Kostnadsanalyse for grunnskolen

Transkript

1 Søndre Land kommune Kostnadsanalyse for grunnskolen RAPPORTUTKAST

2 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Søndre Land kommune Kostnadsanalyse for grunnskolen Finn Arthur Forstrøm 2

3 Kostnadsanalyse for grunnskolen Innhold 1 SAMMENDRAG OG RÅD 7 2 OPPDRAGET OG DISPONERING AV RAPPORTEN OPPDRAGET DISPONERING AV RAPPORTEN 9 3 SKOLEN I DAG OG FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR I KOMMUNEN Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet DRIFTSØKONOMISKE FORHOLD I DAG Konklusjon DAGENS STRUKTUR I MØTE MED FREMTIDEN KAPASITETSMESSIG Vurdering og konklusjon VURDERING OG KONKLUSJON 20 4 HVORFOR HAR SØNDRE LAND ET HØYT KOSTNADSNIVÅ? UTVALG AV KOMMUNER FORSKJELLER I PRIORITERING MELLOM KOMMUNER KOSTNADSNIVÅET INNENFOR GRUNNSKOLEOPPLÆRING Konklusjon KOSTNADSNIVÅET INNENFOR ULIKE DELOMRÅDER Kostnadsnivået i sammenlikningskommunene overført til Søndre Land UNDERVISNING Undervisningskvalitet Kostnadsnivå Lærertetthet Lønnsutgifter pr. årsverk Strukturelle forhold Spesialundervisning mv SFO Andel elever som bruker SFO Kostnader pr. SFO-bruker Foreldrebetaling SKOLELOKALER KONKLUSJON 41 3

4 4

5 Kostnadsanalyse for grunnskolen Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Søndre Land kommune. Kommunens prosjektansvarlige har vært: Kommunalsjef oppvekst Knut Åge Berge Økonomikonsulent Janne Bjørnsrud I løpet av prosessen er det gjennomført 2 prosjektgruppemøter der også alle rektorene ved skolene har deltatt. Vi takker for godt samarbeid. Ansvarlig konsulent i Agenda Kaupang har vært Finn Arthur Forstrøm. Alle konklusjoner og forslag står for Agenda Kaupangs regning. Dette er et ikke korrekturlest rapportutkast. Stabekk, Agenda Kaupang AS 5

6 6

7 Kostnadsanalyse for grunnskolen 1 Sammendrag og råd Søndre Land kommune ønsker en ekstern vurdering av årsaken til høye kostnader innen skole. Analysen skal vurdere i alle fall disse mulige årsakene: Skolestruktur, organisering av undervisningen, lærertetthet/gruppestørrelse, omfang av spesialundervisning, lønnsnivå samt bruk av vikarer. Analysen skal anbefale tiltak for å få kostnadene ned på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Agenda Kaupang har studert skolekostnadene i Søndre Land kommune ved hjelp av blant annet KOSTRA-tallene for skoledriften i kommunen, kommunens detaljerte regnskap, statistikk vedr bemanningsnivå og elevutvikling fra GSI 1 samt befolkningsstatistikk og framskriving fra SSB. Kostnadene er sammenlignet med Vestnes, Nordre Land, Gausdal, Eidskog, Sel og Eid, kommuner og kommunegruppe 10 (sammenlignbare kommuner). Vi har konsentrert oss om kostnadsnivået i 2012 (siste avlagte regnskap). Skolekostnadene er høye i Søndre Land. Nettoutgiftene per innbygger 6-15 år til undervisning (funksjon 202) 2 i kommunen er kr Det er kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og kr mer enn i Eid. Utgiftene ville synke med 8,3 mill. kr hvis kostnadsnivået var det samme som gjennomsnittet for kommunegruppen. Årsaken til høyt utgiftsnivå Hovedårsaken til at Søndre Land kommune har et relativt sett høyt utgiftsnivå innenfor skole er høyere voksentetthet. Lønnsutgifter pr. årsverk rapportert til GSI er relativt sett høyt. Det skyldes ikke høye pensjonsutgifter og trolig heller ikke høye vikarutgifter. Rutiner for inntak av vikarer er som i andre kommuner. Årsaken til den relativt sett høye voksentettheten skyldes; Kostnadsineffektiv barneskolestruktur Relativ mye «styrkingsressurser» til ungdomsskolen I tillegg er relativt sett mye ressurser bundet opp i spesialundervisning. (først og fremst i form av bruk av assistenter) Kostnadsineffektiv barneskolestruktur og høyt nivå når det gjelder utgifter pr. årsverk gjør at nesten hele «styrkingsressursen» forsvinner hvis en reduserer utgiftsnivået ned til gjennomsnittet for kommunegruppen 3 uten endringer i strukturen Utgiftsnivået er økt de senere årene. Utgiftene pr. elev er økt relativt sett mer enn i andre kommuner også fra 2012 til Reduksjonene i ressurser har vært relativt sett mindre enn nedgangen i elevtall. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. SSBs framskriving tilsier et nivå på ca. 60 pr årstrinn de nærmeste årene, noen under på barnetrinnet og noe over på ungdomstrinnet. 4-5 pr kull går på den private skolen. 1 Grunnskolens Informasjonssystem 2 Korrigert for privatskoleelever 3 Med 8,3 millioner kroner, tilsvarende 12,7 pedagogårsverk. 7

