningsdirektoratet Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene og brukes blant annet til beregning av nasjonale tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikkekommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Skjemaet for hver barnehage fylles ut av barnehagens eier eller revisor. Barnehagens revisor bekrefter med sin underskrift at det er foretatt kontroll iht. retningslinjene gitt av Utdanningsdirektoratet. Med barnehagens revisor forstås en regnskapskyndig person valgt av barnehagens styre. Valgt revisor er en annen person enn den som til daglig utfører regnskapsarbeidet (inkl. innog utbetalinger). Skjemaet består av 6 sider (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut side 2-5. Kommunen fyller ut side 6. På side 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. På side 3 og 4 opplysninger om barnehagens resultatregnskap. På side 5 opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. Skjemaet signeres av barnehagens styrer/eier og av godkjent revisor før det sendes til kommunen. 77 Side 1/6
Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12.2012". Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Kommune/bydel Deanu Samiid Searvi Deanu Gielda / Tana kommune Adresse Postnr. Poststed Lyngveien 24 9845 Tana Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Deanu Samiid Searvi 973470639 Kontaktperson i barnehagen Telefon Lemet Niillas Helander 95062578 Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: Opplysningene er gitt av: Dato: Barnehagens revisor bekrefter med dette at overnevnte opplysninger er korrekte. Dato: Underskrift Underskrift 78 Side 2/6
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap for 2012 Inntekt/kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Beløp (hele kroner) 18 266 3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri 6695 Reparasjon/vedlikehold annet 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet Fremmedtjenester (regnskap, 394 767 6700 67 182 revisjon, rådgivning o.l.) 3300 Offentlige avgifter vedr. salg - 6995 Kontorkostnad, telefon, porto m.v. 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehager Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn Kommunale driftstilskudd Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra folketrygden, jf. post 5800) Sum post 3400 333 998 1 846 141 130 000 7000 Drivstoff transportmidler 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring 7099 Privat bruk av næringsbil - 70 031 2 310 139 Reise /diett og bilgodtgjørelse, 7155 35 502 oppgavepliktig 3600 Leieinntekt fast eiendom 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3650 Leieinntekt av rettigheter 7295 Provisjonskostnad 37 645 3695 Andre leieinntekter 7330 Salgs- og reklamekostnader 3700 Provisjonsinntekt 7350 Representasjonskostnader 3895 Inntektsføring av negativ saldo 7495 Kontingent og gave 10 764 3900 Annen driftsrelatert inntekt 7500 Forsikringspremie 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 7565 Garanti- og servicekostnad 4005 Varekostnad 74 878 7600 Lisens, patentkostnad, royalty o.l. 4295 Beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer 7700 Annen kostnad 4500 Fremmedytelse og underentreprise 7895 Tap på fordringer 4995 Beholdningsendring av egentilvirkede anleggsmidler 7897 Endring i skattemessig nedskrivning 5000 Lønn, feriepenger m.v. 1 917 877 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7897) 2 561 449 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910 143 457 5400 Arbeidsgiveravgift 8060 Valutagevinst (agio) + 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad 108 247 8095 Gevinst ved realisasjon av aksjer + 5600 5800 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS Annen kapitalinntekt (ekskl. m.v. 8099 renteinntekt, utbytte) + Offentlige refusjoner vedr. arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) - 27 939 8160 Valutatap (disagio) - 5900 Annen personalkostnad 34 372 8195 Tap ved realisasjon av aksjer - 5950 Egen pensjonsordning 8199 Annen kapitalkostnad (ekskl. rentekostnad) - 6000 Avskrivning 8285 Inntektsføring fra positiv gevinst-/ tapskonto + 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg 8286 Fradragsføring av negativ gevinst-/ tapskonto - 6200 Energi, brensel m.v. vedr. produksjon 8287 Avsetning til kjøpsutbytte til medlemmer av samvirkeforetak - Næringsinntekt/underskudd (post 6300 Leie lokale 6 000 9930 9920 pluss sum poster 8060 til 143 457 8287) 6340 Lys, varme 34 919 0411 Aksjeutbytte + 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 18 225 0412 Renteinntekt + 674 6400 Andre leiekostnader 0413 Rentekostnad - 6500 Verktøy, inventar m.v. som ikke skal aktiveres 2 704 906 16 707 2 718 45 163 Årsresultat (post 9930 pluss sum 136 055 9940 98 968 poster 0411 til 0413) 79 Side 3/6
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap for 2012: Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i post 4005: Kjøp av matvarer Beløp 74 878 Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 2) 74 878 Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp Utbetaling av utbytte til eierne av barnehagen Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) Styrking av barnehagens egenkapital 98 968 Sum (skal tilsvare post 9940 på side 2) 98 968 80 Side 4/6
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt betydelig støtte til driften i 2012 som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: Lav eller gratis husleie eller gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger m.v.) fra barnehagens eier eller fra andre (ikke fra kommunen). Obs: Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen på side 6 i skjemaet. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2012. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet for 2012 hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn)? Dersom barnehagen har hatt ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov, oppgi de samlede kostnadene Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Ja Beløp Nei 81 Side 5/6
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i 2012 som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2012: Støtte fra kommunen til: Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Beløp (anslag) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum Kontaktperson i kommunen Telefon Dato Underskrift 82 Side 6/6
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2013 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikkekommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal underskrive revisjonsberetningen. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet består av 12 sider (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut side 2-11 Kommunen fyller ut side 12. På side 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen, på side 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap, på side 9 fylles det opplysninger administrasjonskostnader og andre felleskostnader: og på side 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. På side 11 opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. Resultatregnskapsskjemaet signeres av barnehagens styrer/eier før det sendes til kommunen. Revisor må signere revisjonsberetningen, hvis ikke barnehagen er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke- kommunale barnehager. Se brukerveiledningen for mer informasjon. Side 1 83
Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12.2013". Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Deanu Samiid Searvi Kommune/Bydel Deanu Gielda / Tana kommune Forretningsadresse/besøksadresse Postnr. Poststed Lyngveien 24 9845 Tana Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Deanu Samiid Searvi 973470639 Kontaktperson i barnehagen Telefon Lemet Niillas Helander 95062578 Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: Side 2 84
Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: Opplysningene er gitt av: Dato: Underskrift: Side 3 85
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap for 2013 Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger 3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri 6695 Reparasjon/vedlikehold annet 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 387 175 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) 3300 Offentlige avgifter vedr. salg - 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 7000 Drivstoff transportmidler Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 340 913 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler funksjonsevne i barnehager Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler blant minoritetsspråklige barn Kommunale driftstilskudd 1 754 578 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 130 000 7098 Privat bruk av el. kommunikasjon - folketrygden, jf. post 5800) Sum post 3400 2 225 491 7099 Privat bruk av næringsbil - 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig 3600 Leieinntekt fast eiendom 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3650 Leieinntekt av rettigheter 7295 Provisjonskostnad 3695 Andre utleieinntekter 7330 Salgs- og reklamekostnader 3700 Provisjonsinntekt 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3895 Inntektsføring av negativ saldo 7495 Kontingent (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 7500 Forsikringspremie 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 2 612 666 7565 Garanti- og servicekostnad 4005 Varekostnad 62 973 7600 Lisens, patentkostnad, royalty o.l. 4295 Beholdningsendring av varer under tilvirkning 7700 Annen kostnad og ferdig tilvirkede varer 4500 Fremmedytelse og underentreprise 7895 Konstaterte tap på fordringer 4995 Beholdningsendring av egentilvirkede 7897 Endring i skattemessig nedskrivning anleggsmidler 5000 Lønn, feriepenger m.v. 2 087 710 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7897) 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5400 Arbeidsgiveravgift 8060 Valutagevinst (agio) + 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 101 714 8095 Gevinst ved realisasjon av aksjer + pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8099 Annen kapitalinntekt (ekskl. renteinntekt, + utbytte) 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 235 680 8160 Valutatap (disagio) - (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 20 186 8195 Tap ved realisasjon av aksjer - 5945 Pensjonsforsikring for ansatte 8199 Annen kapitalkostnad (ekskl. rentekostnad) - 5950 Egen pensjonsordning 8285 Inntektsføring fra positiv gevinst-/ tapskonto + 6000 Avskrivning 8286 Fradragsføring av negativ gevinst-/ tapskonto - 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg 8287 Avsetning til kjøpsutbytte til medlemmer av - samvirkeforetak 6200 Energi, brensel m.v. vedr. produksjon 9930 Næringsinntekt/underskudd (post 9920 pluss sum poster 8060 til 8287) 6300 Leie lokale 6 000 0411 Aksjeutbytte + 6340 Lys, varme 37 444 0412 Renteinntekt + 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 14 173 0413 Rentekostnad - 6400 Andre leiekostnader 9940 Årsresultat (post 9930 pluss sum poster 0411 til 0413) 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres 192 489 Beløp (hele kroner) 9 209 62 266 61 568 56 712 46 080 10 890 20 355 3 533 2 557 622 55 044 55 044 544 44 079 11 509 Side 4 86
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap for 2013 Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) Kjøp av matvarer Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 62 973 62 973 Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) Utbetaling av utbytte til eierne av barnehagen Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) Styrking av barnehagens egenkapital Annet Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) 11 509 11 509 Side 5 87
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling Side 6 88
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med i 2013: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Side 7 89
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt betydelig støtte til driften i 2013 som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: Lav eller gratis husleie eller gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger m.v.) fra barnehagens eier eller fra andre (ikke fra kommunen). Obs: Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen på side 9 i skjemaet. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2013. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet for 2013 hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn)? Ja Nei Dersom barnehagen har hatt ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov, oppgi de samlede kostnadene: Beløp Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Side 8 90
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i 2013 som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2013: Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) enkeltvedtak spes.und 276 847 Sum 276 847 Kontaktperson i kommunen Telefon Dato Underskrift Side 9 91
92
Til Deanu Gielda / Tana kommune REVISORS BERETNING TIL RESULTATREGNSKAPET FOR (IKKE KOMMUNAL BARNEHAGE) Deanu Samiid Searvi Vi har revidert resultatregnskapet for Deanu Samiid Searvi, som består av regnskapsskjema basert på kravene i barnehageloven og i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikkekommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven), for regnskapsperioden som ble avsluttet 31.12.2013. Barnehageeiers ansvar for resultatregnskapet Barnehageeieren er ansvarlig for utarbeidelsen av resultatregnskapet, og for slik intern kontroll som barnehageeieren finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et resultatregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om resultatregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at resultatregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i resultatregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at resultatregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for barnehagens utarbeidelse av et resultatregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av barnehagens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av resultatregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er resultatregnskapet for Deanu Samiid Searvi, for regnskapsperioden som ble avsluttet 31.12.2013, i det alt vesentlige avgitt i samsvar med kravene til resultatregnskap i barnehageloven og i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven). Begrenset distribusjon Vi gjør oppmerksom på at resultatregnskapet til Deanu Samiid Searvi er utarbeidet for å gi informasjon til kommunen. Resultatregnskapet er derfor ikke nødvendigvis egnet for andre formål. Vår uttalelse er kun beregnet på kommunen og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt samtykke, unntatt til fylkesmannen i forbindelse med en eventuell klage fra barnehagens eier. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon. (Sted og dato) (Revisors underskrift og tittel) 93
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2014 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert på ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL består av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg 2-11. Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilhørende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tråd med veiledningen. Resultatregnskapsskjemaet signeres av barnehagens styrer/eier før det sendes til kommunen. Revisor må signere revisjonsberetningen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. Generelt om føring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet føres som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per 15.12. året før rapporteringsåret. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger for regnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret. Alle kostnader skal føres uten merverdiavgift. Barnehager som har fått refundert merverdiavgift skal føre alle kostnader med nettobeløp. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke føres i årsregnskapet. Det er viktig å skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen særlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene må sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene må sørge for å ha den nødvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for å oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. På tilsvarende vis er 1 94
det ikke tilstrekkelig for regnskapspliktige barnehager å kun sende inn sitt ordinære regnskap fremfor å benytte resultatregnskapsskjemaet i BASIL. Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Deanu Samiid Searvi Kommune/Bydel Deanu Gielda / Tana kommune Forretningsadresse/besøksadresse Postnr. Poststed Lyngveien 24 9845 Tana Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Deanu Samiid Searvi 973470639 Kontaktperson i barnehagen Telefon E-post Lemet Niillas Helander 95062578 diddi.manaidgardi@gmail.com Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Hvilket prinsipp for regnskap er benyttet? (Sett kryss) GRS for små foretak GRS for øvrige foretak GRS for ideelle organisasjoner Internasjonale regnskaps- prinsipper (IFRS) Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: 2 95
Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: Opplysningene er gitt av: Dato: Underskrift: 3 96
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 5950 Egen pensjonsordning 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 407 740 6000 Avskrivning 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg Forskudd 6300 Leie lokale 1. kvartal 6340 Lys, varme 2. kvartal 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 3. kvartal 6400 Andre leiekostnader 4. kvartal 1 813 076 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Endelig vedtak forrige år 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Endelig vedtak tidligere år 6695 Reparasjon/vedlikehold annet Refusjon søskenmoderasjon 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) Refusjon foreldres betalingsevne 6710 Innleid personell Annet: 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Sum kommunale driftstilskudd 1 813 076 7000 Drivstoff transportmidler 3410 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler funksjonsevne - refusjon for tapt foreldrebetaling 3420 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne - ekstra lønnskostnader som barnehagen har hatt for ekstra personell 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen 130 000 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring blant minoritetsspråklige barn 3450 Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 26 455 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig folketrygden, jf. Post 5800) 3400 Sum 1 969 531 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3600 Leieinntekter 7330 Salgs- og reklamekostnader 3655 Kostpenger 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 15 000 7495 Kontingent (med fradragsrett) 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 2 392 271 7500 Forsikringspremie 4005 Sum Varekostnad 84 664 7700 Annen kostnad 5000 Lønn, feriepenger m.v. 1 766 881 7895 Konstaterte tap på fordringer 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 4 500 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7895) 5400 Arbeidsgiveravgift 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 8060 Andre finansinntekter 132 906 pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8160 Andre finanskostnader 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 197 379 8990 Netto finansposter (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 13 638 9940 Årsresultat (=post 9920 pluss post 8990) 5945 Pensjonsforsikring for ansatte Beløp (hele kroner) 3 000 32 039 18 361 104 269 8 967 110 997 85 202 60 988 6 919 5 214 14 856 19 455 13 808 2 289 285 102 986 220 38 917-38 697 64 289 4 97
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) 4001 Kjøp av matvarer 4002 Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 84 664 84 664 Note til post 5945 Pensjoner Har barnehagen innskuddsbasert ordning? Ja Nei Prosentsatser for innskuddspensjon Inntil 7,1 G: 7,1 12 G: Over 12 G-dekning eller andre dekninger, spesifiser under "Andre opplysninger" Har barnehagen ytelsesbasert ordning? Er den ytelsesbaserte ordningen en offentlig eller offentliglik pensjonsordning? Premiebetaling for året (både innskudds- og ytelsesordning)? Ja Ja Ja Nei Nei Nei Oppgi grunnlag for fordeling av premiebetaling dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Aktuarberegnet pensjonskostnad? Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse? Oppgi grunnlag for fordeling av pensjonskostnad dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Hvor har barnehagen sin pensjonsordning? KLP SPK Annen leverandør Andre opplysninger 5 98
Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) 9950 Overført til egenkapitalen 9955 Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) 9960 Overført til eier (utbytte) eller konsernselskap (konsernbidrag) Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) 64 289 64 289 6 99
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling 7 100
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Grunnlag for vederlaget 8 101
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt støtte til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Dette gjelder støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap) Eksempler: Lav eller gratis husleie, gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger mv.) fra barnehagenes eier eller fra andre (ikke kommunen). NB! Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen selv. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3410 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt Ja Nei funksjonsevne" eller post 3420 "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn"? Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Sum ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov 9 102
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap.) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum Kontaktperson i kommunen Telefon Dato Underskrift 10 103
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2015 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert på ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL består av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg 2-11. Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilhørende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tråd med veiledningen. Revisor må signere og sende revisjonsberetningen til kommunen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. Generelt om føring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet føres som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per 15.12. året før. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger forregnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret. Alle kostnader skal føres uten merverdiavgift. Barnehager som har fått refundert merverdiavgift skal føre alle kostnader med nettobeløp. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke føres i årsregnskapet. Det er viktig å skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen særlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene må sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene må sørge for å ha den nødvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for å oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. På tilsvarende vis er 1 104
det ikke tilstrekkelig for regnskapspliktige barnehager å kun sende inn sitt ordinære regnskap fremfor å benytte resultatregnskapsskjemaet i BASIL. Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Deanu Samiid Searvi Kommune/Bydel Deanu Gielda / Tana kommune Forretningsadresse/besøksadresse Postnr. Poststed Lyngveien 24 9845 Tana Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Deanu Samiid Searvi 973470639 Kontaktperson i barnehagen Telefon E-post Lemet Niillas Helander 95062578 diddi.manaidgardi@gmail.com Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Hvilket prinsipp for regnskap er benyttet? (Sett kryss) GRS for små foretak GRS for øvrige foretak GRS for ideelle organisasjoner Internasjonale regnskaps- prinsipper (IFRS) Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: 2 105
Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: 3 106
