Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - GJENÅPNING AV ORDNING

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / Stavanger bystyre / KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - GJENÅPNING AV ORDNING Forslag til vedtak: 1. Stavanger kommune gjenåpner den kommunale oppreisningsordningen for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller fosterhjem under barnevernets omsorg i perioden før Det nedsettes et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for dette utvalget, for behandling av søknader. 3. Gjeldende vedtekter for oppreisningsordningen i perioden legges til grunn (se vedlegg). 4. Finansiering av den kommunale oppreisningsordningen innarbeides i handlings- og økonomiplanen for Sammendrag Rådmannen anbefaler at Stavanger kommune gjenåpner den tidligere kommunale oppreisningsordningen for personer som har vært utsatt for overgrep, eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller i fosterhjem oppnevnt av barnevernet. Stavanger kommune vil legge til rette for behandling av saker etter de samme kriteriene og reglene som lå til grunn da ordningen var aktiv forrige gang. Dette fordrer blant annet en avklaring av rettslige rammer med Rogaland fylkeskommune. I tillegg er det nødvendig å etablere en struktur for behandling og oppfølgning av saker. På det nåværende tidspunkt er det knyttet stor usikkerhet til omfanget av nye saker, og det er derfor vanskelig å si noe sikkert om de økonomiske konsekvensene av å gjenåpne ordningen. 1

2 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - GJENÅPNING AV ORDNING Bakgrunn for saken I 2006 vedtok Stavanger bystyre å opprette en kommunal oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn. Gjennom ordningen tok kommunen et økonomisk og moralsk ansvar for overgrep og omsorgssvikt begått mot personer som sto under offentlig omsorg. Frist for å fremme søknader ble satt til 1. oktober Rådmannen er kjent med at det finnes personer som av ulike grunner ikke søkte om oppreisning innen søknadsfristen. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at Stavanger kommune gjenåpner den tidligere oppreisningsordningen. Kommunal oppreisningsordning På oppfordring fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune nedsatte fylkesmannen i 2005 en uavhengig granskingskommisjon i forbindelse med påstander om ureglementære forhold ved kommunale og private barnevernsinstitusjoner i Rogaland i perioden Granskningskommisjonens konklusjoner førte til at Stavanger bystyre året etter vedtok å opprette en kommunal oppreisningsordning for personer som hadde vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller i fosterhjem oppnevnt av barnevernet i perioden før Ordningen ble senere utvidet til også å omfatte perioden til Alle kommuner i Rogaland ble invitert til å delta i oppreisningsordningen. I tillegg til Stavanger deltok også Egersund, Finnøy, Gjesdal, Haugesund, Hjelmeland, Hå, Karmøy, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sauda, Sokndal, Sola, Strand, Suldal, Time, Tysvær, Vindafjord og Rogaland fylkeskommune. I henhold til vedtektene for oppreisningsordningen ble det oppnevnt et oppreisningsutvalg for deltakerkommunene, i tillegg til et sekretariat for oppreisningsutvalget. Rådmannen anbefalte at utvalget ble sammensatt med relevant kompetanse innen jus, gjerne med erstatningsrettslige tema, og barnevernpedagogikk/psykologi. Tilsvarende gjaldt for sekretariatet. Oppreisningsutvalgets mandat var å behandle søknadene på vegne av deltakerkommunene. Utvalget bestod av følgende medlemmer: Helge Bjørnestad, utvalgsleder (sorenskriver) Aage Aasland (tidligere fylkestrygdedirektør) Marianne Haas (psykolog) Stavanger kommune fungerte som vertskommune for ordningen. Oppreisningsutvalget mottok totalt 775 søknader for alle kommunene i Rogaland. 472 av sakene var knyttet til Stavanger kommune, og kommunen utbetalte totalt kroner i oppreisning i perioden En helhetlig beskrivelse av ordningen er tilgjengelig i oppreisningsutvalget sin Sluttrapport kommunal oppreisningsordning Rogaland (se vedlegg). Den kommunale oppreisningsordningen tok ikke utgangspunkt i et juridisk ansvar for økonomisk tap, men ble etablert med utgangspunkt i et moralsk ansvar og som en kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnevernsbarn har blitt påført. Rådmannen er kjent med at det finnes personer som av ulike grunner ikke søkte om oppreisning innen søknadsfristen. Dette kan skyldes at de søkte i feil kommune, at de ikke var kjent med 2

