UTREDNING AV SKOLESTRUKTUR I SEL KOMMUNE

Transkript

1 UTREDNING AV SKOLESTRUKTUR I SEL KOMMUNE Utarbeidet av arbeidsgruppe 24. februar 2014

2 Innholdsfortegnelse FORORD 4 TIL LESEREN 5 1 BAKGRUNN, MANDAT OG ORGANISERING BAKGRUNN FOR ARBEIDET FREM MED BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FOR FORUTSETNINGER FOR ARBEIDET VEDTATTE ØKONOMISKE HANDLINGSREGLER MANDAT ARBEIDSGRUPPEN ORGANISERING OG FRAMDRIFTSPLAN INVOLVERING I PROSESSEN OG HENSYNET TIL BARNETS BESTE HØRINGSPROSESS OG VIDERE SAKSGANG 9 2 VIKTIGE PREMISSER FOR VALG AV ALTERNATIVE STRUKTURER ANTALL ELEVER OG FØRSKOLEBARN PR. KRETS BEFOLKNINGSUTVIKLING KAPASITET VED SKOLENE I SEL I FORHOLD TIL ANTALL ELEVER Teoretisk og praktisk kapasitet Elevtall og ledig kapasitet Forventet behov for kapasitet ut fra prognoser for elevtall Tilstanden på skolebyggene i Sel kommune RESSURSER I SKOLEN Antall pedagogårsverk som grunnlag for beregning av ressurser til skolene Ressurser til spesialundervisning FDV utgifter Skyssbehov SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER FORHOLDET MELLOM STORE OG SMÅ SKOLER GENERELT Oppsummering PRESENTASJON AV ALTERNATIV Vurdering av gjennomførbarhet PRESENTASJON AV VALG AV 3 ALTERNATIVE STRUKTURER SKOLEKRETSGRENSER OG NÆRSKOLEPRINSIPPET ANDRE ALTERNATIV 26 3 HVORDAN VURDERE DE ULIKE ALTERNATIVENE I FORHOLD TIL HVERANDRE? ØKONOMISK LIKESTILLING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE DE ALTERNATIVE STRUKTURENE VURDERES I FORHOLD TIL ALTERNATIV HELHETLIG TILNÆRMING Barnets beste Overordnede styringsdokument om kvalitet i skolen Kvalitetsplanen for Sel-skolen Elevenes læringsmiljø Forholdet hjem skole Skoleskyss og reisetid SFO Målform Rekruttering og kompetanse Samfunnsmessig vurdering i forhold til lokalsamfunn Etterbruk 34 4 VURDERING AV ALTERNATIVENE ALTERNATIV Beskrivelse av Alternativ 1 i forhold til Alternativ

3 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Antall elever og klasser Konsekvenser i forhold til skolebygg Netto endring i utgifter til skyss, FDV og SFO vekslet inn i pedagogårsverk Antall pedagogårsverk Mulighet for gjennomføring Forhold som taler for Alternativ 1 i forhold til Alternativ Forhold som taler i mot Alternativ 1 i forhold til Alternativ ALTERNATIV Beskrivelse av Alternativ 2 i forhold til Alternativ Antall elever og klasser Konsekvenser i forhold til skolebygg Netto endring i utgifter til skyss, FDV SFO og investeringer vekslet inn i pedagogårsverk Antall pedagogårsverk Mulighet for gjennomføring Forhold som taler for Alternativ 2 i forhold til Alternativ Forhold som taler mot Alternativ 2 i forhold til Alternativ ALTERNATIV Beskrivelse av Alternativ 3 i forhold til Alternativ Antall elever og klasser Konsekvenser i forhold til skolebygg Netto endringer i utgifter til skyss, FDV og SFO vekslet inn i pedagogårsverk Antall pedagogårsverk Mulighet for gjennomføring Forhold som taler for Alternativ 3 i forhold til Alternativ Forhold som taler mot Alternativ 3 i forhold til Alternativ SAMMENLIGNING MELLOM DE ULIKE ALTERNATIVENE 47 5 NEDBEMANNING 47 6 AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER 48 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV 49 LITTERATURLISTE 50 3

4 Forord I forbindelse med kommunestyrets budsjett og økonomiplanvedtak for har rådmannen fått i oppdrag å innfase strukturelle og organisatoriske endringer i hele organisasjonen med økende innsparingseffekt i planperioden. For skolene betyr det at de økonomiske rammene er redusert fra skoleåret 2014/2015, og det er derfor nødvendig å utrede om dagens skolestruktur kan innrettes på en annen måte for å tilpasse ressursbruken til vedtatte økonomiske rammer. Dette betyr at det er nødvendig å vurdere hvordan ressursene samlet sett blir brukt i forhold til de behov kommunen har i årene som kommer. Prognoser for elevtallsutviklingen viser at flere av skolene vil få lavere elevtall i årene som kommer. Til sammenligning øker andelen av eldre i kommunen. Med bakgrunn i demografiske endringer og en økonomisk situasjon hvor behovet for å skape nødvendig handlingsrom er stort, må det gjennomføres denne type utredningsarbeid. I utredningen er det lagt vekt på å vurdere skolestruktur med fokus på pedagogiske, økonomiske, elevens beste og samfunnsmessige perspektiv. Sel kommune har en desentralisert skolestruktur fordelt på 4 skoleanlegg. Det har vært gjennomført flere justeringer av skolestrukturen i kommunen de siste 30 årene. Den siste endring fant sted i 2003 da Sjoa skole ble lagt ned og elevene der fikk sin nærskole på Otta. I arbeidet med å vurdere skolestruktur er det viktig å være klar over skolens betydning, utover det å være en arena for læring, blir vurdert som viktig for mange i lokalsamfunnet. Skolen har mange roller som fysisk samlingsplass, base for arrangement, møtested for barn og voksne, arbeidsplass og som en bygger av identitet i lokalsamfunnet. Ved nedlegging av en skole må økonomiske innsparinger vurderes opp mot andre faktorer som for eksempel verdien av å ha skole i nærmiljøet, konsekvenser for de yngste elevene og lengre reisetid. For arbeidsgruppen har det overordna målet vært å framstille de ulike alternativene for eventuell endring av skolestrukturen på en objektiv og faglig kvalitativt god måte. Videre har fokuset vært å peke på alternativer som kan gi kommunen en robust og varig skolestruktur der alle elevene i kommunen får god opplæring med et best mulig pedagogisk tilbud uavhengig av hvor de bor. Det er viktig å minne om at alle alternativene som er utredet kan gjennomføres innenfor dagens skolebygg grunnet ledig kapasitet. Det er derfor ikke lagt inn forutsetninger om at det må investeres i nybygg på kort sikt. Når det er sagt, er det viktig å vise til at kommunestyret i juni 2014 skal vedta hvor nybygg for trinn 5-7 ved Otta skole skal lokaliseres, og at framdrift / prosjektering skal avklares i kommende økonomiplan ( ). Det betyr at det fremdeles tar tid før kommunen har skoleanlegg som har den standard og de funksjoner som er ønskelig for fremtidens skole. Arbeidsgruppen har lagt ned et betydelig arbeid, og rådmannen takker for et stort engasjement og flott levering underveis. Otta, Kaija Eide Drønen Rådmann 4

5 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Til leseren! Denne rapporten er et omfattende dokument som henvender seg mottakere med ulike roller i spørsmålet om skolestruktur. Den skal leses av de nærmeste berørte parter som elever, foreldre, lærere og skoleledere samtidig som den skal være et grunnlagsdokument for de som skal fatte den endelige beslutningen som er politikerne i Sel kommune. I tillegg vil den være et offentlig dokument, og er dermed tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Rapporten starter med en innledning der det blir gjort rede for bakgrunnen for arbeidet, mandat, organisering og prosess. Deretter går rapporten inn på viktige premisser som ligger til grunn for valg av alternative strukturer, bl.a. elevtall og prognoser, skolekapasitet og prognoser, sammenlikning med andre kommuner, forholdet mellom små og store skoler og presentasjon av dagens skolestruktur med en reduksjon i økonomisk ramme. Før de ulike alternativene blir presentert, viser en hvordan de ulike alternativene skal vurderes i forhold til hverandre. Til slutt gis det en oppsummering og kort omtale av videre prosess. I tekstboksen nedenfor gis en forklaring på begrep og forkortelser som brukes i utredningen. Forkortelse Navn KS Kommunestyre FS Formannskap DU Driftsutvalg SSB Statistisk sentralbyrå GIS Grunnskolens informasjonssystem KOSTRA Kommune-Stat-Rapportering FDV Forvaltning, drift og vedlikehold FAU Foreldrenes arbeidsutvalg KFU Kommunalt foreldreutvalg Assistent Samlebetegnelse for barne-og ungdomsarbeider, assistent og vernepleier Figur Inneholder diagram og søyler Tabell Skjematiske oversikter over tallstørrelser God lesing! 5

6 1 Bakgrunn, mandat og organisering 1.1 Bakgrunn for arbeidet frem med budsjett og økonomiplan for Kommunestyret (KS) vedtok i sak 99/12 at rådmannen skulle «gjøre en overordnet og helthetlig gjennomgang av strukturen på tjenesteproduksjonen i Sel kommune». Denne bestillingen ble mellom annet fulgt opp ved at KS , i sak 42/13, vedtok å innføre økonomiske handlingsregler for overordnet økonomisk styring av kommunen. Det vil bli gjort nærmere greie for handlingsregler nedenfor. I samme møte la rådmannen fram en drøftingssak med konsekvensutredninger av ulike strukturendringer som skulle danne grunnlag for gruppearbeid i KS. Gruppearbeidene resulterte i en mengde bestillinger til rådmannen, og som ble besvart med en drøftingssak til formannskap (FS) og KS i oktober Drøftingssaken dannet grunnlag for oppstarten av økonomiplanarbeidet for For skole og barnehage ble det utredet i alt 8 alternativer for fremtidig organisering. I forbindelse med FS sin budsjettkonferanse, i november 2013, ble administrasjonen bedt om ytterligere utredninger og kvalitetssikring rundt Sel skule, Otta skole og Heidal skule. Dette arbeidet ble gjennomført med bred involvering fra skoleledere og tillitsvalgte, og munnet ut i en administrativ tilleggsrapport. Denne omtales i det videre som «Tilleggsrapport». KS vedtok i sak 77/13 budsjett og økonomiplan for med følgende forutsetninger: 1. Økonomiplanen forutsetter innfasing fra 2014 av strukturelle og organisatoriske endringer med økende innsparingseffekt i planperioden. Kommunestyret ber rådmannen legge fram vedtakssaker for strukturendringer innen tjeneste for funksjonshemmede, barnevernsinstitusjoner for enslige mindreårige flyktninger, pleie/omsorg, aktivitetssentre, barnehage og skole. Strukturendringer med innsparingseffekt prioriteres først til politisk behandling. 2. Revidert ressursmodell for skolene i Sel skal legges til grunn fra og med skoleåret 2014/2015. Modellen skal ha en innsparingseffekt på minimum 1 mill som helårsvirkning. 3. Kommunestyret skal innen fatte prinsippvedtak om lokalisering av nye lokaler for klassetrinn 5 7 ved Otta skole. Framdrift i prosjektering/bygging avklares i forbindelse med Økonomiplanen for Kommunestyret ber rådmannen legge fram sak vedrørende videre nedsalg av kommunale utleieboliger.» 1.2 Forutsetninger for arbeidet I budsjettvedtaket er rammen til skolen redusert med 2 mill kr. i Helårsvirkning av dette tilsvarer 3,5 mill kr i For å kunne oppnå helårsvirkning er endringene av pedagogsårsverk lagt inn fra skoleåret 2014/2015. Punkt 1 og 2 i KS vedtaket er sett i sammenheng fordi ressursmodellen ikke er en økonomisk tildelingsmodell, men en modell som viser hvordan tildelte ressurser fordeles på skolene. Arbeidsgruppen har lagt inn som en forutsetning i alle utredningsalternativene at det ikke er behov for nyinvesteringer i eksisterende skolebygg dersom skolestrukturen blir endret. Bakgrunnen for dette er at det er ledig kapasitet til å ta i mot nye elever ved dagens skoler. Det er altså ikke nødvendig å foreta investeringer på kort sikt dersom det blir besluttet å justere skolestrukturen. Behovet for å bygge en framtidsrettet og moderne ny skole for 5-7 på Otta trinn er klart definert, og KS skal bestemme framtidig lokalisering i juni 2014, jfr. kap «Komitéen Otta skole» har utredet følgende lokaliseringsalternativer for trinn 5 7: ved Otta 6

7 Utredning av skolestruktur i Sel kommune skole, Nyhusom, Elvebakken og Otta ungdomsskole. Det vil ta tid før kommuneøkonomien gir oss mulighet til å investere i et nytt skolebygg. Det er derfor helt vesentlig at det arbeides bevisst mot det mål å skape en bærekraftig økonomi som vil gjøre oss i stand til å finansiere ønsket framtidig aktivitet. I kapittel 1.3 nedenfor blir det gjort nærmere greie for kommunens økonomiske utfordringer. Det er videre lagt som en forutsetning at ved salg av skoleanlegg, skal det ikke kunne bli tatt i bruk til privatskole. Da vil kommunen pådra seg nye utgifter. Det er derfor nødvendig at det fattes et politisk vedtak ved eventuelt salg av nedlagt skolebygg om at det ikke skal kunne brukes til privatskole. 1.3 Vedtatte økonomiske handlingsregler Kommunens økonomiske situasjon er utfordrende. Handlingsrommet er svært begrenset, og økte kostnader til pensjon, lønnsvekst og betjening av lånegjeld gjør at det er helt avgjørende å tilpasse tjenesteproduksjonen til de rammene vi har. For å nå kommunens overordnede mål er det viktig med økonomisk kontroll og å skape handlefrihet, men dette vil være et langsiktig arbeid. Planlegging i et langsiktig perspektiv er nødvendig, og mål for kommuneøkonomien vil være et virkemiddel for å klare denne oppgaven. For å kunne starte dette langsiktige arbeidet vedtok KS juni 2013 tre handlingsregler for økonomisk styring. Handlingsreglene omhandler netto driftsresultatet, gjeld og avsetning til fond. Det er særlig nettodriftsresultat som blir sett på som det viktigste måltallet for kommunal økonomi. Dette nøkkeltallet måler om kommunens drift går i balanse, dvs. forholdet mellom inntekter og utgifter. Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat på mellom 3-5 % av brutto driftsinntekter. For Sel kommune er korrigert netto driftsresultat i økonomiplanperioden budsjettert med henholdsvis -0,1 %, 0 %, 0,3 % og 0,4 %. Så lenge netto driftsresultat ligger på dette nivået, vil handlingsrommet være meget begrenset om ikke budsjettet innrettes på en måte som gjør at vi kan bygge reserver til framtidig utvikling og investering. 1.4 Mandat Vedtaket i KS angir en vid bestilling av utredning av skolestruktur i den forstand at konkrete skoler ikke er nevnt. På bakgrunn av dette har rådmannen utarbeidet følgende mandat for arbeidet: Skolestruktur i Sel kommune skal utredes og vurderes i en helhetlig analyse hvor pedagogiske, samfunnsmessige og økonomiske vurderinger skal vektlegges. Skolestruktur må tilpasses de økonomiske rammene som er tildelt. Utredningen skal vise konkrete alternativer for en fremtidig skolestruktur som skal gi en framtidsrettet skole hvor opplæringstilbudet skal være likeverdig uavhengig av hvor man bor i kommunen. Utredningen skal være grunnlaget for politisk beslutning i forhold til om dagens skolestruktur skal endres. Mandatet er drøftet og forankret i DU i 15. januar

