Fagerlund næringsområde

Fagerlund næringsområde Planprogram Forslagsstiller: Søndre Land kommune, Arealforvaltning

1 Bakgrunn 3 2 Prosess og medvirkning 3 2.1 Plan og utredningskrav 3 4 2.2 Medvirkning 4 3 Beskrivelse av dagens situasjon 5 4.1 Mål for planarbeidet 5 4.2 Planavgrensning 6 4.3 Alternativer 8 4.4 Planmateriale 8 5 Overordnede rammer og føringer 9 5.1 Gjeldende reguleringsplaner 9 5.2 Kommuneplaner 9 5.3 Pågående planarbeid 10 5.4 Fylkesplaner 10 5.5 Statlige føringer 11 6 Konsekvenser for miljø og samfunn 12 6.1 Generelt 12 6.2 Vurderingstemaer 12 6.2.1 Bruk av området 12 6.2.2 Nærmiljø 12 6.2.3 Biologisk mangfold 12 6.2.4 Grønnstruktur 13 6.2.5 Barn og unge 13 6.2.6 Trafikkforhold 13 6.2.7 Støy 13 6.2.8 Teknisk infrastruktur 13 6.2.9 Landskap 13 6.2.10 Kulturminner og kulturmiljøer 13 6.2.11 Klima og energi 13 6.3 Risiko og sårbarhet(ros) 13

1 Bakgrunn Det ble i 2004 varslet oppstart og igangsatt reguleringsplanarbeid for området. Den gangen innbefattet planen både småbåthavn, badeplass, barnehage, næringsarealer og ny adkomstveg. Planprosessen stoppet opp på grunn av innsigelse vedrørende adkomstvegen over dyrket mark. Området ligger i dag i kommuneplanens arealdel som næring, med unntak av renseanlegget som ligger under arealformålet offentlig eller privat tjenesteyting. Formålet med planarbeidet er å få regulert eksisterende næring og eventuell framtidig næring. 2 Prosess og medvirkning 2.1 Plan og utredningskrav Planområdet som skal reguleres er på ca. 78 daa og består av næringsbygg. Det gjenstår ledig ca. 10,5 daa som ikke er utbygd, ellers er området ferdig utbygd og består av eksisterende næringsvirksomhet av ulike typer. 5,6 daa av det ledige arealet tilhører SØLVE AS som ønsker utvidelse av vedsentralen. Forskrift om konsekvensutredning sier i Vedlegg 1: «1. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m 2 eller som omfatter et planområde på mer enn 15 daa.» Når det stilles krav om konsekvensutredning skal det ved oppstart av planarbeidet utarbeides et planprogram som skal gjøre rede for planarbeidet som igangsettes, beskriver prosess og medvirkning, og belyser problemstillinger som anses som viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet legger føringer for KU som framstilles sammen med planforslaget i neste runde av planprosessen. Da redegjøres det grundig for forslaget som er utarbeidet og eventuelle konsekvenser. Det er vanskelig å fastsette framdriften i planprosessen. Det varsles oppstart og planprogrammet blir sendt på høring(6 uker). Etter dette vedtas planprogrammet i kommunestyret. Videre blir reguleringsplanen utarbeidet, med konsekvensutredning. Reguleringsplanen skal på høring(6 uker) og arbeides med administrativt. Holder det med en høring blir reguleringsplanen vedtatt høsten 2016.

Saksgangen: Oppstart av plan med krav om KU Utarbeide planprogram Varsel om oppstart og høring av plan programmet, 6 uker. Oktober 2015 Plan program vedtas politisk av kommune styret Jan/ Feb 2016 Utarbeide planmateriale med tilhørende konsekvens -utredning 1. gangs politisk behandling av planforslaget. Planen legges ut på offentlig ettersyn(6 uker). Merknader innarbeides. April 2016 Sluttbehandling av planforslaget. Planen vedtas av kommunestyret. Sept/okt 2016 2.2 Medvirkning Lovverket gir klare føringer for medvirkning i planprosesser. Naboer, offentlige myndigheter og andre berørte og sentrale parter i saken blir varslet gjennom brev. Planarbeidet annonseres i tillegg i Oppland Arbeiderblad. Reguleringsplanen varsles med oppstart, det er for å innhente merknader før man kommer med et konkret forslag. Deretter skal planen utarbeides etter merknadene, så ut på offentlig ettersyn. Ved behov kan det være aktuelt med flere slike høringsrunder. Det planlegges et informasjonsmøte med naboer og berørte parter i planområdet. Søndre Land kommune bruker sine nettsider i forbindelse med planarbeidet, og alt planmateriale fra høringer og saksdokumenter blir lagt ut her. Planmateriale blir også tilgjengelig i kommunens servicetorg på rådhuset i Hov.

