Skolestrukturen i Fusa

Transkript

1 Fusa kommune Skolestrukturen i Fusa Rapport 18. mai. 2015

2 R-9020 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fusa kommune R9020 Skolestrukturen i Fusa Finn Arthur Forstrøm 2

3 Skolestrukturen i Fusa Innhold 1 BAKGRUNN FOR ARBEIDET OG DISPONERING AV RAPPORT BAKGRUNN OG MANDAT FOR ARBEIDET DISPONERING AV RAPPORTEN 9 2 HVORFOR GJØRE ENDRINGER? ER ENDRING AV SKOLESTRUKTUR ENESTE VIRKEMIDDEL FOR Å REDUSERE UTGIFTENE? FORHOLDET MELLOM STRUKTUR OG UTGIFTSNIVÅ/KVALITET Hva innebærer funnene? Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR I KOMMUNEN Elevtallsutviklingen over tid Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Driftsøkonomiske forhold BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsframskrivingen fra SSB hvordan er den laget? SSBs befolkningsframskriving antall innbyggere totalt Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra SSBs prognose Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig 25 3 ALTERNATIVER OG METODE VALG AV ALTERNATIVER METODISK TILNÆRMING Likestilling økonomisk Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene 29 4 VURDERING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE ALTERNATIV 1. TRE BARNESKOLER ALTERNATIV 2. TO BARNESKOLER ALTERNATIV 3. EN BARNESKOLE ALTERNATIV 4. FIRE BARNESKOLER. VARIANT A ALTERNATIV 5. FIRE BARNESKOLER. VARIANT B OPPSUMMERING OG RÅD Sammenlikning mellom de ulike alternativene Råd 46 5 VEDLEGG VEDLEGG 1. SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER BASERT PÅ DATA FRA Kostnadsnivået innenfor grunnskoleopplæring Kostnadsnivået innenfor ulike delområder Grunnskole SFO Skolelokaler 70 3

4 R Skyss Konklusjon Andre tiltak enn strukturendringer VEDLEGG 2. METODE FOR SAMMENLIGNING Utvalg av kommuner Forskjeller i forutsetninger Prioritering av skole- og barnehageformål Driftsresultat VEDLEGG 3. STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I SKOLER Hvilke utgifter er strukturavhengige? Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? VEDLEGG 4. PRIVATSKOLER OG SKOLEBYGG VEDLEGG 5. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER VED BEREGNING AV ULIKE STRUKTURALTERNATIVER VEDLEGG 6. INVESTERINGSBEHOV VED UTVIDELSE AV EIKELANDSOSEN SKOLE 101 4

5 Skolestrukturen i Fusa 5

6 R-9020 Forord Fusa har startet opp en større omstillingsprosess for å få en sunnere kommuneøkonomi. Resultatet av arbeidet innenfor oppvekst var en rapport 1 som ble lagt frem i forbindelse med behandlingen av økonomiplan og budsjett høsten Her ble det blant annet konkludert med at innsparinger innenfor skole utenom strukturendringer var svært beskjedne. Kommunestyret fattet den 5. mars 2015 et vedtak med blant annet følgende punkter: 3. Kommunestyret ber rådmannen om å starta arbeidet med ny skulestruktur no. Framdriftsplanen er slik at framlegg til høyringsnotat kjem i Kommunestyret sitt møte i juni Vedtak om ny skulestruktur vert gjort i Kommunestyre sitt møte i november evt desember Ny skulestruktur skal så langt det er praktisk mogeleg settast i verk 1 august 2016.» Ut fra disse premissene ble Finn Arthur Forstrøm fra Agenda Kaupang engasjert for å oppdatere strukturdelen av analysen fra rapporten fra 2014, samt utdype noen spørsmål i mer detalj. Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med rådmann Berit Fløisand, enhetsleder undervisning Anne- Merete Mærli Hellebø og avdelingsleder Per Rosvoll fra Teknisk drift - kommunal eiendom. Selv om ulike spørsmål er drøftet, står vurderinger som fremkommer i rapporten, for Agenda Kaupangs regning alene. Forstrøm takker for godt samarbeid i prosessen som startet med et møte i Eikelandsosen 16.mars. Rapporten skal danne grunnlaget for rådmannens høringsnotat til kommunestyrets møte i juni. Selve beslutningsprosessen med høringer og sak til kommunestyret skjer til høsten. Stabekk, 18. mai 2015 Agenda Kaupang AS 1 «Identifikasjon av områder innenfor oppvekst hvor kommunen kan gjøre besparelser, datert 8.juli 2014» skrevet av Agenda Kaupang på oppdrag av Fusa kommune. 6

7 Skolestrukturen i Fusa 7

8 R Bakgrunn for arbeidet og disponering av rapport 1.1 Bakgrunn og mandat for arbeidet. Fusa har startet opp en større omstillingsprosess for å få en sunnere kommuneøkonomi. Resultatet av arbeidet innenfor oppvekst var en rapport som ble lagt frem i forbindelse med behandlingen av økonomiplan og budsjett høsten Her framkommer følgende 2 : Nært samspill mellom bygd, foreldre og et godt lærerpersonale bidrar til at Fusa får til en kombinasjon av gode resultater og desentralisert struktur. Dette til tross for at skole prioriteres relativt lavt i Fusa sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen og de fleste av de effektivt drevne kommuner i samme størrelsesorden vi har sammenliknet med. Det er store problem med å oppfylle lov og forskrifter innenfor dagens rammer. Og utfordringene øker. Antall årsverk pr. elev er redusert fra skoleåret 2013/14 til 2014/15 som følge av pålagte innsparinger slik det framgår av figur 1.1. illustrerer dette. Bygningsmassen er stor ut fra behovet innenfor skole. En del kostnadsutsettende tiltak knyttet til vedlikehold av bygningsmassen forringer verdien av bygningsmassen. Det er en klar sammenheng mellom utgiftsnivå og skolestørrelse. Det skjer en utvikling innenfor skolen som ytterligere vil forsterke dette ytterligere. Forslagene til innsparinger innenfor skole utenom strukturendringer var svært beskjedne. Antall årsverk pr. 100 elever 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Skoleåret 2013/ 14 Skoleåret 2014/15 Kontorteknisk personale 0,38 0,18 Adm/ped ledelse 1,22 1,25 Assistenter annet 0,73 0,94 Und personale annet enn undervisning 1,50 1,63 særskilt norskopplæring 0,06 0,19 Assistenter spesialundervisning 1,37 1,05 Und personell spesialundervisning 0,96 1,01 Ordinær undervising 7,79 7,20 Figur 1-1 Antall årsverk pr. elev samlet for de kommunale grunnskolene i Fusa. Kilde: GSI 3 Med bakgrunn i blant annet denne rapporten fattet kommunestyret den 5. mars følgende vedtak; 2 Med tilføyelser av endring fra 2013 til

9 Skolestrukturen i Fusa 1. «Kommunestyret ber rådmannen om å leggja fram sak om budsjettrevisjon i samband med 1. tertialrapport. 2. Kommunestyret løyver kr ,- til skule. Inndekning kr ,- ved å redusera utgiftene til renter og kr ,- ved å redusera lønnsreguleringsposten. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å starta arbeidet med ny skulestruktur no. Framdriftsplanen er slik at framlegg til høyringsnotat kjem i Kommunestyret sitt møte i juni Vedtak om ny skulestruktur vert gjort i Kommunestyre sitt møte i november evt. desember Ny skulestruktur skal så langt det er praktisk mogeleg settast i verk 1. august 2016.» Punkt 3 og 4 dannet grunnlag for mandatet for arbeidet med denne utredningen. Rapporten skal danne grunnlaget for rådmannens høringsnotat til kommunestyrets møte i juni. Selve beslutningsprosessen med høringer og sak til kommunestyret skjer til høsten. Ut fra disse premissene har bestillingen til konsulent vært å oppdatere strukturdelen av analysen (kapittel 4) av rapporten fra 2014, fokusere bare på skole (ikke barnehage), ta inn relevante forhold knyttet til kommunestrukturdebatten, vurdere et nytt alternativ, samt vurdere investeringsanslagene knyttet til utbygging av Eikelandsosen samt bygging av ny flerbrukshall må i noe mer i detalj. Finn Arthur Forstrøm fra Agenda Kaupang har vært engasjert til å lage denne utredningen. Arbeidet er gjennomført med i nært samarbeid med rådmann Berit Fløisand, enhetsleder undervisning Anne-Merete Mærli Hellebø og avdelingsleder Per Rosvoll fra Teknisk drift - kommunal eiendom. Det har vært tre møter, hvorav Rosvoll har deltatt på1, de andre to på alle møtene. 1.2 Disponering av rapporten Fusa kommune har en dag seks kommunale og et privat drevet oppvekstsenter - en desentralisert struktur det er aktuelt å vurdere nærmere for å se på muligheter for å redusere utgiftene innenfor oppvekstsektoren. Hovedformålet med rapporten er en vurdering av alternativer til skolestruktur 4. Siden rapporten tar utgangspunkt i rapporten fra 2014 er en del av denne rapporten hentet fra 2014-rapporten. For at ikke selve rapporten skal bli for lang er det referert til i flere vedlegg i de tre neste kapitlene. Vedlegg som er avsnitt i kapittel 5 Kapittel 2 tar opp spørsmålet: " Hvorfor bør skolestrukturen endres?". Det danner viktige oppspill til å lage utvalget av alternativer. Kapittel 3 består av to deler. Valg av alternativer og beskrivelse av hvilke metode og kriterier som brukes for å vurdere de alternative skolestrukturene opp mot hverandre. Kapittel 4 består av to deler. Den første delen inneholder beskrivelse, beregning og vurdering av de alternative skolestrukturene i forhold til dagens struktur. Den andre delen består av oppsummering og råd. 4 I rapporten fra 2014 var mulighet for mer effektiv barnehagestruktur et av temaene. Det er det ikke i denne rapporten. 9

10 R Hvorfor gjøre endringer? Det åpenbare svaret er at Fusa kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået, at det finnes stor kapasitet på skolene og at det er mer driftsmessig rasjonelt å drifte større enn mindre skoler. I dette kapittelelet utdypet dette i tillegg til at vi ser på noe flere tema: I avsnitt 1 er temaet om det er mulig å redusere utgiftene til skolen ute å endre strukturen I avsnitt 2 ser vi litt nærmere på forholdet mellom struktur, utgiftsnivå og kvalitet Avsnitt 3 beskriver en del sentrale forhold ved dagens skole og struktur i Fusa Tema i avsnitt 4 er elevtallsutviklingene framover 2.1 Er endring av skolestruktur eneste virkemiddel for å redusere utgiftene? Sammenlikningen med andre kommuner 5 med tall for viser at innsparinger innenfor skole og barneskole utenom strukturendringer er relativt få. Det skyldes etter vårt skjønn at Fusa-samfunnet setter stor pris på dagens desentraliserte skoleog barnehagestruktur. Med en presset kommuneøkonomi har det derfor over flere år vært jobbet intenst og godt med tiltak som holder utgiftene til en dyr struktur nede på et akseptabelt utgiftsnivå. Bl.a. har en redusert utgiftsnivået innenfor skolen med 6 % fra 2012 til Nært samspill mellom bygd, foreldre og et godt lærerpersonale bidrar til at Fusa får til en kombinasjon av gode resultater og desentralisert struktur samtidig som skole prioriteres relativt lavt i Fusa. Hvorfor skal vi så foreslå endringer? Det skyldes følgende: 1. Kommunen har behov for å redusere utgiftsnivået ytterligere. 2. En del kostnadsutsettende tiltak knyttet til vedlikehold av bygningsmassen forringer verdien av bygningsmassen. Bygningsmassen er stor ut fra behovet innenfor skole. 3. Det er en klar sammenheng mellom utgiftsnivå og skolestørrelse, og klare kostnadsmessige ulemper med å drifte de minste barnehagene i Fusa. Det skjer en utvikling innenfor skolen som ytterligere vil forsterke dette ytterligere. Punkt 3 er utdypet nærmere i neste avsnitt. 2.2 Forholdet mellom struktur og utgiftsnivå/kvalitet I rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole, som Agenda Kaupang utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner i april 2011, illustrerte vi hovedfunnene i form av variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse, som vist i figur Er lagt til vedlegg 1og 2 og er en gjengivelse av kapittel 2 i rapporten fra 2014 med tilhørende vedlegg. 6 Er ikke oppdatert med tallmateriale for 2014 fordi det ikke Fusas tall for 2014 var ferdig til SSBs publisering av foreløpige KOSTRA-tall i mars Tallene som viser utviklingen av årsverk pr. elev underbygger konklusjonene. 10

11 Nivå utgiftsnivå og kvalitet Skolestrukturen i Fusa Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall elever Figur 2-1 Illustrasjon av hovedfunn. Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse 7. Årsaken til forholdet mellom utgiftsnivå og skolestørrelse bygger på empiri og er nærmere utdypet i første avsnitt av vedlegg 2. Når det gjelder forholdet mellom kvalitet/trivsel 8 og skolestørrelse, oppsummerte vi at det ikke var forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse. Dette er nærmere utdypet i andre avsnitt av vedlegg 2. Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen 9 viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler Hva innebærer funnene? Konklusjonene en kan trekke fra denne gjennomgangen, betyr ikke nødvendigvis at Fusa kommune bør ha som målsetting å sentralisere strukturen innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks. hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. 7 Strengt tatt er det her antall elever pr. barneskole/ungdomsskole som er angitt. Forskjellen mellom å drifte en enhet som en kombinert skole eller som to skoler (en barneskole og en ungdomsskole) er svært liten økonomisk. Konkrete beregninger for de kombinerte skolene i en annen kommune viser at en trenger mellom 0,25 og 0,4 årsverk mer for å drifte skolene som barne- og ungdomsskoler enn som kombinert skole pr. enhet. 8 Samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet 9 Referanser som bygger oppunder denne finnes i vedlegg 2. 11

12 R-9020 Hovedpoenget er hva en tar utgangspunkt i når en skal utforme bærekraftige strukturalternativ. En tilnærming (som er utgangspunktet for alternativ 3 10 ) er at en starter planleggingen med å si at en bygger skoler med en minimumskapasitet på f.eks. drøyt 350 elever (tilsvarende en to-parallell barneskole), dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. Økte kompetansekrav vil trolig innebære større mulighet for kvalitetsforbedring ved større enn mindre skoler Skal en planlegge for fremtiden, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å være tilbakeskuende. En må også se hen til viktige utviklingstrekk fremover som kan påvirke de beskrevne sammenhengene, slik de har vært så langt. Den viktigste endringen med spesifikk betydning for problemstillingen, er følgende tiltak iverksatt for å tilrettelegge for en skole der en setter faglighet høyere enn i dag: kompetansekrav 11 i ungdomsskolen i hovedfagene engelsk, norsk og matematikk todeling 12 av lærerutdanningen Dette betyr at lærerne i større grad vil utdannes som trinn og faglærere enn allmennlærere i tiden som kommer - endringer som innebærer at størrelsen på skolen kan få betydning for mangfoldet av fagkompetanse skolen har "råd" til å ha hvor faglig attraktiv skolene oppfattes å være for lærerne som har den etterspurte kompetanse De to punktene ovenfor understreker behovet for størrelse på fagmiljøet. Effekten av disse punktene har vi ikke sett fullt ut ennå. De ligger derfor ikke til grunn for den forskningen som er oppsummert tidligere i avsnittet, men vil over tid komme som et tilleggsmoment Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse Som angitt ovenfor er det vanskelig å konkludere entydig med at en bør ha en minimumskapasitet på drøyt 350 elever, dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. Funnene tilsier riktig nok at utgiftsnivået reduseres med økende skolestørrelse, men at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å kunne hevde at skoler med 350 elever har bedre kvalitet enn skoler på 200 elever. Innføringen av kompetansekrav og todeling av lærerutdanningen gjør det imidlertid rimelig å konkludere med at en bør legge opp til skoler med en minimumskapasitet på drøyt 350 elever for fremtiden, som utgangspunkt. Deretter må en se seg om i kommunen: hvilke skoleanlegg har vi, hvor stor reiseavstand vil dette medføre for elevene, hvordan vil det påvirke bygdene som mister sin skole mv. 2.3 Dagens skole og skolestruktur i kommunen Elevtallsutviklingen over tid Fusa har i dag seks kommunale barneskoler, en privat barneskole og en ungdomsskole. Figur 2.2 viser elevtallsutviklingen 13 over tid fordelt pr. skole for de kommunale barneskolene. 10 Som vi skal komme tilbake til senere poeng tilsvarende grunnfag. Kravene gjelder fra , men det er vedtatt overgangsordninger 12 To retninger for utdanning av lærere. Den ene gjelder lærer som skal undervise på 1. t.o.m. 7. trinn, den andre gjelder lærer som skal undervise på 5. t.o.m. 10. trinn 13 Tallene er hentet fra GSI. Det er trolig ikke fullstendige for Vinnes. 12

13 Skolestrukturen i Fusa 450 Antall barneskoleelever over tid. Kilde: GSI Vinnes friskule Søre Fusa skule Strandvik Oppvekstsenter Nore Fusa skule Nordtveit/Sundfjord skule Holdhus skule Fusa skule Eikelandsosen skule Bogøy skule Figur 2-2: Elevtallsutvikling pr. barneskole Merk at økningen fra skoleåret skyldes at en da fikk syv årskull i barneskolen. Manglende tall for Vinnes før gjør at oversikten ikke er helt komplett. Den store nedgangen fra skoleåret til og noe mindre nedgangen til inneværende skoleår skyldes at et stort kull flyttet over i ungdomstrinnet. Det framgår av neste figur. 13

14 R Antall ungdomsskoleelever over tid. Kilde: GSI Figur 2-3. Elevtallsutviklingen i ungdomsskolen til Vurdering Vi ser at antall elever pr. barneskole har svingt opp og ned ved de ulike skolene over tid. Totalt antall elever har økt litt over tid. Det er med andre ord ikke elevtallsutviklingen de senere årene som aktualiserer spørsmålet om strukturendringer Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven, ble tatt bort da opplæringsloven ble endret , var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Helsedirektoratets faglige veileder «Miljø og helse i skole 14» er det viktigste utgangspunktet for å angi hvor stor elevkapasiteten er nå. Fra veilederen 15 framgår følgende. Inneareal (læringsareal) Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Når en klasse/elevgruppe ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til denne arealnormen. Uteareal Fra samme veileder framgår generelle anbefalinger om minimum nettoareal pr. elev på 50 m 2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet): 14 Utgitt: 03/201 Publikasjonsnummer: IS Rettslig status; Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne. I prinsippet er innholdet i veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd. 14

15 Skolestrukturen i Fusa For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m 2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca m 2. Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m 2 med tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Forutsatt kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitetsgrensene er viktig, men samtidig svært vanskelig. Tallene nedenfor bygger på innsamlede data i forbindelse med dette arbeidet 16. Størrelsen på klasserommene har her vært viktig. Tabell 2-1: Antall elever og kapasitet i antall elever pr. skole. Dagens struktur Antall elever 2013/14 Kapasitet Over 56 m2 Antall klasserom Under 56 m2 egne lokaler Under 56 m2 leide lokaler Egne Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Nore Fusa Strandvik Søre Fusa Totalt Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Forholdet mellom praktisk kapasitet og elevtall inneværende skoleår er vist i figur 2.4. Kapasitet "små kl rom" i gj snitt Leide 16 Tallene for kapasitet ved ungdomsskolen er korrigert fra rapporten fra i fjor. 15

16 R-9020 Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2014/ Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Nore Fusa Strandvik Søre Fusa Ledig kapasitet Antall elever Figur 2-4: Antall elever skoleåret med hensyn til kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GSI. Fra figuren ser vi at det finnes til dels stor ledig kapasitet ved de fleste barneskolene i dag. Dette er hovedårsaken til at Fusa i dag har mye areal pr. elev som skal renholdes og vedlikeholdes. Relativt stort areal pr. elev er tidligere nevnt som en årsak til at bl.a. kommunens avsatte vedlikeholdsmidler ikke rekker langt Driftsøkonomiske forhold Pedagogårsverk viktigst Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er ca. 95 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse. Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen "pedagogressurser", da pedagogårsverk tilnærmet er lik ressurstilgang i skolen. Vi tar utgangspunkt i antall årsverk brukt i skolen skoleåret innrapportert i GSI. Det er vist i neste tabell. 16

17 Skolestrukturen i Fusa Årsverk 2014/15 Admini strative og pedago giske lederop pgaver Spesialundervisning og særskilt språkopplæring (linje ) spesial undervi sning særski lt norsko pplæri tilrettela gt opplærin g morsmål Annet til undervi sning Sum til undervi sning Undervisningspersonale til annet enn undervisning Seniortil tak Annet Sum Sum undervi snings person ale Årsverk assistenter spesial undervi annet sning Kontort eknisk/ skolebi bl Eikelandsosen skule 1,1 1,7 0,2 0,0 5,7 7,5 0,2 0,5 0,6 8,13 2,2 0,4 0,0 11,77 Fusa skule 0,7 0,3 0,0 0,0 4,9 5,2 0,2 0,4 0,6 5,75 0,5 0,4 0,0 7,41 Fusa ungdomsskule 2,2 1,9 0,4 0,0 12,4 14,8 0,3 1,8 2,1 16,85 2,3 0,4 1,0 22,63 Holdhus skule 0,7 0,6 0,0 0,0 4,7 5,3 0,1 0,5 0,6 5,85 0,3 1,7 0,0 8,60 Nore Fusa skule 0,8 0,1 0,0 0,0 5,0 5,2 0,1 0,1 0,2 5,39 0,0 1,0 0,0 7,18 Strandvik Oppvekstsenter 0,8 0,9 0,4 0,0 3,7 5,1 0,1 0,0 0,2 5,27 0,3 0,7 0,0 7,03 Søre Fusa skule 0,7 0,2 0,1 0,0 3,4 3,6 0,0 0,3 0,3 3,89 0,2 0,7 0,0 5,40 Totalt 6,9 5,6 1,1 0,0 39,9 46,6 0,9 3,6 4,5 51,13 5,8 5,2 1,0 70,02 Totalt Figur 2-5 Antall årsverk pr. skole. Kilde: GSI 17 Begrepet "pedagogressurser" inneholder også ressurser til assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse, men ikke til kontorteknisk personale. Ved omgjøring til antall pedagogårsverk i neste tabell er det forutsatt at en assistenttime koster 50 % av en pedagogtime og at et assistentårsverk kan benyttes i årstimer. Tabell 2-2 Antall pedagogressurser i årsverk pr. skole. Skoleåret Lærere Adm/ ped ledelse Assistenter (omregnet) Totalt Eikelandsosen skule 8,1 1,1 2,1 11,4 Fusa skule 5,8 0,7 0,8 7,3 Holdhus skule 5,9 0,7 1,7 8,3 Nore Fusa skule 5,4 0,8 0,8 7,0 Strandvik Oppvekstsente 5,3 0,8 0,9 6,9 Søre Fusa skule 3,9 0,7 0,7 5,3 Barnetrinnet totalt 34,3 4,7 7,1 46,1 Fusa ungdomsskule 16,9 2,2 2,5 21,5 Totalt 51,1 6,9 9,6 67,6 Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene. For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, har vi delt inn ressursene til pedagoger/assistenter/ped. ledelse i følgende fem kategorier, målt i antall årsverk pr. elev. 1. Minimum etter regelverket, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik: Hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime 0,75 time pr. uke til kontaktlærer pr. 14. elev på barnetrinnet og pr. 15. elev på ungdomstrinnet 2 assistenttimer pr. uke til leksehjelp pr. 15. elev på barnetrinnet 17 De gule tallene er korrigerte tall. I tillegg ytes det ressurser til et fåtall elever fra pleie og omsorg. Det er ikke med i oversikten 17