8 1.5 Arbeidsgruppen Rådmannen har ledet arbeidet, pedagogisk rådgiver har vært sekretær og medlem, kommunalsjef, økonomisjef, rektorgruppen 1, hovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Gruppen har vært supplert med medarbeidere fra personal og eiendom ved behov. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang v/finn Arthur Forstrøm har bistått arbeidsgruppen i deler av arbeidet. Konsulenten har bidratt med grunnlagsmateriale, analysevurderinger og bistand i forhold til valg av metodikk. Det har vært positivt for arbeidsgruppen å få ekstern bistand og hans bidrag har vært nyttig og viktig for framdriften av arbeidet. Arbeidsgruppen har hatt 6 fellesmøter. 1.6 Organisering og framdriftsplan I kap. 1.1 er det gjort greie for KS sitt budsjettvedtak og at rådmannen er bedt om å legge fram vedtakssaker for strukturendringer mellom annet innenfor skole. Strukturendringer med innsparingseffekt skal prioriteres først til politisk behandling, og rådmannen la derfor fram sak for KS (sak 4/14) hvor prosess og gjennomføring av alle strukturendringene var gjort greie for. Følgende framdriftsplan for utredning av skolestruktur ble vedtatt i KS: Dato: Aktivitet: Sak til FS - framdriftsplan oppfølging budsjett Sak til DU - framdriftsplan oppfølging budsjett Møte Agenda Kaupang og arbeidsgruppen Sak til KS - framdriftsplan oppfølging budsjett Informasjonsmøter FAU/KFU om prosess, mandat og tidsfrister Status DU Frist for arbeidsgruppens ferdigstilling av grunnlagsdokument Høringsstart. Grunnlagsdokument sendes på høring Informasjonsmøter i skolekretsene med berørte parter Høringsfrist Saksframlegg om skolestruktur behandles i DU Saksframlegg om skolestruktur behandles i KS Evt. annonsering om rådgivende folkeavstemming om målform Evt. rådgivende folkeavstemming om målform Evt. saksframlegg om rådgivende folkeavstemming om målform behandles i DU Evt. saksframlegg om rådgivende folkeavstemming om målform behandles i KS Evt. ny skolestruktur iverksettes. Skolestruktur vil i stor grad berøre elever, foreldre og lokalsamfunn. Det er derfor svært viktig at foreldreutvalg (FAU), kommunalt FAU (KFU), elevråd og ansatte får informasjon så tidlig som mulig. Ved at det er satt en kort tidsramme for å gjennomføre utredningsarbeidet og at evt. endring av skolestruktur kan bli iverksatt fra skoleåret 2014/2015, er innovering og informasjon viet ekstra stor oppmerksomhet. I lov og forskriftsbestemmelsene er det ikke gitt 1 Rektorgruppen består av virksomhetsledere på skolene og inspektørene ved Heidal skule, Otta skole og Otta ungdomsskole. 8

9 Utredning av skolestruktur i Sel kommune retningslinjer for hvor lang høringsfristen skal være i saker om skolestruktur. Det er gitt anbefalinger om en høringsfrist på 2 måneder, men fristen kan også gjøres kortere. I denne prosessen er høringsfristen 5 uker, og det er derfor lagt opp til involvering av FAU, KFU, ungdomsråd, elevrådet og tilsatte i selve arbeidet / utredningsfasen, altså i forkant av høringen. På den måten er det sikret best mulig informasjon om arbeidet, samt at spørsmål og innspill som er kommet opp er blitt drøftet i arbeidsgruppen underveis i prosessen. 1.7 Involvering i prosessen og hensynet til barnets beste Rådmannen har gjennomført 3 møter med FAU og KFU. Det har vært svært positivt for rådmannen å inngå i den type dialog i forbindelse med prosess. Tilbakemeldinger fra medlemmer i FAU og KFU har vært positive i forbindelse med tidlig involvering. For å oppleve trygghet og forutsigbarhet har alle barn et grunnleggende behov for informasjon og for å bli lyttet til. I FNs barnekonvensjon er dette ivaretatt i artikkel 12 der det står at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt har rett til å gi uttrykk for disse i alle forhold som gjelder barnet. Når det gjelder retten til å bli hørt i rettslige saker eller administrativ saksbehandling, kan dette skje direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ. På bakgrunn av at sekretær i arbeidsgruppen også er barnas representant i plansaker, er virksomhetsleder for kultur oppnevnt som representant i denne høringssaken. Sel kommune mener det er viktig at disse behovene og rettighetene blir ivaretatt, og samtlige elevråd ved skolene er informert om arbeidet. Det har i tillegg vært gjennomført allmøter for elevene ved Sel skule og Heidal skule trinn I forbindelse med høringsrunden vil det blir lagt opp til involvering av alle elevene ved den enkelte skole. Alle tilsatte på skolene, fjellskolen, voksenopplæring og PPT har vært kalt inn til felles informasjonsmøte. Det møtte opp i underkant av 100 tilsatte på møte. De som ikke hadde mulighet for å delta på informasjonsmøte, vil bli informert i forbindelse med høringsrunden fra sin nærmeste leder. Rådmannen har holdt DU løpende orientert om arbeidet. 1.8 Høringsprosess og videre saksgang Høringsdokumentene består av en utredning av skolestruktur i Sel kommune med vedlegg. I utredningen er evt. endringer av skolekretsgrenser beskrevet for de alternativene der dette er aktuelt. I høringsrunden er det krav om at berørte parter skal høres. Utredningen vil derfor bli sendt på høring til FAU, KFU, elevråd, tillitsvalgte / tilsatte, ungdomsråd, barnas representant i plansaker og fylkeskommunen. På bakgrunn av at et av alternativene omhandler nedleggelse av Sel skule, vil også foreldreutvalget ved Sel barnehage få tilsendt høringsdokumentene. Idrettslagene og boligvelforeningene får også tilsendt utredningen og blir invitert til å komme med sine innspill. Utredningen vil for øvrig bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og det er fritt for alle interesserte å komme med innspill. Det vil bli gjennomført informasjonsmøter i de ulike grendene med skolestruktur som tema. Detaljer rundt disse møtene er det gjort rede for i høringsbrevet, og informasjon er for øvrig lagt ut på kommunens hjemmeside. Etter at høringsfristen er ute, vil alle innspillene fra høringsrunden bli nøye kommentert og vurdert. Rådmannen vil på bakgrunn av en samlet og helthetlig vurdering legge fram sak for KS med en tilråding om skolestrukturen i kommunen skal videreføres eller evt. endres. KS skal fatte endelig vedtak om dette , jfr. framdriftsplanen i kapittel

10 2 Viktige premisser for valg av alternative strukturer Dette kapittelet gir svar på hvilke premisser som ligger til grunn for valget av de alternative strukturene som vurderes i kapittel 4. Kapittelet er således viktig for å få en forståelse av behovet for å se nærmere på skolestrukturen i Sel kommune. 2.1 Antall elever og førskolebarn pr. krets Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever en vil ha i Sel kommune i årene framover. Tabell 2-1 på vises først antall fødte barn i perioden basert på opplysninger fra Sel helsestasjon. Det er ikke tatt hensyn til inn- og utflytting. Tallet for barn født i 2008 er basert på skolenes innskrivningstall for skoleåret 2014/2015. Alle tallene er sett opp mot SSBs oversikt. SSBs oversikt for fødte barn i 2013 er klare Tabell 2-1 Elevene pr. krets og skole tall fra Sel helsestasjon ( ) og SSB. Førskolebarn / Skolebarn pr. krets Alder 2014/ Heidal Otta skole Sel skule Sel statl. Otta Totalt SSB Trinn skule asylmottak u.skole år (f. 2013) år (2012) år (f. 2011) år (f. 2010) år (f. 2009) år (f. 2008) * 63 Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Sum trinn Befolkningsutvikling Prognoser utarbeidet av SSB viser at fra 2013 til 2019 vil antall barn i grunnskolealder synke med ca. 70 barn. Dette tallet forutsetter en netto innflytting på om lag 40 barn. Etter 2019 vil tallet for barn i grunnskolealder i følge prognosene flate ut og stabilisere seg. Dette er illustrert i vedlegg nr

11 Utredning av skolestruktur i Sel kommune En framskriving av befolkningsutviklingen i Sel kommune i årene framover viser en nedgang i antall innbyggere fra 5992 fra 2012 til 5766 i Den store utfordringen i Sel kommune er forskyvningen av alderssammensetningen der tallene viser en stadig aldrende befolkning. Antall eldre over 67 år vil stige med 570 personer og vil i 2040 utgjøre 1664 personer. Antall unge under 20 år vil synke med 264 til 1129 personer, og antall personer i arbeidsfør alder vil synke med 532 til 2973 personer i samme periode. Dette vil gi kommunen utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig med arbeidskraft. Det vil også medføre at en må vri ressursbruken fra barn og unge, og sikre tilstrekkelig med ressurser for å møte behovene i en aldrende befolkning. 2.3 Kapasitet ved skolene i Sel i forhold til antall elever Sel kommune har fire skoler og 685 elever (GSI, skoleåret ). Otta skole trinn 1 7, 277 elever: o Trinn 1 4 på avd. Nyhusom, 155 elever. o Trinn 5 7 på avd. Sentrum, 122 elever. Sel skule trinn 1 7, 65 elever. Heidal skule, trinn 1 10, 167 elever. o Trinn 1 7, 103 elever. o Trinn 8 10, 64 elever. Otta ungdomsskole trinn 8 10, 176 elever Teoretisk og praktisk kapasitet Tidligere ble normer for klassestørrelse angitt i opplæringsloven. I dag sier opplæringsloven 8-2: «Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.» Dette betyr at det er rektorene som må foreta en skjønnsmessig vurdering av hvor mange elever det er sikkerhetsmessig og pedagogisk forsvarlig å ha i et klasserom. Tabell 2-2 på neste side viser teoretisk og praktisk kapasitet ved skolene beregnet ut fra elevtall for inneværende skoleår og antall rom ved skolene. Med teoretisk kapasitet menes det maksimale antallet elever som kan få plass i et klasserom. Den praktiske kapasiteten angir antall elever pr. klasserom slik skolene har vurdert det i forhold til hva som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. 11

12 Tabell 2-2 Teoretisk og praktisk kapasitet Dagens Antall elever Kapasitet struktur 2013/14 Teoretisk Praktisk Antall klasserom pr. skole Heidal skule ,5 klasserom totalt Otta skole Trinn 5-7: 9 klasserom à 24 elever Trinn 1-4: 2 klasserom à 28 elever 4 klasserom à 22 elever 4 klasserom à 18 elever 1 klasserom à 15 elever Sel skule klasserom à 16 elever Otta u.skole klasserom à 30 elever Totalt Elevtall og ledig kapasitet Figur 2-1 angir forholdet mellom elevtall og ledig kapasitet ved skolene, og er laget på bakgrunn av tallene i forrige avsnitt når det gjelder kapasitet og antall elever pr. skole for skoleåret (GSI). Figuren viser at skolene har betydelig ledig kapasitet i forhold til elevtall. Figur 2-1 Elevtall og kapasitet ved skolene Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2013/ Heidal skule Otta skole Sel skule Otta undomsskole Ledig kapasitet Antall elever

13 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Forventet behov for kapasitet ut fra prognoser for elevtall Som prognosene viser, vil elevtallet gå ned fram mot 2019 for så å flate ut. Framskriving er basert på de som i dag bor i hver krets basert på Tabell 2-1 vil derfor gi følgende elev- og klassetallsutvikling ut fra dagens skolestruktur vurdert med utgangspunkt i vedtatt økonomisk ramme for skoleåret 2014/2015: Tabell 2-3 Framtidig behov for skolekapasitet Elever i skolen totalt - startsår skoleår Praktisk Teoretisk beregnet antall klasser Skole kapasitet Heidal skule Otta skole Sel skule Otta ungdomsskole Totalt Sum barnetrinn Sum ungdomstrinn Tabellen er en teoretisk framstilling av framtidig behov for skolekapasitet basert på dagens skolestruktur, elevtallsprognoser og kapasitet ved skolene. Her er det ikke tatt hensyn til at målform kan gi ekstra klasser, eller at romkapasiteten ved Nyhusom kan gi klassedeling. I de ulike alternativene som beskrives i kapittel 4 er det tatt høyde for dette Tilstanden på skolebyggene i Sel kommune Her gis en kort beskrivelse av de fire skoleanleggene i kommunen. Beskrivelsene bygger på informasjon fra eiendomsavdelingen. Sel skule: I hovedsak bra stand bygningsteknisk. Renovert utvendig i 2007 med blant annet nytt tak og annet utvendig vedlikehold, men det er behov for en god del innvendig vedlikehold fremover. Gamlebygget ble totalt ombygd innvendig i med nye rom, ventilasjon, heis og trapp. Den nyeste delen har begrenset med ventilasjon, med det ble satt inn minianlegg på tre klasserom for to år siden. I dette bygget er det behov for full oppgradering av toaletter, garderober og dusjer, som er i dårlig forfatning. Det eldste bygget er universelt utformet, men dette mangler i det yngste bygget. Uteområdet ved skolen er svært bra. Det er store grøntområder som er godt egnet for variert fysisk aktivitet og lek både sommer og vinter. 13