3 Beskrivelse av dagens situasjon Fagerlund ligger nordvest for Hov sentrum, område grenser til Kråkvika friområde med badeplass, boligområde, barnehage og dyrket mark. Området er avsatt i gjeldende og framtidig kommuneplan for næring og offentlig eller privat tjenesteyting. Det er området renseanlegg og teknisk drift ved kommunen som er innbefattet i offentlig eller privat tjenesteyting. Figur 1. Fra næringsområde mot boligfelt. Figur 2. Renseanlegg og teknisk drift Området er flatt med interne kjøreveger etablert. Langs hele område mot øst er det eksisterende boligbebyggelse som grenser helt til området. Det er en del vegetasjon mellom planområdet og boligfeltet. Figur 3 og 4. Kråkvika sett fra næringsområdet. 4 Om planforslaget som skal utarbeides 4.1 Mål for planarbeidet Søndre Land kommune ønsker å legge til rette for næringsvirksomhet på de ledige arealene, samt å få en framtidig regulert bruk av området. Hensikten med planen er å få en vedtatt reguleringsplan som et godt styringsredskap.

4.2 Planavgrensning Planområdet omfatter området som er avsatt til næring og offentlig og privat tjenesteyting i kommuneplanens arealdel. Områdets avgrensing vises under dette avsnitt. Planavgrensningen følger eiendomsgrensene og Industrivegen. Enkelte boligeiendommer mot øst har til dels eiendommene sine i det som er avsatt som næring, dette skal sees på i planarbeidet. En liten del av planområde i vest, er i gjeldende kommuneplan friområde. Dette området ble gitt dispensasjon til næringsområde i 2006 i påvente av reguleringsplan. Det ligger inne i framtidig kommuneplan som eksisterende næring. Vegen ligger på utsiden av dette friarealet. Figur 4. Planavgrensing, viser friarealet hvor det er gitt dispensasjon for næring inntil reguleringsplan er vedtatt Ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid varsler man et planområde som er ment å dekke det arealet reguleringsplanen skal innbefatte. Hvis det viser seg at planområdet blir forandret, må det sendes ut et nytt varsel som viser endringen. Planområde er sammensatt av mange eiendommer. En del i kommunalt eie, en del er privateide næringstomter, og en liten del av en privat boligtomt.

Figur 5. Planområdets avgrensing

Gårds og Hjemmelshaver Planstatus bruksnummer 60/246 TOPRO AS Næring 60/323 Sølve AS Næring 60/325 Sølve AS Søndre Land Verksteder Næring 60/335 Sølve AS Søndre Land Verksteder Næring 60/336 Sølve AS Søndre Land Verksteder Næring 60/284 Uab Green Energy Tech Næring 60/312 Uab Green Energy Tech Næring 60/331 Søndre Land kommune Næring 60/262 Fagerlund Eiendom AS Næring 60/13 Søndre Land kommune Næring 42/27 Søndre Land kommune Næring 60/276 Arne Westrum Skogen Bolig, Næring 60/289 Søndre Land kommune Næring 4.3 Alternativer Dette området består av eksisterende bebyggelse, derfor er 0-alternativet ikke aktuelt. 4.4 Planmateriale Planforslaget som skal utarbeides vil bestå av følgende dokumenter: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning ROS-analyse Planområdet er på mer enn 15 daa og ligger under kategorien Industri, dermed er det krav om konsekvensutredning, jf. Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan og bygningsloven, vedlegg 1. Første punkt. Uavhengig av krav om konsekvensutredning, skal man belyse hvilke følger et planforslag vil få for miljø og samfunn.

