1. Øke regionens kompetanse på analyse av folkehelse- og levekårsstatistikk.

Transkript

1 Prosjekt: Folkehelsens levekår i Lister Målsetting: 1. Øke regionens kompetanse på analyse av folkehelse- og levekårsstatistikk. 2. Etablere et tverrsektorielt samarbeid i regionen knyttet til området folkehelse / levekår. 3. Etablere et grunnlag for å kunne peke ut strategi for en interkommunal satsing i Listerregionen innen levekår og folkehelse som kan innarbeides i regionens Strategiske plan for samarbeid innen Helse og velferd Strategien må være basert på analyser om årsaks- og virkningsforhold som er av betydning for folkehelsen i Lister. Beskrivelse av utfordringene St.meld. 34, Folkehelsemeldingen, slår fast at befolkningens helse og sosiale forskjeller i helse er påvirket av forskjeller i levekår. Utvikling i helse er nært knyttet til oppvekstsvilkår og de forholdene vi lever under, og det er her nødvendig å ha et særlig fokus rettet mot barn og unge. Levealderen i Norge har økt mest grupper med lang utdanning og høy inntekt, og det er i følge samme stortingsmelding hjerte og karsykdommene som skaper de største sosiale forskjellene i for tidlig død. Folkehelseutfordringene kan ikke løses i helsesektoren alene, men er en felles oppgave for hele samfunnet. St.meld. 34 slår derfor fast at det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsearbeidet er å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer. Det er i hovedsak sosiale betingelser som påvirker helse, og ikke omvendt. En dreining av ressursene i retning av forebyggende arbeid og tidlig oppfølging er også en forutsetning man finner igjen i Samhandlingsreformen. Kommunene i Lister er små kommuner med generelt lite kompetanse innen folkehelsevitenskap og statistikk. Kommunene kan enkeltvis utføre de oppgaver som Folkehelseloven 5 pålegger dem ved å ha en nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Men det er likevel et behov for et interkommunalt, sektorovergripende samarbeid på dette området, hvor en i større grad ser på sammenhenger og felles begrepsbruk innen områdene folkehelse og levekår. Erfaringsmessig blir kommunenes folkehelsearbeid et område som ivaretas av helse og omsorgstjenestene. På bakgrunn av manglende ressurser og begrenset tilgang til riktig kompetanse begrenses arbeidet i hovedsak til innhenting av statistikk og utforming av enkelttiltak. Teknisk sektor, planavdelinger, kultur, skoler og barnehager er i tillegg til helsetjenestene viktige aktører i et sektorovergripende folkehelsearbeid. Listerregionen har et helsenettverk, et skoleledernettverk, et barnehagestyrernettverk, et kulturnettverk, et nærings- og plannettverk og et nettverk for kommunalsjefer innen samfunn og teknikk samt et ledernettverk for alle NAV kontorene. Disse nettverkene må samarbeide internt i kommunene, men også interkommunalt for å sikre et best mulig kunnskapsbasert folkehelsearbeid i regionen. Listerregionen har et behov for å identifisere de bakenforliggende faktorer som påvirker helse (inkludert sosial ulikhet), og regionen har også en utfordring med å utarbeide effektive målbare tiltak. Dette er nødvendig både for at regionens innbyggere skal få mulighet til å gjøre gode valg når

2 den enkelte skal ta ansvar for egen helse, og for en best mulig tilrettelegging i et samfunnsperspektiv. Befolkningsgrunnlaget i hver kommune er også for lite til at tiltak som igangsettes kommunevis kan forventes å ha en større registrerbar effekt. Listerregionen har flere særskilte utfordringer hvor det bør utføres analyser. Kommunene får hentet inn relevant statistikk, men det å videreføre statistikkarbeidet for å også analysere påvirkningsfaktorer og effektive tiltak krever en annen type kompetanse. Andel uføretrygdede Vest-Agder har en særlig utfordring knyttet til andel uføretrygdede, og en ser av statistikk at denne utfordringen er av betydelig størrelse i Listerkommunene. De fleste kommunene i regionen ligger høyere enn gjennomsnittet på andel uføretrygdede også innen fylket, og alle kommunene ligger langt over landsgjennomsnittet. Dette er en utfordring som det i særlig grad må fokuseres på fremover, og regionen bør utføre et analysearbeid for å finne årsaks- og virkningsforhold for denne gruppen. Andel sosialhjelpsmottakere: En ser at et par av kommunene i Lister har en høy andel sosialhjelpsmottakere i alderen år. Samtidig ser en at det er et par av kommunene som har en lavere andel mottakere enn gjennomsnittet i Vest Agder og på landsbasis. Utfordringene her kan knyttes til å finne de bakenforliggende faktorer til de enkelte kommunenes høye andel sosialhjelpsmottakere, men en bør også fokusere på erfaringsdeling fra de kommunene som har en lavere andel sosialhjelpsmottakere.

