Vurdering av framtidig skolestruktur

Rana kommune Vurdering av framtidig skolestruktur Sluttrapport 12. mai 2015

R8927 Oppdragsgiver: Rana Kommune Rapportnr.: 8927 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Vurdering av framtidig skolestruktur Finn Arthur Forstrøm Dato: 12. mai 2015 2

Vurdering av framtidig skolestruktur Innhold 1 MANDAT, ORGANISERING OG DISPONERING AV RAPPORT 7 1.1 MANDAT 7 1.2 ORGANISERING 7 1.3 DISPONERING AV RAPPORTEN 8 2 HVORFOR BØR SKOLESTRUKTUREN ENDRES? 9 2.1 ER UTGIFTSREDUKSJON MED 27 MILLIONER UTEN ENDRET STRUKTUR MULIG? 9 2.1.1 Hva vil skje hvis ikke strukturen endres? 10 2.2 FORHOLDET MELLOM STRUKTUR OG UTGIFTSNIVÅ/KVALITET 10 2.2.1 Hva innebærer funnene? 11 2.2.2 Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse 12 2.3 ELEVTALLSUTVIKLINGEN OVER TID 12 2.4 DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR I KOMMUNEN 14 2.4.1 Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? 14 2.4.2 Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet 15 2.4.3 Driftsøkonomiske forhold 16 2.4.4 Investeringer og drift av skolebygg 19 2.4.5 Avstander og skyss 21 2.5 DAGENS STRUKTUR I MØTE MED FREMTIDEN KAPASITETSMESSIG 22 3 METODE OG VALG AV ALTERNATIVER 26 3.1 VALG AV ALTERNATIVER 26 3.1.1 Beskrivelse av de ulike alternativene 26 3.1.2 Alternativ 1. 26 3.1.3 Alternativ 2. 27 3.1.4 Alternativ 3. 28 3.1.5 Alternativ 4. 29 3.1.6 Alternativ 5. 30 3.1.7 Endringer av areal, investeringer og utgifter til drift av skolebygg 31 3.1.8 Endringer skyss og avstand 33 3.2 METODISK TILNÆRMING 35 3.2.1 Likestilling økonomisk. 36 3.2.2 Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene 36 4 VURDERING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE 39 4.1 ALTERNATIV 1. 39 4.2 ALTERNATIV 2. 41 4.3 ALTERNATIV 3. 44 4.4 ALTERNATIV 4. 47 4.5 ALTERNATIV 5. 50 4.6 OPPSUMMERING, RÅD OG ANBEFALING 53 4.6.1 Sammenlikning mellom de ulike alternativene 53 4.6.2 Alternativene 1,2,4 og 5 henger sammen 57 3

R8927 4.6.3 Agenda Kaupangs anbefaling 58 5 VEDLEGG 60 5.1 VEDLEGG 1. TIDLIGERE VURDERINGER/ UTREDNINGER/SAKSFRAMLEGG VEDR SKOLESTRUKTUREN. 60 5.2 PROSESS OG INNSPILL 62 5.3 VEDLEGG 3 SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER 66 5.3.1 Utvalg av kommuner 66 5.3.2 Forskjeller i prioritering mellom kommuner 67 5.3.3 Kostnadsnivået innenfor ulike delområder 69 5.3.4 Kostnadsnivået i sammenligningskommunene "overført" til Rana 69 5.3.5 Grunnskole 71 5.3.6 Skolelokaler 74 5.3.7 Skyss 75 5.3.8 Konklusjon 76 5.4 VEDLEGG 2. STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I SKOLER 77 5.4.1 Hvilke utgifter er strukturavhengige? 77 5.4.2 Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? 79 5.5 VEDLEGG 6 SSBS FRAMSKRIVING ALT MMMM. 85 5.5.1 Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra statistikk/ framskriving 85 5.6 VEDLEGG 6. FORHOLDET MELLOM ANTALL ELEVER, ELEVKAPASITET OG PROGNOSER. DAGENS STRUKTUR 90 5.7 VEDLEGG 7. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER VED BEREGNING AV ULIKE STRUKTURALTERNATIVER 97 5.8 VEDLEGG 8. EFFEKT PRIVATSKOLE. 98 4

Vurdering av framtidig skolestruktur Forord Kommunen må redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er derfor opptatt av best mulig ressursutnyttelse i alle produksjonsavdelinger, herunder skoleavdelingen. Rana kommune har derfor ønsket å få utredet og belyst muligheter og utfordringer knyttet til valg av framtidig skolestruktur, både for barne- og ungdomstrinnet. Agenda Kaupang har vært engasjert til å lage utredningen. Finn Arthur Forstrøm har skrevet rapporten. Utredningen er gjennomført i en dialog med oppnevnt prosjektgruppe og to referansegrupper og gjennomført i perioden fra medium februar til medium mai. Rapporten skal danne grunnlag for beslutningsfasen. Selv om ulike spørsmål er drøftet i prosjektgruppen, står vurdering og konkrete forslag som fremkommer i rapporten, for Agenda Kaupangs regning alene. Vi takker for samarbeidet og ønsker og lykke til med videre prosess i en sak som berører de fleste i Ranasamfunnet. Stabekk, 12. mai 2015 Agenda Kaupang AS 5

R8927 6

Vurdering av framtidig skolestruktur 1 Mandat, organisering og disponering av rapport 1.1 Mandat Økonomiplanen for kommende fireårsperiode viser at Rana kommune har betydelige økonomiske utfordringer. Kommunen skal i perioden redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er derfor opptatt av best mulig ressursutnyttelse i alle produksjonsavdelinger, herunder skoleavdelingen. Rana kommune ønsket derfor å få utredet og belyst muligheter og utfordringer knyttet til valg av framtidig skolestruktur, både for barne- og ungdomstrinnet. Oppgaven har vært todelt: 1. Sette opp ulike alternativer til framtidig skolestruktur som gir best mulig utnyttelse av de samlede ressursene som avsettes til grunnskoleopplæring. Opplæringen skal gis i tidsriktige skoleanlegg som sammen med bedre ressursutnyttelse, økonomisk og personellmessig, skal sikre at elevene har gode sosiale og fysiske rammer, får ei god opplæring og oppnår gode faglige resultater. 2. Stille alternativene opp mot hverandre, foreslå og begrunne hvilket av alternativene som best ivaretar intensjonene i kommunestyrets tre vedtak hensyntatt kommunens økonomiske utfordringer. 1.2 Organisering Skolesjef Jørn Håkon Halmøy har vært prosjektansvarlig, rapportert til styringsgruppen 1 og utvalg for oppvekst og kultur, vært prosjektleders daglige kontaktpunkt i kommunen sammen med rådgiver Rune Botten og leder for prosjektgruppen. Konsulent Finn Arthur Forstrøm fra Agenda Kaupang har vært prosjektleder. Prosjektgruppen 2 har i tillegg til Halmøy, Botten og Forstrøm bestått av: Rektor Ståle Krokstrand Båsmo ungdomsskole Rektor Synnøve F. Jenssen Selfors barneskole Inspektør Vegard Olsen Storforshei barne- og ungdomsskole Byggdriftsjef Karsten Holgersen Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Johannes Lillevold / Kenneth Johansen Tillitsvalgt for Fagforbundet Mona Pedersen/ Bente Steinmo Ronny Holthe FAU Gruben barneskole Petter Nymo FAU Utskarpen Elevrepresentant Ragnar Moen Hansen, Båsmo ungdomsskole Elevrepresentant Nina Johansen/ Ivan Bartok, Gruben ungdomsskole Prosjektgruppen har i alt hatt 3 møter. 1 Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for arbeidet. Rådmannen har vært prosjektet prosjekteier. 2 De fire sistnevnte ble oppnevnt i mars og inngikk i gruppen fra og med møtet 8.april 7