8 En utvikling rundt 50 pr. årstrinn i den kommunale skolen er en mer sannsynlig utvikling på relativt kort sikt. Konkrete tiltak for å redusere kostnadene til et gjennomsnittsnivå i sammenlignbare kommuner Det er, ut fra sammenlikningen med andre, mulig å redusere kostnadene ned til et gjennomsnittsnivå med sammenlignbare kommuner uten at dette går på bekostning av opplæringslovens minimumskrav til omfang, innhold og kvalitet. Men bare dersom en får en mer kostnadseffektiv struktur, enten i form av kretsregulereringer som øker klassestørrelsen eller skolenedleggelser. Barneskolestrukturen i kommunen har blitt stadig mer driftsineffektiv de siste 10 årene. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. En sannsynlig utvikling til rundt 50 pr. årstrinn på relativt kort sikt gjør at alle barneskoleelevene i løpet av få år kan få plass på Fryal skole. Skulle det bli aktuelt å samle alle barneskoleelevene på Fryal før elevtallet om 3-4 år trolig vil komme ned til dagens kapasitetsgrense må det foretas en del bygningsmessige endringer/påbygninger. Hvor store, omfattende og kostandskredvende det eventuelt vil bli, har vi ikke sett nærmere på innenfor rammen av dette prosjektet. Økonomi er en av flere viktige faktor når en skal vurdere endringer i skolestruktur. Velger en å gå inn i en strukturdebatt er det viktig å avveie økonomiargumentet opp mot andre viktige kriterier som reisetid for elevene, skolevei og trafikksikkerhet, utgifter til skyss, pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole, virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet, størrelse på fagmiljø, samt mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging. I en slik vurdering vil vi anbefale at ulike strukturalternativer (også dagens) likestilles økonomisk, slik en kan gjøre en kvalitativ vurdering av hvilke strukturalternativ som er best. Mer styrkingsressurser på ungdoms- enn på barnetrinnet i dag De konkrete tiltakene vil være reduksjoner i rammene til skolene. Uten endringer i strukturen bør en relativt sett større del av reduksjonen 4 tas på ungdomsskolen. I hvert fall etter at kullene med relativt sett mange ressurskrevende elever som i dag går i ungdomsskolen, er over i videregående skole. 4 Understrekes at en ikke kan gå ned til gjennomsnittsnivået for kommunegruppen uten endring av struktur. 8

9 Kostnadsanalyse for grunnskolen 2 Oppdraget og disponering av rapporten 2.1 Oppdraget Søndre Land kommune har høye kostnader til grunnskoleopplæring sammenlignet med andre kommuner. Samtidig kan det se ut til at vesentlig reduksjoner i rammen for grunnskolen innenfor nåværende struktur innebærer et skoletilbud under minimumskravene i opplæringsloven med forskrifter. På denne bakgrunn har kommunen ønsket en gjennomgang av kostnadene til grunnskoleopplæring for å belyse årsakene til forskjellene mellom Søndre Land kommune og sammenlignbare kommuner. Analysen skulle som et minimum omfatte følgende mulige årsaker: Skolestruktur, organisering av undervisningen, lærertetthet/gruppestørrelse, omfang av spesialundervisning, lønnsnivå samt bruk av vikarer ved kortvarig sykefravær Utredningen skal munne ut i konkrete tiltak for å redusere kostnadene til et gjennomsnittsnivå i sammenlignbare kommuner uten at dette går på bekostning av opplæringslovens minimumskrav til omfang, innhold og kvalitet. Mulighetene for kostnadsreduksjoner innenfor nåværende skolestruktur skal være ett av flere alternativer som belyses. Utredningen må ta hensyn til reduksjonene i antall årsverk i grunnskolen i Utredningen skal omfatte forslag til modell til innretning 5 for budsjettildeling til skolene. 2.2 Disponering av rapporten Ut fra oppdragsbeskrivelsen og drøftinger underveis er rapporten delt inn i to hoveddeler Skolen i dag og forventet elevtallsutvikling? (Kapittel 3) Hvorfor har Søndre Land et høyt kostnadsnivå? (Kapittel 4) Konkrete tiltak for å redusere kostnadene til et gjennomsnittsnivå i sammenlignbare kommuner uten at dette går på bekostning av opplæringslovens minimumskrav til omfang, innhold og kvalitet, inngår i kapittel 1 direkte. 5 Etter dialog med oppdragsgiver er det slik vi har oppfattet dette punktet. 9

10 3 Skolen i dag og forventet elevtallsutvikling 3.1 Dagens skole og skolestruktur i kommunen Søndre Land har kommune driveri dag 4 skoler, 3 barneskoler og 1 ungdomsskole. I tillegg er det en privatskole i kommunen. Figur 3.1 viser elevtallsutviklingen over tid fordelt pr. skole. 900 Antall elever pr. skole over tid Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven, ble tatt bort da opplæringsloven ble endret , var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene Søndre Land ungdomsskole Vestsida Oppvekstsenter Odnes skole Landås skole / Land Montessoriskole Fryal skole Figur 3-1: Elevtallsutvikling pr. skole og totalt Fra figuren ser vi blant annet at: Antall elever er redusert med ca. 150 elever de siste årene o Den største nedgangen har vært ved barneskolene; spesielt Fryal skole og ved Vestsida oppvekstsenter. Landås skole ble lagt ned i Den private skolen som er opprettet har de siste tre årene hatt ca. 30 elever. Vi skal senere komme tilbake til at det er denne nedgangen i elevtall som gjør skolestrukturen stadig tyngre å bære økonomisk Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? En opererte da gjerne med en teoretisk kapasitet; som tok utgangspunkt i at klassene var fylt helt opp, dvs. at man hadde 28 elever i hver klasse på barnetrinnet og 30 elever i hver klasse på ungdomstrinnet. Den praktiske kapasiteten angir en kapasitet som gir hver klasse et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. 10

11 Kostnadsanalyse for grunnskolen Forskjellen mellom den teoretiske og den praktiske kapasiteten er at vi ved angivelse av den praktiske kapasiteten, tar hensyn til at antall barn pr. trinn ikke er likt Dette gjør at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er klart lavere enn delingstallet på 28 for barnetrinnet og 30 for ungdomstrinnet at rommene rent fysisk sett alltid er store nok til å ha 28 eller 30 elever pr. klasse Det stabile nivået av antall elever bør ikke overstige den praktiske kapasiteten. Skolene kan klare å huse noen flere elever enn den praktiske kapasiteten i en overgangsperiode. Dette betyr i praksis at en må ta i bruk spesialrom til klasserom etc. Hvor stor denne overkapasiteten er, vil variere fra skole til skole avhengig bl.a. av omfanget av spesialrom. Forutsatt kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitetsgrensene er viktig, men samtidig svært vanskelig. Tallene nedenfor bygger på tall innhentet fra rektorene. Tabell 3-1: Praktisk kapasitet i antall elever pr. skole. Dagens struktur Antall elever 2013/14 Kapasitet Fryal skole Odnes skole Vestsida Oppvekstsenter Søndre Land ungdomsskole Totalt Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Forholdet mellom praktisk kapasitet og elevtall inneværende skoleår er vist i figur

