BROSJYRE TIL APOTEKANSATTE FORSTOPPELSE: Avføringsmiddel

Transkript

1 BROSJYRE TIL APOTEKANSATTE FORSTOPPELSE: Avføringsmiddel 1

2 BAKGRUNN Forstoppelse/obstipasjon er et vanlig problem som rammer først og fremst kvinner. Prevalensen av obstipasjon varierer i studier, avhengig av ulike definisjoner og populasjoner, men prevalens på opptil 27 % har blitt rapportert (Pare et al 2001). Allerede under normale omstendigheter har mange kvinner forstoppelse, og ved graviditet og amming øker risikoen ytterligere. En viktig del av problemet, er å besøke toalettet når man føler behov for å tømme tarmen. Mange gir seg ikke tid til dette. Hvis man i lenger tid styrer unna refleksen til tarmtømming, opphører den etter hvert å fungere. En annen del av bildet er at mange som av og til opplever at de er forstoppet ikke gjør noe med problemet. En undersøkelse viser at av de 40,2 % som hadde opplevd forstoppelse i løpet av de siste 12 månedene, hadde kun 2,3 % benyttet medisin mot dette (GFK / Sept. 2000). Det forekommer mange myter og misforståelser omkring årsaken til forstoppelse og til hvordan vi skal behandle problemet. Målet med denne brosjyren er derfor å gi en kort sammenfatning av den kunnskap som finnes innenfor dette område i dag. Tanken er også at de vanligste mytene og misforståelsene rundt temaet opphører. 2 3

3 Hva er obstipasjon? Den normale passasjetiden gjennom mave/tarmkanalen på timer kan ved forstoppelse forlenges til flere uker. Individuelle forskjeller gjør at det normale avføringsmønstret kan variere fra 3 ganger i uken til flere ganger om dagen. Ved konsultasjon er det derfor viktig å vite hva som har vært normal tømmingsintervall hos personen tidligere. Ved utredning av forstoppelse er det viktig å først utelukke eventuelle bakenforliggende årsaker, som for eksempel: Enkelte sykdommer (diabetes, multippel sklerose, Parkinsons sykdom, depresjon og angst m.fl) Medikamentell påvirkning (antihypertensiva, neuroleptika, opiater m.fl) Elektrolyttforstyrrelser Hypothyriodisme Dehydrering Endring av miljø/rutiner/vaner Plager: Smerter Kvalme Oppblåsthet Nedsatt apetitt Psykiske og emosjonelle ubehag Obstipasjon defineres i henhold til de såkalte Rome-III kriteriene. Diagnosen bygger på symptomer og ikke på målbare verdier. På sykehus kan man foreta en utredning av colon, funksjonsundersøkelser av bekkenbunn samt transittmåling (måling av transporttid mellom munn og rectum). Inndelingen av obstipasjonen er da følgende: Normal transitt obstipasjon Langsom transitt obstipasjon Dysfunksjon av bekkenbunn Diagnostiske kriterier for funksjonell obstipasjon er: 1. Må omfatte minst 2 av følgende symptomer: a. Trang til å presse ved minst hver 4. avføring b. Hard avføring ved minst hver 4. avføring c. Følelse av ufullstendig tømming ved minst hver 4. avføring d. Følelse av rektal blokkering ved minst hver 4. avføring e. Manuelle håndgrep for å underlette tømming ved minst hver 4. avføring f. Mindre enn 3 avføringer / uke 2. Sjelden forekommende løs avføring 3. Utelukke kriterier for irritable bowel syndrom (IBS) 4 5