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 5950 Egen pensjonsordning 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 374 713 6000 Avskrivning 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg Forskudd 6300 Leie lokale 1. kvartal 900 000 6340 Lys, varme 2. kvartal 450 000 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 3. kvartal 450 000 6400 Andre leiekostnader 4. kvartal 200 000 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Endelig vedtak forrige år 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Endelig vedtak tidligere år 6695 Reparasjon/vedlikehold annet Refusjon søskenmoderasjon 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) Refusjon foreldres betalingsevne 6710 Innleid personell Annet: 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Sum kommunale driftstilskudd 2 000 000 7000 Drivstoff transportmidler 3410 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler funksjonsevne - refusjon for tapt foreldrebetaling 3420 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler funksjonsevne - ekstra lønnskostnader som barnehagen har hatt for ekstra personell 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring 3450 Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 130 000 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig folketrygden, jf. Post 5800) 3400 Sum 2 130 000 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3600 Leieinntekter 7330 Salgs- og reklamekostnader 3655 Kostpenger 57 360 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 7495 Kontingent (med fradragsrett) 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 2 562 073 7500 Forsikringspremie 4005 Sum Varekostnad 73 789 7700 Annen kostnad 5000 Lønn, feriepenger m.v. 1 810 751 7895 Konstaterte tap på fordringer 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7895) 5400 Arbeidsgiveravgift 0 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 8060 Andre finansinntekter 135 499 pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8160 Andre finanskostnader 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 12 480 8200 Netto finansposter (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 18 691 8305 Betalbar skatt/endring utsatt skatt/-skattefordel 5945 Pensjonsforsikring for ansatte Barnehagens kommentarer til føring av tilskudd: 9940 Årsresultat (=post 9920 pluss post 8200 minus post 8305) Beløp (hele kroner) 35 3 000 32 927 26 551 112 220 3 010 57 794 86 533 36 824 22 574 9 060 8 776 20 315 2 619 2 448 488 113 585 165 32 033-31 868 81 717 4 107
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) 4001 Kjøp av matvarer 4002 Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 73 789 73 789 Note til post 5945 Pensjoner Har barnehagen innskuddsbasert ordning? Ja Nei Prosentsatser for innskuddspensjon Inntil 7,1 G: 7,1 12 G: Over 12 G-dekning eller andre dekninger, spesifiser under "Andre opplysninger" Ja Nei Har barnehagen ytelsesbasert ordning? Ja Nei Er den ytelsesbaserte ordningen en offentlig eller offentliglik pensjonsordning? Ja Nei Premiebetaling for året (både innskudds- og ytelsesordning)? 135 499 Oppgi grunnlag for fordeling av premiebetaling dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Aktuarberegnet pensjonskostnad? Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse? Oppgi grunnlag for fordeling av pensjonskostnad dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Hvor har barnehagen sin pensjonsordning? KLP SPK Annen leverandør Andre opplysninger 5 108
Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) 9950 Overført til egenkapitalen 9955 Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) 9960 Overført til eier (utbytte) eller konsernselskap (konsernbidrag) 9970 Avsetning til reduksjon av udekket tap Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) 81 717 81 717 6 109
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling 7 110
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Grunnlag for vederlaget 8 111
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt støtte til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Dette gjelder støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap) Eksempler: Lav eller gratis husleie, gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger mv.) fra barnehagenes eier eller fra andre (ikke kommunen). NB! Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen selv. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3410 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt Ja Nei funksjonsevne" eller post 3420 "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn"? Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Sum ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov 9 112
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap.) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum 10 113
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2016 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert på ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL består av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg 2-11. Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilhørende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tråd med veiledningen. Revisor må signere og sende revisjonsberetning til kommunen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. Generelt om føring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet føres som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per 15.12. året før. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger for regnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret. Alle kostnader skal føres uten merverdiavgift. Barnehager som har fått refundert merverdiavgift skal føre alle kostnader med nettobeløp. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke føres i årsregnskapet. Det er viktig å skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen særlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene må sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene må sørge for å ha den nødvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for å oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. På tilsvarende vis er det ikke tilstrekkelig for regnskapspliktige barnehager å kun sende inn sitt ordinære regnskap fremfor å benytte resultatregnskapsskjemaet i BASIL. 1 114
Opplysninger om barnehagen Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Kommune/Bydel Besøksadresse Postnummer Postadresse Postnummer Deanu Samiid Searvi Deanu Gielda / Tana kommune Lyngveien 24 9845 Poststed Tana Lyngveien 24 9845 Poststed TANA Eierens navn Eiers org. nr Organisasjonsnummer Kontaktperson i barnehagen Telefon E-post Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Barnehagens eier Kommune Fylkeskommune Stat Privat Deanu Samiid Searvi 971487496 973470639 Lemet Niillas Helander 95062578 diddi.manaidgardi@gmail.com Barnehagens eierform Forening/ lag/ innretning Nærmere beskrivelse av eieren av barnehagen Menighet/trossamfunn Studentsamskipnad Foreldreeiet Kvinne- og familieforbund/sanitetsforening Bedriftsbarnehage Pedagogisk/ideologisk org. Enkeltperson Konsern/Aksjeselskap Stiftelse 2 115
Hvilket prinsipp for regnskap er benyttet? (Sett kryss) GRS for små foretak GRS for øvrige foretak GRS for ideelle organisasjoner Internasjonale regnskaps- prinsipper (IFRS) Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: 3 116
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 5950 Egen pensjonsordning 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 47 813 6000 Avskrivning 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg Forskudd 6300 Leie lokale 1. kvartal 500 000 6340 Lys, varme 2. kvartal 479 200 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 3. kvartal 489 600 6400 Andre leiekostnader 4. kvartal 489 600 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Endelig vedtak forrige år 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Endelig vedtak tidligere år 6695 Reparasjon/vedlikehold annet Refusjon søskenmoderasjon 40 353 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) Refusjon foreldres betalingsevne 299 168 6710 Innleid personell Annet: 12 628 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Sum kommunale driftstilskudd 2 310 549 7000 Drivstoff transportmidler 3410 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler funksjonsevne - refusjon for tapt foreldrebetaling 3420 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne - ekstra lønnskostnader som barnehagen har hatt for ekstra personell 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen 130 000 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring blant minoritetsspråklige barn 3450 Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 3 800 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig folketrygden, jf. Post 5800) 3400 Sum 2 444 349 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3600 Leieinntekter 7330 Salgs- og reklamekostnader 3655 Kostpenger 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 7495 Kontingent (med fradragsrett) 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 2 492 162 7500 Forsikringspremie 4005 Sum Varekostnad 45 929 7700 Annen kostnad 5000 Lønn, feriepenger m.v. 1 607 062 7895 Konstaterte tap på fordringer 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7895) 5400 Arbeidsgiveravgift 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 8060 Andre finansinntekter 73 263 pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8160 Andre finanskostnader 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 115 266 8200 Netto finansposter (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 56 715 8305 Betalbar skatt/endring utsatt skatt/- skattefordel 5945 Pensjonsforsikring for ansatte 9940 Årsresultat (=post 9920 pluss post 8200 minus post 8305) Barnehagens kommentarer til føring av tilskudd: Beløp (hele kroner) 27 758 20 208 121 002 12 410 58 767 66 179 17 164 12 404 10 227 20 949 27 686 2 062 457 429 705 276 25 391-25 115 404 590 4 117
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) 4001 Kjøp av matvarer 4002 Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 45 929 45 929 Note til post 5945 Pensjoner Har barnehagen innskuddsbasert ordning? Ja Nei Prosentsatser for innskuddspensjon Inntil 7,1 G: 7,1 12 G: Over 12 G-dekning eller andre dekninger, spesifiser under "Andre opplysninger" Ja Nei Har barnehagen ytelsesbasert ordning? Ja Nei Er den ytelsesbaserte ordningen en offentlig eller offentliglik pensjonsordning? Ja Nei Premiebetaling for året (både innskudds- og ytelsesordning)? Oppgi grunnlag for fordeling av premiebetaling dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Aktuarberegnet pensjonskostnad? Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse? Oppgi grunnlag for fordeling av pensjonskostnad dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Hvor har barnehagen sin pensjonsordning? KLP SPK Annen leverandør Andre opplysninger 5 118
Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) 9950 Overført til egenkapitalen 9955 Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) 9960 Overført til eier (utbytte) eller konsernselskap (konsernbidrag) 9970 Avsetning til reduksjon av udekket tap Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) 404 590 404 590 6 119
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling 7 120
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Grunnlag for vederlaget 8 121
Supplerende opplysninger fra barnehagen Har barnehagen mottatt støtte til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Dette gjelder støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap) Eksempler: Lav eller gratis husleie, gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger mv.) fra barnehagenes eier eller fra andre (ikke kommunen). NB! Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen selv. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3410 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt Ja Nei funksjonsevne" eller post 3420 "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn"? Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Sum ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov 9 122
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap.) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum 10 123
Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 2012 Utdanningsdirektoratet Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene og brukes blant annet til beregning av nasjonale tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikkekommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Skjemaet for hver barnehage fylles ut av barnehagens eier eller revisor. Barnehagens revisor bekrefter med sin underskrift at det er foretatt kontroll iht. retningslinjene gitt av Utdanningsdirektoratet. Med barnehagens revisor forstås en regnskapskyndig person valgt av barnehagens styre. Valgt revisor er en annen person enn den som til daglig utfører regnskapsarbeidet (inkl. innog utbetalinger). Skjemaet består av 6 sider (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut side 2-5. Kommunen fyller ut side 6. På side 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. På side 3 og 4 opplysninger om barnehagens resultatregnskap. På side 5 opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. Skjemaet signeres av barnehagens styrer/eier og av godkjent revisor før det sendes til kommunen. 124 Side 1/6
Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12.2012". Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Kommune/bydel Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter Deanu Gielda / Tana kommune Adresse Postnr. Poststed Maskevarreveien 5 9845 TANA Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter 990182477 Kontaktperson i barnehagen Telefon Laila Kristina Krokmo 97561607 Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: Opplysningene er gitt av: Dato: Barnehagens revisor bekrefter med dette at overnevnte opplysninger er korrekte. Dato: Underskrift Underskrift 125 Side 2/6
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap for 2012 Inntekt/kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Beløp (hele kroner) 13 250 3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri 6695 Reparasjon/vedlikehold annet 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet Fremmedtjenester (regnskap, 858 300 6700-22 100 revisjon, rådgivning o.l.) 3300 Offentlige avgifter vedr. salg - 6995 Kontorkostnad, telefon, porto m.v. 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehager Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn Kommunale driftstilskudd Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra folketrygden, jf. post 5800) Sum post 3400 2 997 113 135 924 7000 Drivstoff transportmidler 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring 7099 Privat bruk av næringsbil - 12 072 47 503 3 133 037 Reise /diett og bilgodtgjørelse, 7155 17 260 oppgavepliktig 3600 Leieinntekt fast eiendom 385 245 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 60 297 3650 Leieinntekt av rettigheter 7295 Provisjonskostnad 3695 Andre leieinntekter 7330 Salgs- og reklamekostnader 5 248 3700 Provisjonsinntekt 7350 Representasjonskostnader 3895 Inntektsføring av negativ saldo 7495 Kontingent og gave 6 251 3900 Annen driftsrelatert inntekt 47 775 7500 Forsikringspremie 19 247 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 7565 Garanti- og servicekostnad 4005 Varekostnad 128 125 7600 Lisens, patentkostnad, royalty o.l. 4295 Beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer 7700 Annen kostnad 4500 Fremmedytelse og underentreprise 7895 Tap på fordringer 4995 Beholdningsendring av egentilvirkede anleggsmidler 7897 Endring i skattemessig nedskrivning 5000 Lønn, feriepenger m.v. 3 170 893 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7897) 3 876 180 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910 548 177 5400 Arbeidsgiveravgift 8060 Valutagevinst (agio) + 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad 8095 Gevinst ved realisasjon av aksjer + 5600 5800 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS Annen kapitalinntekt (ekskl. m.v. 8099 renteinntekt, utbytte) + Offentlige refusjoner vedr. arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) - 169 617 8160 Valutatap (disagio) - 5900 Annen personalkostnad 87 981 8195 Tap ved realisasjon av aksjer - 5950 Egen pensjonsordning 8199 6000 Avskrivning 194 300 8285 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg 8286 6200 Energi, brensel m.v. vedr. produksjon 166 045 8287 6300 Leie lokale 9930 Annen kapitalkostnad (ekskl. rentekostnad) Inntektsføring fra positiv gevinst-/ tapskonto Fradragsføring av negativ gevinst-/ tapskonto Avsetning til kjøpsutbytte til medlemmer av samvirkeforetak Næringsinntekt/underskudd (post 9920 pluss sum poster 8060 til 8287) 6340 Lys, varme 0411 Aksjeutbytte + 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 97 588 0412 Renteinntekt + 629 6400 Andre leiekostnader 5 224 0413 Rentekostnad - 283 129 6500 Verktøy, inventar m.v. som ikke skal aktiveres 4 424 357 Årsresultat (post 9930 pluss sum 35 276 9940 258 754 poster 0411 til 0413) - + - - 1 337 411 7 334 541 254 126 Side 3/6
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap for 2012: Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i post 4005: Kjøp av matvarer Kjøp av andre varer Beløp 50 405 77 720 Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 2) 128 125 Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp Utbetaling av utbytte til eierne av barnehagen Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) Styrking av barnehagens egenkapital 258 754 Sum (skal tilsvare post 9940 på side 2) 258 754 127 Side 4/6
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt betydelig støtte til driften i 2012 som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: Lav eller gratis husleie eller gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger m.v.) fra barnehagens eier eller fra andre (ikke fra kommunen). Obs: Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen på side 6 i skjemaet. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2012. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet for 2012 hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn)? Dersom barnehagen har hatt ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov, oppgi de samlede kostnadene Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Ja Beløp Nei 128 Side 5/6
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i 2012 som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2012: Støtte fra kommunen til: Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Beløp (anslag) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum Kontaktperson i kommunen Telefon Dato Underskrift 129 Side 6/6
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2013 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikkekommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal underskrive revisjonsberetningen. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet består av 12 sider (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut side 2-11 Kommunen fyller ut side 12. På side 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen, på side 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap, på side 9 fylles det opplysninger administrasjonskostnader og andre felleskostnader: og på side 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. På side 11 opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. Resultatregnskapsskjemaet signeres av barnehagens styrer/eier før det sendes til kommunen. Revisor må signere revisjonsberetningen, hvis ikke barnehagen er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke- kommunale barnehager. Se brukerveiledningen for mer informasjon. Side 1 130
Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12.2013". Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter Kommune/Bydel Deanu Gielda / Tana kommune Forretningsadresse/besøksadresse Postnr. Poststed Maskevarreveien 5 9845 TANA Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter 990182477 Kontaktperson i barnehagen Telefon Laila Kristina Krokmo 97561607 Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Utleie av lokaler Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: Side 2 131
Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: Opplysningene er gitt av: Dato: Underskrift: Side 3 132
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap for 2013 Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger 3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri 79 730 6695 Reparasjon/vedlikehold annet 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 677 296 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) 3300 Offentlige avgifter vedr. salg - 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 7000 Drivstoff transportmidler Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler funksjonsevne i barnehager Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen 281 225 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler blant minoritetsspråklige barn Kommunale driftstilskudd 3 328 443 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 7098 Privat bruk av el. kommunikasjon - folketrygden, jf. post 5800) Sum post 3400 3 609 668 7099 Privat bruk av næringsbil - 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig 3600 Leieinntekt fast eiendom 487 775 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3650 Leieinntekt av rettigheter 7295 Provisjonskostnad 3695 Andre utleieinntekter 7330 Salgs- og reklamekostnader 3700 Provisjonsinntekt 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3895 Inntektsføring av negativ saldo 7495 Kontingent (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 7500 Forsikringspremie 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 4 854 469 7565 Garanti- og servicekostnad 4005 Varekostnad 161 568 7600 Lisens, patentkostnad, royalty o.l. 4295 Beholdningsendring av varer under tilvirkning 7700 Annen kostnad og ferdig tilvirkede varer 4500 Fremmedytelse og underentreprise 7895 Konstaterte tap på fordringer 4995 Beholdningsendring av egentilvirkede 7897 Endring i skattemessig nedskrivning anleggsmidler 5000 Lønn, feriepenger m.v. 3 897 043 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7897) 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5400 Arbeidsgiveravgift 0 8060 Valutagevinst (agio) + 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 141 359 8095 Gevinst ved realisasjon av aksjer + pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8099 Annen kapitalinntekt (ekskl. renteinntekt, + utbytte) 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 37 260 8160 Valutatap (disagio) - (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 45 279 8195 Tap ved realisasjon av aksjer - 5945 Pensjonsforsikring for ansatte 8199 Annen kapitalkostnad (ekskl. rentekostnad) - 5950 Egen pensjonsordning 8285 Inntektsføring fra positiv gevinst-/ tapskonto + 6000 Avskrivning 194 300 8286 Fradragsføring av negativ gevinst-/ tapskonto - 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg 8287 Avsetning til kjøpsutbytte til medlemmer av - samvirkeforetak 6200 Energi, brensel m.v. vedr. produksjon 9930 Næringsinntekt/underskudd (post 9920 pluss sum poster 8060 til 8287) 6300 Leie lokale 0411 Aksjeutbytte + 6340 Lys, varme 162 575 0412 Renteinntekt + 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 90 119 0413 Rentekostnad - 6400 Andre leiekostnader 9940 Årsresultat (post 9930 pluss sum poster 0411 til 0413) 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres 52 280 Beløp (hele kroner) 8 554 6 601 115 034 57 626 14 218 20 534 66 16 792 16 747 6 178 4 969 613-115 144 8 202-123 346 1 423 274 489-396 412 Side 4 133
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap for 2013 Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) Kjøp av matvarer Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 57 457 104 111 161 568 Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) Utbetaling av utbytte til eierne av barnehagen Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) Styrking av barnehagens egenkapital Annet Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) Side 5 134
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling Side 6 135
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med i 2013: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Side 7 136