12 Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2013/ Fryal skole Odnes skole Vestsida Oppvekstsenter Søndre Land ungdomsskole Ledig kapasitet Antall elever Figur 3-2: Antall elever skoleåret i forhold til praktisk kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GIS. Fra figuren ser vi at det finnes ledig kapasitet ved alle skolene i dag. Som vi senere skal komme tilbake til; er den ledige barneskolekapasiteten ved Fryal og Odnes begge større enn antall elever ved Vestsida vil forventet nedgang i antall barneskoleelever gjøre at alle barneskoleelevene vil få plass ved Fryal skole om få år. 3.2 Driftsøkonomiske forhold i dag Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene. I neste tabell viser antall årsverk i skolen inneværende år i tillegg til antall elever. 12

13 Kostnadsanalyse for grunnskolen Tabell 3-2 Antall årsverk pr. skole skoleåret 2013/14. Kilde: GSI. Årsverk 2013/14 Admini strative og pedago giske lederop pgaver Spesialundervisning og særskilt språkopplæring (linje ) spesial undervi sning særski lt norsko pplæri ng tilrettela gt opplærin g morsmål sundervi sning/ tospråkli g fagoppl æring Annet til undervi sning Sum til undervi sning Undervisningspersonale til annet enn undervisning Seniort iltak Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er ca. 95 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse. Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen pedagogressurser, da pedagogårsverk tilnærmet er lik ressurstilgang i skolen. I neste tabell er derfor antall årsverk i forrige tabell (unntatt kontorteknisk) omgjort til «felles ressurs»; pedagogårsverk. Ved omgjøring til felles ressurs pedagogårsverk har det forutsatt at en assistenttime koster 50 prosent av en pedagogtime og at et assistentårsverk kan benyttes i 1667 årstimer. Tabell 3-3 Antall pedagogårsverk skoleåret 2013/14. For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, skal vi i figur 4.7 vise en oppdeling av bruken av disse pedagogårsverkene i følgende fem kategorier, målt i antall årsverk pr. elev. Minstetimetall som er den ressursen som skal til for at hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime En klasse er beregnet ut fra det gamle regelverket Sentralt avtalebaserte timer, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik: 0,75 time pr. uke til kontaktlærer pr. 14 elev på barne- og 15 elev på ungdomstrinnet 2 assistenttimer pr uke til leksehjelp pr. 15 elev på barnetrinnet Annet 1,5 timer pr. uke pr. klasse på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning. Til rådgivertjenesten, en fastkompenent 5% av ett årsverk + 0,75 timer pr. 25 elev til b-trinn. Sum Sum undervi snings person ale spesial undervi annet sning 2012/ /14 Fryal skole 1,7 3,6 0,4 0,9 16,2 21,0 0,4 1,7 2,1 23,2 3,2 3,3 0,8 32, Odnes skole 0,9 1,6 0,4 0,0 7,8 9,8 0,2 1,5 1,7 11,5 0,9 0,5 0,6 14, Søndre Land ungdomssk 1,6 3,5 0,0 0,0 18,4 21,9 0,4 3,1 3,5 25,5 2,3 1,8 0,8 32, Vestsida Oppvekstsente 0,6 0,3 0,0 0,0 2,6 2,9 0,1 0,2 0,3 3,2 0,0 1,1 0,2 5, Totalt 4,8 8,9 0,8 0,9 45,1 55,7 1,2 6,5 7,7 63,3 6,4 6,8 2,4 83, Lærere Adm/ ped ledelse Årsverk assistenter Kontort eknisk/ skolebi bl Assistenter (omregnet) Totalt Elever Totalt Fryal skole 23,2 1,7 5,5 30,4 Odnes skole 11,5 0,9 1,2 13,6 Vestsida Oppvekstsente 3,2 0,6 0,9 4,7 Søndre Land ungdomss 25,5 1,6 3,9 31,0 Alle skolene 63,3 4,8 11,5 79,7 13

14 1,5 årstimer pr. elev til byrdefull ressurs Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet: 0,375 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler 1,5 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 klasser pr. skole. 0,75 time pr. uke til andre skoler Redusert leseplikt for lærere over 55/60 år. Adm., som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. Styrking, som er alle andre ressurser utover de som spesifikt er nevnt i de fem andre punktene, blant annet ressurser til; Ressurser til delingstimer, blant annet valgfag i ungdomsskolen, praktiske fag, utdanningsvalg og deling av klassen på årstrinn i fådelte skoler Styrking på barnetrinnet Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator etc. Ressurser til vikarer Ressurser til tilpasset undervisning utover det som er det som inngår i byrdefull ressurs Spesialundervisning, som består av ressurser en i dag bruker til formålet Flerspråklige elever, som består av ressurser som brukestil morsmålsopplæring og Norsk 2. 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Pedagogårsverk pr 100 elever Sammenlikning mellom tilgjengelige årsverk og "regelverk" Fryal skole Odnes skole Vestsida Oppvekstsenter Søndre Land ungdomsskole Alle skolene Styrking 1,63 1,33 1,78 4,77 2,65 Administasjon 0,72 0,78 2,31 0,72 0,80 Flerspråklige elever 0,52 0,33 0,00 0,00 0,28 Spesialundervisning 2,55 2,00 1,00 2,65 2,41 Sentralt avtalebaserte timer 1,14 1,20 1,59 1,07 1,18 Minstetimetall 5,68 6,07 11,69 5,52 5,96 Figur 3-3: Pedagogårsverk pr. 100 elever. Skoleåret Pr. kategori ut fra regelverket 14