4 Retningslinjer kronisk forstoppelse Vurdering av kundens forstoppelse Behandling Akutt og kortvarig behandling: Forstoppelse som oppstår plutselig er vanligvis en reaksjon på en konkret årsak. I slike tilfeller kan kontaktlaksantia benyttes. FORBEDRING Ikke farmakologiske metoder som endringer i dietten, mental velvære, merk tidl. bruk av laksativer INGEN FORBEDRING Henvise til lege ved: Rektal blødning Sterke magesmerter Vekttap Anorexia Smertfull trang til avføring Vedvarende forstoppelse: Osmotisk virkende avføringsmidler og ulike fiber bidrar til å binde vann i tarmen og benyttes ofte som førstehåndsbehandling ved kronisk forstoppelse. Dersom tilfredsstillende laksering uteblir, kan samtidig bruk av kontaktlaksantia øke tarmens sekresjon og peristaltiske bevegelser, noe som gir en raskere effekt. Fortsett med ikke-farmakologiske metoder TILBAKEKOMST AV SYMPTOMER 1:e linjes anbefaling av laksativ: 1:e valg: PEG-baserte osmotiske midler > macrogol (Movicol) Romoppfyllende midler Kontaktlaksantia > diphenylmethane derivates (Dulcolax, Laxoberal, Toilax) Salinska osmotiska midler Bytte av type laksativ Profylaktisk behandling: 2:e valg: Sakkaride osmotiske midler For å unngå en forstoppelse er det viktig å etablere forebyggende rutiner, som f.eks.: Faste rutiner og tilstrekkelig tid ved toalettbesøk Andre linjes anbefaling av laksativ: Kontaktlaksantia > Anthranoids (Pursennid, Senokot) Sunt kosthold og tilstrekkelig med væske Fysisk aktivitet FORBEDRING INGEN FORBEDRING INGEN FORBEDRING ETTER BYTTE AV LAKTASIV Fortsett med behandling Apotek: Henvisning til lege Ref.: Tytgat et al. Contemporary understanding and management of reflux and constipation in the general population and pregnacy: consensus meeting, Ailment Pharmacol Ther 2003; 18:

5 Vanlige spørsmål og svar rundt forstoppelse: Er fiberfattig kost årsaken til forstoppelse? Vanligvis ikke. Noen kan ved lett forstoppelse få hjelp av en fiberrik kost, men for dem med mer alvorlig forstoppelse kan en forverring av symptomer skje ved økt inntak av fibertilskudd. Er kontinuerlig bruk av avføringsmidler farlig for tarmens eget nervesystem? Det finnes ingen studier på mennesker som viser at avføringsmidler skulle være skadelig for tarmens nervesystemer. Ved sammenligninger mellom obstiperte pasienter som ikke benytter avføringsmidler og pasienter som benytter slike midler over lengre tid, fantes det ingen forskjell mellom gruppene vedrørende tarmens nervesystem (Riecken et al 1990). Kan økt væskeinntak lindre en forstoppelse? Nei. I studier gjennomført på friske pasienter der man har variert væskeinntaket fra 500 ml/dag til over ml/dag, fant man kun marginelle variasjoner i avføringsfrekvens og avføringsvekt. Motsvarende forsøk hos pasienter med forstoppelse førte ikke til noen forskjell på disse parametrene. Det finnes derfor ikke data som viser til at økt væskeinntak har noen betydning på forstoppelse, med unntak av pasienter som er dehydrert. I flere studier er det beskrevet at alvorlig obstipasjon har sammenheng med skader i tarmen, hvilket man tror er årsaken til både forstoppelsen og den nedsatte tarmfunksjonen (Sjølund et al 1997). Kan bruk av avføringsmidler føre til elektrolyttforstyrrelser? I anbefalte doseringer nei. Ved kraftig overdosering kan diaré og kaliummangel oppstå. Har fysisk aktivitet noen positiv effekt på forstoppelse? Økt mosjon kan ved mild forstoppelse minke problemet, men har ingen betydning ved mer alvorlig grad av forstoppelse. Populasjonsstudier viser at personer med høy fysisk aktivitet ikke har lavere forekomst av forstoppelse enn andre. Kan avføringsmidler lede til økt toleranse/avhengighet? Det er meget uvanlig å utvikle en fysisk toleranse. I en studie der pasienter gjennom flere år regelmessig benyttet tarmstimulerende avføringsmidler, så man en meget beskjeden doseøkning eller redusert effekt av medisinen (Bengtsson&Ohlsson 2004a). Hvor lenge kan man bruke tarmstimulerende avføringsmidler? For mange er forstoppelse kun et tilfeldig problem som kan avhjelpes med en kortvarig behandling med f.eks. kontaktlaksantia. Normalt sett hjelper en 2 3 dagers behandling for at tykktarmen skal få tilbake sin normale funksjon. Anbefalt behandlingslengde: Max 1 uke. 8 9