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt betydelig støtte til driften i 2013 som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: Lav eller gratis husleie eller gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger m.v.) fra barnehagens eier eller fra andre (ikke fra kommunen). Obs: Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen på side 9 i skjemaet. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2013. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet for 2013 hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn)? Ja Nei Dersom barnehagen har hatt ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov, oppgi de samlede kostnadene: Beløp Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Side 8 137
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i 2013 som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap!) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i 2013: Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum Kontaktperson i kommunen Telefon Dato Underskrift Side 9 138
139
Til Deanu Gielda / Tana kommune REVISORS BERETNING TIL RESULTATREGNSKAPET FOR (IKKE KOMMUNAL BARNEHAGE) Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter Vi har revidert resultatregnskapet for Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter, som består av regnskapsskjema basert på kravene i barnehageloven og i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikkekommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven), for regnskapsperioden som ble avsluttet 31.12.2013. Barnehageeiers ansvar for resultatregnskapet Barnehageeieren er ansvarlig for utarbeidelsen av resultatregnskapet, og for slik intern kontroll som barnehageeieren finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et resultatregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om resultatregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at resultatregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i resultatregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at resultatregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for barnehagens utarbeidelse av et resultatregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av barnehagens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av resultatregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er resultatregnskapet for Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter, for regnskapsperioden som ble avsluttet 31.12.2013, i det alt vesentlige avgitt i samsvar med kravene til resultatregnskap i barnehageloven og i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven). Begrenset distribusjon Vi gjør oppmerksom på at resultatregnskapet til Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter er utarbeidet for å gi informasjon til kommunen. Resultatregnskapet er derfor ikke nødvendigvis egnet for andre formål. Vår uttalelse er kun beregnet på kommunen og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt samtykke, unntatt til fylkesmannen i forbindelse med en eventuell klage fra barnehagens eier. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon. (Sted og dato) (Revisors underskrift og tittel) 140
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2014 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert på ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL består av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg 2-11. Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilhørende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tråd med veiledningen. Resultatregnskapsskjemaet signeres av barnehagens styrer/eier før det sendes til kommunen. Revisor må signere revisjonsberetningen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. Generelt om føring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet føres som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per 15.12. året før rapporteringsåret. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger for regnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret. Alle kostnader skal føres uten merverdiavgift. Barnehager som har fått refundert merverdiavgift skal føre alle kostnader med nettobeløp. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke føres i årsregnskapet. Det er viktig å skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen særlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene må sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene må sørge for å ha den nødvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for å oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. På tilsvarende vis er 1 141
det ikke tilstrekkelig for regnskapspliktige barnehager å kun sende inn sitt ordinære regnskap fremfor å benytte resultatregnskapsskjemaet i BASIL. Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter Kommune/Bydel Deanu Gielda / Tana kommune Forretningsadresse/besøksadresse Postnr. Poststed Maskevarreveien 5 9845 TANA Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter 990182477 Kontaktperson i barnehagen Telefon E-post Laila Kristina Krokmo 97561607 lailakkr.giellavealgu.mg@gmail.com Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Hvilket prinsipp for regnskap er benyttet? (Sett kryss) GRS for små foretak GRS for øvrige foretak GRS for ideelle organisasjoner Internasjonale regnskaps- prinsipper (IFRS) Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Utleie av fast eiendom Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: 2 142
Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: Opplysningene er gitt av: Dato: Underskrift: 3 143
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 5950 Egen pensjonsordning Beløp (hele kroner) 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 784 531 6000 Avskrivning 194 300 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg Forskudd 6300 Leie lokale 1. kvartal 820 000 6340 Lys, varme 2. kvartal 820 000 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 3. kvartal 800 000 6400 Andre leiekostnader 4. kvartal 930 000 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Endelig vedtak forrige år 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Endelig vedtak tidligere år 6695 Reparasjon/vedlikehold annet Refusjon søskenmoderasjon 76 135 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) Refusjon foreldres betalingsevne 6710 Innleid personell Annet: 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Sum kommunale driftstilskudd 3 446 135 7000 Drivstoff transportmidler 3410 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne - refusjon for tapt foreldrebetaling 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler 3420 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 223 998 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler funksjonsevne - ekstra lønnskostnader som barnehagen har hatt for ekstra personell 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen 373 900 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring blant minoritetsspråklige barn 3450 Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 1 114 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig folketrygden, jf. Post 5800) 3400 Sum 4 045 147 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3600 Leieinntekter 433 020 7330 Salgs- og reklamekostnader 3655 Kostpenger 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 7495 Kontingent (med fradragsrett) 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 5 262 698 7500 Forsikringspremie 4005 Sum Varekostnad 137 892 7700 Annen kostnad 5000 Lønn, feriepenger m.v. 3 708 635 7895 Konstaterte tap på fordringer 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7895) 5400 Arbeidsgiveravgift 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 8060 Andre finansinntekter pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8160 Andre finanskostnader 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 200 870 8990 Netto finansposter (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 55 655 9940 Årsresultat (=post 9920 pluss post 8990) 5945 Pensjonsforsikring for ansatte 251 061 78 167 975 95 627 31 200 14 800 26 210 24 000 41 056 4 536 22 705 4 978 13 800 31 245 2 454 4 627 337 635 361 414 269 721-269 307 366 054 4 144
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) 4001 Kjøp av matvarer 4002 Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 48 975 88 917 137 892 Note til post 5945 Pensjoner Har barnehagen innskuddsbasert ordning? Ja Nei Prosentsatser for innskuddspensjon Inntil 7,1 G: 7,1 12 G: Over 12 G-dekning eller andre dekninger, spesifiser under "Andre opplysninger" Har barnehagen ytelsesbasert ordning? Er den ytelsesbaserte ordningen en offentlig eller offentliglik pensjonsordning? Premiebetaling for året (både innskudds- og ytelsesordning)? Ja Ja Ja Nei Nei Nei Oppgi grunnlag for fordeling av premiebetaling dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Aktuarberegnet pensjonskostnad? Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse? Oppgi grunnlag for fordeling av pensjonskostnad dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Hvor har barnehagen sin pensjonsordning? Andre opplysninger KLP SPK Annen leverandør Storebrand 5 145
Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) 9950 Overført til egenkapitalen 9955 Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) 9960 Overført til eier (utbytte) eller konsernselskap (konsernbidrag) Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) 366 054 366 054 6 146
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling 7 147
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Grunnlag for vederlaget 8 148
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt støtte til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Dette gjelder støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap) Eksempler: Lav eller gratis husleie, gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger mv.) fra barnehagenes eier eller fra andre (ikke kommunen). NB! Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen selv. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3410 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt Ja Nei funksjonsevne" eller post 3420 "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn"? Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Sum ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov 9 149
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap.) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum Kontaktperson i kommunen Telefon Dato Underskrift 10 150
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2015 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert på ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL består av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg 2-11. Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilhørende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tråd med veiledningen. Revisor må signere og sende revisjonsberetningen til kommunen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. Generelt om føring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet føres som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per 15.12. året før. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger forregnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret. Alle kostnader skal føres uten merverdiavgift. Barnehager som har fått refundert merverdiavgift skal føre alle kostnader med nettobeløp. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke føres i årsregnskapet. Det er viktig å skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen særlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene må sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene må sørge for å ha den nødvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for å oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. På tilsvarende vis er 1 151
det ikke tilstrekkelig for regnskapspliktige barnehager å kun sende inn sitt ordinære regnskap fremfor å benytte resultatregnskapsskjemaet i BASIL. Opplysninger om barnehagen: Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter Kommune/Bydel Deanu Gielda / Tana kommune Forretningsadresse/besøksadresse Postnr. Poststed Maskevarreveien 5 9845 TANA Eierens navn Organisasjonsnummer (9 siffer) Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter 990182477 Kontaktperson i barnehagen Telefon E-post Laila Kristina Krokmo 97561607 lailakkr.giellavealgu.mg@gmail.com Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Hvilket prinsipp for regnskap er benyttet? (Sett kryss) GRS for små foretak GRS for øvrige foretak GRS for ideelle organisasjoner Internasjonale regnskaps- prinsipper (IFRS) Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: 2 152
Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: 3 153
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 5950 Egen pensjonsordning Beløp (hele kroner) 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 718 957 6000 Avskrivning 172 590 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg Forskudd 6300 Leie lokale 1. kvartal 1 000 000 6340 Lys, varme 2. kvartal 1 000 000 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 3. kvartal 1 000 000 6400 Andre leiekostnader 4. kvartal 1 000 000 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Endelig vedtak forrige år 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Endelig vedtak tidligere år 6695 Reparasjon/vedlikehold annet Refusjon søskenmoderasjon 77 150 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) Refusjon foreldres betalingsevne 6710 Innleid personell Annet: 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Sum kommunale driftstilskudd 4 077 150 7000 Drivstoff transportmidler 3410 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne - refusjon for tapt foreldrebetaling 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler 3420 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 27 709 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler funksjonsevne - ekstra lønnskostnader som barnehagen har hatt for ekstra personell 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring 3450 Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 310 000 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig folketrygden, jf. Post 5800) 3400 Sum 4 414 859 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3600 Leieinntekter 433 020 7330 Salgs- og reklamekostnader 3655 Kostpenger 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 7495 Kontingent (med fradragsrett) 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 5 566 836 7500 Forsikringspremie 4005 Sum Varekostnad 165 144 7700 Annen kostnad 5000 Lønn, feriepenger m.v. 3 386 100 7895 Konstaterte tap på fordringer 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7895) 5400 Arbeidsgiveravgift 0 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 8060 Andre finansinntekter pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8160 Andre finanskostnader 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 205 507 8200 Netto finansposter (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 35 374 8305 Betalbar skatt/endring utsatt skatt/-skattefordel 5945 Pensjonsforsikring for ansatte Barnehagens kommentarer til føring av tilskudd: 339 644 9940 Årsresultat (=post 9920 pluss post 8200 minus post 8305) 150 317 92 169 72 848 19 020 1 610 14 000 75 972 3 463 39 345 10 510 14 214 17 449 2 280 3 995 4 410 537 1 156 299 954 318 525-317 571 838 728 4 154
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) 4001 Kjøp av matvarer 4002 Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 67 236 97 908 165 144 Note til post 5945 Pensjoner Har barnehagen innskuddsbasert ordning? Ja Nei Prosentsatser for innskuddspensjon Inntil 7,1 G: 7,1 12 G: Over 12 G-dekning eller andre dekninger, spesifiser under "Andre opplysninger" Ja Nei Har barnehagen ytelsesbasert ordning? Ja Nei Er den ytelsesbaserte ordningen en offentlig eller offentliglik pensjonsordning? Ja Nei Premiebetaling for året (både innskudds- og ytelsesordning)? Oppgi grunnlag for fordeling av premiebetaling dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Aktuarberegnet pensjonskostnad? Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse? Oppgi grunnlag for fordeling av pensjonskostnad dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Hvor har barnehagen sin pensjonsordning? KLP SPK Annen leverandør Andre opplysninger 5 155
Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) 9950 Overført til egenkapitalen 9955 Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) 9960 Overført til eier (utbytte) eller konsernselskap (konsernbidrag) 9970 Avsetning til reduksjon av udekket tap Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) 374 403 464 325 838 728 6 156
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling 7 157
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Grunnlag for vederlaget 8 158
Supplerende opplysninger fra barnehagen: Har barnehagen mottatt støtte til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Dette gjelder støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap) Eksempler: Lav eller gratis husleie, gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger mv.) fra barnehagenes eier eller fra andre (ikke kommunen). NB! Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen selv. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3410 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt Ja Nei funksjonsevne" eller post 3420 "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn"? Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Sum ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov 9 159
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage: Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap.) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum 10 160
Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2016 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert på ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL består av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg 2-11. Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilhørende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tråd med veiledningen. Revisor må signere og sende revisjonsberetning til kommunen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. Generelt om føring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet føres som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per 15.12. året før. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger for regnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret. Alle kostnader skal føres uten merverdiavgift. Barnehager som har fått refundert merverdiavgift skal føre alle kostnader med nettobeløp. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke føres i årsregnskapet. Det er viktig å skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen særlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene må sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene må sørge for å ha den nødvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for å oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. På tilsvarende vis er det ikke tilstrekkelig for regnskapspliktige barnehager å kun sende inn sitt ordinære regnskap fremfor å benytte resultatregnskapsskjemaet i BASIL. 1 161
Opplysninger om barnehagen Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. Barnehagens navn Kommune/Bydel Besøksadresse Postnummer Postadresse Postnummer Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter Deanu Gielda / Tana kommune Maskevarreveien 5 9845 Poststed TANA Maskevarreveien 5 9845 Poststed TANA Eierens navn Eiers org. nr Organisasjonsnummer Kontaktperson i barnehagen Telefon E-post Barnehagetype (mer enn ett kryss mulig): Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Barnehagens eier Kommune Fylkeskommune Stat Privat Sami Baikegottiid Guovddas - Samisk Bygdesenter 989993275 990182477 Laila Kristina Krokmo 97561607 lailakkr.giellavealgu.mg@gmail.com Barnehagens eierform Stiftelse Nærmere beskrivelse av eieren av barnehagen Menighet/trossamfunn Studentsamskipnad Foreldreeiet Kvinne- og familieforbund/sanitetsforening Bedriftsbarnehage Pedagogisk/ideologisk org. Enkeltperson Konsern/Aksjeselskap Stiftelse 2 162
Hvilket prinsipp for regnskap er benyttet? (Sett kryss) GRS for små foretak GRS for øvrige foretak GRS for ideelle organisasjoner Internasjonale regnskaps- prinsipper (IFRS) Driver eier/foretaket annen virksomhet enn barnehage? Ja Nei Hvis ja, spesifiser type virksomhet: Utleie av lokaler Inngår barnehagen i et foretak eller foretaksgruppe med flere barnehager? Ja Nei Navnet på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Organisasjonsnummeret på foretaket eller foretaksgruppen barnehagen inngår i? Hvor mange barnehager inngår i foretaket eller foretaksgruppen? For barnehager som ikke har vært i drift hele året: Åpningsdato: Nedleggelsesdato: Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: 3 163
Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap Inntekt/Kostnad Beløp (hele kroner) Inntekt/Kostnad 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig 5950 Egen pensjonsordning Beløp (hele kroner) 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet 635 861 6000 Avskrivning 167 680 3400 Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres: 6100 Frakt og transportkostnad vedr. salg Forskudd 6300 Leie lokale 1. kvartal 1 000 000 6340 Lys, varme 2. kvartal 323 615 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. 3. kvartal 661 807 6400 Andre leiekostnader 4. kvartal 661 807 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Endelig vedtak forrige år 6600 Reparasjon/vedlikehold av bygninger Endelig vedtak tidligere år 6695 Reparasjon/vedlikehold annet Refusjon søskenmoderasjon 27 219 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) Refusjon foreldres betalingsevne 6710 Innleid personell Annet: 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Sum kommunale driftstilskudd 2 674 448 7000 Drivstoff transportmidler 3410 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 7020 Vedlikehold m.v. transportmidler funksjonsevne - refusjon for tapt foreldrebetaling 3420 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler funksjonsevne - ekstra lønnskostnader som barnehagen har hatt for ekstra personell 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring 3450 Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra 290 050 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig folketrygden, jf. Post 5800) 3400 Sum 2 964 498 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 3600 Leieinntekter 433 020 7330 Salgs- og reklamekostnader 3655 Kostpenger 64 217 7350 Representasjonskostnader (med fradragsrett) 3900 Annen driftsrelatert inntekt 1 100 7495 Kontingent (med fradragsrett) 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900) 4 098 696 7500 Forsikringspremie 4005 Sum Varekostnad 122 589 7700 Annen kostnad 5000 Lønn, feriepenger m.v. 3 516 132 7895 Konstaterte tap på fordringer 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 4 000 9910 Sum driftskostnad (sum poster 4005 til 7895) 5400 Arbeidsgiveravgift 0 9920 Driftsresultat (= post 9900 minus post 9910) 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke 8060 Andre finansinntekter pensjonsforsikring) 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. 8160 Andre finanskostnader 5800 Offentlige refusjoner vedr. arbeids-kraft - 290 654 8200 Netto finansposter (sykepengerefusjon m.m.) 5900 Annen personalkostnad 47 351 8305 Betalbar skatt/endring utsatt skatt/- skattefordel 5945 Pensjonsforsikring for ansatte 217 451 9940 Årsresultat (=post 9920 pluss post 8200 minus post 8305) Barnehagens kommentarer til føring av tilskudd: 2 000 149 971 80 347 16 467 55 502 35 385 2 581 20 000 32 722 15 353 4 606 15 114 20 234 17 831 7 984 4 260 646-161 950 967 250 533-249 566-411 516 4 164
