Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHO-15/483-1 2299/15 12.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 24.02.2015 Stavanger formannskap / 26.02.2015 BYSTYRETS TEKSTVEDTAK HANDLINGS- OG ØKONOMIPLANEN 2015-2018 - OPPFØLGING Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Sammendrag Rådmannen orienterer i denne saken om oppfølging av bystyrets tekstvedtak knyttet til handlings- og økonomiplanen for 2015-2018. Saken viser planlagt oppfølging, og når det forventes at politisk behandling av tekstvedtakene vil bli gjennomført. 1
... Sett inn saksutredningen under denne linja BYSTYRETS TEKSTVEDTAK HANDLINGS- OG ØKONOMIPLANEN 2015-2018 - OPPFØLGING Bakgrunn for saken Ved bystyrets behandling av Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 (sak 184/14) ble det også fattet flere tekstvedtak. Denne saken viser planlagt oppfølging, og når det forventes at politisk behandling av tekstvedtakene vil bli gjennomført. Oppfølging av handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 Vedtatt Handlings- og økonomiplan for 2015-2018 inneholder et bredt spekter av oppgaver, tiltak, omstillinger og prosjekter som skal følges opp på kort (2015) og mellomlang sikt (2016-2018). Det skal gjennomføres tilpasninger til reduserte budsjettrammer og effektivisering av tjenestetilbudet i kommunens virksomheter på alle nivå. Kommunen må deretter prioritere konsolidering rundt kjernetjenestene som grunnlag for videre utvikling og veivalg. Tjenestene må omstilles i samsvar med endrede behov og utvikling i fagkunnskap om hvordan behovene kan dekkes på mest mulig fornuftig måte. Dette vil kreve betydelig ledelseskraft, medvirkning fra ansatte, samarbeid med tillitsvalgte og aktiv støtte fra stabene i gjennomføringen av handlings- og økonomiplanen for 2015-2018. Situasjonen hvor kommunen må tilpasse ressursbruk til lavere budsjettrammer forsterker også behovet for en gjennomgang av mål og retning for organisasjonen, hovedprinsipper for organisering og den administrative hovedorganiseringen. Dette arbeidet vil måtte ses i sammenheng med utredningen av politisk styringsmodell og utviklingen i arbeidet mot ny kommunestruktur. Tekstvedtakene fra bystyrets møte 15. desember 2014 kommer i tillegg til oppgavene som er skissert i det vedtatte handlings- og økonomiplandokumentet. Kommunens økonomiske situasjon gjør det krevende å innfri forventningene fra folkevalgte og brukere av kommunens tjenester når det gjelder kapasitet. Oppfølgingen av handlings- og økonomiplanen krever et tett samarbeid på tvers av tjenesteområdene i kommunen. Rådmannen legger stor vekt på samordning og samarbeid. Enkelte saker vil kunne bli omfattende og ressurskrevende, og det kan knytte seg utfordringer til administrasjonens utredningskapasitet. Noen saker vil også fordre samarbeid med og involvering av eksterne aktører. Rådmannens kommentarer og forslag til politisk behandling av tekstvedtakene fremgår punktvis under: 1. Kompetanseutvikling for lærere Det er stor etterspørsel etter kompetanseutviklingen som Stavanger kommune tilbyr ansatte i skolene. Stavanger kommune skal fortsatt ha gode tiltak for kompetanseheving i skolen, og styrker dette med 2 millioner kroner. Et eksempel er å videreføre arbeidet med å utvikle ressurslærere i matematikk på alle skoler etter Singapore-modellen. Bystyret ber rådmannen gi oppvekststyret status og en plan for hvordan denne kompetansen kan spres ut som en generell kompetanse på alle skoler. 1.1 Forslag til videre oppfølging Vedtaket vil bli fulgt opp i saken om «Årsplan 2015 kompetanseutvikling i Stavangerskolen». 2