3 Andel brukere av primærhelsetjenesten knyttet til Psykiske lidelser, sett i forhold til bruk av legemidler: Et annet område hvor Listerregionen har behov for en mer grundig analyse av de tall som fremkommer i statistikker er innen området psykisk helse sammen med forbruk av legemidler. En ser av statistikken at regionens andel brukere av primærhelsetjenester knyttet til affektive og depressive lidelser samt angstlidelser totalt sett ikke overstiger andel på landsbasis. Når en så sammenlikner denne statistikken med forbruk av legemidler ser en at likevel at Listerkommunenes andel av legemiddelbrukere knyttet til midler mot psykiske lidelser er høyere enn andelen både på fylkes- og landsbasis. En ser også at Listerkommunenes andel av legemiddelbrukere rettet mot sovemidler og beroligende midler er høyere enn på fylkes- og landsbasis. Affektive og Depressive lidelser Angst-lidelser Psykiske symptomer og lidelser Sovemidler og beroligende midler Midler mot psykiske lidelser

4 Forbruk av legemidler: Regionen bør også analysere tall knyttet til andre områder innen legemiddelbruk, her illustrert ved forbruk av smertestillende midler og forbruk av legemidler mot KOLS og astma, hvor forbruket også er klart over gjennomsnittet på fylkes- og landsbasis. Det vil her også være interessant å se på sammenhenger knyttet opp mot psykisk helsefeltet nevnt over. Smerte-stillende midler Midler mot KOLS og astma Andel barn med høy / lav fødselsvekt: Både lav og høy fødselsvekt har betydning for barns helse, og barnets vekt ved fødsel kan være en indikator for helsetilstanden til barnets mor. Lav fødselsvekt kan bl.a. forårsakes av sigarettrøyking, mors leveforhold, arveforhold og sosial klasse (kilde: Også høy fødselsvekt er forbundet med økt helserisiko (kilde: aincontent_6261=6496:0:25,6791&content_6496=6178:109945:25,6791:0:6562:1:::0:0 ), og faktorer som peker i retning av om en gravid kvinne vil få et stort barn er hennes egen vekt og hennes vektøkning gjennom svangerskapet. I tillegg er høy fødselsvekt en av flere kritiske faktorer for utvikling av overvekt og fedme ved åtteårsalder. Dette er et område hvor Listerregionens kommuner skiller seg ut fra gjennomsnittet både på fylkesog landsnivå, både når det gjelder høy og lav fødselsvekt. Det vil på dette området også være interessant å analysere årsaker og virkningsforhold knyttet til statistikken, og se nærmere på årsaker til de store ulikhetene mellom kommunene. Høy og lav fødsels-vekt Lav Høy

5 Leseferdighet 5. trinn: I følge sentrale funn fra KS FoU og NOVA sin kunnskapsoversikt vil både det å ha gått i barnehage av god kvalitet, hvor en får utviklet gode språklige ferdigheter, og det å ha utviklet gode leseferdigheter i barneskolen indirekte påvirke frafall både i videregående skole og arbeidsliv. Dette er alle faktorer som igjen er av betydning for folkehelse / levekår, og det vil være av stor interesse for regionen å kunne analysere disse områder nærmere for å finne riktige nivå for tidlig innsats da regionen bl.a ligger over gjennomsnittet både på fylkes- og landsbasis når det gjelder leseferdighet på laveste mestringsnivå. Det er også flere av kommunene i Lister som har utfordringer knyttet til befolkningens utdanningsnivå, hvor andel med grunnskole som høyeste utdanning er høyere enn gjennomsnittet.

6 Andre somatiske helseutfordringer: Det er også nødvendig å se regionenes utfordring innen somatiske lidelser, særlig relatert til livsstilssykdommer, opp mot en nærmere analyse av årsaks og virkningsforhold. Statistikk viser at flere av kommunene i Listerregionen bl.a. har en høyere forekomst enn fylkes- og landsgjennomsnittet av nye tilfeller av lungekreft, overvekt og fedme hos menn ved sesjon, andel kvinner som røyker og antall KOLS pasienter som blir innlagt i spesialisthelsetjenesten. Begrunnelse for virkemidler / løsninger som skal testes ut i prosjektet 1. Øke regionens kompetanse på analyse av folkehelse- og levekårsstatistikk. Kommunene i Lister har særlige utfordringer på en del områder knyttet til både helse, skole og sosiale tjenester, beskrevet som eksempler i forrige avsnitt. Regionen har kompetanse på å hente inn tall fra ulike statistikker, men per i dag foreligger det ingen informasjon om risikofaktorer, ressurser og levevaner på kommunalt eller regionalt nivå. Det vil i dette prosjektet derfor være av vesentlig interesse å se nærmere på de bakenforliggende faktorer for den statistikk som innhentes, en bør se på sammenhenger og årsaks- og virkningsforhold. Regionen har også behov for økt kunnskap om