15 Kostnadsanalyse for grunnskolen Fra figuren ser vi bl.a. følgende: En bruker i gjennomsnitt 5,22 årsverk pr. 100 elever til minstetimetall. Variasjon mellom skolene skyldes i hovedsak ulik størrelse på klassene 6 Lavest ligger ungdomsskolen, med 5,52 årsverk pr. 100 elever, mens Vestsida ligger høyest, med 11,69 Variasjon i ressurser til adm. Ressurs og sentralt avtalebaserte ressurser skyldes størrelsen på skolen Ungdomsskolen bruker minst, Vestsida bruker mest Variasjonen mellom skolene til spesialundervisning/flerspråklige elever varierer mellom skolene. Ressursen tildeles til elever med spesielle behov og er, i hvert fall i prinsippet, knyttet til enkeltelever og er ikke strukturavhengig Skolene hadde i gjennomsnitt 2,65 årsverk pr. 100 elever til rådighet i form av styrking. Ungdomsskolen har klart mer ressurser til styrking enn ungdomsskolen. Rektor opplyser at dette blant annet skyldes blant høy andel barn med stort ressursbehov i dag. Deler av tilbudet til dem gjøres best med tiltak i form av tilpassing undervisning. Den grunnleggende årsaken til at en må bruke mer ressurser til å ha en lærer i hver klasse i hver time (minstetimetall) i de små skolene enn i de store skolene, skyldes som sagt forskjeller i klassestørrelse. Tallene for inneværende skoleår blir nærmere beskrevet i tabell 3.2. Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall elever pr. årstrinn og pr. klasse. Skoleåret Fra tabellen framgår det at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er 16,3 elever på barnetrinnet. Dette er relativt sett svært lavt, da en maksimalt kan være 28 elever pr. klasse på barnetrinnet. Selv om Vestsida ligger lavest er det relativt sett små klasser på barnetrinnet ved alle barneskolene. Dette er årsaken til at vi i den relative sammenlikningen med andre kommuner senere kan oppsummere at Søndre Land har en desentralisert skolestruktur med småskalaulemper Konklusjon Gj snitt antall elever Pr. trinn Pr. klasse Fryal skole 35,4 17,7 Odnes skole 16,6 16,6 Vestsida Oppvekstsenter 3,7 8,7 Barnetrinnet totalt 55,7 16,3 Søndre Land ungdomsskol 71,0 23,7 Alle skolene 60,3 18,3 Stadig mer driftsineffektiv barneskolestruktur. Relativt sett små skoler og små klasser 6 Men vil også variere i forhold til antall timer elevene har pr. uke. Det gjør at en må kunne forvente at ungdomsskolen skal ligge høyere enn barneskolene. 15

16 Relativ sett mer til styrking på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Skyldes blant annet høy andel barn med stort ressursbehov i dag. Deler av tilbudet til dem gjøres best med tiltak i form av tilpassing undervisning. 3.3 Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig Kommunen har ikke utarbeidet egne prognoser. Uten kretsvise prognoser har vi bare tilgang til en fordeling pr. krets der barna bor i dag. I neste figur viser vi tall basert på SSBs prognoser. Antall barn i grunnskolealder fra 2012 prognose SSB alt MMMM SSBs framskriving alt MMMM Framskrivning basert på barn som bor i kommunen Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 3-4 Antall barn i skolealder med forventet flytting (SSBs framskriving) og uten flytting Det store spørsmålet er om den store nedgangen i elevtall en har hatt i kommunen de siste årene vil fortsette, om elevtallet vil flate ut eller vil synke Fra figuren, som bygger på SSBs framskrivning fra 2012, ser vi at netto innflytting (dvs. forskjellen mellom framskrivingene) i 2019 er ca. 60 elever. For å få et inntrykk av om det er realistisk eller ikke ser vi nærmere på den historiske utviklingen i kommunen. De gjør vi ved å se på antall barn i ulike alder over tid i neste tabell. 16

17 Født Kostnadsanalyse for grunnskolen Tabell 3-5 Antall barn og ungdom i ulik alder etter fødselsår. Kilde: SSB Antall i 0536 Søndre Land i ulik alder Periode Endring årskull førskole Endring i barneskole alder 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til alder Gjennomsnitt Tabellen skal tolkes på følgende måte med barn født i 2005 som eksempel. Ved utgangen av 2006 var det 45 barn under 1 år bosatt i kommunen. Gjennom netto innflytting økte dette antallet til 48 1-åringer ved utgangen av 2007, til 54 2-åringer i 2008 og 56 3-åringer i 2009, mens netto utflytting de tre siste årene har redusert antall 6-åringer (det vil si de som begynte på skolen høsten til 2012/13) til 50. Dvs at kullet er økt med 2 i løpet av førskolealderen. Når dette kullet nå er 2 klassinger på 7 år er tallet 51. Dette gir en netto økning gjennom tilflytting i hele perioden fram til skolestart på 2 barn. Vi ser fra tabellen at dette det er vært store variasjoner over tid, men at gjennomsnittet over tid har vært en netto innflytting av 6 barn i førskolealder og 0 i barneskolealder; dvs. at kullet i gjennomsnitt øker med 6 barn i perioden. Ut fra dette funnet kan vi konkludere med at det vil bli en viss netto utflytting dersom utviklingen gjentar seg. Om den blir like stor som prognosen tilsier avhenger av om fødselstallet holder seg på drøyt 50 barn, at en får netto økning på nivået en historisk sett har sett i førskolealder (+6 i løpet av førskoleperioden) og en økning av netto økning i løpet av barneskoleperioden (+3, historisk 0) slik det framgår av neste tabell. 17

18 Født Tabell 3-6 Antall barn og ungdom i ulik alder etter fødselsår. Kilde: SSB. Tall i uthevet gul og tal til venstre for disse er historiske tall, tall til høyre er basert på SSBs framskrivning. Antall i 0536 Søndre Land i ulik alder Periode Endring Endring i årskull barneskole 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til førskole alder Gjennomsnitt I neste figur ser vi nærmere på hvordan de siste årenes utvikling har gitt seg utslag i størrelsesorden på årskullene i henholdsvis i førskole -, barneskole- og ungdomsskolealder og hvordan de vil utvikle seg hvis SSBs framskriving slår til. 18