Saken er planlagt lagt fram for kommunalstyret for oppvekst i løpet av 2 tertial. 2. Tettere samspill mellom skole og yrkesliv Fra elevene starter i første klasse og frem til de siste årene i ungdomsskolen, daler antallet som følger med i timen fra nærmere 100 prosent til en tredjedel. Dette kan øke sannsynligheten for frafall i videregående skole. Det er viktig å skape økt motivasjon og økt forståelse for alle de yrkesvalgene som finnes gjennom et tettere samarbeid mellom skolene og yrkeslivet helt ned i barneskolen. Prosjektet «Skolen i våre hender» videreføres som en integrert del av skolens faglige innhold. Et tettere samarbeid med Ungt Entreprenørskap vurderes som ett virkemiddel i denne sammenhengen. 2.1 Forslag til videre oppfølging Saken er planlagt lagt fram for kommunalstyret for oppvekst 3 tertial. 3. Rekruttering av lærere Prognosene tilsier at norsk skole kan komme til å mangle lærere. Vi må arbeide både med kortsiktige og langsiktige tiltak for å løse denne utfordringen. Som en del av samspillet mellom yrkesliv og skole, er det naturlig å motivere flere til å prøve ut læreryrket. Bystyret ber kommunalstyret for oppvekst om å samarbeide med personalavdelingen om et kampanjeprosjekt med en tilpasset «Teach First» modell i 2015. Målet er å rekruttere godt kvalifiserte personer inn i skolen, og kombinere dette med at de får den nødvendige pedagogiske tilleggsutdannelsen mens de er i arbeid. Det er et delmål å fremme bedre rekruttering av mannlige lærere til grunnskolen. 3.1 Forslag til videre oppfølging Vedtaket krever bredt samarbeid på tvers av tjenesteområdene oppvekst / levekår og personal / organisasjon og eksterne aktører. Det legges fram sak for kommunalstyret for oppvekst og administrasjonsutvalget i løpet av 3. tertial. 4. Forebygging og hjelp Innenfor barnehage og skole er det tre gode fagmiljøer: Ressurssenteret for barnehagene, Psykologisk, Pedagogisk tjeneste (PPT) og Lenden (for hjelp til elever med behov for utredning og tiltak i skolen). Bystyret ber om en sak til kommunalstyret for oppvekst der det utredes hvordan disse miljøenes kompetanse og ressurser kan benyttes bedre på tvers av avdelingene, og med det enkelte barns behov i sentrum. PPT og Lenden styrkes med en samlet post på 3 millioner kroner. 4.1 Forslag til videre oppfølging Det legges fram sak for kommunalstyret for oppvekst 3. tertial. 5. Skolebruksplanen konkretisering For å kunne møte veksten i de ulike bydelene raskt når behovet endres, er det viktig å ha så konkrete planer som mulig for plassering og utforming av skolebygg. Mer detaljerte skisser for løsninger gjør også at foresatte og folkevalgte på et tidligere tidspunkt kan drøfte fordeler og ulemper ved ulike løsningsalternativ. Utfordringene ved at Stavanger i større og større grad må finne løsninger også ved store og plasskrevende anlegg som skoler inne i en allerede utbygd by, forsterker dette behovet for tidlig konkretisering av alternativ. Bystyret ber om at det lages slike konkrete skisser for ny skolekapasitet i Hinna/Gausel, Lassa/Eiganes og Sunde/Madla. Ny skole på Storhaug skal stå klar i 2019 og plassering og utforming må avklares raskt. 5.1 Forslag til videre oppfølging Sak om lokalisering av ny barneskole på Storhaug blir lagt fram for politisk behandling i løpet av 1. tertial. Sak om skolebruksplan blir lagt fram for kommunalstyret for oppvekst, kommunalstyret for miljø og utbygging, formannskapet og bystyret i løpet av 3. tertial. 3