7 hvordan man ut fra disse analysene igangsetter mest mulig effektive tiltak, og på lengre sikt også hvordan man analyserer effekt av tiltakene. Det vil i denne sammenheng være avgjørende å rekruttere en prosjektleder som har riktig kompetanse knyttet til etiske og faglige vurderinger når det gjelder datainnsamling, behandling og formidling. Tiltak: 1a: Utarbeide oversikt over hvilke utfordringer som er felles for kommunene i Lister, og velge ut prioriteringsområder med særlig fokus på barn / unge. 1b: Utarbeide oversikt over hvilke områder enkeltkommuner i Lister har en positiv utvikling slik at en kan dele erfaringer med andre kommuner. 1c: Analysere innhentet data i forhold til årsaks- og virkningsforhold 1d: Foreslå kunnskapsbaserte tiltak utfra utførte analyser 2. Etablere et tverrsektorielt interkommunalt samarbeid i regionen knyttet til området folkehelse / levekår. Satsingen vil kreve en betydelig grad av tverrsektorielt samarbeid med for eksempel Nav, teknisk sektor, planavdelinger, kultur, skoler, barnehager og flyktningetjenestene. Det er tradisjonelt sett koordineringsutfordringer knyttet til et slikt tverrsektorielt samarbeid, og Helsenettverk lister må i denne sammenheng søke et aktiv samarbeid med regionens fagnettverk innen disse andre aktuelle tjenesteområdene. Det planlegges også en felles Ungdata-undersøkelse for Agder våren 2016, hvor arbeid med å utføre en modell for denne undersøkelsen nå er i planleggingsfasen. Dette er et samarbeid mellom Kompetansesenter for rus region sør, fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder, fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder, Universitetet i Agder og kommunene i Agder. Det er et mål at denne Ungdataundersøkelsen skal stimulere til mer regional forskning på ungdoms levekår og forebyggende virksomhet generelt, og det vil da være naturlig med et samarbeid rettet inn mot denne satsingen. Tiltak: 2a: Etablere samarbeid med andre aktuelle fagnettverk i Listerregionen 2b: Etablere prosjektgruppe med deltakere fra aktuelle fagnettverk 2c: Etablere en work-shop innen folkehelse / levekår på tvers av fagnettverk i Listerregionen 3. Danne et grunnlag for å kunne peke ut strategi for en interkommunal satsing i Listerregionen innen levekår og folkehelse som kan innarbeides i regionens Strategiske plan for samarbeid innen Helse og velferd Helsenettverk Lister ble i 2012 utfordret av Listerrådet og rådmannsutvalget til å utarbeide et strategidokument som skulle omhandle områder innen helse og velferd som man tenkte det ville være et behov for å samarbeide tettere om. En felles ambisjon om å være ledende innen samhandling på helse- og omsorgsområdet krevde at alle seks kommunene ble enige om å ha en felles holdning som understøttet en offensiv satsning. Strategisk plan for samhandling innen helse og omsorg i Listerregionen skulle således omhandle de tiltak hvor regionen hadde felles ambisjoner og mål for samhandlingen, og hvor de således hadde en felles forpliktelse. Et strategisk samarbeid var tenkt å kunne gi økt regional gjennomføringsevne, samtidig som kostnadene til å gjennomføre utviklingsarbeidet ble fordelt mellom kommunene.