R8927 Prosjektgruppa har bistått konsulent med kunnskap om skole og skoleavdelinga i Rana kommune, lokal kunnskap mht. bygg, kunnskap på økonomisiden, kunnskap av lokale forhold etc. Utvalg av alternativer, vurdering av alternativene og konklusjoner står for konsulentens regning alene. Det er ikke første gang temaet skolestruktur er belyst de senere årene. Tidligere vurderinger/ utredninger/saksframlegg vedr. skolestrukturen er lagt til vedlegg 1. De to referansegruppene (Skolenes rådsorganer og rektorkollegiet) har gitt nyttige innspill i prosessen. Det har i alt vært to møter i referansegruppen «skolens rådsorganer» og tre møter i rektorkollegiet. Prosjektleder har deltatt på begge møtene med skolens rådsorganer og det siste møte i rektorkollegiet. Prosess og innspill i denne prosessen er lagt til vedlegg 2. 1.3 Disponering av rapporten Rapporten er skrevet i en prosess. I løpet av prosessen har ulike faktagrunnlag og premisser blitt drøftet med prosjekt- og referansegrupper. Formatet i denne prosessen har vært power-point. Resten av denne rapporten er skrevet med samme inndeling som power-point rapporten på følgende måte: Kapittel 2 tar opp spørsmålet: " Hvorfor bør skolestrukturen endres?". Det danner viktige oppspill til å lage utvalget av alternativer. For at dette kapittelet ikke skal bli for oppfattende er det referert til i flere vedlegg. Vedlegg som er avsnitt i kapittel 5 Kapittel 3 består av to deler. Valg av alternativer og beskrivelse av hvilke metode og kriterier som brukes for å vurdere de alternative skolestrukturene opp mot hverandre Kapittel 4 består av to deler. Den første delen inneholder beskrivelse, beregning og vurdering av de alternative skolestrukturene i forhold til dagens struktur. Den andre delen består av oppsummering, råd og anbefaling Kapittel 5 er vedlegg som det refereres til ellers i rapporten. Som nevnt særlig i kapittel2, men også i de andre kapitlene Rapporten er lang og inneholder forhåpentligvis nyttig informasjon for den videre prosessen. For utålmodige lesere kan det være en ide å starte med å lese siste avsnitt i kapittel 4 og bruke resten av rapporten som ytterlige informasjonstilfang. 8

Vurdering av framtidig skolestruktur 2 Hvorfor bør skolestrukturen endres? Det åpenbare svaret er at Rana kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået betydelig, at det finnes stor kapasitet på skolene og at det er mer driftsmessig rasjonelt i drifte større enn mindre skoler. I dette kapittelelet utdypet dette i tillegg til at vi ser på noe flere tema: I avsnitt 1 stiller vi spørsmål om det er mulig å redusere utgiftene med 27 millioner uten å endre struktur på basis av blant annet en sammenlikning av andre kommuner. I avsnitt 2 ser vi litt nærmere på forholdet mellom struktur, utgiftsnivå og kvalitet Avsnitt 3 er viet elevtallsutviklingen i Rana fram til nå Avsnitt 4 beskriver en del sentrale forhold ved dagnes skole og struktur i Rana Tema i avsnitt 5 er elevtallsutviklingene framover 2.1 Er utgiftsreduksjon med 27 millioner uten endret struktur mulig? Sammenlikning med andre kommuner 3. Sammenlikningen med andre kommuner viser at skole er høyt prioritert i Rana. Med kommunens behov for reduksjon i utgiftsnivået er det behov for å redusere ressursene også til dette prioriterte området slik det legges opp i økonomiplanen. Bud 2015 Øk plan 2016 Øk plan 2017 Øk plan 2018 Totalt Rammereduksjon skoleavdleingen mill kr 7,9 8,8 7,3 3,0 27,0 Det er store ressurser til undervisning og skolelokaler som gjør at kommunen har høye kostnader i forhold til de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Relativ sett små skoler i Rana gjør at en har småskalaulemper i forhold til skolelokaler (mye areal) og bruk av ledelses-/pedagogressurser (både skole og klassenivå; tallene viser at det i størst grad gjelder klassenivå) Mye ressurser til spesialundervisning/særskilt språkopplæring er en annen årsak Det er derfor svært ufordrende å gjennomføre kostnadsreduksjoner uten å endre skolestrukturen. Dette er illustrert i neste figur ved angivelse av hvor Rana ressursmessig hadde ligget i forhold til andre kommuner dersom reduksjonen på 27 millioner kroner 4 hadde vært gjennomført inneværende skoleår. 3 Er lagt til vedlegg 3. Dette er konklusjonen. 4 Som blir ca. kr 8600 når de fordeles på 3148 innbyggere i alderen 6-15 år. 9

Tusen kroner R8927 Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov) 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 Rana i dag Rana med alt 0 Gj snitt k gr y = 311900x -0,238 R² = 0,5754 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 Gjennomsnittlig antall elever pr. skole Figur 2.1 Gjennomsnittlig skolestørrelse i forhold til netto driftsutgifter til undervisning (formål grunnskole) og spesialskole. Skoleåret 2014-2015 2.1.1 Hva vil skje hvis ikke strukturen endres? Rektorene er i ferd med å planlegge neste skoleår med første del av innsparingskravet. Rektorkollegiet brukte deler av siste referansegruppemøte til å beskrive effekten av gjennomføring av 0-alternativet. (dvs. reduksjon med 27 millioner kroner med dagens struktur. Her er oppsummeringen vedr. virkninger; Sammenslåtte grupper og klasser i flere timer enn i dag, (mindre vikarbruk) Større grupper i språkfag/valgfag. Vil gi redusert valgmulighet Praktisk-estetiske fag må kjøres i fulle klasser. Det blir da mer teoretisk undervisning. For eksempel må eleven «tegne pannekaker» i stedet for å steke og spise dem Viktige støttefunksjoner som sekretær, inspektør, IKT-veileder, TPO-veileder, teamledere og plangruppe blir borte. Dette fører til ytterligere press på ledelsen. Dette vil igjen medføre dårligere service og tilgjengelighet for elever, foresatte, og eksterne samarbeidspartnere Risiko for at enkeltvedtak ikke vil bli i tråd med sakkyndige vurderinger. Risiko for flere klagesaker i henhold 9a og 5.1 i opplæringsloven Ikke mulig å prioritere forebyggende systemtiltak for elever med ekstra behov, og elever som har behov for ekstra samtaler med voksne IKT-utvikling stagnerer og reverseres. 2.2 Forholdet mellom struktur og utgiftsnivå/kvalitet I rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole, som Agenda Kaupang utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner i april 10