14 Otta skole (trinn 5 7): Bygningsmassen ved Otta skole er av gammel dato, og det er et klart behov for å få nye lokaler for trinn 5 7. Det er satt ned en plankomité som utreder ulike alternativ for nytt skolebygg for trinn 5 7. Det blir her vist til forord og kapittel 1.2 som omtaler dette nærmere. Gjennom årene er det foretatt utbedringer i forhold til inneklima med montering av ventilasjonsanlegg på alle klasserom i Blokk 1 («Raudbygget») og i lærernes arbeidsrom. I tillegg har det siden 2007 vært skiftet belysning, termostater på radiatorer og montert utvendig solskjerming. I forbindelse med bygging av to heiser i 2002/03 ble det bygget 8 nye toaletter i 1. og 2. etasje. Etter flommen i 2011 er garderobene under gymsalen fullrenovert og sto ferdig på nyåret Otta skole består av mange plan, og universell utforming er derfor en utfordring. Etter byggingen i 2002/03 kan det sies at dette er ivaretatt i den forstand at det er bygget heiser og toalett med dusjmuligheter i tilknytning til gymsalen. Det er ikke tilgang for rullestolbrukere til læreres arbeidsrom. Uteområdet ved skolen er preget av at det en sentrumsskole /byskole og har således ikke samme mulighet for variasjon av aktiviteter som de andre barneskolene. Ved Otta skole er det likevel gode muligheter for lek på håndballbane, klatrestativ, husker, hinderløype m.m. Otta skole, avd. Nyhusom (trinn 1-4): Første trinn av Nyhusom stod ferdig i 1999, og bygget er i god stand. Det har blitt montert nye støydempende himlinger for å bedre akustikken i aktuelle rom. Dette ble gjort i to-tre omganger, første gang i og siste gang i I 2009/10 ble skolen utvidet med spesialrom for data og bibliotek, møterom og arbeidsplass til lærere. I tillegg ble det bygget et stort allrom med tilhørende kjøkken. Allrommet kan deles i opptil tre større rom som kan brukes til praktiske fag som f.eks. kunst- og håndverk, musikk og fysisk aktivitet. Skolen er universelt utformet. Uteområdet ved skolen er svært bra. Det er store grøntområder som er godt egnet for variert fysisk aktivitet og lek både sommer og vinter. Otta ungdomsskole: Totalt ombygd og rehabilitert i etter gjeldende teknisk forskrift, og anses å være i god stand. Det har vært problem knyttet til tekniske anlegg, spesielt fyring. Til tross for at det har vært arbeidet kontinuerlig med dette, er det fra tid til annen noen problemer rundt temperatur. Skolen er universelt utformet, men det er behov for utbedringer knyttet til garderobe og dusj i tilknytning til gymsalen. Uteområdet ved skole er stort, og rommer ballbinge, fotballbane og plener. Heidal skule: Ombygd og rehabilitert, samt noe nybygg i , også etter gjeldende teknisk forskrift. Bygget anses å være i god stand. Her har det også forekommet problem med tekniske anlegg, men dette har arbeidet med kontinuerlig for å forbedre. 14

15 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Skolen er universelt utformet. Uteområdet ved skolen er svært bra. Det er store områder som er godt egnet for variert fysisk aktivitet og lek både sommer og vinter. 2.4 Ressurser i skolen Her beskrives hvorfor ressurser til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse er gjort om til pedagogressurser når vi senere skal omtale og sammenlikne alternative skolestrukturer. Vi viser også hvordan denne ressursen igjen er delt inn i hovedkategorier eller formål. Til slutt omtaler vi ressurser til spesialundervisning, FDV og utgifter til skyss Antall pedagogårsverk som grunnlag for beregning av ressurser til skolene Av de totale ressursene innenfor grunnskoleundervisning er den største andelen lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/ administrativ ledelse. Derfor vil vi i denne rapporten konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen pedagogressurser. I dag utgjør pedagogressursen 97,9 årsverk. Med redusert ramme på 3,5 mill. kr. vil det for skoleåret 2014/15 utgjøre 91,8 årsverk. Et pedagogårsverk er beregnet til kr., og omregnet utgjør en nedgang på 5,6 årsverk. For senere å kunne illustrere virkningen mellom de ulike alternativene for skolestruktur, har vi funnet det formålstjenlig å dele pedagogressursen inn i følgende 6 hovedkategorier, eller formål: 1. Minimum etter regelverket, som er beregnet etter disse faktorene: Grunnressurs (hver klasse har en lærer en undervisningstime). Gruppedeling i f.eks. språkfag, valgfag og mat og helse. Tidsressurser ihht. til læreres dagens avtaleverk for lærere (SFS 2213). Kontaktlærer (redusert leseplikt 1 t/uke). Timer til rådgiver/sosiallærer. Kontaktlærer for elevråd. Ressurs til lærere med byrdefull arbeidssituasjon. Timer til å dekke opp redusert leseplikt for seniorer. 2. Administrasjon, som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. 3. Spesialundervisning, som er tilstått elever etter enkeltvedtak jf. opplæringsloven Minoritetsspråklige elever, som består som har særskilte rettigheter knyttet til opplæring i norsk, jf. opplæringsloven Styrking, som kan beskrives som den enkelte skoles økonomiske handlingsrom i forhold til å tilpasse undervisningen etter skolens og elevenes behov. For å drive en skole, vil det alltid være behov for en slik ressurs. Styrking kan bl.a. kan bestå av: 15

16 Ressurser til delingstimer, bl. a. for å kunne gi ekstra oppfølging til elever som ikke utløser rett til spesialundervisning, men som vil ha behov utover den ordinære undervisningen. Styrking med assistenter for å øke voksentettheten, f.eks. i småskolen, eller tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Ressurser til bibliotektjeneste, IKT-koordinator etc. Ressurser til vikarer. Gi lærere noe reduksjon i leseplikt for å drive utviklingsarbeid innenfor prioriterte områder. Planleggingstid for assistenter. Kompetanseutvikling for lærere. 6. Små klasserom eller målform, som utløser styrking eller minimum etter regelverket grunnet (gjelder for Alternativene 1 og 2 i kap. 4). Tabellen under illustrerer hvordan årsverkene fordeler seg på de fire skolene i Sel og for Sel kommune totalt for skoleåret 2014 med dagens struktur med redusert ramme. Tabell 2-4 Antall årsverk 2014/15 til ulike formål med utgangspunkt i vedtatt ramme for skoleåret 2014/2015. Pedagogårsverk til ulike formål - skoleåret 2014/2015 med reduksjon i økonomisk ramme Otta skole Heidal skule Sel skule Otta u.skole Totalt Minoritetsspråklige elever 1,2 0,2 0,0 0,2 1,5 Spesialundervisning 5,7 2,8 0,4 7,5 16,3 Styrking/fleksibel ressurs 3,1 2,0 0,7 1,3 7,1 Administrasjon 3,2 2,3 1,2 2,3 9,0 Minimum etter regelverket 24,1 14,7 6,2 12,9 57,9 Totalt 37,2 22,0 8,4 24,1 91, Ressurser til spesialundervisning I dette kapitlet som omhandler ressurser til ulike formål i skolene i Sel, finner vi det nødvendig å knytte noen kommentarer til ressurser som er brukt til spesialundervisning. Av dagens 685 elever er 59 elever tilståtte timer etter enkeltvedtak ihht. opplæringsloven 5-1 som omhandler retten til spesialundervisning. Dette utgjør ca. 8,6 % av elevene. Det totale antallet tildelte timer er 744, hvorav 339 er pedagogtimer og 405 er assistenttimer. Her er det viktig å presisere at dette er tildelte timer. I det daglige slår skolen en del av disse timene sammen, slik at eleven mottar spesialundervisningen i gruppe. Derfor vil den reelle ressursbruken være noe lavere enn tallet for de tildelte timene. Ved en gjennomgang av spesialundervisningen i Sel kommune ser vi at i underkant av 70 % av elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning er tildelt timer i størrelsesorden 3 6 timer pr. uke. Omtrent 20 % av elevene er tildelt 7 10 timer pr. uke, mens litt over 10 % er tildelt 11 timer eller mer pr. uke. I studien «Tilfeldighetenes spill» (2001) finner Knudsmoen, 16

17 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Løken og Nordahl og Overland at det er nesten ingen forskjell i faglig og sosialt utbytte mellom elever som mottar 1 4 timer pr. uke og elever som mottar mer enn 4 timer pr. uke. De sier videre at det ser ut til å være et klart behov for å ha et langt sterkere fokus på hvilke faktorer i skolen og undervisningen som bidrar til at elever får behov for spesialundervisning, enten det er mellom 1 til 4 timer pr. uke eller mer enn 4 timer pr. uke. Videre peker de på at det i det enkelte kommuner og skoler er et behov for å få mer kunnskap om gjennomføringen av spesialundervisningen og elevenes læringsutbytte. Det er vanskelig å finne forskning som måler effekten av spesialundervisning, men Nordahl og Haustätter (2009) har funnet at elever som mottar spesialundervisning gjør det generelt dårligere i fagene, norsk og engelsk. I tillegg ser de at elever som mottar spesialundervisning kommer dårligere ut også i forhold til motivasjon, arbeidsinnsats og sosiale ferdigheter. De hevder at dette er kritisk med tanke på at motivasjon og innsats har negative konsekvenser for faglig læring, og fordi lav sosial kompetanse er utfordrende for deltakelse i sosiale fellesskap. Det er viktig å presisere at Nordahl og Haustätter fant at elever med spesialundervisning også skårer svært bra på skolefaglige prestasjoner, og at det spesielt gjelder elever med hørselshemming og synsvansker. Siden Sel kommune bruker så vidt mye ressurser på spesialundervisning er det viktig å finne ut av de bakenforliggende årsakene for at elever blir tildelt spesialundervisning, gjennomføringen av spesialundervisningen, og hvordan elevenes faglige og sosiale læringsutbytte er FDV utgifter FDV-utgifter omhandler kommunens utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Tabellen nedenfor viser FDV-utgifter for skolene totalt og for hver skole. I tillegg viser tabellen FDV-utgifter pr. elev i 1000 kroner. Tallene er basert på regnskapet for 2013 og viser således tall for et år. I vedlegg 2 vises kommunes FDV-utgifter for skolene i perioden Tabell 2-5 (Kilde: Regnskap Sel kommune, 2013) Utgifter til skolelokaler 2013 i 1000 kr Drift Vedlikehold Utgift pr. elev Skole Elevtall 13/14 komm. Bygg komm. bygg Totalt 1000 kr Heidal skule ,0 Otta skole ,7 Sel skule ,8 Otta u.skole ,4 Totalt , Skyssbehov Alle skolene i Sel kommune har elever med behov for skyss til og fra skolen. Tabellen nedenfor viser hvor mange elever som har skyssbehov for neste. For inneværende år beregnes utgiften til skyss pr. elev til ca. kr For inneværende skoleår er kommunens utgifter til skyss kr

18 Tabell 2-6 Skyss - hvor mange har skyss ved den enkelte skole. Kilde: Skolene Elever med behov for skyss skolevis /2015 Heidal skule 91 Otta skole 120 Sel skule 9 Otta ungdomsskole 71 Totalt 291 Fylkeskommunene organiserer skoleskyssen, og kommunene faktureres for dette. Oppland fylkeskommune er informert om arbeid med skolestruktur som er satt i gang i kommune. Fylkeskommunen viser til vedtak i fylkestinget, der avvik på skoleruta for kommende skoleår skal oversendes fylkeskommunen innen 1. februar. Kommunen skal melde inn nye skysselever, samt fastsatte timeplaner for den enkelte skole og klassetrinn for kommende skoleår innen 1. mars. Fylkeskommunen har to måneders varslingsfrist til transportør dersom det blir endringer som gir større rutemessige konsekvenser. Det er derfor viktig med en avklaring for neste skoleår så snart som mulig, da endring av skolestruktur kan føre til endring av rutetabeller. Dette vil ikke bli klart i Sel før vedtak i kommunestyret 28. april. Framskriving av økte skysskostnader som en konsekvens ved eventuell endring av struktur er det gjort greie for under alle alternativene i utredningen. Fylkeskommunen har meldt tilbake at eventuelle ekstra kostnader på grunn av sen varsling om evt. endring av skolestruktur kan komme. Dette er fordi endelig fastsetting av rutetabeller blir forsinket, og kan medføre noe overtidsarbeid i tillegg til ekstrakostnad i forhold til transportør dersom ikke avtalefestet meldingsfrist for eksakte kjøreoppdrag overholdes. Det er på nåværende tidspunkt derfor ikke mulig å si noe mer om evt. ekstra kostnader for kommunen for dette, men det vil uansett være en overgangskostnad. 2.5 Sammenlikning med andre kommuner I dette kapitlet sammenliknes Sel kommune med kommunene Nord-Fron, Gausdal, Nord- Aurdal, Gausdal, Oppdal og Eid fordi de er sammenliknbare i forhold til folkemengde og økonomiske rammebetingelser. SSB har gruppert landets kommuner, og alle de definerte kommunene inkludert Sel kommune tilhører kommunegruppe 11. Sel kommune sammenliknes med andre kommuner i forhold til: Befolkningsutvikling. Kommunenes prioriterering av ressursene til ulike tjenesteområder. Skolestruktur. Netto driftsutgifter til skole over tid og hvordan disse er fordelt til ulike formål i skolen. Gjennomsnittlig skolestørrelse. Areal til skolelokaler. Tabellen på neste side viser befolkningsutvikling i kommunene fra , og antall innbyggere pr. km². Som vi ser, har flere av kommunene en negativ befolkningsutvikling. Som det er pekt på i kapittel 2.1 vil det alltid være usikkerhet omkring befolkningsutviklingen da vi ser at dette kan svinge fra et år til et annet. Pr. 1. januar 2014 var det 5974 innbyggere i Sel en økning på 22 fra året før. 18