19 Kostnadsanalyse for grunnskolen Gjennomsnittlig antall barn/undom pr. årskull åringer Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder Figur 3-5 Gjennomsnittlig antall barn 0-år, i førskole-, barneskole-, og ungdomsskolealder over tid. Kilde; SSB; befolkningsstatistikk (til og med 2014, befolkningsframskriving fra 2015). Fra tabellen ser vi at en kombinasjon av reduserte førskoleskull og netto tilflytting de siste 10 årene har medført at gjennomsnittlig antall barn pr. årskull i førskolealder nå er klart lavere enn i barneskole- og svært mye lavere enn i ungdomsskolealder. Dersom kommunen får en liten økning i fødselstallene som framskrivningen tilsier vil førskolekullene øke. Det lave nivået på førskolekullet i dag, vil til tross for en forutsatt netto økning i netto innflytting fører til en gradvis reduksjon ned mot et nivå på ca. 55 på barnetrinnet og drøyt 60 på ungdomstrinnet Vurdering og konklusjon Antall elever i skolealder er redusert med ca. 150 elever i løpet av de siste ti årene. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. SSBs framskriving tilsier et nivå på ca. 60 pr årstrinn, noen under på barnetrinnet og noe over på ungdomstrinnet. 4-5 pr kull går på den private skolen En utvikling til rundt 50 pr. årstrinn er en mer sannsynlig utvikling på relativt kort sikt. Dette gjør at alle barneskoleelevene i løpet av få år kan få plass på Fryal skole. Allerede neste skoleår vil elevene fra de tre kommunale barneskolene for de fleste årskullene kunne samles i to klasser. Det innebærer at de ville kunne samles på en fullt utbygget 2- parallell barneskole. Figuren nedenfor, som er basert på at ingen flytter viser dette. 19

20 Antall elever (inkl privatskole). Basert på antall elever 2013/14 (GSI) og antall barn pr (SSB). Forutsatt ingem flytting Ungdomsskoleelever Barneskoleelever Startår skoleår De relativt sett små klasserommene på småskoletrinnet ved Fryal skole gjør at ikke skolen ikke framstår som en fullt utbygget 2- parallell barneskole i dag. Skulle det bli aktuelt å samle alle barneskoleelevene på Fryal før elevtallet om 3-4 år trolig vil komme ned til dagens kapasitetsgrense må det foretas en del bygningsmessige endringer/påbygninger. Hvor store, omfattende og kostandskredvende det eventuelt vil bli, har vi ikke sett nærmere på innenfor rammen av dette prosjektet. 3.4 Vurdering og konklusjon Gjennomgangen så langt gir grunnlag for å trekke følgende konklusjoner; Årsak til høyt utgiftsnivå i dag; Stadig mer driftsineffektiv barneskolestruktur. Relativt sett små skoler og små klasser Relativ sett mer til styrking på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Skyldes blant annet høy andel barn med stort ressursbehov i dag. Deler av tilbudet til dem gjøres best med tiltak i form av tilpassing undervisning. Elevtallsutviklingen har gjort at barneskolestrukturen er blir stadig mer driftsineffektiv. Antall elever i skolealder er redusert med ca. 150 elever i løpet av de siste ti årene. Nedgangen i elevtall vil høyst sannsynlig fortsette. SSBs framskriving tilsier et nivå på ca. 60 pr årstrinn, noen under på barnetrinnet og noe over på ungdomstrinnet. 4-5 pr kull går på den private skolen En utvikling til rundt 50 pr. årstrinn er en mer sannsynlig utvikling på relativt kort sikt. Dette gjør at alle barneskoleelevene i løpet av få år kan få plass på Fryal skole. 20

21 Kostnadsanalyse for grunnskolen Skulle det bli aktuelt å samle alle barneskoleelevene på Fryal før elevtallet om 3-4 år trolig vil komme ned til dagens kapasitetsgrense må det foretas en del bygningsmessige endringer/påbygninger. Hvor store, omfattende og kostandskredvende det eventuelt vil bli, har vi ikke sett nærmere på innenfor rammen av dette prosjektet. 4 Hvorfor har Søndre Land et høyt kostnadsnivå? Analysene er gjennomført med utgangspunkt i KOSTRA-tall for år Metoden innebærer at vi sammenlikner kommunenes prioriteringer, resultater og produktivitet innenfor de utpekte tjenesteområdene. 4.1 Utvalg av kommuner Søndre Land kommune er sammenliknet Vestnes, Nordre Land, Gausdal, Eidskog, Sel og Eid kommuner og kommunegruppe 10. Kommunegruppen som alle kommunene tilhører. Tabell 4-1 Innbyggertall i kommunene. Kommune Befolkning 1.1 Vekst Søndre Land ,1 % 8,6 Vestnes ,5 % 19,1 Nordre Land ,8 % 7,3 Gausdal ,7 % 5,3 Eidskog ,0 % 10,4 Sel ,1 % 6,7 Eid ,4 % 14,1 Utvalget er gjort av konsulent i samråd med kommune. Vi har valgt å sammenlikne med kommuner i samme størrelse befolkningsmessig, i tillegg til gjennomsnittet for kommunegruppen. I hovedsak relativt nært, men også andre som kan ha noe å lære bort. I neste tabell viser vi hovedtall knyttet til skolestruktur. Fra tabellen ser vi at det er forskjeller i struktur, men at ingen har en spesiell «effektiv skolestruktur. Tabell 4-2 Antall skoler og elever i de kommunale skolene. Skoleåret 2012/13 Innbygger pr. km2 areal Antall skoler Elever Barneskoler Ungdoms Kombinerte Skolestruktur Totalt Totalt Pr skole skoler skoler Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe

