Skolestruktur i Rana. Presentert av Finn Arthur Forstrøm 10. Mars 2016

Transkript

1 Skolestruktur i Rana Presentert av Finn Arthur Forstrøm 10. Mars

2 2 To delt oppgave 1. Sette opp ulike alternativer til framtidig skolestruktur som gir best mulig utnyttelse av de samlede ressursene som avsettes til grunnskoleopplæring. 2. Stille alternativene opp mot hverandre, foreslå og begrunne hvilket av alternativene som best ivaretar intensjonene i kommunestyrets tre vedtak hensyntatt kommunens økonomiske utfordringer.

3 3 Framdriftsplan utredningsfasen Aktivitet Startes Avsluttes Oppstartsmøte i prosjektgruppen. Tema metode og datainnsamling. Uke 10 Møter med referansegruppene Dagens skolestruktur i dag og i møte med framtiden kapasitetsmessig, vurdering av dagens struktur. Utvelgelse av alternativene Møte 2 med prosjektgruppen.. Tema. Vurdering av dagnes struktur. Utvelgelse av alternativene. Kriterier for vurdering av de ulike strukturalternativene Uke 8 Uke 14 Uke 15 Møter med referansegruppene Konsekvensberegning/vurdering av de ulike alternativene Uke 15 Uke 17 Utarbeidelse av sluttrapport Uke 16 Uke 18 Møte 3 i prosjektgruppen, diskusjon av utkast til rapport Uke 19 Ferdig rapport 12. mai 2015 Presentasjon for utvalget for oppvekst og kultur 20.mai 2015 Presentasjon for kommunestyret 15eller 16 juni 2015 Informasjonsmøte sent i august/tidlig september

4 Hvorfor bør skolestrukturen endres? Rana kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået betydelig Det er mer driftsmessig rasjonelt å drifte større enn mindre skoler. Det finnes stor kapasitet på skolene

5 Tusen kroner Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov) Rana i dag Rana med alt 0 Gj snitt k gr y = x -0,238 R² = 0, Gjennomsnittlig antall elever pr. skole

6 Nivå utgiftsnivå og kvalitet Vedlegg 4. Forholdet mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/ kvalitet. Illustrasjon av hovedfunn Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall elever Kilde: Agenda Kaupang. Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole. Utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner. April

7 Vedrørende kvalitet og trivsel Det er ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse Kvalitet og trivsel er et samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. Forskningsresultatene knyttet til ulike forhold spriker Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. 7

8 Hva indikerer funnene? Hovedfunnene indikerer at kommunene bør ha en struktur med store skoler dersom en skal bruke dimensjonering av skolene som aktivt virkemiddel for å få til mest mulig effektiv drift. Konklusjonene en kan trekke betyr ikke nødvendigvis at kommunene bør ha som målsetting å ha bare store skoler innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks.: hensynet til nærmiljø, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. I tillegg er det viktig at tomteforhold/bygningsmasse gir mulighet for en fysisk utforming av skoleanlegget, noe som demper preget av storskole. 8

9 Ca ledige elevplasser

10 Nedgangen i elevtall fortsetter noen år uten netto innflytting Kommunens prognose tilsier at en kommer opp igjen på et nivå på 3600 fram mot Antall unnbyggere i grunnskolealder totalt SSBs framskriving Kommunens prognose, bef stat fram til 2014 SSB bef stat. Fra antall barn pr uten flytting Årstall fratrukket Tall pr. 1 januar 10

11 Elevtall og skolekapasitet i framtiden Vurderinger Det er rimelig sikkert at en kan klare seg med rundt skoleplasser de nærmeste 10 årene Deretter kan en, om en lykkes godt med næringsutviklingen, igjen få behov for ny skolekapasitet Dersom dette skjer, er det et spørsmål om behovet gjenoppstår på en slik måte at det gir grunnlag for en framtidig skolestruktur som er lik dagens, både hva gjelder geografi, størrelse på skolene og utforming av skoleanleggene Dette er vanskelige og viktige avveiningsspørsmål Vår vurdering og vårt råd er å vurdere kapasitet og struktur ut fra behovet på 10 års sikt, fordi det er lite trolig at dagens struktur er egnet til et eventuelt økt behov på sikt og at det er dyrt for kommunen å opprettholde strukturen fram til da 11

12 12 Alternativ 1 Følgende endringer i forhold til i dag Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges; Båsmo U og Selfors U legges ned