Detaljering av enkelte poster i barnehagens resultatregnskap Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling og andre varer. Spesifikasjon av innholdet i 4005: Beløp (hele kroner) 4001 Kjøp av matvarer 4002 Kjøp av andre varer Sum (skal tilsvare sum post 4005 på side 4) 61 373 61 216 122 589 Note til post 5945 Pensjoner Har barnehagen innskuddsbasert ordning? Ja Nei Prosentsatser for innskuddspensjon Inntil 7,1 G: 7,1 12 G: Over 12 G-dekning eller andre dekninger, spesifiser under "Andre opplysninger" Ja Nei Har barnehagen ytelsesbasert ordning? Ja Nei Er den ytelsesbaserte ordningen en offentlig eller offentliglik pensjonsordning? Ja Nei Premiebetaling for året (både innskudds- og ytelsesordning)? 217 451 Oppgi grunnlag for fordeling av premiebetaling dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Aktuarberegnet pensjonskostnad? Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse? Oppgi grunnlag for fordeling av pensjonskostnad dersom barnehagen har flere barnehager i foretaket Hvor har barnehagen sin pensjonsordning? KLP SPK Annen leverandør Andre opplysninger 5 165
Disponering av overskudd (positivt årsresultat): Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen, eller det blir liggende igjen som en del av barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere. Disponering av positivt årsresultat: Beløp (hele kroner) 9950 Overført til egenkapitalen 9955 Avsetning til dekning av skattekrav på overskudd (aksjeselskaper) 9960 Overført til eier (utbytte) eller konsernselskap (konsernbidrag) 9970 Avsetning til reduksjon av udekket tap Sum (skal tilsvare sum post 9940 på side 4) 6 166
Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Uttømmende liste over regnskapsposter med felleskostnader: Postnr. Postbenevning Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling 7 167
Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med: Nærstående part: Spesifiser transaksjoner med nærstående parter Nærstående part: Beskrivelse av transaksjonen: Vederlag: Grunnlag for vederlaget 8 168
Supplerende opplysninger fra barnehagen Har barnehagen mottatt støtte til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i regnskapet? (Dette gjelder støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap) Eksempler: Lav eller gratis husleie, gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger mv.) fra barnehagenes eier eller fra andre (ikke kommunen). NB! Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen selv. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Støtte fra barnehageeieren til: Beløp (anslag) Sum Støtte fra andre (ikke kommunen) til: Beløp (anslag) Sum Har barnehagen i regnskapet hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3410 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne" eller post 3430 "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn"? Oppgi hvordan tiltakene til integrering av barn med særlige behov er finansiert: (Summen skal være lik de samlede kostnadene ovenfor.) Kommunalt tilskudd Barnehagens egne midler Sum ekstra kostnader til integrering av barn med særlige behov Ja Nei 9 169
Supplerende opplysninger fra kommunen om ikke-kommunal barnehage Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap.) Eksempler: - Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. - Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: - Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. - Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak - Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Støtte fra kommunen til: Beløp (anslag) Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov (inkl. minoritetsspråklige barn) (Obs: Ikke støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller andre barn med særlige behov som er gitt som økonomisk tilskudd til barnehagen.) Støtte til andre formål (spesifiser): Beløp (anslag) Sum 10 170
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2016/2511-0 Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 95/2017 28.09.2017 Kommunestyret 39/2017 05.10.2017 Tertialrapport 2. tertial 2017 Saksprotokoll saksnr. 95/2017 i Formannskapet - 28.09.2017 Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag som formannskapets innstilling: Rapporten tas til orientering. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Rapporten tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak Rapporten tas til informasjon 171
Saksopplysninger Vurdering 172
Tertialrapport Deatnu-Tana Tertial 2 2017 173
Innholdsfortegnelse 1 Overordnet kommentar... 3 2 Sykefravær... 6 3 Politisk virksomhet... 7 4 Økonomi og service... 8 5 Administrativ ledelse... 9 6 Personal... 10 7 Grunnskoler... 11 8 Kompetanseavdelingen... 12 9 Barnehager... 13 10 Helsetjenester... 14 11 Pleie og omsorg... 15 12 Hjelpetjenester... 17 13 Nav... 18 14 Botjenesten... 19 15 Utviklingsavdelingen... 20 16 Bygningsdrift... 21 17 It drift, fellestjenester og kino... 22 18 Anleggsdrift... 23 19 Rammetilskudd og finans... 24 20 Finansrapportering... 25 Deatnu-Tana, Tertialrapport 2(30) 174
1 Overordnet kommentar Vi har brukt Arena budsjettkontroll som verktøy for å lage en prognose for resten av året. Prognosen blir regnet ut fra lønn fra lønnsark, regnskap hittill i år og periodisert gjeldende budsjett resten av året. På denne måten kan vi få en god prognose der vi har kontrol på lønna som erd en største kostnaden i kommunen. Prognosen viser et forventet merforbruk. Tall med minus foran er inntekter/mindreforbruk Økonomisk oversikt drift Faktisk Budsjett Årsbudsjett Prognose Brukerbetalinger -2 968 162-4 363 230-6 711 567-4 557 932 Andre salgs- og leieinntekter -15 768 323-14 771 866-26 549 298-28 906 058 Overføringer med krav til motytelse -30 416 247-17 414 434-47 236 295-59 504 914 Rammetilskudd -98 528 256-100 330 197-146 190 000-144 388 059 Andre statlige overføringer -8 347 129-7 565 919-15 750 800-17 547 010 Andre overføringer -284 313-170 000-255 000-369 313 Inntekts- og formueskatt -41 675 028-39 064 381-63 685 000-66 295 647 Eiendomsskatt -2 785 946-3 110 067-5 789 460-5 465 339 Andre direkte og indirekte skatter -11 988-11 988 Sum driftsinntekter -200 785 392-186 790 094-312 167 420-327 046 260 Lønnsutgifter 113 949 225 108 519 357 175 044 756 182 463 106 Sosiale utgifter 18 389 013 19 802 198 28 764 754 28 688 163 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 30 747 943 33 384 259 50 740 793 48 567 431 16 984 629 15 088 226 22 558 969 25 138 010 Overføringer 18 808 441 11 228 458 25 077 844 32 786 251 Avskrivninger 21 877 914 21 877 914 Fordelte utgifter -1 281 075-1 281 073-2 271 000-2 271 002 Sum driftsutgifter 219 476 090 186 741 425 299 916 116 337 249 873 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 18 690 698-48 669-12 251 304 10 203 613 Renteinntekter og utbytte -3 628 953-4 126 536-4 887 000-4 389 417 Mottatte avdrag på utlån -34 775-34 775 Sum eksterne finansinntekter -3 663 728-4 126 536-4 887 000-4 424 192 Renteutgifter og låneomkostninger 4 708 060 4 470 130 9 331 905 9 569 835 Avdrag på lån 6 755 095 6 426 285 12 850 000 13 178 810 Utlån 56 863 56 863 Sum eksterne finansutgifter 11 520 018 10 896 415 22 181 905 22 805 508 Resultat eksterne 7 856 290 6 769 879 17 294 905 18 381 316 Deatnu-Tana, Tertialrapport 3(30) 175
finanstransaksjoner Motpost avskrivninger -21 877 914-21 877 914 NETTO DRIFTSRESULTAT 4 669 074 6 721 210 5 043 601 6 707 015 Bruk av tidligere års mindreforbruk -6 218 659-6 218 659-6 218 659-6 218 659 Bruk av disposisjonsfond -419 610-3 526 194-6 250 000-3 729 610 Bruk av bundne driftsfond -3 608 495-3 309 954-3 259 961-3 912 438 Sum bruk av avsetninger -10 246 764-13 054 807-15 728 620-13 860 707 Avsatt til disposisjonsfond 6 218 659 8 157 323 8 876 659 7 012 995 Avsatt til bundne driftsfond 791 988 90 296 635 439 1 337 131 Sum avsetninger 7 010 647 8 247 619 9 512 098 8 350 126 SUM TOTAL 1 432 957 1 914 022-1 172 921 1 196 434 Lønn og sosiale utgifter Prognosen viser et merforbruk på lønn på 2,4 mill. Dette er etter vårens budsjettregulering. Avvikene knytter seg spesielt til grunnskoler, voksenopplæring, Plo, hjelpetjenster og nav. Noe av dette kan tilskrives flere tilflyttere enn budsjettert og det vil da dekkes inn av økt tilskudd. Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Fast lønn 95 287 579 95 679 406 391 827 153 917 848 155 048 834 1 130 986 Lønn til vikarer 8 157 423 5 192 801-2 964 622 8 466 703 11 682 042 3 215 339 Lønn til ekstrahjelp 1 731 054 1 284 244-446 810 1 885 690 2 585 881 700 191 Overtidslønn 2 019 409 960 527-1 058 882 1 422 506 2 631 388 1 208 882 Annen lønn 1 985 753 1 532 028-453 725 2 808 244 3 414 989 606 745 Godtgj. folkevalgte Kvalifiserings stønad Sum lønnsutgift 1 027 999 773 766-254 233 1 540 882 1 618 330 77 448 2 930 492 2 289 946-640 546 3 564 000 3 924 546 360 546 113 139 70 9 107 712 71 8-5 426 991 173 605 873 180 906 010 7 300 137 Pensjon 18 389 013 19 802 198 1 413 185 28 764 754 28 688 163-76 591 Sum brutto lønn Lønnsrefusjoner SUM 131 528 72 2 127 514 91 6-4 013 806 202 370 627 209 594 173 7 223 546-6 352 830-1 640 699 4 712 131-2 922 271-7 764 309-4 842 038 125 175 89 2 Netto ramme hele kommunen 125 874 21 7 698 325 199 448 356 201 829 864 2 381 508 Lønn og sos. utg. Fakt. regnskap 131 528 72 2 Budsjett Avvik Års- budsjett Prognose 127 514 91 6 Prognose avvik -4 013 806 202 370 627 209 594 173 7 223 546 Deatnu-Tana, Tertialrapport 4(30) 176
Kjøp inng. i tj.prod Kjøp erst. tj.prod 31 520 913 34 190 898 2 669 985 52 179 676 50 087 981-2 091 695 16 984 629 15 088 226-1 896 403 22 558 969 25 138 010 2 308 513 Overføringer 18 808 441 11 228 458-7 579 983 25 077 844 32 786 251 7 978 935 Finansutg 40 408 579 19 144 034 Salgsinntekter -20 017 560 Refusjoner -30 416 247 Overf. inntekter -151 632 660 Fin.innt -35 788 406-20 416 169-17 414 434-150 240 564-17 181 343-21 264 545 32 866 924 54 206 469 21 339 54 5-398 609-34 772 865-34 975 992-203 127 13 001 813-47 995 295-60 263 914 1 392 096-231 670 260-234 077 356 18 607 063-20 615 620-40 162 813-12 268 619-2 407 096-19 547 193 SUM 1 396 411 1 914 022 517 611 2 332 809 2 332 809 Deatnu-Tana, Tertialrapport 5(30) 177
2 Sykefravær Det totale sykefraværet i 2016 var på 6,89% I første kvartal 2016 var sykefraværet på 7,61% mens det for 1. og 2. kvartal 2017 var på 9,21%. Det største fraværet finner en innenfor Tana bru skole og barnehage, pleie og omsorg, samt renholdere. Også noe fravær i administrative merkantile stillinger. Deatnu-Tana, Tertialrapport 6(30) 178
3 Politisk virksomhet Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 1 150 929 1 051 113-99 816 1 971 445 1 867 955-103 490 Kjøp inng. i tj.prod 861 749 628 545-233 204 845 350 1 078 554 233 204 Kjøp erst. tj.prod 755 625 710 250-45 375 1 124 596 1 169 971 45 375 Overføringer -319 648 336 976 656 624 490 000-166 624-656 624 Refusjoner 473 218-473 218 473 218 473 218 Fin.innt -20 000 20 000-270 000-290 000-20 000 SUM 2 901 873 2 726 884-174 989 4 161 391 4 133 074-28 317 Deatnu-Tana, Tertialrapport 7(30) 179
4 Økonomi og service Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 4 322 724 3 832 479-490 245 6 314 859 6 692 420 377 561 Kjøp inng. i tj.prod 1 102 350 1 425 636 323 286 2 113 036 1 789 750-323 286 Kjøp erst. tj.prod 3 300-3 300 3 300 3 300 Overføringer 185 273-185 273 185 273 185 273 Finansutgifter 321-321 321 321 Salgs- inntekter -187 434-123 184 64 250-271 000-335 250-64 250 Refusjoner -414 148-130 204 283 944-300 200-529 604-229 404 Fin.innt -62 651-64 710-2 059-100 000-97 941 2 059 SUM 4 949 735 4 940 017-9 718 7 756 695 7 708 269-48 426 Deatnu-Tana, Tertialrapport 8(30) 180
5 Administrativ ledelse Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 1 260 403 1 148 030-112 373 1 804 213 2 017 539 213 326 Kjøp inng. i tj.prod 302 421 322 824 20 403 429 015 408 612-20 403 Kjøp erst. tj.prod 50 129-50 129 50 129 50 129 Overføringer 60 455 31 259-29 196 48 000 77 196 29 196 Refusjoner -65 129-31 259 33 870-48 000-81 870-33 870 SUM 1 608 279 1 470 854-137 425 2 233 228 2 471 606 238 378 Deatnu-Tana, Tertialrapport 9(30) 181
6 Personal Avvikene skyldes periodisering som er vanskelig å forutse i enkelte arter, for eksempel bruk av BHT. Mener imidlertid å ha kontroll på alle de områdene, bibliotek, språk og studiesenter inkludert Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 2 892 063 2 990 150 98 087 4 681 471 4 608 247-73 224 Kjøp inng. i tj.prod 1 906 716 1 704 816-201 900 2 109 386 2 311 286 201 900 Kjøp erst. tj.prod 31 209 458 131 426 922 629 338 202 416-426 922 Overføringer 743 569 691 963-51 606 1 316 000 1 367 606 51 606 Salgs- inntekter -130 786-97 515 33 271-170 000-203 271-33 271 Refusjoner -687 239-166 699 520 540-390 600-761 140-370 540 Fin.innt -595-68 571-67 976-160 000-92 024 67 976 SUM 4 754 937 5 512 275 757 338 8 015 595 7 433 120-582 475 Deatnu-Tana, Tertialrapport 10(30) 182
7 Grunnskoler Ansvar 2000 gjelder for kommunalsjef for oppvekst på rådhuset. Ingen stor prognose avvik. Ansvar 2100 gjelder for fellestiltak på skolene og SFO. Ingen stor prognose avvik. Austertana oppvekstsenter har ingen avvik av betydning. Boftsa oppvekstsenter har mindreforbruk. Det skyldes i hovedsak at skolen har problemer med å få tak i vikarer. Tanabru skole har ingen avvik av betydning. Deanu sameskole har mindre forbruk til nå. Skolen har ikke fått skoleskyss regning for høsten 2017. Siste betaling av skoleskyss er i juni 2017. Skolen har ikke kjøpt inn alt av undervisningsmateriell. Sirma skole har ordinær undervisning. To felles undervisningsdager med Utsjok skole. De opplever uforutsigbarhet med nedleggelse og opprettelse. Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 26 232 872 25 306 962-925 910 39 861 295 42 628 993 2 767 698 Kjøp inng. i tj.prod 3 512 216 3 512 844 628 6 254 734 6 515 106 260 372 Kjøp erst. tj.prod 392 822 477 226 84 404 802 000 777 596-24 404 Overføringer 1 333 311 1 165 624-167 687 2 387 205 2 554 892 167 687 Finansutgifter 388 664 388 664 1 108 000 794 336-313 664 Salgs- inntekter -550 423-436 510 113 913-673 819-787 732-113 913 Refusjoner -8 320 716-5 089 325 3 231 391-9 713 098-13 293 788-3 580 690 Overf. inntekter -312 226-251 336 60 890-377 000-622 890-245 890 Fin.innt -45 000-811 826-766 826-2 301 157-1 534 331 766 826 SUM 22 242 856 24 262 323 2 019 467 37 348 160 37 032 182-315 978 Deatnu-Tana, Tertialrapport 11(30) 183
8 Kompetanseavdelingen Kompetanseavdelingen består av Losa, Tilflyttertjeneseten, Voksenopplæring og Komepetansesenter. Lønn og sos. utg. Kjøp inng. i tj.prod Kjøp erst. tj.prod Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik 1 520 844 1 255 133-265 711 1 975 006 2 734 448 759 442 42 348 2 064-40 284 81 000 121 284 40 284 39 400 39 400 59 095 59 095 Overføringer 7 153 725-6 428 2 000 8 428 6 428 Finansutgifter 284 284 284-284 Refusjoner -1 473 676-666 404 807 272-1 505 000-2 312 272-807 272 SUM 96 669 631 202 534 533 612 385 610 983-1 402 Deatnu-Tana, Tertialrapport 12(30) 184
9 Barnehager Barnehager - Fellesttiltak Lite avvik på kr. 30 374 Private barnehager tilskudd og tapt inntekter for redusert foreldrebetaling og søskenmoderasjon til ikke kommunale barnehager. Prognosen på nettoramme for ansvar 2440 viser et forventet mindre forbruk på kr. -471 866 ved årets slutt. Disse midlene kan omdisponeres. Tanabru barnehage. Ingen stor prognose avvik. Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 4 507 561 4 119 140-388 421 6 269 864 7 163 643 893 779 Kjøp inng. i tj.prod 424 161 354 409-69 752 435 847 426 599-9 248 Kjøp erst. tj.prod 3 645 994 4 259 927 613 933 5 682 845 5 198 912-483 933 Overføringer 75 398 28 509-46 889 38 526 85 415 46 889 Salgs- inntekter -673 071-733 031-59 960-1 109 184-1 024 224 84 960 Refusjoner -970 300-28 509 941 791-38 526-1 010 317-971 791 SUM 7 009 743 8 000 445 990 702 11 279 372 10 840 028-439 344 Deatnu-Tana, Tertialrapport 13(30) 185
10 Helsetjenester 3000- legestasjon: Prognosen ut året viser mer forbruk kr 450 000. Dette begrunnes hovedsakelig med Lønn og sosiale utgifter:overforbruk kr 800 000 Overlapping i arbeidskontrakter for leger i mars- april Ikke budsjettert vikarlønn men virksomheten bemannet med vikarer under ferieavvikling ( både leger og legesekretærer). Vikarbemanning begrunnes med stor arbeidsbelastning i virksomheten Kr 400 000 av overskridelser kompenseres med reduksjon fødselspenger Etterbetaling av legegodtgjørelse fra 2016, kr 170 000 Kjøp av varer og tjenester; mindre forbruk. hovedsakelig med mindre forbruk for kursmidler og non enkelte forbruksposter Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen produksjon:overforbruk kr 800 000 Etterbetalt legebonus fra 2016 kr 360 000 Utbetaling av bakvakt ( ikke budsjettert, ingen utgifter her i tidligere årene) Salgsinntekter:forventet mindre forbruk begrunnes med høyre inntekter i egenandeler enn budsjettert. Refusjoner: mindre forbruk kr begrunnes med refusjon fødselspenger og mer refusjoner fra kommuner. 3010- Fysioterapi Prognosen ut året viser overskridelser i kr 220 000. Dette begrunnes med Økte reiseutgifter pga avtale om dekket utgifter til videreutdanning Økte utgifter kjøring til behandling hjemmeboende Etterbetaling driftstilskudd 2016, samt økt sats for 2017 til Tana fysikalske institutt, I tillegg ligger det usikkerhet om vi får innvilget budsjettert fastlønnstilskudd til kommunal fysioterapi, kr 100 000. Dette tatt hensyn i prognosen slik at vi ikke få innvilget tilskuddet 3100- Helsestasjon Prognosen ut året viser mindre forbruk kr 250 000. Dette begrunnes med Lønn og sosiale utgifter: vakant stilling helsesøster fra august. Noe innsparing på fastlønn men noe vikarkostnader må påregnes ut året ( deltidsstilling). Sykerefusjoner forventes mer enn budsjettert. Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 9 085 761 8 149 430-936 331 13 219 880 13 889 684 669 804 Kjøp inng. i tj.prod 1 769 297 1 960 641 191 344 3 001 980 2 837 185-164 795 Kjøp erst. tj.prod 3 449 409 2 577 873-871 536 3 869 120 4 740 656 871 536 Overføringer 646 473 1 080 659 434 186 1 656 000 1 608 478-47 522 Finansutgifter 10 000 10 000 15 000 5 000-10 000 Salgs- inntekter -2 016 438-1 753 456 262 982-2 692 500-3 314 562-622 062 Refusjoner -3 661 855-3 479 352 182 503-8 653 000-8 945 588-292 588 Fin.innt -5 585 5 585-5 585-5 585 SUM 9 267 062 8 545 795-721 267 10 416 480 10 815 268 398 788 Deatnu-Tana, Tertialrapport 14(30) 186
11 Pleie og omsorg 4030 - Sykeavdeling Da har jeg gått igjennom budsjettet for inneværende år og prognosen viser at det ligger an til et underskudd i virksomheten 4030. Hovedårsaken skyldes at vi har pr tiden 7 ledige langtidsplasser og som følge av dette har en uventet stor reduksjon på inntektssiden. Det kan stilles spørsmål om vi har for strenge retningslinjer og inntakskriterier, men i tider hvor det er stor pågang er dette nødvendig. En annen årsak er økte utgifter i kjøp av tjenester fra Finnmarks sykehuset (vaktmestertjeneste, vasketjeneste, mattjenester). Samt mindre i refusjon fra staten pga kommunal akutt døgnplasser(kad), mindre i fødselspenger refusjon og pga lavt sykefravær (4,3%) Selv om vi har hatt streng budsjettkontroll er svikt i vederlag (pasientgrunnlaget på langtidsplass) ikke noe vi kan forutse eller påvirke. Prognosen vier derfor et samlet underskudd på kr 114.000,- ved årsslutt. Med reduksjon i vikarinntak og eget pålegg om innkjøpsstopp bør det være mulig å redusere størrelsen på underskuddet til det halve. Vi håper også på at vi kan få inn flere på langtidsplass, men utsiktene er ikke lyse. 4040- hjemmesykepleie, omsorgsboliger, hjemmehjelp Det er overskridelse på sykevikarlønn, pga høyt sykefravær i virksomheten. Stor andel av sykefravær er langtidssykemeldinger, og derfor dekker sykelønnsrefusjon avviket. Virksomheten har fått pasientledsagerrefusjoner fra Pasientreiser mer enn budsjettert for å dekke kommunens kostnader for bruk av pasientledsagere for eksempel til undersøkelser til sykehus. Noe av overskridelser i lønnpostene skyldes bruk av pasientledsagere. Dette er en kostnad/refusjon som er umulig å budsjettere nøyaktig. Prosjekt 440 (dagaktivitetstilbud) har fått tilskudd på 549 450kr fra Helsedirektoratet. Tilskuddet brukes til å dekke driftskostnader i prosjektet, og i år har det for første gang vært lov å bruke det til lønnskostnader i dagaktivitetstilbudet også. Pr. august ser det ut som det blir besparelse på ca. 6000 kr på 4040 i 2017. 4050 rehabiliteringstjeneste Tilskuddet for ressurskrevende brukere er redusert med ca 100 000kr fra det budsjetterte. Regnskapet for 4050 er i balanse, dette pga mindreforbruk bla. i lønnposten for overtid. Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 35 884 480 35 300 534-583 946 55 036 435 55 972 991 936 556 Kjøp inng. i tj.prod 3 928 284 4 149 098 220 814 6 175 293 6 020 668-154 625 Deatnu-Tana, Tertialrapport 15(30) 187
Kjøp erst. tj.prod 1 274 996 1 576 116 301 120 2 336 433 2 093 313-243 120 Overføringer 619 115 323 304-295 811 475 500 783 686 308 186 Salgs- inntekter -2 628 883-3 052 103-423 220-4 619 364-4 291 112 328 252 Refusjoner -4 104 244-2 197 026 1 907 218-4 879 361-6 081 179-1 201 818 Overf.innt -156 664-156 664-235 000-78 336 156 664 Fin.innt -9 303 9 303-9 303-9 303 SUM 34 964 445 35 943 259 978 814 54 289 936 54 410 728 120 792 Deatnu-Tana, Tertialrapport 16(30) 188
12 Hjelpetjenester Hjelpetjenesten samlet, det vil si 5000 Hjelpetjenesten ledelse og fellestiltak (inkluderer også tilflyttertjenesten), 5010 Pedagogisk/ psykologisk rådgivning, 5020 Sosial rådgivning og sosial hjelp (tjeneste for funksjonshemmede), 5030 Barnevern, 5040 Rusvern, 5050 Psykisk helsevern og 5070 Tana arbeidsservice, viser et mindreforbruk ved utgangen av andre tertial. Det er forventet at alle tjenesteområder vil komme ut i balanse ved årsslutt, bortsett fra 5000 Hjelpetjenesten ledelse og fellestiltak der det er forventet økt inntekt ved at vi bosetter 16 flyktninger i 2017, hvor det var budsjettert med 10. Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 8 225 169 7 736 688-488 481 12 155 364 12 662 450 507 086 Kjøp inng. i tj.prod 1 420 964 1 174 984-245 980 1 936 593 2 182 573 245 980 Kjøp erst. tj.prod 36 410 47 384 10 974 76 385 65 411-10 974 Overføringer 1 881 693 1 692 220-189 473 8 162 471 8 351 944 189 473 Salgs- inntekter -59 225 59 225-59 225-59 225 Refusjoner -1 142 747-423 428 719 319-1 045 080-1 764 399-719 319 Overf. inntekter -4 981 000-4 684 400 296 600-9 368 800-10 495 400-1 126 600 Fin.innt -9 135-80 000-70 865-120 000-49 135 70 865 SUM 5 372 129 5 463 448 91 319 11 796 933 10 894 219-902 714 Deatnu-Tana, Tertialrapport 17(30) 189
13 Nav Regnskapet viser overskridelser kr 2,3 mill. ut året. Overskridelser skyldes hovedsakelig med 1. Økte utgifter kvalifiseringsstønad, ca kr 400 000 2. Økte utgifter sosial stønad, ca kr 1,8 mill. 3. Kjøp av varer og tjenester ca kr 100 000, her under blant annet data- og IT lisenser som ikke budsjettert for 2017 4. Mindre refusjoner enn budsjettert, ca kr 80 000 ( sosial lån) Lønn og sos. utg. Kjøp inng. i tj.prod Kjøp erst. tj.prod Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik 1 527 955 1 223 190-304 765 1 879 637 2 324 135 444 498 98 449 14 507-83 942 15 000 98 942 83 942 281 287 284 578 3 291 476 680 473 389-3 291 Overføringer 5 113 193 3 284 272-1 828 921 4 926 414 6 755 335 1 828 921 Finansutgifter 56 863-56 863 56 863 56 863 Salgsinntekter -300 300-300 -300 Refusjoner -225 396-303 000-77 604-454 500-506 896-52 396 Fin.innt -34 775 34 775-34 775-34 775 SUM 6 817 276 4 503 547-2 313 729 6 843 231 9 166 693 2 323 462 Deatnu-Tana, Tertialrapport 18(30) 190
14 Botjenesten Budsjettprognose viser overskridelser ca kr 1,5 mill. ut året. 1. Lønn og sosiale utgifter: Mindre forbruk ca kr 1 mill. Forklares hovedsakelig med mindre forbruk av lønn ferievikarer og lønn fast ansatte/ midlertidige stillinger pga omrokkering av overflødig bemanning ( faste eller kontrakter) pga opphørte tjenester i ressurskrevende brukere. Mer kostnad kr 150 000 begrunnet med etterbetaling av lønn til en ansatte. Økte utgifter overtid pga midlertidig behov for økt bemanning hos en bruker, samt overtidsbetaling begrunnet med høyt fravær og lite tilgang til vikarer i perioder. 1. overføringer kr 2,1 mill. mindre godkjente refusjoner fra 2016 enn beregnet. 1. refusjoner forventes ca kr 400 000 mindre refusjoner enn budsjettert. Begrunnes med opphørt tjenestebehov ressurskrevende bruker. Lønn og sos. utg. Kjøp inng. i tj.prod Kjøp erst. tj.prod Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik 17 184 994 18 222 923 1 037 929 28 752 033 27 700 541-1 051 492 745 761 868 856 123 095 1 212 139 1 188 044-24 095 13 100-13 100 13 100 13 100 Overføringer 2 190 283 18 964-2 171 319 22 660 2 193 979 2 171 319 Refusjoner -2 019 106-2 101 002-81 896-15 527 660-15 145 764 381 896 SUM 18 115 032 17 009 741-1 105 291 14 459 172 15 949 900 1 490 728 Deatnu-Tana, Tertialrapport 19(30) 191