18 R ,5 timer pr. uke pr. "klasse" på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning. Til rådgivertjenesten, en fastkompenent 5 % av ett årsverk + 0,75 timer pr. 25 elev til b-trinn. 1,5 årstimer pr. elev til byrdefull ressurs Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet: 0,375 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler 1,5 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 "klasser" pr. skole. 0,75 time pr. uke til andre skoler Redusert leseplikt for lærere over 55/60 år. 2. Adm., som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. 3. Styrking, som bl.a. består av: Ressurser til delingstimer, styrking på barnetrinnet Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator mv. Ressurser til vikarer 4. Spesialundervisning, som består av ressurser en i dag bruker til formålet 5. Flerspråklige elever, som består av ressurser som brukes til morsmålsopplæring og Norsk 2. I neste tabell vises ressursene samlet for alle de kommunale grunnskolene i Fusa. Tabell 2-3 Antall pedagogårsverk Samlet for de kommunale grunnskolene i Fusa. Ressurser skoleåret 14/15 Alternativ Dagens struktur uten reduksjon Minimum etter regelverket 37,8 Administasjon 6,9 Styrking 11,5 Spesialundervisning 10,8 Flerspråklige elever 0,6 Sum som inngår i vurderingene 67,6 I de to neste figurene er ressursene fordelt pr. skole, først i rammetimer (pr. uke) og deretter i årsverk. Tabell 2-4 Antall rammetimer (pr. uke) pr. skole. 18 Skole Elever Klasser Mi ti ta Spes und/ Minoritetselever Beregnet ut fra regelverk Sentralt avtalebaserte timer Adm. ressurs Totalt Modell - regel verk Spes und 1 ) orsk 2/ morsm Byrd und Ko læ fun Andre4 ) Over 55år Eikelandsosen skule ,3 69,0 2,9 3,0 4,0 3,6 3,0 10,0 193,8 28,0 Fusa skule ,6 13,8 0,0 2,3 3,1 2,9 3,4 14,3 119,2 22,4 Holdhus skule ,6 16,4 0,0 2,9 3,9 2,9 1,0 15,9 122,5 39,0 Nore Fusa skule ,6 2,5 0,0 2,8 3,9 2,9 2,1 11,5 105,3 31,7 Strandvik Oppvekstsente ,3 24,5 0,0 1,8 2,5 2,1 2,3 10,8 103,3 30,7 Søre Fusa skule ,3 5,6 0,0 1,5 2,0 2,1 0,0 9,1 79,5 23,2 Barnetrinnet totalt ,6 131,7 2,9 14,2 19,3 28,1 11,8 71,6 735,2 163,3 Fusa ungdomsskule ,0 70,2 7,1 7,7 9,7 12,0 5,5 22,8 317,9 53,9 Alle skolene ,6 201,9 10,0 21,9 29,0 40,1 17,3 94,5 1053,1 217,2 18 Her er adm. ressurs beregnet etter gammelt regelverk. I neste tabell er oppgitt ressurs fra GSI benyttet. 18

19 Skolestrukturen i Fusa Tabell 2-5 Antall pedagogårsverk pr. skole Beregnet ut fra regelverk Skole Elever Klasser Spes und/ Sentralt avtalebaserte timer Adm. ressurs Totalt Minoritetselever Styrking antall ut Mi ti ta Totalt Bergnet ut fra Brukes i fra GSI gammelt tillegg regelverk Spes und 1 ) orsk 2/ morsm Byrd und Ko læ fun Andre4 ) Over 55år Eikelandsosen skule ,0 3,5 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,5 0,6 10,5 0,8 11,4 Fusa skule ,1 0,7 0,0 0,1 0,2 0,1 0,2 0,7 0,0 6,1 1,2 7,3 Holdhus skule ,1 0,8 0,0 0,1 0,2 0,1 0,1 0,8-0,1 6,3 2,0 8,3 Nore Fusa skule ,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,1 0,1 0,6 0,2 5,4 1,6 7,0 Strandvik Oppvekstsente ,0 1,3 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,6 0,2 5,3 1,6 6,9 Søre Fusa skule ,0 0,3 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,5 0,2 4,1 1,2 5,3 Barnetrinnet totalt ,4 6,8 0,2 0,7 1,0 0,8 0,6 3,7 1,0 37,7 8,4 46,1 Fusa ungdomsskule ,6 4,1 0,4 0,4 0,6 0,7 0,3 1,3 0,9 18,4 3,1 21,5 Ungdomstrinnet totalt ,6 4,1 0,4 0,4 0,6 0,7 0,3 1,3 0,9 18,4 3,1 21,5 Alle skolene ,0 10,8 0,6 1,2 1,6 1,5 0,9 5,0 1,9 56,1 11,5 67,6 I figuren er pedagogårsverkene delt på elevtall. 18,00 Pedagogårsverk pr 100 elever Sammenlikning mellom tilgjengelige årsverk og "regelverk" 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Eikelandso sen skule Fusa skule Holdhus skule Nore Fusa skule Strandvik Oppveksts enter Søre Fusa skule Fusa ungdomssk ule Alle skolene Styrking 1,13 2,07 2,74 2,26 3,43 3,21 1,61 2,08 Administasjon 1,47 1,23 0,96 1,11 1,63 1,76 1,13 1,25 Flerspråklige elever 0,20 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,21 0,10 Spesialundervisning 4,72 1,24 1,15 0,18 2,73 0,77 2,09 1,95 Sentralt avtalebaserte timer 0,93 1,04 0,75 0,83 0,96 0,77 1,04 0,93 Minstetimetall 6,72 7,16 5,59 5,67 6,61 8,22 5,46 6,13 Figur 2-6: Pedagogårsverk pr. 100 elever. Skoleåret Pr. kategori ut fra "regelverket" Fra figuren ser vi bl.a. følgende: En bruker i gjennomsnitt 6,13 årsverk pr. 100 elever til minstetimetall. Variasjon mellom barneskolene skyldes i hovedsak ulik størrelse på klassene Lavest ligger Holdhus, med 5,59 årsverk pr. 100 elever, mens Søre Fusa ligger høyest, med 8,22 årsverk Variasjon i ressurser til adm. ressurs bl.a. med størrelsen på skolen Søre Fusa og Strandvik bruker mest, Holdhus bruker minst Variasjonen mellom skolene til spesialundervisning/minoritetselever varierer mye mellom skolene. Ressursen tildeles til elever med spesielle behov og er - i hvert fall i prinsippet - knyttet til enkeltelever, og er ikke strukturavhengig Skolene hadde i gjennomsnitt 2,08 årsverk pr. 100 elever til rådighet i form av styrking. 19

20 R-9020 Variasjon i minstetimetall Den grunnleggende årsaken til at en må bruke mer ressurser til å ha en lærer i hver klasse i hver time (minstetimetall) i de små skolene enn i de store skolene, er som sagt forskjeller i klassestørrelse. Tallene for inneværende skoleår blir nærmere beskrevet i tabell 2.7. Tabell 2-6: Gjennomsnittlig antall elever pr. årstrinn og pr. klasse. Skoleåret Fra tabellen framgår det at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er 15,7 elever på barnetrinnet. Dette er uansett lavt, da en kan være inntil 28 elever pr. klasse på barnetrinnet. Vi ser også at årsaken til at antall elever pr. klasse ikke er enda lavere, er at alle barneskolene har elever fra to (ved enkelte skoler også tre) årstrinn i samme klasse på de fleste trinn. Dette gjør f.eks. at Holdhus skole kommer opp i 18,3 elever pr. klasse. Men det er utfordrende å drive aldersblandet særlig uten å ha mye ressurser til deling. Dette er hovedårsaken til at vi i den relative sammenlikningen med andre kommuner kan oppsummere at Fusa har en desentralisert barneskolestruktur med småskalaulemper. Nærmere utdypning av hvorfor klassestørrelsen er viktig for kostnadsnivået i skolen, finnes i vedlegg Befolkningsutvikling Ved vurdering av fremtidig skole- og barnehagestruktur er framskrivinger/prognoser som viser hvor mange barn det er i ulike aldersgrupper i ulike deler av kommunen, den mest sentrale forutsetningen. Kommunen har ikke utarbeidet egne prognoser for befolkningsutviklingen, men bruker SSBs framskriving i planleggingen. Som vi senere skal komme tilbake til, gir dette bl.a. svært få holdepunkter når det gjelder hvor i kommunen en kan forvente befolkningsvekst Befolkningsframskrivingen fra SSB hvordan er den laget? SSBs befolkningsframskriving er viktig for planleggingen. Derfor redegjør vi relativt detaljert for premissene for SSBs framskrivinger i dette avsnittet. Her er vist alternativ MMMM 19 med basis i tall fra 1. januar Framskrivingen er laget i tre steg på følgende måte: For landet totalt (steg 1) fordelt på økonomiske regioner (steg 2): o o Gj snitt antall elever Pr. trinn Pr. klasse Eikelandsosen skule 10,7 15,0 Fusa skule 8,1 14,3 Holdhus skule 10,4 18,3 Nore Fusa skule 10,3 18,0 Strandvik Oppvekstsenter 6,6 15,3 Søre Fusa skule 5,3 12,3 Barnetrinnet totalt 51,4 15,7 Fusa ungdomsskule 64,7 24,3 Alle skolene 55,4 17,9 I begge stegene framskrives befolkningen etter alder og kjønn ett år om gangen etter kohort-komponentmetoden. Metoden innebærer at befolkningen fordelt på kjønn og alder (0, 1,, 119 år) og andre relevante kjennetegn ved begynnelsen av ett kalenderår (t + 1), beregnes ved hjelp av befolkningens status ved begynnelsen av året før (t). 19 Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring 20

21 Skolestrukturen i Fusa o Til dette benyttes anslag for følgende endringskomponenter i år t: fødte, døde, utvandring og innvandring, og innenlandske flyttinger. Komponentene beregnes ved hjelp av alders- og kjønnsspesifikke rater, sannsynligheter eller andeler. For fordeling på økonomiske regioner (steg 2) er ikke basis for alle komponentene spesifikk for hver økonomiske region. o Ved beregning av flyttestrømmene mellom de forskjellige regionene anvender SSB såkalte "flyttematriser". Dette gjøres ikke pr. økonomisk region/ettårsgrupper. Regionene er slått sammen til 19 utflyttingsregioner (landsdel og sentralitet) + fra utlandet. En bruker fire aldersgrupper (0-17, 18-29, og år). Dette betyr at antall innflyttere til f.eks. region Lillestrøm fra ulike regioner i ulike aldre i Norge, beregnes ut fra en lik andel pr. aldersgruppe/utflytterregion. o SSB bruker forskjellige fødselsrater for hver av de økonomiske regionene 20. Framskrivingstallene for hver region (steg 2) fordeles deretter på de enkelte kommuner i regionen (steg 3). o o Dette gjøres i samsvar med observert befolkningsvekst i brede aldersgrupper for hver kommune i samme periode som de regionale flytteforutsetningene er hentet fra, dvs. for perioden Når det gjelder fordeling av antall fødte (0-åringer) innenfor den enkelte region, gjøres dette på basis av et annet sett fruktbarhetsrater enn de som ble definert i steg 2. Her brukes beregnet gjennomsnitt i en fireårig observasjonsperiode for det "fruktbarhetsområdet" kommunen tilhører. Fruktbarhetsområdene er dannet ved å slå sammen kommuner som antas å ha likeartet fruktbarhetsstruktur SSBs befolkningsframskriving antall innbyggere totalt Det er av interesse å se på utviklingen også for nabokommunene. Derfor har vi tatt med utviklingen i Os og Samnanger i de to neste tabellene. Tabell 2-7 Befolkningsutvikling Antall innbyggere totalt Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Befolkningsstatistikk Fusa ,4 % 0,2 % 0,1 % 0,6 % 0,1 % 0,1 % 1242 Samnanger ,2 % -0,9 % 0,4 % 0,5 % 0,6 % 0,1 % 1243 Os (Hord.) ,8 % 1,2 % 1,5 % 2,4 % 2,9 % 2,1 % Sum ,4 % 0,7 % 1,1 % 1,9 % 2,2 % 1,4 % Landsgjennomsnittet 1,5 % 0,6 % 0,6 % 1,3 % 1,4 % 1,2 % Fra tabell 2.8 ser vi bl.a. at Fusa etter en liten nedgang i befolkningen i perioden , vokste med 0,1 til 0,2 % årlig i perioden , med 0,6 % i , og at veksten de siste fem årene i gjennomsnitt har vært 0,1 %. Sammenlikner ved denne veksten med de andre kommunene, ser vi at det er omtrent som Samnanger, mens Os har vokst sterkt. I tabell 2.8 viser vi antatt befolkningsutvikling i henhold til SSBs framskriving. Alternativ MMMM. 20 Noen regioner er slått sammen, slik at det i alt er 60 fruktbarhetsregioner 21

22 R-9020 Tabell 2-8 Befolkningsframskriving SSBs alternativ MMMM. Antall innbyggere totalt Befolkning per 1 januar, justert for forskjell Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Forskjell mellom bef stat SSBs framskriving alt mellom stat og framskrivning og framskriving 2015 MMMM Bef Prosent 1241 Fusa ,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,1 % 0,3 % 2 0,1 % 1242 Samnanger ,7 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,1 % 0,4 % -4-0,2 % 1243 Os (Hord.) ,6 % 2,1 % 1,7 % 1,4 % 1,2 % 2,1 % ,5 % Sum ,1 % 1,7 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 1,7 % ,4 % Landsgjennomsnittet 1,1 % 1,0 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,9 % 0,0 % Fra tabellen ser vi forventet gjennomsnittlig befolkningsvekst i Fusa i perioden er 0,3 til 0,4 %, lett høyere enn i perioden Treffsikkerhet så langt? Antall innbyggere er er høyere enn prognosen. Konklusjon SSBs framskriving vedrørende årlig befolkningsvekst forutsetter i stor grad at utviklingen de siste fem årene gjentas de nærmeste årene. For Fusa betyr dette at kommunen forventes å få en befolkningsvekst tilsvarende de siste fem årene, dvs. 0,3 til 0,4 % vekst pr. år Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra SSBs prognose For planleggingen for skole og barnehager er det antall innbyggere under 16 år som er avgjørende. I figur 2.7 viser vi hvordan utviklingen av antall barn i alder vil bli i henhold til prognosen. Her er den reelle utviklingen fra 2014 til 2015 tatt med. Gjennomsnittlig antall barn/undom pr. årskull åringer Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder Figur 2-7 Gjennomsnittlig antall barn pr. trinn (befolkningsstistikk), (SSBs framskriving, alt MMMM) Fra tabellen ser vi bl.a. at det pr i gjennomsnitt er Bare 30 0-åringer 30 barn i aldersgruppen 1-5 år, barnehagealder 22

23 Født Skolestrukturen i Fusa 55 barn i alderen 6-12 år, barneskolealder 65 ungdommer i alderen år, ungdomsskolealder Videre ser vi at en i perioden ut fra prognosen vil få en liten vekst av barn i førskolealder, som skyldes en kombinasjon av forutsatte økte fødselskull og økt netto innflytting en nedgang i antall barneskoleelever, som skyldes at forventet netto innflytting av barn til kommunen ikke fullt ut oppveier effekten av de små førskolekullene skal inn i skolen En liten nedgang i antall barn i ungdomsskolealder de neste årene som skyldes at dagens ungdomsskolekull er store. Forutsetninger vedrørende netto fødsler og innflytting I tabell 2.9 viser vi hvor mange som ble født i Fusa de siste 20 årene, og hvordan de ulike årskullenes størrelse har utviklet seg over tid. Endringen skyldes at noen flytter inn i kommunen og noen flytter ut. Tabell 2-9 Antall barn pr. aldersgruppe (fødselsår) over tid (alder). Historisk utvikling Antall barn i ulik alder over tid 1241 Fusa Periode Endring årskull førskole Endring i barneskole alder 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til alder Gjennomsnitt Fra tabellen ser vi følgende, med fødselsåret 200 (dagens 9. klassinger) som eksempel: Ved utgangen av 2000 viser SSBs befolkningsstatistikk at det var bosatt 52 barn i kommunen. Da barna begynte på skolen høsten , viser den samme statistikken at det nå er 65 barn. Dette innebærer en netto innflytting mens barna var i førskolealder (fra 2001 til 2006) på 13 barn. Da disse ungdommene begynte i 8. klasse høsten 2013, var antallet 75, 10 fler enn når en begynte i barneskolen syv år tidligere. Netto innflytting i barneskolealder (fra 2006 til 2013) har vært 10 barn. Tabellen viser videre at netto innflytting i gjennomsnitt har vært 11 barn i førskolealder og 3 barn i barneskolealder i perioden 21 Fylte seks år i løpet av Her: antall barn som var fem år ved inngangen til

24 Født R-9020 at antall fødte (0-åringer) varierer mye og at to av kullene som går i barnehagen i dag (2009- og 2012-kullene), er små. I tabell 2.10 skal vi vise hvordan utviklingen forventes å bli, i henhold til SSBs befolkningsstatistikk. Tabell 2-10 Antall barn pr. aldersgruppe (fødselsår) over tid (alder). SSBs framskriving alternativ MMMM. Antall i 1241 Fusa i ulik alder Periode Endring årskull 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til førskole Endring i barneskole alder Gjennomsnitt 10 5 Fra tabellen ser vi bl.a. at netto innflytting i førskolealder forutsettes å være 10, som nivået tradisjonelt har vært netto innflytting i barneskolealder forventes å være 5, omtrent som nivået har vært at antall fødsler (her angitt som 0-åringer) antas å øke til et nivå på ca det er betydelig høyere enn i dag Det sistnevnte er som kjent knyttet til antall kvinner i fertil alder som bor i kommunen, samt hvor mange barn hver kvinne føder. Konklusjon For planleggingsformål innenfor sektoren er det viktig å ta høyde for netto innflytting av barn i førskole og skolealder. Fusa har de siste årene hatt en netto innflytting som i gjennomsnitt har vært 11 barn i førskolealder og 3 barn i barneskolealder. Dette tilsier at ungdomsskolekullene i gjennomsnitt har vært 14 barn større enn antall fødte i kommunen for de aktuelle kullene skulle tilsi. Det betyr at en vil få for liten kapasitet både i barnehage og skole dersom en bare planlegger for at kullene som i dag blir født, er like mange når de blir skolebarn seks år fram i tid. I SSBs framskriving - som viser en økning i antall barnehagebarn og ungdomsskoleelever fra dagens nivå - er det tatt hensyn til dette. 24

25 Endring av antall innbyggere av samme årgang fra et år til et annet. Gj snitt for hver periode Gj snitt 5 årganger Skolestrukturen i Fusa Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever og barn i førskolealder en vil ha i Fusa framover - også knyttet til SSBs middelalternativ (MMMM). Befolkningsutviklingen vil være avhengig av utviklingen innenfor det regionale arbeidsmarkedet (arbeidsplasser), utviklingen innenfor samferdsel, villigheten til å pendle og hvor attraktiv ulike boligområder vil framstå overfor mulige tilflyttere til regionen. SSBs framskriving vedrørende årlig befolkningsvekst forutsetter i stor grad at utviklingen de siste fem årene gjentas de nærmeste årene. For Fusa betyr dette at en forventer en befolkningsvekst de neste 25 årene på 0,3-0,4 % pr. år. For årskullene som er relevante for sektoren, forutsetter SSBs framskriving en tilflytting av unge voksne med barn på nivå med det Fusa har erfart de siste årene (vist i neste figur) og en økning i fødselstallet. Vår oppfatning er at denne framskrivingen kan brukes som utgangspunkt, men at det er større sannsynlighet for at tallene heller blir mindre enn større. 6 Aldersfordeling netto innflyttere 1241 Fusa Alder Figur 2-8 Aldersfordeling netto innflytter i Fusa kommune. Tre siste fem-årsperioder Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig Som nevnt i forrige avsnitt har ikke kommunen utarbeidet egne kretsvise prognoser. Vi viste i det avsnittet at det er usikkerhet knyttet til hvordan elevtallsutviklingen vil bli framover på kommunenivå. Uten kretsvise prognoser har vi bare tilgang til en fordeling pr. krets der barna bor i dag. Som tidligere nevnt bør en være svært forsiktig med å foreta planlegging på basis av dette, da statistikken viser at det er stor netto innflytting av førskolebarn til kommunen. Neste figur illustrer dette. 25

26 Elever pr skole Befolkning per krets (Kommunens tall pr. krets i førskolealder). Fra (o-åringer fra ) R-9020 Antall barn i grunnskolealder fra 2015 prognose SSB alt MMMM SSBs framskriving alt MMMM Framskrivning basert på barn som bor i kommunen Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 2-9 Antall barn i skolealder med forventet flytting (SSBs framskriving) og uten flytting Fra figuren, som bygger på SSBs befolkningsstatistikk, ser vi at netto innflytting (dvs. forskjellen mellom framskrivingene) i 2020 er ca. 50 elever. I tabell 2.11 vises befolkningen i førskolealder og antall skolebarn fordelt pr. skolekrets. Her framgår også forskjellen mellom antall elever høsten 2014 (GSI pr. 1. oktober), som var 579, mens antall innbyggere i alderen 6-15 år i henhold til befolkningsstatistikken 1. januar var 578. Tabell 2-11 Befolkning/skolebarn pr. krets Befolkning/ Skolebarn pr krets Eikelands Nore Strandvi Fusa Vinne SSB 1.1 Født/ skole osen Fusa Holdhus Fusa k Søre Fusa U s Totalt år år år år år år klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse Sum 1-10 kl

27 Skolestrukturen i Fusa I tabell 2.12 viser vi, til tross for våre advarsler, en framskriving basert på barn pr. skolekrets (dvs. forrige tabell) som bor i kommunen i dag. Tabell 2-12 Antall elever pr. skole. Framskriving basert på hvem som går på skolen i dag og hvilke førskolebarn som bor i hver skolekrets. 0-alt Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Nore Fusa Strandvik Søre Fusa Vinnes Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn Tabellen viser at det vil bli nedgang i elevtallet ved alle barneskolene og en at inneværende og neste skoleår har et høyt antall elever i ungdomsskolen pga. store kull. Problemstillingen er at en av erfaring vet at det vil bli en relativt stor netto innflytting i denne tidsperioden - drøyt 30 barn fram til 2019, i henhold til SSBs framskriving. Nedgangen fra nå til høsten 2019 for de kommunale skolene vil derfor være på ca. 80 elever og ikke ca. 110, som det går fram av tabellen. Det finnes relativ liten informasjon om hvor i kommunen denne netto innflyttingen vil komme. Verken tilgjengelige tall over byggeklare tomter pr. krets eller historisk befolkningsutvikling pr. krets bringer fram mer kunnskap som kan brukes til å si noe om retning på denne utviklingen. Konklusjon Konklusjonen blir at det er stor usikkerhet omkring elevtallsutviklingen framover, spesielt pr. krets. Dette innebærer at en må følge utviklingen nøye. Utvikling av egne, kretsvise befolkningsprognoser som basis for planlegging innenfor sektoren, kan være en vei å gå for å redusere usikkerheten. 27