22 Mill. kr Kr pr. innbygger 4.2 Forskjeller i prioritering mellom kommuner I neste figur ser vi på hvor mye kommunene bruker i netto driftsutgifter pr. relevant innbygger Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 10 Administrasjon og styring Tekniske formål ekskl. VAR Sosialtjeneste og barnevern Helse Samhandling Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 4-1 Netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov. Ulike sektorer I figuren nedenfor viser vi hvor mye mer eller mindre Søndre Land kommune ville brukt dersom kommunen hadde brukt samme beløp pr. relevant innbygger som sammenlikningskommunene. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Nordre Vestnes Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 10 Administrasjon og styring -5,2-1,0-3,8-4,4-7,0-3,5-3,0 Tekniske formål ekskl. VAR 0,3-2,9 8,8 2,5 8,1 4,4-1,0 Sosialtjeneste og barnevern -10,1-18,7-9,5-7,1-6,9-8,9-10,7 Helse inkl samhandling 0,5 4,0 3,4-0,5 4,6-1,4 0,5 Pleie og omsorg 23,3 17,5 12,9 11,2 12,4 3,9 18,8 Kirke og kultur -0,8 3,7-0,7-1,8 7,1 2,8 0,6 Undervisningsformål -13,9-4,0-4,4-4,7-3,8-17,0-11,7 Barnehage sektoren -3,7-5,3-5,9-7,0-7,1-2,4-6,7 Figur 4-2 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i de andre kommunene 8. 7 Som for de viktigste sektorene betyr pr. innbygger justert for behov, der behovet varierer på samme måte som delkriteriesettene som inngår i KRDs tildeling av midler til kommunesektoren 22

23 Kostnadsanalyse for grunnskolen Fra figuren kan vi konkludere med at en tilpasning til det samme kostnadsnivået som sammenlikningskommunene store kostnadsreduksjoner innenfor blant annet undervisningsformål og barnehager. Dette innebærer at Agenda Kaupang mener at det er legitimt at diskuterer kostnadsreduksjoner innenfor undervisningsformål. 4.3 Kostnadsnivået innenfor grunnskoleopplæring Søndre Land kommune hadde i 2012 samlede netto utgifter på om lag kr pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Tallene inkluderer utgifter til grunnskoleundervisning, spesialskole, SFO og skolelokaler og skyss. Tallene er korrigert for omfanget av privatskolelever 9. Kostnadstallene for både Søndre Land og de andre kommunene er vist i tabellen nedenfor der vi viser hvor store de beregnede kostnadene for privatskoleelever er. Tabell 4-3 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring mv. for innbyggere 6-15 år. Kroner Kommunale utgifter Beregnede utgifter for privatskoleele ver Utgifter korrigert for privatskoleele ver Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe Vi ser altså at netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring er kr i Søndre Land - høyere enn alle sammenlikingskommunene. Vi har sett om situasjonen er uttrykk for en lang tradisjon eller om det har skjedd endringer de siste årene. Resultatet er vist i neste figur. 8 Nivået innenfor pleie og omsorg kan være preget av under/ overskudd i vertskommuneordningen 9 Siden kommunene slipper kostnadene til privatskoleelever, blir de trukket i inntekter ved trekk i rammetidstilskuddet. For å få sammenliknbare tall pr. innbygger i alderen 6-15 år (som inkluderer de som går på privatskole) er et beløp tilsvarende trukket beløp lagt til kostnaden. 23

24 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning inkl. spesialskole, lokaler og skyss Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe Figur 4-3 Utvikling over tid netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6 15 år Fra figuren ser vi at utviklingen over tid har variert noe mellom kommunene, men at Søndre Land har relativt sett høyere utgiftsnivå sammenliknet med andre kommuner i dag enn fra tre år siden Dette til tross for reduksjoner i ressurser. Nedgangen i elevtall har vært relativt sett større. (se figur 3.1) Hva skjedde fra 2012 til 2013 Skolene har fått færre årsverk siste skoleår og var derfor spent på hva som ville skje regnskapsmessig fra 2012 til Neste figur viser at økningen i kostnadsnivået har fortsatt fra 2012 til 2013 og at økning var nesten 10 % pr elev til grunnskole. (funksjon 202) Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. Endrring millioner kroner elev - kroner Endrring mill kr % Kroner % Grunnskole 59,8 61,7 1,9 3,1 % ,8 % Skolefritidstilbu 0,8 0,8-0,1-6,8 % ,8 % Skolelokaler 11,8 13,8 1,9 16,5 % ,0 % Skoleskyss 3,4 1,2-2,1-63,5 % ,1 % Totalt 75,8 77,5 1,6 2,1 % ,8 % Elever (siste del av året) ,1 % Figur 4-4 Endringer fra 2012 til Konklusjon Skolens ressurser er redusert de siste årene. Også fra 2012 til

25 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Kostnadsanalyse for grunnskolen Nedgangen i elevtall er så stort at utgiftsnivået pr. elev likevel øker relativt sett mer enn i andre kommuner. Det gjelder også fra 2012 til Kostnadsnivået innenfor ulike delområder I neste figur viser vi hvordan utgiftene i 2012 kan brytes ned på ulike formål eller delområder. Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning inkl. spesialskole, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 10 SFO Skyss Lokaler Undervisning inkl spesialskole Figur 4-5 Netto driftsutgift pr. innbygger i alder 6-15 år Fra figuren ser vi at utgiftene til undervisning inkl. spesialundervisning både er den dominerende utgiftsposten og at det er her variasjonen i forhold til de andre kommunene er størst Kostnadsnivået i sammenlikningskommunene overført til Søndre Land Tabellen nedenfor viser hvordan kostnadene i Søndre Land hadde vært dersom kommunen hadde samme netto driftsutgifter pr. relevant innbygger 10. Det understrekes at beregningene i dette avsnittet bygger på netto kostnader pr. relevant innbygger alene, uten å ta hensyn til eventuelle forskjeller i behov (først og fremst forskjeller når det gjelder totalt omfang av spesielle behov) og forskjeller i geografi/samferdsel (gir utslag i muligheten til å etablere kostnadseffektive skolestrukturer og størrelsesorden på skysskostnader). Forskjellene i behov/geografi mv. er forsøkt synliggjort i resten av dette kapittelet. Tabell 4-4 Kostnadsendringer i Søndre Land ved å kopiere kostnadsnivået i de andre kommunene. Millioner kroner 11 Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 10-13,9-4,0-4,4-4,7-3,8-17,0-11,7 10 Som er antall barn/ungdom i alderen 6-15 år for alle områder utenom SFO, der vi har brukt antall barn i alderen 6-9 år. 11 Tallene her avviker fra tallene i figur 2.1, da tallene her er ekskl. voksenopplæring, som er tatt med fordi vi ser på helheten i kommunens økonomi. 25