15 Utviklingsavdelingen 6030 Landbruk Merinntekter skyldes mer refusjon fra staten enn budsjettert. 6040 Miljøforvaltning Merinntekter skyldes prosjektinntekter: Miljøforbedrende tiltak i Julelvvassdraget. 6050 Arealplanlegging - tilrettelegging Mindre inntekter skyldes etterslep ved innkreving av gebyrer for byggesak og oppmåling. 6330 Ungdomsservicekontor Refusjonskrav fra arbeidsgivere i forbindelse med Ung Jobb kommer erfaringsmessig først i desember. 6400 Idrett og friluftsliv Gjelder overføring av spillemidler. Lønn og sos. utg. Kjøp inng. i tj.prod Kjøp erst. tj.prod Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik 6 117 241 5 951 835-165 406 9 486 777 9 612 010 125 233 1 677 130 1 108 116-569 014 1 760 838 2 329 852 569 014 176 224 707 809 531 585 842 977 311 392-531 585 Overføringer 2 541 706 1 943 124-598 582 2 920 240 3 518 735 598 495 Finansutgifter 541 988 73 336-468 652 610 000 1 078 652 468 652 Salgsinntekter -515 155-686 796-171 641-1 582 800-1 706 659-123 859 Refusjoner -4 065 715-2 232 874 1 832 841-3 484 240-4 752 081-1 267 841 Overf. inntekter -659 738-469 336 190 402-476 000-666 402-190 402 Fin.inntr -631 031-591 915 39 116-971 350-1 010 466-39 116 SUM 5 182 650 5 803 299 620 649 9 106 442 8 715 033-391 409 Deatnu-Tana, Tertialrapport 20(30) 192
16 Bygningsdrift Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 6 218 935 5 903 115-315 820 9 541 179 9 957 845 416 666 Kjøp inng. i tj.prod 3 759 768 3 972 818 213 050 6 067 662 6 484 133 416 471 Kjøp erst. tj.prod 1 843 931 2 160 336 316 405 3 240 500 2 924 095-316 405 Overføringer 930 888-930 888 930 888 930 888 Finansutgifter 250 632-250 632 250 632 250 632 Salgs- inntekter -2 434 827-2 481 696-46 869-3 722 540-3 360 491 362 049 Refusjoner -1 575 601-446 688 1 128 913-1 429 030-2 863 641-1 434 611 Overf. inntekter -250 000 250 000-250 000-250 000 Fin.innt -170 000 170 000-170 000-170 000 SUM 8 573 726 9 107 885 534 159 13 697 771 13 903 461 205 690 Deatnu-Tana, Tertialrapport 21(30) 193
17 It drift, fellestjenester og kino Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik Lønn og sos. utg. 1 097 364 1 093 589-3 775 1 767 557 1 778 059 10 502 Kjøp inng. i tj.prod 3 649 775 3 335 328-314 447 5 003 000 5 317 447 314 447 Kjøp erst. tj.prod 280 279 291 688 11 409 167 000 463 796 26 268 Overføringer 863 724-863 724 270 528 863 724 863 724 Salgs- inntekter -2 389 346-2 495 005-105 659-2 926 000-3 081 627-155 627 Refusjoner -908 653 908 653-349 000-1 257 653-908 653 SUM 2 593 143 2 225 600-367 543 3 933 085 4 083 746 150 661 Deatnu-Tana, Tertialrapport 22(30) 194
18 Anleggsdrift Lønn og sos. utg. Kjøp inng. i tj.prod Kjøp erst. tj.prod Fakt. regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Prognose Prognose avvik 4 299 427 3 762 914-536 513 6 081 971 6 385 810 303 839 6 286 271 9 535 404 3 249 133 14 558 803 10 884 701-3 674 102 4 741 914 1 497 508-3 244 406 3 252 000 6 583 439 3 331 439 Overføringer 1 072 992 2 000-1 070 992 3 000 1 073 992 1 070 992 Finansutgifter 526 6 960 6 434 10 439 4 005-6 434 Salgsinntekter -8 431 672-8 556 873-125 201-17 005 658-16 811 539 194 119 Refusjoner -1 162 437-118 664 1 043 773-178 000-1 338 437-1 160 437 Fin.innt -250 000-1 000 626-750 626-1 284 244-1 473 748-189 504 SUM 6 557 021 5 128 623-1 428 398 5 438 311 5 308 223-130 088 Deatnu-Tana, Tertialrapport 23(30) 195
19 Rammetilskudd og finans Fakt. regnskap Budsjett Avvik Års- budsjett Prognose Prognose avvik Fast lønn 467 691 467 691 1 571 641 1 597 403 25 762 Kjøp inng. i tj.prod Kjøp erst. tj.prod 33 253 120 008 86 755 180 000 93 245-86 755 8 000-8 000 8 000 8 000 Overføringer -1 500 937-1 763 997-263 060-1 500 000-1 236 940 263 060 Finans utgifter 39 558 249 18 664 790-20 893 459 31 123 201 52 016 660 20 893 459 Refusjoner -88 131 88 131-88 131-88 131 Overf. inntekter -145 429 696-144 678 828 Fin.innt -34 550 331-14 533 695 SUM -141 969 593-141 724 031 750 868-221 213 460-221 964 328-750 868 20 016 63 6-15 258 869-35 275 505-20 016 636 245 562-205 097 487-204 849 596 247 891 Deatnu-Tana, Tertialrapport 24(30) 196
20 Finansrapportering Denne rapporten gir en oversikt over sentrale nøkkeltall og deres utvikling for gjeldsporteføljen Lån Tana kommune i Tana kommune-deanu gielda. Beløpene vises i NOK. 1 Rentemarkedet På rapportdagen var NIBOR3M-0,81%, NIBOR6M-0,89%-og 10-års swaprente-1,88%. Grafer og tabeller nedenfor viser en nærmere oversikt. Korte renter (NIBOR) Nibor er en rentebasis som norske banker benytter ved lån seg imellom, for 1, 3 eller 6 måneder. Nibor er ofte brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Lån tilknyttet Nibor har normalt et marginpåslag fra banken. Lange renter (Swap) Swaprenten er den faste renten i en rentebytteavtale. Bankene bruker denne renten som utgangspunkt for å prise sine fastrenteutlån. Et fastrentelån har normalt i tillegg et marginpåslag fra banken. En lang fastrente på f.eks 10 år (10Y) er normalt høyere enn en kort fastrente på 3 år (3Y). Grafene sammenligner hvordan de ulike rentene har endret seg fra analysedato (seneste) og hhv. 1 og 3 måneder tilbake i tid Forventede NIBOR-renter Tabellen nedenfor viser forventede renter frem i tid (implisitte renter), basert på markedsdata på analysetidspunktet. Deatnu-Tana, Tertialrapport 25(30) 197
2 Trender Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall for gjeldsporteføljen for Lån Tana kommune i Tana kommune-deanu gielda På analysedagen var snittrenten (siste 12 mnd)-2,39%-(30/360 basis) på utestående nettobalanse- 400.299.488 kr. Rentekostnad (siste 12 mnd) frem til analysedato er -8.790.840 kr. 3 Gjeldsprofil Dette er en prognose på fremtidig gjeldsprofil og gjennomsnittlig rente, som også fremstiller effekten av forventede refinansieringer i gjeldsporteføljen. Deatnu-Tana, Tertialrapport 26(30) 198
4 Fordeling fast og flytende rente Gjeldsporteføljen for-lån Tana kommune-i-tana kommune-deanu gielda-(ikke hensyntatt refinansieringer) har-81,44%-andel fast rente for inneværende år. Uten derivater er andelen-81,44%. Den fremtidige utviklingen av fordelingen vises i nedenfor. 5 Rentekostnader For inneværende kalenderår-(2017)-forventes rentekostnader hensyntatt forventede refinansieringer å bli-9.139.828 kr-av dette beløpet utgjør-0 kr-rentekostnader for forventede men ikke utførte Deatnu-Tana, Tertialrapport 27(30) 199
refinansieringer. Grafen nedenfor viser forventet utvikling av rentekostnader 10 år frem i tid. 6 Renterisiko Tabellen og grafen nedenfor viser endring i rentekostnader på porteføljen, hensyntatt forventede refinansieringer, ved en parallell forhøyning av hele rentekurven med 100 bp (1%). Deatnu-Tana, Tertialrapport 28(30) 200
7 Långivere og motparter Største långiver er-kommunalbanken-som har en andel på-70%. Deatnu-Tana, Tertialrapport 29(30) 201
Deatnu-Tana, Tertialrapport 30(30) 202
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2016/2511-0 Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 96/2017 28.09.2017 Kommunestyret 40/2017 05.10.2017 Budsjettregulering høst 2017 Saksprotokoll saksnr. 96/2017 i Formannskapet - 28.09.2017 Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Driftsbudsjettet reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Beløp 5060 Botjenesten 1 200 000 5080 Nav 2 000 000 2440 Private barnehager -450 000 9000 Skatteinntekter -2 750 000 Sum 0 Investeringsbudsjettet reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Beløp 7025 Kunnskapens hus 200 000 7025 Lån -200 000 Sum 0 Tiltaket finansieres ved låneopptak på 200 000. Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 203
Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Driftsbudsjettet reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Beløp 5060 Botjenesten 1 200 000 5080 Nav 2 000 000 2440 Private barnehager -450 000 9000 Skatteinntekter -2 750 000 Sum 0 Investeringsbudsjettet reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Beløp 7025 Kunnskapens hus 200 000 7025 Lån -200 000 Sum 0 Tiltaket finansieres ved låneopptak på 200 000. Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. Rådmannens forslag til vedtak Driftsbudsjettet reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Beløp 5060 Botjenesten 1 200 000 5080 Nav 2 000 000 2440 Private barnehager -450 000 9000 Skatteinntekter -2 750 000 Sum 0 Investeringsbudsjettet reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Beløp 7025 Kunnskapens hus 200 000 7025 Lån -200 000 Sum 0 Tiltaket finansieres ved låneopptak på 200 000. Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 204
Saksopplysninger Budsjettet blir vedtatt i desember året før regnskapsåret. Det vil alltid oppstå endringer som gjør at driften ikke blir helt som planlagt. Behovene til virksomhetene kan endre seg utover i regnskapsåret. I følge forskrift for årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 11 skal det gjøres endringer i årsbudsjettet når dette må anses som påkrevd. Kommunestyret skal selv foreta de nødvendige endringer. Som hovedregel skal virksomhetene selv finne dekning for overskridelser. I de tilfellene det oppstår endringer som virksomhetene ikke kan takle på egenhånd er det riktig å regulere budsjettet gjennom å endre rammene. Vi foreslår å regulere budsjettet til Nav og Botjenesten. Nav har et stort overforbruk som det ikke er realistisk å dekke innenfor egne rammer. I Botjensten ble det gjort en feilberegning på tilskudd i 2016 som må tilbakeføres i år. Inndekning finner vi ved å regulere mindre tilskudd til private barnehager og større skatteinntekter enn budsjettert. Formannskapet gjorde et hastevedtak der rammene for ombygging av kunnskapens hus ble utvidet med 200 000. Etter reguleringen vil Regnskapsskjema 1A være slik: Regnskapsskjema 1A Regnskap Oppr. Budsj. Reg. budsj. 2016 2017 2017 Skatt på inntekt og formue -65 868 887-63 685 000-66 435 000 Ordinært rammetilskudd -142 820 896-146 890 000-146 190 000 Skatt på eiendom -4 655 244-5 789 460-5 789 460 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -17 851 907-5 926 000-15 750 800 Sum frie disponible inntekter -231 196 934-222 290 460-234 165 260 Renteinntekter og utbytte -4 816 747-4 887 000-4 887 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 9 695 069 9 331 905 9 331 905 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 Avdrag på lån 11 667 770 12 850 000 12 850 000 Netto finansinntekter/-utgifter 16 546 092 17 294 905 17 294 905 Dekning av tidl års regnskm merforbruk 0 0 0 Til bundne avsetninger 5 677 314 135 439 635 439 Til ubundne avsetninger 3 121 000 0 8 876 659 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk 0 0-6 218 659 Bruk av ubundne avsetninger -2 213 647-500 000-6 250 000 Bruk av bundne avsetninger -1 969 056-634 151-3 259 961 Netto avsetninger 4 615 611-998 712-6 216 522 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 0 Til fordeling drift -210 035 231-205 994 267-223 086 877 Sum fordelt til drift fra skjema 1B 203 816 607 205 031 644 221 913 956 205
Merforbruk/mindreforbruk -6 218 624-962 623-1 172 921 206
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 003 Arkivsaksnr: 2016/401-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 54/2017 26.09.2017 Kommunestyret 41/2017 05.10.2017 Samisk språk i barnehager og skoler Vedlegg 1 Tana kommunes Plan for samisk språkutvikling 2016-2019 - vedtatt 24.11.2016 Saksprotokoll saksnr. 54/2017 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur - 26.09.2017 Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur sin innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prosess for innføring av undervisning i samisk på alle barnehager og skoler i Tana fra og med barnehageår/skoleår 2018/2019: 1. Vedtatte tiltaket sendes til berørte for tilbakemelding og innspill. Berørte for tiltaket er barn, elever, foresatte og ansatte i barnehager og skoler. Rådmann ber om tilbakemelding fra barnehager og skoler om ressursbehovet for å gjennomføre tiltaket. 2. Rådmannen utarbeider plan for gjennomføring av tiltaket som vedtas i hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK). Økonomiske ressurser som kreves for tiltaket behandles i formannskapet og kommunestyret i budsjett 2018. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Kommunestyret vedtar følgende prosess for innføring av undervisning i samisk på alle barnehager og skoler i Tana fra og med barnehageår/skoleår 2018/2019: 207
1. Vedtatte tiltaket sendes til berørte for tilbakemelding og innspill. Berørte for tiltaket er barn, elever, foresatte og ansatte i barnehager og skoler. Rådmann ber om tilbakemelding fra barnehager og skoler om ressursbehovet for å gjennomføre tiltaket. 2. Rådmannen utarbeider plan for gjennomføring av tiltaket som vedtas i hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK). Økonomiske ressurser som kreves for tiltaket behandles i formannskapet og kommunestyret i budsjett 2018. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar følgende prosess for innføring av undervisning i samisk på alle barnehager og skoler i Tana fra og med barnehageår/skoleår 2018/2019: 1. Vedtatte tiltaket sendes til berørte for tilbakemelding og innspill. Berørte for tiltaket er barn, elever, foresatte og ansatte i barnehager og skoler. Rådmann ber om tilbakemelding fra barnehager og skoler om ressursbehovet for å gjennomføre tiltaket. 2. Rådmannen utarbeider plan for gjennomføring av tiltaket som vedtas i hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK). Økonomiske ressurser som kreves for tiltaket behandles i formannskapet og kommunestyret i budsjett 2018. Saksopplysninger Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) vedtok i PS 55/2016 «Plan for samisk språkutvikling 2016-2019». Bakgrunn for vedtatt plan er at Tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk og har derfor et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. Mange av vedtatte tiltak berører barn og elever med deres foresatte i kommunale barnehager og skoler. Noen av tiltakene er mer ressurser krevende og behov for aksept fra barn og elever med foresatte for å lykkes. Tiltaket «innføre undervisning i samisk på alle barnehager og skoler i Tana» er av en slik karakter. For at tiltaket skal lykkes, så bør berørte i saken involveres og gi aksept for tiltaket. I vedtekter for kommunale barnehager vedtatt i HOOK PS 6/2017 og KST PS 4/2017 sier følgende om samisk språk og kultur: «Samisk språk og kultur skal være en del av innholdet i alle barnehager i Tana. Kommunens barnehager må ha samisk språklig personale, for å styrke barnas språk og identitet som samer, og gi kjennskap og kunnskap til barn om samisk språk, kultur, levesett og samfunnsforhold. Dette skal ivaretas og implementeres i barnehagens arbeidsmåter og daglige gjøremål.» 208
Ovenfor nevnte tiltak krever ekstra ressurs som har ansvar for å arbeide med samisk språk og kultur blant barn i kommunale barnehager. Dette tiltaket danner grunnlag for innføring av obligatorisk undervisning i samisk på skoler i Tana. Vurdering Rådmannen vurderer at dersom det skal lykkes med tiltaket så må alle berørte være med fra begynnelsen av og ha eierskap til tiltaket. Det er spesielt viktig at barn og elever med deres foresatte gir aksept til tiltaket. Rådmannen vurderer at de barna og elever med deres foresatte som ikke gir aksept til tiltaket, vil søke seg ut av kommunal barnehager og skoler. 209
Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2016 2019 210 Vedtatt i Hovedutvalget for omsorg-, oppvekst-, og kultur 1 den 24.11 2016
INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 RETTIGHETER OG PLIKTER...4 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG...5 3.1 Samisk på grunnskolene og barnehagene i Tana...6 4 UTFORDRINGER...7 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER...8 5.1 Samarbeidsavtale med Sametinget...8 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE...9 6.1 Kommunens visjon...9 6.2 Målgrupper...9 6.3 Hovedmål og delmål...9 6.3.1 Delmål for basis og betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene:...10 6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene:...11 7 NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE...11 8 TILTAK FOR PLANPERIODEN...11 REFERANSER...18 2 211
1 INNLEDNING Samisk språkplan 2016-2019 er først og fremst ment som et styringsverktøy for Tana kommune i arbeidet med utviklingen av samisk språk i kommunen og planen skal ligge til grunn for alt arbeid i forhold til å bevare og utvikle det samiske språket i kommunen. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, ved blant annet å satse på samiskspråklige tiltak for barn og unge, gi kommunens innbyggere tjenester på begge språk i alle sammenhenger og arbeide for å heve det samiske språkets og samekulturens status gjennom holdningsskapende arbeid. Denne planen er en rullering av samisk språkplan 2012 2015 for Tana kommune vedtatt i Oppvekst- og kulturutvalget 30.11. 2011. Planen omhandler samisk språk i dagens situasjon, lover og vedtekter, overordnede målsettinger, delmål og tiltak for å nå disse målene. Tana kommune hører inn under forvaltingsområdet for samisk språk og har derfor et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. For at Tana kommune også i fremtiden skal være et levedyktig samisk samfunn, kreves det at alle virksomheter er bevisste sitt ansvar og sine muligheter i forhold til samisk språk. Derfor er det spesielt viktig at alle er med på å skape et positivt miljø for det samiske språket og kulturen. Denne planen ble vedtatt av Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur den 18/3-16 til å gjelde for 2016, for deretter å sendes på høring før endelig godkjennelse i november samme år. Planen har nå vært på høring og er redigert i forhold til de høringsuttalelsene som kom inn i høringsperioden. Språkplanen rulleres hvert fjerde år. 3 212
2 RETTIGHETER OG PLIKTER Deanu gielda - Tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Språkplanen tar utgangspunkt i Sameloven 1 som skal sikre den enkelte retten bl.a. til å; bruke samisk i kontakt med offentlig organ møte samisk språk i offentlige sammenhenger få opplæring i og på samisk Sameloven 1-1 lyder: "Lovens formål er å legge forholdene til rette for at de samiske folkegruppene i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv." Sameloven 1-5 lyder: "Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte etter bestemmelsen i kapittel 3." Sameloven 3-1 og Opplæringsloven 6-2 - Rett til opplæring på samisk Innenfor forvaltningsområdet har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Tana kommune er derfor ifølge opplæringslovens 6-2 forpliktet til å legge til rette for at samisktalende barns rettigheter til opplæring på samisk blir oppfylt. Undervisningen skal være i tråd med Samisk læreplan og samiske læreplaner for ulike fag. Det er viktig at undervisningen av barn med samisk som 1. språk blir lagt til rette for en positiv språkutvikling ved at opplæringen for disse er på samisk. Sameloven 3-3 lyder: "Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor." "Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. " Samelovens 3-8 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder i og i medhold av lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven). Samiske barns rettigheter i barnehagen: De samiske barnehagene i Tana kommune skal bygge på samisk språk og kultur jf. Lov om barnehager 2 og 7, og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. Språkutviklingsplanen for Tana kommune er forankret i regjeringens handlingsplan for samiske språk fra 2009. Regjeringens handlingsplan har en tidsramme på 5 år. Regjeringen 1 Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. 4 213
har pr. i dag ikke offentliggjort ny handlingsplan for samiske språk. I tillegg ble Kunnskapsløftet samisk innført for grunnskolen i Tana i 2006. Kommuneplanens samfunnsdel for 2012-2023 legger til grunn at kommunens innbyggere skal leve Det gode liv i Tana, hvor trygg oppvekst, gode møteplasser og flerkulturell identitet skal være i fokus. I planen er det vedtatt å Arbeide for å synliggjøre at kommunen er trekulturell/flerkulturell og at Samisk språk og kultur skal synliggjøres og bevisstgjøres som ressurs. 2 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG En stor del av innbyggerne i Tana kommune har samisk bakgrunn, og mange snakker eller forstår både samisk og norsk. Gjennomsnittsalderen på samiskspråklige resurspersoner i Tana kommune er relativt høy. Dagens foreldregenerasjon er fremdeles bærere av konsekvenser etter fornorskningen, jfr. St.meld. nr 28 (2007-2008), kap. 3.2, der det slås fast at under fornorskningen ble både samer og nordmenn i lokalsamfunnene preget av en allmenn nedvurdering av det samiske språk, kultur og samfunnsliv og det samiske ble knyttet til noe gammeldags, foreldet og unyttig. 3 Resultatet er at mange av dagens voksne forstår, men ikke snakker samisk. En del av både besteforeldre- og foreldregenerasjonen har mistet det samiske språket helt. På slutten av 70-tallet ble det opprettet egne samiskspråklige klasser ved Polmak skole med opplæring på samisk. Skolen ble senere til en samisk skole med svært gode resultater av barnas samiske språk- og identitetsutvikling. I 90-tallet ble samisk opplæringsplan lagt til grunn for undervisningen i grunnskolen. Det er i første rekke ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla hvor språket til samisktalende barn kan styrkes og utvikles med et undervisningsopplegg på samisk. Språket er blitt mer akseptert gjennom årene blant befolkningen i Tana. Gammeldagse holdninger og nedvurderinger av samisk er i dag på vei ut. Den voksne befolkningen med tilknytning til det samiske språket, viser i dag en stolthet og beundring for at barn og unge i kommunen snakker samisk. Erfaringer viser at stadig flere foreldre vil at deres barn skal utvikle samisk språkbeherskelse i barnehagen og på skolen. Dette er positive trender som betraktes som fortrinn for Tana kommune til å nå målet om å bevare og utvikle det samiske språket i kommunen. Den samiske kulturen og det samiske språket opplever en positiv utvikling. Primærnæringene, både som eneste næring - og i kombinasjon med andre næringer, har bidratt sterkt til det samiske språkets stilling i kommunen vår. I motsetning til andre samiske kommuner, har samisk språk stadig befestet sin rett og sin stilling, særlig takket være næringer som reindrift, fjordfiske og utmarksnæring. Dette har ført til en særegen, sterk samisk språk og kultur. 2 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2023 side 36. 3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-28-2007-2008-/id512814/?ch=3 5 214
Samisk språk og kultur går hånd i hånd. Når man ønsker å bevare og styrke det samiske språket, er det naturlig å gjøre dette gjennom aktiviteter som er bygget på samisk kultur. Derfor er det naturlig at Tana språksenter også har et viktig ansvar for å styrke samisk kultur. I kommuneplanens samfunnsdel henvises det til rapporten Det gode liv i Tana, der det kommer fram at det også er konkurranse og motsetningsfylte relasjoner mellom innbyggere med samisk, finsk og norsk bakgrunn. Det ser ut til at utfordringene i disse relasjonene er på hell. Det er også tegn på at det flerkulturelle håndteres bedre og med større romslighet og naturlighet blant den yngre delen av befolkningen enn det som er tilfellet blant de eldre. 4 3.1 Samisk på grunnskolene og barnehagene i Tana I grunnskolene i Tana har det de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder opplæring på samisk. Antall elever med samisk som opplæringsspråk på landsplan har gått ned med i overkant av 9 % de siste 5 årene, mens i perioden 2005-2015 gikk antallet ned med nesten 17% 5. Dette viser at nedgangen har avtatt de siste årene. I Tana er antallet elever med samisk som opplæringsspråk økt med 6 % de siste 5 årene, fra 27% til 33% i dag. For 15 år siden var andelen på rundt 21 %. Mange av elevene som har samisk som 1. språk, har både samisk og norsk som morsmål. Alt er likevel ikke positivt. I dag har kun 12 % prosent av elevene har valgt samisk som andrespråk i Tana kommune. Denne andelen var på 21 % for 5 år siden. 88 elever har i dag samisk som førstespråk 6. Høsten 2015 vedtok kommunestyret i Tana å legge ned Sirma oppvekstsenter. Det samiske språket står veldig sterkt i Sirma skole, og det er et betydelig tap for utviklingen av språket at skolen nå nedlegges. Sirma skole har hatt et nært samarbeid med Utsjok skole og dette har ført til at elever fra finsk side og elever fra norsk side har måttet bruke samisk som kommunikasjonsspråk. Dette har vært et veldig viktig tiltak i forhold til å bevare samisk språk. I kommunestyrevedtaket åpnes det for at skolen kan gjenåpnes i fremtiden, og derfor ønsker kommunestyret ikke at skolebygget skal selges før det er vurdert om elevgrunnlaget i fremtiden kan gi mulighet for å gjenåpne oppvekstsenteret. Grenseskolesamarbeidet med Finland skal være en del av den vurderingen. 7 Derfor er det viktig at det hvert år evalueres om elevgrunnlaget i Sirma tilsier at man kan gjenåpne skolen. Når det gjelder barnehagene i Tana kommune, så har det vært en sterk interesse for plass i samiskspråklige barnehager. Alle barn over 1 år som har rett på barnehageplass har i dag plass i barnehage, og i underkant av 40 % av disse har plass i samiskspråklig barnehage. Det er i dag nesten like mange barn i samiskspråklige barnehager i Tana bru som i Tana bru barnehage, som er en norskspråklig barnehage. Kommunen har tre kommunale barnehager med norsk som hovedspråk og en med samisk som hovedmål. I tillegg er det to privateide samiske barnehager i kommunen. 4 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2023 side 20. 5 Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015, s. 20, jfr. 2.3.2. Elevtallet for samisk som opplæringsspråk. 6 https://gsi.udir.no/application/main.jsp?languageid=1 7 http://einnsyn.tana.kommune.no/einnsyntana/utvalgsbehandling/showutvalgbehandlingdocument/15670/protokoll 6 215
