Helsenettverk Lister 11.02.16 Linn ø.gyland
Folkehelsens levekår i Lister- Fokus på sosial ulikhet i helse Bakteppe for prosjektet: Forskjeller i levekår og inntekt henger sammen med forskjeller i psykisk og fysisk helse Kommunene har ikke tilstrekkelig innsikt i tematikken Levekårsutfordringer i Lister
Prosjektets mål: 1) Øke regionens kompetanse på analyse av statistikk innen folkehelse og levekår Utarbeide oversikt over felles utfordringer Utarbeide oversikt over hvilke områder enkeltkommuner i Lister har en positiv utvikling slik at en kan dele erfaringer med andre kommuner Analysere innhentede data i forhold tilsammenhenger Etablere workshop/seminar innen folkehelse/levekår på tvers av fagnettverk I Listerregionen 2)Etablere tverrsektorielt interkommunalt samarbeid knyttet til folkehelse og levekår 3)Danne grunnlag for å peke ut en strategi
Ny søknad 2016 MÅLSETTING 1. Videreføre og ytterligere forankre et tverrsektorielt samarbeid både internt i hver kommune og interkommunalt i Lister regionen innen området folkehelse, levekår og sosial ulikhet 2. Igangsette kommunale og interkommunale tiltak basert på anbefalinger i rapport fra fase 1. 3. Tiltak som igangsettes i Lister regionen innen forebygging, folkehelse og levekår skal være kunnskapsbaserte UTKAST prosjektsøknad skjønnsmidler 2016.doc
Sammenheng mellom eksisterende prosjekt og søknad om videreføring Handlingsplan fyrtårn folkehelse Fase 1: Kartlegge Anbefale Fase 2: Videreføre Igangsette tiltak
Handlingsplan folkehelse 2016
For å utjevne sosiale helseforskjeller trenger vi ikke nødvendigvis nye tiltak, men vi trenger å se på fordelingseffektene av det som allerede gjøres. Kan innsatsen eller tiltaket slå ulikt ut for ulike grupper? Er det økonomiske, sosiale eller fysiske barrierer som gjør at ikke alle kan nyttiggjøre seg tiltaket eller tjenesten? Krever bruk av tiltaket eller tjenesten spesielle kunnskaper eller ressurser som er ulikt fordelt i befolkningen?
Folkehelseloven 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. 5.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
Oversiktsdokument -folkehelse
Rapport Del 1: Folkehelse og levekår Del 2: Kunnskapsgrunnlag a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand Del 3: Anbefalinger
Avgrensing Dette dokumentet er utarbeidet primært for å danne et grunnlag for fremtidige satsinger innen folkehelse i regi av helsenettverk Lister. I tillegg er det tenkt å være et bidrag til kommunene i arbeidet med å oppfylle folkehelselovens 5, forskrift om oversikt over folkehelsen. Dette arbeidet er allerede gjennomført i flere av kommunene, men de av kommunene som mangler kompetanse innen statistikk, folkehelse i planarbeidet, folkehelsevitenskap, sosial ulikhet i helse og andre aktuelle fagområder vil kunne hente kunnskap og inspirasjon fra dette dokumentet. Det er i dette dokumentet i særlig grad tatt med statistikk som omhandler fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Dette er en nødvendig avgrensing på grunn av prosjektets størrelse og mandat.
Laget med enkel navigasjon Fokus på funksjonalitet: kan følge hyperkoblinger på tema Har ikke lyktes å få med alt jeg ønsker- rapportering fra kommunene utfordrende
Folkehelsevitenskap: SAMMENHENGER! Tobakk Bolig Plan barnehage Rus Kriminalitet nærmiljø arbeid levekår NAV Kultur Frivillig het Fysisk aktivitet trafikk Innvandring utdanning eldre Oppvekst
Figur 6: Det dynamiske forholdet mellom helse og sosioøkonomisk status gjennom livsløpet (Kilde: Dahl et al,2014). Figur 13 : En illustrasjon av overføringsmekanismer fra dårlig økonomi til barns utvikling( Bøe,2015).
