SØKNAD OM ETABLERING AV RASK PSYKISK HELSEHJELP I LISTER

Transkript

1 Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg SØKNAD OM ETABLERING AV RASK PSYKISK HELSEHJELP I LISTER Bakgrunn for søknaden 1.0 Lover, planer og avtaler Nasjonal helse- og omsorgsplan (St. Meld ) beskriver angst og depresjon som viktige årsaker til sykemeldinger og uføretrygd. Behovet for et lavterskeltilbud til de med lettere og moderat angst og depresjon er omtalt, og innsatsen for å styrke tilbudet til mennesker med angst og depresjon, inngår i utviklingen av det psykiske helsefeltet. Samhandlingsreformen, Rett behandling - på rett sted til rett tid (St. Meld ) har som mål å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og det legges vekt på at det er behov for å satse sterkere på forebygging og tidlig intervensjon i sykdomsforløp. Det skal etableres tjenester som gir et tilbud før, i stedet for- og etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Lister-kommunene ønsker å legge BEON- prinsippet til grunn for sine tjenester. BEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser, og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Samhandlingsreformen setter helsetilbudene i kommunene under press ved at de overtar flere og mer kompetansekrevende oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Kommunene i Lister er relativt små, totalt ca innbyggere, og regionen har en generell utfordring knyttet til å kompetansearbeidsplasser og rekruttering og videreutvikling av kompetanse. Det vil være vanskelig å forestille seg at den enkelte kommune i Lister skal kunne ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å kunne gi et like godt tilbud til alle pasient- og brukergrupper. Enkelte av oppgavene som det skisseres at kommunene skal overta fra spesialisthelsetjenesten vil forutsette interkommunalt samarbeid. Hovedvekten av tjenester vil likevel gis av og i den enkelte kommune. De siste par årene har Helsenettverk Lister hatt fokus på arbeidet med lovpålagte avtaler mellom kommuner og helseforetak. Lister-kommunene har våren 2012 inngått lovpålagte samarbeidsavtaler med Sørlandet sykehus (SSHF) I delavtale 10 punkt 5.0 Virkeområdet og konkretisering av samarbeidsområdet er psykiske lidelser med fokus på angst og depresjon trukket frem som et prioritert område for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

2 Helsenettverk Lister har utarbeidet forslag til strategisk plan for Listersamarbeidet innen helse og omsorg for perioden I denne planen er psykisk helse og rus trukket frem som et av fire satsningsområder som regionen ønsker å prioritere som et regionalt fyrtårn. 2.0 Kunnskapsgrunnlag og erfaringer Vi vil under legge frem kunnskapsgrunnlag og erfaringer fagforum Psykisk helse har gjort som underbygger søknaden om etablering av Rask psykisk helse i Lister 2.1 Forbruk av spesialisthelsetjenester Fagforum Psykisk helse og Rus gjorde våren 2012, med utgangspunkt i tall fra Lister DPS, en kartlegging av forbruk av spesialisthelsetjenester i Lister. Herunder kartla vi både polikliniske konsultasjoner og døgninnleggelser i DPS. Det ble klart at pasientgruppen med diagnosene affektive lidelser (herunder depresjoner) samt angst og nevroser var den pasientgruppen som hadde klart flest konsultasjoner hos DPS. Se under: Antall %-vis Samlet poliklinikk konsultasjoner fordeling F Andre organiske person/ adf.forst 104 0,9 F Ruslidelser 176 1,6 F Schizofreni/psykoser 999 9,0 F Affektive lidelser ,0 F Angst og nevroser ,2 F Adferdssyndrom 157 1,4 F 60 69Personlighetsforstyrrelser 467 4,2 Z 004 Generell psyk.us ,2 Andre 499 4,5 Sum ,0 Denne kartleggingen viser et behov for en kommunal tjeneste til pasientgruppen. For ytterligere informasjon Kartlegging forbruk av spesialisthelsetjenester Innfasing av DRG Kommunal medfinansiering for psykisk helsetjenester har ikke blitt innført på lik linje med somatiske tjenester, men det er varslet. Fagforum Psykisk helse har gjort noen beregninger i forhold til hva dette vil komme til å koste kommunene. Med bakgrunn i forbruket regionen har av spesialisthelsetjenester, både på innleggelser og polikliniske timer, vil Rask psykisk helsehjelp kunne forberede kommunene på nye oppgaver som vil komme med som konsekvens av denne innfasingen.