28 R Alternativer og metode. 3.1 Valg av alternativer Sammenlikninger med andre viser at Fusas desentraliserte barneskolestruktur og store skolekapasitet er blant årsakene til kommunens høye utgiftsnivå. Ut fra det som er skrevet så langt, er det utformet noen alternativer til dagens struktur. Best mulig kvalitet for pengene er viktigst. Gjennomgang av forskning og utredningsarbeid vedrørende forhold mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/kvalitet/trivsel, indikerer at en bør ha store skoler før en trekker inn forhold som avstand, eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) og nærmiljø. Disse viser også at det økonomisk er liten forskjell mellom å drifte barne og ungdomstrinn hver for seg eller som en kombinert skole, barnehage og skole hver for seg eller som et oppvekstsenter - og at det er lite å hente økonomisk på å redusere en barneskole til en 1-4-skole. På bakgrunn av dette har vi derfor plukket ut fem aktuelle skolestrukturalternativer. Hvilke formål kommunen skal bruke "overtallige" bygg til ved eventuelle strukturendringer er viktig, spesielt med hensyn til kommunens økonomi og mulighet for å opprette privatskoler. Disse temaene er tatt opp i vedlegg 4. Konklusjonen framgår etter hvert som temaene dukker opp i resten av dette kapittelet. Alternativ 1. Tre barneskoler Fusa, Nore Fusa og Holdhus skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved Eikelandsosen skole. Alternativ 2. To barneskoler Fusa, Nore Fusa, Holdhus og Strandvik skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved Eikelandsosen skole. Alternativ 3. En barneskole Fusa, Nore Fusa, Holdhus, Strandvik og Søre Fusa skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved Eikelandsosen skole. Alternativ 4. Fire barneskoler variant A Strandvik og Holdhus skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved henholdsvis Fusa og Eikelandsosen skole. Alternativ 5. Fire barneskoler variant B Strandvik og Nore Fusa skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved henholdsvis Fusa og Eikelandsosen skole. 3.2 Metodisk tilnærming Skolestrukturendringer gir både økonomiske og ulike kvalitative endringer. Erfaring tilsier at en strukturdebatt preges av en miks av disse ulike argumentene. Vi har derfor valgt en tilnærming der alle strukturalternativene likestilles økonomisk og vurderingen av alternativene gjøres ut fra kvalitative kriterier. 28

29 Skolestrukturen i Fusa De ulike skolestrukturalternativene vurderes i forhold til dagens struktur. Dagens struktur angis som alternativ Likestilling økonomisk. Strukturendringer gir reduserte gruppeavhengige ressurser 22, reduserte administrasjonsressurser, økte skysskostnader, reduserte DV-kostnader 23, reduserte investeringsutgifter til oppgradering av bygningsmasse i tiden framover, vanligvis reduserte SFO-utgifter 24 og endring i investeringsutgifter. Derimot skjer det sjelden endringer i utgifter dersom en bryter opp et oppvekstsenter ved å legge ned skolen og beholde barnehagen. Kostnaden i barnehagen blir ikke endret. For å likestille strukturalternativene økonomisk regnes alt om til pedagogressurser, nøkkelressursen vi tidligere har beskrevet. Netto kostnader for skyss-, FDV- og investeringskostnader som veksles inn i pedagogårsverk, gjør at det er ulik mengde årsverk som inngår i de ulike alternativene. Et pedagogårsverk koster i gjennomsnitt kr pr. år. Andre sentrale økonomiske forutsetninger er lagt til vedlegg Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene Justering av kriterier fra 2014 rapporten I rapporten fra 2014 var «gjenbruk» av skolelokaler som førskolelokaler et viktig element. Mulighet for å få til en mer kostnadseffektiv barnehagestruktur uten for store investeringsutgifter var derfor med som kriterium. Det er tatt ut. Forrige skoleår var det SFO-tilbud ved alle skoler. Inneværende skoleår gis det ikke tilbud ved Nore Fusa skole, fra høsten av blir det heller ikke på Søre Fusa. Dette innebærer at mulighet for å få til SFO-tilbud med godt tilpassede åpningstider for alle som ønsker det, vil være avhengig av struktur. Det er derfor lagt til samme kriterium. I kommunestrukturprosessen er problemstillingen blant annet hva som endres dersom kommunegrensene viskes ut i tre valgte alternativene. I den debatten kan dårligere mulighet for stedsutvikling av kommunesenteret være et spørsmål. Dette gjør at vi tar med virkninger for samfunnene som får større skoler som kriterium. Fra før av har vi hatt med virkninger for lokalsamfunn som mister skoler. Valgte kriterier Strukturalternativene er gjort sammenliknbare økonomisk. Dette innebærer at vi kan gjøre en kvalitativ vurdering av hvilke strukturalternativ som er best. Dette er gjort ut fra følgende kriterier: Størrelsesorden på pedagogressursen som kan brukes til styrking, er svært viktig, spesielt for muligheten til å få til god kvalitet i undervisningen. o Den er også en indikator for hvor kostnadseffektiv strukturen er 22 Som følge av et redusert antall klasser, økt mulighet for bruk av ressurser i spesialundervisning mv. 23 Utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler 24 Vanligvis, men ikke i Fusa da en ikke har netto driftsutgifter til formålet utover ressurser til elever med spesielle behov, selv med svært få elever pr. SFO 29

30 R-9020 Antall som må skysses, er en god indikator på nærhet til skolen. Kjørelengde for den enkelte elev er også svært viktig. o For lang tid på transport gjør at et mulig alternativ er uaktuelt. Akseptabel reisetid er nærmere utdypet i eget avsnitt. Pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole. o Hvis dette f.eks. betyr bytte fra en liten til en større skole, vil dette bl.a. være en vurdering av fordelen av et bredere tilbud ved en større skole opp mot fordelen med mindre forhold og større nærhet ved mindre skoler Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet o Det siste er utdypet nærmere nedenfor, konkrete vurderinger må gjøres fra dem som opplever det selv. Det er viktige innspill i en eventuell høringsfase Virkninger for skoler som får større skoler i sitt nærmiljø Størrelse på fagmiljø Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging Skolevei og trafikksikkerhet Mulighet for å få til SFO-tilbud med godt tilpassede åpningstider for alle Skolens betydning for lokalsamfunnet Nedlegging av skoler vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet. Dels direkte, ved at skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet. Dels indirekte, ved ulike typer ringvirkninger, som f.eks. at: Fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye, store skolen med bl.a. økt behov for skyss, økt tidsklemme for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat Lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale m.m. Lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området Vi nøyer oss med denne generelle beskrivelsen og vil bare angi hvilke og hvor mange lokalsamfunn som mister skolen sin. Hvor omfattende virkningene blir, avhenger blant annet av reelle forhold, innstilling og evnen til å sette inn avbøtende tiltak. Dette er et viktig tema i høringsprosessen. Akseptabel reisetid Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skyssopplegget for den enkelte kommune, skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid, avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid Akseptabel reisetid er den totale tiden underveis, dvs. summen av reisetid + gangtid + ventetid én vei. 30

31 Skolestrukturen i Fusa Dette er et viktig tema i høringsprosessen 31

32 R Vurdering av de ulike alternativene 4.1 Alternativ 1. Tre barneskoler Endringer i forhold til alternativ 0 Fusa, Nore Fusa og Holdhus skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved Eikelandsosen skole. Drifts- og vedlikeholdsutgiftene reduseres netto med ca. 0,6 millioner kroner. Utgiftene ved Fusa, Nore Fusa og Holdhus skole som tas ut av bruk er 1,6 millioner kroner. Økningen av utgiftene ved utvidelse av Eikelandsosen forutsettes å bli 1 million kroner. Alle på Fusa, Nore Fusa og Holdhus forutsettes skysset. Det betyr at 133 flere elever må skysses, og 69 elever må skysses lengre. Dette gir en reduksjon på tre skoler og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med tre klasser. Det varierer noe over tid (fra tre til fem), men ligger i gjennomsnitt på 4 klasser, som er lagt til grunn for beregningene. I tabellen nedenfor viser antall elever og klasser pr. år for dette alternativet. Det danner grunnlaget for vurderingene nevnt ovenfor. Tabell 4-1 Elever og klasser pr. skole. Alternativ 1. Alt 1 Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Eikelandsosen Fusa U Strandvik Søre Fusa Vinnes Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn Fra tabellen ser vi at kapasiteten ved Eikelandsosen skole ikke er tilstrekkelig. Det vil være behov for en utvidelse til en full to-parallell skole i dette alternativet. Det er her forutsatt at en slik utvidelse vil koste om lag 60 millioner kroner. Vurderinger og usikkerhet knyttet til dette er lagt til vedlegg 6. Kommunen slipper å gjøre opprustninger av Fusa, Nore Fusa og Holdhus skole på 5,7 millioner kroner. Investeringene i dette alternativet blir 54,3 millioner kroner høyere enn i 0-alternativet. I neste tabell er endringene i skyss-, DV-utgifter og investeringsutgifter omregnet til pedagogårsverk ut fra forutsetningene angitt i vedlegg 5. Det medfører at en kan bruke 4,5 færre årsverk i dette alternativet enn i alternativ 0. 32

33 Skolestrukturen i Fusa Tabell 4-2 Årlig endring av kostnader i forhold til dagens struktur, viktige forutsetninger og omregning til pedagogårsverk. Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til Alt 1 Endring DV kostnader/ behov for oppgr -575 Endring årlige investeringskostnader 2353 Økte skysskostnader 1155 Totalt 2933 Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses 133 Antall elever som må skysses lengre 69 Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner 54,3 Endring i pedagogårsverk årsverk -4,5 Antall pedagogårsverk sammenliknet med dagens struktur alternativ 0 Reduserte ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer, adm. ressurs og større muligheter for tilrettelagt undervisning i grupper vil, pga. strukturelle endringer, bli redusert med ca. 5,3 årsverk i forhold til alternativ 0 i dette alternativet. Endringer til ulike formål framgår av neste figur. Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Fusa 80,0 Ulike alternativ 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alt 0 Alt 1 Flerspråklige elever 0,6 0,6 Spesialundervisning 10,8 10,6 Styrking 11,5 12,7 Administasjon 6,9 5,4 Minimum etter regelverket 37,8 33,8 Figur 4-1 Antall pedagogårsverk til ulike formål. Sammenlikning med alternativ 0. Større netto utgifter til skyss- og bygningsformål gjør at en kan bruke 4,5 færre pedagogårsverk for at dette alternativet skal være økonomisk likestilt med alternativ 0. Dette gjør at ressurser til styrking totalt øker med ca. 0,8 årsverk. 33

34 R-9020 Vurdering i forhold til alternativ 0 Gjennomføring og langsiktig planlegging: Kan gjennomføres når kapasitetsutvidelser ved Eikelandsosen er på plass. Vil kanskje føre til stabilitet. Forhold som taler for: Ressurser til styrking øker litt (0,8 årsverk). Større og mer robust fagmiljø, ved at fire av barneskolene slås sammen til en. Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring i grupper. Større mulighet for å finne venner med flere på barnetrinnet Større mulighet til å få til SFO-tilbud med godt tilpassede åpningstider der skolene blir større Noe større skole i Eikelandsosen er bidrag til bedre grunnlag for stedsutvikling av kommunesenteret Forhold som taler imot: Klart flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 24 % av antall elever, fra 48 til 72 % Tap av skolen for tre lokalsamfunn Store endringer for ansatte, elever og foreldre ved Fusa, Nore Fusa, Holdhus og Eikelandsosen skole Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for dem som flytter fra liten til noe større skole 4.2 Alternativ 2. To barneskoler Endringer i forhold til alternativ 0 Fusa, Nore Fusa, Holdhus og Strandvik skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved Eikelandsosen skole. Fusa, Nore Fusa, Holdhus og Strandvik blir ledig til andre formål. Drifts og vedlikeholdsutgiftene reduseres netto med ca. 1,0 millioner kroner. Utgiftene ved Fusa, Nore Fusa, Holdhus og Strandvik skole som tas ut av bruk er 2,0 millioner kroner. Økningen av utgiftene ved utvidelse av Eikelandsosen forutsettes å bli 1 million kroner. Alle på Fusa, Nore Fusa, Holdhus og Strandvik forutsettes skysset. Det betyr at 177 flere elever må skysses, og 71 elever må skysses lengre. Dette gir en reduksjon på fire skoler og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med seks klasser. Det varierer noe over tid (fra seks til syv), men ligger i gjennomsnitt på drøyt seks klasser - som er lagt til grunn for beregningene. Tabellen nedenfor viser antall elever og klasser pr. år for dette alternativet. Det danner grunnlaget for vurderingene nevnt ovenfor. Tabell 4-3 Elever og klasser pr. skole. Alternativ 2. Alt 2 Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Eikelandsosen Fusa U Søre Fusa Vinnes Sum komm skoler

35 Skolestrukturen i Fusa Fra tabellen ser vi at kapasiteten ved Eikelandsosen skole ikke er tilstrekkelig. Det vil være behov for en utvidelse til en full to-parallell skole i dette alternativet. Det er her forutsatt at en slik utvidelse vil koste om lag 60 millioner kroner. Vurderinger og usikkerhet knyttet til dette er lagt til vedlegg 6. Kommunen slipper å gjøre opprustninger av Fusa, Nore Fusa, Holdhus og Strandvik skole på 8,3 millioner kroner. Investeringene i dette alternativet blir 51,3 millioner kroner høyere enn i 0- alternativet. I neste tabell er endringene i skyss-, DV-utgifter og investeringsutgifter omregnet til pedagogårsverk ut fra forutsetningene angitt i vedlegg 5. Det medfører at en kan bruke 4,5 færre årsverk i dette alternativet enn i alternativ 0. Tabell 4-4 Årlig endring av kostnader i forhold til dagens struktur, viktige forutsetninger og omregning i pedagogårsverk. Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til Alt 2 Endring DV kostnader/ behov for oppgr Endring årlige investeringskostnader 2222 Økte skysskostnader 1718 Totalt 2932 Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses 177 Antall elever som må skysses lengre 71 Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner 51,3 Endring i pedagogårsverk årsverk -4,5 Antall pedagogårsverk sammenliknet med dagens struktur alternativ 0 Reduserte ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer, adm. ressurs og større muligheter for tilrettelagt undervisning i grupper vil, pga. strukturelle endringer, bli redusert med ca. 8,5 årsverk i forhold til alternativ 0 i dette alternativet. Endringer til ulike formål framgår av neste figur. 35

36 R-9020 Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Fusa 80,0 Ulike alternativ 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alt 0 Alt 2 Flerspråklige elever 0,6 0,6 Spesialundervisning 10,8 10,5 Styrking 11,5 15,5 Administasjon 6,9 4,8 Minimum etter regelverket 37,8 31,6 Figur 4-2 Antall pedagogårsverk til ulike formål. Sammenlikning med alternativ 0. Større netto utgifter til skyss- og bygningsformål gjør at en kan bruke 4,5 færre pedagogårsverk for at dette alternativet skal være økonomisk likestilt med alternativ 0. Dette gjør at ressurser til styrking totalt øker med ca. 4 årsverk. Vurdering i forhold til alternativ 0. Gjennomføring og langsiktig planlegging: Kan gjennomføres når kapasitetsutvidelser ved Eikelandsosen er på plass. Vil kunne føre til stabilitet Forhold som taler for: Ressurser til styrking øker en del (4 årsverk) Større og mer robust fagmiljø ved at fem av barneskolene slås sammen til en Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring i grupper Større mulighet for å finne venner med flere på barnetrinnet Større mulighet til å få til SFO-tilbud med godt tilpassede åpningstider der skolene blir større Større skole i Eikelandsosen er bidrag til bedre grunnlag for stedsutvikling av kommunesenteret Forhold som taler imot: Klart flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 32 % av antall elever, fra 48 til 80 % Tap av skolen for fire lokalsamfunn Store endringer for ansatte, elever og foreldre ved Fusa, Nore Fusa, Holdhus, Strandvik og Eikelandsosen skole. 36

37 Skolestrukturen i Fusa Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for dem som flytter fra liten til noe større skole. 4.3 Alternativ 3. En barneskole Endringer i forhold til alternativ 0 Fusa, Nore Fusa, Holdhus, Søre Fusa og Strandvik skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved Eikelandsosen skole. Fusa, Nore Fusa, Holdhus, Søre Fusa og Strandvik blir ledig til andre formål. Drifts- og vedlikeholdsutgiftene reduseres netto med ca. 1,3 millioner kroner. Utgiftene ved Fusa, Nore Fusa, Holdhus, Søre Fusa og Strandvik skole som tas ut av bruk er 2,3 millioner kroner. Økningen av utgiftene ved utvidelse av Eikelandsosen forutsettes å bli 1 million kroner. Alle på Fusa, Nore Fusa, Søre Fusa, Holdhus og Strandvik forutsettes skysset. Det betyr at 183 flere elever må skysses, og 102 elever må skysses lengre. Dette gir en reduksjon på fem skoler og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med syv klasser. Det varierer noe over tid (fra syv til ni), men ligger i gjennomsnitt på åtte klasser, som er lagt til grunn for beregningene. I tabellen nedenfor viser antall elever og klasser pr. år for dette alternativet. Det danner grunnlaget for vurderingene nevnt ovenfor. Tabell 4-5 Elever og klasser pr. skole. Alternativ 3. Alt 3 Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Eikelandsosen Fusa U Vinnes Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn Fra tabellen ser vi at kapasiteten ved Eikelandsosen skole ikke er tilstrekkelig. Det vil være behov for en utvidelse til en full to-parallell skole i dette alternativet. Det er her forutsatt at en slik utvidelse vil koste om lag 60 mill. kr. Vurderinger og usikkerhet knyttet til dette er lagt til vedlegg 6. Kommunen slipper å gjøre opprustninger av Fusa, Nore Fusa, Holdhus, Søre Fusa og Strandvik skole på ca. 10 millioner kroner. Investeringene i dette alternativet blir ca. 50 millioner kroner høyere enn i 0-alternativet. I neste tabell er endringene i skyss-, DV-utgifter og investeringsutgifter omregnet til pedagogårsverk ut fra forutsetningene angitt i vedlegg 5.. Det medfører at en kan bruke 4,5 færre årsverk i dette alternativet enn i alternativ 0. 37

38 R-9020 Tabell 4-6 Årlig endring av kostnader i forhold til dagens struktur, viktige forutsetninger og omregning av pedagogårsverk. Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til alternativ 0 Alt 3 Endring DV kostnader/ behov for oppgr Endring årlige investeringskostnader 2171 Økte skysskostnader 2054 Totalt 2932 Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses 183 Antall elever som må skysses lengre 102 Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner 50,1 Endring i pedagogårsverk årsverk -4,5 Antall pedagogårsverk sammenliknet med dagens struktur alternativ 0 Reduserte ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer, adm. ressurs og større muligheter for tilrettelagt undervisning i grupper vil, pga. strukturelle endringer, bli redusert med ca. 12 årsverk i forhold til alternativ 0 i dette alternativet. Endringer til ulike formål framgår av neste figur. Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Fusa 80,0 Ulike alternativ 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alt 0 Alt 3 Flerspråklige elever 0,6 0,6 Spesialundervisning 10,8 10,5 Styrking 11,5 18,0 Administasjon 6,9 4,3 Minimum etter regelverket 37,8 29,8 Figur 4-3 Antall pedagogårsverk til ulike formål. Sammenlikning med alternativ 0. Større netto utgifter til skyss- og bygningsformål gjør at en kan bruke 4,5 færre pedagogårsverk for at dette alternativet skal være økonomisk likestilt med alternativ 0. Dette gjør at ressurser til styrking totalt øker med ca. 7,5 årsverk. 38

39 Skolestrukturen i Fusa Vurdering i forhold til alternativ 0 Gjennomføring og langsiktig planlegging: Kan gjennomføres når kapasitetsutvidelser ved Eikelandsosen er på plass Vil føre til stabilitet Forhold som taler for: Ressurser til styrking øker med hele 7,5 årsverk Større og mer robust fagmiljø ved at fem av barneskolene slås sammen til en Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring i grupper Større mulighet for å finne venner med flere på barnetrinnet Større mulighet til å få til SFO-tilbud med godt tilpassede åpningstider der skolene med en barneskole i kommunen Større skole i Eikelandsosen er bidrag til bedre grunnlag for stedsutvikling av kommunesenteret Forhold som taler imot: Alle elever som ikke bor innenfor gang/sykkelavstand til skolene i Eikelandsskolen må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 33 % av antall elever, fra 48 til 81 % Spesielt lang reiseavstand for elevene fra deler av Søre Fusa, spesielt for de yngste elevene Tap av skolen for fem lokalsamfunn. Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 33 % av antall elever, fra 48 til 81 % Tap av skolen for fem lokalsamfunn Store endringer for ansatte, elever og foreldre ved alle barneskolene Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for dem som flytter fra liten til noe større skole 4.4 Alternativ 4. Fire barneskoler. Variant A Endringer i forhold til alternativ 0 Strandvik og Holdhus skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved henholdsvis Fusa og Eikelandsosen skole. Holdhus og Strandvik blir ledig til andre formål. Drifts og vedlikeholdsutgiftene reduseres netto med ca. 0,8 millioner kroner. Alle på Holdhus og Strandvik forutsettes skysset. Det betyr at 92 flere elever må skysses, og 27 elever må skysses lengre. Dette gir en reduksjon på to skoler og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med tre klasser. Det varierer noe over tid (fra to til fire), men ligger i gjennomsnitt på knapt tre klasser - som er lagt til grunn for beregningene. I tabellen nedenfor viser antall elever og klasser pr. år for dette alternativet. Det danner grunnlaget for vurderingene nevnt ovenfor. 39

40 R-9020 Tabell 4-7 Elever og klasser pr. skole. Alternativ 4. Alt 4 Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Eikelandsosen Fusa U Fusa Nore Fusa Søre Fusa Vinnes Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn Fra tabellen ser vi at kapasiteten ved alle skolene er tilstrekkelig. Kommunen slipper å gjøre opprustninger av Strandvik og Holdhus skole på 6,3 millioner kroner. Investeringene i dette alternativet blir 6,3 millioner kroner lavere enn i 0-alternativet. I neste tabell er endringene i skyss-, DV-utgifter og investeringsutgifter omregnet til pedagogårsverk ut fra forutsetningene angitt i vedlegg 5. Det medfører at en kan bruke 0,5 flere årsverk i dette alternativet enn i alternativ 0. Tabell 4-8 Årlig endring av kostnader i forhold til dagens struktur, viktige forutsetninger og omregning av pedagogårsverk. Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold Alt 4 Endring DV kostnader -782 Endring årlige investeringskostnader -273 Økte skysskostnader 717 Totalt -338 Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses 92 Antall elever som må skysses lengre 27 Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner -6,3 Endring i pedagogårsverk årsverk 0,5 Antall pedagogårsverk sammenliknet med dagens struktur alternativ 0 Reduserte ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer, adm. ressurs og større muligheter for tilrettelagt undervisning i grupper vil, pga. strukturelle endringer, bli redusert med ca. 4,1 årsverk i forhold til alternativ 0 i dette alternativet. Endringer til ulike formål framgår av neste figur. 40

41 Skolestrukturen i Fusa Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Fusa 80,0 Ulike alternativ 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alt 0 Alt 4 Flerspråklige elever 0,6 0,6 Spesialundervisning 10,8 10,7 Styrking 11,5 16,1 Administasjon 6,9 5,9 Minimum etter regelverket 37,8 35,0 Figur 4-4 Antall pedagogårsverk til ulike formål. Sammenlikning med alternativ 0. Større netto utgifter til skyss- og bygningsformål gjør at en kan bruke 0,5 flere pedagogårsverk for at dette alternativet skal være økonomisk likestilt med alternativ 0. Dette gjør at ressurser til styrking totalt øker med ca. 4,6 årsverk. Vurdering i forhold til alternativ 0 Gjennomføring og langsiktig planlegging: Kan gjennomføres uten behov for bygningsmessige tilpasninger Vil kunne føre til stabilitet Forhold som taler for: Ressurser til styrking øker en del: 4,6 årsverk Større og mer robust fagmiljø ved at to av barneskolene slås sammen til en Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring i grupper der det skjer sammenslåing Større mulighet for å finne venner med flere på barnetrinnet der det skjer sammenslåing Større mulighet til å få til SFO-tilbud med godt tilpassede åpningstider der skolene blir større Noe større skole i Eikelandsosen er bidrag til bedre grunnlag for stedsutvikling av kommunesenteret. Større Fusaskole er bidrag til bedre stedsutvikling der. Forhold som taler imot: Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 16 % av antall elever, fra 48 til 64 % Tap av skolen for to lokalsamfunn Store endringer for ansatte, elever og foreldre ved Fusa, Holdhus, Strandvik og Eikelandsosen skole 41