Nivå utgiftsnivå og kvalitet 14 12 10 8 6 4 Vurdering av framtidig skolestruktur 2011, illustrerte vi hovedfunnene i form av variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse, som vist i figur 2.2. Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Antall elever Figur 2.2 Illustrasjon av hovedfunn. Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse 5. Årsaken til forholdet mellom utgiftsnivå og skolestørrelse bygger på empiri og er nærmere utdypet i første avsnitt av vedlegg 4. Når det gjelder forholdet mellom kvalitet/trivsel 6 og skolestørrelse, oppsummerte vi at det ikke var forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse. Dette er nærmere utdypet i andre avsnitt av vedlegg 4. Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen 7 viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. 2.2.1 Hva innebærer funnene? Konklusjonene en kan trekke fra denne gjennomgangen, betyr ikke nødvendigvis at Rana kommune bør ha som målsetting å sentralisere strukturen innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks. hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. 5 Strengt tatt er det her antall elever pr. barneskole/ungdomsskole som er angitt. 6 Samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet 7 Referanser som bygger oppunder denne finnes i vedlegg 2. 11

R8927 Hovedpoenget er hva en tar utgangspunkt i når en skal utforme bærekraftige strukturalternativ. En tilnærming (som er utgangspunktet for alternativ 5) er at man starter planleggingen med å si at man bygger skoler med en minimumskapasitet på 500 elever (tilsvarende en tre-parallell barneskole eller en 6-parallell ungdomsskole), dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. En slik tanke brukt i Rana ville gi behov for 4 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Økte kompetansekrav vil trolig innebære større mulighet for kvalitetsforbedring ved større enn mindre skoler Skal en planlegge for fremtiden, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å være tilbakeskuende. En må også se hen til viktige utviklingstrekk fremover som kan påvirke de beskrevne sammenhengene, slik de har vært så langt. Den viktigste endringen med spesifikk betydning for problemstillingen, er følgende tiltak iverksatt for å tilrettelegge for en skole der en setter faglighet høyere enn i dag: kompetansekrav 8 i ungdomsskolen i hovedfagene engelsk, norsk og matematikk todeling 9 av lærerutdanningen Dette betyr at lærerne i større grad vil utdannes som trinn og faglærere enn allmennlærere i tiden som kommer - endringer som innebærer at størrelsen på skolen kan få betydning for mangfoldet av fagkompetanse skolen har "råd" til å ha hvor faglig attraktiv skolene oppfattes å være for lærerne som har den etterspurte kompetanse De to punktene ovenfor understreker behovet for størrelse på fagmiljøet. Effekten av disse punktene har vi ikke sett fullt ut ennå. De ligger derfor ikke til grunn for den forskningen som er oppsummert tidligere i avsnittet, men vil over tid komme som et tilleggsmoment. 2.2.2 Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse Som angitt ovenfor er det vanskelig å konkludere entydig med at en bør ha en minimumskapasitet på drøyt 50 elever, dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. Funnene tilsier riktig nok at utgiftsnivået reduseres med økende skolestørrelse, men at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å kunne hevde at skoler med 500 elever har bedre kvalitet enn skoler på 200 elever. Innføringen av kompetansekrav og todeling av lærerutdanningen gjør det imidlertid rimelig å konkludere med at en bør legge opp til skoler med en minimumskapasitet på drøyt 500 elever for fremtiden, som utgangspunkt. Deretter må en se seg om i kommunen: hvilke skoleanlegg har vi, hvor stor reiseavstand vil dette medføre for elevene, hvordan vil det påvirke bygdene som mister sin skole mv. 2.3 Elevtallsutviklingen over tid Rana har i dag seks kommunale barneskoler, en privat barneskole og en ungdomsskole. Figur 2.3 viser elevtallsutviklingen 10 over tid fordelt pr. skole for de kommunale barneskolene. 8 60 poeng tilsvarende grunnfag. Kravene gjelder fra 1.8.2008, men det er vedtatt overgangsordninger 9 To retninger for utdanning av lærere. Den ene gjelder lærer som skal undervise på 1. t.o.m. 7. trinn, den andre gjelder lærer som skal undervise på 5. t.o.m. 10. trinn 10 Tallene er hentet fra GSI. Det er trolig ikke fullstendige for Grønnfjelldal. 12

Vurdering av framtidig skolestruktur 3000 Antall barneskoleelever. Kilde GSI 2500 2000 1500 1000 500 0 1992-93 1993-94 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-00 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013 2014-14 -15 Ytteren skole 212 219 207 200 212 257 289 280 285 304 292 305 303 296 299 288 276 260 244 249 242 247 229 Utskarpen barne- og ungdomsskole 74 83 77 76 71 86 85 91 102 111 115 103 112 118 108 105 83 74 72 63 58 63 60 Storvoll skole 11 10 11 8 9 18 15 19 17 14 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Storforshei barne- og ungdomsskole 75 86 90 93 100 108 112 108 110 125 125 139 141 140 125 118 115 110 107 104 103 90 68 Skonseng skole 84 86 94 95 102 130 127 130 124 126 129 130 126 127 114 113 102 92 92 85 88 83 90 Selfors barneskole 147 150 152 156 153 178 186 181 181 180 198 192 195 194 193 178 190 196 186 173 182 191 195 Røvassdalen Skole 12 12 16 14 14 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lyngheim skole 238 247 272 286 300 381 414 423 426 407 433 423 428 441 432 415 395 389 372 360 345 357 356 Langvassgrenda Skole 5 4 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hauknes skole 100 103 95 109 114 138 156 166 191 197 210 222 225 237 248 241 230 230 232 240 223 229 232 Grønfjelldal skole 17 17 21 23 24 23 16 15 15 11 8 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gruben barneskole 399 431 470 469 454 534 530 559 526 539 551 551 530 519 485 499 480 466 444 455 451 445 458 Dalsgrenda skole 59 64 58 60 67 79 86 86 92 90 87 87 98 93 81 76 68 64 62 51 51 53 53 Båsmo barneskole 275 264 253 259 267 317 293 294 299 287 303 311 294 302 310 300 301 294 291 294 283 278 286 Alteren skole 28 29 40 47 40 58 58 68 69 81 81 81 80 81 78 82 74 66 68 65 61 65 59 Figur 2.3: Elevtallsutvikling pr. barneskole. 1992-2014. Merk at økningen fra skoleåret 1997-98 skyldes at en da fikk syv årskull i barneskolen. For å få et komplett bilde av situasjonen i 2014/15 framgår det fra GSI 11 at antall elever ved den private skolen i Hattfjelldal var 19. 11 Forkortelse for Grunnskolens informasjonssystem. Dette er basert på oppgavepliktig informasjon pr. skole og kommune innrapportert av hver skole/ kommune. Tallene viser status pr. 1. oktober. 13