6. Bedre bydelsdekning på barnehage Bystyret ber om at det i løpet av første halvår 2015 legges frem en egen sak om hvordan Stavanger kommune kan få en balansert barnehagedekning i alle bydeler, med mål om å redusere foreldres tidsklemme og transportbehov i hverdagen. Målet må være at alle foreldre skal kunne ha tilgang på barnehage i nærheten av bosted eller arbeidsplass. 6.1 Forslag til videre oppfølging Utredning vedrørende barnehagedekning i bydelene og utbyggingsmuligheter vil bli innarbeidet i den forestående rulleringen av barnehagebruksplanen. Politisk behandling av barnehagebruksplan 2015-2020 kommunalstyret for oppvekst, kommunalstyret for miljø og utbygging, formannskapet og bystyret i 2. tertial. 7. Kompetanse til å løfte hvert barn Stavangerbarnehagen Bystyret er opptatt av at det gode arbeidet med Stavangerbarnehagen videreføres. Barnehager og skoler er en viktig arena for å utvikle hvert enkelt barn, og for å fange opp og forebygge utfordringer på et tidlig tidspunkt i livet. Derfor er det viktig at alle ansatte i barnehagene i Stavanger skal tilegne seg kompetanse på fire sentrale områder: relasjonskompetanse, språkkompetanse, interkulturell kompetanse og kompetanse om Tidlig Innsats. 7.1 Forslag til videre oppfølging Dette vil bli innarbeidet i sak om «Strategisk kompetanseplan og kvalitetsplan for barnehage» samt i rapportering om barnehageområdet. Strategisk kompetanseplan og kvalitetsplan for barnehage behandles i kommunalstyret for oppvekst i 2. kvartal. Rapportering om barnehageområdet 2015 blir gitt i kommunalstyret for oppvekst og administrasjonsutvalget, 4. kvartal. 8. Rekruttering og kompetanseutvikling i barnehagene Det systematiske arbeidet med økt pedagogdekning og faglig utvikling av barnehagene videreføres. At det også legges opp til et nasjonalt kompetanseløft er positivt, spesielt med hensyn til å løfte frem barn som kan ha stor nytte av det allerede før skolestart. Ansatte i barnehagene skal tilbys opplæring kombinert med arbeid. Som en del av arbeidet med å få mer yrkeskontakt inn i skolen, skal det sees på muligheter for å motivere flere menn til å utdanne seg til og arbeide i barnehagene. 8.1 Forslag til videre oppfølging Dette vil bli innarbeidet i sak om «Strategisk kompetanseplan og kvalitetsplan for barnehage» samt i rapportering om barnehageområdet. Strategisk kompetanseplan og kvalitetsplan for barnehage behandles i kommunalstyret for oppvekst i 2. kvartal. Rapportering om barnehageområdet 2015 blir gitt i kommunalstyret for oppvekst og administrasjonsutvalget, 4. kvartal. 9. Avlastning - barn og unge Familier med barn som har behov for avlastning har en svært utfordrende og krevende hverdag. Det er viktig at kommunen bidrar til å legge til rette for at familien kan oppleve fleksible og gode rammebetingelser. Bystyret legger tilbake 4,5 millioner kroner i 2015, og vil med dette opprettholde i all hovedsak avlastningstilbudet. Midlene forutsetter at også ferietilbud til funksjonshemmede barn opprettholdes. Det fremlegges en egen sak om erfaringer, behov og etterspørsel med mer, for avlastningstilbudet/ ferietilbudet innen utgangen av inneværende periode. 9.1 Forslag til videre oppfølging Tjenestetilbudet vil bli tilpasset vedtatte budsjettrammer. Dette kan bety at tilbudet blir noe redusert i forhold til 2014 når det gjelder antall avlastningsplasser og ferieturer. Status vil bli gitt i tertialrapport for 1. tertial. Sak vedrørende avlastningstjenesten vil bli lagt fram for kommunalstyret for levekår 2. tertial. 4
10. Omsorg 2025 revideres til Omsorg 2030 Bystyret ber om at det våren 2015 legges fram en helhelhetlig plan for alle omsorgsområder. På Vålandstomten er det ønskelig med privat utbygging av boliger/seniorboliger/omsorg + kompleks med tilstøtende fellesfunksjoner og med en større arealutnyttelse en dagens planer tillater. Ny reguleringsplan utarbeides. a) HØP viser til nytt bofellesskap for eldre på Petritomten. Det bør her vurderes høyere utnyttelse, og en ny gjennomgang av behov. Det er ønskelig med en blanding av seniorboliger, bofelleskap og fellesareal. Ny reguleringsplan utarbeides. b) Mosheimtomten er regulert til offentlig formål. Planen skal inneholde en vurdering av et bo/rehabiliteringssenter for rusmisbrukere, andre helsefunksjoner, bofelleskap, studentboliger m.m. c) Planen skal videre skissere behovet for videre