19 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Tabell 2-7 Befolkningsutvikling Kommune Befolkning Vekst Innbygger pr. km² Sel ,4 % 6,7 Nord-Fron ,1 % 5,3 Gausdal ,7 % 5,3 Nord-Aurdal ,5 % 7,5 Grue ,2 % 6,4 Oppdal ,0 % 3,1 Eid ,4 % 14,1 K-gruppe ,0 Tabellen nedenfor viser skolestrukturen i kommunene. Her ser vi at antall skoler og elever pr. skole varierer noe, men at kommuner med en sentralisert skolestruktur har få skoler med mange elever. Det gjelder spesielt Nord-Aurdal kommune som har en barneskole og en ungdomsskole, og Grue kommune som har en kombinert barne- og ungdomsskole. Tabell 2-8 Skolestruktur Skolestruktur Antall skoler Elever ( ) Kommune Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte skoler Totalt Totalt Pr. skole Sel Nord-Fron Gausdal Nord-Aurdal Grue Oppdal Eid Vedlegg nr. 3 viser Sel kommunes utgifter til ulike tjenesteområder for 2012 sammenliknet med de andre kommunene og kommunegruppe 11. Går vi inn og ser på netto driftsutgifter til skole over tid ( ), ser vi at alle skolene har hatt en økning. Nord-Fron kommune og Sel kommune er de kommunene som har hatt størst økning og brukte i 2012 hhv og kroner pr. elev. Til sammenligning brukte Nord-Aurdal og Eid hhv og kroner pr. elev. Tall for de øvrige kommunene vises i vedlegg nr. 4. Disse tallene vil gjenspeile seg når vi ser på hvordan kommunene fordeler disse ressursene til undervisning, lokaler, SFO og skyss. Vedlegg nr. 5 viser at kommuner med en desentralisert skolestruktur bruker mesteparten av ressursene på undervisning og lokaler. Kommuner med en sentralisert skolestruktur vil bruke mer av sine ressurser til skyss enn kommuner med en desentralisert skolestruktur. Figuren i vedlegg nr. 6 angir gjennomsnittlig gruppestørrelse. Dette viser hvor mange elever det er i snitt pr. lærer pr. time. Her ligger Sel kommune relativt lavt med en gjennomsnittlig 19

20 gruppestørrelse på 11,4 elever pr. lærer pr. time. Det er bare Nord-Fron som har en lavere gruppestørrelse enn Sel. Grue kommune og Nord-Aurdal har som vi har sett et sentralisert skoletilbud, og har dermed betydelig høyere gruppestørrelse med hhv. 14,5 og 13,6 elever pr. lærer pr. time. Vi har til nå sett at sammenliknet med andre kommuner, bruker Sel kommune mye ressurser på skole. Dette kan forklares med en desentralisert skolestruktur, men det kan være andre forhold som også bidrar til dette. Studerer vi fordelingen av årsverk mellom assistenter, undervisning, kontorpersonale og administrativ/pedagogisk ledelse, vil vi se at Sel kommune sammen med Grue kommune bruker relativt mye ressurser til assistenter, se vedlegg 7. Ved å studere vedlegg 8, ser vi hvordan årsverk til de ovennevnte formålene er fordelt på skolene i Sel. Areal til skolelokaler er det siste området vi har sammenliknet oss på, se vedlegg 9. Her ligger Sel kommune øverst sammen med Nord-Fron kommune når det gjelder areal, men utgiftene til areal er ikke av de høyeste i sammenlikningsgrunnlaget. Til tross for at Grue kommune har samlet sitt grunnskoletilbud i en kombinert skole, har de høyest utgifter til skolelokaler. Dette kan skyldes at endring av skolestrukturen i Grue innebar investeringer i forhold renovering av eksisterende bygg og noe nybygg. Sammenlikningen med andre kommuner viser at skolene i Sel er høyt prioritert. Store ressurser til undervisning og skolelokaler gjør at kommunen har høye kostnader i forhold til sammenliknbare kommuner. En relativt sett desentralisert skolestruktur i Sel gjør at en har småskalaulemper i forhold til skolelokaler (mye areal) og bruk av ledelses- og pedagogressurser både på skole- og klassenivå. Som vist i kap brukes det relativt mye ressurs til spesialundervisning. 2.6 Forholdet mellom store og små skoler generelt I det følgende vil vi presentere tall knyttet til utgiftsforskjeller når vi ser skoler av ulik størrelse opp mot hverandre, og hvorvidt små eller store skoler har innvirkning på læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på tall hentet fra GSI kan en få fram gjennomsnittlig antall årsverk pr. 100 elever fordelt på undervisningspersonale, assistenter og administrativ/pedagogisk ledelse. Når en sammenligner rene barneskoler, kombinerte skoler og ungdomsskoler, vil en se at jo mindre skolen er, desto flere årsverk blir brukt pr. 100 elever innenfor alle kategoriene. Bruk av assistenter er lavest i ungdomsskolene. Vedlegg 10, 11 og 12 illustrerer dette ytterligere. Når det gjelder forholdet mellom skolestørrelse og trivsel og læringsutbytte, finnes det ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse. Internasjonalt viser resultatene fra John Hatties forskning (2009) at skolestørrelse, skolebygninger og økonomi alene betyr lite for elevenes læringsutbytte. Videre sier Hattie at organisering som for eksempel åpne skoler, aldersblanding og redusert klassestørrelse heller ikke ser ut til å ha noen effekt på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. På grunn av at noen av skolene i Sel har klassestørrelser under tillatt publiseringsgrense, kan vi ikke presentere resultat fra nasjonale prøver og sammenlikne skolene i Sel med hverandre. Derfor har vi i valgt å sammenlikne oss med de samme kommunene som i kapittel 2.5. I vedlegg 13 presenterer vi resultat fra nasjonale prøver på 5. trinn, eksamensresultat på 10. trinn og resultat for trivsel og mobbing for begge trinnene. Ut fra disse tallene på kommunenivå, ser det ikke ut til at Sel kommune skiller seg ut på noen måte. Resultatene viser 20

21 Utredning av skolestruktur i Sel kommune høy grad av trivsel blant elevene i alle kommunene. Videre ser en at resultatene varierer noe fra år til år, og at en ut fra dette ikke kan si noe sikkert om hvorvidt resultatene på nasjonale prøver eller eksamen er påvirket av skolestørrelse. Til slutt ser vi at elever rapporterer om noen grad av mobbing i alle kommunene, og at det også varierer noe fra år til år. Oddbjørn Knudsens forskning (2005) støtter opp om at mobbing finnes og at omfanget varierer fra skole til skole og fra år til år. Han sier videre at det ikke ser ut til at skolestørrelse eller om skolen ligger i byen eller på landsbygda kan forklare ulikhetene, men at det kanskje kan skyldes forhold ved skolen selv. Ut fra dette kan en si at det er måten skolen håndterer utfordringer knyttet til mobbing på, som vil si noe om kvaliteten på skolen på dette området. I en presentasjon av hovedfunn etter OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) fra 2009, blir det hevdet at variasjoner i læreres praksis er større innad på skolene enn mellom skoler og mellom land. Professor Eirik Irgens sier at det er viktig for kvaliteten i skolen at enkeltlærere lærer og utvikler seg og blir gode lærere, men at dette ikke er nok for å skape den gode skole. Han sier videre at det arbeidet lærerne gjør som et samlet personale også er viktig for kvaliteten i skolen og for elevenes læringsutbytte og læringsmiljø (Andreassen, Irgens & Skaalvik red, 2010) Oppsummering Objektiv sett indikerer hovedfunnene i sammenlikningen mellom kommunene at for å drifte skolesektoren mest mulig kostnadseffektivt, bør en kommune ha en struktur med store skoler. Dette betyr ikke nødvendigvis at kommuner med omstillingsbehov bør ha som målsetting å ha bare store skoler innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks.: barnas beste i forhold til skysslengde og nærskoleprinsippet. hensynet til lokalsamfunnet. eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. Arbeidsgruppen er enig om at pedagogiske og sosiale argumenter for/mot små eller store skoler ikke er et argument for å velge endring av skolestrukturen. Dette fordi det ikke finnes entydig forskning som taler til fordel for verken små eller store skoler, og fordi en mener at organiseringen av undervisningen og skolehverdagen er viktigere enn størrelsen på klassen/skolen med hensyn til elevenes læring og trivsel. Et moment gruppen er enige om, er at små enheter kan være sårbare dersom det oppstår konflikter eller lærerne ikke fungerer som de bør. I større enheter vil man ha flere lærere og elever å spille på og det sosiale og pedagogiske miljøet blir dermed ikke like utsatt. Arbeidsgruppen har heller ikke tatt stilling om grendeskolenes betydning for lokalsamfunn skal være et tungtveiende argument for ikke å endre skolestrukturen. Det er imidlertid pekt på at nedlegging av skoler kan føre til endringer i det sosiale miljøet i små grender, og at dette er et moment som vil være aktuelt i høringsperioden og i den politiske debatten. 21

22 2.7 Presentasjon av Alternativ 0 Her defineres Alternativ 0 som dagens skolestruktur for skoleåret innenfor vedtatt budsjettramme. Budsjettrammen er redusert med 3,5 millioner kroner i forhold til 2013-nivå. Dersom dette alternativet blir vedtatt, vil det ikke innebære endret skolestruktur. I kapittel 4 blir de øvrige alternativene derfor sammenlignet med Alternativ 0. I tabellen nedenfor finner vi igjen de 5 (6) hovedkategoriene som pedagogårsverket er inndelt i, jf. kapittel Søylen til venstre viser fordelingen uten reduksjon i rammen, mens søylen til høyre viser fordelingen med redusert ramme som er skoleåret 2014/2015. Som vi ser vil en videreføring av dagens skolestruktur, med redusert ramme gi størst utslag i kategorien styrking. Figur 2-2 Skoleåret 2014/15 uten reduksjon sammenliknet med Alternativ 0. Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Sel 120,0 Ulike alternativ 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Alt 0 Minioritetsspråklige elever 1,5 1,5 Spesialundervisning 16,3 16,3 Styrking eller minimum etter regelverk grunnet små rom/målform Styrking 13,2 7,1 Administasjon 9,0 9,0 Minimum etter regelverket 57,9 57,9 I figur 2-3 på neste side ser vi hvordan denne reduksjonen i styrkingsressurser vil slå ut pr. skole. Vi gjør oppmerksom på at tabellen angir antall pedagogårsverk pr. 100 elever. Søylen for Sel skule slår derfor så vidt høyt ut, fordi skolen har færre enn 100 elever. Det vil si at sammenliknet med de andre skolene bruker Sel skule flere årsverk pr. 100 elever i kategoriene administrasjon og minimum etter regelverket, men færre årsverk i kategorien spesialundervisning. 22

23 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Figur 2-3 Antall pedagogårsverk pr. 100 elever Alternativ 0 Antall pedagogårsverk pr. 100 elever. Alternativ 0 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Otta skole Heidal skule Sel skule Otta u.skole Gj snitt Styrking/fleksibel ressurs 1,09 1,24 1,10 0,83 1,06 Minoritetsspråklige elever 0,41 0,10 0,00 0,14 0,23 Spesialundervisning 2,00 1,76 0,56 4,67 2,45 Administrasjon 1,14 1,45 2,00 1,41 1,36 Minimum etter regelverket 8,52 9,20 9,95 8,05 8, Vurdering av gjennomførbarhet Skolene har gjort en vurdering av gjennomførbarheten for Alternativ 0. Konklusjonen er at alternativet lar seg gjennomføre innenfor lovverket, men at det vil bl.a. få følgende konsekvenser: Færre timer til deling av klasser der det er behov I noen klasser ser en behov for gå inn med styrking ved å øke lærertettheten, spesielt i fagene norsk, matematikk og engelsk. Dette kan enten gjøres ved et tolærersystem eller ved å dele klassen i to. Alternativ 0 vil redusere denne muligheten. Redusert tilbud om intensive lesekurs til elever som trenger det Intensive lesekurs er et virkemiddel skolene kan bruke for elever som stopper opp i sin leseutvikling. Dersom ikke dette blir fanget opp og det ikke blir iverksatt tiltak, kan eleven dra denne vansken med seg i hele skoleløpet. Sel kommune har nå utdannede leseveiledere på hver skole, og har gjennomført et år med lesekurs. Så langt rapporterer skolene om at kursene ser ut til å ha god effekt. Reduksjon i antall timer til særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige Tidligere forholdt skolene seg til sentralt gitte retningslinjer når de skulle tildele timer til minoritetsspråklige elever. Nå tildeler rektor timer etter elevens behov innenfor de rammene skolene har. Med redusert ramme innenfor dagens struktur, kan det bety færre timer til elever som har rett til særskilt norskopplæring. Konsekvensen kan bli at de bruker lenger tid på å lære seg norsk både som hverdagsspråk og som undervisningsspråk, noe som igjen kan få følger for videre utdanning og arbeidsliv. 23

24 Reduksjon i timer til svømmeopplæring ved alle skolene Svømming er et av kompetansemålene i faget kroppsøving på 4., 7. og 10. trinn. I Alternativ 0 vil elevene få færre timer med svømmeopplæring enn i skoleåret 2013/2014. Flere elever pr. kontaktlærer I dag er det lokale arbeidsavtaler mellom skolene og fagforeningene som angir hvor mange elever det skal være pr. kontaktlærer. Vanlig praksis er at elever pr. klasse utløser to kontaktlærere. Ved redusert ramme vil kontaktlærere få ansvar for flere lærere. På Sel skule som har lave elevtall pr. klasse, vil en måtte vurdere om en kontaktlærer skal ha ansvar for to trinn. Redusert/ingen tid til teamledelse Ved skolene brukes det i dag ressurser til teamledelse, dvs. at en lærer har redusert leseplikt eller lønn for å lede et team. I Alternativ 0 må skolene vurdere om har rammer til å opprettholde denne funksjonen. Færre valgfag og språkfag Inneværende skoleår har Otta ungdomsskole tilbud om språkfagene tysk, fransk og spansk, mens Heidal skule har tilbud om tysk. Begge ungdomsskolene har i år faset inn valgfag for 8. og 9. trinn, der elevene i Heidal har tilbud om 3 valgfag som er organisert på tvers av trinn. På Otta ungdomsskole får elevene tilbud om 4 valgfag på hvert av trinnene. I Alternativ 0 vil kan en konsekvens bli at Otta ungdomsskole tilbyr bare to språkfag, mens Heidal skule fortsetter med ett språkfag. Når det gjelder valgfag, vil Heidal skule fortsette med 3 valgfag på tvers av trinn. I og med at 10 trinn skal ha valgfag fra neste år, vil det bety større grupper i på Heidal skule. Ved Otta skole fortsetter man med 4 valgfag på 10 trinn, mens 8. og 9. trinn får tilbud om 3 valgfag. Reduksjon i ressurs til vikarer Skolene har behov for vikarer i forbindelse med sykefravær og når lærere er på kurs, møter og videreutdanning. Med redusert ramme vil vikarbruken måtte reduseres til et minimum, noe som kan få konsekvenser for læreres mulighet til å delta på kurs o.l. Reduserte muligheter for etter- og videreutdanning for lærere Dette henger sammen med punktet over. Lavere ressurs til vikarer vil få konsekvenser for læreres muligheter til å delta på etter- og videreutdanningsprogram for å bedre sin kompetanse. Kort oppsummert innebærer disse konsekvensene en svekkelse av den enkelte skoles handlingsrom både i forhold til å tilpasse og legge til rette for undervisning ut fra elevenes behov, elevenes faglige tilbud, delegering av ledelsesoppgaver på team og bruk av vikarer. Ved eventuelt ytterligere redusert rammer framover som følge av forventet nedgang i elevtall, vil det bli vanskelig å drifte en kvalitativ skole med dagens struktur. 24