13 13 Alternativ 1 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Antall elever - kommuens prognose alternativ 1 Startår skole Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse Alteren Båsmo B Dalsgrenda Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Skonseng Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b og u Utskarpen b og u Yttern U (NY) Totalt Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren

14 14 Alternativ 2 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren og Dalsgrenda skole legges ned Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges Båsmo U og Selfors U legges ned

15 15 Alternativ 2 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Antall elever - kommuens prognose alternativ 2 Startår skole Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse Båsmo B Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Skonseng Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b og u Utskarpen b og u Yttern U (NY) Totalt Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren

16 16 Alternativ 3 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren, Dalsgrenda og Skonseng legges ned Ny mindre ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U legges ned. Påbygging på Mo U. Selfors U legges ned

17 17 Alternativ 3 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Beregningsmessige forutsetninger Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Antall elever - kommuens prognose alternativ 3 Startår skole Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse Båsmo B Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b og u Utskarpen b og u Yttern U (NY) Totalt Den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren kan i første omgang ble mindre enn planlagt (270 elever) I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole (90 elever) om drøyt 10 år.

18 18 Alternativ 4 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng legges ned Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned Variant A Mo ungdomsskole bygges ut. Gruben U legges ned. Variant B Ny u-skole i Gruben

19 19 Alternativ 4 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet, variant A Beregningsmessige forutsetninger Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Ytteren: Båsmo (80%), Selfors (20%) Antall elever - kommuens prognose alternativ 4 Startår skole Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse Båsmo B Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Mo u Storforshei b og u Utskarpen b og u Yttern U (NY) Totalt Den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med en kapasitet på 360 elever blir for knapp etter 2030 i henhold til prognosene. Da vi det bli nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever). I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 220 elevplasser. Halvparten før iverksettelse og resten om drøyt 10 år.

20 20 Alternativ 5 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng legges ned Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned Utskarpen legges ned Storforshei gjøres om til en ren barneskole. Variant A Mo ungdomsskole bygges ut. Gruben U legges ned. Variant B Ny u-skole i Gruben

21 21 Alternativ 5 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet, variant A Beregningsmessige forutsetninger Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Ytteren: Båsmo (80%), Selfors (20%) Antall elever - kommuens prognose alternativ 5 Startår skole Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse Båsmo B Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Mo u Storforshei b Yttern U (NY) Totalt Den nye ungdomsskolen på Ytteren må bygges med en kapasitet på 450 elever. I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 270 elevplasser. Ca. 150 før iverksettelse og resten om ca. 15 år.

22 Metodisk tilnærming Alle strukturalternativene likestilles økonomisk (for kommunen) Vurderingen av alternativene gjøres ut fra kvalitative kriterier. Alt regnes om til pedagogressurser nøkkelressursen. De ulike skolestrukturalternativene vurderes i forhold til dagens struktur med redusert ressursramme. (0-alternativet). En reduksjon på 27 millioner kr som tilsvarer 43,3 pedagogårsverk.

23 Kriterier Størrelsesorden på pedagogressursen som kan brukes til styrking, spesielt for muligheten til å få til god kvalitet i undervisningen. Den er også en indikator for hvor kostnadseffektiv strukturen er Antall som må skysses, er en god indikator på nærhet til skolen. Kjørelengde for den enkelte elev er også svært viktig. Nærmere utdypet på neste side. Pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole. Hvis dette f.eks. betyr bytte fra en liten til en større skole, vil dette bl.a. være en vurdering av fordelen av et bredere tilbud ved en større skole opp mot fordelen med mindre forhold og større nærhet ved mindre skoler Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet Det siste er utdypet nærmere 2 sider etter denne Størrelse på fagmiljø Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging Mulighet for å få tilfredsstillende uteareal

24 Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene forts. Hva er akseptabel reisetid Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skyssopplegget for den enkelte kommune, skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid, avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid. Akseptabel reisetid er den totale tiden underveis, dvs. summen av reisetid + gangtid + ventetid én vei. Dette er et viktig tema i høringsprosessen 24

25 Konsekvenser av endring av skolestruktur fortsetter Skolens betydning for lokalsamfunnet Nedlegging av skoler vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet. Dels direkte ved at skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet Dels indirekte ved ulike typer ringvirkninger som f.eks. at: fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye, store skolen med bl.a. økt behov for skyssing, som igjen øker tidsklemma for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale m.m. lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området Vi nøyer oss med denne generelle beskrivelsen og vil bare angi hvilke og hvor mange lokalsamfunn som mister skolen sin. Hvor omfattende virkningene blir, avhenger av: Reelle forhold Innstilling Evnen til å sette inn avbøtende tiltak Dette er et viktig tema i høringsprosessen 25