sykehjemsutbygging/ alternative boformer for eldre mot år 2030. d) Planen skal inneholde en strategi for hvordan kommunen kan legge til rette, både i egen og privat regi, for hvordan ventelister innen psykiatri, rus, psykisk utviklingshemmede og unge funksjonshemmede radikalt kan reduseres. e) Det skal videre vurderes nye modeller for organisering av tjenester i hjemmet, herunder vurdere hvert sykehjem/tilsvarende område for hjemmetjenester som èn virksomhet. Det vises forøvrig til budsjettpunkt fra fjorårets behandling, punkt «sykehjem omrokkering»: Sykehjem omrokkering Stavanger kommune har svært god dekningsgrad for sykehjemsplasser i henhold til statlige retningslinjer. Bystyret ønsker å sikre en mer moderne boligmasse, utvide antall nettoplasser og gjennomføre en omrokkering av sykehjemsplasser. Dette skjer gjennom: a) Lervig sykehjem ferdigstilles 2016 med areal til produksjonskjøkken. Det vil innen 2015 avklares om produksjonskjøkken skal tas i bruk ved oppstart. Lervig sykehjem har 123 plasser. Sykehjemmet erstatter Våland Sykehjem, St. Petri Aldershjem og Mosheim. Dette gir cirka 20 nye nettoplasser. b) Bystyret ønsker at Øyane sykehjem bygges ut med 45 plasser innen 2018 gjennom en modulløsning. Som en del av dette ber Bystyret om en sak som vurderer muligheten for å redusere kapasitet på andre eldre sykehjem som krever omfattende rehabilitering av hele eller deler av bygningsmassen. Det settes av 4 millioner kroner til forprosjektering i 2016. c) Tidligere planer for Vålandstunet skal gjennomgås med sikte på ny regulering som sikrer en klart høgere utnyttelse og en utbygging av boliger/seniorboliger med tilstøtende fellesfunksjoner. d) Mosheim sykehjem skal erstattes av Lervig Sykehjem. Det er per i dag usikkert hvordan området skal videreutvikles. Det fremlegges en mulighetsstudie som vurderer hvordan området kan utnyttes i framtiden. Det skal bl.a. vurderes bo/rehabiliteringssenter for rusmisbrukere, andre helsefunksjoner, bofelleskap, boliger, friområde mm. 10.1 Forslag til videre oppfølging Utarbeidelse av en helhetlig plan for alle omsorgsområder vil kreve betydelige ressurser i organisasjonen. Oppdraget kan ha konsekvenser for den eksisterende planstrukturen i Levekår, der en i tillegg til Omsorg 2025 har egne planer for psykisk helseområdet, rustjenesten, tjenester til psykisk utviklingshemmede og boligsosial handlingsplan. Oppdragets omfang og innretning må derfor avklares. Det vil bli lagt fram saker til kommunalstyret levekår, kommunalstyret miljø og utbygging, kommunalstyret for byutvikling, formannskapet og bystyret i løpet av året: Fremtidig bruk av Vålandstomten, Petritomten og Mosheim utredes i løpet av første halvår 2015, slik at det kan fremlegges en sak med forslag til bruk/utbygging av disse områdene innen utgangen av 2. tertial. Gjennomgang av planstrukturen og sak til Levekårsstyret med forslag til mandat for en 5
helhetlig omsorgsplan legges fram i løpet av 1. halvår. Omsorgsplanen skal inkludere vedtak vedrørende Vålandstomten, Petritomten og Mosheim. Videre skal den skissere behovet for alternative boformer for eldre mot år 2030. Vurdering av nye modeller for organisering av tjenester i hjemmet tas inn i helhetlig omsorgsplan. Strategi for hvordan kommunen kan legge til rette, både i egen og privat regi, for hvordan ventelister innen psykiatri, rus, psykisk utviklingshemmede og unge funksjonshemmede radikalt kan reduseres, tas inn i arbeidet med Boligsosialt Velferdsprogram og rullering av Boligsosial handlingsplan. 11. Felles nattevakt/ rusvirksomheter Det skal sikres nattbemanning både til hybelhusene i L47 og Verksgaten/Normannsgaten ved at det samarbeides om bemanningsressursene. 