25 Utredning av skolestruktur i Sel kommune 2.8 Presentasjon av valg av 3 alternative strukturer Budsjettvedtaket, som det er gjort rede for i kapittel 1.1, angir en vid bestilling av utredning av skolestruktur i den forstand at konkrete skoler ikke er nevnt. På bakgrunn av det vi til nå har presentert har vi valgt å sammenlikne Alternativ 0 med følgende tre alternativ til dagens struktur: Alternativ 1 Som Alternativ 0, men trinn 5-7 på Sel flyttes til Otta. Alternativ 2 To skoler med ungdomstrinn (Heidal og Otta). To skoler med barnetrinn (Heidal og Otta). Alternativ 3 En skole med ungdomstrinn (Otta). To skoler med barnetrinn (Heidal og Otta). 2.9 Skolekretsgrenser og nærskoleprinsippet Sel kommune har i dag tre skolekretser - Sel, Otta og Heidal. Alternativene 1, 2 og 3 vil innebære en endring i skolekretsgrenser for elever på Sel og i Heidal. Opplæringsloven 8-1 sier at kommunen kan gi forskrifter om skolekretsgrenser. I rundskriv Udir sier Utdanningsdirektoratet at «Verken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer.» I et svar til fylkesmannen i Nordland av angående kretsgrenser og nærskoleprinsippet sier Utdanningsdirektoratet følgende: «Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål, for eksempel «lik belastning» på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med lavt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av spesialundervisningselever osv. Kommunale forskrifter må således holde seg innenfor rammene som loven stiller opp.» Nærskoleprinsippet er en individuell rett eleven har etter opplæringsloven. Utdanningsdirektoratets svar til fylkesmannen i Nordland sier dette om nærskoleprinsippet: «Hensikten med nærskoleprinsippet er blant annet å gi barna anledning til å skape eller fastholde holdepunkter i nærmiljøet. Et slikt holdepunkt er skolen. Det er derfor viktig at barna har en rett til å gå på skole i det som er deres naturlige nærmiljø.» 25

26 Videre sier Utdanningsdirektoratet at vurderingen av nærhet må ta utgangspunkt i de skoler som til enhver tid finnes i kommunen. Der det er snakk om skoleskyss, skal den organiseres slik at elevene får akseptabel reisetid. Dette er særlig viktig med hensyn til de yngste barna. Dette betyr at en kommune ikke kan opprette nye kretsgrenser for å opprettholde en skole med lavt elevgrunnlag. Videre må kommunen ta hensyn til den enkelte elevs rett til å gå på nærskolen, og vurderingen av nærhet vurderes ut fra de skoler som til enhver tid finnes i kommunen Andre alternativ I forbindelse med rådmannens utredningsarbeid av struktur- og tjenesteproduksjonen, ble flere ulike alternativer for oppvekstsentra vurdert, jf. kap 1.1. Dette omfattet blant annet oppvekstsenter ved Sel skule og i Heidal skule. Det ble vurdert som lite hensiktsmessig å arbeide videre med på nåværende tidspunkt da det i alle alternativene ville kreve ombygging, samt at det ville gi svært liten økonomisk effekt. Arbeidsgruppen har derfor konsentrert sitt arbeid om de ulike alternativene som er beskrevet i kapittel 2.9. Det har likevel vært drøftet og belyst andre alternativer som kan være aktuelle når skolestrukturen skal vurderes. Følgende scenarier er drøftet: 1. Trinn 1-4 ved Nyhusom får sitt skoletilbud ved Sel skule. 2. Trinn 5-7 på Otta skole får sitt skoletilbud ved Sel skule. 3. Klasse 5-7 fra Otta skole og Sel skule blir samlet på Nyhusom ved at trinn 1 4 flyttes til Sel skole. 4. Endring av kretsgrenser for elever fra Sandbumoen og Sjoa slik at de sokner til Heidal skule. Disse alternativene har arbeidsgruppen ikke utredet videre på bakgrunn av følgende: Skolekapasiteten på Sel skule er for liten til å ta i mot 1 4 eller 5 7 trinn fra Otta skole både med tanke på klasserom, jf. kapittel 2.1. og 2.2. Tilrettelegging av arbeidsplasser for lærere vil kreve ombygging. En finner lite støtte for at kommuner kan bruke kretsgrenser som virkemiddel for å opprettholde skoler med lavt elevgrunnlag, jf. brev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmannen i Nordland Nærskoleprinsippets betydning for fastsettelse av kretsgrenser. 26

27 Utredning av skolestruktur i Sel kommune 3 Hvordan vurdere de ulike alternativene i forhold til hverandre? For å vurdere de ulike alternativene i forhold til hverandre er følgende lagt til grunn: En økonomisk likestilling av de ulike alternativene. De ulike alternativene vurderes i forhold til Alternativ 0. En helhetlig tilnærming. 3.1 Økonomisk likestilling av de ulike alternativene For å likestille strukturalternativene økonomisk regnes alt om til pedagogressurser, dvs. nøkkelressursen i skolen. Dette er det gjort nærmere greie for i kap Netto endring av utgifter til skyss, SFO og FDV veksles inn i pedagogårsverk og gjør at det er ulik mengde årsverk som inngår i de ulike alternativene. Et pedagogårsverk er beregnet til å koste i gjennomsnitt kr pr. år. Tabellen nedenfor viser hvordan FDV-utgiftene til den enkelte skole er gjort om til pedagogårsverk ved å dele utgiftene på kr : Tabell 3-1 Omgjøring av FDV-utgifter til pedagogårsverk Skole FDV-utgifter Omregnet i ped.årsverk Heidal skule ,0 Otta skole ,2 Sel skule 959 1,5 Otta ungdomsskole ,9 Totalt ,6 I de ulike alternativene som blir vurdert, er FDV-utgifter gjort om til pedagogårsverk. Det betyr at dersom en skole blir lagt ned, vil det føre til reduksjon i FDV-utgifter og dermed flere årsverk enn i Alternativ 0. Her er det viktig å presisere at når FDV-utgifter omregnes til pedagogårsverk, vil det kun gjøres gjeldende ved ikke-kommunal drift av den nedlagte skolen. I framstillingene i denne rapporten, er det forutsatt at kommunen ikke har FDV-utgifter på bygget. Dersom kommunen likevel ikke får avhendet skolebygg et, vil det være noen FDV kostnader knyttet til strøm og forsikring. Dette er det ikke gjort nærmere økonomisk overslag på. Når det gjelder beregning av forskjeller mellom Alternativ 0 og de øvrige alternativene er det gjort på følgende måte: 1. Endring skysskostnader De som evt. må bytte skolested vil få behov for skoleskyss. Det betyr at de som ikke har skyss i dag får skyss, og de som allerede har skyss vil måtte skysses lengere. Detaljer rundt dette er det gjort nærmere gjort rede for i kapittel I beregningen for skysskostnader er det brukt 27

28 kr pr. elev for nye som skysses og kr 2000 pr. elev som har skyss i dag og som må skysses lengere. 2. Endring i FDV kostnader Endringene er gjort ut fra innhentede opplysninger om hvilke utgifter som blir borte hvis lokalet tas ut av bruk. Utgangspunkt her er regnskap Endring av SFO- utgifter Er gjort gjennom en konkret vurdering under aktuelle alternativ. 4. Endring av salgsverdi En frigjøring til alternativ bruk av selve lokalene vil ha relativt liten verdi, siden skolebygg er bygget spesielt for formålet. Det som derimot er viktig for kostnadene, er at kommunen slipper FDV-kostnadene knyttet til bygget ved at det enten tas i bruk til andre formål eller avhendes. Vi har ikke satt noen verdi på alternativ anvendelse eller salgsverdi her. Det blir for øvrig vist til kapittel 1.2. der etterbruk er omtalt. 5. Endring i investeringskostnader Er som tidligere nevnt ikke tatt hensyn til, jf. kapittel De alternative strukturene vurderes i forhold til alternativ 0 Generelt er kostnadene for hvert alternativ vurdert i forhold til Alternativ 0. Strukturalternativene er gjort sammenliknbare økonomisk. Dette innebærer at det er gjort en kvalitativ vurdering av strukturalternativene sammenliknet med Alternativ Helhetlig tilnærming En helhetlig tilnærming handler om hvilke overordnede perspektiv og hensyn en må legge til grunn for vurdering av både Alternativ 0, 1, 2 og 3. I det videre presenteres perspektiv knyttet til barnets beste, kvalitet i skolen, læringsmiljø, forholdet hjemskole. Videre omtales hensyn en må ta i forhold til skyss, SFO, valg av målform, rekruttering og kompetanse og ikke minst samfunnsmessige konsekvenser. Til slutt knyttes det noen kommentarer til evt. etterbruk av nedlagt skoleanlegg Barnets beste FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. november 1989, artikkel 3, slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende syn ved alle handlinger som berører barn enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må gjøre en helthetlig vurdering av hva som er til barnets beste. 28

29 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Hva som er til barnets beste kan vurderes ut fra ulike perspektiv og skjønn. Det grunnleggende i oppdragelse og danning av barn vil uansett være at de skal lære å ta vare på seg selv og andre på en god måte. Ved vurdering av hva som er til barnets beste i saker knyttet til skolestruktur, vil det være relevant å ta hensyn til blant annet grad av tilhørighet og nærhet til nærmiljøet, om elevene vil få et tilsvarende godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, trafikksikkerhet og sikkerhet på skolebuss, akseptabel reisetid og klassestørrelser Overordnede styringsdokument om kvalitet i skolen Skolen har et omfattende samfunnsmandat som er konkretisert gjennom formålsparagrafen for grunnopplæringen (opplæringsloven 1-1), den øvrige delen av opplæringsloven og forskriftene herunder den generelle delen av læreplanen, prinsippene for opplæringen og læreplanene for fag. Alle formålene som er uttrykt i disse dokumentene kan sies å representere ulike mål på kvalitet i skolen. Disse målsettingene er klare signal til skolen om hvilke sider ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Stortingsmelding 31 - Kvalitet i skolen, sier at «kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» Videre sier meldingen at regjeringen har satt følgende tre overordnende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Disse målene signaliserer at skolene skal prioritere grunnleggende ferdigheter som redskap for videre læring og arbeidsliv, at skolen er et 13-årig løp som flest mulig skal gjennomføre og at skolen skal legge til rette for inkludering og mestring. Det er skoleeier og skolenes oppgave å konkretisere og operasjonalisere disse målene gjennom å utvikle gode læringsmiljø for elevene. Visjon fra kommuneplanen i Sel kommune fra 2005 sier følgende: Sel kommune skal være en kommune der innbyggerne har gode levekår og opplever tilhørighet. Sel kommune skal være et samfunn for alle der åpenhet og toleranse står sentralt. Delmål for skolen er videre beskrevet slik: Kommunen legger stor vekt på å opprettholde en god og tidsmessig grunnskole, der skolens standard og utstyr er slik at den gir god pedagogisk og miljømessige betingelser for elvene og alle som arbeider i skolen. Sikre tilrettelagte tilbud til barn og unge med særskilte behov. Skoleplan for grunnskolen i Sel for viser lokale prioriteringer og handlingsplan i fireårsperiode. 29

30 3.3.3 Kvalitetsplanen for Sel-skolen Den 17. juni 2013 vedtok Sel kommune Kvalitetsplan for Sel-skolen Sammen for mer og bedre læring. Hensikten med dokumentet er å bruke resultatene vi kan hente ut fra ulike undersøkelser og prøver som gjennomføres i skolen til å forbedre kvaliteten i opplæringen samt å konkretisere og realisere de overordnede målene som er vedtatt politisk for den norske skolen og som er gjengitt i kapittel Planen gjelder for alle skolene i Sel. Det foregår mye god undervisning og god læring i Sel-skolen. Likevel er det alltid mulig å ha fokus på hvordan vi kan gjøre ting enda bedre. Tittelen er derfor en visjon om at vi hele tiden kan bli bedre, og at dette både er skolens og skolens samarbeidspartnere sitt ansvar, og dokumentet viser Sel kommunes målsettinger for skolene i perioden Samtidig som visjonen om mer og bedre læring gjelder for eleven her og nå, har kvalitetsplanen også et mer langsiktig perspektiv. Sel kommune ønsker at elevene som går ut av grunnskolen i Sel har fått med seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør at de: er motiverte for videre læring. vurderer konsekvensene av, og tar ansvar for egne handlinger. kan bli aktive deltakere i arbeidslivet og samfunnsliv for øvrig. Læringsarbeidet i skolen har både et faglig perspektiv og et dannelsesperspektiv. Det faglige perspektivet handler om skolenes ansvar for å arbeide med kompetansemålene i de enkelte fagene slik de kommer til uttrykk i læreplanen for grunnskolen - Kunnskapsløftet. Dannelsesperspektivet handler om skolens ansvar for å ivareta den generelle delen av læreplanen. Her er fokuset rettet mot elevenes sosiale og personlige utvikling og identitet. Målet med dette arbeidet vil være at skolen skal bidra til at elevene ser at de er en del av et fellesskap der alle har et ansvar for seg selv og hverandre. Her skal toleranse, ytringsfrihet, demokrati og mangfold være sentrale verdier. Gjennom forskning i skolen vet vi i dag en del om hva som kan ha effekt på elevens læring. Sammen om Sel-skolen for mer og bedre læring inneholder fire fokusområder som alle i følge forskning har noe å si for hvordan elevene lærer. De fire fokusområdene for er: Bedre grunnleggende ferdigheter. Bedre samarbeid hjem-skole. Bedre vurderingspraksis. Bedre læringsmiljø. Sel kommune har utarbeidet målsettinger, resultatmålsettinger og suksesskriterier for hvert av områdene. Dette er Sel kommunes måte å realisere og operasjonalisere de tre overordnede nasjonale målene for kvaliteten i skolen som er gjengitt i kapittel Elevenes læringsmiljø Elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø er nedfelt i opplæringsloven 9a og 9a-3. Disse bestemmelsene skal sikre elevene et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet vil være indikator på kvaliteten i skolen. En forskergruppe ledet av Thomas Nordahl (2009) hevder at elevenes faglige, sosiale og personlige læringsutbytte har klar sammenheng med læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet viser til forskning som sier at følgende fem forhold vil være grunnleggende når man skal arbeide med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 30