R8927 1400 Antall ungdomsskoleelever. Kilde GSI 1200 1000 800 600 400 200 0 1992-93 1993-94 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-00 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013 2014-14 -15 Utskarpen barne- og ungdomsskole 30 26 34 37 44 42 37 41 33 33 34 48 48 45 43 45 66 58 50 46 41 37 30 Storforshei barne- og ungdomsskole 113 106 105 97 100 114 107 120 113 115 113 109 119 110 108 108 122 115 115 108 89 79 74 Selfors ungdomsskole 186 173 175 185 182 173 159 167 181 195 195 202 196 191 192 200 204 208 221 222 210 194 192 Mo ungdomsskole 206 198 203 211 220 210 217 218 229 251 260 278 275 287 317 310 330 345 366 346 340 333 305 Gruben ungdomsskole 209 192 174 172 200 216 215 218 237 234 220 228 224 234 251 236 230 218 240 215 192 183 188 Båsmo ungdomsskole 153 158 162 155 142 137 157 151 161 161 165 169 167 167 152 151 152 163 174 177 185 178 166 Figur 2.4. Elevtallsutviklingen i ungdomsskolen 1992-93 til 2014-15. Vurdering Vi ser at antall elever har gått ned i barneskolen de siste 10 årene, de siste fem årene også i ungdomsskolen. En endring som aktualiserer spørsmålet om strukturendringer om det forventes å fortsette, da nedgangen de 10 siste årene har ført til at antall elever på barnetrinnet ved Utskarpen, Dalsgrenda og Alteren skole er 60 elever eller under. Opprettelsen av privatskolen i Grønfjelldal har også ført til at elevtallet på Storsforshei bare er 68 på barnetrinnet. 2.4 Dagens skole og skolestruktur i kommunen 2.4.1 Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven, ble tatt bort da opplæringsloven ble endret 02.07.03, var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Helsedirektoratets faglige veileder «Miljø og helse i skole 12» er det viktigste utgangspunktet for å angi hvor stor elevkapasiteten er nå. Fra veilederen 13 framgår følgende. Inneareal (læringsareal) Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Når en klasse/elevgruppe ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til denne arealnormen. 12 Utgitt: 03/201 Publikasjonsnummer: IS-2073 13 Rettslig status; Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne. I prinsippet er innholdet i veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd. 14

Vurdering av framtidig skolestruktur Uteareal Fra samme veileder framgår generelle anbefalinger om minimum nettoareal pr. elev på 50 m 2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet): For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m 2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000 m 2. Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m 2 med tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Forutsatt kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitet bygger på tidligere gjennomførte undersøkelser. De er vurdert av rektorene på nytt i forbindelse med dette arbeidet. Tabell 2-1: Antall elever og kapasitet i antall elever pr. skole. Antall Antall rom som benyttes, eller kan benyttes til klasserom: Gjennomsnittli g kapasitet i rom som benyttes eller kan benyttes til klasserom: Dagens struktur elever Kapasitet Belegg i % 2014/15 Antall klasserom Alteren 59 85 6 24 69 % Båsmo 286 395 16 26 72 % Dalsgrenda 53 129 6 26 41 % Gruben 458 651 24 27 70 % Hauknes 232 442 16 28 52 % Lyngheim 356 576 21 26 til 28 62 % Selfors 195 280 10 28 70 % Skonseng 90 140 5 23 64 % Ytteren 229 400 16 25 57 % Båsmo u 166 245 9 27 68 % Gruben u 188 250 13 25 75 % Mo u 305 416 16 50 73 % Selfors u 192 225 9 25 85 % Storforshei b og u 142 323 19 25 44 % Utskarpen b og u 90 180 12 19 50 % Totalt 3041 4737 198 64 % 2.4.2 Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Forholdet mellom praktisk kapasitet og elevtall inneværende skoleår er vist i neste figur. 15

R8927 700 Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2014/15 600 500 400 300 200 100 0 Alteren Båsmo Dalsgren da Gruben Hauknes Lynghei m Selfors Skonsen g Ytteren Båsmo u Gruben u Mo u Selfors u Storfors hei b og u Ledig kapasitet 26 109 76 193 210 220 85 50 171 79 62 111 33 181 90 Antall elever 59 286 53 458 232 356 195 90 229 166 188 305 192 142 90 Utskarp en b og u Figur 2.5: Antall elever skoleåret 2014-15 med hensyn til kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GIS. Fra figuren ser vi at det finnes til dels stor ledig kapasitet ved alle skolene i dag. Dette er hovedårsaken til at Rana i dag har mye areal pr. elev som skal renholdes og vedlikeholdes. 2.4.3 Driftsøkonomiske forhold Pedagogårsverk viktigst Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er ca. 90 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse. Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen "pedagogressurser", da pedagogårsverk tilnærmet er lik ressurstilgang i skolen. Vi tar utgangspunkt i antall årsverk brukt i skolen skoleåret 2014-15 innrapportert i GSI. Det er vist i neste tabell. 16

Vurdering av framtidig skolestruktur Tabell 2-2: Antall årsverk pr. skole. Kilde: GSI Årsverk 2014/15 Administrativ e og Undervisning pedagogiske spersonale lederoppgaver Årsverk assistenter Kontortek nisk/ skolebibl Totalt Alteren skole 0,8 7,0 1,0 0,1 8,9 Båsmo barneskole 1,8 20,7 4,6 0,8 27,8 Båsmo ungdomsskole 1,5 21,9 2,2 0,4 26,0 Dalsgrenda skole 0,5 6,6 0,4 0,3 7,9 Gruben barneskole 2,2 37,0 11,4 0,9 51,5 Gruben ungdomsskole 1,6 20,6 2,8 0,8 25,7 Hauknes skole 1,6 19,7 2,3 0,8 24,3 Lyngheim skole 2,5 32,9 8,8 1,1 45,3 Mo ungdomsskole 2,6 34,3 3,3 1,0 41,1 Selfors barneskole 1,6 19,6 2,7 0,5 24,3 Selfors ungdomsskole 1,6 20,3 1,8 0,5 24,2 Skonseng skole 1,0 8,6 1,0 0,5 11,1 Storforshei barne- og ungdomsskole2,1 19,9 4,0 0,8 26,7 Utskarpen barne- og ungdomsskole1,3 9,9 1,6 0,5 13,3 Ytteren skole 1,6 21,5 3,7 0,5 27,3 Totalt 24,3 300,1 51,6 9,3 385,3 Begrepet "pedagogressurser" inneholder også ressurser til assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse, men ikke til kontorteknisk personale. Ved omgjøring til antall pedagogårsverk i neste tabell er det forutsatt at en assistenttime koster 50 % av en pedagogtime og at et assistentårsverk kan benyttes i 1 667 årstimer. Tabell 2-3 Antall pedagogressurser i årsverk pr. skole og antall elever. Skoleåret 2014-15. Pedagogåsverk Antall Lærere/ adm Ass (omregnet) Totalt elever Alteren skole 7,75 0,85 8,60 59 Båsmo barneskole 22,47 3,86 26,33 286 Dalsgrenda skole 7,18 0,35 7,53 53 Gruben barneskole 39,18 9,59 48,77 458 Hauknes skole 21,25 1,97 23,22 232 Lyngheim skole 35,38 7,40 42,78 356 Selfors barneskole 21,11 2,28 23,39 195 Skonseng skole 9,56 0,84 10,40 90 Ytteren skole 23,08 3,16 26,24 229 Storforshei b og u 21,95 3,63 25,58 142 Utskarpen b og u 11,18 1,40 12,58 90 Båsmo ungdomsskole 23,39 2,13 25,52 166 Gruben ungdomsskole 22,16 2,66 24,82 188 Mo ungdomsskole 36,89 3,10 39,99 305 Selfors ungdomsskole 21,85 1,72 23,57 192 Alle skolene 324,38 44,93 369,31 3041 Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene. 17