11.1 Forslag til videre oppfølging Det vil bli foretatt en vurdering av behov og forsvarlighet når det gjelder bemanningsressursene for tilbudet i L-47 og Verksgaten/Normannsgaten. Nattbemanning i både L47 og Verksgaten/- Normannsgaten forutsetter økte ressurser. Rådmannen vil gi en tilbakemelding om status i tertialrapport for 1. tertial til bystyret. 12. Selveide boliger Det har gjennom de siste årene vært et klart politisk ønske å legge til rette for alternative boformer for blant andre psykisk utviklingshemmede. Prosjekt selveide boliger i bofelleskap m.m. har vært et av de prioriterte områdene som det er mulig å realisere raskt. Bystyret legger derfor inn 2 millioner kroner i planleggingsmidler. Det fremlegges en egen sak til kommunalstyrene for levekår og miljø og utbygging om antall boliger, aktuelle tomt/tomter og kommunal medfinansiering og organisering. 12.1 Forslag til videre oppfølging Det etableres et prosjekt med deltakelse fra Levekår og Bymiljø og utbygging samt aktuelle brukerrepresentanter for å jobbe med konkretisering av den skisserte boligmodellen, vurdere tomtealternativer og kostnader. Det vil bli lagt fram sak for kommunalstyret levekår, kommunalstyret miljø og utbygging samt formannskapet 2. tertial 2015. 13. Uteseksjonen, SLT koordinator og Krafttak mot narkotikasalg Synligheten av narkotikasalg har vært påtagende de siste årene. Narkotikasalget foregår åpenlyst både i sentrum og ute i bydelene. Bystyret mener at forebygging og tidlig innsats er viktig i ungdomsmiljøene, og forslår et samarbeidsprosjekt med omkringliggende kommuner, fylkeskommunen, politiet, Uteseksjonen og organisasjoner, for målrettet innsats mot ungdom og narkotikasalg. Bystyret styrker derfor Uteseksjonen med 1 million kroner og SLT koordinator styrkes med 0,5 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. I tillegg ber bystyret om en egen sak som beskriver uteseksjonens rolle og mandat, også sett i sammenheng med SLT koordinator og «Ta Hys» prosjektet. 13.1 Forslag til videre oppfølging Det vil bli lagt fram sak til kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyret for levekår i løpet av 2. tertial 2015. 14. Innovasjon Forskning viser at et godt innovasjonsmiljø skapes gjennom tett og godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, universitets- og forskningsmiljøer og næringslivet. Stavangerregionen har lykkes med å utvikle et miljø i verdensklasse for nyskapende kompetanse, teknologi og produkter til den internasjonale olje- og gassindustrien. Det er nå viktig å stimulere til ny næringsvirksomhet til andre markeder i samarbeid Innovasjon Norge, Skape, UiS, TTO, IPark m.fl. Samtidig er det viktig å støtte og stimulere kommunens egne ansatte som har innovasjonsforslag. Bystyret styrker 6
innovasjonsarbeidet med en ny post på 1 million kroner til bruk i FoU, og til andre nyskapingsprosjekt både internt og eksternt. 14.1 Forslag til videre oppfølging Det er satt av kr 5,0 mill. i 2015 til generelle innovasjons- og utviklingsprosjekter som forventes å gi en framtidig effektiviseringsgevinst. Administrasjonsutvalget har i 2014 vedtatt retningslinjer og administrasjonsutvalget foretar den formelle tildelingen av midlene. Det kan for eksempel tildeles midler til å dekke kostnader ved kjøp av utstyr og tjenester, analyseoppdrag og frikjøp av ansatte for en begrenset periode. Den nye innovasjonspotten på kr 1,0 mill. forbeholdes næringsutviklingstiltak. Det rapporteres i første tertialrapport om retningslinjer for bruk av denne potten. Status gis i tertialrapportene samt at søknader behandles av administrasjonsutvalget. 