Obstipasjon Behandlingslinje. Medisinsk behandling av barn med kronisk funksjonell obstipasjon - Barnesenteret, Barnepost Dokument ID: I.4.3.13.



Like dokumenter
Obstipasjon. Overlege Omar D.M. SUS

Obstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand

Informasjon til pasient, pårørende og hjelpeapparat om kronisk forstoppelse, enkoprese hos barn og ungdom

Barn med obstipasjon. Vårmøtet , Østfold. Silje Ødegaard Barneavd. SØ HF

sykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Cøliaki hos barn og ungdom

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

M A G E S M E R T E R. Jasmina Keljalic Barneadveling SS ARENDAL

Diaré. Tarmkurs Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten

BROSJYRE TIL APOTEKANSATTE FORSTOPPELSE: Avføringsmiddel

Magesmerter hos barn. Overlege Omar Diab Muhammed

Hvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi


Laksantia oversikt. Sjukehusapoteket i Bergen. Oppdatert av farmasøyt Marianne Heggø Hansen. Kommentarer

Anoproktologi. Emnekurs i gastroenterologi Hartwig Kørner Overlege/professor Gastrokirurgisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Alarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist.

Erfaring med utredningsprogram

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

Til behandling av coma hepaticum (portal systemisk encefalopati); hepatisk koma.

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Spiseforstyrrelser i BUP

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

HVA ER EN GOD HENVISNING?

Observasjoner hos palliative pasienter

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

Obstetriske sfinkterskader

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Prioriteringsveileder - Urologi

Hypothyreose Lavt stoffskifte

Urininkontinens hos barn

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

KØH Vennesla/Iveland kommune

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Refluks hos barn KETIL STØRDAL OVERLEGE, SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES SENIORFORSKER, FOLKEHELSEINSTITUTTET

Tarmsvikt/high output ileostomi Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Mal for den gode epikrise

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Behandling av ulike vannlatingsplager

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Behandling. Pårørende

Tale er sølv, lytte er gull

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

GI Kurs Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

Underernæring og sykdom hos eldre

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

Normalt forhold til mat

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen


Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

En pose (15 ml) inneholder 10 g laktulose (som flytende laktulose).

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER

Pasienter med nedsatt hjertefunksjon: Ved behandling av avføringsstopp skal dosen deles slik at maksimalt to doseposer inntas per time.

Irritabel tarm syndrom på Våruka 2018


WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

UNGE MED IBD, OVERGANG FRA BARN TIL VOKSEN. Gøri Perminow Overlege, PhD Spesialisert Barnemedisin og Transplantasjon

Obstipasjon Sebastian von Hofacker

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Differensiert henvisning/mottak, tverrfaglig oppfølgning

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Transkript:

F a g s p e s i f i k k e p r o s e d y r e r med kronisk funksjonell obstipasjon - Barnesenteret, Dokument ID: Gyldig til: 19.07.2015 Retningslinje Side 1 av 6 1.0 Hensikt: Sikre best mulig behandling av barn med obstipasjon ved Barnesenteret SSHF 2.0 Omfang: Retningslinjen omfatter barn innlagt for behandling av kronisk funksjonell obstipasjon ved Barnesenteret SSHF. 3. 0 Grunnlagsinformasjon Retningslinjer for barn med obstipasjon er en del av en behandlingslinje for barn med obstipasjon utviklet i samarbeid mellom Barnesenteret SSHF og kommunehelsetjenesten i Agder-fylkene. Behandlingsrådene baseres på erfaring og Kunnskap (se kilder) 4.0 Ansvar Legen har hovedansvaret for behandlingen av pasienten, sykepleier/barnepleier har ansvar for å gjennomføre behandlingen og følge gjeldende prosedyre. 5.0 Handling Innledning: Svært mange barn får i løpet av oppveksten kortere perioder med forstoppelse. Hos de fleste er tilstanden selvbegrensende og trenger ingen tiltak. Noen vil imidlertid utvikle kronisk forstoppelse (varighet over 6 12 uker). Ofte starter det hele med en uskyldig hendelse som f. eks endringer i kosthold ved ferie eller lignende, en sykdomsepisode, en anal rift eller ved endringer i livet som barnet oppfatter som utrygt. Barnet kommer ofte inn i en ond sirkel hvor selve defekasjonen eller defekasjonstrangen oppfattes som ubehagelig, smertefull eller konfliktfylt. Det at barnet holder tilbake avføringen fører til at avføringen blir hardere og hardere, dette kan igjen gi smerter og ubehag. Barnet holder så igjen for å unngå ubehag/smerter, og en vond sirkel etableres. Oftest finner man ikke noen organisk årsak til obstipasjonen. Man bør også ha tenkt tanken at seksuelle overgrep kan føre til obstipasjon. 6.0 Definisjon Etter Rome-III kriterier(1) handler det om funksjonell obstipasjon hvis alle inflammatoriske, metaboliske, anatomiske eller neoplastiske prosesser er utelukket som årsak til symptomet obstipasjon. Etter disse kriterier bør minst 2 av de følgende symptomene være til stede i mer enn 2 mnd (mer enn 1 mnd hos spedbarn) eller at de påvises ved klinisk undersøkelse: <2 avføringer/uke >1 episode med enkopresis/uke Betydelig avførings-retensjon (anamnestisk) Smertefull/vanskelig defekasjon palpabel avføring i rectum eller abdomen stor avførings-volume, Anne Våtevik, Beate Matre []