26 Mill. kroner Vi ser at kommunen kan spare fra 3,8 til 17 millioner kroner dersom den kopierer de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Vi ser samtidig at Søndre Land ligger 11,7 millioner kroner over gjennomsnittet for kommunegruppen. Før vi går videre, skal vi vise hvordan de beregnede utgiftsendringene i forhold til de enkelte kommunene er satt sammen i figuren nedenfor. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 10 Lokaler -7,7 0,6 0,1 0,6 0,1-3,7-2,2 SFO 0,5 0,5 0,6 0,6-0,4-0,4 0,2 Gr skole for voksne -1,5 4,9 0,1 0,2 0,1-0,1 0,0 Skyss -1,1-0,5-0,6 0,3-1,5-1,9-1,3 Undervisning inkl spes skole -4,0-9,5-4,6-6,2-2,1-10,8-8,3 Figur 4-6 Endring i Søndre Land kommunes netto kostnader til ulike undervisningsformål dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene Figuren skal tolkes på følgende måte med gjennomsnittet for kommunegruppen som eksempel. Dersom Søndre Land hadde samme kostnadsnivå 12 som gjennomsnittet for kommunegruppen, ville Søndre Land i 2012 brukt: 8,3 millioner kroner mindre til undervisning 13 2,2 millioner kroner mindre til skolelokaler 0,2 millioner kroner mer til SFO 1,3 millioner mer til skyss Det samme til grunnskoleopplæring for voksne Dette indikerer at Søndre Land kommune først og fremst bruker mye ressurser til undervisning (det vil si i all hovedsak lønn til pedagoger), selv om netto utgiftsnivå innenfor skyss og lokaler også er relativt høyt. Når det gjelder utgifter til lokaler, vil en diskusjon vedrørende reduksjon være todelt: Nivået vedrørende daglig vedlikehold, dvs. renhold og vaktmestertjeneste og tiltak som kan påvirke energiforbruket 12 Definert som netto kostnader pr. innbygger i alderen 6-15 år (6-9 år for SFO). 13 Som nesten utelukkende er lønn til pedagoger/assistenter i skolen 26

27 Kostnadsanalyse for grunnskolen Strukturelle forhold, som går på skolestrukturen, men også hvor mye areal som brukes til gymsal, haller mv. Innenfor grunnskoleundervisning, som i all hovedsak er lønn til pedagoger og assistenter, vil en diskusjon vedrørende reduksjoner være snakk om endring av skolestruktur og tilpasning av kostnadsnivået gitt en viss skolestruktur. Dette er tema for det neste avsnittet. 4.5 Undervisning I dette avsnittet presenterer vi en nærmere analyse av utgiftene knyttet til opplæring og spesialskoler. Vi går nedenfor nærmere gjennom følgende punkter: Netto driftsutgifter pr. elev (kostnadsnivå) Elever pr. årsverk Lønnsutgifter pr. årsverk Strukturelle forhold Gruppestørrelse Skolestørrelser Spesielle forhold Før vi går nærmere inn på hvordan kommunene organiserer opplæringen og hvilke kostnadsmessige forhold man styrer etter, kan det være interessant å se om det finnes noe holdepunkt for å kunne hevde at kvaliteten på opplæringen er forskjellig i sammenlikningskommunene Undervisningskvalitet Vi har ikke på bakgrunn av rapporteringen inn til KOSTRA, grunnlag for å evaluere opplæringen i noen utdypende grad, men det kan være et poeng å se om det finnes innledende kvalitetsmål som i alle fall indikerer i hvilken grad opplæringen ved skolene i Søndre Land gir gode resultater. Her er det både spørsmål om hva som kan sies å være egnede mål, og man vil finne egnede data. KOSTRA gir oversikt over resultatet av de skriftlige prøvene i 10. klasse og andelen av elevene som går videre til videregående skole. Begge deler har sine svakheter som indikator, men de kan være av interesse dersom det er store utslag. 27

28 Andel av elevene som går over i videregående skole i % og gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng Søndr e Land Vestn es Nordr e Land Gausd al Eidsko g Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98, ,8 96,9 98,3 96,6 98,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36,3 38,3 37,1 38,1 39,9 40,2 41,5 0 Sel Eid Grupp e 10 Figur 4-7 Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng 14 og videre skolegang skoleåret Figuren viser at variasjonen mellom kommunene er liten, men at Søndre Land komme dårlig ut når det gjaldt grunnskolepoeng det året. Det året lå Søndre Land spesielt lavt. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng året før var 40,2 året etter var det 39,2. Gjennomsnitt siste tre år var 38,6. Ut fra denne informasjonen er resultatene gjennomsnittlige. 14 Grunnskolepoeng er summen av elevenes karakterer i 11 obligatoriske fag, både standpunkt og avsluttende eksamen. 28