42 R-9020 Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for dem som flytter fra liten til noe større skole 4.5 Alternativ 5. Fire barneskoler. Variant B Endringer i forhold til alternativ 0 Strandvik og Nore Fusa skole nedlegges. Elevene får sitt barneskoletilbud ved henholdsvis Fusa og Eikelandsosen skole. Nore Fusa og Strandvik blir ledig til andre formål. Drifts- og vedlikeholdsutgiftene reduseres netto med ca. 0,9 millioner kroner. Alle på Nore Fusa og Strandvik forutsettes skysset. Det betyr at 76 flere elever må skysses, og 42 elever må skysses lengre. Dette gir en reduksjon på to skoler og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med tre klasser. Det varierer noe over tid (fra en til fire), men ligger i gjennomsnitt på drøyt to klasser - som er lagt til grunn for beregningene. I tabellen nedenfor viser antall elever og klasser pr. år for dette alternativet. Det danner grunnlaget for vurderingene nevnt ovenfor. Tabell 4-9 Elever og klasser pr. skole. Alternativ 5. Alt 5 Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Søre Fusa Vinnes Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn Fra tabellen ser vi at kapasiteten ved alle skolene er tilstrekkelig. Kommunen slipper å gjøre opprustninger av Strandvik og Nore Fusa skole på 3,9 millioner kroner. Investeringene i dette alternativet blir 3,9 millioner kroner lavere enn i 0-alternativet. I neste tabell er endringene i skyss-, DV-utgifter og investeringsutgifter omregnet til pedagogårsverk ut fra forutsetningene angitt i vedlegg 5. Det medfører at en kan bruke 0,5 flere årsverk i dette alternativet enn i alternativ 0. 42

43 Skolestrukturen i Fusa Tabell 4-10 Årlig endring av kostnader i forhold til dagens struktur, viktige forutsetninger og omregning av pedagogårsverk. Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til Alt 5 Endring DV kostnader -913 Endring årlige investeringskostnader -167 Økte skysskostnader 744 Totalt -336 Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses 76 Antall elever som må skysses lengre 42 Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner -3,9 Endring i pedagogårsverk årsverk 0,5 Antall pedagogårsverk sammenliknet med dagens struktur alternativ 0 Reduserte ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer, adm. ressurs og større muligheter for tilrettelagt undervisning i grupper vil, pga. strukturelle endringer, bli redusert med ca. 3,4 årsverk i forhold til alternativ 0 i dette alternativet. Endringer til ulike formål framgår av neste figur. Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Fusa 80,0 Ulike alternativ 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alt 0 Alt 5 Flerspråklige elever 0,6 0,6 Spesialundervisning 10,8 10,7 Styrking 11,5 15,4 Administasjon 6,9 5,9 Minimum etter regelverket 37,8 35,6 Figur 4-5 Antall pedagogårsverk til ulike formål. Sammenlikning med alternativ 0. Større netto utgifter til skyss- og bygningsformål gjør at en kan bruke 0,5 flere pedagogårsverk for at dette alternativet skal være økonomisk likestilt med alternativ 0. Dette gjør at ressurser til styrking totalt øker med ca. 3,9 årsverk. 43

44 R-9020 Vurdering i forhold til alternativ 0 Gjennomføring og langsiktig planlegging: Kan gjennomføres uten behov for bygningsmessige tilpasninger Vil kunne føre til stabilitet Forhold som taler for: Ressurser til styrking øker en del: 3,9 årsverk Større og mer robust fagmiljø ved at to av barneskolene slås sammen til en Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring i grupper der det skjer sammenslåing Større mulighet for å finne venner med flere på barnetrinnet der det skjer sammenslåing Større mulighet til å få til SFO-tilbud med godt tilpassede åpningstider der skolene blir større Noe større skole i Eikelandsosen er bidrag til bedre grunnlag for stedsutvikling av kommunesenteret. Større Fusaskole er bidrag til bedre stedsutvikling der Forhold som taler imot: Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 14 % av antall elever, fra 48 til 62 % Tap av skolen for to lokalsamfunn Store endringer for ansatte, elever og foreldre ved Fusa, Nore Fusa, Strandvik og Eikelandsosen skole Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for dem som flytter fra liten til noe større skole 4.6 Oppsummering og råd Sammenlikning mellom de ulike alternativene Så langt har vi redegjort for alternativene relativt detaljert. Sammenligningen innskrenker seg til å se hvordan nøkkelressursen, pedagogressursen, fordelt etter formål for skolene samlet, vil variere i de ulike alternativene. Før vi ser på resultatene, viser vi på neste side hvordan strukturalternativene gir ulike klasser og antall skoler i skoleåret 2014/15. 44

45 Skolestrukturen i Fusa Tabell 4-11 Antall skoler og klasser, gjennomsnittlig skole- og klassestørrelse på barnetrinnet. Skoleåret Ulike alternativ. Antall Gj snitt lig B-trinn U-trinn Skoler skoler skolestrørrelse Alt Alt Alt Alt Alt Alt Antall klasser 2014/15 B-trinn U-trinn Totalt Gj snittlig klassestørresle barmetrinnet Alt ,7 Alt ,0 Alt ,2 Alt ,5 Alt ,0 Alt ,0 I neste figur ser vi at det er ulikt antall årsverk til styrking i de ulike alternativene. Vi ser at alternativ 3, som har flest årsverk - og dermed kommer best ut økonomisk - har 18 årsverk til formålet. Det er 7,5 årsverk flere enn med dagens struktur (alternativ 0). Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Fusa 80,0 Ulike alternativ 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Flerspråklige elever 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Spesialundervisning 10,8 10,6 10,5 10,5 10,7 10,7 Styrking 11,5 12,7 15,5 18,0 16,1 15,4 Administasjon 6,9 5,4 4,8 4,3 5,9 5,9 Minimum etter regelverket 37,8 33,8 31,6 29,8 35,0 35,6 Fra figuren ser vi at det er noe ulikt antall årsverk totalt i de ulike alternativene. Dette skyldes at det er forskjell i netto kostnader til skyss- og FDV mellom de ulike alternativene, forskjeller som er "vekslet inn" i pedagogårsverk til kr pr. stykk. Denne sammenhengen framgår av neste tabell. 45

46 R-9020 Tabell 4-12 Årlig endring av kostnader i forhold til dagens struktur, viktige forutsetninger og omregning av pedagogårsverk. Ulike alternativer Fra tabellen ser vi at det er alternativ 4 og 5 som gir flest pedagogårsverk totalt. Dette skyldes hovedsakelig at disse alternativene kan gjennomføres uten utvidelse av kapasiteten ved de "overtakende skolene" Råd Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til alternativ 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Endring DV kostnader Endring årlige investeringskostnader Økte skysskostnader Totalt Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses Antall elever som må skysses lengre Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner 54,3 51,3 50,1-6,3-3,9 Endring i pedagogårsverk årsverk -4,5-4,5-4,5 0,5 0,5 Innledningsvis konkluderte vi med at dagens ressurssituasjon er såpass krevende at det er store problem med å oppfylle lov og forskrifter innenfor dagnes rammer. En bør derfor styrke rammen til skole noe, dersom en ikke gjør strukturelle endringer. Dersom en blir nødt til å redusere skolens driftsramme, framstår derfor endring av skolestruktur som eneste aktuelle virkemiddel. Oppgaven framover blir å foreta et valg av struktur som aller helst unngår at en får debatten opp på nytt i løpet av få år. I denne vanskelige avgjørelsen kan beskrivelsene og vurderingene være nyttige for å skille økonomiske og kvalitative argumenter. Endring av struktur med de virkninger som er redegjort for i dette kapittelet, fordrer ikke bare et flertall i kommunestyret, men også en mer allmenn aksept. I vedlegg 4 er det laget en vurdering av hvordan etablering av privatskole(r) vil påvirke effektene, og hvilke virkemidler et eventuelt kommunestyreflertall har for å påvirke kostnadene til skolelokaler for eventuelle nye privatskoler. Det tradisjonelle svaret på hva en "sparer" på de ulike alternativene, følger av tabell Når dette tolkes, understrekes det likevel at det ikke nødvendigvis er lik kvalitet mellom undervisning i en klasse med 22 til 23 elever på ett årstrinn (med alternativ 3) og en klasse med i gjennomsnitt på 15,7 elever med elever fra to eller tre årstrinn, slik det er med dagens struktur. 46

47 Skolestrukturen i Fusa Tabell 4-13 Årlig beregnede endringer i forhold til alternativ kroner. Alternativene henger sammen Behov for å oppdatere bygningsmassen på ungdomsskolen. Problemstillingen omkring behovet for en oppgradering på bygningsmassen er ikke problematisert så langt. Det skyldes at behovet for oppgradering av byggingsmassen ved ungdomsskolen er like stort i alle alternativene. Oppgraderingsbehovet ved ungdomsskolen er ett ytterligere argument for å redusere kommunens utgifter til drift. Få til en slik oppgradering relativt raskt kan være et godt taktisk grep for å få en oppgradert ungdomsskole før en eventuell kommunesammenslåing blir en realitet. Alternativene henger sammen De ulike strukturalternativene kan henge sammen. Gjennomføring av alternativ 3, kombinert med en oppgradering av ungdomsskolen, kan gjennomføres i følgende trinn; Skoleåret 2016/17. Årlige beregnde endringer i forhold til alternativ kroner Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Lønnsutgifter pedagoger, endring antall klasser, endret mulighet for å drive spes. und i grupper med mer Lønnsutgifter adm. og ped ledelse Endring DV kostnader Endring årlige investeringskostnader Økte skysskostnader Totalt Et av alternativene med 4 skoler (enten alternativ 4 eller 5) innføres. Strandvik og enten Nore Fusa eller Holdhus legges ned. Utbygging av Eikelandsosen skole til en to parallell skole starter opp Når utbyggingen av Eikelandsosen skole og byggingen av den planlagte flerbrukshallen er ferdig Oppgradering av ungdomsskolen starter opp. Ungdomsskolen og Eikelandsosen skule drives i den utvidede barneskolens lokaler og samfunnshuset. Gym foregår i flerbrukshallen Når oppgradering av ungdomsskolen er ferdig Innføring av modell 2. Fusa og enten Nore Fusa eller Holdhus legges ned. Når ulike forhold har endret seg slik at reiseavstanden fra elevene i Søre Fusa til Eikelandsosen er akseptable. Innføring av modell 3. Søre Fusa legges ned. 47

48 R Vedlegg 5.1 Vedlegg 1. Sammenlikning med andre kommuner basert på data fra 2013 Dette avsnittet er hentet fra rapporten fra 2014 og er disponert på følgende måte: Underavsnitt 1-7 er analysedelen, der vi sammenliknet ressursbruken i Fusa med andre kommuner. I underavsnitt 8 trakk vi på bakgrunn av analysen en konklusjon vedrørende hvilke typer tiltak som var aktuelle. Underavsnitt 9 inneholder en nærmere utdypning av ulike tiltak enn endring i struktur Kostnadsnivået innenfor grunnskoleopplæring Fusa kommune hadde i 2013 samlede netto utgifter på om lag kr pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Tallene inkluderer utgifter til grunnskoleundervisning, SFO og skolelokaler og skyss. Kostnadstallene for både Fusa og de andre kommunene fremgår av neste tabell, der vi også viser hvor store de beregnede kostnadene for privatskoleelever 26 er. I en sammenlikning mellom kommuner er det nødvendig å gjøre korrigering for omfanget av privatskoleelever for å få fram sammenliknbare utgifter pr. innbygger i alderen 6-15 år. Tabell 5-1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring mv. for innbyggere 6-15 år. Kroner Kommunale utgifter Beregnede utgifter for privatskoleele ver Utgifter korrigert for privatskoleele ver Skodje Tjøme Hareid Fusa Hobøl Bjugn Gruppe Radøy Korrigerer vi for privatskoleelever, blir netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring kr i Fusa. Det gjør at ressursbruken i Fusa er 7-8 % høyere enn Skodje og Tjøme På nivå med (+/- 1 %) Hareid og Hobøl 2-3 % lavere enn Bjugn og gjennomsnittet for kommunegruppen 5 % lavere enn Radøy Dette er et uttrykk for utgiftsnivået pr. innbygger 6-15 år. Det er ikke nødvendigvis det samme som at Fusa prioriterer skole høyere enn f.eks. Tjøme. Da vi må ta hensyn til hvor mye hver av kommunene totalt sett brukte av midler i forhold til kommunens totale oppgaveomfang. I vedlegg 2 konkluderte vi med at Fusa brukte ca. 10 % mer enn Tjøme, 4-6 % mer enn Skodje, Hareid og Bjugn, 1 % mer enn Hobøl, på nivå med gjennomsnittet for kommunegruppen og 2 % mindre enn Radøy. 26 Siden kommunene slipper kostnadene til privatskoleelever, blir de trukket i inntekter ved trekk i rammetilskuddet. For å få sammenlignbare tall pr. innbygger i alderen 6-15 år (som inkluderer dem som går på privatskole) er et beløp tilsvarende trukket beløp lagt til kostnaden. 48

49 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Skolestrukturen i Fusa Tar vi hensyn til dette, kan vi konkludere med at Fusa i 2013 prioriterte skole ca. 3 % lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og mellom 2 og 6 % lavere enn alle sammenlikningskommunene, med unntak av Skodje. Fusa prioriterte skole ca. 2 % høyere enn Skodje. Vi har sett om situasjonen er et uttrykk for en tradisjon, eller om det har skjedd endringer de siste årene. Resultatet er vist i neste figur Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning (inkl. spesialskole tom 2012), lokaler og skyss 0 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Figur 5-1 Utvikling over tid netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6 15 år Fra figuren ser vi at utviklingen over tid har variert noe mellom kommunene. Vi merker oss spesialt at utgiftsnivået i Fusa nominelt ble redusert fra 2012 til Dette innebærer at Fusa har et relativt sett lavere utgiftsnivå i 2013 enn tidligere. Hva skjedde fra 2012 til 2013? Fusa gjennomførte ulike kostnadsreduksjonstiltak i Blant tiltak som har gitt effekt i 2013, er å ta bort rådgiverstilling sentralt, redusere ledelsesressurs lokalt 27, holde stillinger vakant (andre tiltak er gjennomført i 2014), endringer i betalingssatser 28 og oppholdstid SFO, redusere antall ledere (Holdhus felles med Søre Fusa) og justere bemanningen på alle oppvekstsentrene. Neste figur viser at dette har ført til at utgifter pr. elev nominelt er redusert med 2,6 % fra 2012 til Tar en hensyn til pris og lønnsvekst, betyr det at kostnadsnivået er redusert med knappe 6 % fra 2012 til Det ble samtidig opprettet enhetslederstillinger innenfor barnehage og skole. Marginal netto innsparing 28 Førte til nedbemanning, da mange sa opp plassen da satsene økte. Måtte gjeninnføre to satser fra høsten 2013 etter å ha forsøkt en sats. 49

50 R-9020 Netto driftsutgifter i millioner kroner Endring skole i kroner Mill kr % Kroner % Grunnskole 49,0 48,7-0,3-0,6 % ,8 % SFO 0,7 0,5-0,2-30,5 % ,1 % Skolelokaler 8,5 8,4 0,0-0,4 % ,6 % Skyss 1,4 1,7 0,3 23,1 % ,3 % Totalt 59,6 59,4-0,2-0,4 % ,6 % Elever i komm grunnskole (siste halvår) ,3 % Netto driftsutgifter pr. elev i kommunal Totalt pr innbygger 6-15 år Endring Antall innbyggere 6-15 år ,1 % ,5 % Figur 5-2 Endringer fra 2012 til 2013 Konklusjon Skolens utgiftsnivå er redusert med knapt 6 % fra 2012 til Dette har ført Fusas kostnadsnivå ned til et nivå ca. 3 % under gjennomsnittet for kommunegruppen. I forhold til sammenlikningskommunene ligger Fusas kostnadsnivå 7-8 % høyere enn Skodje og Tjøme, på nivå med Hareid og Hobøl, 2-3 % lavere enn Bjugn og 5 % lavere enn Radøy. Det er ikke nødvendigvis det samme som at Fusa prioriterer skole høyere enn f.eks. Tjøme. Fusa har noe høyere inntekter i forhold til det beregnede omfanget av kommunens totale oppgaver bl.a. pga. eiendomsskatt. Tar en hensyn til dette, konkluderer vi med at Fusa i 2013 prioriterte skole ca. 3 % lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og mellom 2 og 6 % lavere enn alle sammenlikningskommunene, med unntak av Skodje. Fusa prioriterte skole ca. 2 % høyere enn Skodje Kostnadsnivået innenfor ulike delområder I neste figur viser vi hvordan utgiftene i 2013 kan brytes ned på ulike formål eller delområder. 50

51 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Skolestrukturen i Fusa Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever Gruppe 01 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn SFO Skyss Lokaler Undervisning Figur 5-3 Netto driftsutgift pr. innbygger i alder 6-15 år Fra figuren ser vi at utgiftene til undervisning er den dominerende utgiftsposten, og at det er her variasjonen i forhold til de andre kommunene er størst. Kostnadsnivået i sammenligningskommunene "overført" til Fusa Neste tabell viser hvordan kostnadene i Fusa ville vært dersom kommunen hadde samme netto driftsutgifter pr. relevant innbygger 29 som de utvalgte kommuner. Det understrekes at beregningene i dette avsnittet bygger på netto kostnader pr. relevant innbygger alene. Det er heller ikke tatt hensyn til forskjeller i inntektsnivå mv., som vi var innom i forrige avsnitt. Forskjellene i behov/geografi mv. er forsøkt synliggjort i resten av dette kapittelet. Tabell 5-2 Kostnadsendringer i Fusa ved å kopiere kostnadsnivået i de andre kommunene. Mill. kr 30 Vi ser at kommunen kan spare fra 0,6 til 4,0 millioner kroner dersom den kopierer de tre kommunene med lavest kostnadsnivå blant sammenligningskommunene. Vi ser samtidig at Fusa måtte bruke 1,9 millioner kroner mer med samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppen. Før vi går videre, skal vi vise hvordan de beregnede utgiftsendringene i forhold til de enkelte kommunene er "satt sammen", jf. neste figur. 29 Som er antall barn/ungdom i alderen 6-15 år for alle områder, utenom SFO, der vi har brukt antall barn i alderen 6-9 år. 30 Tallene her avviker fra tallene i figur 5.1, da de her er ekskl. voksenopplæring, som er tatt med fordi vi ser på helheten i kommunens økonomi. 51

52 Mill. kroner R-9020 Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Lokaler 0,8 0,6 0,3 0,2-1,4-0,8 0,7 SFO 0,0-0,6 0,6-0,8-0,4 0,6 0,4 Gr skole for voksne 0,2 0,9 1,1-1,0 1,0 1,2 0,1 Skyss -0,1-0,3-1,7 0,8-0,6 0,4 0,3 Undervisning inkl spes skole 2,6-3,9-4,2 0,2 2,0 0,9 0,5 Gruppe Figur 5-4 Endring i Fusa kommunes netto kostnader til ulike undervisningsformål, dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå som sammenligningskommunene Figuren skal tolkes på følgende måte, med gjennomsnittet for kommunegruppen som eksempel. Dersom Fusa hadde samme kostnadsnivå 31 som gjennomsnittet for kommunegruppen, ville Fusa i 2013 ha brukt o 0,5 mill. kr mer til undervisning 32 o 0,7 mill. kr mer til skolelokaler o 0,4 mill. kr mer til SFO o 0,3 mill. mer til skyss o 0,1 mill. kr mer til grunnskoleopplæring for voksne 33 Dette indikerer at Fusa kommune ikke utmerker seg spesielt når det gjelder hva en bruker mye eller lite midler til. Sammenlikner vi med de to kommunene som bruker minst (Tjøme og Skodje), ser vi at det først og fremst er til undervisning (dvs. i all hovedsak lønn til pedagoger) Fusa bruker mye ressurser, selv om netto utgiftsnivå innenfor skyss også er relativt høyt. Når det gjelder utgifter til lokaler, vil en diskusjon vedrørende reduksjon være todelt: Nivået knyttet til daglig vedlikehold, dvs. renhold og vaktmestertjeneste, tiltak som kan påvirke energiforbruket og mer tyngre vedlikehold. Strukturelle forhold, som går på skolestrukturen, men også hvor mye areal som brukes til gymsal, haller mv. 31 Definert som netto kostnader pr. innbygger i alderen 6-15 år (6-9 år for SFO, pr innbygger for voksenopplæring) 32 Som nesten utelukkende er lønn til pedagoger/assistenter i skolen 33 Fusa kommune brukte i 2013 netto 2 kr pr. innbygger til formålet, som er relativt sett svært lavt. Selv om det er kommet fram at en reelt sett bruker noe mer (er organisert som den del av ungdomsskolen), er det ikke analysert i detalj siden oppgaven hadde innsparingsfokus. 52

53 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Skolestrukturen i Fusa Når det gjelder skyss, er dette svært vanskelig å sammenlikne mellom kommunene, da det først og fremst er avhengig av geografi. Innenfor undervisning, som i all hovedsak er lønn til pedagoger og assistenter, vil en diskusjon vedrørende reduksjoner være snakk om endring av skolestruktur og tilpasning av kostnadsnivået gitt en viss skolestruktur. Dette er tema for det neste avsnittet. Er forskjellene annerledes hvis en sammenlikner ut fra hele kriteriesettet til KMD? Sammenlikningen så langt i dette avsnittet er gjort ut fra hvor mye en bruker pr. innbygger i alderen 6-15 år, grunnlaget som vanligvis brukes når vi skal sammenlikne utgiftsnivået. Andel innbyggere i alderen 6-15 år er, som vi ser av neste figur, også det klart viktigste kriteriet innenfor KMDs delkriteriesett for grunnskole (teller ca. 90 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel Grunnskole 350,0 % 300,0 % 250,0 % 200,0 % 150,0 % 100,0 % 128,8 % 110,7 % 97,6 % 113,1 % 108,8 % 105,2 % 99,5 % 109,0 % 50,0 % 0,0 % Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe år (89,88 prosent) 119,0 % 107,2 % 93,9 % 110,4 % 105,5 % 103,6 % 93,1 % 102,0 % Sone (2,54 prosent) 325 % 139 % 77 % 106 % 108 % 67 % 206 % 168 % Nabo (2,54 prosent) 239 % 116 % 106 % 157 % 129 % 63 % 162 % 171 % Basistillegg (1,84 prosent) 307 % 236 % 243 % 277 % 237 % 234 % 255 % 324 % Innvbarn 5-16 år ekskl Skand (2,88 prosent) 62 % 119 % 140 % 70 % 119 % 146 % 61 % 93 % Norskfødte innv (0,32 prosent) 4 % 17 % 14 % 36 % 59 % 102 % 9 % 26 % Grunnskole 128,8 % 110,7 % 97,6 % 113,1 % 108,8 % 105,2 % 99,5 % 109,0 % Figur 5-5 Beregnet behov pr. innbygger til grunnskole ut fra KMDs delkriteriesett. Fra figuren ser vi at Fusas behov pr. innbygger er 119 % av landsgjennomsnittet ut fra innbyggere 6-15 år alene, mens det er 128,8 % av landsgjennomsnittet når en tar hensyn til de øvrige kriteierne. Ser vi nærmere på hvilke andre kriterier som drar behovet opp i Fusa, gjelder det først og fremst kriteriene knyttet til hvor spredt bosettingen er (sone og nabo) og kommunestørrelse. Andel innvandrere ser vi drar i den andre retningen. I neste figur ser vi at Fusa relativt sett bruker mindre ressurser når vi justerer for de andre kriteriene som inngår, enn om vi ser utelukkende på utgiftene pr. innbygger 6-15 år. 53