R8927 For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, har vi delt inn ressursene til pedagoger/assistenter/ped. ledelse i følgende fem kategorier, målt i antall årsverk pr. elev. 1. Minimum etter regelverket, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik: Hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime 0,75 time pr. uke til kontaktlærer pr. 14 elev på barne- og 15 elev på ungdomstrinnet 2 assistenttimer pr uke til leksehjelp pr.15 elev på barnetrinnet 1,5 timer pr. uke pr. klasse på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning. Til rådgivertjenesten, en fastkompenent 5 % av ett årsverk + 0,75 timer pr. 25 elev til b-trinn. 1,5 årstimer pr. elev til byrdefull ressurs Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet: 0,375 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler 1,5 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 klasser pr. skole. 0,75 time pr. uke til andre skoler Redusert leseplikt for lærere over 55/60 år. 2. Adm., som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. 3. Styrking, som bl.a. består av): Ressurser til delingstimer Ressurser til styrking på barnetrinnet og tilpasset opplæring utover det som ligger i byrdefull ressurs. Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator, teamleder, TPO koordinator etc. Ressurser til utviklingsarbeid, prosjektarbeid og vikarer 4. Spesialundervisning, som består av ressurser en i dag bruker til formålet 5. Flerspråklige elever, som består av ressurser som brukes til særskilt norskopplæring etter enkeltvedtak. I neste tabell vises ressursene samlet 14 for alle de kommunale grunnskolene i Rana. 14 Er beregnet pr. skole, men bare vist samlet fordi beregninger til dels bygger på opplysninger fra GSI som er unntatt offentlighet. 18

Vurdering av framtidig skolestruktur Tabell 2-4 Antall pedagogårsverk 2013-14. Samlet for de kommunale grunnskolene i Rana. Ressurser skoleåret 14/15 Alternativ Dagens struktur uten reduksjon Minimum etter regelverket 184,6 Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 Styrking 69,9 Spesialundervisning 74,4 Flerspråklige elever 16,1 Sum som inngår i vurderingene 369,3 2.4.4 Investeringer og drift av skolebygg Behov for investeringer Når vi skal gjøre en vurdering av ulike alternative strukturer er det viktig at vi stiller de samme standardkravene. Dette gjelder også kravet til bygningsmassen. Kommunen har ikke utarbeidet en slik oversikt. I forbindelse med dette arbeidet har Byggdrift laget anslag for de skolene som ikke inngår i dette eller flere alternativer. Dette for å kunne ha grunnlag for å vurdere hvilke investeringer kommunen slipper å gjøre dersom kommunen velger et alternativ der en aktuell skole ikke inngår. Dette framgår av neste tabell. Merk spesielt at investeringsbehovet knyttet til Båsmo U og Selfors U er beregnet ekskl. gymareal. Dette er gjort fordi opprustning av gymarealet på Båsmo og Selfors må gjøres av hensyn til barneskolene, fordi de benytter felles anlegg. Disse forutsetningene forebygger at vi ikke beregner at man slipper å rehabilitere gymarealet dersom man legger ned de to ungdomsskolene og bygger ny på Ytteren. 19

R8927 Tabell 2-5 Investeringsbehov for å komme til akseptabel standardbehov (for skoler der det er forskjell mellom alternativene.) For andre skoler bare Modernisering 0-alterantivet (Kursiv, for skoler der det er forskjell mellom alternativene) 1), Bygningsmessig vedlikehold, skoler der det ikke er forskjell mellom alternativene 2) Bruttoareal m²millioner kroner Status/ kommentarer 1721 ALTEREN BARNESKOLE 890 34,0 Fortsatt drift krever utvidelse av gymsal, heis etc. 1722 BÅSMO BARNESKOLE 3070 11,1 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc. 1723 DALSGRENDA BARNESKOLE 2064 30,0 Omfattende utskifting, tilleggsisolering - erfaringstall tilsier ca kr 15.000 pr m2. 1724 GRUBEN BARNESKOLE 6969 14,1 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc. 1726 HAUKNES SKOLE 3364 0,0 Ombygging og nybygging pågår 1727 LYNGHEIM BARNESKOLE 5463 3,2 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc. 1728 SELFORS BARNESKOLE 3600 1,0 Nyrenovert 1729 SKONSENG BARNESKOLE 1825 0,2 Nyrenovert 1731 YTTEREN BARNESKOLE 3472 42,0 En fløy er gammel og i dårlig stand, asbestsanering - erfaringstall tilsier et snitt på ca kr 12.000 pr m2. 1732 BÅSMO UNGDOMSSKOLE 4733 71,0 Dårlig stand, foruten bæresystem må det meste av bygget strippes - erfaringstall tilsier ca kr 15.000-20. 000 pr m2. Er anslått e 1733 GRUBEN UNGDOMSSKOLE 5478 125,0 Forutsetter riving, nybygg for 250 elever, 13,5 m2 pr elev, kr 35.000 pr m2. 1734 MO UNGDOMSSKOLE 6779 0,4 Renovert 1735 SELFORS UNGDOMSSKOLE 5763 117,0 Forutsetter riving, nybygg for 230 elever, 13,5 m2 pr elev (eksl. gymsal), kr 35.000 pr m2. 1736 STORFORSHEI BARNE og UNGD-SKOLE 4252 55,0 Dårlig stand, bør rives og erstattes med nybygg, ca kr 35.000 pr m2. Gjelder U-skolebygget 1737 UTSKARPEN BARNE og UNGD-SKOLE 3272 0,0 Nyrenovert 1) 2) Tallene er grove estimater og baserer seg på erfaringstall og skjønn, usikkerheten anslås til +/- 30 %.For å kunne operere med sikrere tall mht kostnader for ombygging, utvikling, nye læreplaner etc. må brukere og planlegger kobles inn. gjelder kun utsatt vedlikehold, erfaringsmessig må det påplusses 80-200% or å ivareta utvikling, ombygging, tilpassing til nye lærerplaner etc. Utgifter til drift og vedlikehold av skolebygg Arealet som skal vaskes, driftes og vedlikeholdes vil endres, dersom skolestrukturen endres. I neste tabell viser vi en beregning av areal pr. elev(kapasitet) og utgift pr. m 2 i 2014 inkl. forutsetninger. Tabell 2-6 Kapasitetstall elever, antall m 2 areal 15, utgifter til skolelokaler 2014, areal pr. m 2 og utgifter pr m 2. Elevtall, kapasitetstall og bruttoareal Praktisk kapasitet elever Bruttoareal m² Herav inngår areal idrett felles med barneskole samme sted Renhold Utgifter til Skolelokaler 2014 i 1000 kr Driftsteknike Andre / utgifter fellesutgifter direkte skole fordelt likt pr m2 Totalt Beregnet ut areal/ praktisk kap Areal pr elev (kapasitet), tatt hensyn til fellesareal gym Selfors og Båsmo Utgift per m2 (kr) Skole Alteren 85 890 330 237 86 654 10,5 734 Båsmo 395 3070 1065 1025 296 2386 10,1 777 Dalsgrenda 129 2064 463 269 199 931 16,0 451 Gruben 651 6969 1652 1516 673 3841 10,7 551 Hauknes 442 3364 906 628 325 1858 7,6 552 Lyngheim 576 5463 1385 1198 527 3110 9,5 569 Selfors 280 3600 1226 389 348 1963 16,3 545 Skonseng 140 1825 616 735 176 1528 13,0 837 Ytteren 400 3472 800 900 335 2035 8,7 586 Båsmo u 245 4733 1471 1439 996 457 2892 15,6 611 Gruben u 250 5478 1385 1650 529 3564 21,9 651 Mo u 416 6779 1599 1066 654 3320 16,3 490 Selfors u 225 5763 1717 1385 1593 556 3534 21,4 613 Storforshei b og u 323 4252 1293 1563 410 3266 13,2 768 Utskarpen b og u 180 3272 706 823 316 1844 18,2 564 Totalt 4737 60104 16250 14586 5888 36724 12,7 611 15 Kilde: Byggdrift Rana kommune 20