Oppvekst og levekårsforhold Gode oppvekst og levekår er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Økonomiske vilkår, bo og arbeidsforhold og utdanning er sentrale faktorer som virker inn på folkehelsen. Levekår blir definert i et samspill mellom individuelle faktorer ogressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår, som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Sosioøkonomiske levekår har betydning for hvilke helsebelastende eller helsefremmende forhold personen disponeres for Hvordan kan vi politikere best løse dette??? Vi kjenner jo ikke mekanismenehvor skal vi sette inn tiltak??
Omfanget av barnevernstilfeller kan være en indikasjon på sosiale problemer og uheldig trekk ved barns oppvekstsituasjon. Barn (0-22 år) med barnevernstiltak i kommuen i løpet av perioden 2009-2012: Er dette bra eller dårlig? Hva betyr det egentlig???
35 30 25 20 15 10 5 0 overvekt og fedme ved sesjon 33 26 27 21 21 22 23 23 Hva blir konsekvensene? Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Har det sammenheng med overvekt hos barn?
Figur 16: Dødelighet etter inntekt (persentiler), menn og kvinner 45-59 år (1999 2003)(kilde: helsedirektoratet)
per 1000 innbyggere menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner Per 1000 innbyggere Hjertehelse hos yngre 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hjerte- og karsykdomsdiagnoser 0-44 år Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Figur: Primærhelsetjenesten, brukere Hjerte- og karsykdomsdiagnoser i alderen 0-44 år, per 1000 innbyggere, standardisert, 2011-2013(Kilde: www.fhi.no) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Bruk av kolesterolsenkende midler 0-44 år
Figur: Andel barn med overvekt inkl.fedme i kommunene. Målingene er foretatt på noe ulikt tidspunkt, men alle i årene 2013-2015. Resultatene for 3.klasse Sirdal og 8.klasse Hægebostad er ikke gjengitt pga for lite grunnlag.(kilde: Kommunene) http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=content_6496&main_6157=6261:0:25,6721&maincontent_6261=6496:0:25,6791&content _6496=6178:111464:25,6791:0:6562:1:::0:0
Sosioøkonomiske, demografiske og geografiske forskjeller Forekomsten av overvekt og fedme var 1,5 til 2 ganger høyere blant tredjeklassingene fra små kommuner sammenlignet med elever i store kommuner. Forskjellen i forekomst av bukfedme mellom små og store kommuner var enda større enn for overvekt og fedme. Forekomsten av overvekt og fedme var 30 prosent høyere og bukfedme var 80 prosent høyere, blant barn av lavt utdannede mødre sammenlignet med barn av høyt utdannede mødre. Det var 50 prosent større andel barn med overvekt og fedme og nesten dobbelt så stor andel barn med bukfedme, blant tredjeklassingene som har skilte foreldre sammenlignet med barn som har gifte foreldre.
Er det arbeidet systematisk med fysisk aktivitet/redusert stillesitting på skolen/skoleveien? Er det vedtekter/vedtak i kommunene som omhandler kosthold i barnehage,skole eller SFO? nei ja nei ja Flekkefjord 1 Flekkefjord 1 Farsund 1 Lyngdal? Kvinesdal 1 Farsund 1 1 Lyngdal? Kvinesdal 1 Sirdal Hægebostad 1- følgesvenn 1-kartlegging Sirdal? Hægebostad
Figur ppp: Forekomst av diabetes,kreft og Kols i Lister 2010,2020 og 2030. Kilder: SSB og Agderforsknig. I følge prognosene kan det være 4000 personer i Lister med diabetes i 2030. Halvparten av disse kan forebygges.
Figur: Primærhelsetjenesten, brukere (per 1000, standardisert 2011-2013 Psykiske symptomer og lidelser, Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader, Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt (Kilde:Fhi).