54 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år R-9020 Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år til grunnskole. Med og uten justering for andre kriterier Tallene for undervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Pr. innbygger 6-15 år Pr innbygger 6-15 år, justert for andre kriterier Figur 5-6 Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år samlet til grunnskoleundervisning, spesialskole, skyss, SFO og skolelokaler. Med og uten korrigering for andre kriterier som inngår i KMDs delkriteriesett for undervisning. I neste figur viser vi på samme møte som i figur 5.4, hvor mye mer eller mindre ressurser Fusa ville brukt ved å kopiere de andre kommunenes utgiftsnivå. Men her er har vi tatt hensyn til alle kriteriene. 54

55 Mill. kroner Skolestrukturen i Fusa Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov beregnet ut fra KRDs kriteriesett Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Lokaler 1,2 0,9 0,7 0,6-0,9-0,7 0,7 SFOpr innbygger 6-9 år 0,0-0,5 0,6-0,8-0,4 0,6 0,3 Gr skole for voksne 0,2 1,0 1,0-0,9 0,9 1,3 0,1 Skyss 0,0-0,2-1,6 0,8-0,5 0,4 0,3 Undervisning inkl spes skole 4,8-1,8-1,5 2,5 5,0 1,4 1,0 Gruppe Figur 5-7 Endring i Fusa kommunes netto kostnader til ulike undervisningsformål, dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå 34 som sammenligningskommunene. Figuren skal tolkes på følgende måte, med Tjøme som eksempel. Dersom Fusa hadde samme kostnadsnivå som Tjøme, ville Fusa i 2013 ha brukt o 1,8 mill. kr mindre til undervisning o 0,9 mill. kr mer til skolelokaler o 0,5 mill. kr mindre til SFO o 0,2 mill. mindre til skyss o 1 mill. kr mer til grunnskoleopplæring for voksne Grunnskole I dette avsnittet presenterer vi en nærmere analyse av utgiftene knyttet til undervisning. Vi tar for oss følgende punkter: Netto driftsutgifter pr. elev (kostnadsnivå) Elever pr. årsverk Strukturelle forhold Gruppestørrelse Skolestørrelser Spesielle forhold Før vi går nærmere inn på hvordan kommunene organiserer opplæringen og hvilke kostnadsmessige forhold man styrer etter, kan det være interessant å se om det finnes noen holdepunkter for å kunne hevde at kvaliteten på opplæringen er forskjellig i sammenligningskommunene. Undervisningskvalitet På bakgrunn av rapporteringen inn til KOSTRA har vi ikke grunnlag for å evaluere opplæringen i noen utdypende grad, men det kan være et poeng å se om det finnes kvalitetsmål, som i alle fall 34 Her er det tatt hensyn til hele KMDs delkriteriesett for grunnskole når vi har definert behovet for tjenester 55

56 R-9020 indikerer i hvilken grad opplæringen ved skolene i Fusa gir gode resultater. Her er det både spørsmål om hva som kan sies å være egnede mål, og om man vil finne egnede data. KOSTRA gir oversikt over resultatet fra 10. klasse, og andelen av elevene som går videre til videregående skole. Begge deler har sine svakheter som indikator, men de kan være av interesse dersom det er store utslag. Andel av elevene som går over i videregående skole i % og gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring ,1 96,4 96, , Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,8 39,9 41,3 38,7 39,6 34,8 40,6 0 Figur 5-8 Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng 35 og videre skolegang skoleåret 2013 Figuren viser at Fusa kommer best ut når det gjelder grunnskolepoeng i Full skåre oppnås også når det gjelder overgang til videregående skole var ikke et spesielt godt år for Fusa. Gjennomsnittet for de siste fire årene var 42,1. Nasjonale prøver Vi har også sett på resultatene fra de nasjonale prøver på 8., 5. og 9. trinn for Grunnskolepoeng er summen av elevenes karakterer i 11 obligatoriske fag, både standpunkt og avsluttende eksamen. 56

57 1 er laveste og 3 er høyeste nivå. Gj sn nasjonalt er 2 1 er laveste og 5 er høyeste nivå. Nasj gj snitt er 3,07 Skolestrukturen i Fusa Nivågjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn Gjennomsnitt for de skolene det finnes data for pr. kommune 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Nas prøver 8 -trinn Snitt ,17 2,87 2,93 3,27 3,03 3,10 3,10 2,95 Nas prøver 8 -trinn Snitt 13 2,96 2,93 2,84 3,03 2,88 2,97 3,00 2,96 Gruppe Figur 5-9 Resultat fra nasjonale prøver i 8. trinn Vi ser at Fusa lå på et relativt sett gjennomsnittlig nivå i 2013 på 8. trinn. Ser vi på en periode over tre år, er nivået høyt. Nivågjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn Gjennomsnitt for de skolene det finnes data for pr. kommune 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Nas prøver 5 trinn Snitt ,93 1,77 1,73 2,03 1,90 1,70 1,63 1,85 Nas prøver 5 trinn Snitt 13 2,00 1,89 1,75 1,98 1,91 1,85 1,75 1,87 Gruppe Figur 5-10 Resultat fra nasjonale prøver i 5. trinn Vi ser at Fusa lå på et relativt sett høyt nivå i 2013 på 5. trinn. Ser vi på en periode over tre år, er nivået gjennomsnittlig til høyt. 57

58 1 er laveste og 5 er høyeste nivå. Nasj gj snitt er 3.4 R-9020 Nivågjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn Gjennomsnitt for de skolene det finnes data for pr. kommune 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Nas prøver 9 -trinn Snitt ,45 3,25 3,10 3,45 3,15 2,85 3,35 3,30 Nas prøver 9 -trinn Snitt 13 3,22 3,25 3,27 3,19 3,23 3,15 3,37 3,34 Gruppe Figur 5-11 Resultat fra nasjonale prøver i 9. trinn Vi ser at Fusa lå på et relativt sett gjennomsnittlig nivå i 2013 på 9. trinn. Ser vi på en periode over tre år, er nivået relativt sett høyt. Kommunebarometeret Kommunal Rapport publiserer hvert år Kommunebarometeret. For skole angis det etter vårt skjønn gode parametere. De sier dels noe om resultat, dels noe om kvaliteten på sentrale innsatsfaktorer (andel med relevant utdanning), og dels noe om prioritering av bruk av ressurser (andel elever med spesialundervisning). Fra tabellen ser vi at Fusa er svært godt rangert innenfor grunnskole, med en 68. plass blant landets 428 kommuner - klart best av sammenlikningskommunene. Vi ser samtidig at Skodje, som prioriterer skoleformål lavest, er den som skårer nest best. Sammenhengen mellom prioritering og oppnådd resultat er med andre ord vanskelig å få øye på. Fra tabellen ser vi at Fusa relativt sett har svært gode avgangskarakterer på 10. trinn og gjennomsnittlig til svært lav andel frafall i den videregående skolen skårer gjennomsnittlig til høyt på nasjonale prøver har god trivsel på barnetrinnet, noe dårligere på ungdomstrinnet har litt høy andel (4 %) lærere uten relevant utdanning som skyldes høy andel ufaglærte på ungdomstrinnet (dette vil bedre seg da en for tiden har et stort behov for personale pga. relativt sett mange utviklingshemmede) har fornuftig lavt til gjennomsnittlig nivå når det gjelder andel elever med spesialundervisning 58

59 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Skolestrukturen i Fusa Tabell 5-3 Kommunebarometeret. I hovedsak basert på KOSTRA-tall for F12 G01 Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Fylke Gruppe Fusa Radøy Tjøme Skodje Hobøl Hareid Bjugn (median) (median) Rangering innen hver enkelt sektor Grunnskole (20 % av totalen) GRUNNSKOLE AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskole-poeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) 42,1 39,8 40,4 38,7 38,5 38,6 40,6 40,0 39,2 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskole-poeng siste år (5 %) 41,8 39,9 41,3 38,7 39,6 34,8 40,6 40,2 40,0 NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) 2,01 1,85 1,79 2,01 1,95 1,90 1,77 1,90 1,88 NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) 2,96 2,90 2,85 2,97 2,96 2,96 3,03 2,96 2,96 NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) 3,30 3,24 3,26 3,24 3,28 3,26 3,43 3,41 3,29 NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 9,7 10,7 8,3 11,8 9,2 9,5 9,9 9,7 9,9 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) Kostnadsnivå Netto driftsutgifter pr. elev til grunnskole pr. innbygger 6 15 år I neste figur, som er et utsnitt av hva som ble vist innledningsvis, vises netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6-15 år. Tallene er justert for trekk i kommunens rammetilskudd pga. privatskoleelever, som angitt tidligere. Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever Gruppe 01 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn Undervisning Figur 5-12 Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskole Fra figuren ser vi at Fusa ligger på nivå med gjennomsnittet for kommunegruppen. Lærertetthet Relativt sett gjennomsnittlige utgifter pr. innbygger i alderen 6-15 år (som i Fusa) synliggjøres vanligvis i form av relativt sett gjennomsnittlig mange årsverk pr. elev (figur 5.14) og relativt sett lav gjennomsnittlig gruppestørrelse (figur 5.13). 59

60 R-9020 Ulike forhold, som mulig ulik registreringspraksis vedrørende antall årsverk samt mulige lønnsforskjeller, gjør at disse forskjellene ikke kommer klart fram. Følgende forskjeller kan likevel leses ut fra figurene: Fusa har relativt sett lavere klassestørrelse på ungdomstrinnet enn på trinn. Fusa bruker totalt sett flere årsverk pr. elev enn de andre kommunene, med unntak av Radøy. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Uttrykk for voksentetthet Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Totalt 12,6 12,5 12,6 13,0 12,4 14,7 12,9 12,3 1-4 trinn 13,5 12,2 11,4 12,2 12,5 16,2 13,0 12,1 5-7 trinn 11,8 12,8 11,5 12,0 12,3 14,2 12,7 11, trinn 12,5 12,5 14,8 14,8 12,4 13,8 12,9 13,1 Figur 5-13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Uttrykk for voksentettheten definert slik: timer eleven går på skolen / antall timer lærerne er i timene. Det er undervisningspersonell til undervisning (inkl. spesialundervisning og særskilt språkopplæring) som danner grunnlaget for gjennomsnittlig beregnet gruppestørrelse. Skodjes store andel til undervisningspersonell til undervisning inkl. spesialundervisning gjør at de får langt lavere gruppestørrelse enn Hareid, til tross for at en bruker like mange årsverk totalt pr. elev. 60

61 Skolestrukturen i Fusa Årsverk pr. 100 elever Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Fusa Radøy Tjøme Skodje Hobøl Hareid Bjugn Gruppe 01 Kontorteknisk personale 0,27 0,48 0,35 0,18 0,44 0,18 0,25 0,28 Assistent i skolen 1,92 1,81 1,52 1,11 1,36 2,17 1,62 1,50 Undervisningspersonale til annet enn undervisning 0,75 1,08 0,84 0,83 1,10 0,68 1,19 1,17 Ordinær undervisning 7,79 6,63 6,56 6,96 6,92 5,35 6,43 6,78 Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 1,03 2,18 2,22 1,59 2,07 2,23 2,29 2,21 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 1,22 1,04 0,89 0,74 0,71 0,73 0,84 0,86 Figur 5-14 Antall årsverk pr. 100 elever i de kommunale skolene. Skoleåret 2013/14. Kilde: GSI. Fra figuren ser vi at Fusa relativt sett bruker mye ressurser på adm./ped.-ledelse og lite på funksjonene (til annet enn undervisning). Dette skyldes at rektorene ved de små barneskolene i Fusa ivaretar mange funksjoner som det er vanlig å fordele på flere i andre kommuner. Strukturelle forhold Så langt har vi sett på kostnader og ressursbruk pr. elev. I dette avsnittet skal vi se på om det er ulikheter i behov eller struktur som kan forklare variasjonene i utgiftsnivået kommunene imellom. Skolestørrelse og betydning for kostnadsnivå Selv om en har gått bort fra klassebegrepet, er det en kjensgjerning at en trenger mer ressurser til normal undervisning i små skoler enn i store. Når vi skal se på forskjeller i struktur, er derfor gjennomsnittlig skolestørrelse (vist i tabell 5.4) en indikator. Tabell 5-4 Antall årsverk, elever, enheter og gjennomsnittlig skolestørrelse. Antall årsverk, elever og enheter, 2013/14. Kilde: GSI Årsverk totalt Antall elever Antall enheter Gj antall elever pr. skole Fusa 71, Radøy 82, Tjøme 59, Skodje 63, Hobøl 77, Hareid 65, Bjugn 67, Gruppe , I neste figur har vi sett på kostnadsnivået i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på skolene. 61

62 Tusen kroner R-9020 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (inkl. spesundervisning) i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 130 % av landsgj) Fusa Hareid Gj snitt k gr 1 Skodje Tjøme Radøy Bjugn y = x -0,223 R² = 0, Hobøl Gjennomsnittlig antall elever pr. skole Figur 5-15 Gjennomsnittlig skolestørrelse i forhold til netto driftsutgifter til undervisning (formål grunnskole) og spesialskole. Skoleåret Vi har også her trukket inn den statistiske sammenhengen, men har funnet at kostnaden varierer sterkere enn en ren lineær sammenheng. Regresjonslinjen, som viser en brukbar statistisk sammenheng (R 2 = 52 %), er derfor trukket ut fra en sammenheng i første potens. Fra figuren ser vi at Fusa ligger klart under landsgjennomsnittet, korrigert for skolestørrelse at både Radøy, Bjugn og Hobøl ligger over landsgjennomsnittet at gjennomsnittet for kommunegruppen, Tjøme og Hareid ligger på landsgjennomsnittet at sammenlikningskommunen Skodje ligger under korrigert landsgjennomsnitt Sammenligningen viser altså at Fusa har en relativt svært ugunstig skolestørrelse. Vi ser at utgiftsnivået er svært lavt når en tar hensyn til dette. Spesialundervisning mv. Andel elever som får særskilt norskundervisning og spesialundervisning, er to indikatorer som medfører forskjeller i behov - og dermed i kostnadsnivå. 62

63 Andel av alle elever Skolestrukturen i Fusa Andel av elevene som får særskilt norskopplæring og elever som får spesialundervisning 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Fusa 13 0,4 % 7,9 % Radøy 13 7,8 % 10,4 % Tjøme 13 6,2 % 7,7 % Skodje 13 2,3 % 10,5 % Hobøl 13 2,4 % 9,1 % Hareid 13 9,8 % 10,1 % Bjugn 13 1,3 % 10,6 % Gruppe ,2 % 9,5 % Figur 5-16 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskundervisning, og andel med spesialundervisning Fra figuren ser vi at andel elever som får spesialundervisning og andel som får særskilt norskopplæring i Fusa, er lav. Rapporteringen av andel elever som får spesialundervisning, er basert på de elevene som har fått tilleggsressurser gjennom enkeltvedtak. Utdanningsdirektørene i flere fylker har oppfordret til å begrense enkeltvedtakene til bare å omfatte de mest ressurskrevende elevene, men her er det fortsatt svært ulik praksis i kommunene. Forskjellene her kan derfor si vel så mye om praksis som om det reelle behovet for spesialundervisning. Det kan f.eks. tenkes at en god del av elevene som får noen få timer spesialundervisning (og som dermed slår ut på andelen), ikke får dette i andre kommunene, fordi en her har "bakt inn" i de "normale" timene ressurser for elever med et relativt sett lite behov for spesialundervisning. I neste figur ser vi nærmere på omfanget av spesialundervisning, fordi dette i større grad avspeiler forskjeller i behov (elever med omfattende behov utgjør samlet sett den største delen av spesialundervisningen). 63

64 Prosent R-9020 Andel av lærertimer som går til spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 0 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe ,9 19,1 18,6 15, ,5 24,7 21,2 Figur 5-17 Andel av lærertimer som går til spesialundervisning Fra figuren ser vi at 11,9 % av Fusa kommunes lærerressurser går med til spesialundervisning. Det er svært lavt og skyldes, ifølge representanter fra kommunen, at en har jobbet svært godt for å få til tilpasning til nasjonale føringer når det gjelder bruk av spesialundervisning. Når ressurser til spesialundervisning skal vurderes, må en imidlertid også ta hensyn til omfanget av assistentressursen som i all hovedsak går til spesialundervisning. Her så vi i figur 5.14 at Fusa lå på 1,9 årsverk pr. 100 elever, relativt sett noe høyere enn de fleste kommunene i utvalget. Det endrer bildet litt, uten at det endrer konklusjonen: Fusa bruker relativt sett lite ressurser til spesialundervisning. Oppsummering Utgiftsnivå Netto driftsutgifter til grunnskole (202) i var relativt sett lave sammenliknet med gruppegjennomsnittet og 4 av 6 av de andre sammenlikningskommunene Med samme utgiftsnivå som Tjøme og Skodje ville Fusa i 2013 brukt ca. 4 mill. kr mindre når en tar utgangspunkt pr. barn/ungdom 6-15 år drøyt 1,5 mill. kr mer dersom en vurderer utgiftsnivå ut fra hele KMDs delkriteriesett for grunnskole Utgiftsnivået er svært lavt når en tar hensyn til den svært desentrale barneskolestrukturen i Fusa: Mer kostnadseffektiv skolestruktur er en vesentlig årsak til at Skodje, og særlig Tjøme, har lavere utgiftsnivå. Mer kostnadseffektiv skolestruktur framstår som det eneste aktuelle tiltaket for å redusere utgiftsnivået i Fusa. 37 Utgiftsnivå i Fusaskolen er redusert med knapt 6 % fra 2012 til

65 Kroner Skolestrukturen i Fusa Kvalitet og trivsel Fusa har svært gode avgangskarakterer på 10. trinn og gjennomsnittlig til svært lav andel frafall i den videregående skolen, og skårer gjennomsnittlig til høyt på nasjonale prøver. Brukerundersøkelser viser god trivsel på barnetrinnet, noe dårligere på ungdomstrinnet. Relativ høy andel (4 %) lærere uten relevant utdanning skyldes et forbigående problem med høy andel ufaglærte på ungdomstrinnet. Fusa har en kombinasjon av relativt lavt utgiftsnivå, gode resultater og desentralisert skolestruktur. Dette får en til bl.a. pga. godt lærerpersonale: Innpendling av lærere fra nabokommunene, særlig fra Os, er med på å sikre god kompetanse kompenserende tiltak for små fagmiljø pr. skole, i form av samling av lærere på dagtid i nettverk foreldre og lærere spiller på lag: Skolene "eies" av bygda (godt fundert), besteforeldre er gratis lærervikarer mv SFO Fusa kommune brukte kr pr. innbygger i aldersgruppen 6-9 år til skolefritidsordninger i 2013, jf. neste figur. Netto driftsutgifter til skolefritidsordning pr. innbygger i alderen 6-9 år Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år justert for privatskoleelever Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Figur 5-18 Netto driftsutgifter til skolefritidsordninger pr. innbygger 6-9 år Av figuren ser vi at det er store forskjeller mellom kommunene med hensyn til hvor mye ressurser som ble benyttet til SFO i fjor. Som vi ser, ligger Fusa høyere enn Tjøme, Hobøl og Hareid 38, men lavere enn de øvrige sammenligningskommunene. En tilpasning til gruppegjennomsnittet ville innebære en økning på ca. 0,4 mill. kr pr. år. For å få innblikk i hva som styrer utviklingen i Fusa, må vi se litt nærmere på dekningsgrader, oppholdstid, utgifter pr. bruker og brukerbetalingene. 38 Tjøme og Hobøl opererer med netto inntekter. Skyldes trolig feil i regnskapsføring 65

66 Prosent R-9020 Andel elever som bruker SFO Blant klassingene i Fusa benytter ca. 50 % seg av SFO-tilbudet, jf. neste figur. 70 Andel elever i alderen 6-9 år som deltar i skolefritidsordning Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Privat 5, ,1 0 0,5 Kommunal 35,1 45,2 45,6 52,6 65,7 44,5 26,9 46,7 Figur 5-19 Dekningsgrader - SFO Kommunen har en gjennomsnittlig dekningsgrad, eller oppslutning om SFO. Når avtalt oppholdstid er mer enn 15 timer pr. uke, regnes dette som heltidsplass. Andel heltidsplasser har betydning både for driften av SFO og for de samlede brukerbetalingene. Vanligvis er oppfatningen at mange deltidsplasser kan gjøre det vanskeligere å optimalisere driften, sammenlignet med SFO-tilbud der alle brukerne har heltidsplass. Fra neste figur ser vi at ca. 51 % av SFO-brukerne i Fusa har en avtalt oppholdstid på mer enn 15 timer pr. uke. Fra figuren ser vi at graden av heltidsplass varierer mye, og at Fusa ligger relativt høyt med hensyn til andel "heltidsplasser" - noe som vanligvis oppfattes som en fordel når det gjelder å optimalisere driften. 66

67 Skolestrukturen i Fusa Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass , ,1 33,9 31,4 48,4 41,8 38, , Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Figur 5-20 Andel brukere med oppholdstid over 15 timer Det er store forskjeller i oppslutning og andel med "heltidsplass" i Fusa kommune. Neste figur viser at oppslutningen og andel med 100 % plass varierer mellom skolene i kommunen. 60,0 % Andel elever med SFO plass 1-4 klasse skoleåret 2013/14. 50,0 % 40,0 % 30,0 % Mindre oppholdtid 100 % plass 20,0 % 10,0 % 0,0 % Eikelandsosen skule Fusa skule Holdhus skule Nore Fusa skule Strandvik Oppvekstsenter Søre Fusa skule Totalt Figur 5-21 Andel med SFO tilbud i klasse Pr skole i Fusa. Kilde:GSI Vi har også sett nærmere på regnskapet pr. skole. Det er vist i neste figur. 67

68 R ,0 Tusen kroner pr. deltaker SFO. Regnskap 2013, delt. Skoleåret 1/14 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0 3 SFO Eikelandsosen skule 3 SFO Fusa skule 3 SFO Holdhus skule 3 SFO Nore Fusa 3 SFO Strandvik skule 3 SFO Søre Fusa skule GJ snitt kommunen Brukerbetaling -16,8-23,8-15,6-13,7-19,8-11,5-17,9 Andre driftsutg 0,9 0,7 0,7 0,0 0,3 0,1 0,6 Lønn 32,0 34,3 10,8 23,7 13,5 15,5 23,8 Figur 5-22 Utgifter og inntekter pr. deltaker i SFO Årsaken til det relativt sett lave utgiftsnivået og forskjellen mellom de ulike SFO-ene, skyldes bl.a. relativt lav grunnbemanning, 1:14 nedre grense på 8 barn for å opprettholde tilbudet (alle skolene har SFO i dag) 39 at barnehage og SFO ses i sammenheng, der det er fornuftig. Noen få SFO-barn i Søre Fusa, Holdhus og Strandvik er av barnehagen fra at Fusa SFO er åpen 4 uker mer enn i sammenlikningskommunene (åpent for alle barn i kommunen) høy bemanning i Fusa og Eikelandsosen pga. barn med spesielle behov at Holdhus har læring finansiert fra fellesutgifter skole Kostnader pr. SFO-bruker I dette avsnittet skal vi se nærmere på om kommunens relativt sett lave utgiftsnivå skyldes at kommunen har lave brutto kostnader pr. bruker, eller om det kan skyldes andre forhold, som f.eks. størrelsen på foreldrebetalingen. 39 Snakk om at det er for få søkere ved Nore og Søre Fusa skoler fra høsten. Søre Fusa jobber med dette, bygdeutvalget kan komme inn med finansiering for å opprette en plass. 68