15. Sentrumsutvikling og parkering Bystyret er positive til strategiene i den nylig fremlagte kommunedelplanen for sentrum. Planen skal nå behandles med to høringsrunder, og det er viktig at det legges opp til et endelig planvedtak som gjør det mulig å realisere gode hovedgrep for sentrum i et tempo og en rekkefølge som bidrar til å vitalisere området som handels-, nærings- og boligområde. Ett hovedgrep i kommunedelplan for sentrum er å legge vekt på tilgjengelighet. Sentrum har regionens beste tilgjengelighet og bruk av kollektivtransport, gange og sykkel. Men ved valg av sted for handel er mange opptatt av å kunne bruke bil fordi man gjerne er flere som reiser sammen, og for å kunne frakte varer hjem. Parkeringskapasiteten er i dag god, og flere sentrumsnære parkeringsanlegg har stor ledig kapasitet. Stavanger kommune har en viktig rolle og kontroll med parkeringspolitikken for Stavanger sentrum gjennom det heleide selskapet Stavanger Parkering. Bystyret ønsker å gi parkeringsselskapet en friere rolle til å utforme den daglige parkeringspolitikken i samarbeid med Stavanger Sentrum AS (STAS), og innenfor politiske vedtatte strategiske føringer. 15.1 Forslag til videre oppfølging Gjennom arbeidet med KDP sentrum blir det nå jobbet videre med en helhetlig parkeringsstrategi. Parallelt med dette har Stavanger parkeringsselskap KF utarbeidet et forslag til ny strategi for dynamisk prissetting av parkeringsplasser i sentrum og selskapets rolle i byutviklingen. Dette vil bli lagt fram for kommunalstyret for byutvikling i løpet av 1. halvår. Saken skal videre for sluttbehandling i bystyret. 16. Tilskudd til idretten Idrettslagene gjør et verdifullt arbeid i satsingen på barn og unge. Det er viktig at idrettslagene har gode rammevilkår som styrker arbeidet deres. Bystyrer tilbakefører 1.5 millioner kroner til tilskudd til idretten: 900 000 kr tilbakeføres til driftstilskudd til idrettslag. 230 000 kr går til anleggstilskudd idrettslag med egne anlegg. 200 000 kroner går til integrering i idretten 170 000 kroner går til drift av idrettsrådet. Endelig tildeling skjer i kommunalstyret for kultur og idrett. 16.1 Forslag til videre oppfølging Det er lagt fram sak til kommunalstyret for kultur og idrett om fordeling av tilskuddet til idretten for 2015 den 4. februar. 17. Nytt garderobebygg på Midjord Det har lenge vært dårlige garderobeforhold på stadionanlegget på Midjord. Bystyret bevilger 6 millioner kroner i 2015 og 10 millioner kroner i 2016 til nytt garderobebygg på Midjord. 7
Spillemidler kommer i tillegg. Kommunen inngår et samarbeid med IL Brodd, der en ser på mulighetene for klubben til å bygge eget klubblokale i tilknytning til garderobebygget. 17.1 Forslag til videre oppfølging Valg av garderobeløsning, samarbeidsform og avtaleløsning må avklares i en avtale med Brodd FK. Forslag til avtale skal legges fram til politisk behandling i kommunalstyret for miljø og utbygging / kommunalstyret for kultur og idrett i løpet av 1 tertial. 18. Fortsatt klimasatsning Bystyret forutsetter at kommunen fortsetter arbeidet med få ned klimautslippene i kommunen. Kommunen må fortsette arbeidet med å få i gang pilotprosjekter med smarthussatsning i samarbeid med Lyse A/S og private aktører. Bystyret forutsetter også at kravet om at alle kommunens nye biler som hovedregel skal være nullutslippsbiler fortsetter, og hvordan bruk av oljefyringsanlegg i Stavanger kan fjernes helt. Kommunen må legge til rette for at det skal være enkelt for innbyggerne å bidra til å redusere klimautslippene. Bystyret ønsker at kommunen skal bidra med informasjon til innbyggerne om hvordan de kan bidra til å være mer klimavennlige. 