Dersom oversiktsdokumentet skal bidra til mer systematisk og treffsikkert folkehelsearbeid MÅ det bidra med kunnskap omkring årsaker, sammenhenger og konsekvenser!
Hva er behovet ute i kommunene? Riksrevisjonen Tilsyn 2014 Spørreundersøkelse Dokument «analyse»
Riksrevisjonen(2015) De fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene. Folkehelsearbeidet er ikke godt nok forankret i sektorer utenfor helse Arbeidet med folkehelse og folkehelsetiltak er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert Kommuner og fylkeskommuner mener det mangler kunnskap på områder som har stor betydning for folkehelsen, blant annet om helsefremmende faktorer, levevaner og sosial fordeling av helse. Flere kommuner er usikre på hvilke virkemidler og tiltak som er effektive og kan bidra til å redusere de største lokale folkehelseutfordringene, særlig utjevning av sosiale helseforskjeller.
Folkehelsekoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal 40% i helseog omsorg 50% i helseog velferd 20% helseog omsorg 70 % Levekår (HO) 20% Barn/unge (HO) 20% helse
Bør systematisere det løpende oversiktsarbeidet Kravet til Internkontroll fremkommer svakt fleire av dei kommunane som har lykkast i folkehelsarbeidet,organisatorisk har folkehlsekoordinator i stab hos rådmann, gjerne i større stillingsheimel i stor grad er avgrensa til fysisk aktivitet og ikkje femner til det breiere samla folkehelsarbeidet» Tilfredstiller ikke kravet oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker den Fylkesmannen vurderer gjeldende folkehelseplan som en begynnelse av oversikten over helsetilstand og faktorer som påvirker Oversikten er usystematisk og har en del mangler Det er uklart hvordan oversiktsarbeidet skal organiseres, hvem som har ansvaret og hvordan arbeidsdelingen er
Lokal kartlegging Spørreskjema til alle kommunene via arbeidsgruppen Om det systematiske folkehelsearbeidet Om organisering Om tiltak
Flekkefjord Farsund Lyngdal Kvinesdal Sirdal Hægebostad Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt forankret Passer ikke Passer i noen grad x x Passer godt x x Passer svært godt x x Arbeidet med folkehelse og folkehelsetiltak er i dag tilstrekeklig kunnskapsbasert x Passer ikke Passer i noen grad x x x x x Passer godt x Passer svært godt Kommunen har god oversikt over folkehelsa og påvirkningsfaktorene Passer ikke Passer i noen grad x x Passer godt x x x x Passer svært godt Folkehelsetiltak blir som hovedregel evaluert Passer ikke Passer i noen grad x x Passer godt x x x Passer svært godt x
Finnes det områder i kommunen dere mener å ha lykkes med målrettede tiltak? Balansegrupper, treningsgruppe seniorer Røykfri arbeidstid for ansatte, hjertesoner rundt skolene Livsglede for eldre
Hva mener du er de største utfordringene innen folkehelsearbeid i din kommune? Oppfølging av tiltak, skape eierforhold for folkehelse i alle etater Ulik kultur på yrkesvalg, likestilling og sosial ulikhet i helse Få utarbeidet oversiktsdokumentet på en helhetlig måte Oppfølging av tiltak i handlingsplan Få et godt tilbud til barn og unge
Oppsummert Flere kommuner er godt i gang Ulikt ambisjonsnivå Tverrsektorielt på papiret Mer systematisk arbeid med folkehelserelaterte tema: Eks i barnehagene (Være sammen), BTI, Farsund kommune: forankring og bredde i det systematiske folkehelsearbeidet Sirdal: Oversikten kommer på rett sted ifht planstrategi. Blir spennede å følge med hvordan man kan se dette igjen i de konkrete planene som kommer ut i andre enden:
Resultat av prosjektet: Bidrag til de overnevnte behov Oversiktsdokumentet forsøker å svare på mekanismer, sammenhenger og mulige tiltak. Det er blinket ut anbefalte innsatsområderflere av dem med samarbeid som løsning
Anbefalinger Lokalt folkehelsearbeid bør i årene som kommer prioritere følgende områder: 1) Inkludering og deltagelse(sosial støtte og sosiale relasjoner): Lokal forankring er viktig for å utforme et helsefremmende samfunn. Frivillige lag og foreninger er helt essensielle for et inkluderende samfunn. Det anbefales at kommunene utvikler interne strukturer for samarbeid, og at kommunene deler kompetanse og erfaringer og lar seg inspirere av hverandre. Kommunen bør også ha en levende strategi på dette området. Det er viktig at kommunene gjør deltagelse i lag/foreninger og øvrige kulturtilbud tilgengelig for alle, og særlig for barn fra lavere sosioøkonomiske lag. Integrering av innvandrere /flyktninger er helt sentralt for å forhindre økte forskjeller i helse. Mange lokale aktører er viktige i dette arbeidet. Det anbefales at kommunene utarbeider en helhetlig strategi for å fremme integrering.