69 Kroner pr. bruker Kroner pr. bruker Skolestrukturen i Fusa Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. bruker, kommunalt tilbud Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Figur 5-23 Brutto kostnader pr. bruker av SFO. Kommunalt tilbud Vi ser at bruttokostnadene pr. bruker av SFO i Fusa er drøyt kr , lavest av alle. Det er i tråd med en relativt høy andel heldagsplasser og utgjør en av årsakene til Fusas relativ sett lave utgiftsnivå. Foreldrebetaling I neste figur ser vi på forskjeller i maksimalsatsene for foreldrebetalingen for budsjettåret Foreldrebetaling SFO Gjennomsnitt av maksimalsatser pr. skole Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned 0 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn Gruppe Figur 5-24 Betalingssatser. Kr pr. måned (maksimalsatser) for skolefritidsordningene. 69

70 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år R-9020 Fusa har foreldrebetaling som utgjør kr for 20 timer (fulltidsplass) og kr for 10 timer (redusert tid). Fra oversikten ser vi at Fusa ligger relativt sett lavt for fulltidsplass og gjennomsnittlig når det gjelder fulltidsplass. Oppsummering Fusa kan karakteriseres ved gjennomsnittlig til høye betalingssatser, lav oppslutning, lang oppholdstid og lavt utgiftsnivå. Ut fra beskrevne normer vedrørende bemanningsnivå og ledelse er bemanningen tilpasset nivået for betalingssatsene på en slik måte at netto utgifter for kommunene er kr 0 for barn uten spesielle behov. Netto utgifter i Fusa til SFO går til barn med spesielle behov. Utgiftsdelingen mellom kommune og foreldre er slik vi finner den i andre kommuner, med fokus på lave netto utgifter til SFO. Konklusjon Ut fra sammenlikningen med andre kommuner foreslås det ikke tiltak for å redusere kommunens netto driftsutgifter til SFO Skolelokaler Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever Gruppe 01 Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn Lokaler Figur 5-25 Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger i alderen 6-15 år Fra figuren ser vi at Fusas netto driftsutgifter til skolelokaler ligger høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og 4 av de 6 sammenlikningskommunene. I neste figur er utgiftsbildet splittet i to: antall kvadratmeter pr. elev og netto utgift pr. kvadratmeter. 70

71 Areal pr. 100 innbyggere 6-15 år Netto driftsutgifter pr. kvadratmeter Skolestrukturen i Fusa Kostnader skolelokaler totalt fordelt på to faktorer: Antall kvadratmeter pr. 100 aktuelle innbyggere Driftsutgifter pr. kvadratmeter Fusa 13 Radø y 13 Tjøm e 13 Areal pr. 100 innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. kvadratmeter Skodj e 13 Hobøl 13 Harei d 13 Bjugn 13 Grup pe Figur 5-26 Driftsutgifter til skolelokaler fordelt på to multiplikative størrelser: areal pr. innbygger 6-15 år og utgift pr. areal. Fra figuren ser vi at det relativt sett høye utgiftsnivået ikke skyldes driftsutgiftsnivå pr. kvadratmeter, men snarere at en har mange kvadratmeter pr. elev. Som vi senere skal komme tilbake til, skyldes det mye ledig skolekapasitet. I neste figur er utgifter (ekskl. avskrivninger) til skolelokaler fordelt pr. kvm og ulike typer aktiviteter. Selv om tallene her viser noe ulik praksis når det gjelder hvilken art utgiftene føres på, bekrefter den det lave utgiftsnivået pr. kvm. 71

72 Kroner pr. kvadratmeter R-9020 Driftsutgifter til skolelokaler Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Annet Energikostnader Driftsaktiviteter Vedlikeholdsaktiviteter Figur 5-27 Utgifter pr. kvm skoleareal. Konklusjon Ut fra sammenlikningen med andre kommuner foreslås det ikke tiltak for å redusere kommunens netto driftsutgifter til skolelokaler pr. kvm. Det er snarere slik at en bør være urolig for om kommunen bruker tilstrekkelig med ressurser til å sørge for at byggingsmassen er i forsvarlig stand. Eventuelle reduksjoner må komme gjennom reduksjon av areal Skyss Kommunenes utgifter til skoleskyss er vist i figuren under. 72

73 Andel av elever med skoleskyss Driftsutgifter til skoleskyss pr. elev som får skoleskyss målt i 1000 kroner Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Skolestrukturen i Fusa Netto driftsutgifter til skoleskyss pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Figur 5-28 Netto driftsutgifter til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år Utgiftene pr. elev til skoleskyss er på kr i Fusa kommune, relativt sett lavt til gjennomsnittlig høyt i utvalget. Forskjeller i kostnader til skoleskyss har vanligvis sammenheng med bosettingsmønster og hvor trafikksikre skoleveiene i kommunene er. For å vurdere om det skal gjøres endringer i skyssutgiftene er det interessant å se nærmere på utgiftene pr. elev som får skoleskyss og andel elever som får skyss. Dette er vist i neste figur. Skyssutgifter fordelt på to faktorer: Andel av elevene som får skyss målt i prosent av antall elever Driftsutgifter til skoleskyss pr. elev som får skoleskyss målt i 1000 kroner 60 12, ,0 40 8,0 30 6,0 20 4,0 10 2,0 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Kommunale kostnader per elev som får skoleskyss målt i tusen kroner 0 Fusa 13 Rad øy 13 Tjøm e 13 Skod je 13 Hob øl 13 Hare id 13 Bjug n 13 Grup pe ,4 45,9 43,4 33,9 46,5 18,5 52,9 48,9 6,5 6,3 6,2 0,0 9,5 10,7 7,7 7,4 0,0 Figur 5-29 Skyssutgifter fordelt på to faktorer: andel med skyss og driftsutgifter til skyss 73

74 R-9020 Fra figuren ser vi at det er hele 46,4 % av elevene i Fusa som får skyss, og at den gjennomsnittlige utgiften pr. elev som skysses er relativt lav: kr pr. elev. I tabellen som følger, er andelen som skysses brutt ned på alder og skole. Her ser vi at det som forventet er stor andel (ca. 3 av 4) ungdomskolelevene som skysses til skolen. Når vi ser andelen barneskolebarn, ser vi at andelen er relativ lav i Eikelandsosen, Fusa og Strandvik der er relativ mange bor i gangavstand til skolen andelen er relativt høy i Holdshus, Nore Fusa og i Søre Fusa Antall elever med skyss Herav uten krav til skyss Andel elever med skyss 1 klasse 2-7 klasse 8-10 klasse 1 klasse 2-7 klasse 8-10 klasse 1 klasse 2-7 klasse 8-10 klasse Eikelandsosen skule % 17 % Fusa skule % 8 % Fusa ungdomsskule % 74 % Holdhus skule % 43 % Nore Fusa skule % 62 % Strandvik Oppvekstsenter % 3 % Søre Fusa skule % 70 % Kommunen % 34 % 74 % En eventuell reduksjon i utgiftene er knyttet til to forhold: Av erfaring vet en at det er en del elever som får busskort, men likevel blir skysset til skole. Et kostnadsbesparende tiltak er å gi elevene klippekort i stedet for. o Klippekort er drøftet i Fusa, men er lite aktuelt Det er to forhold som gir elever krav på skyss: lang eller farlig skolevei. Lang vei er det lite å gjøre med. Det er viktig å vurdere om det er mulig å redusere omfanget av barn som får skyss pga. farlig skolevei. I Fusa kommune er det særlig i to områder der elever får skyss pga. farlig skolevei: Et område i Holdhus. Her er det 80-sone uten mulighet for å gå på annen vei. Her må en fortsette med skyss. Område Kalven i Nore Fusa. Her er det relativt mange som i dag får skyss pga. farlig skolevei. Det er i dag farlig vei med 60-sone med anleggstrafikk. Her vil det bl.a. pga. dialogen i prosjektgruppen i forbindelse med dette arbeidet, bli sett på mulighet for å bruke alternativ parallell vei, bruke assistent til å møte mv. Det er viktig å redusere antall som får skyss, ikke bare pga. økonomi, men også ut fra et folkehelseperspektiv Konklusjon Utgiftsnivå og prioritering samlet for skole Skolens utgiftsnivå er redusert med knapt 6 % fra 2012 til Dette har ført Fusas kostnadsnivå ned til et nivå ca. 3 % under gjennomsnittet for kommunegruppen. I forhold til sammenlikningskommunene ligger Fusas kostnadsnivå 7-8 % høyere enn i Skodje og Tjøme, på nivå med Hareid og Hobøl, 2-3 % lavere enn i Bjugn og 5 % lavere enn i Radøy. Det er ikke nødvendigvis det samme som at Fusa prioriterer skole høyere enn f.eks. Tjøme. Fusa har noe høyere inntekter i forhold til det beregnede omfanget av kommunens totale oppgaver, bl.a. pga. eiendomsskatt. Tar en hensyn til dette, konkluderer vi med at Fusa i 2013 prioriterte skole ca. 3 % lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen, og mellom 2 og 6 % lavere enn alle sammenlikningskommunene, med unntak av Skodje. Fusa prioriterte skole ca. 2 % høyere enn Skodje. 74

75 Skolestrukturen i Fusa Utgiftsnivå grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskole (202) i var relativt sett lavt sammenliknet med gruppegjennomsnittet og 4 av 6 av de andre sammenlikningskommunene Med samme utgiftsnivå som Tjøme og Skodje ville Fusa i 2013 brukt ca. 4 mill. kr mindre når en tar utgangspunkt pr. barn/ungdom 6-15 år drøyt 1,5 mill. kr mer dersom en vurderer utgiftsnivå ut fra hele KMDs delkriteriesett for grunnskole Utgiftsnivået er svært lavt når en tar hensyn til den svært desentrale barneskolestrukturen i Fusa: Mer kostnadseffektiv skolestruktur er en vesentlig årsak til at Skodje, og særlig Tjøme, har lavere utgiftsnivå. Mer kostnadseffektiv skolestruktur framstår som eneste aktuelle tiltak for å redusere utgiftsnivået i Fusa. I kapittel 4 ser vi nærmere bl.a. på fordelingen av ressurser mellom barneskolene og ungdomsskolen. Her konkluderer vi med at ressursene relativt sett er knappere til barneskolene enn ungdomsskolen. Kvalitet og trivsel Fusa har svært gode avgangskarakterer på 10. trinn og gjennomsnittlig til svært lav andel frafall i den videregående skolen, og skårer gjennomsnittlig til høyt på nasjonale prøver. Brukerundersøkelser viser god trivsel på barnetrinnet, noe dårligere på ungdomstrinnet. Relativ høy andel (4 %) lærere uten relevant utdanning skyldes et forbigående problem med høy andel ufaglærte på ungdomstrinnet. Fusa har en kombinasjon av relativt lavt utgiftsnivå, gode resultater og desentralisert skolestruktur. Dette får en til bl.a. pga. godt lærerpersonale: Innpendling av lærere fra nabokommunene, særlig fra Os, er med på å sikre god kompetanse kompenserende tiltak for små fagmiljø pr. skole, i form av samling av lærere på dagtid i nettverk at foreldre og lærere spiller på lag: Skolene "eies" av bygda og er godt fundert (besteforeldre er gratis lærervikarer mv.) SFO Fusa kan karakteriseres ved gjennomsnittlig til høye betalingssatser, lav oppslutning, lang oppholdstid og lavt utgiftsnivå. Ut fra beskrevne normer knyttet til bemanningsnivå og ledelse, er bemanningen tilpasset nivået for betalingssatsene på en slik måte at netto utgifter for kommunene er kr 0 for barn uten spesielle behov. Netto utgifter i Fusa til SFO går til barn med spesielle behov. Utgiftsdelingen mellom kommune og foreldre er slik vi finner den i andre kommuner, med fokus på lave netto utgifter til SFO. Ut fra sammenlikningen med andre kommuner foreslås det ikke tiltak for å redusere kommunens netto driftsutgifter til SFO. 40 Utgiftsnivå i Fusaskolen er redusert med knapt 6 % fra 2012 til

76 R-9020 Skolelokaler Fusas netto driftsutgifter til skolelokaler ligger høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og 4 av de 6 sammenlikningskommunene. Årsaken til det relativt sett høye utgiftsnivået er mange kvm pr. elev, som igjen skyldes mye ledig skolekapasitet. Ut fra sammenlikningen med andre kommuner foreslås det ikke tiltak for å redusere kommunens netto driftsutgifter til skolelokaler pr. kvm. Det er snarere slik at en bør være urolig for om kommunen bruker tilstrekkelig med ressurser til å sørge for at byggingsmassen er i forsvarlig stand. Eventuelle reduksjoner må komme gjennom reduksjon av areal. Skyss Behov for skyss til skolen skyldes enten lang eller farlig skolevei. Lang skolevei gir automatisk rett til skyss. I løpet av prosessen har en sett muligheten 41 for å redusere antall elever som blir innvilget skyss pga. farlig skolevei i Nore Fusa. Ut fra beskrivelser om at det finnes alternativ til riksveien mv., bør en både ut fra et folkehelseperspektiv og et økonomisk perspektiv vurdere tiltak som gjør det mulig at elevene kan gå eller sykle trygt til skolen Andre tiltak enn strukturendringer Gjennomgangen oppsummert i 2.7 kan kort oppsummeres slik når det gjelder forslag til innsparinger innenfor skole, utenom strukturendringer. Tiltak for å redusere antall elever som skysses pga. farlig skolevei Vurdere tiltak som gjør det mulig for elever med farlig skolevei å gå eller sykle til skolen i stedet for å ta buss som i dag. Dette tiltaket vil, så sant skoleveien anses trygg nok, kunne gi lavere kommunale driftsutgifter og mer bevegelse for skoleelevene (forbedringer i et folkehelseperspektiv). Før dette er vurdert i detalj, er det vanskelig å si hvor mange det gjelder og hvor store de økonomiske besparelsene vil bli, men det er pekt på at dette tiltaket først og fremst er aktuelt for elever i Kalven-området i Nore Fusa. 5.2 Vedlegg 2. Metode for sammenligning Utvalg av kommuner Det er gjennomført en sammenligning med et knippe jevnstore, effektivt drevne kommuner og kommunegruppe 1 og 2 samt med gjennomsnittet for kommunegruppen 42. Kommunene, befolkningsstørrelse og vekst fremgår av tabellen nedenfor. 41 Eller snarere sett på den på nytt, da det også er vurdert tidligere. 42 Små kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger, lave frie disponible inntekter 76

77 Skolestrukturen i Fusa Tabell 5-5 Oversikt over referansekommunene Kommune Av tabellen ser vi at sammenlikningskommunene har fra til innbyggere og at det totalt sett bor drøyt innbyggere i kommunene som inngår i kommunegruppe 1. Sammenlikningskommunene har en befolkningsvekst på -0,1 % til 23,2 % de siste 10 årene. Gjennomsnittsveksten for gruppe 1 er 4,7 %. Fusa har en befolkningsutvikling på 2,7 %, som er mindre enn de andre kommunene, unntatt Bjugn, og noe lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Videre ser vi at Fusa sammen med Bjugn er den mest grissgrendte kommunen, med 10,8 innbyggere pr. km 2. Hva betyr "gruppe 1 13"? I tabell 5.6 er gjennomsnittet for kommunegruppe 1 skrevet fullt ut. I svært mange av de tabeller og figurer som følger, er dette angitt som "gruppe 1 13". Dette betyr gjennomsnittet for kommunegruppe 1 basert på tall for året 2013 (forkortet 13). På samme måte er "Fusa 13" tall for Fusa basert på 2013 tall Forskjeller i forutsetninger Forskjeller i inntektsforutsetningene Befolkning 1.1 Vekst Innbygger pr. km2 areal K gruppe Fusa ,7 % 10, Radøy ,7 % 47, Tjøme ,2 % 125, Skodje ,3 % 39, Hobøl ,2 % 37, Hareid ,5 % 65, Bjugn ,1 % 13, Gruppe ,7 % 9, De valgte sammenlikningskommunene er av ulik størrelse, er plassert på ulike kanter av landet, har ulike nivå når det gjelder skatteinntekter og har ulike behov for tjenester. Før vi kan sammenligne kostnadsnivået innenfor skole og barnehage, er vi derfor nødt til å se på hvilke inntektsforutsetninger de ulike kommunene har for å kunne gi tilbud på tilsvarende nivå. I figur 5.30 viser vi alle inntekter pr. innbygger. Her ser vi bl.a. at summen av skatt og rammetilskudd pr. innbygger er betydelig høyere i Fusa enn i sammenlikningskommunene. Areal 77

78 Kroner R-9020 Kommunens inntekter pr. innbygger Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskatt Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue Gruppe Figur 5-30 Kommunens inntekter pr. innbygger 43. For å kunne gjøre en reell sammenligning av hvor mye kommunene har å rutte med, gjør vi to endringer når det gjelder inntektene pr. innbygger: Vi justerer nevneren til å være pr. innbygger justert for behov. Utgiftsutjevning blir brukt for å tilpasse inntektene til det tjenestebehovet kommunene har ut fra objektive kriterier. Ulikheter i behov skal kompenseres fullt ut gjennom utgiftsutjevningen. Vi ser utelukkende på kommunens frie inntekter (inkl. eiendomsskatt). Dette skyldes at vi sammenlikninger netto driftsutgifter pr. innbygger. I uttrykket netto driftsutgifter er salgsinntekter, andre driftsinntekter og andre statlige tilskudd trukket fra. Behov pr. innbygger gjøres ut fra kriteriene i inntektssystemet. Disse forskjellene 44 viser vi i figur Vær oppmerksom på at vi alle inntektene her er beregnet pr. innbygger , mens beregning av ulike komponenter som inngår i rammetilskuddet tar utgangspunkt i befolknings-tall på tidligere tidspunkt. 44 Pr. delområde. Det er mange kriterier for hvert område. 78

79 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Skolestrukturen i Fusa Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs kostnadsnøkkel Totalt og pr. tjenesteområde 140 % 118,0 % 120 % 108,3 % 108,0 % 106,9 % 108,1 % 99,7 % 102,9 % 97,9 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Barnehage (16,15 prosent) 90 % 89 % 82 % 128 % 89 % 100 % 88 % 89 % Grunnskole (28,38 prosent) 129 % 111 % 98 % 113 % 109 % 105 % 99 % 109 % PLO (31,44 prosent) 131 % 120 % 106 % 99 % 87 % 103 % 123 % 116 % Helse (4,1 prosent) 126 % 109 % 104 % 116 % 110 % 104 % 114 % 117 % Barnevern (3,07 prosent) 84 % 87 % 106 % 98 % 105 % 101 % 99 % 93 % Sosialhjelp (4,84 prosent) 58 % 71 % 87 % 56 % 81 % 75 % 67 % 69 % Administrasjon (9,42 prosent) 129 % 122 % 115 % 120 % 119 % 115 % 124 % 131 % Samhandling (2,6 prosent) 113 % 104 % 110 % 94 % 94 % 104 % 116 % 109 % Totalt2,6 118,0 % 108,3 % 99,7 % 108,0 % 97,9 % 102,9 % 106,9 % 108,1 % Figur 5-31 Beregnet tjenestebehov pr. innbygger totalt samt for de kriteriene som har størst vekt i kriteriesystemet. Fra figuren ser vi at Fusa (118 %) har hatt et beregnet behov for tjenester pr. innbygger som ligger klart høyere enn både landsgjennomsnittet 45, de andre kommunene og gjennomsnittet for kommunegruppen. Figur 5.32 viser forskjellene i inntektsforutsetningene etter at det er tatt hensyn til ulikheter i behov og trukket ut inntekter som er irrelevante, når vi skal se på hvordan kommunens prioritering av midlene er i form av netto driftsutgifter. 45 Landsgjennomsnittet er her 100 %. 79

80 Kroner pr. innbygger jusert for behov R-9020 Kommunens frie inntekter med mer per innbygger justert for behov Per antall innbyggere Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Eiendomsskatt/ Konsesjonskraftinntekter Frie inntekter Figur 5-32 Frie inntekter og eiendomsskatt pr. innbygger justert for behov Fra figuren ser vi at inntekts- og utgiftsutjevningen, som danner hovedgrunnlaget for hvor mye kommunene får i statlig rammeoverføring, fører til at forskjellene mellom frie inntekter pr. innbygger justert for behov blir mindre, men ikke helt borte: Fusa, med relativt sett høy skatteinntektene pr. innbygger, ligger rundt gruppegjennomsnittet høyere enn de andre kommunene. at Fusa også er den kommunen som tar inn mest eiendomsskatt. Dette bidrar til at Fusa relativt sett har et inntektsnivå pr. innbygger justert for behov som er høyest. Forskjeller i tilgjengelige ressurser Når vi skal sammenligne hvordan Fusa prioriterer midler til sektorer som barnehage og skole, bruker vi i utgangspunktet ressursbruk pr. innbygger justert for behov for hver sektor. Skal vi snakke om prioritering, er det imidlertid viktig å sjekke om Fusas økonomiske forutsetninger er sammenlignbare, dvs. om de totale ressursene en hadde til å dekke behovet for tjenester for alle sektorer samlet var sammenlignbare. For å gjøre dette må vi se på forskjeller i inntektsforutsetningene som vi nå har vært innom. I tillegg må en ta hensyn til om kommunene i 2013 brukte mer eller mindre enn sine tilgjengelige ressurser. Det sistnevnte gjør vi ved å ta hensyn til over-/underskudd 46. Størrelsesorden og bakgrunnen for hvorfor vi i denne sammenheng har brukt bedriftsøkonomisk resultat justert for mva.-kompensasjon på investeringer, er lagt til avsnitt I figur 5.33 ser vi på den relative betydningen av forskjeller i inntektsforutsetninger og betydningen av over-/underskudd i sammenheng. 46 Korrigert for effekten av inntekten knyttet til mva.-kompensasjonen pga. forhold nærmere utdypet i kapittel 1. 80

81 Skolestrukturen i Fusa Hvor mye mer eller mindre brukte sammenlikningskommunene per innbygger justert for behov i % 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% -12% Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Underskudd/ overskudd 4,3 % -4,3 % 2,1 % 5,6 % 0,9 % 4,2 % 2,5 % Inntektsforutsetninger -2,6 % -6,6 % -8,1 % -6,6 % -7,2 % -8,1 % -2,4 % Figur 5-33 Hvor mye mer eller mindre brukte sammenlikningskommunene pr. innbygger justert for behov enn Fusatotalt, fordelt på to årsaker: forskjeller i inntektsforutsetninger og over-/underskudd. Fra figuren ser vi at Fusa tilsynelatende ikke er med. Det skyldes at det er Fusa som er sammenligningsgrunnlaget (0-punktet). Figuren skal derfor leses slik, med Radøy som eksempel: Radøy kommune hadde 2,6 % lavere inntekter til den forventede tjenesteproduksjonen den skal utføre enn Fusa. Radøy fikk i 2013 et relativt sett dårligere driftsresultat enn Fusa. Dette skyldes at Radøy relativt sett brukte 4,3 % mer ressurser enn inntektsforutsetningene skulle tilsi sammenlignet med Fusa. Summerer vi dette, konkluderer vi med at Radøy i 2013 brukte 1,7 % (-2,6 % + 4,3 %) mer enn Fusa til det totale behovet av tjenester. Konklusjon Vi skal gjøre en sammenligning av kostnadsnivået innenfor barnehage og skole. En slik sammenligning for en sektor må alltid sees i lys av hvor mye hver av kommunene totalt sett brukte av midler i forhold til kommunens totale oppgaveomfang. Resultatet av vår analyse viser at sammenligningskommunene har brukt følgende i forhold til det totale behovet av tjenester sammenlignet med Fusa i 2013: Radøy: knapt 2 % mer Gjennomsnittet for kommunegruppen: det samme Hobøl: litt mindre (ca. 1 %) Skodje, Hareid og Bjugn: mellom 4 og 6 % mindre Tjøme: mye mindre (ca. 10 % mindre) Prioritering av skole- og barnehageformål Ressursbruk pr. innbygger I figur 5.34 viser vi hvor mye kommunene brukte pr. innbygger til formålene som inngår i sektorens ansvarsområde. 81