5 Overordnede rammer og føringer 5.1 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet grenser direkte kun til en reguleringsplan, dette er Fjordvegen og Industrivegen. Det er ellers er flere reguleringsplaner i område Hov sentrum, her tas kun den nærmeste med, samt Fjordvegen/Industrivegen: Fjordvegen og Industrivegen: Reguleringsplan for vegen, fra 1989. Endring Hov Sentrum: Reguleringsplan fra 1982, innbefatter også Hovli sykehjem. Figur 6. Viser planområde i forhold til reguleringsplaner i området. 5.2 Kommuneplaner Kommuneplanens arealdel: Kommuneplanens arealdel legger føringer for arealbruken i kommunen. I gjeldende plan ligger planområdet avsatt som eksisterende næring og offentlig og privat tjenesteyting. En mindre del i vest ligger som friområde, men denne delen ble gitt dispensasjon i 2006 til næringsformål inntil reguleringsplan er på plass.

Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026: Dette er en overordnet plan som tar for seg viktige mål for perioden planen gjelder for. Et av målene er at kommunen skal ha et sterkere næringsliv og dermed gi næringslivet et konkurransefortrinn. Klima og energiplan 2011-2020: Klima og energiplanen er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Kommunedelplanen kan bidra til effektiv og miljøvennlig forvaltning av egne ressurser og samtidig gi grunnlag for metodebasert verdiskaping og næringsutvikling. Den vil ha stor betydning for videre planlegging, da den synliggjør gode tiltak og har konkret handlingsplan. 5.3 Pågående planarbeid Kommuneplanens arealdel 2014-2026: Kommuneplanens arealdel er under revidering med offentlig ettersyn vinteren 2015. Kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer i Søndre Land 2016-2026: Dette er en kommunedelplan over kulturminner og kulturmiljøer i hele kommunen, med fokus på bygninger og bygningsmiljøer. 5.4 Fylkesplaner Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland: Fastsetter mål og retningslinjer for lokalisering av handelssenter i Oppland. Fylkesplan 2005-2008 Mulighetens Oppland: En målrettet plan som beskriver mål og handlinger som skal følges opp etter regional planstrategi. Regional plan for klima og energi 2013-2024: Tydeliggjør kommunens rolle og handlingsrom, samt konkretiserer fylkeskommunale muligheter på de viktigste områdene, der utslippskildene til Oppland er størst; energiproduksjon, energibruk, transport, landbruk, avfall, areal og transportplanlegging, kunnskapsformidling, holdninger og forbruk. Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland 2014-2017: Planen synliggjør uønskede hendelser som er relevante for Oppland-samfunnet som helhet.

5.5 Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging: Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Målet er arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen: Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstsvilkår. Retningslinjer for behandling av støy i planleggingen T-1442: Støy vil bli vurdert som et ledd i planarbeidet, og gjeldende retningslinjer vil ligge til grunn for dette. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldslovens 8 12 skal legges til grunn for i alle offentlige beslutninger som får konsekvenser for naturverdier. Er det mangelfulle registreringer av biologisk mangfold skal kommunen vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og om det er grunnlag for å bruke føre var prinsippet. Forskrift om konsekvensutredning: Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Handler om de forventinger nasjonale myndigheter har til kommunal planlegging, innenfor områder fra klima, naturmangfold, trafikk, næringsutvikling og oppvekstvilkår. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Statlig retningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene: Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen.