Vurdering av framtidig skolestruktur 2.4.5 Avstander og skyss Rana kommune er en vidstrakt kommune med store avstander. Dette gjør en skolestruktur hvor avstanden til sentrum er relativ lang. Dette er vist i neste tabell. Tabell 2-7 Avstand og kjøretid fra mo Sentrum til skolene. Kilde: Google map. Avstand og kjøretid fra Mo sentrum (Rådhuset); Kilde: Google map Kilometer Minutter Gj snitts fart Alteren skole 12,4 14 52 Båsmo barneskole 7,4 11 40 Båsmo ungdomsskole 7,4 11 40 Dalsgrenda skole 12,8 13 55 Gruben barneskole 3,3 8 23 Gruben ungdomsskole 3,5 9 23 Hauknes skole 6,2 8 45 Lyngheim skole 1,6 4 21 Mo ungdomsskole 0,8 2 22 Selfors barneskole 3,2 6 31 Selfors ungdomsskole 3,4 6 31 Skonseng skole 14,1 15 54 Storforshei barne- og ungdomsskole 25,5 24 63 Utskarpen barne- og ungdomsskole 36,4 34 64 Ytteren skole 6,4 9 40 Årsaken til at skolene ligger geografisk spredt skyldes ikke først fremst innbyrdes avstand. En vesentlig årsak er at elever bor langt unna de skolene som i dag ligger lengst unna sentrum. Det er vanskelig å få et godt bilde av hvor lang total reisetid hvert enkelt skolebarn har til skolen. Med skyssoperatør som kilde framkommer følgende tidsbruk på buss for de elevene som i dag har lengst vei til skole. I tillegg kommer gangtid til buss og ventetid. Dalsgrenda: Øverdalen Hauknes skole 07:45-08:10 Kommunegrense sør Hauknes skole 07:50 08:10 Storforshei U: Hjartåsen (nordligste elev) Storforshei skole 07.50-08:50. Tilførselsruter Skonseng E6 Alteren: Utskarpen: Plurdalen (de som bor lengst unna) - Skonseng skole 07:30-08:25 Altermark (de som bor lengst unna) Alteren barneskole: 07:20 08:20. Flostad Nord-Sjona (elever som bor lengst vest) Utskarpen: 7:45 8:45 Dette er basert på dagens skyssopplegg. Et opplegg der hensynet til akseptable reisetider er balansert opp mot hva er rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste vei til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. F.eks. er det slik at strekningen Nord Sjona til Utskarpen tar ca. 20 min å kjøre direkte med buss. Med skoleruta tar det 1 time via sideveier. 21

R8927 Antall og andel som skysses Neste tabell viser antall og andel som hadde krav på skyss pr. 1. oktober 2014 pr. skole. Tabell 2-8 Antall elever med og uten skyss pr. 1. oktober 2014. Kilde:GSI Antall elever med rett til skyss Av disse skyss pga farlig Andel elever med rett til skyss jf. opplæringsloven 7-1 og skolevei (prosent) Navn 7-3 og privatskoleloven 3-7? Elever uten skyss 1. trinn 2-10. 2-10. 2-10. 2-10. Totalt 1. trinn Totalt 1. trinn Totalt 1. trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Alteren skole 5 29 34 2 15 17 55,56 58,00 57,63 4 21 25 Båsmo barneskole 2 19 21 1 12 13 4,65 7,82 7,34 41 224 265 Båsmo ungdomsskole 0 35 35 1 1 0,00 21,08 21,08 0 131 131 Dalsgrenda skole 3 15 18 12 12 50,00 31,91 33,96 3 32 35 Gruben barneskole 44 85 129 3 47 50 60,27 22,08 28,17 29 300 329 Gruben ungdomsskole 0 33 33 12 12 0,00 17,55 17,55 0 155 155 Hauknes skole 10 6 16 13 13 32,26 2,99 6,90 21 195 216 Lyngheim skole 3 23 26 1 21 22 6,25 7,47 7,30 45 285 330 Mo ungdomsskole 0 131 131 4 4 0,00 42,95 42,95 0 174 174 Selfors barneskole 0 8 8 2 2 0,00 4,68 4,10 0 163 163 Selfors ungdomsskole 0 50 50 7 7 0,00 26,04 26,04 0 142 142 Skonseng skole 9 62 71 1 37 38 60,00 82,67 78,89 6 13 19 Storforshei barne- og ungdomsskole 2 65 67 1 12 13 28,57 48,15 47,18 5 70 75 Utskarpen barne- og ungdomsskole 8 47 55 17 17 80,00 58,75 61,11 2 33 35 Ytteren skole 0 3 3 3 3 0,00 1,49 1,31 27 198 225 Rana 86 611 697 9 215 224 29,35 22,23 22,92 183 2136 2319 Storforshei U 49 66,00 25 2.5 Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig En viktig premiss for framtidig skolestruktur er hvor mange elever det blir i framtiden, Vi har følgende kilder vedr. utviklingen: Framskrivning basert på dagens elevtall oktober 2014 og tall pr. 1.1 2015 for innbyggere under skolealder (Kilde SSB) Tall pr. barneskolekrets. Forutsetter ingen flytting SSBs framskriving, alternativ MMMM 16 for kommunen totalt. Basert på antall innbyggere pr. 1.1. 2014. Kommunes kretsvise prognose. Basert på antall innbyggere pr. 1.1. 2014. Forutsetter større vekst enn SSBs, alt MMMM. Neste figur viser tallene for kommunen samlet. Figurer som viser sammenhengen mellom kommunens prognose, antall elever uten flytting og kapasitetsgrenser pr. krets med dagnes struktur er lagt til vedlegg 6. 16 Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring 22