6 Har kontaktlaksantia noen vektreduserende effekt? Nei, kontaktlaksantia er ikke et vektreduserende middel. Næringsinnholdet fra kosten tas opp i tynntarmen (ileum), mens denne produktgruppen kun har effekt i tykktarmen (colon) ved bruk av tabletter og i endetarmen (rectum) ved bruk av stikkpiller. Kontaktlaksantia tømmer kun tarmen for innhold og forbrenner ikke noe fett, og har derfor ingen innvirkning på fordøyelsen eller på andre organer enn tykktarmen. Dermed oppnås heller ikke reelt vekttap. Kan tarmstimulerende avføringsmidler brukes under graviditet? Forstoppelse er vanlig under graviditet (forekomst 11 31%, Greenhalf&Leoard 1973). Årsaken er trolig økte nivåer av progesteron, som virker hemmende på peristaltikken. Lave nivåer av motilin er også en årsak til problemene under et svangerskap. Forstoppelsen kan også være forårsaket av rent mekaniske årsaker som mindre plass i buk/bekken hos gravide. Lang klinisk erfaring indikerer ikke risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Hvorfor anbefale Dulcolax /Laxoberal? Dulcolax og Laxoberal er av et europeisk ekspertpanel vurdert som 1. valg ved forstoppelse (Tytgat. Et al. Contemporary understanding and management of reflux and constipation in the general population and pregnancy: consensus meeting, Ailment Pharmacol Ther 2003;18: ). Dulcolax og Laxoberal stimulerer den naturlige peristaltikken, slik at aktuelle muskler og reflekser er i aktivitet. Dulcolax og Laxoberal finnes i tre administrasjonsformer: enterotabletter, stikkpiller og dråper. Tabletter og dråper gir over natten-effekt, mens stikkpillene gir effekt etter ca. 20 minutter. Viktig produktinformasjon: Dulcolax tabletter (enterotabletter 5 mg) skal inntas hele og virker kun lokalt i tykktarmen. Laxoberal dråper (7,5 mg/ml) er smak-, lukt- og fargefrie og kan blandes i mat og drikke. Dulcolax stikkpille (10 mg) anbefales ved hard avføring i nedre del av tykktarmen/endetarmen (impaksjon) da virkestoffet gir en stimulerende effekt i dette område. Kan tarmstimulerende avføringsmidler brukes ved amming? Preparatet går i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket. NB! Advarselstekst Regelmessig og langvarig bruk kan føre til kraftig svekkelse av normal tarmfunksjon og avhengighet av laksantia bortfaller fra SPC på Dulcolax. NB! Advarselstekst Langvarig bruk kan gi tilvenning og nedsette den naturlige tarmfunksjonen bortfaller fra pakningsvedlegget på Dulcolax

7 DULCOLAX ER VERDENS MEST SOLGTE LAKSATIV * artell.no Boeringer Ingelheim Norway KS Consumer Health Care Drengsrudbekken 25 pb. 405, 1373 Asker T.: F.: Brosjyren er utarbeidet i samarbeid med Bodil Ohlsson, Docent, Universitetslektor, Universitetssjukhuset MAS, Malmö * IMS OTCReviewPlus MAT06/2010 vs 2009