26 26 Oppsummering og råd Sammenlikning mellom de ulike alternativene Sammenligningen innskrenker seg til å se hvordan nøkkelressursen, pedagogressursen - fordelt etter formål for skolene samlet - vil variere i de ulike alternativene. Før vi ser på resultatene, viser vi på neste side hvordan strukturalternativene gir ulike klasser og antall skoler i skoleåret

27 O-alternativet 0-alt Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Alteren Båsmo Dalsgrenda Gruben Hauknes Lyngheim Selfors Skonseng Ytteren Båsmo u Gruben u Mo u Selfors u Storforshei b og u Utskarpen b og u Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn

28 Antall skoler og klasser, gjennomsnittlig klasse- og skolestørrelser. Skoleåret 2014/15 Antall skoler B -trinn U -trinn Skoler Gj snitt lig skolestørrelse Alt Alt Alt Alt Alt Alt Antall klasser B -trinn U -trinn Sum Alt Alt Alt Alt Alt Alt Gj snittlig klasse størrelse B -trinn U -trinn Sum Alt 0 19,3 24,5 20,7 Alt 1 19,3 25,8 21,0 Alt 2 20,9 25,8 22,2 Alt 3 20,7 25,1 21,9 Alt 4 21,7 26,5 23,0 Alt 5 22,2 27,3 23,6

29 Antall pedagogårsverk Antall pedagogårsverk i grunnskolen totalt 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 29 0,0 Dagens struktur uten Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 reduksjon Flerspråklige elever 16,1 16,1 15,9 15,1 15,0 14,8 14,4 Spesialundervisning 74,4 74,4 73,4 70,0 69,2 68,4 66,5 Styrking 69,9 26,6 32,7 49,8 48,8 51,4 59,2 Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 24,3 23,7 22,8 22,5 21,3 20,3 Minimum etter regelverket 184,6 184,6 182,0 175,3 178,2 171,7 167,6 Vi ser at det er ulikt antall årsverk til styrking i de ulike alternativene. Vi ser at alternativ 5, som har flest årsverk til styrking - og dermed kommer best ut økonomisk - har 59,2 årsverk til formålet. Det er 32,5 årsverk flere enn alternativ 0, men knapt 11 årsverk mindre enn dagens struktur uten reduksjon.

30 30 «Veksling» i pedagogårsverk I forrige figur så vi at det er noe ulikt antall årsverk totalt i de ulike alternativene. Dette skyldes at det er forskjell i netto kostnader til skyss- drift og vedlikeholds- og investeringskostnader mellom de ulike alternativene, forskjeller som er "vekslet inn" i pedagogårsverk til kr pr. stykk. Denne sammenhengen framgår av tabellen nedenfor Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til alternativ 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Endring DV kostnader Endring årlige investeringskostnader Økte skysskostnader Totalt Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses Antall elever som må skysses lengre Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner -1,7-55,0-52,7 3,0-9,2 Endring i pedagogårsverk årsverk 1,6 7,1 7,7 1,6 2,0

31 Investeringer i mer detalj Netto endring i investeringer i forhold til 0-alternativet. Millioner kroner Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alteren -34,0-34,0-34,0-34,0 Dalsgrenda -30,0-30,0-30,0-30,0 Skonseng -0,2-0,2-0,2 Ytteren -42,0-42,0 Båsmo u -71,0-71,0-71,0 Gruben u -125,0-125,0 Selfors u -117,0-117,0-117,0-117,0-117,0 Storforshei b og u -40,8 Utskarpen b og u 0,0 Sum en ikke behøver å bygge ut -188,0-252,0-252,2-348,2-389,0 Yttern U 186,0 186,0 141,8 236,3 236,3 Mo 47,3 115,5 141,8 Sum nybygg eller påbygg 186,0 186,0 189,0 351,8 378,0 Netto endring ink l MVA -2,0-66,0-63,2 3,6-11,0 Netto endring ek sk l mva -1,7-55,0-52,7 3,0-9,2

32 32 Lang reisevei for enkelte elever En del elever har i dag svært reisetid til skolen med dagens struktur I de fleste strukturalternativer vil avstanden for en del elever øke. Uten økt prioritering av kortest mulig reisetid i skyssopplegg tilpasset ny struktur, innebærer det at enkelte alternativene blir uaktuelle pga. lang reisetid til skolen Et revidert skyssopplegg må lages i nært samarbeid med fylkeskommunen.