3 Se Kartlegging forbruk av spesialisthelsetjenester for ytterligere info. 2.3 Levekårsutfordringer Folkehelseprofilen for Vest-Agder fra Folkehelseinstituttet for 2012 sier blant annet: Flere personer i Vest-Agder bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Folkehelsebarometeret for Vest-Agder iser at fylket blant annet ligger dårligere an enn landet for øvrig når det gjelder uføretrygdede, psykisk lidelse behandlet i sykehus og psykisk lidelse, legemiddelbrukere Vi vil trekke frem noen av disse levekårsutfordringene som er aktuelle for søknaden Høy andel uføretrygdede, med hovedfokus på unge uføre Vest-Agder har i mange år toppet statistikken for antall uføretrygdede i Norge. Agderforskning har nylig publisert Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister. Den ble lagt frem for Listerrådet i vår, og den viser tall og peker på utfordringer ved koblingen mellom arbeid og levekår i Lister. Den innleder med å si: Tilgangen på lønnet arbeid er avgjørende for levekårene. Uten lønnet arbeid kommer menneskene i et avhengighetsforhold til de offentlige velferdssystemene eller til andre. Vi vet også at mennesker som står utenfor arbeidslivet også på andre måter opplever dårligere levekår. Arbeidsplassen er en av de viktigste sosial arenaene i livet og mange som står utenfor arbeidslivet opplever ensomhet og sosial isolasjon. Det er også dokumentert at arbeidsløshet og problemer med å finne en plass i arbeidsmarkedet fører til dårlig helse. Tabellen under viser utviklingen i uføretrygdingen i Listerregionen fra 2001 til Den viser et stabilt høgt nivå i alle kommunene, men kommunene i Listerregionen er allikevel ikke blant de kommunene på Sørlandet som ligger høyest når det gjelder andel uføretrygdede. Utviklingen av uføretrygd i Lister år Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Lister.regionen

4 Tall fra NAV sier at fra slutten av 2010 til slutten av 2011 har antallet unge uføre mellom 18 og 29 år, økt noe i Vest-Agder. Ved utgangen av desember 2011 var det 372 personer i denne gruppen mot 320 året før. Også på landsbasis øker antall unge uføre. Dette sees i sammenheng med en økning i psykiske lidelser. I følge NAV har om lag seks av ti unge uføre under 40 år en psykisk lidelse. Det vil være naturlig å knyttet pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp tett opp til NAV for sammen å se på hvilke tiltak som kan iverksettes på et tidlig tidspunkt for målgruppen. Tallene under, som er hentet fra Folkehelseinstituttet, viser hvordan Lister- kommunene ligger i forhold til landsgjennomsnittet. Geografi Alder Måltall År Farsund år Forholdstall (Norge= 100) Flekkefjord år Forholdstall (Norge= 100) Lyngdal år Forholdstall (Norge= 100) Hægebostad år Forholdstall (Norge= 100) Kvinesdal år Forholdstall (Norge= 100) Sirdal Forholdstall (Norge= 100) Sykefraværsstatstikk i landet Muske og skjelett samt psykiske lidelsene er de to lidelsene som fører til høyest grad av sykefravær. Dette er tall som gjelder hele landet. NAV sier at mens andel sykefravær med diagnosen i hovedgruppen muskel og skjelettlidelser er høyest i Finnmark og Troms, er andel med psykiske lidelser høyest i Agder-Fylkene. Det har blitt publisert en forskningsrapport fra forskere ved Folkehelseinstitutt, som i samarbeid med australske og britiske forskningsinstitutter har undersøkt angst og depresjonsnivået blant deltakere i Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Studien har flere funn som ikke tidligere er vist i lignende studier. For det første viser det at vanlige psykiske lidelser øker risikoen for svært langvarig fravær (over 90 dager) og gjentatte episoder med sykefravær. Dernest viser det seg at risikoen for disse sykefraværsutfallene er høyest blant de som har både angst og depresjon samtidig. For det tredje tyder resultatenet