Vurdering av framtidig skolestruktur 3800 Antall unnbyggere i grunnskolealder totalt 3600 3400 3200 3000 2800 2600 2400 SSBs framskriving Kommunens prognose, bef stat fram til 2014 SSB bef stat. Fra 2016. antall barn pr. 1.1. 2015 uten flytting 2200 2000 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Årstall fratrukket 2000. Tall pr. 1 januar Figur 2.6 Antall barn i grunnskolealder totalt i Rana kommune.ulike grunnlag Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever man vil ha i Rana framover. SSB utarbeider befolkningsframskrivinger hvert år. Fra figuren ser vi følgende; I henhold til middelalternativet tilsier dette at man får en netto innflytting. Elevtallet er stabilt de nærmeste 5 årene. Dette forutsetter en netto innflytting av om lag 130 barn, da prognosen basert på barn som i dag bor i kommunen vil synke med ca. 130 elever de neste 5 årene. SSBs prognose videre framover tilsier at antall skolebarn igjen øker noe og at antall elever igjen vil være ca. 3 400 like etter 2030. SSBs prognose forutsetter tilflytting av unge voksne med barn omtrent som Rana har erfart de siste årene. Mer om dette i vedlegg 5. Kommunen har utarbeidet egne prognoser med større vekst enn SSB. Fra figuren ser vi dette forutsetter en tilflytting av unge voksne med barn som er noe høyere enn Rana har erfart de siste årene. I henhold til kommunens prognose vil antall elever øke med ca. 30 de første 5 årene. Antall elever vil i henhold til prognosen øke med 350 fra 2020 til 2030 og komme opp i ca. 3600 elever i 2040 omtrent som nivået i 2005. Hvordan blir utviklingen? Det er svært vanskelig å konkludere vedr. dette. En konklusjon kan være at kommunens prognose bør kunne anses som et sannsynlig alternativ dersom Rana lykkes med næringsutviklingen. Elevtall og skolekapasitet i framtiden Spørsmålet er hvor stor del skolekapasiteten skal være i framtiden. Det er rimelig sikkert at en kan klare seg med rundt 3500 3600 skoleplasser de nærmeste 10 årene. Som vi senere skal komme tilbake til, vil kommunen kunne redusere driftsutgiftene relativt mye dersom man reduserer kapasiteten. Deretter kan en, om en lykkes godt med næringsutviklingen, igjen få behov for ny skolekapasitet. Dersom dette skjer, er det et spørsmål om behovet gjenoppstår på en slik måte at det gir grunnlag for en framtidig skolestruktur som er lik dagens, både hva gjelder geografi, 23

Elever pr skole Befolkningsstat per krets 1.1. 2015 (0-5 år) R8927 størrelse på skolene og utforming av skoleanleggene. Dette er vanskelige og viktige avveiningsspørsmål. Vår vurdering og vårt råd er å vurdere kapasitet og struktur ut fra behovet på 10 års sikt, fordi det er lite trolig at dagens struktur er egnet til et eventuelt økt behov på sikt og at det er dyrt for kommunen å opprettholde strukturen fram til da. Viktig å følge utviklingen nøye og ha en strategi som gjør tilpasninger underveis mulig. Fordi vi blant annet beregner virkningene av endret skolestruktur på basis av elever/befolkning pr. krets uten flytting er dette siste tema i dette kapittelet. Elever/barn pr. krets uten flytting I neste tabell vises befolkningen i førskolealder og antall skolebarn fordelt pr. skolekrets. Her framgår også forskjellen mellom antall elever høsten 2014 (GSI pr. 1. oktober), og antall innbyggere i alderen 6-15 år i henhold til befolkningsstatistikken 1. januar 2015. Vi ser at Rana har omtrent like mange barn i skolen som antall innbyggere folkeregisterregistrert (SSB) i aktuell alder. Tabell 2-9 Befolkning/skolebarn pr. krets Befolkning/ Skolebarn pr krets Dalsgre Haukne Selfor Skon Grønfj Storfo Utska Yttere elldal SSB 1.1 Født/ skole Alteren Båsmo nda Gruben s Lyngheim s seng rshei rpen n Mo Mo U Totalt 2015. 0 år 4 27 5 52 20 60 18 14 17 4 27 248 248 1 år 7 38 5 56 24 53 20 21 20 6 18 268 268 2 år 8 28 6 66 28 51 25 20 18 5 30 285 285 3 år 9 37 8 55 26 51 23 19 20 11 29 288 288 4 år 6 44 10 63 29 50 20 14 23 8 39 306 306 5 år 8 33 11 77 30 58 33 12 22 6 38 328 328 1.klasse 9 43 6 73 31 48 24 15 7 10 27 3 296 298 2.klasse 10 44 8 55 36 56 30 12 7 8 37 1 304 312 3.klasse 9 41 10 61 30 49 25 14 15 7 33 3 297 295 4.klasse 5 41 5 71 34 45 27 15 7 9 34 3 296 299 5.klasse 10 35 11 58 40 53 23 11 8 9 33 5 296 299 6.klasse 8 39 5 76 31 59 36 12 13 5 32 2 318 318 7.klasse 8 43 8 64 30 46 30 11 11 12 33 2 298 301 8.klasse 52 59 66 22 11 83 293 288 9.klasse 57 63 64 29 7 105 325 330 10.klasse 57 66 62 23 12 117 337 335 Sum 8-10 kl 0 166 0 188 0 0 192 0 30 0 955 953 Sum 1-10 kl 59 452 53 646 232 356 387 90 142 90 229 19 305 3060 3075 I neste tabell 2.10 viser vi en framskriving basert på barn pr. skolekrets (dvs. forrige tabell) som bor i kommunen i dag 17. Her har vi også beregnet antall klasser ut fra de gamle klassedelingsreglene. Dette innebærer blant annet at en klasse med elever fra et årstrinn skal ha maks 28 elever på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet og at en klasse med to årstrinn skal ha maks 24 elever. I disse beregningene er det ikke tatt hensyn til andre ting, som for eksempel hørselshemming og små klasserom. 17 Pr. 1.10. 2014 var det 19 elever ved den private skolen i Grønnfjelldal. Når vi lager prognoser og ser på kapasiteten inngår elevene der i Storforshei krets. Bakgrunnen for det er at kommunen bør ha kapasitetsmessig beredskap til å gi elevene tilbud ut fra den skolestrukturen en vedtar. 24