18.1 Forslag til videre oppfølging Det jobbes med flere prosjekter for å redusere klimautslippene og for 2015 vil blant annet følgende prosjekter ivareta dette: Bygg: Evaluering av pilotprosjekter i Framtidens byer og supplert noe med erfaringer i Norwegian Wood-prosjektene. Oppfølging av energi- og varmeplan for Nord-Jæren gjennom bestemmelser i områdeplan og regulering, samt enkeltbygg. Pilot- og utviklingsprosjekter i EU-prosjektet Triangulum. Gjelder både egne bygg og andre bygg i områder i samarbeid med Lyse. Smartteknologi er et av verktøyene. Prosjektet Oljefri startet i 2014 og vil videreføres i tre år til. Det har allerede gitt god effekt på stenging og fjerning av oljetanker. Transport: Kommunens bilpark søkes så langt det er formålstjenlig å bytte til el-biler og gassbiler (med biogassavtale) ved nye leasing- og innkjøpsavtaler. Denne prosessen har pågått i flere år og har bidratt til betydelige endringer. Jobbe videre med transportpolicy for ansatte i kommunen, virksomheter og foretak. Starte opp prosjektet «reisevaneendring i bedrifter», et samarbeid med Sykkelløftet, Kolumbus og andre regionale partnere. Informasjon: Klimasiddis: Kommunen ved Miljøavdelingen følger opp pilotprosjektet Klimasiddis på flere områder. Det er etablert et samarbeid med utbygger, Selvaag bygg, Urban Sjøfront, Park og vei knyttet til utbyggingen i Lervig. Der formes byggene, p-anleggene og utomhusområdene på nye måter i forhold til en mer bærekraftig livsstil. Tilrettelegging for dyrking i grønne områder, tilrettelegging for sykkelparkering/elsykler, bilpool-/bildeleordning i tillegg til gode energiløsninger. Det planlegges også samarbeid med innbyggere og driftsselskap om lignende ordninger i tilbud til innbyggere Østre Hageby og Jåttåvågen. Miljøsøndag blir videreutviklet som arrangement og til å gå over en helg. Fokus på forbruk og mat på lørdag og transport på søndag. Forsterker samarbeidet i Mobilitetsuken og aktiviteter over en uke. Fortsatt jobbe med å få alle barn til å gå eller sykle til skolen, prosjektet Beintøft. Markere enda mer når gode tiltak er gjennomført og få oppslag i media. Bruke nettsidene og videreutvikle bruk av sosiale medier. 8
Det legges kontinuerlig fram saker til kommunalstyret for miljø og utbygging med status, planer, tiltak og rapporter etter hvert som det er behov for det. «Årsrapport for klima og miljøplan» legges fram til politisk behandling i 2. tertial. 19. Ny organisasjonsmodell for Stavanger kommune Bystyret ber rådmannen starte en gjennomgang av organisasjonsmodellen til Stavanger kommune, med mål om å optimalisere og effektivisere driften. I en slik gjennomgang må det også sees på, og eventuelt gjøres forsøk med, å redusere kompleksiteten i bestiller/utfører systemet. 19.1 Forslag til videre oppfølging Rådmannen vil legge fram et grunnlag som utgangspunkt for arbeidet med å se på kommunens hovedmodell for organisering. Det innledende arbeidet skal etter planen avsluttes i mai 2015. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere framdriftsplan og beskrivelse av innholdet i utredningsarbeidet. 20. Renovasjon IKS I dag har begge eierkommunene i Renovasjon IKS hver sin administrasjon, som begge jobber med administrative oppgaver relatert til Renovasjonen IKS med innsamling og transport av avfall. Det er viktig å avklare om disse ressursene han utnyttes smartere og mer effektivt enn i dag. Det er en målsetning å slanke administrasjonene i eierkommunene, og frigjøre ressurser til andre oppgaver. 20.1 Forslag til videre oppfølging Det tas initiativ til møte med eierkommunene til Renovasjonen IKS for å drøfte potensiale, muligheter og forutsetninger for en ytterligere samordning og rasjonalisering. Det rettes en henvendelse til IVAR IKS om å utrede ulike modeller i forbindelse med IVARS nylige igangsatte arbeid med ny Ressurs- og avfallsplan for IVAR-regionen 2015-2019. Det legges fram sak til kommunalstyret for miljø og utbygging, 2. tertial. 21. Folkevalgte Bystyret reduserer posten folkevalgte med 1 million kroner. 21.1 Forslag til videre oppfølging Rådmannen vil i tertialrapportene melde tilbake om status på forbruk når det gjelder budsjettet for folkevalgte. 22. Ny pensjonsordning Bystyret ber rådmannen om å utrede egen pensjonskasse i Stavanger kommune. Sak legges fram for kommunalutvalget. 