, Anne Side: 2 Årsaksforhold: Man kan dele årsakene til obstipasjon inn i: eksogene faktorer (betinget av barnets situasjon, perianale lesjoner, ernæring, medikamenter, psyke), allmenne sykdommer (hypothyreose, kronisk væske-tap, nevrologike årsaker (CP, spina bifida ), myopathie, dysmotilitet pga andre grunnsykdommer (cøliaki, CF, kumelk-allergi, anorexia nervosa)). Kolorektale sykdommer (M. Hirschsprung, Hyper- hypoganglionose, anorektale misdannelser) Funksjonell OBS! Hos spedbarn ser man organiske årsaker hyppigere. Hos barn >1 år er obstipasjon oftest funksjonelt (>95%) forårsaket. Diagnose/utredning: Det er svært viktig med en god anamnese! Anamnese skal inneholde: familieanamnese (sykdommer, atopi, obstipation, M. Hirschsprung, cøliaki, hypothyreose, CF) egenanamnese alder, kjønn, gestasjonsalder, APGAR, mekoniumavgang, medsiniske problemer (Atopi, kroniske sykdommer, operasjoner, skader) residiverende UVI, Enuresis diurna psykomotorisk utvikling (normal/forsinket), funksjonsevne i skole medikamenter psykososial anamnese struktur av familien (hvem bor sammen med barnet og i hvilken relasjon) hvordan er barnets forhold til andre barn i samme alder do-vaner i barnehage eller skole kan det være mistanke om overgrep aktuell anamnese symptomer (feber, vektnedgang, magesmerter, failure to thrive, nausea, oppkast, dårlig appetit, flatulens..) spesiell obstipasjons-anamnese avføringsfrekvens og -konsistens smerter eller blod ved defekasjon magesmerter med lokalisasjon alder ved symptomdebut og varighet do-trening enkopresis do-vaner forandringer i appetitt nausea eller oppkast vekttap

, Anne Side: 3 aktuell behandling tidligere behandling tidligere diagnostikk vurdering av familiens compliance Klinisk status: detaljert klinisk status nevrologisk status percentiler (vekt/lengde/ hodeomkrets for barn < 1 år) palpable faeces? Pilonidalsinus? Behåring over sakrum? Posisjon av anus? Fissurer? Perianal erythem? Rectal explorasjon med vurdering av ampulla recti avføring i ampulla? Hvilken konsistens?), tonus av M. sphincter ani externus, explosiv avføring når man avslutter eksplorasjon? OBS! ved følgende: Mekonium-avgang > 48 timer, failure to thrive, avføringer i blyant-kaliber, trang sphincter, tom rectum, enterokolitt-symptomer abnorm Anus (utseende, posisjon) nedsatt refleksstatus/tonus manglende analrefleks Pilonidalsinus failure to thrive i kombinasjon med infeksjoner Obligatoriske supplerende undersøkelser: Hvis det ikke allerede er tatt blodprøver hos fastlege, bør disse tas: Hb, TSH, fritt T4, antivevstransglutaminase, calsium (ionisert), fosfat, natrium, kalium, jern, ferritin, MCH, MCV, hematokritt, CRP, U-Status, U-mikrobiologi UL abdomen bør tas før oppstart av tømmingsregime Supplerende undersøkelser ved indikasjon: Rtg. colon kontrast ved mistanke om M. Hirschsprung Rectum-manometrie? Rectum-slimhinne-biopsi ved patologisk Rtg. colon kontrast MR sacrum ved mistanke om misdannelser i rygg (pilonidalsinus, nedsatt reflekser, behåring over sacrum) 7. 0 Behandling Målet for behandlingen er jevnlig daglig avføring uten smerter eller enkopresis. Avføringen bør holdes myk, slik at en Megarectum kan trekke seg tilbake. Behandlingsprinsipper: 1. Oppklaring og opplæring av foreldrene (og barn hvis alderen tillater det) 2. Tømning («disimpaction») 3. Unngå ny akkumulasjon av avføring