Også de norskspråklige barnehagene sliter i forhold til det samiske. Sametinget har sluttet å gi tilskudd til disse barnehagene, og verken Tana bru barnehage eller Austertana barnehage har egne samiske språkarbeidere. Det er likevel viktig at alle barn i kommunen får kjennskap til samisk språk og kultur. 4 UTFORDRINGER Fornorskningen har preget samfunnet i Tana. En stor andel av barna som vokste opp fra midten av 60-tallet og fram til i dag har ikke samisk som naturlig kommunikasjonsspråk. Generasjonen som vokste opp på 60-70- og 80 tallet har i dag selv barn. Flere av disse småbarnsforeldre som har mistet språket sitt, har et sterkt ønske om at deres barn skal kunne lære samisk. Dette er en gledelig og nødvendig utvikling for at det samiske språket skal ha en fremtid i kommunen. Truslene for samisk som et levende språk er, til tross for offentlige forordninger med egen språklov osv., likevel store. Spesielt for barn og ungdom er samisk språk lite til stede i daglige aktiviteter utenom skolen, barnehagen og i hjemmet. Man opplever også en manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen, noe som også fører til at språket ikke blir overført fra de eldre til de yngre. For Tana kommune er det i tillegg til de generelle truslene, slik som fraflytting, arbeidsledighet osv. også andre faktorer som kan være utfordrende i forhold til å oppnå en ønsket utvikling av det samiske språket i kommunen. Her kan nevnes: få personer som behersker samisk skriftlig blant befolkningen få som behersker samisk skriftlig i kommunal forvaltning manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen få ansatte med samisk språkkompetanse i barne- og ungdomsarbeid få elever velger samisk som andrespråk i grunnskolen få arenaer der barn og unge kan snakke samisk utenom hjemmet og skolen manglende kartlegging av samiske fortellinger, termer og joik som fortsatt lever i muntlig tradisjon mangel på samisktalende førskolelærere mangelfull tilbud når det gjelder samisk språk og kultur til barn i norskspråklig barnehage få personer, og da særlig unge, som driver tradisjonell samisk utmarksnæring Det er et fortrinn at kommunen har en stor andel voksne som behersker samisk muntlig. Disse utgjør en samisktalende ressursgruppe som har betydning for de unges samiske identitets- og språkutvikling, og for overføring av kultur og tradisjonelle kunnskaper til den yngre generasjonen. Kommunens utfordring er å skape og legge til rette for trygge omgivelser og arenaer for bruk av det samiske språket. Det er viktig at alle føler seg trygge til å snakke samisk i butikkene, i offentlige institusjoner, på offentlige tilstelninger og arenaer, mv. Kommunens utfordring er også å gi samisk språk større status og synliggjøre samisk i større grad i det offentlige rom; som på offentlige institusjoner og arenaer, i sosiale medier, annonseringer i aviser, skilting av stedsnavn og annen skilting av både offentlige og private tjenesteytende bygg, utvendig og innvendig. 7 216
Helsetilbudet i kommunen er heller ikke likeverdig språklig sett. For kommunen er det en utfordring å få løftet opp det samiskspråklige helsetilbudet, slik at det blir likestilt med det norskspråklige helsetilbudet. Med bakgrunn i denne situasjonen er det for kommunen en utfordring - i alle sektorer og i alle saker - å la Kommuneplanens overordnede mål, med satsing på samisk språk og kultur, ligge til grunn for all kommunal satsing, investering, utbygging og i alle tilbud om fritidsaktiviteter. 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER Sametinget bevilger årlig midler til kommunene slik at de på best mulig måte kan gjennomføre samelovens språkregler. Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng. Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene, plikter å sørge for at reglene blir fulgt. Hvert organ har dermed et ansvar for å ha kompetent samiskspråklig personell. I 2011 vedtok Sametinget nye tildelingskriterier for tildelingen av tospråklighetsmidlene. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Modellen består av én basisdel, én betjeningsdel samt én utviklingsdel. Basistilskuddet utgjør 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdelen utgjør av 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene. Utviklingsdelen reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år, og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget. Denne delen må synliggjøres i kommunens budsjett. 5.1 Samarbeidsavtale med Sametinget I februar 2012 inngikk Tana kommune og Sametinget en samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene for årene 2012-2015 8. Formålet med denne avtale er å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom Sametinget og Tana kommune i forvaltning av samelovens språkregler. Tana kommune skal legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk i Tana kommune, og alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlig etat. Grunnlaget for denne samarbeidsavtalen er Samelovens språkregler som skal sikre 8 Samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene 2012-2015 8 217
innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk og utvikling av samisk språk i Tana kommune. Denne avtalen setter ingen begrensinger i ansvaret etter samelovens språkregler og reglene i sameloven går foran denne avtalen. Avtalen skal heller ikke være til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen. Plan for samisk språkutvikling i Tana kommune ligger til grunn for denne avtalen. Sametinget har ved brev til Tana kommune, datert 3.11.2014, bedt om at samarbeidsavtalen om bruken av tospråklighetsmidlene forlenges med ett år, til og med 2015 med mulighet til prolongering av avtalen med ett år dersom det er behov for det. Ifølge artikkel 7 i avtalen og regelverket for tospråklighetstilskudd skal ordningen evalueres og en evaluering er nå i gang, og rapporten skal foreligge i januar 2016. Sametinget ser det som hensiktsmessig at samarbeidsavtalen forlenges inntil rapporten foreligger og har blitt gjennomgått av kommunene og Sametinget i forhold til resultatet. Sametinget ønsker også å ha en dialog med kommunene/fylkeskommunene om det eventuelt skal lages nye avtaler fra 2017. I forhold til dette har Sametinget bedt om at avtalen forlenges ytterligere ett år, til og med året 2016. Tana kommunes Plan for samisk språkutvikling 2016 2019 skal danne grunnlaget for nye samarbeidsavtaler med Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene. Det forventes at Sametinget er klar til å inngå nye avtaler med kommunene og fylkeskommunene fra 2017. 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE 6.1 Kommunens visjon Det skal være et levende samisk språk og en levende samisk kultur i Tana kommune, og samisk skal være et naturlig bruks- og samhandlingsspråk i kontakt med det offentlige. 6.2 Målgrupper Barn og unge Kommunens ansatte De eldre i kommunen Kommunens innbyggere 6.3 Hovedmål og delmål Kommunen har tre hovedmål for planperioden. 9 218
Styrke og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet i Tana kommune Synliggjøre og formidle samisk språk og kultur i det offentlige rom. Samisk språk- og kulturforståelse skal likestilles med norsk i all kommunal tjenesteyting og forvaltning i tråd med kap.3 i Sameloven 9. For å nå hovedmålene er det nødvendig med en rekke konkrete delmål og tiltak. Delmålene som følger er hovedsakelig delt inn i to kategorier; delmål som går inn under basis- og betjeningsdelen i Sametingets nye modell for tildeling av tospråklighetsmidlene, og delmål som går inn under utviklingsdelen i nevnte modell. Enkelte tiltak i noen av delmålene kan defineres som tiltak både for basis- og betjeningsdelen og utviklingsdelen, og derfor er noen delmål nevnt i begge kategorier. 6.3.1 Delmål for basis og betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole (vedtatt nedlagt fra høsten 2017) og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen Ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla skal barn med samisk som 1. språk tilbys opplæring og undervisning på samisk. De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Økt antall barn i barnehage/skole hvor samisk er 1.språk Økt antall elever med samisk som 2. språk Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk og kultur Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i og på samisk i barnehage og grunnskole og informasjon om tospråklig oppvekst Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap. 3 3-9 Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Opprettholde samisk barneteater Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne Samisk språk og kultur skal brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer for ungdom Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Øke antall ansatte med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk 9 http://www.lovdata.no/all/tl-19870612-056-003.html 10 219
I Tana kommune skal alle barnehager og skoler ha samisk språk som obligatorisk fag Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden 6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene: Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid Motivere bedrifter, lag og foreninger og offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk og kultur Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag Gjennomføre språkundersøkelse i Tana kommune for å kartlegge språksituasjonen i kommunen. Etablere en språkstøtteordning for lag og foreninger som aktivt bruker samisk i sine aktiviteter. 7 NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE Fra 1.1.2016 ble Informasjons- og serviceavdelingen i kommunen avviklet. Den nye organiseringen innebærer at språkkonsulentene organiseres under personalavdelingen og flytter kontorsted til SEG s lokaler på Miljøbygget. Målet med denne flyttingen er å få til et tettere samarbeid med Tana samiske språksenter, som også holder til i de samme lokalene. Tana samiske språksenter har to ansatte og sammen med kommunens språkkonsulenter, og SEG s ansatte oppnår vi et sterkere språkmiljø og et tettere og bedre samarbeid. Det er inngått en Faglig samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG) fra januar 2016 10. 10 Avtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG). 11 220
8 TILTAK FOR PLANPERIODEN Basis- og betjeningsdel: Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen Ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla skal barn med samisk som 1. språk tilbys opplæring og undervisning på samisk. De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk. Økt antall barn i barnehage/ skole hvor samisk er 1.språk Økt antall elever med samisk som 2. språk. Utdanningsstipend til samiskspråklige lærere og førskolelærere. Tilbud om leksehjelp for de som velger samisk som 1. språk. Gjennomføre undervisning på samisk i alle fag. Etablere egne 1. språks- og 2. språksklasser ved Deanu sámeskuvla Kommunen vil hvert skoleår kunngjøre og gi skriftlig informasjon til foreldre om at opplæring på samisk er et fast opplæringstilbud til kommunens samiskspråklige barn i grunnskolealder. Kurs for samiskspråklige assistenter og ungdomsarbeidere Tolking på foreldremøter Utarbeide og innføre rutiner for å informere både blivende foreldre og foreldre med små barn Utarbeide og innføre rutiner for informering av foreldre med små barn. Kommunens innbyggere Barn og unge Elever ved Sirpmá skuvla og Deanu sámeskuvla Kommunens ansatte Foreldre med barn i skolen/ barnehagen Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Deanu giellagáddi (Tana samiske språksenter) Hovedutvalg for Fra omsorg, oppvekst 2016 og kultur Tana kommune Fra 2017 Virksomhetsleder Språk-konsulentene Virksomhetsleder Jordmor Helsesøster Barnehagen Jordmor Helsesøster Barnehagen Fra 2016 Fra 2016 Hovedutvalg for Fra omsorg, oppvekst 2016 og kultur Hovedutvalg for Fra omsorg, oppvekst 2016 og kultur 12 221
Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk og kultur Markering av samefolkets dag Innføre temaet samisk språk og kultur i årsplanene Barnehagebarn Barnehagene Hovedutvalg for Fra omsorg, oppvekst 2016 og kultur Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i og på samisk i barnehage, grunnskole og videregående skole, og informasjon om tospråklig oppvekst. Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune. Innføre rutiner på helsestasjonen om samiskspråklig opplæring og tospråklighet Utarbeide informasjons-materiell Informasjon om det å være registrert i sametingets valg- Manntall. Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Jordmor Helsesøster Barnehagen Tana samiske språksenter sammen med språk-konsulentene Tana kommune Deanu giellagáddi Hovedutvalg for Fra omsorg, oppvekst 2016 og kultur Tana samiske språksenter og språkkonsulentene Tana kommune Deanu giellagáddi Fra 2016 Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap. 3 3-9 Den enkelte avdeling sikrer at alle skilt er på begge språk Kommunens innbyggere Bygg- og anleggsavd. Virksomhetsleder Fra 2016 Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Skilting av stedsnavn på samisk der det samiske navnet er i bruk. Innsamling og offentliggjøring av samisk tradisjonskunnskap og samiske stedsnavn Kommunens Innbyggere Kommunens Innbyggere Deanu giellagáddi Deanu giellagáddi Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen Virksomhetsleder Fra 2016 Fra 2016 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste. Etablere prosjekt innen samisk helsetjeneste. Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Kommunens Innbyggere Helsepersonell Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Tana kommune Fra 2016 Opprettholde samisk barneteater Fortsette finansiering det samiske barneteateret Barn og unge i kommunen Kulturskolen Utviklingsavdelingen 2016 13 222
Utvikle språkarenaer for barn, unge og voksne. Samiskkurs, lyd/bilde tilpassede kurs for fjernundervisning Kommunens innbyggere Innbyggere i andre kommuner Deanu giellagáddi i samarbeid med språk-konsulentene Tana samiske språksenter Tana samiske språksenter Fra 2016 Virksomhetsleder Fra 2016 Samarbeid med den kulturelle skolesekken Barn og unge Kulturskolen Virksomhetsleder Fra 2016 Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne. Samisk språk og kultur brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer i kommunen Samarbeid med Den kulturelle spaserstokken Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen og skape felles språk- og kulturarenaer og samiskspråklige aktiviteter for barn/unge og voksne. Tospråklig hjemmeside Den enkelte avdeling utarbeider rutiner for betjening av den samiske befolkning Informere befolkningen om dialogtolking Synliggjøre samisk språk på ungdomsklubben Samisktalende eldre i kommunen Samisktalende eldre i kommunen Alle Kommunens innbyggere og kommunalt ansatte Kommunens innbyggere Tana frivilligsentral Utviklingsavdeling Tana samiske språksenter i samarbeid med Tana frivilligsentral Virksomhetsledere Kommunale avdelinger Jordmor, helsesøster, lege og øvrig helsepersonell Barn og unge Utviklingsavdelingen Språk-konsulentene Virksomhetsleder Virksomhetsledere Virksomhetsleder Virksomhetsledere Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 14 223
Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til - og i kontakt med Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner. Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Stimulere til å ta tolkeutdanning Tospråklig kundemottak Tospråklig hjemmeside Den enkelte avdeling utarbeider rutiner for betjening av den samiske befolkning Informere befolkningen om dialogtolking Stimulere og motivere til bruk av samisk på kommunale møter Kommunalt ansatte Kommunalt ansatte Virksomhetsleder Jordmor Helsesøster Lege Øvrig helsepersonell Personalavdelingen Virksomhetsleder Alle Økonomiavd. Virksomhetsleder Alle Kommunens innbyggere og kommunalt ansatte Kommunens innbyggere Politikere Kommunens innbyggere Kommunale avdelinger Jordmor, helsesøster, lege og øvrig helsepersonell Kommunestyret Utvalgene Språk-konsulentene Virksomhetsleder Virksomhetsledere Virksomhetsleder Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Hovedutvalg for Fra omsorg, oppvekst 2016 og kultur Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Videreføre tilbudet om tospråklig bibliotektjeneste Kommunens innbyggere Personalavdeling Virksomhetsleder Fra 2016 Øke antall ansatte med kompetanse for å betjene den samiske befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig. Gi kommunalt ansatte tilbud om opplæring i samisk språk og kulturkunnskap i arbeidstiden. Den enkelte avdeling utarbeider karriereplan for utvikling av samisk språk og kulturkunnskap Kommunalt ansatte Kommunalt ansatte Tana samiske språksenter Virksomhetene Virksomhetsledere Virksomhetsledere Fra 2016 Fra 2016 Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk. Etablere en språkarbeiderstilling som skal ivareta språket både i de samiske og norskspråklige barnehagene. Den enkelte avdeling utarbeider rutiner. Barn og unge Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Kommunens innbyggere Hjelpetjenesten Hovedutvalg for Fra omsorg, oppvekst 2016 og kultur Hjelpe- tjenesten Fra 2016 15 224
Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk I Tana kommune skal alle barnehager og skoler ha samisk språk som obligatorisk fag på skolen. De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk. Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige. Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden. Kommunens nettsider oversettes Innføre undervisning i samisk på alle barnehager og skoler i Tana Kurs for samiskspråklige assistenter og ungdomsarbeidere Tolking på foreldremøter Den enkelte avdeling utarbeider rutiner. Øke bevisstheten om at det er den som ikke behersker samisk språk som har behov for tolk. Kompetanseheving i- og sikring av samisk språk og kulturforståelse Bruke utarbeidet frasehåndbok Skape samiske språkarenaer for barn og unge Publikum Språkkonsulenter Tana kommune Fra 2016 Barna og unge Kommunens ansatte Foreldre med barn i skolen/ barnehagen Kommunens innbyggere Kommunalt ansatte Kommunalt ansatte Skolene i Tana KST Fra 2016 Deanu giellagáddi (Tana samiske språksenter) Virksomhetsleder Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Barn og unge Deanu giellagáddi og språkkonsulentene Språk-konsulentene Virksomhetsleder Virksomhetsledere Virksomhetsledere Virksomhetsledere Virksomhetsleder Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 16 225
Utviklingsdel: Motivere bedrifter, lag og foreninger og offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk og kultur. Stimulere til utviklings- prosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag. Gjennomføre språkundersøkelse i Tana kommune for å kartlegge språksituasjonen i kommunen. Etablere en språkstøtteordning for lag og foreninger som aktivt bruker samisk i sine aktiviteter. Det skal årlig utdeles en pris for særskilt innsats for synliggjøring og formidling av samisk språk og kultur. Arrangere diverse kurs innen tradisjonell samisk jakt, fiske og høstingskultur Sikre midler til arrangering av samefolkets dag. Sette i gang et prosjekt som tar sikte på å kartlegge språksituasjonen i Tana kommune Gi økonomisk støtte til lag og foreninger som velger å bruke samisk i sitt virke. Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid. Informere om, utlyse og tildele prosjektmidler Lag og foreninger Kommunens innbyggere Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra 2016 Enkeltpersoner, bedrifter, offentlige virksomheter og lag- og foreninger Barn, unge og voksne Lag og foreninger. Tanas befolkning Lag og foreninger. Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for utmark og næring Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra 2016 Fra 2016 Fra 2016 Fra 2017 Fra 2017 17 226
REFERANSER Avtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG). Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2019 Samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015 St.meld. nr 28 (2007-2008) www.lovdata.no www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008- /4.html?id=512860 www.samediggi.no 18 227
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: C84 Arkivsaksnr: 2017/2242-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 98/2017 28.09.2017 Kommunestyret 42/2017 05.10.2017 Kommunale vielser Saksprotokoll saksnr. 98/2017 i Formannskapet - 28.09.2017 Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Kommunen blir vigselsmyndighet fra årsskiftet. Delegasjonsreglementet endres med et nytt kapittel 14 (eksisterende kap 14 forskyves tilsvarende): 14. Kommunale vielser Ordfører og varaordfører med hjemmel i ekteskapsloven gjennomføre vielser. Kommunestyret kan i tillegg utpeke inntil tre andre med tilsvarende fullmakt. Muligheten for vielser på samisk må være ivaretatt. Godtgjørelsesreglementet pkt 3.4.8 endres fra "Representanter som er valgt av kommunestyre til å representere kommunen i ulike styrer, råd eller utvalg gis en møtegodtgjørelse " til "Representanter som er valgt av kommunestyre til å representere kommunen i ulike styrer, råd, utvalg eller vielser gis en møtegodtgjørelse " Som fullmektig til å gjennomføre vielser oppnevnes. Det tas ikke betalt for vielser. 228
Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Kommunen blir vigselsmyndighet fra årsskiftet. Delegasjonsreglementet endres med et nytt kapittel 14 (eksisterende kap 14 forskyves tilsvarende): 14. Kommunale vielser Ordfører og varaordfører med hjemmel i ekteskapsloven gjennomføre vielser. Kommunestyret kan i tillegg utpeke inntil tre andre med tilsvarende fullmakt. Muligheten for vielser på samisk må være ivaretatt. Godtgjørelsesreglementet pkt 3.4.8 endres fra "Representanter som er valgt av kommunestyre til å representere kommunen i ulike styrer, råd eller utvalg gis en møtegodtgjørelse " til "Representanter som er valgt av kommunestyre til å representere kommunen i ulike styrer, råd, utvalg eller vielser gis en møtegodtgjørelse " Som fullmektig til å gjennomføre vielser oppnevnes. Det tas ikke betalt for vielser. Rådmannens forslag til vedtak Kommunen blir vigselsmyndighet fra årsskiftet. Delegasjonsreglementet endres med et nytt kapittel 14 (eksisterende kap 14 forskyves tilsvarende): 14. Kommunale vielser Ordfører og varaordfører med hjemmel i ekteskapsloven gjennomføre vielser. Kommunestyret kan i tillegg utpeke inntil tre andre med tilsvarende fullmakt. Muligheten for vielser på samisk må være ivaretatt. Godtgjørelsesreglementet pkt 3.4.8 endres fra "Representanter som er valgt av kommunestyre til å representere kommunen i ulike styrer, råd eller utvalg gis en møtegodtgjørelse " til "Representanter som er valgt av kommunestyre til å representere kommunen i ulike styrer, råd, utvalg eller vielser gis en møtegodtgjørelse " Som fullmektig til å gjennomføre vielser oppnevnes. 229
