Overordnede perspektiver på rehabilitering - - i skvis mellom blålys og pleie! Sandefjord kommune - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 16.april 2015 Forbundsleder Nils Erik Ness
Tema Begrepsavklaring; Definisjon, Gap-modellen, ICF, Rehabpyramiden Hvorfor satses det ikke på rehabilitering? Skviset mellom blålys og pleie Med sykehjem som bæreplanke Hva skjer? Hva er på gang? Løyper og forløp Viktighetsområder Politiske grep og allianser Dokumentasjon og forskning SIDE 2 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Begrepsavklaringer SIDE 3 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Definisjon fra forskriften: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. SIDE 4 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Definisjon WHO: Rehabilitation and habilitation are instrumental in enabling people with limitations in functioning to remain in or return to their home or community, live independently, and participate in education, the labour market and civic life. SIDE 5 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Relasjonell modell av funksjonshemming - Gap-modellen SIDE 6 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Rehabiliteringspyramiden Kristiansand SIDE 7 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Rehabiliteringspyramiden Trondheim SIDE 8 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Helsedirektoratet (2012): Avklaring av ansvar- og oppgavedeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet SIDE 9 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse SIDE 10 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Røsstad, Garåsen, Steinsbekk, Sletvold og Grimsmo (2013): Development of patient-centred care pathway across healthcare providers,bmc Health Services Research SIDE 11 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Rehabilitering er først og fremst brukerens egen prosess som handler om å leve et fullverdig liv med en funksjonshemming. Rehabilitering kan sees på som et motstykke til den øvrige helsetjenesten som har fokus på sykdom, behandling og pleie. Rehabilitering er å finne og aktivere ressursene hos det enkelte menneske og i samfunnet rundt den som har en varig eller midlertidig funksjonshemming Helse Midt-Norge (2014): Prosjektrapport Rehabilitering i Midt-Norge SIDE 12 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Hvorfor satses det ikke på rehabilitering? SIDE 13 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
- i skvis mellom blålys og pleie? Eilin Ekeland SIDE 14 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Sykehjem som bærebjelke? Styrer fordommer og stereotypier prioriteringer i helsetjenesten? SIDE 15 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Hvilket bilde har du av eldre? og hvordan styrer det din tenkning? (Vik 2007, 2008) SIDE 16 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org Bryte negativt bilde av eldreomsorgen (Huseby og Paulsen 2009) Eldre opplever elendighetsbeskrivelser i media og fra politikere som ubehagelige og kjenner seg ikke igjen
Eldre vil delta og være aktive Kjersti Vik (2012) Ergoterapeuten nr 1 Kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelser Mer aktive enn omsorgspersonell tror SIDE 17 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Faren med stereotypier: (Zingmark 2013) Eldre tror selv at nedsatt funksjon er en del av alderdommen og ikke kan påvirkes Planlegging av omsorgstjenesten vektlegger hva personer trenger av kompenserende hjelp Fastgrodde fordommer om alderdom og funksjonshemming styrer politiske og faglige valg SIDE 18 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Helsepersonell i Norden pr 10.000 innb. Ergoterapeuter* Fysioterapeuter Sykepleiere Leger Norge 8 18,1 164 41,9 Sverige 10 12,2 105,1 37,4 Danmark 15 14,7 100,4 34,8 Finland 5 15 107,8 30,3 Island 9 14,8 87,1 35,3 Helsedirektoratet (2015): IS-2248 Personell og kompetansesituasjonen i helse og omsorgstjenestene WFOT (2015) Human Recources SIDE 19 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Hva skjer av endringer? Hva er på gang? SIDE 20 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Gode pasientforløp eller rehabiliteringsløyper Læringsnettverk «Gode pasientforløp» (KS og kunnskapssenteret) Forsker Anders Grimsmo SIDE 21 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Viktighetsområder (Bredland, Linge og Vik,1996) SIDE 22 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Hva er viktig for deg? (Gode pasientforløp) Hva er viktige aktiviteter for deg nå? (Hverdagsrehabilitering) Bruk av COPM SIDE 23 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Politiske grep Kommunereformen: Overføring av mer ansvar til kommunene; hjelpemiddelformidling, rehabilitering, habilitering, boligtilpassing, arbeidsliv Melding om primærhelsetjenesten: Mer tverrfaglighet? Opptrappingsplan re/habilitering Penger til kommunene? Mer ambulant og poliklinisk rehab/veiledning? SIDE 24 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Allianser Hverdagsrehabilitering: KS, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund Re/habilitering: Norges Handikapforbund, Fellesforbundet for Funksjonshemmede, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund SIDE 25 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Dokumentasjon og forskning SIDE 26 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Utfordringer ved forskning i rehabilitering: Innsatsen er sammensatt Tverrfaglig Skreddersydd for den enkelte person med individuelle mål Skjer i ulike omgivelser SIDE 27 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Forskning rehabilitering Dokumenterer effekt når: Brukerstyring/medvirkning vektlegges Mål og innsats knyttes til hverdagsaktivitet Tiltak skjer i lokalmiljø Innsatsen er tverrfaglig Eks: Beswick 2008, Orellano mfl 2012, Parson 2012, Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009 (i Tuntland og Ness, 2014) SIDE 28 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Sparte kostnader på 16 plasser ved rehabiliteringsenhet vs rehab/sykehjem: 21.mill (Inger Johansen 2014) Hverdagsrehabilitering (Arendal): Innsparing 2013: 4.000.000, 2014: 8.000.000 (mange flere kommuner) Effekten av å få en person tilbake i halv stilling anslås til å spare samfunnet 206.000 kroner pr person. (NHO Linn Pettersen 2015) Elverum kommune regnet ut gevinst av ergoterapeut vs flere plasser på sykehjem SIDE 29 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Økonomisk gevinst Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr SIDE 30 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Forskning Hverdagsrehabilitering (Reablement, restorativ care, home independence program) Økende internasjonal forskning viser positiv tendens: Reduserer behov for hjemmetjenester Blir boende hjemme lengre Livskvalitet bedres Bedret ADL-funksjon Lewin 2013, Parsons 2012, 2013, Tinetti 2002, 2012 Lewin og Vandersmeulen 2010, Glendinning 2010, Parsons og Parsons 2012, Kjellberg 2011, 2012, Winkel, Langberg, Wærens 2014 (i Tuntland og Ness 2014) SIDE 31 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Rehabilitering utløser ressurser for den enkelte for samfunnet men vi må dokumentere og argumentere bedre SIDE 32 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Hva kan vi lære av suksessen med hverdagsrehabilitering? SIDE 33 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Hva kan vi lære? Utgangspunkt i hva er viktige aktiviteter for deg? Brukerstyrt Felles kartlegging- og dokumentasjonsmetoder COPM SPPB Økonomiske gevinster Delingskultur (eks Facebookgruppe) Tverrfaglighet (allianser og samarbeid) Kunnskapsbasert (best tilgjengelige kunnskap) SIDE 34 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
- i skvis mellom blålys og pleie? Vi må dokumentere og argumentere SIDE 35 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Fra Håvamål (1200-tallet) Ver `kje vonlaus om helsa veiknar, sume får glede av søner, sume av frendar, sume av fe-eign, sume av velgjort verk. Er du halt, kan du ri, Handlaus kan du gjæte, Er du døv, kan du duge i strid. Blind er betre enn brend å vera; Lite duger eit lik SIDE 36 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org
Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund Mobil: 97515369 E-post: nen@ergoterapeutene.org
Hverdagsmestring Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. SIDE 38 17. apr. 2015 www.ergoterapeutene.org