8 Resultatet av dette arbeidet ble Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd (vedlegg1), med påfølgende Handlingsplan (vedlegg2). Områdene som ble omhandlet av planen ble valgt fordi de ville være viktige satsningsområder i alle seks kommunene i årene fremover. Det ble i Strategiplan foreslått flere prioriterte samarbeidsområder (implementering av velferdsteknologi, forebygging av livsstilssykdommer, planlegging av tjenester til personer med psykiske lidelser og rusavhengighet, samt rekruttering og kompetanseheving), men kommunene ble til slutt enige om å prioritere områdene Velferdsteknologi og Telemedisin samt Psykisk helse og Rus. Resultatene som følger av satsingen i Strategisk plan må sies å være svært vellykkede, hvor man ser at regionens kompetanse og tilbud til befolkningen innen de to satsingsområdene har økt betraktelig. Listerregionen ved Helsenettverk Lister skal nå utarbeide ny Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd basert på de samme ambisjoner. Regionen ser at det kan være et behov for å prioritere Folkehelse og Levekår som et nytt satsingsområde. En slik satsing vil kreve et omfattende forarbeid hvor en god oversikt over regionens helse og påvirkningsfaktorer vil være en forutsetning for å beskrive utfordringer og for å kunne planlegge og gjennomføre tiltak slik at regionens folkehelsearbeid er kunnskapsbasert. Det vil også være naturlig at en evt. ny satsing innen folkehelse og levekår knyttes tett opp mot de allerede eksisterende satsingsområder innen Velferdsteknologi/Telemedisin og Psykisk helse / Rus da det vil være en betydelig grad av overlapping og synergieffekter mellom områdene. Tiltak 3a: Innlemme resultater fra analysearbeidet i Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd Strategisk plan med tilhørende prioriteringer må vedtas politisk i alle kommunene i Lister. Organisering Listerregionen består av kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal, med et samlet befolkningsgrunnlag på ca Regionen er kjennetegnet av relativt små avstander mellom kommunene og et velfungerende lokalsykehus med høy kompetanse og vilje til samhandling. Regionen har et politisk organ, Listerrådet, som består av de seks ordførerne og varaordførerne. Det er også et tilhørende administrativt organ, Rådmannsutvalget, hvor alle rådmennene møter. Høsten 2008 etablerte Listerrådet Helsenettverk Lister, som er et fagnettverk hvor kommunalsjefene for helse og omsorgstjenestene møter sammen med ledelsen ved Sørlandet sykehus Flekkefjord, leder av Lister brukerutvalg og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Mandatet Helsenettverket ble gitt av Listerrådet i 2008 er som følger: «Helsenettverk Lister skal styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten» Utvikle nettverket som en arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling Identifisere samarbeidsområder og øke robustheten innen helse og omsorg Møte samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte Prosjektet vil således være politisk og administrativt forankret gjennom Helsenettverk Lister, hvor også Helsenettverk Lister vil fungere som styringsgruppe. Stillingen organiseres etter «vertskommunemodell», hvor en av kommunene har lønn- og personalansvar. Dette er en modell som helsenettverket har «utviklet» og som har vist seg å være den beste med tanke på oppfølging og tilhørighet for de som er ansatt i prosjekter.

9 Prosjektet vil være sikret forankring mot spesialisthelsetjenesten ved at Helsenettverk Lister også fungerer som et Regionalt Samarbeidsutvalg hvor representanter fra SSHF møter og deltar i konkrete samarbeidsprosjekter. Nytt fyrtårn Folkehelse / levekår? Tidsplan April 2015: Mai Juli 2015: Oppstart og ansettelse av prosjektleder. Utarbeide oversikt over hvilke utfordringer som er felles for kommunene i Lister Utarbeide oversikt over hvilke områder enkeltkommuner i Lister har en positiv utvikling. Etablere samarbeid med andre aktuelle fagnettverk i Listerregionen og etablere prosjektgruppe. August 2015: August Nov. 2015: Desember 2015: Velge ut prioriteringsområder (særlig fokus barn/unge) Analysere innhentet data i forhold til årsaks- og virkningsforhold Foreslå kunnskapsbaserte tiltak utfra utførte analyser Legge til rette for erfaringsdeling mellom kommunene Arrangere en work-shop innen folkehelse / levekår på tvers av fagnettverk i Listerregionen Januar 2016: Innlemme resultater fra analysearbeidet i Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd Strategisk plan med tilhørende prioriteringer må vedtas politisk i alle kommunene i Lister.

10 Budsjett med hovedposter (herunder finansiering og egenandel) Lønnsmidler 50% stilling prosjektleder: kr Reiseutgifter: kr Varer / Tjenester: kr Interkommunalt arbeid, kommunal Ressursbruk kr Totalt kr. kr Søknadssum kr Overføringsverdi til andre kommuner 1. Prosjektet er basert på interkommunalt samarbeid og vil ha en overføringsverdi i seg selv til alle de 6 kommunene i Lister. 2. Tiltak som utformes kan ha overføringsverdi til alle andre kommuner som har samme utfordringsbilde. 3. Prosjektets arbeidsform kan ha overføringsverdi til alle interkommunale sammenslutninger. 4. Helsenettverk Lister sin utforming av Strategisk plan kan ha overføringsverdi til alle kommunale sammenslutninger. Kontaktperson: Elisabeth Urstad, Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Tlf