6 Konsekvenser for miljø og samfunn 6.1 Generelt Konsekvensutredningens hensikt er å belyse hvilke virkninger en plan kan forventes å ha for miljø og samfunn. Utredningen skal ta for seg avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer. Alle de tematiske vurderingene sammenstilles og man ser på helhetsvurderingen av planens og dens virkninger, og en anbefaling basert på denne vurderingen. Konsekvensutredningen skal gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før en gjennomføring av forslaget. Hvis det kommer noen relevante virkninger som kan inntre etter planforslaget er satt i kraft, skal dette vurderes også i ettertid, altså virkningene av planforslaget. Planprogrammet går nærmere inn på hvilke tema man på dette tidspunktet i planprosessen er kjent med, og som man mener bør utredes nærmere i konsekvensutredningen. En generell metodikk i konsekvensutredningen vil være: 1. Informasjonsinnhenting og beskrivelse/verdivurdering av dagens situasjon. 2. Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til de ulike temaene som skal vurderes. 3. Beskrive avbøtende tiltak. 6.2 Vurderingstemaer 6.2.1 Bruk av området Dagens bruk er i hovedsak næring og offentlig tjenesteyting i form av renseanlegg og teknisk etat ved Søndre Land kommune. Det gjenstår ca. 4 daa ledig næringstomter for framtidig bruk, ellers er området ferdig utbygd. Likevel må temaet sees nærmere på, for eksempel grøntstruktur og naturmiljø bør sees i sammenheng, særlig med tanke på nærheten til Randsfjorden og friområde i Kråkvika. 6.2.2 Nærmiljø Planområdet grenser til boligfelt i øst, dette bør belyses og vurdere konsekvensene dette har. Dette kan legge føringer på for eksempel planbestemmelser. Utredningstemaer her kan være trafikk, støy, landskap og natur for eksempel. 6.2.3 Biologisk mangfold Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til friområde, Randsfjorden og skogsområde/naturområde. Naturmiljøet i området vil bli vurdert i henhold til Naturmangfoldlovens 8-12, og konsekvenser for naturmiljøet som følge av planforslaget vil bli utredet i konsekvensutredningen.

6.2.4 Grønnstruktur Ved utarbeidelse av planforslaget skal grønnstruktur bli sett nærmere på. Det vil bli vurdert hva som bør tas vare på, hva som bør etableres for å få tilstrekkelig skjerming og «grønne lunger». 6.2.5 Barn og unge Barn og unge er en gruppe man skal særlig ivareta i arealplanlegging. Generell sikkerhet skal vurderes opp mot barn og unge. Det må sees spesielt på planområde mot barnehagens bruk av omkringliggende arealer. 6.2.6 Trafikkforhold Ved utarbeiding av planforslaget må trafikkforholdene sees nærmere på. Interne vegsystemer er ferdig utbygd, men adkomst og trafikksikkerhet i forhold til kryssing av veg til friområde skal vurderes. 6.2.7 Støy Som en del av planarbeidet vil man vurdere behovet for nye støykartlegginger, eller anbefale at det stilles krav om at dette utredes i forbindelse med byggesak. Støyutredninger utformes som rapporter med tilhørende kart som viser de ulike sonene med ulike støynivå. Støytiltak omfattes av reguleringsbestemmelsene. 6.2.8 Teknisk infrastruktur Innenfor planområdet i dag ligger eksisterende infrastruktur i form av elledninger, vann og avløp og vegnett. Dette må vurderes om er tilstrekkelig ved etablering av ny næring på ledig areal. 6.2.9 Landskap Området består av eksisterende næringsbebyggelse, boligbebyggelse, friområde, Randsfjorden og dyrka mark. Inntrykket av området, spesielt for boligbebyggelsen kan endres ved etablering av ny næringsvirksomhet. Dette må vurderes i planforslaget, spesielt med tanke på boligbebyggelsen, men også opp mot Randsfjorden og dyrka mark. 6.2.10 Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer skal vurderes som en del av planarbeidet. 6.2.11 Klima og energi Konsekvensutredningen må redegjøre for hvordan klimamålene på overordna plannivå kan ivaretas på reguleringsplannivå. 6.3 Risiko og sårbarhet(ros) Hensikten med ROS-analysen er å avdekke sårbare forhold eller objekter som kan oppstå i forbindelse med reguleringsplanen. Analysen skal avdekke forhold som kan medføre en uakseptabel risiko for mennesker, miljø eller materiell. ROS-analysen skal identifisere hendelser, vurdere sannsynligheten for disse, samt konsekvensen for dette. Der det er uakseptabel risiko må det skje forebyggende tiltak.