Vurdering av framtidig skolestruktur Tabell 2-10 Antall elever pr. skole. Framskriving basert på hvem som går på skolen i dag og hvilke førskolebarn som bor i hver skolekrets. 0-alt Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Alteren 59 59 57 56 59 57 85 4 4 4 4 4 4 Båsmo 286 276 281 283 270 267 395 14 14 14 14 13 13 Dalsgrenda 53 56 61 58 59 54 129 4 4 4 4 4 4 Gruben 458 471 458 455 450 445 651 20 20 20 19 19 18 Hauknes 232 232 230 216 210 204 442 14 14 14 13 12 11 Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15 Selfors 195 198 182 182 180 175 280 10 10 9 9 9 9 Skonseng 90 91 93 101 106 113 140 6 6 7 7 7 7 Ytteren 229 234 241 237 233 218 400 13 13 13 13 13 12 Båsmo u 166 160 150 143 138 141 245 6 6 6 6 6 6 Gruben u 188 186 199 198 205 190 250 8 8 8 8 8 8 Mo u 305 272 262 283 283 277 416 11 10 10 11 11 10 Selfors u 192 193 197 187 185 175 225 9 9 9 8 8 7 Storforshei b og u 142 152 158 167 178 187 323 7 8 8 8 9 9 Utskarpen b og u 90 84 85 85 78 79 180 6 6 6 6 6 6 Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4737 147 148 147 145 144 139 Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 108 110 109 107 106 103 Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 39 38 38 38 38 36 25

R8927 3 Metode og valg av alternativer 3.1 Valg av alternativer Sammenlikninger med andre viser at Ranas skolestruktur og store skolekapasitet er en av årsakene til kommunens høye utgiftsnivå. Reduksjon av skolenes ramme medfører at dagens struktur blir svært utfordrende å drive. Ut fra dagens situasjon og viktige premisser for framtiden, har vi derfor utformet noen alternativer til dagens struktur, hvorav fem beregnes/ vurderes fullt ut. I tillegg gjøres det en vurdering av annen variant av to av alternativene i oppsummeringen. Best mulig kvalitet for pengene viktig. Gjennomgang av forskning og utredningsarbeid vedrørende forhold mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/kvalitet/trivsel, indikerer at en bør bygge store skoler før en trekker inn forhold som avstand, eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) og nærmiljø. Nærmiljø, skolevei (først og fremst avstand i tid, men også mulighet for å gå og sykle) og eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) er viktig også ved valg av alternativer 3.1.1 Beskrivelse av de ulike alternativene Beskrivelse av de ulike alternativene er gjort på de neste sidene Først en beskrivelse av de konkrete forutsatte endringene i forhold til alternativ 0. Deretter angis en prognose for antall elever i henhold til kommunens prognose for dette alternativet. Dette er først og fremst et grunnlag for å gjøre en vurdering av behov for nødvendig utbygging av kapasitet. Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2014 er basert på SSBs befolkningssatstikk og ikke antall elever. Her vil det derfor være avvik. Deretter følger en beregnet marginal endring i forhold til alternativ 0 18 når det gjelder: Investeringer. Areal til skolebygg (inkl. utgifter til drift og vedlikehold). Vi har tidligere sett at gjennomsnittlig utgift pr. m 2 var drøyt kr 600 i 2014. Vi har brukt kr 600 pr. m 2 for å beregne netto endringer. Antall elever som må skysses (både flere og de som må skysses lengere) med utgifter. Dette er beregnet at fra dagens elevtall og antall som får skyss. Det er også angitt avstander mellom nåværende og ny skole. 3.1.2 Alternativ 1. Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned. Dette gir følgende struktur: Ni barneskoler. Alteren, Båsmo, Ytteren, Selfors, Lyngheim, Hauknes, Dalsgrenda, Gruben og Skonseng Tre ungdomsskoler Yttern (ny planlagt) for elever fra barneskolene Alteren, Båsmo, Selfors og Ytteren Mo ungdomsskole for elever fra barneskolene Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim 18 Alternativ 0 er dagens struktur der rammen er redusert med skoleavdelingens innsparingskrav på 27 millioner i kommende 4-års periode. Nærmere begrunnelse kommer vi tilbake til senere. 26

Vurdering av framtidig skolestruktur Gruben ungdomsskole for elever fra barneskolen på Gruben To kombinerte skoler. Storforshei (ungdomsskole for elever også fra Skonseng) og Utskarpen Tabell 3-1 Antall elever (kommunens prognose), kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet. Alternativ 1 Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med 360 elever. 3.1.3 Alternativ 2. Alteren og Dalsgrenda skole legges ned. Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned. Dette gir følgende struktur: Syv barneskoler. Båsmo (Omfatter Båsmo og Alteren krets), Ytteren, Selfors, Lyngheim, Hauknes (Omfatter Dalsgrenda og Hauknes krets), Gruben og Skonseng Tre ungdomsskoler Antall elever - kommuens prognose alternativ 1 Startår skole Kapasite Kap 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 t uten utvidelse utvidelse Alteren 53 53 49 50 53 54 53 53 54 55 55 85 Båsmo B 282 275 282 285 279 278 274 283 295 299 300 395 Dalsgrenda 52 52 57 52 51 50 50 48 49 48 49 129 Gruben B 470 493 487 495 498 502 524 559 597 607 609 651 Hauknes 224 223 218 205 202 197 195 203 215 217 217 442 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576 Selfors B 193 198 186 194 198 195 194 215 225 227 228 280 Skonseng 95 96 96 99 100 105 109 115 118 117 117 140 Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 200 215 216 216 400 Gruben u 188 186 193 198 212 199 198 212 241 252 256 250 Mo u 319 294 290 317 313 308 308 313 345 358 361 416 Storforshei b og u 165 175 185 193 199 201 202 222 232 240 242 323 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 180 Yttern U (NY) 345 338 338 326 318 310 336 324 342 354 358 360 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 4267 360 Yttern (ny planlagt) for elever fra barneskolene Båsmo, Selfors og Ytteren Mo ungdomsskole for elever fra barneskolene Hauknes og Lyngheim Gruben ungdomsskole for elever fra barneskolen på Gruben To kombinerte skoler. Storforshei (ungdomsskole for elever også fra Skonseng) og Utskarpen Tabell 3-2 Antall elever (kommunens prognose), kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet. Alternativ 2 27