82 Kr pr. innbygger R Netto driftsutgifter pr. innbygger etter hovedformål Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 5-34 Netto driftsutgifter pr. innbygger 2011 innenfor undervisnings- og barnehageformål. Figuren viser utgiftene pr. innbygger. Prioritering For å kunne sammenligne kommunene er det viktig at en tar hensyn til ulik alderssammensetning. I figur 5.35 justeres utgiftsnivået til "pr. innbygger justert for behov 47 ". 47 Her bruker vi bare alderskriteriene. Dvs. innbyggere 1-5 år for barnehager og 6-15 år for undervisning. 82

83 Kr pr. innbygger Skolestrukturen i Fusa Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 5-35 Netto driftsutgifter pr. innbygger 2011 justert for behov innenfor barnevern, sosial, helse og pleie og omsorg. Kommuneregnskap. Fra figuren ser vi bl.a. at Fusa bruker noe mindre til undervisningsformål og mer til barnehageformål enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Vi har tidligere vist alle kommunene, med unntak Radøy, hadde mindre å rutte med i forhold til oppgaveomfanget enn Fusa. Dette er forhold som er trukket inn når vi har gjort en vurdering av hvor høyt sektoren relativt sett er prioritert, ref. henholdsvis kapittel 2 og 3. Hvor mye det innebærer i mill. kr å tilpasse kommunens kostnader til sammenlikningskommunenes kostnader, uten at det er tatt hensyn til ulikheter i disponible inntekter, fremgår av figur Fusa er også i denne figuren sammenligningsgrunnlaget. Figuren skal derfor leses slik, med Tjøme som eksempel: Dersom Fusa hadde prioritert barnehage slik som Tjøme, ville Fusa brukt 0,3 mill. kr mindre til formålet enn den gjorde i Til undervisningsformål: 3,2 mill. kr mindre. 83

84 Mill kr R-9020 Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Undervisningsformål 3,5-3,2-4,0-0,6 0,5 2,3 1,9 Barnehage sektoren -1,2-0,2-0,2-4,0-2,7-5,5-1,1 Figur 5-36 Endring i netto kostnad for Fusa kommune dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå pr. innbygger korrigert for behov som sammenligningskommunene Da oppgaven er å analysere aspekter knyttet til barnehage og grunnskolevirksomhet, går vi ikke nærmere inn på hvilke formål Fusa prioriterer høyere. Vi understreker samtidig at kommunalt selvstyre og lokaldemokrati innebærer å prioritere, bl.a. avvike fra de "prioriteringene" som ligger i de behovsvurderingene som fremgår fra inntektssystemet. Når en skal gjøre en sammenligning av kommunens tjenestenivå og kvalitet innenfor ulike sektorer med andre kommuner, er det imidlertid helt nødvendig å ta hensyn til hvordan en prioriterer disse sektorene Driftsresultat Brutto driftsresultat uttrykker kommunens "overskudd" på driften, mens netto driftsresultat er resultatet etter at en har tatt hensyn til netto rente- og avdragsbelastning, og etter at en trukket ut igjen verdien av avskrivingene. Tabellarisk kan sammenhengen mellom brutto og netto driftsresultat fremstilles på følgende måte: Tabell 5-6 Skissemessig fremstilling av forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat og bedriftsøknomisk resultat Driftsinntekter Driftsutgifter inkl avskrivinger Brutto driftsresultat Netto renteinntekter og utbytte Bedriftsøkonomisk resultat Netto avdrag Motpost avskrivinger Netto driftsresultat B C D = B - C E F = D - E G H I = F-G-H eller D+E-G+H I beregning av brutto driftsresultat er regnskapet for ordinære avskrivinger tatt med (ikke kalkulatoriske). Ved beregning av netto driftsresultat trekkes altså avskrivingene ut og erstattes med netto avdrag på lån. Siden avskrivingene vanligvis vil være større enn avdragene fordi ikke alle investeringene er lånefinansiert, vil ikke netto driftsresultat gi et fullverdig bilde av kommunens 84

85 Prosent Skolestrukturen i Fusa evne til å kunne drive i økonomisk balanse. Netto driftsresultat er likevel den primære faktoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, selv om den ikke er perfekt for å vurdere om kommunen klarer å ivareta det såkalte "formuesbevaringsprinsippet". Kommunenes netto og brutto driftsresultat vises i figur Resultat i prosent av driftsinntektene Fusa 13 Radø y 13 Brutto driftsresultat 1,9-1,2 4,5 2,1-1,8 1,7-0,2 1,6 Netto driftsresultat 1,5 0,7 4,9 0,1-2,2 1,6 0,7 2,1 Netto driftsresultat ekskl. pensjonsavvik og MVA.- refusjon investering 0,5-0,4 4,3-2,7-2,3 0,1-1 -0,3 Bedriftsøkonomisk resultat 0,6-0,7 4,0 0,9-2,9-0,1-0,1 1,2 Akkumulert regnskapsresultat 0,1 0,0 2,6-2,0-3,4-4,5-2,6-0,4 Tjøm e 13 Skodj e 13 Hobøl 13 Harei d 13 Bjugn 13 Grup pe Figur 5-37 Brutto og netto driftsresultat. Prosent av brutto driftsinntekter Fra figuren ser vi at det er relativt liten forskjell mellom brutto og netto driftsresultat i Fusa. For å finne frem til årsaken til forskjellene viser vi i figur 5.9 sammenhengen mellom brutto og netto driftsresultat. Dette gjøres ved å se hvordan netto driftsresultat er summen av brutto driftsresultat, utbytte og netto renteinntekter (netto finans) og avskrivinger fratrukket netto avdrag, slik vi redegjorde for i Tabell

86 Andel av brutto driftsinntekter R-9020 Netto driftsresultat 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% Fusa 13 Radøy 13 Tjøme 13 Skodje 13 Hobøl 13 Hareid 13 Bjugn 13 Gruppe Avskrivninger 3,9 % 3,6 % 5,2 % 3,4 % 2,9 % 5,1 % 4,4 % 3,8 % Netto avdrag -2,9 % -2,2 % -4,3 % -4,3 % -2,1 % -3,5 % -3,5 % -3,0 % Netto finansinntekter -1,3 % 0,5 % -0,5 % -1,2 % -1,1 % -1,8 % 0,1 % -0,1 % Brutto driftsresultat 1,9 % -1,2 % 4,5 % 2,1 % -1,8 % 1,7 % -0,2 % 3,7 % Figur 5-38 Netto driftsresultat som andel av brutto driftsutgifter. Utgjør summen av brutto driftsutgifter, netto finansinntekter og avskrivinger fratrukket netto avdrag. Figuren viser oss at den store forskjellen mellom avdrag og avskrivingar for Fusa er omtrent likt størrelsesorden på netto finansutgifter. Dette medfører at netto og brutto driftsresultat er omtrent like store. Bedriftsøkonomisk resultat, som er lik brutto driftsresultat + netto finans er imidlertid dårligere, - 0,6 %. Dette er på mange måter mer objektivt etter som det ikke påvirkes av forhold kommunen selv styrer og beste begrepet å bruke når vi skal finne frem til forskjeller i hvor mye kommunene har å rutte med til ulike formål, når vi gjør sammenligningen ut fra hvor mye kommunen bruker i netto driftsutgifter (inkl. avskrivinger). Momskompensasjon knyttet til investeringene og pensjonsavvik er med nåværende regnskapsregler trukket fra i driftsregnskapet. I begrepet netto driftsutgifter, som er grunnlag for sammenligning, er dette ikke gjort. Det er derfor nødvendig å korrigere for dette for å få riktig sammenligningsgrunnlag. Vi vil tillegge at dette ikke har noe med driften å gjøre og blir endret når det gjelder momsfradrag på investeringer. Momskompensasjon for investeringer og pensjonsavvik utgjorde totalt 1,0 % av brutto driftsinntekter for Fusa. Når vi trekker fra dette, ser vi at Fusa kommer ut med et netto driftsresultat på 0,5 %. Bedriftsøkonomisk resultat blir negativt. Vi ser at variasjonen er relativt stor mellom kommunene, der et netto driftsresultat ekskl. investeringsmoms og pensjonsavvik varierer fra et underskudd på 2,7 % i Skodje til et overskudd på 4,3 % i Tjøme. Mer- eller mindreforbruket 48 i forhold til kommunens disponible inntekter er viktig å ta med i vurderingen når det gjelder hvor mye midler kommunen relativt sett brukte samlet til alle formål i I realiteten beregnet ut fra brutto og ikke netto driftsresultat, slik at det vil avvike i forhold til tallene i figur

87 Skolestrukturen i Fusa 5.3 Vedlegg 3. Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i skoler Dette vedlegget inneholder utdrag fra rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole (Agenda Kaupang, 2011) Hvilke utgifter er strukturavhengige? Ut fra erfaringer fra arbeid med bl.a. skolestruktur og ressursfordelingsprosjekter i flere titalls kommuner - har vi laget følgende inndeling av type utgifter. Elevavhengige: utgifter som enten er like pr. elev (f.eks. fritt skolemateriell), eller som ikke varierer med størrelsen av skolen (f.eks. spesialundervisning) Klasseavhengige: utgifter som i hovedsak knyttes til klassen Skoleavhengige: utgifter som helt eller delvis varierer for kommunen ut fra antall skoler Helt faste Siden de elevavhengige og de helt faste utgiftene vil være like store selv om skolestrukturen endres, er det de klasseavhengige og skoleavhengige utgiftene som vil variere med skolestrukturen dvs. gi eventuelle skalaeffekter når størrelsen på skolene økes. Som vi skal komme til, er det ikke slik at utgiftene er helt elev-, gruppe- eller skoleavhengige. Det mer typiske er at de av karakter er det ene eller det andre, men med islett av en eller flere av de andre. I resten av dette avsnittet skal vi se nærmere på hvilke typer av utgifter som tilhører de ulike kategoriene av utgifter. I tabell 5.7 søker vi å vise to forhold: Hvor viktig er de ulike utgiftselementene, vist i form av andel av kommunens totale netto utgifter til sektoren? I hvilken grad finnes det skalaeffekter knyttet til de ulike utgiftselementene, ved at de avhenger enten av antall klasser (grupper) eller skoler? 87

88 R-9020 Tabell 5-7 Hvor betydningsfulle er de ulike utgiftselementene for kommunen, og i hvilken grad er de rent elevavhengige, avhengig av antall skoler eller grupper eller helt faste Ut fra størrelsen på de ulike utgiftselementene og grad av skole og/eller gruppeavhengighet (som gir skalaeffekt), har vi delt utgiftselementene inn i fire kategorier: Store skalaeffekter (rød) Lønnsutgifter til lærere som går til ordinær undervisning, utgjør en stor andel av ressursene (44 %) går i all hovedsak til å ha en lærer i klassen (minstetimetall), og er derfor sterkt avhengig av oppfylling av gruppene (klassene) siden gjennomsnittlig gruppe-/klassestørrelse henger nøye sammen med størrelsen på skolen, er utgiftsnivået pr. elev avtakende med økende skolestørrelse for disse utgiftene. De avtar riktig nok ikke jevnt, fordi en vil ha gunstige gruppe-/klassesammensetninger med gjennomsnittlig antall elever pr. trinn i underkant av de gamle klassedelingstallene 49 og en ugunstig sammensetning rett i overkant (f.eks. 35 elever pr. trinn i gjennomsnitt). Elevens rett til å gå på nærmeste skole (opplæringsloven) begrenser kommunenes mulighet til å fylle opp gruppene (klassene). Moderate skalaeffekter (oransje) Hovedinndeling Ca andel av totale netto utgifter Lønnsutgifter til pedagoger, assistenter og adm/pedagogis k ledelse Lokaler Fininndleing Ca andel av totale utgifter 1) Fast for komm Avhengighet Skole Gruppe Elev Annet Adm/ped ledelse 5 % X X Rådgiver (sosped/yrkesvei), kontaktlærer elevråd etc 4 % X X 70 % Ordinær undervisning, kontaktlærerfunksjon 44 % X X Spes und og særskilt språkopplæring 17 % X Investeringsutgifter Avh av inv aktivitet X X Liten, ca 5 % 15 % Forvalting av drift/ve.ho X X Drift og vedlikehold X X Driftsutgifter 5 % skolene 5 % X X Skyss 1% til 2% X SFO (netto) 1% til 3% X X Alle andre 10 % Overordnet skoleledelse, utgifter stab,ppt etc 4% til 6% X X X Merkantilt personell skolen 1% til 2% X X 1) For lønnsutgifter i skolen er fordelingen beregnet ut fra tall fra GSI for skoleåret 2009/10 for landet totalt Adm./ped. ledelse, rådgiverfunksjoner. Utgjør samlet sett en relativt stor andel av ressursene (ca. 9 %). Siden en er avhengig av å ha de ulike funksjonene ved hver skole, finnes det et minimumsnivå pr. skole. Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende pr. elev med økende skolestørrelse for disse utgiftene. 49 For barnetrinn med 28 som delingstall innebærer det gjennomsnittlig antall elever pr. trinn på 22-26, etc. 88

89 Skolestrukturen i Fusa Investeringer i lokaler, samt drift og vedlikehold av disse lokalene 50. Utgjør samlet sett en relativt stor andel av ressursene (ca. 15 %). Arealbehovet pr. skole 51 er i noen grad avhengig av skolestørrelsen, siden en bl.a. må bygge en del spesialrom (eksempelvis ulike rom for kunst og håndverk og idrett) uavhengig av størrelse på skolen. Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende pr. elev med økende skolestørrelse for disse utgiftene. Andre driftsutgifter i skolen. Betyr noe ressursmessig (ca. 5 %) Utgiftene er dels knyttet til ansatte (som pga. skalaeffekter ellers reduseres pr. elev med skolestørrelsen), dels likt pr. elev (fritt skolemateriell) og dels skole eller romrelatert (f.eks. ulike typer utstyr og inventar). Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende pr. elev med økende skolestørrelse også for disse utgiftene. Små skalaeffekter (gul) Merkantilt personell i skolen (liten andel) og netto driftsutgifter til SFO (liten andel, samt at utgiftene netto i hovedsak er knyttet til elever med spesielle behov). Ingen eller svært små skalaeffekter (ikke fargelagt) Utgifter til elever med spesielle behov (spesialundervisning) og særskilt språkopplæring er i utgangspunktet elevavhengige utgifter 52, dvs. utgifter pr. elev uavhengig av skolestørrelse Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? Om skolen er liten eller stor, vil kunne gi forskjeller i kvalitet og trivsel for elever, foreldre, lærere og andre. Noen resultater fra forskning om slike forhold blir drøftet i dette avsnittet i form av to nylig gjennomførte oppsummeringer, henholdsvis gjort av Agderforskning og Asplan. Oppsummering gjort av Agderforskning Friestad/Jensen, Agderforskning har i en skolestrukturrapport for Porsgrunn kommune 53 gjort en oppsummering av relevant forskning, bl.a. bygget på Bonesrønning et al Birkemo og Bonesrønning (2006) "Kan skolen forbedres?" Falch og Naper 2008 Hægeland, Kirkebøen, Raaum, & Salvanes (2005) Rutter, Maughan, Mortimore, Ouston, & Smith (1994) Nordenbo, Larsen, Tiftikçi, Wendt, & Østergaard (2008). Salvanes et al. (2008) 50 En arealnorm ville kunne si noe av nærmere om dette. Det finnes imidlertid ingen slik norm, bare en veiledende norm: minimum 2 kvm pr. elev + areal for lærer i et vanlig klasserom når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer(grupperom, formidlingsrom eller andre rom), hvis ikke bør det være opp mot 2,5 m2 pr. elev. Dette sier ikke noe om eventuell skalaeffekt. 51 Investeringene og drift- og vedlikeholdsutgiftene pr. kvm anses å være omtrent likt pr. skole avhengig av skolestørrelse. 52 Selv om dette ikke er absolutt fordi vurdering av behov i forhold til ressurssituasjonen i gruppen/skolen inngår i vurderingen av ressursen pr. elev, og muligheten for undervisning i grupper vil avhengige av størrelsen på skolen. 53 Liv Bente Hannevik Friestad/Hanne Cecilie Jensen. Skolestrukturanalyse Porsgrunn kommune. Agderforskning Prosjektrapport nr. 4/2009 (2009) 89

90 R-9020 Rutter et al. (1994) Schanke & Skålholt, (2008) Hanushek (2002) Hægeland et al. (2005) Utdrag av relevante deler av dette gjengis her. Hovedkonklusjon Norsk og internasjonal forskning gir ingen holdepunkter for å hevde at små skoler gir bedre oppnåelse av skolens målsettinger enn større skoler. Ei heller gir forskningen grunnlag for å hevde det motsatte. Imidlertid har forskningen funnet at små skoler gjennomgående har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. Dersom dette gjelder generelt for små skoler uavhengig av hvor i landet de ligger, og sett i lys av lærerens betydning, er det naturlig å trekke den konklusjon at for å sikre gode og kvalifiserte lærere til alle elever i kommunen, bør skolene ha en viss størrelse. Størrelsen på skolen ikke viktigste faktor Generelt synes det altså å være liten sammenheng mellom økonomisk satsing på skolen og elevenes læringsutbytte. Spørsmålet er: Hva er det da som har betydning for variasjoner i elevenes læringsutbytte? Som referert til nedenfor viser studier (Birkemo og Bonesrønning, 2006) at hvis elevene fungerer godt på ett område, fungerer de også godt på andre områder. Med det forstår vi at gode faglige prestasjoner og positiv, prososial atferd henger sammen. Derimot finner man ingen systematisk sammenheng mellom bygninger, organisering, administrative forhold eller ressurser på skolene. I sum er det altså skolen som sosial institusjon, forstått som vektlegging på faglig læring, lærernes undervisningsatferd, belønningssystemer, arbeidsforhold for elevene og elevenes muligheter for å vise ansvar, som er viktig. Alt dette er forhold som læreren kan kontrollere i klasseromssituasjonen. Skolestørrelse Bonesrønning et al. (2008) refererer til flere ulike studier som viser at klassestørrelse innenfor de relevante intervaller ikke har noen effekt på elevprestasjoner. Bonesrønning refererer videre til litteraturen oppsummert i Salvanes et al. (2008), hvor det konkluderes med at endringer i ressursbruk bare har en begrenset effekt på elevenes skoleprestasjoner på dagens norske nivå. Samlet sett viser forskning at elever i små klasser ikke presterer systematisk bedre (Birkemo & Bonesrønning, 2006). Den samme rapporten viser til at klassestørrelsen jevnt over øker med størrelsen på skolen. At sammenhengen er sterk i Norge, kan skyldes reglene om maksimal klassestørrelse 54. Rutter et al. (1994) fant i sin studie at andelen uønsket elevatferd (delinquency rates) var lavere i skoler der elevene hovedsakelig fulgte faste klasser. Dette kan indikere at omorganisering av etablerte klasser bør unngås, eller i det minste avveies mot andre hensyn. 54 Det norske datagrunnlaget for studien er før reglene i lovverket ble tatt bort 90

91 Skolestrukturen i Fusa Skolens ressurser og resultater Sett i en internasjonal sammenheng har Norge relativt høye utgifter pr. elev i grunnskolen, om lag 40 % 55 over OECD-gjennomsnittet (Bonesrønning et al. 2008). I skolen kommer dette til uttrykk gjennom høyere lærertetthet (ca. 28 % over OECDgjennomsnittet) og lavere undervisningstid for et normalårsverk (ca. 7-8 % under OECDgjennomsnittet). Totalt sett er realressurser i skolen om lag 20 % over OECD-gjennomsnittet (Bonesrønning et al. 2008). Dersom høy ressursbruk henger sammen med gode elevprestasjoner, hadde denne ressursbruken vært enkel å forsvare. Dessverre viser undersøkelser at mange land med lavere ressursbruk pr. elev har bedre elevprestasjoner enn Norge. De siste årene har media satt søkelys på dette, og man har samtidig forsøkt å finne ulike forklaringer på dette. Noe av forskjellen kan forklares ved at vi i Norge har mye spredt bosetting, slik at vi har mange små skoler med såkalte smådriftsulemper. Bonesrønning et al. (2008) viser imidlertid til effektivitetsanalyser som sier at en gjennomsnittskommune vil kunne redusere ressursbruken med vel 20 % uten at elevprestasjonene trenger å bli dårligere. De viser videre til at høy ressursbruk og dårlige resultater hos elevene kan henge sammen med at skolen har oppgaver innen mange områder. Samtidig kan det også skyldes svakheter i det gamle innsatsstyringssystemet, hvor det f.eks. er en fare for at skolekvalitet oppfattes som det samme som stor ressursinnsats. Birkemo og Bonesrønning (2006) viser i boka "Kan skolen forbedres?" at det ikke er antall timer som er viktig, men hvordan timene faktisk brukes. Med det menes at hvordan den tilgjengelige tiden brukes er viktig. Egenskaper ved skolen Birkemo og Bonesrønning (2006) har undersøkt hva som kjennetegner de såkalt effektive skolene. Disse kjennetegnes ved at rektor er målrettet, men verken for autoritær eller for demokratisk. Både rektor og andre ansatte har eierskap til skolen, og lærere, kolleger og elever involveres i skolen. Selve undervisningen er organisert på en strukturert og arbeidssentrert måte og den er intellektuelt krevende. Denne måten å organisere på minimerer stresset for alle, og lærerne blir gode rollemodeller. Slik dannes en skole som behandler elevene verdig og følger dem systematisk opp samtidig som skolen involverer elevenes foreldre i sitt virke. Motsatt beskriver Birkemo og Bonesrønning (2006) at skoler med dårlig faglig utbytte hos elevene preges av turnover, svak ledelse, lave forventninger til elevene, lav arbeidsmoral hos personalet, høyt fravær og manglende konsekvens i skolens policy. Den samme boken beskriver at de såkalte effektive skolene er effektive for alle elevene uavhengig av elevenes sosiale bakgrunn, etnisitet, skolestørrelse og foreldreinvolvering. Med hensyn til å skape effektive skoler er de viktigste forklaringsvariablene hvordan tiden faktisk blir brukt i timen samt kvaliteten på undervisningen. Med det siste menes at lærerne bruker tid på å gjennomgå stoff fremfor å organisere eller la elevene gjøre individuelle oppgaver. Dette samsvarer med funn beskrevet av Rutter et al. (1994), hvor man beskriver at forskjellene mellom skoler er systematisk relatert til deres kjennetegn som sosiale institusjoner, kjennetegnet ved faktorene nevnt over. Boken beskriver videre at alle disse faktorene kan påvirkes av de ansatte, heller enn at de er gitt av eksterne rammefaktorer. Både fysiske faktorer som skolestørrelse, bygningsalder, og tilgjengelig plass, samt mer organisatoriske faktorer som administrativ status eller organisering, er underordnet med tanke på å skape effektive skoler. 55 Dersom vi ser på grunnskoleutgifter pr. elev i forhold til BNP pr. innbygger, ligger Norge så vidt over OECDgjennomsnittet 91