33 33 Råd Vi har tidligere konkluderte med at det er svært krevende å redusere driftsutgiftene med 27 millioner uten å endre skolestrukturen. Endring av skolestruktur framstår derfor som et svært aktuell virkemiddel. Oppgaven framover blir derfor å foreta et valg av struktur som aller helst unngår at en får debatten opp på nytt i løpet av få år. I denne vanskelige avgjørelsen kan beskrivelsene og vurderingene være nyttige for å skille økonomiske og kvalitative argumenter. Endring av struktur med de virkninger som er redegjort for i dette kapittelet, fordrer ikke bare et flertall i kommunestyret, men også en mer allmenn aksept. I vedlegg 8 er det laget en vurdering av hvordan etablering av privatskole(r) vil påvirke effektene, og hvilke virkemidler et eventuelt kommunestyreflertall har for å påvirke kostnadene til skolelokaler for eventuelle nye privatskoler.

34 34 Årlig beregnede endringer i forhold til alternativ. Millioner kroner. Det tradisjonelle svaret på hva en "sparer" på de ulike alternativene Når dette tolkes, understrekes det likevel at det ikke nødvendigvis er lik kvalitet mellom undervisning i en klasse med 22 elever (gjennomsnitt for barnetrinnet med alternativ 5) enn i en klasse med 19 elever, slik gjennomsnittet er med dagnes struktur. Årlige beregnde endringer i forhold til alternativ 0 - millioner kroner Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Lønnsutgifter pedagoger, endring antall klasser, endret mulighet for å drive spes. und i grupper med mer -2,4-9,2-8,0-12,7-16,7 Lønnsutgifter adm. og ped ledelse -0,4-0,9-1,1-1,9-2,5 Endring DV kostnader -0,9-2,7-3,4-2,8-4,3 Endring årlige investeringskostnader -0,1-2,4-2,3 0,1-0,4 Økte skysskostnader -0,1 0,6 0,9 1,7 3,5 Totalt -3,9-14,6-14,0-15,6-20,5

35 35 Investeringsvalgene er avgjørende Kommunen har de siste årene investert i opprustning av Utskarpen, Selfors B, Storforshei (b-trinn), Skonseng og Mo ungdomsskole og er i ferd med å fullføre om/påbygging av Hauknes Kommunen har budsjettert med utbygging av ny ungdomsskole på Ytteren og en påbygging av Mo ungdomsskole i økonomiplanen. Kommunen har store ombygging/moderniseringsbehov ved blant annet Storforshei (U. Trinn), Gruben U, Ytteren, Alteren og Dalsgrenda dersom en skal videreføre dagens vedtatte struktur (alternativ 1).

36 36 Investeringsvalgene er avgjørende Spesielt viktig er valg av ungdomsskole nr. 2 i sentrum (i tillegg til Nye Ytteren u- skole) dersom en går for alternativ 4 eller 5. Så langt er det variant A (Mo ungdomsskole) som er vurdert På neste side følger en marginal vurdering av forskjellen mellom denne varianten av utbygging av ny Gruben U (variant B)

37 37 Bygge ut Mo eller satse på en ny ungdomsskole på Gruben Forskjellen mellom de to variantene er hovedsakelig knyttet til Forskjellen i investeringer fratrukket salgsverdi Muligheten til å ha store klasser. Mo ungdomsskole har i dag klasserom som gjør at de ikke kan romme klasser med mer enn 25 elever. Det vil være stor usikkerhet knyttet til salgsverdi (som en ikke vil vite med sikkerhet før det legges ut for salg) og hvor mange klasser ekstra en vil pga. små klasserom på Mo u (i dagens bygningsmasse) Gitt følgende forutsetninger vil Mo U (Variant A) komme ut med 4,1 pedagogårsverk mer enn Gruben U (Variant B). Variant B vil gi mindre utfordringer med å få til tilfredsstillende utearealer enn variant A. Investeringer og salgsverdii mill kroner Mo U (Variant A) Gruben u (Variant B) Forkskjell Inveringer 105, ,0 Salgsverdi (forskjell) 75 Netto inv 105,0 320,0 140,0 Årlige netto inv utgifter (milll kr) 5,1 Forskjeller omregnet i pedagogårsverk Forskjell i netto investeringsutgifter 8,0 3 klasser mer pga for små klasserom 4,0 Netto forskjell 4,1