Det tas ikke betalt for vielser. Det legges frem et forslag til Saksopplysninger Kommunen overtar oppgaven med borgerlige vigsler fra tingretten fra nyttår. Ordfører og varaordfører har gjennom loven fullmakt til å utføre vigsler, kommunestyret kan gjennom vedtak tildele samme myndighet til andre. Her er det viktig å ivareta behovet for samisk språk og likekjønnede ekteskap. Vielser i kontortiden i kommunens lokaler skal være gratis. Skal andre løsninger tillates og eventuelt prissettes? Det er i domstolene fastsatt hvordan vielsene skal gjennomføres og hvilke tekst som leses. Det er åpnet for musikk og diktlesing. Det vises til domstolens hjemmeside: https://www.domstol.no/no/ekteskap-og-arv/vigsel/ Det administrative arbeidet knyttet til vielsene vil ivaretas av økonomi- og serviceavdelingen i samarbeid med den som gjennomfører vielsen. Vurdering Det er ikke utenkelig at publikum vil ønske at vielser skal kunne gjennomføres utenom åpningstidene og i andre lokaler og sammenhenger. Et scenario som lett kan tenkes er at vielsen ønskes gjennomført i festlokalet rett i forkant av festen. Dersom man ønsker å åpne for alternativer må man samtidig vurdere hvem som skal bære utgiftene ved dette. Ordfører og varaordfører har automatisk rett til å gjennomføre vielser. Begge to er befolkningens ombudpersoner, men er samtidig politiske frontfigurer og det kan derfor tenkes at et fåtall vil ønske at andre vil kunne gjennomføre vielsen. Det er da lett å anta at personer med tilhørighet fra opposisjonen eller andre i samfunnet bør kunne gjennomføre vielsen. Rådmannen antar at ingen av e med fullmakt vil reservere seg mot likekjønnede ekteskap, men skulle dette være tilfelle, må kommunestyret hensynta dette når vurderingene gjøres. Det samiske og engelske språket må selvsagt være ivaretatt, enten ved at seremonien gjennomføres på samisk eller engelsk, eller ved at kommunen stiller med tolk. Det vil være naturlig at minst en av fullmektigene selv kan gjennomføre vielsen på samisk. For øvrige språk forutsettes det at paret selv står for tolk. Det anbefales at man i tillegg til ordfører og varaordfører utpeker en eller et fåtall andre som kan dele på oppgaven med vielser. En kan for eksempel ha utspring fra opposisjonen (men som ikke nødvendigvis må være aktiv politiker). Endringene gjennomføres som et tillegg til delegasjonsreglementet. Det bør hensyntas at minst en av fullmektigene kan gjennomføre seremonien på samisk. Det er en begrenset oppgave å gjennomføre selve vielsen, det antas at det vil ta omtrent en halvtimes tid. Ordfører og varaordfører har frikjøp eller arbeidstid som gjør at man neppe trenger egen godtgjørelse for vielser disse personene gjennomfører innenfor ordinær åpningstid. 230
For de øvrige vielsene bør det fastsettes en godtgjørelse. For enkelthets skyld kan man bruke satsene i "pkt 3.4.8 Godtgjørelser i møter på vegne av kommunen" som godtgjørelse for alle som gjennomfører vielser. Da er også tapt arbeidsfortjeneste og reiseutgifter dekket. 3.4.8 Godtgjørelse i møter på vegne av kommunen Representanter som er valgt av kommunestyre til å representere kommunen i ulike styrer, råd eller utvalg gis en møtegodtgjørelse på kr. 1000,- pr. møte det er innkalt til. Det ytes også tapt arbeidsfortjeneste etter dokumentasjon. Kommunens ytelser gjelder ikke styrer, råd og utvalg som har egne godtgjørelser. Ordfører og varaordfører tilkjennes ikke ytelsene under dette punktet. Det antas at omfanget av vielser utenom ordinær åpningstid vil være beskjedent, og kun gjennomføres dersom den som gjennomfører vielsen ønsker det. Det er derfor ikke nødvendig å belaste paret for denne utgiften, men heller se på det som en hyggelig gest fra kommunens side. Det forutsettes uansett at paret selv sørger for lokaler for vielser utenom rådhuset, slik at kommunen ikke belastes disse utgiftene. Kommunen har ikke et eget seremonirom slik tingretten har. Det antas at forventningene til et slikt rom kan være noe høyere enn dagens tilstand skulle tilsi. Administrasjonen vil derfor legge frem et forslag til hvordan disse forventningene kan innfris. 231
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 400 Arkivsaksnr: 2017/347-6 Saksbehandler: Olga Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 5/2017 13.06.2017 Administrasjonsutvalget 10/2017 31.08.2017 Kommunestyret 43/2017 05.10.2017 Revidering av arbeidsreglement Vedlegg 1 Arbeidsreglement vedtatt 17. juni 1997 2 Uttalelse HTV FF 3 Arbeidsreglement Saksprotokoll saksnr. 10/2017 i Administrasjonsutvalget - 31.08.2017 Behandling Lerer Frank M. Ingilæ (AP) fremmet AMUs forslag til vedtak som ADUs innstilling: Alle ansatte gjøres kjent med utkastet til arbeidsreglement. Dersom ikke vesentlige innspill tas det opp av ADU og KST. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Alle ansatte gjøres kjent med utkastet til arbeidsreglement. Dersom ikke vesentlige innspill tas det opp av ADU og KST. 232
Saksprotokoll saksnr. 5/2017 i Arbeidsmiljøutvalget - 13.06.2017 Behandling Leder Jørn Aslaksen fremmet følgende forslag: Alle ansatte gjøres kjent med utkastet til arbeidsreglement. Dersom ikke vesentlige innspill tas det opp av ADU og KST. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Alle ansatte gjøres kjent med utkastet til arbeidsreglement. Dersom ikke vesentlige innspill tas det opp av ADU og KST. Rådmannens forslag til vedtak Arbeidsreglement vedtas slik det foreligger. Saksopplysninger Det har vært et behov for en revidering av arbeidsreglementet i kommunen. Det meste av endringer er justeringer og oppdateringer i forhold til dagens lov og avtaleverk, og fremkommer i de vedlagte reglementer. Kort oppsummert er endringene som følger: 1. Alle kommentarer er fjernet 2. 1 Omfang: reglementet gjelder alle kommunale medarbeidere 3. 2 og 3 slått sammen med henvisning til ansettelsesreglement. 4. 4 i tillegg til legeattest satt inn om politiattest og tuberkulosekontroll. 5. 6 endrer fra ferie til ferie og feriepenger 5. 9 alminnelige bestemmelser: alminnelig orden og om røyking 6. Nytt punkt - arbeidsmiljø (punkt 9) 7. Nyt punkt 11 - datadisiplin (med henvisning til kommunens sikkerhetsinstruks) 8. Oppsigelse og avskjed forkortet pga at de er regulert i aml. 9. Annet lønnet arbeid - fjernet 10. Nytt punkt - punkt 18 varsling 11. Nytt punkt 19 - brudd på arbeidsreglement. Reglementet er en del av de personalpolitiske retningslinjer, og gjøres kjent for ansatte ved tilsetting i kommunen. 233
Reglementet har vært sendt ut til ledermøtet og alle arbeidstakerorganisasjoner den 5.4.17 med høringsfrist 26.4.17. Etter høringsfristens utløp var det kommet inn uttalelse kun fra Fagforbundet. Arbeidsgiver har hensyntatt innspill til punkt 15 og har innarbeidet dette i reglementet. Høringsuttalelse legges ved saken. 234
3EANU GPLDA - TANA KO=INE \EDTATTi KOM=ESTYRET 17..FLT.,d1997 PERSCALAVCEL:CF-..-N DEAM.:GiELDA A 235
I OMFANG Re2lementet gjelder alle kommunale arbeidstakerei et fast forpliktende arbeidsforhold, jf. Hovedtariffavtalen kap. 1 1. re2lene i re2lementet gjelder ikke når de strider mot lov, tariffavtaler eller andre bestemmelser som er bindende for kommunen. Kommentar: Reglemernetgjelder alle kommunale arbeidstakere i både heitid ag deltid Betingelsen er imidlerdd har en arbeuiskontrakrscm sam.svarermed Hovedtarffavtalen kap. I 5 1, dvs, at de har etfast forpihdende arbeidslbrhold cg kommer inn under det kommunan vedtatte tarfflompleks. Reglementets regler gjelder ikke når innhol4et strider mot lov, tariffavta!ereller andre bestemmelsersom kommunen ikke selv har raderett over. Hvisfeks. det skjer en endring i tariffavtalen på et punkt kvor reg!ementersier nce annet. hjender ikke reglementet en opprettholdelse av den tidligere praksis. 2 ANSETTELSE Arbeidstakeren ansettes for tjeneste i Deanu gielda - Tana kommune som sådan 0g ikke i den enkelte etatlinstitusjon, på de lønns- og arbeidsvilkårsom fram2år av gjeldende lover. reglementer, ansettelsesdokumenter og tariffavtaler. Se forøvri2 særskilt Re2lement for ansettelse. Kommentar: I arbeidsrenslig sammenheng horer alle kommunens ansane inn under en arbeidsgiver. Dette medforer at arbeidnakeren onsenes!br yeneste kommunen og ikke i en bestenu etat rlier instirusjon. Imidlerfid stillingsbetegneisen, scm skalframgd av ansenelsesbr'evet. kunne knytte en arbeidstakor til rn bestemt etat.det er heller ik,keuvanlig at man i ansetzeisesbre-;etbrukeribigende formuiering «menfor tiden tienestegjoring ved 11V. etat». 3 ANSETTELSESBREV a) Ansettelse skal meddeles skriftli2. Av ansettelsesbrevetskal det frem2å hvilke vilkår ori forpliktelser som gjelder for stillin2en. Ved ansettelsefår arbeidstakerenutlevert et eksemplar av kommunens arbeidsre2lement o2 andre re2lementer/retningslinjersom re2ulerer arbeidsforholdet. Kommentar: Anseneise skai skjr.4nsenelsesbrevet bor undes den nyansatte i 2 eksemciarer hvorcv det sne ekrempiaret returnersz underskre.vettil.kcmmunen og dei andru behcides avarbeidstakeren. Når ndlingen er besatt. bor de sokere scm ikke ur snsatt.jå underreming om dette. Samtidig bor de:a tilbake sine ano:tkcpier. Det r utarbeidersrandardbrevfor ansenelze ddsbegrunzet ansenelse. Ved,:nsenelse udeveres et rksemplar iv arbeidsregiememet. 236
4 LEGEATTEST a) For stillinuer hvor det stilles spesielle krav til helse. skal det for tilsettinu framle-cres tiff7.edsstillende leo-eattest. Kommentar: Hc;vecitar..tafen ;cap. pkt.2.1 Ma'dibrer I ier LC,2 2r ad,ran; ;ener:.,/t anse::el_ter..vjr Jer C,71!e;ea(rest. jette,,i-2.rnga --v rnncrfngen. De krav ireije.;-ameventueli..ilrnes for det 2cm si:r ubrz,s.. der:we 2amtne'l7iteng (77,2 yrke..717e:nmee 5 Al.:Z_BEIDS- OG HVILETIDER Den ordinære arbeidstid skal være i samsvar med gjeldende bestemmelser som til enhver tid fremkornmer i Hovedtariffavtalens kap. 1 4. Fleksibel arbeidstid gjelder for ansatte i kommunens- og avdelinuenes administrasjon eller hvor det ikke er til kinder for utøvelse av det dauliue arbeid samt strider mot oppsatte arbeidsolaner. Normal arbeidstid er fra klokken 0800-1530. Kjemetid er fra kl 0900-1400. -Yttrearbeldstid er fra klokken 0700-0900 ou fra klokken 1400-1700. Forovrig vises til bestemmelsene i Reglement for arbeidstiden. Klokkeslenene for arbeids- ou hviletidene skal gjøres kjent ved oppslau. Kommentar:.R2ger a'agn rig rrk zamt hvilepausens lengde rdzl 3..f=s &;enricr 2rbeidstakerne ved cpps1:g pj.1refamiliolovens,±,e;;:emmeisercm ;11,,iltiL:'2r;7nres i i5-16cg 51. HovedL:riffitaien kap. 1 innelic:,:er egsa regier am crceuicttd. Njr overstizer 5 1/2 skal der vrere m:rzsten livti use, Pausen di!er 7.:usene aammefl mm.s-1...cere1/2 titne rkir er minst 3 time.-, 6 FERIE Ferien ordnes i samsvar med rezlene i zjeldende ferlelov oa tariffavtale. Leder for avdelinuene fastsetter ferietld innen avdelingene etter konferanse med arbeldstakeren eller vedkornmendes tillitsvalute. Rådmann fastserter ferle for sektorsjefer. Feriellsten fra avdelinuene sendes personalavdelinzen innen 15. april hver: Percv;-..-?s ;cm 237
7 FRAVÆR FRA ARBEIDET SOM SKYLDES SYKDOM a) Fravær på grunn av sykdom, ulykke eller andre arsaker skal så snart som mulic meddeles nærmeste overordnede. Hvis fraværet 2lelder sykdom, må arbeidstakeren fglge bestemmelsene for bruk av elzenmeldinct m.v. som er 2itt i folketrycdlov mlf-or--zkriftersamt tariffavtale. Kommentar:.t[e!ding J/7? syk,-;'om.71j IS S saarr :;otn mulig O senest 77M..>C7 areidst:vens.n'uttfors:e j»t.--cz,rsdag.,med mindre det av 5:47e5/7.2 jn171/1&., er vanskelig gi beskfed. Opplysninger om sykdommens ilrsak kan ;kkeforlanges, men arbeicis:aker skal oppilvse om fra-vcerer: sanns.-nlige varighelr,nten til 33..kelonniailer bort hvis :21',.7t'idstaker ikke me&er fra omfr7v(er euorovennevnte remingsiirjer. Det vises for u-vrig ii kommentar,2ne til Havedtarfavralen iap. 3 21?:lonn :inder J-yk2om og svangerskap i personau7jno'boka kap. 5..irbeidstaeren skal snarest mulig le,;ge fram tkrtriig egenmelding om at fra-.'czret sk.(des c,vka'am,red andr:?fra:,ærsjrsak,:r vises til permi;ionsreglemdm med ;,:ommentarer og arbe:'dmiljalovens bestemmelser om barns og bc,zrnepassers s:vkdom. 8 UTBETALING AV LØNNINGER Måneds- og årslonte utbetales lønnrskuddsvis den 12 i maneden, eller nærmeste foregående virkedau. Arbeldstakeren kan, som hovedreuel ikke kreve forskudd i rnånedslønn. I helt særlice tilfeller kan det etter seknad kreves lonnsforskudd. Time-, dag- og ukelonte utbetales lønn en aanu pr. måned etter anviste timelister eller lønnsmeldinaer. Det utbetales da det beløp som er opptjent t.o.m. 20 forelaende måned. Den enkelte arbeidstaker skal så lant;:tsom det ermllii2 kontrollere at det er uzbetalt riktig beløp. Eventuelle feil må meldes snarest mulir2til personalavdelin2en v/lønnskontoret. Fradrag i lønninuene kan ikke gjøres unntatt i føluende tilfeller: Lovbestemte trekk Pensjonsinnskudd. Pensjonsinnskudd trekkes fra tiltredelsesdato III.Beløp som på forhånd er skriftliz avtalt mellom kommunen 02 arbeldstakeren IV.Fa2foreninuskontinuent dersom forening_enber om det, jf. Hovedavtalen V. Erstatninu for skade eller tap arbeidstakeren forsettlig eller ved urov uaktsomhet har påført kommunens Bezinzelsen for slikt trekk er at arbeidstakeren skriftliu erkjenner erstarnincsansvar, eller det er fastslått ved dom, eller arbeidstakeren rettsstrldic fratrer sin stillinu. a Lonnstrekk skal be,irenses :11den del av lonnen som oversticer det arbeidstaker9n med rlmeligher tren2ter til underneld for sea og sin husstand. For trekk tilennomfores, skal det konfereres med arbeidstakerens Kornmentar: 238
Arbeidsmilloiovens hovedrege:' er at mjnedslonte skal ha uzbetalt 1onn 2 ganger i mdneden j 55.1). Dette kanji-avikes ved avtaie. I forsiaget td regletnent apereres med en udonning pr. maned. men arbeidstakerne kan kreve fc,rsk-udd en gang i indneden. Time-, dag- og uke:onte skal ha tobetalt,rann hver uke med mmare annet avtates. Tidspunkt.,tbr utbetaling av :onnmger, herander rert tflicrskudd, me:r avtales i hver enkeit kommune.reg(ementets 5 9 tnd med de latcer Jager soin bnkes.,tar lonnsutberaltnger.arbedstakerne har krav pd skr.f.dig oppgave over lonnens storrelse. beregningstnate og eventuelle fradrag..-?rbelismiljoioven I 55 inneholder bestemme!ser om når trekk i :onn kan forecas. Lannstrekket md begrenses til Jn dei av cittnen som sverstger det arbeidstakeren med rimeligket tronger underhold for seg cg sin husstand.vurdermg av caet arbecdssakeren med (0nedighet :renger milundernoid,.. md bli skjonnsmessig. Det kan kreves at arbeidsgiweren fcretar noen fuilstendig analyse av arbeidatakerens akonomiske :31:tasjort, Den praktiske konsekvens av regelen vil o_fe were at lonnstre:'cket tennomlbres med mindre Pe:ap hver mdned sver ncen istedet isr at hele be:opet trekkes jarbinde:se med :n :Onnsutbetaiing. 9 ALMINNELIGE BESTEMMELSER Arbeidstakeren må være på arbeidsstedet ved arbeidstidens be,jynnelse. Ingen må forlate arbeidsszedet i arbeidstiden uten tillatelse fra overordnet eller andre som utøver lederasvar. Arbeldstakeren må-ikke være påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i arbeidstiden. Kommentar: Bestemmelsen fastaiår at arbeidstakeren ikke har aniedning mild benytte den daglige arbe!dstid til gioremal som ikke er en del av selve arbeidet. Detre medforer at en arbeidstaker :kke skal benytte arbe;dstiden dl sicjimg av klar. vasking, 0.1., selv cm sitke toremdl ttl dels er en nodvendighet for Laforelsen av arbeidet og ma foretas,ad arbeidsplassen..-irbeidstakeren kart mkke;briare arbetdasteaet i arbeidstiden uten at tillatelse er innhentet fra overordnet. I hvilepausen kan arbeidstakeren,fr0t forlate arbe/dssmedet. med unntak for de urbeidstakere som har fått sin aause inkludert i den dagfige arbeidsriaf arbeidsmiijoloven 5 51..t.lisbruk av alkohoi eiler andre bedovende. eventuelt Perusende mialer er i stmd med,;;10 og vil grunn milappsigelse/avskjed. E2t samme gleider for slikt misbruk utenfor arbetdsden som paviselig gar ta aver arbeidstakerens uticreise av srbeidet..41kohalisme Pg narkomani er i dag trygdemesscg sea akaeatert som sykdomstilscander. har Sentralfarbundet etter en henvendebe til.lrbeidstilsynet fitt opplyst :71misbrukere!kke omfarres av bestemmelsene i arbeidsmtljoloven ;64. Cppsigelsesvern ved sykaam.kommunene kan tilby et Penandlingsoppleog som atternutiv til oppsigelse/avslcjed Det vises i denne farbindeise ni 3-r-,indskriv nr. 14/1930. Rehabilitertng av kommunale arbeidszakers md alkohologieuer narkotkaprobierner sg ttl personalhanaboka kap. 3!skt. 4. 10 BEHANDLING AV UTSTYR Alt inventar, maskiner, verktøy, materialer m.v. må behandles med omhu. Det må vises forsiktiahet ved behandlin2 av ild, lys ol.-; ildsfarli2e saker. Arbeldstakeren må rerte se2 etter bestemmelser o2 p5.1e2gsom er girt for å try=e liv, helse og eiendom, og bruke det verneutstvr som er påbudt etter lov og forskrifter. Kommentar: Araetastakeren md :5ehandle,:rommunens :ast").7 med Jtat.71 mulig varscmnet, sickar ode:eggede og enadvcnd i'gsi.'casje ikke Ocps:dr. ;:ed ufrarsiktig cmgang med matertell kan arbeidstaker pa!egges erm,:mnin?sans-var. Kommunen alikter ener h3v ogfer.7;(7-er radigher verneutstvr der je;:e co:.:kterde samme md:e i bruke -..erneutscyr discasision. Lt arbe:dstniobloven 5 15. 1.:ke/edes alf kter arberclstakeren :a mars d at:evert erneutst:',r Jr Md,:e oppstj eventaelleil ei:er mangier -ed :t;scvret. 239
il PERMISJON - a) For permisjon gjelder arbeidsmiljolovens bestemmelser, Hovedtariffavtalen. Hovedavtalen og det permisjonsre2lement som Deanu elelda - Tana kommune til enhver tid har vedtatt. Se forøvri2 eget permisjonsre2lement. Kominentar: C.2! til kommunens perm!sjonsregiement, Havedavtaien.3g Havedtdravra.'en kao. i 5 12 Oppsigelse Det orcan som har ansettelsesmyndi2het har o2så myndi2het til å treffe vedtak om oppsige1se jfr. Dele2asjonsre2lementet 13-5. Oppsizelse skal være skriftlig fra be2ge parter. Arbeidstakeren kan kreve beg.nmnelse for oppsizelsen. Denne kan kreves i skriftliz form. Ved oppsi2else fra kornmunen skal denne inneholde opplysnin2er om arbeidstakerens rett til å kreve forhandlinger, reise soksmål, og hvilke frister som gjelder. Før slik oppsizelse fmner sted, skal det konfereres med arbeidstakerens Oppsi2elsesfristene skal være i samsvar med gjeldende bestemmelser i lov og tariffavta Om arbeidstakernes rettiaheter ved oppsi2else, visas for.uvri2 til arbeidsmiljolovens kapittel XII oc.2forvaltnin2slovens bestemmelser. Ved fratreden har arbeidstakeren krav på slunattest. Kornmentar: Oppsigeisefra offendig vd i hennold tillorvalmingaioven i 2 annet led'd være et nkefr,eatak Lol'efls r->gler0117enion.ewede iermed ogsa joiges.euer arbedjmiljol.)ven 557 skal oppsigelse: ajvcere skrfilig biovereveres personlig elier sendes rekommandert.2)inneholde oppiysninger cm retten td 5kreve i'brnandlinger/rei..:e soksmji a)angi forhandlings- og soksnyi/sfrstene P;:t. c og opp_tilles dmen ved 5 legge ved kcpi favens 5 61 eiler re:.tore.:gp Innhodet r 61.0verenskomstens o.cr.sigelsesfrster gfed'er fra 2to td dato. Oppsigesesdagen skal dog ikke medregnes. Opesigelsesst ut over 3 mdneaer gle/jer bare til fordel )3r aredstakeren, siik at ;lan,han seiv kan si opp med_/rdrreden arter 3 mjneder. jt arbeidsmdjoioven i 53. For Jvrig dr c".c.,:,,sise.s:fr:stene giensidige. Det gfores appmerksom pa at arbedsmiljoiovensii.ister.!canfravikdsved individaell awa:re at L:4:csr;e1.52har skjedd areldsmiijoloven j 53 nr. 3).E:ter arbedsmiljoloven 5 50 er oppsigese med begrunneise ar ar:: eidstakeren er.,:;:it -0 jr saklig. Rett arbeid ut over 70 jrs J1J'er kan dermed bare bygges p5 avtde par:ene. E:ter st ar::sedstakeren harir;./it56 jr. kan Jr.befdsgiver skrz.ftlig.;;presporre arbeicl-takeren Grnil=h1:n zrnsi.zr ifrarrs sin stisiing vedffile 67 jr. Forespore!en iiâ skje senest 6 :mjneder:or 27-,,,eidstakeren.,j;iler 57 jr.dersom d'et framkemmer iforesporrelen ar arbeidstaker mj Jvgi.7vor innen en fasrsatt ttd, vilci.,ertrelse av s-:arfristen medfore at oppsgelse cv arbelstaker scm dr jr d:ter :cven mo regnes som 3akfigDet merke se; at far svært mange kommundle drbeidstakere er de: fa.sr:art en latere. alderr grense enn 57 Sr. DiSse reg( fols?.r :;1)K,:mmundl dlier.de11laka/e pensjonskasses besteinmelser. 240
13 AVSKJED Kommunen kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om oyeblikkelin fratreden derrom denne har 2;ort se.,7skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlie7 mislichold av arbeidsavtalen. Avskjed skal meddeles RkriFtligor7inneholde opplysninger om rett til å kreve forhandling. reise soksmål, oerhvilke frister som gjelder. Mens sporsmål om avskjed behandles, kan arbeldstakeren i helt spesielle tilfeller suspenderes fra sin Betingelsen for å kunne foreta suspensjon er at det er nødvendig, av hensyn til tjenestens tarv at arbeidstakeren straks blir tjernet fra sin nåværende stilling, og at det må være grunn til å anta at vilkårene for avskjed etter arbeidsmiljoloven 66 nr. 1 er til stede. Arbeidstakeren harkrav på å få beholde sin lønn inntil vedtak om avskjed er truffet. For vedtak om avskjed eller suspensjon treffes, skal det konfereres med arbeidstakerens tillitsvalgte med mindre arbeidstakeren ikke ønsker dette. Ved suspensjon har arbeidstakeren krav på at denne blir begrunnet. Om arbeidstakerens rettigheter for øvrig vises til forvaltningsloven. I sporsmål om avskjed vises også til arbeidsmiljolovens 66. Kommentar: Grovt pliktbrudd eller annet mislighold 5V arbeidsa-vtalen er avsktedsgninn. f arbe:.-jsmiljoloven 556. Under behandling om Jvskjedens loviighet har arbeidstakeren ikke rett (.1fortsette stillingen. Avskjea meaforer ayebiikke/igfrsdrep'en, stans i ionnsurbetaiingen, utmelding av pensjonsoraning eic. For dvskjed gjelder formkra-vene etter arbeiasmdjaloven j (cpcsigeise), 66.Suspensjon av arbeidstaker nyttes njr det foreligger grovt piikrbrzidd eller mislighold av arbe:dsc.-vraie. og Jet kan ta t2 for beslurning orn avskjed Det er aerfor nodvendig med adgang til arbeidstakerenfra sitt arbeidder erfor a.,rig ingen betingelse for ii nytte suspensjon at arbeidstakeren har a-viagr :ilsule:se. Kammunen 1.71idlertidha grann ni tro st set fcre:izger a...skjeasarjaker som tiliredssziller arbeidsmiijoioven ;"?' 66. Ved suspensjon appebærer,arbekistakeren sin oriinære :onn. 14 ANNET LONNET ARBEID a) Kommunal arbeidstaker kan ikke uten tillatelse overta annet lønnet arbeld som vil være av et slikt omfang at det kan gå ut over vedkommendes arbeldsytelse i kornmunen. Det samme (2elder ekstraarbeid som kan medføre inhabilitet erter forvaltningslovens kap. 2. Kommentar: 3estemme!sen -eg,. lerer bjde onlfumget og srten av snner 1;e:aer bare anne!onrer srbeui. Fr?viii4 arb,:d eksempetvis i cr:;;;p:1505jcnsiivr, kke her.cmjan_get av arbeijt 71:tIkke js ta sver VeCika17717127:a'd2 arbe / kommunen. Sled a'ette :enes L:712/S de st arbe zristskeren toll kzame ;:te normal are:dsinnsa:s nar.henihun er pll srbea sg dels ;:[. ar ;communad ambea kan,egrunnes med attner :anner arbea. L;keiedes srbeu.t.stak,?ren inndente :11:xeLrd;br.;eakommende sa:sr :;e:;e,u:raarhe.d SCI71kn m4fore,uterjbrvaimingsioven 2. H';or siet rsder ii om Mhabili:et.;.sn sp,pscs. er det Jn sveroruneses sg supjrhoidet mistanke om Mhcbdite:. 241
15 INFORMASJON TIL MEDL-k a) Administrasjonssjef, avdelingsfedere, institusjonsledere og ledere for kommunale forretningsbedrifter kan på kommunens vegne gi opplysnin2er overfor media. Andre arbeidstakere kan delegeres slik myndighet i samråd med nænneste overordnede. Kommentar: Administrasjans:jej,:zsekrcrsjef inst:.rustansieder ag:r:d.z!ingsieder.leder far ::arrtmuna!efarr:?iningsr :an seg averr pj ammz rwns ';egne..indr? ::por:rndier med en overara.ne: sam nar.heynrforan. 16 TAUSHETSPLIKT Alle ansatte i Deanu gielda - Tana kommune skal undertegne taushetserklæring. I erklæringen forpliktes ansatte å overholde Forvaltningslovens 13. Informasjon om kopi av Forvaltningslovens 13, 13a, 13b og 13c skal gis til hver enkelt ansatt i kommunen Ansvaret for oppfolging av pkt. a tillegges den enkelte avdelingsleder. o) Når en sak er undergitt taushetsplikt i henhold til lov, andre bestemmelser, eller når det følger av sakens art, må ingen arbeldstaker omtale saken overfor noen utenforstående. 17 FORTOLKNING1TV1ST Spersmal om fortolkning av dette reglement behandles av administrasjonsurval2et. Endringer kan foretas i reglementet av det organ i kommunen som har slik myndighet etter at endrino.ene er droftet med de ansattes organisasjoner. Dette reglement gielder der kommunen er lonnsfastsettende myndluhet. Kommentar:.4dm.'n:strasjansurvaiger I.:ccmrnwlen har :r:gtore amforraikninger 2::er fvisrer Lam '1/elderreg?emenre:. Eharrnger eder lipajninger som.;:cmmwunj7nnr tennomfora i der.:edratre fastse tts e:rer ar enarrngene er med de ansar:zs ar?anisajioner. 242