3 ordningen, eller at de ikke var i stand til å gjennomføre en søkeprosess i den perioden oppreisningsordningen var aktiv. Noen søkte også etter at søknadsfristen var utgått. Rådmannen anbefaler derfor at oppreisningsordningen gjenåpnes slik at kommunen kan legge til rette for behandling av saker etter de samme kriteriene og reglene som lå til grunn da ordningen var aktiv forrige gang. På denne måten tar Stavanger kommune et moralsk ansvar for den urett som er begått tidligere, og gir en uforbeholden unnskyldning til personer som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt da de var under offentlig omsorg. Rettslige rammer Kommunens ansvar etter loven gjelder perioden fra ikrafttredelse til fylkeskommunen overtok ansvaret for barneverninstitusjonene Fra fikk fylkeskommunen, ved en endring i barnevernloven, ansvar for etablering og drift av institusjoner som omfattes av barnevernloven, og for å bistå kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet. Dette er årsaken til at Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune inngikk en avtale om saker som gjaldt for perioden I praksis innebar dette at i saker der barn ble plassert i barnevernsinstitusjoner av kommunen delte Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune likt på utgiftene, mens kommunen betalte hele oppreisningsbeløpet i saker der barn ble plassert i fosterhjem av kommunen. Rådmannen anbefaler at Stavanger kommune henvender seg til Rogaland fylkeskommune for nødvendige avklaringer og med sikte på å etablere en avtale etter de samme kriteriene som i forrige runde. Flere deltakerkommuner Alle kommuner i Rogaland ble invitert til å delta da den forrige ordningen ble opprettet. Forutsetningen for deltakelse var at deltakerkommunene ga sin tilslutning til og tiltrådte vedtektene og føringene som ble lagt til grunn. Stavanger kommune fungerte som vertskommune for ordningen, og det ble foretatt en utgiftsdeling ved ordningens slutt. Rådmannen anbefaler at Stavanger kommune henvender seg til kommunene som deltok forrige gang for å avklare hvorvidt det er ønskelig å delta i en gjenåpning av ordningen. Behandling av søknader Rådmannen går inn for at det også denne gang nedsettes et uavhengig erstatningsutvalg som består av tre personer, med et tilhørende sekretariat. Utvalget bør sammensettes med tilsvarende kompetanse som i det forrige erstatningsutvalget, og bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. Rådmannen vil igangsette en prosess knyttet til rekruttering av aktuelle utvalgsmedlemmer. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si noe om omfanget av nye saker. Dette avhenger også av om det blir flere deltakerkommuner. I første omgang anser rådmannen at det vil være behov for å dimensjonere sekretariatet med to halve stillinger med henholdsvis juridisk og sosialfaglig/barnevernfaglig bakgrunn. Rådmannen vil vurdere en eventuell utvidelse av sekretariatet når det er bedre kjennskap til omfanget av søknader og antallet deltakerkommuner er avklart. Det åpnes for at søknader kan mottas fra det tidspunktet erstatningsutvalget og sekretariatet er i funksjon, formodentlig fra og med og to år frem i tid til Saksbehandlingstiden skal normalt ikke overstige seks måneder, eksklusiv eventuell klagebehandling. Kommunens faste klageorgan er klageinstans. Utvalg og sekretariat skal utarbeide en sluttrapport når arbeidet er avsluttet. Økonomisk råd og veiledning I melding om vedtak om oppreisning i perioden fikk alle tilbud om økonomisk råd og veiledning. Søkerne kunne selv ta kontakt med kommunens administrasjon eller sekretariatet kunne formidle kontakt. Rådmannen anser at dette også vil være et behov når oppreisningsordningen gjenåpnes. 3

4 Psykologhjelp Stavanger kommune tilbød inntil 10 timer psykologhjelp for personer som søkte om kommunal oppreisning. Det er etter rådmannens oppfatning grunn til å tro at selve prosessen rundt søknad om kommunal oppreisning, og krav om søkers beskrivelse av faktiske forhold vil kunne utløse et behov for terapeutisk tilbud hos enkelte av søkerne. Rådmannen anbefaler derfor at søkere får tilsvarende tilbud om psykologhjelp som forrige gang. Informasjonstiltak Stavanger kommune vil iverksette nødvendige informasjonstiltak slik at det gjøres kjent at oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn er gjenåpnet. Ordinære kommunikasjonskanaler, som kommunens egne nettsider og lokale og nasjonale medier, vil bli benyttet. Økonomiske konsekvenser Det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av nye saker og utmålingen av eventuelle oppreisningsbeløp. På det nåværende tidspunkt er det derfor vanskelig å si noe om de økonomiske konsekvensene av å gjenåpne den kommunale oppreisningsordningen. Foreløpige vurderinger anslår mellom 10 og 20 søknader med tilknytning til Stavanger kommune. Erfaringer fra forrige periode viser at det tok lang tid før sakene var tilstrekkelig opplyst til at det var forsvarlig å fatte vedtak. Rådmannen vurderer derfor at utbetaling av eventuelle oppreisninger tidligst vil skje i andre halvår av 2015, og de resterende i 2016 og Med utgangspunkt i dette legger rådmannen opp til å finansiere ordningen med kr 3 mill. i Kr 1 mill. av det totale beløpet må avsettes til oppreisningsutvalg, sekretariat og psykologveiledning. Beløpet innarbeides i handlings- og økonomiplanen for perioden Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for økonomiske justeringer, og vil gjøre en vurdering av behovet for 2016 og 2017 på bakgrunn av erfaringer i Konklusjon Stavanger kommune ønsker å ta et moralsk ansvar for den urett som er begått tidligere, og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt da de var under offentlig omsorg. Rådmannen anbefaler derfor at oppreisningsordningen gjenåpnes slik at kommunen kan legge til rette for behandling av saker etter de samme kriteriene og reglene som lå til grunn da ordningen var aktiv forrige gang. Dette fordrer blant annet en avklaring av rettslige rammer med Rogaland fylkeskommune. Erstatningsordningen ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap, men på moralsk grunnlag og som en kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnevernsbarn har blitt påført. Med utgangspunkt i foreløpige anslag anbefaler rådmannen at det blir avsatt midler i handlings- og økonomiplanen for Det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av nye saker. På det nåværende tidspunkt er det derfor vanskelig å si noe sikkert om de økonomiske konsekvensene av å gjenåpne den kommunale oppreisningsordningen. Inger Østensjø rådmann Per Haarr direktør Hanne Navdal Vatnaland saksbehandler 4

5 Vedlegg: - Vedtekter for kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg eller i fosterhjem oppnevnt av barnevernet i perioden før Sluttrapport kommunal oppreisningsordning Rogaland ( ) Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 5