31 Utredning av skolestruktur i Sel kommune 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløpet. 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer. 3. Positive relasjoner mellom elever og kultur for læring mellom elever. 4. Godt samarbeid mellom hjem skole (nærmere omtalt i neste kapittel). 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring. Kort oppsummert handler læringsmiljø om at læreren, foreldrene og skoleledelsen har størst betydning for om vi klarer å skape den «gode skolen» for elevene, og at dette vil være uavhengig av skolestørrelse Forholdet hjem skole Samarbeid hjem skole handler om hvordan skolen og foreldre sammen kan skape gode læringsvilkår for det enkelte barn og et godt læringsmiljø både i klassen og på skolen. I følge Thomas Nordahl omfatter skole-hjem samarbeid både den støtten som foreldrene gir til sine barn med hensyn til deres skolegang og læring, og den direkte kontakten mellom skole/lærer og foreldre (Drugli og Nordahl, 2013). Formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast at opplæringen i skolen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Samarbeid mellom hjemmet og skolen er også nedfelt som et prinsipp for opplæringen i Kunnskapsløftet. Et godt samarbeid mellom hjemmet og skolen vil styrke elevens motivasjon for skole og styrke opplevelsen av trygghet og tilhørighet. Når skole og hjem jobber på samme lag og drar i samme retning, øker det helheten og sammenhengen i barn og unges hverdag. Foreldre og foresatte har ansvaret for sine barn, og foreldrenes holdninger og innstilling til skolen vil ha stor betydning for elevenes læringsutbytte. Forskning viser at foreldres forventninger og tro på at barna kan, har betydning for barnas læring (Hattie, 2009). Samtidig er foreldre og foresatte en viktig samarbeidspartner for skolen i arbeidet med å forebygge mobbing, utestenging og trakassering av elever. Det er skolens ansvar å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Det kan dreie seg om samarbeid i forhold til enkeltelever og klasser, og samarbeid i rådsorgan som Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU), Samarbeidsutvalg/Skolemiljøutvalg (SU/SMU). I Sel kommune har hver skole FAU og SU/SMU. I tillegg er det etablert et Kommunalt foreldreutvalg (KFU). God og åpen kommunikasjon om elevenes trivsel, faglige og sosiale utvikling vil være det sentrale i samarbeidet. God kommunikasjon forutsetter at skolen snakker til foreldre i et språk som blir forstått, og at foreldre blir sett på som medspillere. Gjensidighet er et nøkkelord i samarbeidet mellom skolen og hjemmet. For å lykkes i samarbeidet, er det viktig at skolen og hjemmet avklarer hvilke forventninger de har til hverandre, og at begge parter anerkjenner hverandres rolle i elevenes opplæring Skoleskyss og reisetid Skoleskyss et viktig tema forbindelse med utredning av skolestruktur. I spørsmålet om skyss og akseptabel reisetid, vil hensynet til barnets beste være relevant, jf. kap Opplæringsloven 7-1 regulerer skyss for elever i grunnskolen, men det kommer ikke klart fram av loven hva som er akseptabel reisetid. Utdanningsdirektoratet sier i rundskriv Udir dette om forsvarlig reisetid: 31

32 «( ) Utdanningsdirektoratet meiner på denne bakgrunn at det er den totale tida som eleven nyttar frå eleven går/reiser heimanfrå og til opplæringa tek til, og frå opplæringa tek slutt og til eleven er heime om ettermiddagen, som utgjer den samla reisetida. Det er fleire omsyn å ta når ein skal vurdere kva som er forsvarleg reisetid. Eit relevant omsyn er at barn får tilstrekkeleg fritid og tilstrekkeleg tid i heimen. Dette talar for å avgrense reistetida. Eit anna omsyn er effektiv og rasjonell organisering av skyssen. Kva som er akseptabel reisetid må derfor avgjerast etter ei konkret vurdering.» I det samme rundskrivet vises det til Ot. prp. nr. 46 ( ) som sier at det er særlig viktig å organisere skyssen for 6-åringene slik at reisetiden blir så kort som mulig. Som vi ser, blir det ikke gitt klare retningslinjer for hva som er akseptabel reisetid. Siden Sel kommune allerede har ordning med skyss i dag, kan en derfor i dette spørsmålet se på hva som er dagens praksis i Sel kommune. Skoleskyssen i Sel blir organisert av Oppland fylkeskommune, og den påvirker start- og sluttid på skolene. I praksis betyr dette at skolene starter og slutter til forskjellige tider. Sel skule og Heidal skule starter kl , Otta skole starter kl og Otta ungdomsskole starter Dette fører til at noen elever får lenger ventetid før skolestart enn andre elever, og at de får lenger reisetid enn om alle skolene startet på samme tidspunkt. Tilbakemelding fra Oppland Fylkeskommune viser at med dagens skyssordning er det ingen barn som sitter mer enn 45 minutter hver vei til / fra skole. Endringer i skysslengde som følge av evt. endring av skolestruktur blir nærmere omtalt i kapittel 4 hvor de ulike alternativene er beskrevet SFO Ifølge Kunnskapsdepartementet skal alle kommuner ha tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for trinn 1-4 og for barn med særskilte behov for trinn 5 7. Siden SFO er et frivillig tilbud, har kommunen ikke ansvar for skyss til og fra SFO. Kommunene sin plikt til å organisere SFO er avgrenset til skoleåret. SFO er ikke en del av grunnskoleopplæringen, og innholdet skal være noe annet enn tilbudet barn får i barnehage og skole. SFO skal være et trygt oppholdssted for barn som har behov for opphold ut over skoletiden. Oppholdet på SFO i Sel kommune er styrt etter disse retningslinjene: Barna sin alder og behov skal være utgangspunkt for utformingen av tilbudet. Barnas interesser skal blir ivaretatt. Barna skal få kjennskap til og ta del i kulturelle aktiviteter. Samvær med barna og gode vilkår for lek og utfoldelse under trygge forhold. Omsorg og gode relasjoner. Det uformelle samværet med andre barn og voksne skal vektlegges. I Sel kommune er det SFO ved Sel skule, Heidal skule og Otta skole, avd. Nyhusom. SFO er organisert i skolene sine lokaler Målform Det er kommunen som bestemmer skriftlig målform enten for alle skolene i kommunen eller for den enkelte skole. Etter folkeavstemminger i 2012 og 2013, har Sel kommunestyre bestemt at for Otta skole skal bokmål være skriftlig målform, mens nynorsk skal være skriftlig målform ved Sel skule og Heidal skule, trinn 1-7. Fra 8. trinn velger elevene målform selv. 32

33 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Opplæringsloven 2-5 sier at når minst ti elever på et av årstrinnene 1 7 i en kommune ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt, har de rett til å tilhøre en egen klasse. Videre sier opplæringsloven at elever som blir overført til en ny skole med et annet hovedmål enn det de har hatt på årstrinnene 1 4, fremdeles har rett til skriftlig opplæring på det opphavelige hovedmålet. Dersom det er flere enn ti elever, har de rett til å tilhøre en egen klasse. Er det færre enn ti elever, har de rett til å tilhøre en egen gruppe i norskfaget. Dette betyr at bestemmelsen om rett til å fortsette med sitt hovedmål gjelder for elever som skal starte på 5. trinn, og at elever som skal starte på et av trinnene 1 4 må skifte hovedmål dersom de er færre enn ti elever. Bestemmelsene i opplæringsloven 2-5 er rettigheter elevene har, og som det er kommunens plikt å ivareta. Dermed kan bestemmelsene om målform i opplæringsloven få konsekvenser for gruppedeling og antall klasser dersom elever blir overflyttet til en annen skole som en konsekvens av endret skolestruktur. Ved endring av skolestruktur, enten ved bygging av ny skole eller overflytting av elever fra en skole til en annen, skal kommunen gjennomføre rådgivende folkeavstemming om skriftlig målform ved den nye skolen eller mottaksskolen. I arbeidet med utredning av skolestrukturen i Sel kommune er det tatt høyde for dette. Dersom et vedtak i Sel kommunestyre den resulterer i en strukturendring for kommende skoleår, må det gjennomføres rådgivende folkeavstemming om målform for trinn 1-7. Dato for dette er satt til 2. juni Bestemmelsene om målform i opplæringsloven beskriver en rett elevene har, og det er Sel kommunes plikt å ivareta denne retten. Vedlegg 13 viser oversikt over fordelingen mellom bokmål og nynorsk på skolene i Sel for skoleåret 2013/ Rekruttering og kompetanse I saker som gjelder skolestruktur finner en ofte at begrepet robuste skoler blir brukt. Innholdet i begrepet kan dreie seg om å skape skoler med mangfold både i elevmassen og i personalet. Samtidig som skolen er utsatt for endringskrav utenfra, vil det også være behov for endring som er initierte fra skolen selv. Endringsarbeid er en kontinuerlig prosess og en forutsetning for å forbedre kvaliteten i opplæringen. Dette stiller store krav til ledelsen og kollegiet. Kompetente fagmiljø både på lærer- og ledersiden er en suksessfaktor for å drive slike prosesser. På ungdomstrinnet ser vi nå et økende kompetansekrav i fagene norsk, matematikk og engelsk. Samtidig er det innført en to-deling av lærerutdanningen. Vi ser derfor en endring mot at lærere i større grad utdannes til fag- og trinnlærere enn allmennlærere i tiden som kommer. Dette er endringer som innebærer at størrelsen på skolen kan få betydning for: - mangfoldet av fagkompetanse en skole har «råd» til å ha og - hvor faglig attraktiv skolene oppfattes å være for lærere og ledere som har den etterspurte kompetansen. Flere høyskoler og universitet tilbyr nå videreutdanning innenfor skoleledelse, og stadig flere som enten jobber eller ønsker å jobbe med skoleledelse tar denne videreutdanningen. Dette er kompetanse som er viktig for å kunne lede en så mangfoldig organisasjon som en skole er. Det vi har nevnt ovenfor understreker behovet for en viss størrelse på fagmiljøet på skolen og indikerer at det kan være grunnlag for å hevde at det er en sammenheng mellom større skoler og bedre kvalitet og arbeidsgivers mulighet til å rekruttere kompetanse. 33

34 Samfunnsmessig vurdering i forhold til lokalsamfunn Skolen er en viktig møteplass i mange lokalsamfunnet også utenfor skoletid. Nedleggelse av skoler kan derfor føre til at aktiviteter i lokalsamfunnet som finner sted på skolen må finne nye arenaer. Endringer av skolestruktur trenger ikke medføre en negativ utvikling for lokalsamfunnet, men med bakgrunn i erfaringer fra andre skolenedleggelser ser vi at mange oppfatter denne type endringer som negativt for lokalsamfunnet. Nedleggelser av skoler skjer ofte i lokalsamfunn som fra før har mistet ulike funksjoner gjennom årene grunnet befolkningsendringer m.m. Det er derfor viktig at involverte i skolestrukturdebatt tar innover seg at denne type saker setter mange følelser i gang. Bevisst fokus på å forebygge skadelige effekter i løpet av prosessen og i etterkant for å sikre lokalsamfunnene som blir berørt vil derfor være viktig. En åpen og god dialog mellom kommunen og berørte parter er derfor helt avgjørende. Det er flere ringvirkninger som kan oppstå ved en skolenedleggelse, og det kan bl. a. være: At fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye skolen med bl.a. økt behov for skyss. Det kan igjen gi økt tidsklemme for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat. At lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid og i helger for idrettslag, grendelag m.m., At lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området. Eventuell fraflytting og konsekvenser for lokalt næringsliv. Der det ikke er felles arbeidsmarked i kommunen grunnet store avstander kan en skolenedleggelse føre til tap av lokale arbeidsplasser. Det finnes lite forskning i Norge på konsekvensene for et lokalsamfunn når skolen blir lagt ned. Det man kan si er at når et eventuelt vedtak om nedleggelse er fattet, er det måten kommunen og lokalsamfunnet håndterer dette på sammen som er avgjørende for framtida til lokalsamfunnet. Hvor omfattende virkningene blir, kan avhenge av: Bosettingsmønster og livskvalitet. Kommunens boligstruktur. Tilrettelegging for og drift av organisasjonsliv og fritidsaktiviteter. Lokalmiljøets robusthet og innbyggernes innstilling. Kommunens evne til å sette inn avbøtende tiltak Etterbruk I kapittel 1.2 er det vist til at en forutsetning for utredningsarbeidet er at frigjort skoleanlegg ikke blir tatt i bruk til privatskole. Det er likevel viktig å drøfte spørsmålet omkring evt. etterbruk i høringsrunden. Det er lokalsamfunnet som har eierforholdet og kjenner best de lokale ønsker og behov. Det vil i denne sammenheng være vesentlig å drøfte hvilke funksjoner lokalsamfunnet mener er mest sentrale å opprettholde lokalt, og om det er nye funksjoner som kan etableres. Fra kommunens side kan oppgaven være å bidra til å legge til rette for å 34

35 Utredning av skolestruktur i Sel kommune opprettholde og utvikle nye funksjoner i samarbeid med lokalsamfunnet, men kommunens oppgave kan ikke være å drifte aktivitetene. Hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes i forhold til fremtidig bruk av skoleanlegg vil slik sett være avhengig av flere faktorer, som mulighet for å skape næringsvirksomhet, foreningsliv, boliger m.m. 4 Vurdering av alternativene I dette kapittelet blir alternativene vurdert opp mot Alternativ 0. Dette er fordi Alternativ 0 er det reelle alternativet til skolestruktur dersom vedtaket i KS ikke innebærer endring i skolestruktur. Vurderingene gjøres systematisk etter følgende mal: Beskrivelse av alternativet i forhold til Alternativ 0. Antall elever og klasser. Konsekvenser i forhold til skolebygg. Netto endring i utgifter til skyss, FDV, SFO og investeringer vekslet inn i pedagogårsverk. Antall pedagogårsverk. Mulighet for gjennomføring. Forhold som taler for alternativet i forhold til Alternativ 0. Forhold som taler mot alternativet i forhold til Alternativ Alternativ 1 To skoler med ungdomstrinn (Otta og Heidal), tre skoler med barnetrinn der Sel skule trinn 5 7 overflyttes til Otta skole Beskrivelse av Alternativ 1 i forhold til Alternativ 0 Elevene fra 5-7 trinn ved Sel skole får sitt barneskoletilbud på Otta barneskole. De andre trinnene ved de andre skolene består. Det vil måtte innføres nye skolekretsgrenser for elever på trinn 5 7 som i dag tilhører Sel skolekrets slik at Otta skolekrets også omfatter elever fra Sel Antall elever og klasser Tabellen på neste side viser teoretisk beregnet antall klasser ut fra elevprognoser og praktisk kapasitet ved skolene. Her er det ikke tatt hensyn til opprettelse av ekstra klasser eller grupper ved Otta skoles som en følge av elevenes valg av målform. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. Det er heller ikke tatt hensyn til at Sel skule kan fådele skolen i enda større grad enn i dag. Ved Sel skole blir klassene i dag slått sammen i enkelte fag for eksempel kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, samfunnsfag. I basisfagene norsk, matematikk og engelsk er klassene hver for seg. Dette betyr at Sel skule praktiserer fådeling i noen grad i dag. 35