29 1 er laveste og 5 er høyeste nivå. Nasj gj snitt er 3,07 Kostnadsanalyse for grunnskolen Nasjonale prøver Vi har også sett på resultatene fra de nasjonale prøver på 8. trinn for Nivågjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn Gjennomsnitt for de skolene det finnes data for pr. kommune 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Søndre Land Gran Nordre Land Gausdal Eidskog Grue Eid Gruppe 10 Nas prøver 8 -trinn Snitt ,91 2,99 2,79 2,81 2,78 2,74 3,07 2,97 Nas prøver 8 -trinn Snitt 12 2,67 2,87 2,63 2,70 2,83 2,77 3,00 2,92 Figur 4-8 Resultat fra nasjonale prøver i 8. trinn Vi ser at Søndre Land lå på et relativt sett lavt nivå. Ser en på en periode på tre år, er nivået gjennomsnittlig Kostnadsnivå Netto driftsutgifter pr. elev til opplæring og spesialskole pr. innbygger 6 15 år Vår erfaring er at det ikke alltid gjøres et klart skille i rapporteringen til KOSTRA mellom utgifter til grunnskoleopplæring og utgifter til spesialskoler. I neste figur, som er et utsnitt av hva som ble vist innledningsvis - med differensiering av beregnede kostnader for privatskoleelever - har vi derfor valgt å se disse størrelsene under ett. Som tidligere omtalt må en kompensere for trekket i rammetilskuddet for privatskoleelever for å få et riktig sammenlikningsgrunnlag. 29

30 Kroner Netto driftsutgifter til undervisning inkl. spesundervisning pr. barn og ungdom i alderen 6-15 år Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 10 Beregnede kostnader for privatskoleelever (240) (182) Kommunale kostnader Figur 4-9 Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til undervisning og spesialundervisning Fra figuren ser vi at Søndre Land får et trekk i grunnskoletilskuddet på kr 2376 pr. innbygger i alderen 6-15 år. Dette har vi kompensert for i beregningene Lærertetthet Relativt sett høye utgifter per innbygger i alderen 6-15 år (som i Søndre Land) synliggjøres vanligvis i form av relativt sett mange årsverk per elev (figur 4.11) og relativt sett lav gjennomsnittlig gruppestørrelse (figur 4.10). Ulike forhold sommulig ulik registreringspraksis vedr antall årsverk samt mulige lønnsforskjeller gjør at ikke disse forskjellene kommer klart fram. Følgende forskjeller kan likevel leses ut fra figurene: Søndre Lands har relativt sett lavere klassestørrelse på ungdomstrinnet enn på 1-4 trinn. o Vi ser også at Søndre land ligger relativt sett høyt sammenliknet med andre sammenliknbare ungdomsskoler. (figur 4.12) Søndre Land bruker, sammen med Sel, flere årsverk pr. elev enn de andre kommunene. o Det skyldes i hovedsak flere assistenter 30

31 Kostnadsanalyse for grunnskolen 16 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Uttrykk for voksentetthet Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Gruppe 10 Totalt 12,4 13,0 13,3 12,8 13,0 11,4 12,2 12,9 1-4 trinn 13,4 12,5 13,1 11,8 10,2 10,7 11,0 12,3 5-7 trinn 10,7 11,9 12,8 13,1 14,0 10,1 11,8 12, trinn 13,2 14,3 13,8 13,6 14,9 13,4 14,4 14,3 Figur 4-10 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 15 Antall årsverk pr. 100 elever. Skoleåret 2012/13. Kide: GSI 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Søndre Land Vestnes Nordre Land Gausdal Eidskog Sel Eid Assistenter 2,5 1,7 1,5 1,8 1,8 2,3 0,4 1,7 Und personale annet enn undervisning 1,2 1,1 1,5 0,6 1,1 1,1 0,8 1,1 Und personale til undervisning 9,0 8,5 8,4 8,8 8,6 9,7 9,1 8,9 Kontorteknisk personale 0,3 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,2 Adm/ped ledelse 0,8 0,8 0,7 0,8 0,8 0,9 0,8 0,8 Gj snitt 7 komm Figur 4-11Antall årsverk per 100 elever i de kommunale skolene. Skoleåret 2012/13. Kilde GSI. 15 Uttrykk for voksentettheten definert slik, timer eleven går på skolen/antall timer lærerne er i timene. Det er undervisningspersonell til undervisning som danner grunnlaget for gjennomsnittlig beregnet gruppestørrelse. Eid store andel til formål gjør at de får omtrent samme gruppestørrelse som Søndre Land til tross for at en bruker mindre ressurser 31

32 Antall årsverk pr. 100 elever. Skoleåret 2012/13. Kide: GSI 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Søndre Land ungdomsskol e Dokka ungdomsskol e Eid ungdomsskul e Gran ungdomsskol e Veienmarka ungdomsskol e Killingrud ungdomsskol e Assistenter 2,3 1,6 0,3 0,9 0,2 0,6 Und personale annet enn undervisning 1,6 2,5 1,6 2,2 1,2 1,3 Und personale til undervisning 10,0 9,1 9,1 8,2 8,4 7,5 Kontorteknisk personale 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,4 Adm/ped ledelse 0,7 0,8 0,7 0,7 0,6 0,7 Figur 4-12 Antall årsverk per 100 elever i utvalgte ungdomsskoler av samme størrelse som Søndre Land.. Skoleåret 2012/13. Kilde GSI Lønnsutgifter pr. årsverk Så langt har vi sett at hovedårsaken til Søndre Lands relativ sett høye utgifter skyldes høy lærertetthet. Men ikke hele avviket skyldes det. Blant annet har vi sett at Sel har høyere lærertetthet, men lavere utgiftsnivå. I neste tabell ser vi derfor på lønnsutgifter pr. årsverk. Tabell 4-5 Lønnsutgift er - herav pensjonsin nskudd og trekkpliktig e forsikringso rdninger Fra tabellen ser vi blant annet følgende; Antall årsverk GSI 2012/2013 Lønnsutgift er pr. årsverk 1000 kr Funksjon 202 Andel pensjonsutgifter Søndre Land ,4 % 88,65 652,6 Vestnes ,5 % 92,08 664,4 Nordre Land ,0 % 90,1 612,4 Gausdal ,4 % 88,01 628,6 Eidskog ,0 % 83,68 619,9 Sel ,0 % 101,9 595,8 Eid ,7 % 92,18 625,1 Sum 7 komm ,3 % 636,6 627,9 Lønnsutgifter pr. årsverk i Søndre Land er relativt høyere enn de fleste andre av sammenlikningskommunene. 32