, Anne Side: 4 4. Etablering av normale do-vaner 8.0 Opplæring Foreldrene (og barn hvis alder tillater det) må være informert at det trenges en langvarig og konsekvent behandling. De bør være informert om mekanismer som fører til forstoppelse slik at de kan gjennomføre behandlingen begynt på avdelingen. 9.0 Tømning «disimpaction» Rectal Klyster-behandling skal vurderes hvis rektal explorasjon viser at ampulla er fullt med avføring eller hvis man finner en rectum-diameter >4 cm ved ultralyd-undersøkelse. Ved svær obstipasjon er det viktig å tømme nedenfra før man begynner med medisiner per os for å unngå risiko for magesmerter.. Oljeklyster: 0-6 mnd ca. 150 ml 6 mnd 1 år ca. 200 ml >1 år ca. 250 ml Klyster nyttes bare for initial tømning. Det bør ikke gjentas automatisk. Ved enkelte terapi-resistente tilfeller kan man vurdere rektal-digital-tømning i sedasjon. Oral Macrogol 3350 (Movicol) >2 år synes å være mer effektiv enn andre osmotiske avføringsmidler (2). 1,0 1,5 g/kg kroppsvekt Dosering: - dag 1: 1,0 g/kg kroppsvekt i 2 doser - dag 2-3: økes til 1,5 g/kg - fra dag 3: 1,5 g/kg til avføringen type 7 etter Bristol-skala: samme dose for 2 døgn deretter reduksjon med 0,25 g/kg til avføringen type 5 etter Bristol-skala: samme dose for 2 uker Doseringsskjema: 15-20 kg ½ pose x 2, økes med ½ pose daglig dag 2+3 (maks 1pose x 2) 20-30 kg 1 pose x 2, økes med ½ pose daglig dag 2+3 (maks 1 ½ poser x 2) 30-40 kg 1 ½ pose x 2, økes med ½ pose daglig dag 2+3 (maks 2 poser x 2) 40-50 kg 2 poser x 2, økes med 1 pose daglig dag 2+3 (maks 3 poser x 2) samme dosering til 2 dager med bristol type 7 deretter reduksjon til bristol type 5 med inntil ½ pose daglig. Husk langsom nedtrapping. Natriumpikosulfat (Laxoberal) Laxoberal er et stimulerende avføringsmiddel. Bare kortvarig bruk. Dosering 5-10 dråper x 2 (3)

, Anne Side: 5 10.0 Vedlikeholdsbehandling Det trenges ofte en langvarig behandling etter initial tømning. Det er viktig å tilstrebe jevnlig daglig avføring med myk konsistens, slik at en megarectum kan trekke seg tilbake. Sped- og småbarn <2 år: ved opplæringssamtale bør man henvise til tilstrekkelig daglig væskemengde ved spedbarn med formula-ernæring kan man prøve kumelkprotein-fri formula for ca. 2 uker (spesiell barn med predisposisjon for atopi) etter start av bikost kan man prøve med sorbitol-holdige frukt eller saft(plomme, pære) malt-extrakt 2-10 ml/240 ml melk/juice Lactulose 1ml/kg/døgn i to doser (4) Barn >2 år: Opplæring av foreldrene og barn Økt fiberandel i mat. Det er anbefalt ca. 14 g fiber/1000 kcal (4) vedlikeholdsbehandling med Movicol ca. 0,4 1 g/kg/døgn (4) som alternative til Movicol kan man bruke Lactulose 1 ml/kg opp til maks 30 ml x 2 2. alternative kan være parafin-olje 1-2 ml/kg/døgn medikament-dosering skal justeres etter Bristol-Skala. Doseendring maksimalt hvert 3. døgn. Hvis primære (sjelden) eller sekundære psykiske problemer er en utfordring, trenges en psykoterapeutisk behandling. 11.0 Dotrening Sentral utfordring ved siden av ernærings-omstilling og aktivitets-økning er å etablere faste do-rutiner. Barnet skal sitte på do minst 10 minutter etter hver hovedmåltid (utnyttelse av «gastro-kolisk-refleks»). Det er viktig å gi barnet et rolig og avslappende atmosfære. Positiv forsterkning er veldig viktig. 12.0 Oppfølging Jevnlig og langvarig forløpskontroll med begynnelse i barnepoliklinikken. Første oppfølgingstime skal avtales allerede ved utskrivelse (2-4 uker etter innleggelse). Målet er å overføre pasient til første linje helsetjenesten i løpet av 1 år. Det er viktig å føre en «avførings-kalender» for å forbedre compliance og dokumentere suksess av terapien. Kryssreferanser I.4.3.13.1-7 Obstipasjon Behandlingslinje - Hoveddokument med linker, Barnesenteret, Barneseksjonen Eksterne referanser 1.Drossman DA, Dumitrascu DL. Rome III: New standard for functional gastrointestinal disorders. J Gastrointestin Liver Dis 2006 Sep;15(3):237-241. 2. Evaluation and treatment of constipation in infants and children: recommendations of the North American Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition. J. Pediatr. Gastroenterol. Nutr 2006 Sep;43(3):e1-13.

, Anne Side: 6 3. Kronsik obstipasjon (2009) [Internet]. [o. J.];[zitiert 2010 Sep 3 ] Available from: http://www.barnelegeforeningen.no/ 4. Prevention and treatment of acute constipation in infants and children [Internet]. [o. J.];[zitiert 2010 Sep 3 ] Available from: http://www.uptodate.com/online/content/topic.do?topickey=pedigast/15102&selectedtitle=2%7e150&sour ce=search_result#h8