92 R-9020 Det som har betydning, er med andre ord hvordan man utnytter det handlingsrommet man faktisk har. Dette kan illustreres ved at i Norge har de mer effektive skolene ry for å være åpne og inkluderende mot samfunnet, mens de ineffektive skolene er mer preget av anonymitet (Birkemo & Bonesrønning, 2006). På den annen side relateres effektive skoler til tre grupper faktorer som bidrar til godt faglig utbytte hos elevene (Birkemo & Bonesrønning, 2006): Egenskaper ved det sosiale miljø i klassen og skolen. Dette kjennetegnes ved gjensidig respekt, prososial atferd og det å følge sosiale regler. Egenskaper ved undervisningen. Dette betyr at den er preget av systematikk, struktur, faglig fokus, hyppig vurdering, vekt på hjemmearbeid, vekt på elevaktiviteter samt høye forventninger til elevene. Faktorer knyttet til skolen som institusjon. Dette innebærer kollektiv holdning blant personalet, god kontakt med aktive foreldre samt rektor som spiller en aktiv lederrolle blant personalet. Med tanke på å skape et godt læringsmiljø hvor elevene har en ønskelig prososial atferd, beskriver Rutter et al. (1994) at elevenes atferd og holdninger skapes og påvirkes av deres erfaringer på skolen, og særlig av kvalitetene ved skolen som sosial institusjon. Denne prosessen beskrives som for en stor del kausal. Bygningsutforming Selve utformingen av skoleanlegget kan også ha betydning. De senere år har åpne, fleksible skoler økt i popularitet, men forskningen er ikke entydig med hensyn til om klasseromsskoler eller åpne, fleksible skoler er best. En kartlegging gjort av Østlandsforskning våren 2008 (Schanke & Skålholt, 2008) finner at det har betydning for læring og utvikling til elevene, men at leder- og lærerkompetansen ved skolen betyr atskillig mer. Dette er også i tråd med hva vi tidligere har beskrevet, hvor det viktigste ikke er hvordan skolen er eller hvilke ressurser den har tilgjengelig, men hvordan skolen evner å organisere læringen ut fra forutsetningene som ligger til grunn. Oppsummering gjort av Asplan I forbindelse med utføring av et skolestrukturprosjekt for Askim kommune i 2008 gjennomførte Asplan en oppsummering av forskning gjort vedrørende sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. På bakgrunn av dette publiserte Tone H. Sollien en artikkel på nettstedet til rådgivingstjenesten for skoleanlegg bl.a. bygget på: Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski Herbst 2004, EPPI (2004) Sergiovanni, (1994) Howley, Strange, Bickel (2000) Nordlandsforskning (Solstad 2006) Doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) Mehlbye og Ringsmose 2004 St.meld. nr. 16 ( ) Elevundersøkelsene i skoleporten.no Undersøkelser av resultatene på nasjonale prøver Danielsen, Skaar og Skaalvik (2007) Konklusjonen er gjengitt her, mens hele artikkelen med vedlegg finnes tilgjengelig på 92

93 Skolestrukturen i Fusa Oppsummering Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole/hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer Asplan med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn). Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevene tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. 93

94 R-9020 Utdrag fra oppsummeringen om hva den internasjonale forskningen sier (fra samme artikkel) Mye av den internasjonale forskningen som foreligger i dag, er amerikansk. Det meste av denne forskningen konkluderer med at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever (Andrews, Duncombe and Yinger 2002, i Herczynski og Herbst 2004). Dette står i skarp kontrast til udanningsloven 9-5, der bl.a. følgende fremgår: "Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar." Den internasjonale forskningen er også samstemte i at den optimale skolestørrelsen varierer med elevenes alder, fra mindre skoler på barnetrinnet til større skoler på videregående. En sentral forskningsstudie som gjennomgår forskningsfeltet, konkluderer med at man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer, jf. også den norske læreplanens ulike kvalitetsdimensjoner: Thus, researchers and policy analysts who are most concerned with community (Sergiovanni, 1994) will tend to recommend the smallest schools for nearly everyone; those concerned with outcomes will advise small schools but only for a portion of the population; and those most concerned with inputs will recommend schools that are larger than those recommended by other researchers (Howley, Strange, Bickel 2000). At sammenhengene mellom skolestørrelse og kvalitet varierer etter hvilke sider av skolens virksomhet man ser på, bekreftes også av en annen såkalt metastudie. Et engelsk forskningssenter har vurdert all foreliggende forskning om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i "secondary schools" (ungdomstrinn og videregående skoler). Forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men funnene antyder at stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål: Jo større skolen er, desto bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Det var vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene. Kostnader pr. elev blir redusert med økt skolestørrelse. Selv om forskningen fastslår sammenhenger, er det vanskeligere å finne forskning som kan si noe sikkert om årsaker. Det kan f.eks. være at grunnen til at man gjennomgående finner bedre faglige resultater på større skoler, er at disse skolene i større grad har lærere med mer spesifikk faglig fordypning i ulike fag, men dette kan ikke slås fast ut fra den foreliggende forskningen. Vurderinger og konklusjoner På bakgrunn av oppsummeringene gjort av forskningsresultater 56 om temaet er det grunnlag for å trekke følgende hovedkonklusjoner: Det er andre forhold enn skolestørrelse som er de viktigste for å få en kvalitativ god skole med god trivsel. Det er ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett 57 varierer for skoler med ulik størrelse. 56 Hovedfunn som også sammenfaller godt overens med den store metastudiene. John Hattie. Visable learning a syntheses of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009) 94

95 Skolestrukturen i Fusa Kvalitet og trivsel er et samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. Forskningsresultatene knyttet til ulike forhold spriker. Følgende taler for at skoler opp til viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) 58 har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. 5.4 Vedlegg 4. Privatskoler og skolebygg Skolestruktur engasjerer, og Strandvik og Holdhus har allerede fått godkjenning som privatskole dersom skolen nedlegges. Vedr. lovverk Vedr. krav til privatskolen framgår blant annet følgende i privatskoleloven: «Skolane skal drive verksemda si på følgjande 59 grunnlag: o o Religiøst anerkjend pedagogisk retning Dersom ein skole har færre enn 15 elevar tre skoleår i samanheng, fell godkjenninga bort.» Regjeringen sendte den forslag til endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) ut på høring. Her framgår blant annet følgende forslag; Vedr. grunnlag foreslås religiøst erstattet med livssyn. I tillegg forslås profilskole lagt til som grunnlag Elevtalsgrensa foreslås økt til 30. Høringen er avsluttet og saken er fremmet for stortinget. Der er forslaget til heving av elevtalsgrensa droppet. I resten av dette vedlegget trekker vi fram noen tall og vurderinger i den sammenheng. Trekk i rammetilskudd ved etablering av privatskoler i forhold til dagens utgiftsnivå Vi har tidligere pekt på at kommunene blir trukket i inntekter ved etablering av privatskoler. Dette er basert på tall pr (GSI) året før. Her er det skilt mellom tre kategorier: elever som får vanlig undervisning: elever i spesialskoler: elever med opphold / som er innlosjerte ved skolen: kr Når vi skal sammenligne dagens kostnad med trekket i rammetilskudd på kr , starter vi med aktuelle kostnader ved dagens skole i Det framkommer av neste tabell. 57 Når man samlet sett tar med seg faktorer som elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. 58 Det er ikke helt entydig hva små skoler er. Den norske forskningen om skolestørrelse er ofte tatt utgangspunkt i svært små skoler i små bygder. Dette er også utgangspunktet før inntegningen av dette i figur Er flere, men det er disse som relevante her 95

96 R-9020 Tabell 5-8 Netto driftsutgifter kommunale skoler ekskl. skyss Nettp driftsutgifter ekskl skyss 2013 i 1000 kr 202 Grunnskole 215 Skolefritidst ilbud 222 Skolelokaler Totalt Beregnde utgifter spes und/ min elever Totale utgifter fratrukket utgifter til spesialundervi sning Eikelandsosen skule ,2 6234,8 Fusa skule ,2 6194,8 Fusa ungdomsskule , ,1 Holdhus skule ,3 4318,4 Nore Fusa skule ,0 5040,8 Søre Fusa skule ,8 4177,3 Strandvik Oppvekstsente ,3 3770,6 Totalt Det er kommunens utgifter til skolelokaler, grunnskole (unntatt spesialundervisning og tilrettelagt tilbud for flerspråklige) og skolelokaler som faller bort ved privatisering. Kommunen vil fortsatt betale for skyss, spesialundervisning og tilrettelagt tilbud for flerspråklige etter samme regelverk som tidligere. Disse utgiftene er i prinsippet uavhengig av om skolen er privat eller kommunal. Ulike incentiver med hensyn til privat eller kommunal drift kan imidlertid føre til høyere kommunale utgifter til spesialundervisning når skolen er privat, selv om regelverket er likt. Fra tabellen ser vi hvor store utgiftene er pr. skole, og at totale aktuelle utgifter netto er 43,2 mill. kr for alle skolene. I neste tabell er disse utgiftene fordelt pr. elev. Her ser vi at utgiftene ligger under kr pr. elev ved tre av skolene (Eikelandsosen, Holdhus og Nore Fusa) og over dette beløpet ved de andre skolene. Tabell 5-9 Netto utgifter pr. elev Netto driftsutgifter pr. vektet antall elever Skolefritidst ilbud Utgifter spesialunder visning Totale utgifter fratrukket utgifter til spesialundervisni ng 202 Grunnskole 222 Skolelokaler Eikelandsosen skule 84,5 4,5 13,3 29,7 72,5 Fusa skule 90,4 2,8 14,1 4,8 102,5 Fusa ungdomsskule 90,1 0,0 14,6 18,4 86,3 Holdhus skule 70,3-0,7 5,0 12,7 61,9 Nore Fusa skule 63,1 1,0 6,7 0,0 70,8 Søre Fusa skule 78,0 0,5 10,8 2,0 87,4 Strandvik Oppvekstsente 93,2-1,9 15,5 20,1 86,6 Gjennomsnitt 81,2 1,0 12,1 14,0 80,2 I neste tabell sammenlikner vi trekket kommunen vil få i sine inntekter (kr pr. elev) med bortfall av utgiftene. 96

97 Skolestrukturen i Fusa Tabell 5-10 Sammenlikning av kommunens utgifter og trekk i rammetilskudd dersom skolen blir privatisert kroner Totale utgifter fratrukket utgifter til spesialundervi sning Trekk i rammetilskudd dersom skolen blir privatskole Fra tabellen ser vi at kostnadsnivået i skolen i Fusa i dag ligger i nærheten av trekket en ville fått i inntekter dersom skolene blir privatisert. Det er imidlertid variasjoner. F.eks. ville kommunens netto utgifter øke med ca. 1,1 millioner kroner dersom Holdhus skole ble privatisert (uten andre endringer) og reduseres med ca. 0,4 millioner kroner dersom Søre Fusa skole ble privatisert. Disse beregningene er gjort ut fra data for et enkelt år. Som tidligere nevnt kan ulik praksis med hensyn til rapportering av årsverk til spesialundervisning mv. og bruk av midler i forhold til budsjett, gjøre at det kan bli ulikt utslag for hver skole. Beregningene er derfor ikke egnet for å brukes på skolenivå. Netto reduskjon i utgifter for kommunen dersom skolen blir privatskole Eikelandsosen skule Fusa skule Fusa ungdomsskule Holdhus skule Nore Fusa skule Søre Fusa skule Strandvik Oppvekstsente Totalt Konklusjonen vi kan trekke, er at kommunens netto utgifter til skolene er omtrent like store om skolen er privat eller kommunalt drevet. Dette innebærer at de beregnede effektene (både innsparinger knyttet til reduksjon i antall klasser og adm., reduserte utgifter til skolebygg og økte utgifter til skyss) som vi beregner i de ulike alternativene, bortfaller dersom skolene som forutsettes nedlagt i de aktuelle alternativene i stedet blir erstattet av en privat skole. De kommunaløkonomiske konsekvensene av at vedtak om innføring av alternativ 4 «møtes» ved etablering av de allerede godkjente privatskolene i Holdhus og Strandvik vil derfor bli at de beskrevne og beregnede effektene uteblir. De strukturalternativene krever alle investeringer i form av utbygging av barneskolen i Eikelandsosen. Her vil ikke bare effektene utebli. Kommunen vil også få enda større overkapasitet og større investeringsutgifter. De kommunaløkonomiske virkningene og utgiftene til etablering av privatskoler vil imidlertid avhenge av muligheten for private skoler til å bruke eksisterende skoler. Alternativ bruk av skoler som nedlegges, er søkt tatt med i de ulike alternativene. I resten av dette vedlegget skal vi si noe om den kommunaløkonomiske effekten av ulik prising av skoler ved salg til private dersom det ikke er aktuelt å bruke skolebyggene til andre formål. Kommunaløkonomisk effekt knyttet til salg av nedlagte skoler til private Dersom kommunestyret gjør en beslutning om å endre strukturen, vil initiativtakere i grendene som mister sin skole kunne ta en omkamp gjennom etablering av privatskoler. Som beskrevet tidligere 97

98 R-9020 vil dette føre til at kommunestyrets ønskede effekt av beslutningen faller bort og at en i noen strukturalternativer i tillegg vil få økte utgifter. For å redusere muligheten for en slik omkamp kan kommunestyret gjøre det vanskeligere å etablere privat skole, ved å øke kostnadene til lokaler for den private skolen. Enten ved å ta i bruk skolen til annen virksomhet, sette klausul ved salg at eiendommen ikke kan brukes til skoleformål eller forlange markedspris. De viktigste effektene kommunaløkonomisk er at det er mulig å ta ut de beregnede effektene, dvs. at kommunene slipper utgifter knyttet til nedlagte skolebygg og at en unngår etablering av private skoler. Dersom salg for etablering av privatskole likevel blir aktuelt (som det ble gjort når det gjaldt Vinnes), er det trolig viktig for diskusjonen at størrelsen på salgsverdien for eiendommen vil påvirke kommunens netto driftsresultat om ikke nødvendigvis det året salget gjennomføres. At effekten av tap eller gevinst ved salg av eiendom ikke påvirker resultatet direkte, skyldes spesielle forhold i kommunalt regnskap. Ved salg av eiendom vil salgsgevinsten i kommunalt regnskap føre til at kommunens kapitalkonto økes. Effekten på driftsresultatet kommer når denne økte kapitalen brukes til å redusere avdrag på gjeld, da avdrag finansiert fra kapitalkonto ikke får resultateffekt. 5.5 Vedlegg 5. Økonomiske forutsetninger ved beregning av ulike strukturalternativer Endring av behov for pedagogårsverk Endring av "behovet" for pedagogårsverk i ulike strukturer er i utgangspunktet gjort ut fra "regelverket" for et skoleår. Det er imidlertid også vurdert over flere år ved å ta for seg prognoser framover, kontrollberegnet gjennom bruk av kommunens ressurstildelingsmodell. Endring skysskostnader De som bytter skolested, må skysses; de som ikke har skyss i dag, får skyss; de som har skyss, vil måtte skysses lengre. Neste tabell angir hvor mange som skysses i dag. Den er brukt som utgangspunkt. Tabell 5-11 Andel og antall elever som skysses. Skoleåret Rett til skyss, jf. opplæringsloven 7-1 og 7-3 og privatskoleloven 3-7 Antall elever med skyss Andel elever med skyss 1 klasse 2-7 klasse 8-10 klasse 1 klasse 2-7 klasse 8-10 klasse Eikelandsosen skule % 18 % Fusa skule % 8 % Fusa ungdomsskule % Holdhus skule % 31 % Nore Fusa skule % 52 % Strandvik Oppvekstsenter % 2 % Søre Fusa skule % 82 % Kommunale skoler totalt % 30 % 77 % Vinnes friskule % 0 % Endringene i form av hvor mange nye elever som må skysses og hvor mange som i dag skysses som vil få lengere skyss, framkommer av neste tabell. Merk at vi tar utgangspunkt i hvilken skole elevene går på i dag. 98

99 Skolestrukturen i Fusa Tabell 5-12 Netto endring av antall elever med skyss i forhold til 0-alternativet. Er gjort med utgangspunkt i elevtall inneværende skoleår Antall elever som må skysses lengere Nye med skyss Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Eikelandsosen skule Fusa skule Fusa ungdomsskule Holdhus skule Nore Fusa skule Strandvik Oppvekstsenter Søre Fusa skule 31 6 Kommunale skoler totalt Vi har kartlagt hva man må betale (antall soner) hvis man skulle ta buss fra nåværende til ny skole. Den kostnaden er det lagt til grunn for elevene som ikke har skyss i dag, men som vil ha krav på skyss med endret skolestruktur. For eksempel kr for elever fra Søre Fusa i alternativ 3. Dette framgår av neste tabell. Tabell 5-13 Antall soner 60 til ny aktuell skole. Forutsatt årlig kostand pr. elev Kostnad pr elev ny elev Kostnad pr elev lengere Antall soner til ny skole Eikelandsosen skule Fusa skule Fusa ungdomsskule Holdhus skule Nore Fusa skule Strandvik Oppvekstsenter Søre Fusa skule For elever som har skyss i dag men får lengere skyss, har vi forutsatt at kommunen må betale skyss mellom ny og gammel skole fratrukket takst for sone 1. For eksempel kr for elever fra Søre Fusa i alternativ 3. På bakgrunn av disse forutsetningene har vi beregnet endring i kommunens utgifter til skoleskyss. Det framkommer av neste tabell. Tabell 5-14 Antall elever, kommunens utgifter (kr 1 000) og kommunes utgifter pr. elev (kroner). Netto endring i forhold til i dag (alternativ 0). Fordelt mellom nye med skyss og elever som vil lengere skyss. Netto endring i forhold til alt 0 Skyss Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Elever Lengere skyss Nye med skyss Utgifter Lengere skyss (1000 kr) Nye med skyss totalt Totalt Utgift pr elev Lengere skyss (kr) Nye med skyss For Strandvik gjelder dette til Eikelandsosen i alternativ 1,2 og 3. I alternativ 4 og 5 er det til Fusa skole. Her er det 3 soner, med forutsatt kostand pr ny elev på kr. 8740, kostand for elev med lengere skyss kr

100 R-9020 Salgsverdi En frigjøring til alternativ bruk av selve lokalene vil ha relativt liten verdi, siden skolebygg er bygget spesielt for formålet. Det som derimot er viktig for kostnadene, er at kommunen slipper DV-kostnadene knyttet til bygget ved at det enten tas i bruk til andre formål eller avhendes. Vi har ikke forutsatt noen verdi på alternativ anvendelse eller salgsverdi, men forutsatt at kommunen slipper drifts- og vedlikeholdsutgiftene. Endring i investeringskostnader For å kunne prioritere mellom uilke tiltak må investeringsutgifter omgjøres til årlige utgifter. I Direktoratets for økonomistyrings (DFØ) veileder for samfunnsøkonomiske analyser framgår / kan en tolke følgende: Investeringsutgiftene fordeles på objektets økonomiske levetid (brukes nåverdimetoden, er det inntekter som beregnes for den samme perioden), her 40 år vurdert ut fra minimumsavdrag som kommunen benytter ved lån til investeringer og som forenklet medfører at lån til skolebygg nedbetales over 40 år. Det beregnes en kalkulasjonsrente som skal gjenspeile hva det koster å binde opp kapital i langsiktige anvendelser. Den er fallende med økt levetid, 4 % for 0-40 år og 3% for år. Vi har her brukt 3 %. Nedbetalingstid på 40 år, og 3 % realrente innebærer at årlige investeringskostnader blir lik 4,33 % av investeringen. Det er brukt som forutsetninger. Framtidig vedlikeholdsbehov, dagens struktur I juni 2012 ble det foretatt en tilstandsanalyse av bl.a. skolebyggene i kommunen. Målet for kartleggingen var å gi et bilde av teknisk vedlikeholdsbehov, beregne etterslep, samt danne grunnlaget for å utarbeide en vedlikeholdsplan. Tiltak og kalkyler gir en beskrivelse av hva som må til for å få bygningene opp på et akseptabelt nivå sett i forhold til byggets alder (følgelig ikke opp på nivå med et nybygg). Tiltak er registrert med prioritering etter følgende inndeling, som framgår av neste tabell: Prioritet 1: Strakstiltak, Prioritet 2: Andre anbefalte tiltak og Prioritet 3: Andre tiltak som må forventes/vurderes tatt, ev. anbefalte tiltak som kan forskyves ut i tid. Tiltak med prioritet 1 og 2 ble anbefalt gjort i et femårsperspektiv. Tabell 5-15 Investeringsbehov. Teknisk vedlikeholdsbehov 61. Millioner kroner. Investeringer i mill kroner estimert 1 prior 2 prioritet 3 prioritet Gen/spes Totalt Skole Eikelandsose 1,32 0,61 0,66 0,70 3,29 Fusa U 4,85 3,62 0,80 3,13 12,40 Fusa 0,96 0,25 0,10 0,24 1,55 Holdhus 0,66 1,94 0,06 0,62 3,28 Nore Fusa 0,17 0,39 0,08 0,21 0,84 Strandvik 0,79 0,82 0,87 0,54 3,02 Søre Fusa 0,11 0,76 0,31 1,17 Sum 7,43 7,1 2,7 5,0 22,3 61 Den oppgitte verdien for Holdhus gjelder hele bygningsmassen inkl. den delen som brukes til barnehage. Er redusert med 20 %, antatt del ab utgiftene til barnehagedelen. 100

101 Skolestrukturen i Fusa Disse investeringene gjennomføres med dagens struktur. I de strukturalternativene der skoleanlegg er forutsatt tatt ut av bruk «slipper» kommunen å gjøre disse utbedringene. Dette betyr f eks at investeringsbehovet i alternativ 5, der Strandvik og Nore Fusa tas ut av bruk, reduseres med 3,86 millioner kroner i forhold til alternativ 0. Endring av DV-kostnader og behov for investeringer pga. teknisk vedlikeholdsbehov Endring av DV-kostnader er gjort ut fra innhentede opplysninger om hvilke kostnader som blir borte hvis lokalet tas ut av bruket. Utgangspunkt her er regnskap Se neste tabell. Tabell 5-16 Årlige utgifter en slipper dersom skolen tas ut av drift kr. Utgifter til Skolelokaler 2013 i 1000 kr Regnskapsfø rt pr. skole Fordelte fellesutgifter Totalt Skole Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Nore Fusa Strandvik Søre Fusa Totalt I alternativ 1,2 og 3 blir det behov for utvidelse av Eikelandsosen skole. Dette vil, som det framgår av neste vedlegg, føre til en økning i areal som skal driftes og vedlikeholdes på 2000 m2. Med kr pr m2 i DV- kostnader pr. m2 gir dette en økt utgift på tusen kroner pr. år. 5.6 Vedlegg 6. Investeringsbehov ved utvidelse av Eikelandsosen skole I alternativ 1, 2 og 3 vil det være behov for en utvidelse av Eikelandsosen skole fra en en-parallell skole til en to-parallell skole. Hvor stort et tilbygg vil måtte bli og hvordan det kan utformes, vil følge som en senere del av prosessen. I denne fasen har vi med utgangspunkt i ulike arealnormer og en forutsetning av at behovet for gymsal er dekket, antatt at brutto arealbehov vil ligge rundt kvm. Med en forutsatt kvadratmeterpris på kr ekskl. mva. blir det ca. 60 mill. kr. Hvorfor utbygging uten gymsal kan legges til grunn for beregningene er utdypet nedenfor. Dagens ordning når det gjelder areal til gym og framtidige planer om flerbrukshall Ungdomskolen har i dag egen gymsal, barneskolen ikke. Ungdomsskolen og barneskolen leier gymsal i samfunnshuset. (eid av privat lutlag). Pga. store kull i ungdomskolen brukes areal i samfunnshuset i dag også til undervisningsrom. Årlig avtale koster kroner pr. år (inkluderer også formingsfag ungdomsskole). Kommunale avgifter og strøm kommer i tillegg. Fusa kommune, i samarbeid med idretten, skal bygge en flerbrukshall som også skal ivareta behov for lokaler til gym for barne- og ungdomskoler. Her blir mulighet for tre saler. Denne er trolig ferdigstilt vår Gjennomsnittlige utgifter til energi, drifts- og vedlikeholdsformål i kommunen i 2013 var ca. kr 550, jfr. figur Er lagt i underkant av dette, fordi ikke alle utgifter øker proporsjonalt når skoleanlegg utvides. 101

102 R-9020 Dagens gymsal på ungdomskolen og i samfunnshuset og den planlagte flerbrukshallen dekker behovet for gymarealet for ungdomsskole og to-parallell barneskole i Eikelandsosen slik alternativ 1,2 og 3 forutsetter. 102