2) Sikre folkehelseperspektivet i alle planprosesser og all planlegging. Dette må forankres lokalt, men det anbefales regionalt samarbeid for å utvikle og dele kompetanse innen folkehelse og påvirkningsfaktorer. 3) Arbeid for alle: Arbeid og næringsliv er svært viktig i et folkehelseperspektiv, og det er derfor viktig å prioritere arbeid med å redusere andelen unge som ikke kommer inn i eller blir stående utenfor arbeidslivet. Det er behov for økt og samordnet innsats knyttet til at unge kommer inn i arbeidslivet.nav, ungdomsskoler, videregående skoler og lokalt næringsliv er sentrale aktører. Listerregionen har et felles arbeidsmarked og felles tilbud innenfor videregående opplæring. Det vil derfor være naturlig med et nært samarbeid i forhold til dette området
4) Gode levevaner, friskliv og mestring: Det anbefales et interkommunalt samarbeid på området knyttet til endring av levevaner,med mål om økt kompetanse omkring helsefremming og endring av levevaner generelt, og spesielt for personell som arbeider med barn og unge og i institusjoner. En samordning av diverse kurs innen læring og mestring, røykeslutt etc. vil være hensiktsmessig for å sørge for at hele Listers befolkning har lik tilgang på hjelp og støtte til å endre levevaner og leve med kronisk sykdom. Det er allerede forsøkt ut i forhold til kols og diabetes i samarbeid med de kommunale frisklivssentralene. Andre aktuelle områder kan være innen ulike mestringskurs (KID,KIB), barn m/overvekt, friskliv generelt, Frisklivssentralene har potensial til å være en bidragsyter i arbeidet med redusert sykefravær, utenforskap, dropout og uføretrygding i samarbeid med blant annet NAV og kommunene.
5). Tidlig innsats> Helsefremmende skoler og barnehager Vridning fra individfokusert til befolkningsfokusert og mot høyrisiko-grupper. Det anbefales at de eksisterende samarbeidsfora innen skole og barnehage inkluderer folkehelseperspektivet i sine planer i form av utvikling av såkalte helsefremmende skoler/helsefremmende barnehager. Dette innebærer en systematisk satsing på folkehelse. https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/tiltak-oglevevaner/helsefremmende-skole/
6. Regionalt folkehelsenettverk Det bør vurderes opprettelse av et folkehelsenettverk i Lister bestående av folkehelsekoordinator eller tilsvarende. Nettverket skal: være en felles arena for å drøfte prosesser rundt oppfølging av folkehelseloven være en arena for kunnskapsheving og erfaringsutveksling være en arena for samarbeid knyttet både til tiltak og prosjekter/ prosjektsøknader være en pådriver for strategisk videreutvikling av folkehelsearbeidet i Lister være en referansegruppe for fyrtårn folkehelse og levekår
Takk for meg!
Høy frekvens