VEDLEGG TIL REGLEMENTET: Se det enkelte sæn-eglement. Følende lover, forskrifter o avtaler gjelder for ansatte i kornmunen: Arbeidsmiljefloven Arbeidstvistloven Fauopplæringsloven Ferieloven Folketry.qdloven t) Forskrift om e(.2:enmelding- 2),Forskrift om partsoffentlilzhet ved tilsettin, FOrvaltninzsloven Kommuneloven Likestillingsloven Målbruk i offentliz tjeneste 1) Offermtlighetsloven m)persontregisterloven Hovedavtalen Hovedtariffavtalen Tjenesternannsloven 243
Importeres i sak 17/347 Tenk på miljøet ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig Denne e posten og eventuelle vedlegg kan inneholde konfidensiell eller privilegert informasjon, og er utelukkende beregnet for den personen eller ins tusjonen den er sendt l. Dersom e posten er sendt feil bes du vennligst informere avsender om de e, og dessuten sle e e posten og eventuelle vedlegg, uten å kopiere eller videresende e posten. Fra: HTV Fagforbundet Sendt: torsdag 27. april 2017 11:27 Til: Eriksen, Olga <olga.eriksen@tana.kommune.no> Emne: SV: Arbeidsreglement til høring Innsigelser: Punkt 15 «Annet lønet arbeid» Setning «kommunal arbeidstaker kan ikke uten tillatelse» skal fjernes fordi det foreligger ikke hjemmel i lov, forskrift. Unntak konkurrerende virksomheter. «Røyking ikke tillat utenfor kommunale lokaler». Jeg vet at mange kommer til å bryte dette punktet, med mindre må man konkretisere konsekvenser av dette. Mvh Elena Touryguina HTV FF Tana Fra: Eriksen, Olga Sendt: 5. april 2017 13:14 Til: Tana Ledermøtet; Frans Eriksen; HTV Fagforbundet; Kai Syverud; Kjell Magne Iversen; Lars Smeland; Lillian Saua; Terese Nyborg; Utdanningsforbundet Emne: Arbeidsreglement til høring 244
ARBEIDSREGLEMENT DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET XXXX PERSONALAVDELINGEN / DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE 245
1 Omfang Reglementet gjelder alle kommunale medarbeidere så langt det ikke strider mot lov, tariffavtaler eller andre bestemmelser som er bindende for kommunen. Den enkelte tilsatte har et selvstendig ansvar for å gjøre seg kjent med til enhver tid gjeldende rutiner og retningslinjer. 2 Ansettelse Tilsetting skal skje skriftlig, jf. Arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne får ved ansettelsen utlevert et ansettelsesbrev/arbeidsavtale. Se forøvrig Ansettelsesreglement. 3 Politiattest, legeattest, tuberkulosekontroll Ved tilsetning forutsettes det at ny politiattest foreligger når dette kreves. For stillinger hvor det stilles spesielle krav til helse, må tilfredsstillende helseattest foreligge før tilsetting. Arbeidstaker som har opphold seg i minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, plikter å opplyse om dette og sørge for tuberkuloseundersøkelse. 4 Arbeidstid Arbeidstid er den tid arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon (Arbeidsmiljølovens 10-1). Den ordinære arbeidstid skal være i samsvar med gjeldende bestemmelser som til enhver tid fremkommer i Hovedtariffavtalens kap.1 4. Fleksibel arbeidstid gjelder for ansatte i kontoradministrasjon eller hvor det ikke er til hinder for utøvelse av det daglige arbeid samt strider mot oppsatte arbeidsplaner. Normal arbeidstid er fra klokken 08.00 15.30. Kjernetid er fra kl.09.00 14.00. Ytre arbeidstid er fra klokken 07.00 09.00 og fra klokken 14.00 17.00. Arbeid utover dette og avspasering avtales med nærmeste overordnede. Tilsatte i turnus har ukentlig arbeidstid på 35,5 eller 33,6 timer. For undervisningspersonale gjelder egne arbeidstidsbestemmelser. 5 Utbetaling av lønn Lønn utbetales forskuddsvis den 12. i måneden eller nærmest foregående virkedag. Variable lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid, overtidsgodtgjørelse og andre variable godtgjørelser utbetales normalt etterskuddsvis på datoen for lønnsutbetalingen. Den enkelte arbeidstaker skal så langt som mulig kontrollere at det er utbetalt riktig beløp. Eventuelle feil skal meldes til leder eller til lønnsmedarbeider umiddelbart. Arbeidstakeren kan, som hovedregel, ikke kreve forskudd på lønn. I helt særlige tilfeller kan det etter søknad kreves lønnsforskudd. I lønnen kan det gjøres fradrag for: 1. Lovbestemte skattetrekk 2. Pensjonsinnskudd. Pensjonsinnskudd trekkes fra tiltredelsesdato 3. Fagforeningskontingent dersom foreningen ber om det, jf. Hovedtariffavtalen 4. Beløp som på forhånd er skriftlig avtalt mellom kommunen og arbeidstakeren. Lønnstrekk skal begrenses til den del av lønnen som overstiger det medarbeideren med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. Før trekk gjennomføres, skal det konfereres med medarbeideren/medarbeiders fagforening. 246 Side 2 av 4
6 Ferie og feriepenger Ferien ordnes i samsvar med reglene i gjeldende ferielov og tariffavtale. Ferielisten fra avdelingene sendes personalavdelingen innen 15. mai hvert år. Feriepenger utbetales i juni måned. 7 Fravær fra arbeid Fravær på grunn av sykdom eller andre årsaker skal meldes nærmeste leder. Dette må gjøres så snart som mulig og senest første fraværsdag innen arbeidstidens slutt. Medarbeider må følge de regler som er fastsatt for legitimasjon eller egenmelding som følger av lov med forskrifter og tariffavtale. 8 Alminnelig orden Arbeidstakeren må være på arbeidsstedet ved arbeidstidens begynnelse. Utenom de fastsatte hvilepauser må ingen forlate arbeidsplassen i arbeidstiden uten tillatelse fra nærmeste overordnet eller andre som utøver lederansvar. Arbeidstakeren skal ikke være ruspåvirket i arbeidstiden. Røyking er ikke tillat i eller utenfor kommunale lokaler eller kommunale biler. Ansatte er rollemodeller for omgivelsene og skal opptre deretter. 9 Arbeidsmiljø Arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar/plikt til å skape et godt psykososial arbeidsmiljø. Det innebærer at den enkelte behandler medarbeidere og samarbeidspartnere med respekt og verdighet. Mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og diskriminering skal ikke forekomme og vil ikke bli tolerert. 10 Behandling av utstyr, materiell og dokumenter Alt inventar, maskiner, verktøy, materialer m.v. må behandles med omhu. Ved grov uaktsomhet kan erstatningsansvar bli reist. Det må vises forsiktighet ved behandling av ild, lys og ildsfarlige saker. Enhver tilsatt plikter å forholde seg til Tana kommunes sikkerhetsrutiner. Oppbevaring av private eiendeler på eller ved kommunale arbeidsplasser skjer på den ansattes eget ansvar, unntatt når eiendelene etter avtale med arbeidsgiver er disponible for tjenesten. I spesielle tilfeller kan klær, briller etc. som blir skadet i tjenesten bli erstattet innenfor alminnelig verdi. Med spesielle tilfeller menes skade som er påført av andre (brukere, elever el.). Dokumenter med personrelaterte eller taushetsbelagte opplysninger er ikke lov å ta med hjem, selv ikke om det er knyttet til saksbehandling. Slike dokumenter kan heller ikke nyttes til private formål. 11 Datadisiplin Arbeidstakeren skal følge kommunens sikkerhetsinstruks. 12 Permisjon For permisjon gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser, Hovedtariffavtalen, Hovedavtalen og det permisjonsreglement som Deanu gielda Tana kommune til enhver tid har vedtatt. 13 Oppsigelse Det organ som har ansettelsesmyndighet har også myndighet til å treffe vedtak om oppsigelse jf. Delegasjonsreglement 2.4. Oppsigelse skal være skriftlig fra begge parter. Arbeidstakeren kan kreve begrunnelse for oppsigelsen. Denne kan kreves i skriftlig form. 247 Side 3 av 4
Om medarbeidernes rettigheter ved oppsigelse, vises for øvrig til arbeidsmiljølovens kapitel 15 og forvaltningslovens bestemmelser. Ved fratreden har arbeidstakeren krav på sluttattest. 14 Avskjed Kommunen kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Om medarbeiderens rettigheter vises det til forvaltningsloven. I spørsmål om avskjed vises det også til arbeidsmiljølovens 15-14. 15 Annet lønnet arbeid Kommunal arbeidstaker kan ikke uten tillatelse påta seg annet ekstraarbeid som kan medføre inhabilitet etter forvaltningslovens kap.2. 16 Informasjon til media Bare rådmannen, virksomhetsledere eller den de bemyndiger kan uttale seg på kommunens vegne. 17 Taushetsplikt Alle ansatte i Deanu gielda Tana kommune skal undertegne taushetserklæring. I erklæringen forpliktes ansatte å overholde Forvaltningslovens 13, 13a, 13b og 13c. Når en sak er undergitt taushetsplikt i henhold til lov, andre bestemmelser, eller når det følger av sakens art, må ingen arbeidstaker omtale saken ovenfor noen utenforstående. 18 Varsling Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kritikkverdige forhold er forhold som er brudd på lov, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte etiske normer. Det vises for øvrig til Retningslinjer og rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Tana kommune. 19 Brudd på arbeidsreglement Brudd på arbeidsreglementet vil bli behandlet som disiplinærsak. 20 Fortolkning, tvist Spørsmål om fortolkning av dette reglement behandles av administrasjonsutvalget. Endringer kan foretas i reglementet av det organ i kommunen som har slik myndighet etter at endringene er drøftet med arbeidstakerorganisasjoner. Dette reglement gjelder der kommunen er lønnsfastsettende myndighet. 248 Side 4 av 4
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/3017-0 Saksbehandler: Aslaug Iversen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2017 31.08.2017 Kommunestyret 44/2017 05.10.2017 Eldrerådet Suppleringsvalg av personlig varamedlem til eldrerådet Saksprotokoll saksnr. 72/2017 i Formannskapet - 31.08.2017 Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Som ny personlig varamedlem til eldrerådet for resten av valgperioden 2015-2019 velges etter forslag fra Tana pensjonistforening: Terje Ellila Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunstyret Som ny personlig varamedlem til eldrerådet for resten av valgperioden 2015-2019 velges etter forslag fra Tana pensjonistforening: Terje Ellila 249
Rådmannens forslag til vedtak Som ny personlig varamedlem til eldrerådet for resten av valgperioden 2015-2019 velges etter forslag fra Tana pensjonistforening: Terje Ellila Saksopplysninger Det må foretas suppleringsvalg av ny personlig varamedlem i eldrerådet etter avdøde Nils Guttormsen for resten av valgperioden 2015-2019. Eldrerådet skal bestå av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Alle medlemmer med varamedlemmer skal oppnevnes av kommunestyret. 3 av medlemmene skal velges etter forslag fra pensjonistforeningen. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Kommunestyret valgte den 12.november 2015 sammensetning for Eldrerådet for perioden 2015-2019. Dagens sammensetning av eldrerådet: Faste medlemmer Fra Tana Pensjonistforening Personlige varamedlemmer: Fra Tana pensjonistforening 1. Olav Johansen, leder 1. 2. Gerd Åse Dervo, nestleder 2. Eli S. Johansen 3. Magga Boine Eriksen 3. Erna Fjelldahl Politisk valgt Politisk valgt 4. Per Hom Varsi 4. Birger Dervo 5. Ann-Magritt Børresen 5. Jorund Jessen Bordi I følge Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 2 andre ledd har pensjonistforeningen rett til å komme med forslag på medlemmer til rådet. I skriv av 08.06.17 foreslår pensjonistforeningen Terje Ellila som ny personlig varamedlem til rådet. Det følger av kommuneloven 16 5 at antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkestingsvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av 250
kommunestyret eller fylkestinget blir utilstrekkelig kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Vurdering 251
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 45/2017 05.10.2017 Referatsaker/Orienteringer KST 051017 Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering 252
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2016/2511-0 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 82/2017 12.09.2017 Kommunestyret 8/2017 05.10.2017 Tilleggsfinansiering av Kunnskapens hus Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet anvender kommunelovens 13 (hasteparagrafen) og vedtar at det inngår kontrakt om ombygging av kunnskapens hus innenfor en budsjettramme på 900 000 eks mva. Prosjektet finansieres med et låneopptak med en løpetid på 30 år. Saksopplysninger Anbudsutlysningen vedrørende ombygging av Kunnskapens hus medførte ingen tilbud. Bakgrunnen er nok at markedet fortiden har et høyt aktivitetsnivå. Etter fristen så har vi vært i direkte kontakt med entreprenører og et entreprenør har gitt oss et tilbud. Tilbudet innebærer at hele bygget vil være ferdig 1.desember 2017, slik at studiesenteret kan flytte tilbake fra Tanatorget 01.01.2018. Ombyggingen var beregnet å koste 700.000,- eks. mva, mens det tilbudet vi har fått lyder på kr. etter befaring. Med bakgrunn i dette vil vi ved å ta med kostnader i fht. prisstigning, prosjektering fra vår side og litt sikkerhetsmargin kunne realisere prosjektet innenfor en kostnadsramme på kr. 900.000,- eks mva. For at planlagt ferdigstillesesdato skal kunne opprettholdes, må kontrakteringen gjennomføres umiddelbart. Vurdering Ombyggingen av Kunnskapens hus er forutsatt gjennomført inneværende år. Den skal dekke prekært behov for tilfredsstillende sanitærkapasitet og undervisningsarealer, både til voksenopplæringen og Tana studiesenter. Dagens løsning medfører at vi må leie lokaler til 253
studiesenteret og har sanitærforhold som ikke tilfredsstiller kravene i forhold til antall elever/studenter som bruker lokalene. Tidsaspektet i saken er av en slik karakter at det ikke er tid til å vente på kommunestyrets behandling av saken. Det anbefales derfor at formannskapet benytter hasteparagrafen for å vedta prosjektet. 254
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: M41 Arkivsaksnr: 2017/2168-0 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 73/2017 31.08.2017 Kommunestyret 9/2017 05.10.2017 Avhending av tidl. renseanlegg i Østre Seida Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune vedtar å selge renseanlegget til Nesseby kommune. Saksopplysninger Høsten 2016 ble renseanlegget i Østre Seida lagt ned og abonnentene i fikk vannforsyningen fra Lismajok. Renseanlegget har ingen bruksverdi for oss og er avskrevet i regnskapet. Anlegget består av bygning med renseanlegg, samt en nedgravet tank og står på Fefogrunn. Slik anlegget står i dag vil det medføre kostnader for oss i form av vedlikehold og ettersyn av bygning. Tana kommune har fått henvendelse fra Nesseby kommune om kjøp av anlegget i og med at de kan bruke løsningen for å kunne gi sine abonnenter en bedre vannkvalitet. De vil kunne overta bygget med renseanlegget. I forhold til pris på anlegget så venter vi en oversikt over verdien på utstyret fra en av leverandørene vi bruker. Ved å selge anlegget til Nesseby kommune vil vi kunne avvikle og rydde området. Vurdering 255
Deanu gielda - Tana kommune Økonomi og serviceavdelingen Pensjonistforbundet Finnmark Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2017/1343 Sissel Marie Saua, tlf.: 46400221 14.08.2017 Kommunale avgifter - månedlig fakturering Vi har forståelse for ønske om fakturering 12 ganger pr måned. Etter en vurdering har vi kommet fram til at vi ikke kan etterkomme ønsket. Kostanden med dette vil blir for stor og dette vil føre til økte avgifter for kommunens innbyggere. Vi oppfordrer de som ønsker det å ta kontakt med kommunens økonomi- og serviceavdeling for å ordne med månedlig innbetaling av à-konto beløp. Med hilsen Sissel Marie Saua Virksomhetsleder/Økonomisjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 4910.12.71160 9845 Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no www.tana.kommune.no 78 92 53 09 943.505.527 256
KST Kommunestyret 2017 Beskrivelse: Oppfølging av politiske vedtak Referanse: Ingen referanse Saksnr Sakstekst Status Vedtakets hovedpunkter Saksbehandler Saksbehandlers kommentar 031- Ordf Øfas generalforsamling Ferdig Skal samle inn i Vadsø, blir dermed mer kildesortering i resten av Øst-Finnmark. Omdanning til AS. FMI 031- Ordf GF Varanger kraft. Ferdig Veilysmåling: kan få dispensasjon for å slippe. Utbytte 25 mill. FMI 031- Ordf GF Sápmi næringshage Ferdig Kautokeino blir med i Sápmi næringshage. Næringshagen skårer veldig bra i evaluering. Invitere næringshagen til KST. FMI 031- Ordf Vakre vegers pris Ferdig Ifjordfjellveien fikk prisen for 2016. FMI 031- Ordf Ny tana bru Ferdig Tårnfundamentet ferdig ultimo juli. Tårnet og noe veibane bygges i år. Prosjektet er i rute. Inntil 50 personer vil jobbe i prosjektet på det meste. FMI 031-07 Kontrollrapport 2016- skatteoppkreverfunksjonen Ferdig Tatt til orientering. JA Tanaavtalen - TFs merknader til 031-06 statsråd Helgesens brev til KKK, 4. mai Ferdig Tatt til orientering. 217. Vedr. behandlingen av Prop. 54 SOH S,, 2016, 2017 031 Referatsaker/Orienteringer KST 150617 Ferdig Orienteringene er tatt til orientering. FG 030 Budsjettregulering vår 2017 En rekke tiltak ble vedtatt, blant annet å videreføre Sirma skole enda ett skoleår og fiberutb i Austertana. Ang Harrelv: lage en lengre skråning for å gjøre Ferdig SS det enklere å kjøre inn på isen, kompensere for den høye kanten. 029 Tilleggsbevilgning bygging av Deanu vuodjanhálla - Tana svømmehall Ferdig En formell orienteringssak - FSK brukte hasteparagrafen. Tatt til orientering. OB 028 Fastsettelse av detaljreguleringsplan for ny Leirpollskogen bru3 Ferdig Detaljreguleringsplanen ble vedtatt som foreslått. FE Kunngjort. Brev sendt hjemmelshavere. 027 Prosjekt - frivillig innsats og aktivitetsplikt - Tana frivilligsentral Ferdig Prosjektet ble vedtatt som foreslått. SOH 026 Arbeidsgiverpolitisk plattform Ferdig Arbeidsgiverpolitisk plattform ble vedtatt med to endringer (se innstillingen fra ADU). JA 025 Tertialrapport 1. tertial 2017 Ferdig Kommunestyret er godt fornøyd med formatet i rapporten. Tatt til orientering. SS 024 Regnskap og årsberetning 2016 Ferdig Regnskapet og årsberetningen ble godkjent med et mindreforbruk på 6,2 mill. SS Revisjonen var tilstede under behandlingen av saken. 023 Godkjenning av protokoll fra 30.03.2017 Ferdig Protokollen ble godkjent. Mariann og Einar signerer protokollen fra dagens møte. FG 022 Godkjenning av saksliste Ferdig Sakslista ble godkjent FG 021 Godkjenning av innkalling Ferdig Innkallinga ble godkjent FG 020 Organisering av tilflyttertjenesten Ferdig Organiseringen sendes på omfattende høring inkl HOOK. FSK avgjør organiseringen. JA Signaler om at AMU også bør behandle saken. 019 Sikring av E6 i Levajok (som følge av snøskred) Ferdig Det ønskes omlegging eller rassikring av E6. SOH Vedtak sendt til soh@tana.kommune.no 018 Rettighetshavere og Tana-avtalen Ferdig Det åpnes for å støtte rettighetshavere økonomisk i sak mot staten. SOH Vedtak sendt på epost. 017- ordf EO FSK 20. eller 27. april Ferdig Aktuelle saker: NKOM-søknad, plansaker, fiber over Ifjord. FMI 017-05 Attføringsrapporten Tana Arbeidsservice AS 2016 Ferdig Til orientering. AS saken er tatt til orientering. 017 Referatsaker/Orienteringer KST 300317 Ferdig FG 016 Søknad om fritak som meddommer i Indre Finnmark tingrett - Marion Rajala Ferdig Fritak ble innvilget. Tonje K Halvari ble valgt. FG Vedtak sendt Marion og nyvalgt Tonje. Kopi til tingretten 3.4.17. 015 Søknad om fritak som meddommer til tingretten - Arnhild Andersen Ferdig Det ble ikke innvilget fritak. FG Vedtak om avslag sendt pr. post 3.4.17 014 Rydding av plast og annen forsøpling langs strender og i utmark Startet Det ble bevilget 250 000 til aksjonen. Ber om Øfas-fond. Bygge tre utedo. Signal om prioritering av fjordområdene. EE Rydding over 2 år kommer opp i HUN 10.05.2017. 013 Endring av ungdomsrådets organisering Ferdig Det ble vedtatt reviderte retningslinjer for Tana ungdomsråd. SOH 012 Godkjenning av protokoll fra 16.02.2017 011 Godkjenning av saksliste Ferdig Ferdig Protokollen ble godkjent FG Tone og Jon signerer protokollen. Interpellasjon fra Einar J: utdeling av fagbrev. Nye saker: 19: Sikring av E6 i Levajok. Ny sak 18: Uttalelse ang Tana-avtalen (FSK 23/17). 20: Organisering av tilfllyttertjenesten. 010 Godkjenning av innkalling Ferdig Innkallinga ble godkjent FG 009 Mat innen eldreomsorgen Startet Sak om middagsrutiner innen pleie og omsorg følges opp av HOOK. AS 008 Plastforurensing Startet 007- rdm 007- rdm 007- rdm Tana kommunestyre vedtar at det blir igangsatt ulike ryddetiltak i løpet av våren/sommeren 2017, i nært samarbeid med lag og foreninger, næringslivet og hele befolkningen i kommunen. I Tanaelva, elvemunningen og Tanafjorden, samt i våre store utmarksområder, ønsker vi også i fremtiden å kunne høste, fiske og at våre dyr får beite i reinest mulig natur. Tana kommune tar ansvaret med å avklare videre levering av det oppsamlede avfallet. HUN for ansvaret til å følge opp saken. Kort om steging av skuterløyper Ferdig JA Om gebyr for skuterløyper og barmarktrasser Regnskapsmessig mindreforbruk 6,2 mill. 2016 Ferdig Ferdig 257 FG Retningslinjene sendes til de som skal utpeke representanter og som RS til ungdomsrådet. Orientering fra Kystverket om farled Austertana. Sametingsråd Lars Filip Paulsen. om tospråklighet Hartvik og Ansgar meldte seg som uavhengige representanter. Astrid settevaraordfører. Adm har opprettet en arbeidsgruppe virksomhetsleder i hjemmetjenester som leder i gruppe. Gruppen skal vurdere tidspunkt for måltider og bruk av verktøy og tiltak som kan brukes for å følge opp ernæringsstatus for brukere. Saken er planlagt er legge frem til politisk behandling ( HOOK ) i september 2017 EE Rydding over 2 år kommer opp for HUN 10.05.2017. JA JA Sak om beitesituasjonen for Rbd 9 og Rbd 13 til HUN. Ny sak om løypegebyr er fremmet for HUN i mars. Rådmannens kommentar
Saksnr Sakstekst Status Vedtakets hovedpunkter Saksbehandler Saksbehandlers kommentar 007- rdm Orientering om svømmehallen, anbud til Ferdig våren 2017 OB 007-orf Om møte med leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen Ferdig FMI 007- ordf Om overenkomsten om fiske i Tanavassdraget Ferdig FMI 007-ee om arbeidet i HOOK fra leder Elisabeth E. Ferdig Fokus på tidlig innsats, forvaltningsloven og rutiner og prosdyrer FG 007-04 FSK- og KST-rapport 2016 Ferdig Til orientering. FG 007-03 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 9. Januar 2017 Ferdig Til orientering. FG 007-02 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 9. desember 2016 Ferdig Til orientering. FG 007-01 Vedtak Kontrollutvalgets sak 33/16 Ferdig Til orientering. FG 007 Referatsaker/Orienteringer KST 160217 Ferdig FG 006 Kontrollutvalgets årsmelding 2016 Ferdig Årsmeldinga tas til orientering. FG Kontrollutvalgan orientert om vedtaket 17.02 005 Revidering av vedtekter i SFO vedtekter vedtatt politisk. Vedtaket er sendt til virksomheter og tatt opp som Ferdig Som foreslått. TAA skolefritidsordningen- 01.08.2017 egen sak på rektormøte. 004 Endring av vedtekter for Tana kommunale barnehager 2017/4 Ferdig HOOK-innstilling vedtatt, men endring i frist til 1. mai for å melde ferie TAA Saken vedtatt. Nye vedtekter er sendt til barnehagestyrere. Saken er også tatt opp som en egen sak i styrerforum. 003 Godkjenning av protokoll fra 15.12.2016 Ferdig Godkjent. Fred Johnsen. og Astrid J. Kjølås underskriver. FG 002 Godkjenning av saksliste Ferdig Godkjent med to tilleggssaker. FG 001 Godkjenning av innkalling Ferdig Godkjent. FG Rådmannens kommentar 258
Ifølge liste Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2017/1481-1/FD III 2/BGG 31.08.2017 Avvikling av kommunale heimevernsnemder Forsvarsdepartementet viser til Stortingets behandling av Innst. 375 L (2015-2016) til Prop. 102 L (2015-2016) Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret, forsvarsloven. Loven er nå sanksjonert og forskriftene er fastsatt ved Kgl. res., datert 16. juni 2017. Lov og forskrift trer i kraft 1. juli 2017, noe som innebærer at samtlige kommunale heimevernsnemder legges ned. Nemdene vil bli erstattet med heimevernsnemder på distriktsnivå. Kommunene gis mulighet til å stille med representanter i nemdene jf. forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet 2. Forsvarsdepartementet ber kommunene avvikle de kommunale heimevernsnemdene fra 1. juli 2017. Med hilsen Anders Melheim (e.f.) ekspedisjonssjef Frode Halgunset avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: 1 Avvikling av kommunale heimevernsnemnder Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata 1 23 09 80 00 seniorrådgiver Bjørn Ganger 0032 Oslo Oslo Seksjon for virksomhetsutvikling E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: www.regjeringen.no/fd 259 Org.nr.: 972 417 823