36 Tabell 4-1 Teoretisk beregnet antall klasser, Alternativ 1 Alternativ 1 Elever i skolen totalt - startsår skoleår Praktisk Teoretisk antall klasser Skole kapasitet Heidal skule Otta skole Sel skule Otta ungdomsskole Totalt Sum barnetrinn Sum ungdomstrinn Ved flytting av elever på 5 7 trinn fra Sel til Otta må en ta hensyn til at Sel skule har nynorsk som målform og Otta skole har bokmål som målform. På Otta skole vil det neste skoleår være to klasser med bokmål og en klasse med nynorsk både på 6. og 7. trinn. Det betyr at det for disse to trinnene ikke er behov for å opprette ekstra grupper eller klasser, men at elevene fra Sel kan gå rett i eksisterende nynorsk-klasser. 5. trinn på Otta skole vil neste skoleår bestå av to bokmålsklasser. 5. klasse fra Sel er under 10 elever, og utløser derfor ikke retten til å gå i en egen nynorsk-klasse. Dersom disse elevene ønsker å fortsette med nynorsk som målform, har de rett til å tilhøre en egen gruppe i norskfaget. Ønsker de å gå over til bokmål, går de over i eksisterende klasser. Konklusjonen er at ved overflytting av trinn 5 7 fra Sel skule til Otta skole, vil det maksimalt utløse 5 timer pr. uke til egen gruppe i norsk for elevene fra Sel som har nynorsk som målform. I den administrative «Tilleggsutredningen» er det gjort en grundig vurdering av hvordan elevenes valg av målform kan gi utslag for antall klasser /grupper Konsekvenser i forhold til skolebygg Deler av Sel skule blir tatt ut av bruk, og det er her forutsatt at kommunen ikke slipper FDVutgiftene Netto endring i utgifter til skyss, FDV og SFO vekslet inn i pedagogårsverk Tabellen på neste side viser netto endring i utgifter til skyss, FDV og SFO kroner og hva dette utgjør i innvekslede pedagogårsverk, jf. beskrivelsen i kap

37 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Tabell 4-2 Netto endringer skyss, FDV og SFO, Alternativ 1 Utgifter Alternativ 1 Årlig endring i utgiftene Endring FDV-utgifter 0 Reduserte SFO-utgifter 0 Økte skyssutgifter Totalt Viktige forutsetninger: Antall elever som må skysses 24 Antall elever som må skysses lengre 4 Endringer pedagogårsverk -0,3 Ut fra neste års elevtall er det beregnet 24 elever med behov for skyss. 20 av disse har ikke skyss i dag. De 4 som skysses i dag må derfor skysses lengere. Økte skyssutgifter vil i dette alternativet være kr i forhold til 0-alternativet. I kapitel er det vist hvordan utgifter til FDV, skyss og SFO gjøres om til pedagogårsverk. I dette alternativet utgjør denne omregningen en reduksjon på 0,3 årsverk. 37

38 4.1.5 Antall pedagogårsverk I Alternativ 1 brukes det færre ressurser må brukes til kategoriene minimum etter regelverket og administrasjon. Handlingsrommet til skolene i Sel innenfor kategorien styrking øker noe. Dette er illustrert på neste side i figur 4-1. Siden valg av målform kan utløse ekstra klasser/grupper, er det lagt inn 1 årsverk til dette formålet i figuren, jf. pkt, 6 i kapittel Figur 4-1 Alternativ 1 sammenliknet med Alternativ 0 Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Sel 120,0 Ulike alternativ 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Alt 0 Alt 1 Minioritetsspråklige elever 1,5 1,5 1,5 Spesialundervisning 16,3 16,3 16,2 Styrking eller minimum etter regelverk grunnet små rom/målform 1,0 Styrking 13,2 7,1 7,8 Administasjon 9,0 9,0 9,0 Minimum etter regelverket 57,9 57,9 55, Mulighet for gjennomføring Det vil være mulig å gjennomføre Alternativ 1 fra neste skoleår. Siden elevgrunnlaget for trinn 1-4 på Sel fortsatt er lavt, vil det likevel gi en fortsatt uavklart situasjon i forhold til framtiden for Sel skule. Alternativet vil derfor ikke gi stabilitet og forutsigbarhet. I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at under vurderingen av mulighet for gjennomføring av Alternativ 1, 2 og 3 vil de sosiale aspektene for elevene ved endret skolestruktur være individuelt og det er ikke noen forskning som kan underbygge at skifte av skole vil gi en dårligere skolehverdag. Likevel kan det korte tidsaspektet det er lagt opp til her føre til at overgangen til ny skole kan oppleves som en dårligere skolehverdag. Derfor er det viktig å være bevisst på noen moment, som bl.a.: overgangen fra en skole til en annen kan oppleves vanskelig for elevene, særlig om de skal inn i et allerede etablert sosialt miljø. Overgangen fra å være i et lite og kjent sosialt miljø, til å fungere i en større gruppe med nye medelever og lærere kan være utfordrende og må derfor gjøres på en slik måte at eleven føler det trygt. Det vil derfor være viktig at skolene er oppmerksomme på utfordringen og utarbeider opplegg for at elevene skal føle tilhørighet og gruppefølelse. For foreldre/foresette kan og overgangen til en ny skole oppleves som utfordrende. Det er da viktig for skole hjem samarbeidet, og ikke minst for barna sin trivsel i den nye skolehverdagen, at begge parter er bevisste på dette og gjør sitt beste for at barna skal få en trygg og god innføring og oppfølging i det nye miljøet. Det er i denne sammenhengen særs viktig at alle parter fokuserer på å gjøre den nye situasjonen til noe positivt. 38

39 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Forhold som taler for Alternativ 1 i forhold til Alternativ 0 Ressurser til å øke skolenes handlingsrom i forhold til styrking øker, dvs. å tilpasse undervisningen og virksomheten etter elevenes og skolens behov. Større mulighet for lærersamarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring i grupper og spesialundervisning i grupper. Større fagmiljø for lærere på 5-7 trinn. Større mulighet for elevene for å finne venner på flere på trinnet Forhold som taler i mot Alternativ 1 i forhold til Alternativ 0 Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 4 % av det totale antall elever. Her må det tas hensyn til hva som er akseptabel skysslengde for elevene. Færre elever får muligheten til å gå til og fra skolen. Dette vil kunne føre til at det blir mindre hverdagsaktivitet for elevene, noe som ikke bygger opp under folkehelseperspektivet om mest mulig aktivitet. Elevene kan oppleve at de får en forringelse i forhold til det uteområde de har hatt ved Sel skule. Det vil bli et lite fagmiljø for gjenværende lærere på trinn 1 4 ved Sel skole. Det kan bli krevende å ivareta det helhetlige skoleforløpet til elevene på trinn 1-4. Endringer for ansatte, elever og foreldre ved Sel skule. Sel skule kan framstå som en lite attraktiv arbeidsplass for lærere og skoleledere. 4.2 Alternativ 2 To skoler med barnetrinn (Otta og Heidal) og to skoler med ungdomstrinn (Otta og Heidal) Beskrivelse av Alternativ 2 i forhold til Alternativ 0 Sel skule legges ned og elevene får sitt skoletilbud på Otta barneskole. Elever på trinn 1 4 vil få tilbud om SFO på Otta skole, avd. Nyhusom. Her er arealet stort nok, og organiseringen av SFO vil kunne tilpasses arealet. I dag er det 4 voksne på SFO Nyhusom og 1 voksen på SFO Sel. Retningslinjene for SFO tilsier 1 voksen pr. 15 barn. Ved overflytting av elever fra Sel skule til Nyhusom skole, vil man kunne beholde dagens bemanning (dvs. 5 voksne) dersom antall barn ikke overstiger 75. Over 75 barn vil utløse en ekstra voksen. Heidal skule som i dag. Otta ungdomsskole som i dag. Det vil måtte innføres nye skolekretsgrenser for elever på trinn 1-7 som i dag tilhører Sel skolekrets slik at Otta skolekrets også omfatter elever fra Sel. 39

40 4.2.2 Antall elever og klasser Tabellen under viser teoretisk beregnet antall klasser ut fra elevprognoser og praktisk kapasitet ved skolene. Her er det ikke tatt hensyn til opprettelse av ekstra klasser eller grupper ved Otta skoles som en følge av elevenes valg av målform. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. Tabell 4-3 Teoretisk beregnet antall klasser, Alternativ 2 Alternativ 2 Elever i skolen totalt - startsår skoleår Praktisk Teoretisk beregnet antall klasser Skole kapasitet Heidal skule Otta skole Sel skule Otta ungdomsskole Totalt Sum barnetrinn Sum ungdomstrinn Overflytting av elever på trinn 5 7 fra Sel skule til Otta skole er beskrevet i kapittel Her så vi at målform er en faktor som kan føre til opprettelse av en egen norskgruppe 5 timer pr. uke. I henhold til opplæringsloven har ikke elever som skal starte på et av trinnene 2 4 den samme retten til å fortsette med sin målform som elever som skal starte på et av trinnene 5 7. Dersom det er flere enn 10 elever på et trinn som ønsker nynorsk, vil de utløse retten til en egen klasse. Ved overflytting av trinn 1 4 fra Sel skule til Otta skole vil også areal være en faktor som slår inn i forhold til antall klasser i tillegg til målform. Dersom elevene fra Sel skule ikke ønsker å fortsette med nynorsk som målform, kan det utløse større grupper enn det noen av klasserommene på Nyhusom har kapasitet til. Derfor vil det være slik at vi kan få en situasjon der arealet på rommene vil gi klassedeling. I den administrative «Tilleggsutredningen» er det gjort en grundig vurdering av hvordan elevenes valg av målform og areal kan gi utslag for antall klasser /grupper Konsekvenser i forhold til skolebygg Sel skule blir ledig til andre formål. Det forutsettes dermed at kommunen ikke har FDV-utgifter på bygget. Det er heller ikke lagt inn en verdi i forhold til alternativ bruk eller salg Netto endring i utgifter til skyss, FDV SFO og investeringer vekslet inn i pedagogårsverk Tabellen på neste side viser netto endring i utgifter til skyss, FDV og SFO i kroner og hva dette utgjør i innvekslede pedagogårsverk, jf. beskrivelsen i kap

41 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Tabell 4-4 Netto endringer skyss, FDV og SFO, Alternativ 2 Utgifter Alternativ 2 Årlig endring i utgiftene Endring FDV-utgifter Reduserte SFO-utgifter Økte skyssutgifter Totalt Viktige forutsetninger: Antall elever som må skysses 54 Antall elever som må skysses lengre 11 Endringer pedagogårsverk 1,0 Ut fra neste års elevtall er det beregnet 62 elever med behov for skyss. 53 av disse har ikke skyss i dag. De 9 som skysses i dag må derfor skysses lengere. For de minste elevene (trinn 1-4) er det 2 som i dag har lang reisetid, og vil måtte påregne noe lengre tid. Tilbakemelding fra fylkeskommunen vedrørende konsekvenser for skyss-tider ved evt. nedleggelse av Sel skule, er at det kan bli noe endringer både i skyssmønster og skyss-tid. Det er for tidlig å si noe konkret om nytt skyssmønster kan føre til at skolene kan starte til lik tid, og dermed redusere reisetiden. I kapitel er det vist hvordan utgifter til FDV, skyss og SFO gjøres om til pedagogårsverk. I dette alternativet utgjør denne omregningen 1 årsverk. 41

42 4.2.5 Antall pedagogårsverk I Alternativ 2 brukes det færre ressurser til kategoriene minimum etter regelverket og administrasjon. Handlingsrommet til skolene i Sel innenfor kategorien styrking øker. Siden valg av målform og klasseromsareal på Nyhusom kan utløse ekstra klasser/grupper, er det lagt inn 2 årsverk til dette formålet, jf. pkt. 6 i kapittel Dette er illustrert på neste side i figur 4-2. Fig 4-2 Alternativ 2 sammenliknet med Alternativ 0 Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Sel 120,0 Ulike alternativ 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Alt 0 Alt 2 Minioritetsspråklige elever 1,5 1,5 1,5 Spesialundervisning 16,3 16,3 16,1 Styrking eller minimum etter regelverk grunnet små rom/målform 2,0 Styrking 13,2 7,1 11,2 Administasjon 9,0 9,0 8,0 Minimum etter regelverket 57,9 57,9 53, Mulighet for gjennomføring Det vil være mulig å gjennomføre Alternativ 2 fra neste skoleår, og det vil føre til en avklart situasjon for Sel skule. Det vises for øvrig til kommentarer under kapittel hvor tidsaspektet er problematisert Forhold som taler for Alternativ 2 i forhold til Alternativ 0 Ressurser til å øke skolenes handlingsrom i forhold til styrking øker, dvs. å tilpasse undervisningen og virksomheten etter elevenes og skolens behov. Større og mer robust fagmiljø for lærere. Større fleksibilitet i forhold til å utnytte læreres fagkompetanse. Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring og spesialundervisning i grupper. Større mulighet for å finne venner med flere på trinnet ved Otta/Sel. Otta skole kan framstå som en mer attraktiv arbeidsplass ved at et blir et større fagmiljø som kan trekke til seg søkere med ønsket kompetanse. Skaper forutsigbarhet og stabilitet både for elever, foreldre og skolen. 42