38 38 Alternativene 1,2,4 og 5 henger sammen slik Alternativ 1 er: den planlagte utbyggingen av ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors U og Båsmo U. Alternativ 2 er i tillegg til alternativ 1 to isolerte endringer Nedleggelse av Alteren skole Nedleggelse av Dalsgrenda skole Alternativ 4 er i tillegg til alternativ 2 tre isolerte endringer En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. To varianter; påbygging av Mo eller bygging av ny stor Gruben U. Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes. Nedleggelse av Skonseng skole Alternativ 5 er i tillegg til alternativ 4 tre isolerte endringer Nedleggelse av Utskarpen skole som kan deles i to trinn, hvorav den første er omgjøring til barneskole Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole. Dette gjør at en i prinsippet kan vedta og gjennomføre disse endringene relativt uavhengig av hverandre.

39 39 Agenda Kaupangs anbefaling Kommunes økonomiske utfordringer gjør at kommunen må redusere resursene til skole. En slik reduksjon er ikke tilrådelig å gjøre med dagens struktur alternativ 0. Forskning viser at en struktur med store skoler gir mest effektiv drift; dvs. mest mulig kvalitet for pengene. Skoler med minimumskapasitet på 500 elever (tilsvarende en 3-parallell barne-skole eller en 6- parallell ungdomsskole) anbefales dersom andre forhold tilsier noe annet. Andre forhold er først og fremst hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, men også skoleanleggenes geografiske beliggenhet

40 40 Agenda Kaupangs anbefaling Vårt vurdering er at gjennomføring av alle endringene som inngår alternativ 5 er det beste langsiktige valget gitt et vesentlig vilkår; At elevens reisetid blir akseptabel gjennom et forbedret skyssopplegg kombinert med forbedret veistandard. Når det gjelder valg mellom å bygge på Mo U eller bygge ny Gruben vil vi ut fra nåværende informasjon anbefale å bygge videre på Mo U.

41 41 Hva er akseptabel reisetid? Hva som er akseptabel reise tid er ikke definert i lovverket. Dette er et vanskelig spørsmål. Barneombudet kloke vurdering er god å ha med seg Et forbedret skyssopplegg må lages i et nært samarbeid med fylkeskommunen

42 42 Hvordan kan en gjennomføre alternativ 5 etappevis Alternativene henger som sagt sammen. Gjennomføring av de ulike endringene som til sammen utgjør alternativ 5 kan gjøres på følgende måte (tidligste tidspunkt) Høsten 2016 Nedleggelse av Alteren skole Nedleggelse av Dalsgrenda skole Nedleggelse av Skonseng skole Når utbygging av nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 360 elever står ferdig ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors U og Båsmo U Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes. Når nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 450 elever (hvis det er nødvendig) er bygget ut og elevene har fått akseptabel reiseavstand til skolen Nedleggelse av Utskarpen skole Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole. Når påbygging av Mo ungdomsskole står ferdig En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. Gruben U legges ned.

43 Nye elevtallsprognoser og større innsparingskrav (5 mill større) Utvikling antall 6-15 åringer: Opprinnelig prognose Differanse Kompas Differanse Kompas

44 Nye elevtallsprognoser alt 1 NtFl 75 Startår skole Alteren Båsmo b Dalsgrenda Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Skonseng Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt

45 Nye elevtallsprognoser alt 2 NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Skonseng Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt

46 Nye elevtallsprognoser alt 3 NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt

47 Nye elevtallsprognoser alt 4 NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt Basert på nye prognoser: Ikke nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever) ved Ytteren Utvidelse ved Mo ungdomsskole vil være mindre, ca 150 og ikke 220 elevplasser.

48 Nye elevtallsprognoser alt 5 NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Mo u Storforshei b Ytteren u (ny) Totalt Basert på nye prognoser: Nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever) ved Ytteren? Utvidelse ved Mo ungdomsskole vil være noe mindre, ca. 240 og ikke 220 elevplasser.

49 Nye forhold Større innsparinger øker behovet for å gjøre strukturelle endringer for å kunne opprettholde en og skole Lavere prognosetall vedr elevtallsutvikling gjør at alternativ 4 og 5 relativt sett kommer bedre ut enn i rapporten. Mindre behov for utbygging av ungskolekapasitet