22.1 Forslag til videre oppfølging En økonomisk analyse foretas 1. halvår med ekstern utredning. Basert på resultatene av den økonomiske analysen vurderes det hvorvidt det anbefales å gå videre med en prosess med formål å etablere egen pensjonskasse. Sistnevnte prosess vil kunne foregå høsten 2015 / vinteren 2016. Endelig beslutning om eventuell etablering av pensjonskasse tilligger bystyret. Det legges fram sak for formannskapet 2. tertial med anbefaling til videre utredningsprosess. 23. Kjøp av tjenester innen oppvekst- og levekårsområdet Mange private aktører, både kommersielle og ideelle stiftelser tjener mye penger på å levere tjenester innen oppvekst- og levekårsområdet, både lokalt og nasjonalt. Vi ser at det på riksplan i mange tilfeller føres liten eller ingen kontroll med hvordan midlene brukes, eller hvorvidt tjenestene som kjøpes kan vise til måloppnåelse. Da det er relativt store summer som brukes til kjøp av slike tjenester (psykologtjenester, behandlings- og institusjonsplasser m.m.) ber bystyret om en egen sak på måloppnåelse i forhold til pengebruk i oppvekst- og levekårsområdet. 9
23.1 Forslag til videre oppfølging Dette er et meget omfattende arbeid. Det er behov for å klargjøre hvilke private aktører og tjenesteleverandører det skal omfatte og hva som skal være kriteriene for «måloppnåelse i forhold til pengebruk». Oppdraget forutsetter at det gjennomføres en omfattende evaluering av tjenester fra private aktører som tar hensyn til faglig kvalitet, kostnader og ressursbruk. De aller fleste av disse tjenestene er forankret i Levekår. Bl.a. gjelder det 7 private/ideelle sykehjem med driftsavtale med kommunen. Pga. oppdragets kompleksitet og omfang bør det gjennomføres av ekstern leverandør med høy fagog analysekompetanse. En evaluering av denne typen antas også å ha stor interesse for flere kommuner enn Stavanger. Det foreslås derfor at det søkes om midler fra KS storbyprogram for å gjennomføre en evaluering av måloppnåelse ved bruk av private aktører innenfor oppvekst- og levekårsområdet i en storby. Sak legge fram for kommunalstyret for levekår, kommunalstyret for oppvekst, formannskapet og bystyret. Fremdrift fastsettes når det er avklart om oppdraget får finansiering fra KS Storbyforskning. 24. Felleskostnader Bystyret reduserer felleskostnader-sentrale utgifter med 1 million kroner. 24.1 Forslag til videre oppfølging Rådmannen vil i tertialrapportene melde tilbake om status på felleskostnader-sentrale utgifter. 25. Reiser Bystyret ber rådmannen om å gjennomføre en kritisk gjennomgang av kommunens reisevirksomhet. Reduksjon i reisevirksomhet skal være et av effektiviseringstiltakene i 2015. 25.1 Forslag til videre oppfølging Rådmannen vil i tertialrapportene melde tilbake om status på reisekostnader. 26. Tiltak for redusert sykefravær «Tillitsprosjekt» Det innføres et prøveprosjekt etter inspirasjon fra Mandals «Tillitsprosjekt» innen utvalgte virksomhetsområder. Bystyret ber om en sak til administrasjonsutvalget innen våren 2015. 26.1 Forslag til videre oppfølging Det vil bli lagt fram sak for administrasjonsutvalget 1. tertial. 27. Vedlikehold Bystyret styrker vedlikeholdet av kommunens bygg med 10 millioner kroner i 2015. KMU fordeler midlene. 27.1 Forslag til videre oppfølging Sak legges fram for kommunalstyret miljø og utbygging våren 2015 om fordeling av vedlikeholdsmidler. Status på oppfølging av tekstvedtakene og rapportering i løpet av året, vil bli gjort ved tertialrapporteringen per 30. april og 31. august samt i årsrapporteringen for 2015. Konklusjon Saken legges med dette fram til orientering. 10
Inger Østensjø rådmann Kristine Hernes direktør økonomi Kjersti Hole saksbehandler... Sett inn saksutredningen over denne linja Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 11