5 på at angst er enda viktigere enn depresjon. For ytterligere informasjon, se : 0:15,2336:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:98624::1:5569:1:::0:0 Tallene som viser grad av uføretrygd i regionene, samt forskning på hvor stor andel av sykemeldte som har har en lettere angst eller depresjon er viktige argumenter for hvorfor vi bør etablere et tiltak som Rask psykisk helsehjelp i regionen. Et tettere samarbeid mellom NAV og den kommunale psykiske helsetjenesten vil være et hovedmål for etableringen Forbruk av reseptbelagte med medikamenter I den helhetspolitiske ruspolitiske handlingsplanen i Lister for ble det avdekket et høyt forbruk av reseptbelagte medikamenter i Lister. Fred Rune Rahm er spesialrådgiver ved Kompetansesenter rus Region Sør, Borgestadklinikken (KoRus) uttalte seg, og i Rusplanen står det følgende om forbruket av reseptbelagte medikamenter i Lister: Summert ligger Lister kommunene høyt, både når det gjelder antall brukere, antall definerte døgndoser (DDD) per bruker og dette avspeiler seg i antall DDD/innbyggere. Folkelig sagt er det i Lister regionen flere som bruker vanedannende medisin i denne gruppen enn både fylke for øvrig, og ennå mer uttalt i forhold til et landsgjennomsnitt. I tillegg indikerer tallene at de brukerne som får forskrevet disse preparatene, får utskrevet større doser enn både i resten av fylket, og enn landet for øvrig. Når uttrykket «indikerer» blir brukt, er det fordi det bak tallene kan skjule seg en annen fordeling av enkeltpreparater i Lister regionen, enn resten av fylket og landet i sin helhet. Avvikene må i så tilfellet være betydelige, og Rahm anser det som lite sannsynlig at dette er forklaringen på avvikene. For ytterlige info, se den Helhetlige ruspolitiske handlingsplanen for Lister. Etablering av Rask psykisk helsehjelp i Lister vil kunne sette sammenhengen mellom psykisk helse, sysselsetting og medikamentbruk på dagsorden med et tett samarbeid mellom NAV, fastlegene og den kommunale psykiske helsetjenesten. 3.0 Behov for bedre samarbeid innad i kommunene I løpet av våren 2012 har fagforum Psykisk helse gjort en omfattende kartlegging i Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal, Lyngdal og Hægebostad i forhold til en mulig felles psykisk helseplan for regionen. Vi har gjort ca. 40 intervjuer med skoler, politi, barnevern, hjemmetjenester, kommunale psykiske helsetjenester, helsestasjon og NAV med fokus på beskrivelse av eksisterende tilbud, utvikling og utfordringer knyttet til psykisk helse. Kartleggingen vil bli lagt frem for Helsenettverket tidlig i oktober, og vil etter dette bli sendt til hver enkelt kommune for gjennomgang. Her vil man kunne gå gjennom detaljene i hver enkelt kommune. I kartleggingen har det blitt avdekket behov for bedre samhandling innad i kommunene, spesielt med fokus på klargjøring av ansvarsområder. Også behovet for mer fokus på lettere psykiske lidelser i kommunal regi ble etterspurt.

6 4.0 Hovedmål for søknaden 1. Rett behandling på rett sted til rett tid Lister kommunene ønsker å etablere et gratis, lavterskeltilbud til målgruppen mennesker med lettere og moderat angst og depresjon i kommunal regi. Med bakgrunn i nasjonale føringer ønsker den kommunale psykiske helsetjenesten å rette fokus på det forebyggende aspektet av i det kommunale tilbudet. 2. Økt kompetanse Lister kommunene ønsker å øke kompetansen ved å utdanne flere kommunale helsearbeidere i kognitiv terapi. Dette vil ruste kommunene til å yte kompetent og strukturert hjelp til personer i målgruppen. Ansettelse/ frikjøp av psykolog vil bidra til å øke den kommunale kompetansen på feltet. 3. Hjelp til selvhjelp Med bakgrunn i BEON prinsippet vil et av hovedmålene være at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser, og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. KID kurs (Kurs i depresjonsmestring) vil være et sentralt virkemiddel i dette. Å ha fokus på å hjelpe mennesker som sliter med lettere og moderat angst og depresjon tilbake til arbeid vil være et hovedmål for prosjektet. 4. Tverrfaglig samarbeid for sikte helhetlige og koordinerte tjenester. Det vil være et hovedmål for prosjektet å sikre et bredt forankret tverrfaglig samarbeid med sikte på helhetlige og koordinerte tjenester. Her vil samarbeid med fastleger, helsestasjon, DPS, SSHF og NAV være sentrale.