43 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Forhold som taler mot Alternativ 2 i forhold til Alternativ 0 Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 7 % av det totale antall elever. Her må det tas hensyn til hva som er akseptabel skysslengde for enkelte elever. Det ser det ut til å være 2 barn på trinn 1 4 som får ekstra lang skolevei. Færre elever får muligheten til å gå til og fra skolen. Dette vil kunne føre til at det blir mindre hverdagsaktivitet for elevene, noe som ikke bygger opp under folkehelseperspektivet om mest mulig aktivitet. Tap av skolen for Sel som et lokalsamfunn. Endringer for ansatte, elever og foreldre ved Sel skule. 4.3 Alternativ 3 To skoler med barnetrinn (Otta og Heidal) og en skole med ungdomstrinn (Otta og Heidal) Beskrivelse av Alternativ 3 i forhold til Alternativ 0 Sel skule legges ned og elevene får sitt barneskoletilbud på Otta skole. Elevene ved ungdomstrinnet ved Heidal skule får sitt tilbud ved Otta ungdomsskole. Heidal skule trinn 1-7 i Heidal. Det vil måtte innføres nye skolekretsgrenser for elever på trinn 1 7 som i dag tilhører Sel skolekrets slik at Otta skolekrets også omfatter elever fra Sel. Det vil måtte innføres nye skolekretsgrenser for elever på trinn 8 10 som i dag tilhører Heidal skolekrets slik at Otta skolekrets også omfatter elever fra Heidal som skal gå i trinn Antall elever og klasser Tabellen under viser teoretisk beregnet antall klasser ut fra elevprognoser og praktisk kapasitet ved skolene. Her er det ikke tatt hensyn til opprettelse av ekstra klasser eller grupper ved Otta skoles som en følge av elevenes valg av målform eller romkapasitet ved Nyhusom. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. Reduksjon i antall klasser i Heidal skyldes at en ser for seg at enkelte trinn kan slås sammen som følge av lavt elevtall. Tabell 4-5 Teoretisk beregning av antall klasser, Alternativ 3 Alternativ 3 Elever i skolen totalt - startsår skoleår Praktisk Teoretisk antall klasser Skole Kapasitet Heidal skule Otta skole Sel skule Otta ungdomsskole Totalt Sum barnetrinn Sum ungdomstrinn

44 4.3.3 Konsekvenser i forhold til skolebygg Sel skule blir ledig til andre formål. Det forutsettes dermed at kommunen ikke har FDV-utgifter på bygget. Det er heller ingen forutsatt verdi knyttet til alternativ bruk eller salg. Det er ikke forutsatt endringer i FDV-utgifter til Heidal skule da barneskolen blir værende på skolen. Dersom det er aktuelt å flytte barnehagen i Heidal til skolen og etablere oppvekstsenter vil det kreve ombygging, og er derfor ikke nærmere vurdert i dette utredningsarbeidet Netto endringer i utgifter til skyss, FDV og SFO vekslet inn i pedagogårsverk Tabellen nedenfor viser netto endring i utgifter til skyss, FDV og SFO i kroner og hva dette utgjør i innvekslede pedagogårsverk, jf. beskrivelsen i kap Tabell 4-6 Netto endringer skyss, FDV og SFO, Alternativ 3 Utgifter Alternativ 3 Årlig endring i utgiftene Endring FDV-utgifter Reduserte SFO-utgifter Økte skyssutgifter Totalt Viktige forutsetninger: Antall elever som må skysses 86 Antall elever som må skysses lengre 46 Endringer pedagogårsverk 0,5 Det forutsettes at alle elevene fra Sel og Heidal har behov for skyss. Ut fra neste skoleårs elevtall er det beregnet 121 elever med behov for skyss. 77 av disse har ikke skyss i dag. De 44 som skysses i dag i Heidal og på Sel får lengere skyss enn i dag. FDV-utgifter reduseres, siden Sel skule tas ut av bruk. I kapitel er det vist hvordan utgifter til FDV, skyss og SFO gjøres om til pedagogårsverk. I dette alternativet utgjør denne omregningen 0,5 årsverk. 44

45 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Antall pedagogårsverk I Alternativ 3 brukes det færre ressurser til kategoriene minimum etter regelverket og administrasjon. Handlingsrommet til skolene i Sel innenfor kategorien styrking øker betydelig. Siden valg av målform og klasseromsareal på Nyhusom kan utløse ekstra klasser/grupper, er det lagt inn 2 årsverk til dette formålet, jf. pkt. 6 i kapittel Dette er illustrert på neste side i figur 4-3. Figur 4-3 Alternativ 3 sammenliknet med Alternativ 0 Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Sel 120,0 Ulike alternativ 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Alt 0 Alt 3 Alt 3 Kull under 60 Minioritetsspråklige elever 1,5 1,5 1,5 1,5 Spesialundervisning 16,3 16,3 16,0 16,0 Styrking eller minimum etter regelverk grunnet små rom/målform 2,0 2,0 Styrking 13,2 7,1 11,0 17,0 Administasjon 9,0 9,0 7,9 7,9 Minimum etter regelverket 57,9 57,9 53,9 49,9 I søylen lengst til høyre er det vist en situasjon der hvert av årstrinnene på ungdomsskolene samlet sett blir under 60 elever. Det blir vist til tabell 2.1 som viser elevtallsutviklingen, og at det for skoleårene 2016/2017 og 2017/2018 blir reduserte årskull til under 60 elever per trinn. Ved å samle ungdomstrinnet til Otta ungdomsskole, blir det 3 færre klasser på ungdomstrinnet. Bakgrunnen for å belyse dette viser hvilke utslag lave årskull på ungdomstrinnet kan gi, og at dette bør være med i vurderingen av skolestruktur for ungdomstrinnet. Klassedelingstallet på ungdomstrinnet er 30 elever Mulighet for gjennomføring Det vil være mulig å gjennomføre Alternativ 3 fra neste skoleår, og det vil føre til en avklart situasjon for Sel skule og for lokalisering av ungdomstrinnet. Det vises for øvrig til kommentarer under kapittel hvor tidsaspektet er problematisert. 45

46 4.3.7 Forhold som taler for Alternativ 3 i forhold til Alternativ 0 Ressurser til å øke skolenes handlingsrom i forhold til styrking øker, dvs. å tilpasse undervisningen og virksomheten etter elevenes og skolens behov. Større og mer robust fagmiljø enn i dag ved de to skolene på Otta. Større mulighet for samarbeid på trinn og til å organisere tilpasset opplæring og spesialundervisning i grupper. Større mulighet for å finne venner med flere på barnetrinnet ved Otta/Sel og ungdomstrinnet ved Otta/ Heidal. En vil kunne gi elever på ungdomstrinnet et bredere tilbud innenfor valgfag og språkfag Forhold som taler mot Alternativ 3 i forhold til Alternativ 0 Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 10 % av antall elever. Her må det tas hensyn til akseptabel skysslengde for elevene. Fra Heidal ser det ut til at det er 10 elever som vil få ekstra lang skolevei. Fra Sel ser det ut til å være 2 barn på trinn 1 4 som får ekstra lang skolevei. Færre elever får muligheten til å gå til og fra skolen. Dette vil kunne føre til at det blir mindre hverdagsaktivitet for elevene, noe som ikke bygger opp under folkehelseperspektivet om mest mulig aktivitet. Tap av skolen for lokalsamfunnet på Sel. Mindre mulighet for fleksibel bruk av lærerressursene enn i dag ved Heidal skule. Endringer for ansatte, elever og foreldre ved Sel skule og Heidal skule. 46

47 Utredning av skolestruktur i Sel kommune 4.4 Sammenligning mellom de ulike alternativene Det er noe ulikt antall årsverk totalt i de ulike alternativene. Dette skyldes at det er forskjell i netto utgifter til skyss- og FDV-utgifter mellom de ulike alternativene, forskjeller som er vekslet inn i pedagogårsverk til kr stykket. Som vi ser er det i all hovedsak størst forskjeller i kategoriene minimum etter regelverket, administrasjon og styrking. Som vi har sett vil en økning i styrking, øke skolenes handlingsrom til å tilpasse og tilrettelegge opplæringen ut fra elevenes og skolens behov. Ved å endre på skolestrukturen vil også den gjennomsnittlige gruppestørrelsen øke. Dette innebærer noe større klasser. Søylene i tabellen viser enkelt sagt hva slags skole vi får med de ulike alternativene innenfor den samme økonomiske rammen. Tabell 4-4 Sammenlikning alle alternativene Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Sel 120,0 Ulike alternativ 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 3 Kull under 60 Minioritetsspråklige elever 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Spesialundervisning 16,3 16,3 16,2 16,1 16,0 16,0 Styrking eller minimum etter regelverk grunnet små rom/målform 1,0 2,0 2,0 2,0 Styrking 13,2 7,1 7,8 11,2 11,0 17,0 Administasjon 9,0 9,0 9,0 8,0 7,9 7,9 Minimum etter regelverket 57,9 57,9 55,9 53,9 53,9 49,9 5 Nedbemanning I alle alternativene er reduksjon i årsverk den samme. Omregnet til årsverk har vi sett at dette utgjør ca. 5,6 årsverk som må reduseres for å tilpasses skolens rammer fra skoleåret 2014/2015. Tidsaspektet for gjennomføring av dette er det mest krevende, fordi denne forutsetningen også gjelder for Alternativ 0. Det betyr at uansett valg av skolestruktur, må personalressursene i skolene reduseres. I utredningsarbeidet har dette temaet hatt et særlig fokus mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte for å sikre best mulig prosess. Sommeren 2013 startet arbeidet med å utforme en nedbemanningsplan. Formålet med dette var at arbeidsgiver og tillitsvalgte ønsket å lage en lokal nedbemanningsplan som skal være et supplement til lovverk og tariffavtale i forbindelse med nedbemanningsprosesser. Forslag til nedbemanningsplan skal behandles i arbeidsmiljøutvalg og partssammensatt utvalg Det er viktig å peke på at nedbemanning ikke er ensbetydende med oppsigelse. Før eventuell oppsigelse gjennomføres skal ledighet i andre stillinger og naturlig avgang vurderes først. Alle tilsatte er for tiden tilsatt i Sel kommune. Det betyr at tilsatte må flytte arbeidsplass dersom arbeidsgiver sine behov tilsier det, og dette må vurderes i forhold til kompetanse og 47

48 ansiennitet. Ved en oppsigelse vil også kompetanse og ansiennitet være de styrende prinsippene. Arbeidet med å skaffe den totale oversikt over ledige stillinger og kompetansebehov for kommende skoleår er i full gang, og målsettingen er at oversikten i hovedsak skal være ferdig rundt påske. Det er svært viktig å informere så tidlig som mulig de tilsatte hvorvidt nedbemanningen vil føre til oppsigelse eller ikke. Det er en krevende situasjon for de tilsatte å være i, og muligheten for at tilsatte søker seg til andre arbeidsgivere er klart til stede. Arbeidsgiver vil derfor være svært bevisst på å sikre framdrift i dette arbeidet for på den måten trygge de tilsatte i en uforutsigbar situasjon. 6 Avsluttende betraktninger De ulike alternativer som er belyst og drøftet og skal danne grunnlaget for det valg som blir besluttet for kommunes framtidige skolestruktur. Et viktig stikkord her er at det valg som blir tatt må gi kommunen en robust og forutsigbar struktur for mange år fremover. Det er viktig for elevene, tilsatte og lokalsamfunnene at debatten omkrig skolestruktur ikke kommer opp igjen om kort tid. Det er krevende prosesser og en forutsigbar skolehverdag er viktig for alle parter. I utredningsarbeidet er det lagt vekt på å skille økonomiske og kvalitative argumenter i alle alternativene. Hvert alternativ fremstiller på en forenklet måte hvordan pedagogressursene blir fordelt til ulike formål innenfor den økonomiske rammen til skolen. De skisserte alternativene er ikke nødvendigvis alternativer til hverandre. De kan kombineres i rekkefølge tidsmessig; etter hvert som en bl.a. elevtallet endres over tid. På bakgrunn av at framskriving av elevtall viser en tydelig nedgang i årene som kommer, er det viktig å understreke at dersom dagens struktur videreføres som fremtidens modell, vil behovet for å redusere rammene til skolene bli ytterligere skjerpet. Bakgrunnen for dette er at rammeoverføringene til kommunen reduseres i forhold endringer i befolkningssammensetningen. Med en ytterligere reduksjon i rammen vil det med dagens modell inntreffe et punkt hvor det må tas en beslutning om struktur skal gå på bekostning av de ressursene som skal brukes til utvikle den beste skolen for våre elever og tilsatte. Et annet viktig element er tidsperspektivet for gjennomføring av ny skolestruktur. I de ulike alternativene er det pekt på at det er gjennomførbart å endre struktur med virkning fra skoleåret 2014/2015. Det er likevel åpenbart at denne type endringsprosesser må planlegges godt, slik at man sikrer at endringene oppleves så god og trygg som mulig både for elever, ansatte og foreldre/foresatte. Dette for at eventuelle endringer i skolestrukturen ikke skal føre til unødige belastninger for elevene, samt at prosessen med endring av skolestruktur ikke blir en del av et kortsiktig budsjettvedtak. Det kan stilles spørsmål om det er realistisk å gjennomføre strukturendringer med en så kort tidsramme som det er gjort rede for i alternativene. Hva som er et langt nok tidsperspektiv vil kunne diskuteres, og det er derfor viktig i høringsrunden å få innspill på dette. 48

49 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Aktuelle lover, forskrifter og rundskriv FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. november Forvaltningsloven. Opplæringsloven. Arbeidsmiljøloven. Forskrift til opplæringsloven herunder Kunnskapsløftet som inneholder prinsipp for opplæringen, generell del og læreplaner for fag. Rundskriv Udir : Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss. Udir : Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser. Brev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmannen i Nordland: Nærskoleprinsippets betydning for fastsettelse av skolekretsgrenser. Oppland fylkeskommune: Velkommen til skolebussen! Håndbok for grunnskoleskyssen i Oppland. Godkjent av fylkestinget

50 Litteraturliste Andreassen, R.-A., Irgens, E.J. & Skaalvik, E.M. (red.). (2010). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Ertesvåg S., Gustavsen A., Nergaard, S., Nordahl, T., Sunnevåg, A-K. og Tveit, A. (2009). Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Oslo: Forskergruppen 2009, Utdanningsdirektoratet. Knudsmoen, H., Løken, G., Nordahl, T. og Overland, T. «Tilfeldighetenes spill». En kartlegging av spesialundervisning 1 4 timer pr. uke. Høgskolen i Hedmark. Rapport nr Hattie, J. (2009). Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Haustätter, R.S. og Nordahl, T. (2009). Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapsløftet. Rapport nr. 2 fra prosjektet: Gjennomgang av spesialundervisning, evaluering av Kunnskapsløftet. Høgskolen i Hedmark. Knudsen, O. (2005). Mobbing i skolen. Årsaker, forkomst og tiltak. Høgskolen i Nesna. Carlsten, T.C., Vibe, N. og Aamodt, P.O. (2009). Å være ungdomsskolelærer i Norge. Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS). NIFU STEP. Stortingsmelding 31( ) Kvalitet i skolen. 50