STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE

Transkript

1 FEBRUAR 2013 LUNNER ALMENNING STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE PLANPROGRAM

2 ADDRESS COWI AS Hvervenmoveien Hønefoss Norway TEL WWW cowi.com FEBRUAR 2013 LUNNER ALMENNING STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE PLANPROGRAM PROSJEKTNR. A VERSJON Forslag til planprogram offentlig ettersyn DATO UTARBEIDET Sigrid Hauglann Grimeli KONTROLLERT Silje Skudem Friberg

3 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 3 INNHOLD 1 Bakgrunn 4 2 Prosess og medvirkning Plan= og utredningsprosessen Medvirkning 5 3 Beskrivelse av dagens situasjon 5 4 Om planforslaget som skal utarbeides Mål for planarbeidet Planavgrensning Alternativer Planmateriale 8 5 Overordnede rammer og føringer Gjeldende reguleringsplaner Kommuneplaner Pågående planarbeid Fylkesplaner Statlige føringer 10 6 Konsekvenser for miljø og samfunn Generelt Vurderingstemaer Risiko og sårbarhet (ROS) 14 7 Vedlegg 15

4 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 4 1 Bakgrunn Lunner Almenning er hjemmelshaver til området Stubbengmoen på Harestua. Deler av dette området er avsatt til framtidig byggeområde erverv (Industri, Forretning, Lager, Kontor) i kommuneplanen. Nå ønsker man å tilrettelegge for at området skal kunne utvikles som næringsområde, og starter derfor på en reguleringsplanprosess. 2 Prosess og medvirkning 2.1 Plan= og utredningsprosessen For å komme fram med adkomstveg til næringsområdet kan det bli aktuelt å foreslå en trase som grenser inn mot og / eller overlapper med et tilstøtende LNF(område. Dette vil i så fall ikke være i tråd med kommuneplanen, og Lunner kommune mener at et slikt avvik utløser krav til konsekvensutredning (KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Når det stilles krav om konsekvensutredning skal det ved oppstart av planarbeidet utarbeides et planprogram som skal gjøre rede for planarbeidet som igangsettes, beskriver prosess og medvirkning, og belyser problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet legger føringer for KU som framstilles sammen med planforslaget i neste runde av planprosessen. Da redegjøres det grundig for forslaget som er utarbeidet og eventuelle konsekvenser. Figuren til høyre gir en oversikt over hvordan en formell planprosess for en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning forløper. Basert på erfaringer vet man at det kan bli endringer i prosessene underveis, for eksempel hvis merknader medfører endringer av planen som gjør det nødvendig med en ekstra høringsrunde før endelig vedtak. For en planprosess som dette er det usikkerhet knyttet til framdrift i planarbeidet. Planarbeidet ble igangsatt i januar 2013, med varsel om oppstart og høring (6 uker) av planprogram vinter Etter fastsatt (vedtatt) planprogram utarbeides et planforslag med tilhørende utredninger. 1. gangs behandling og høring av planforslag antas å kunne bli høsten 2013, og videre sluttbehandling vinter 2013/2014. Oppstart av plan med krav om KU - utarbeide planprogram -varsel om oppstart og høring planprogram med 6 ukers frist Planprogram fastsettes (vedtas) politisk av kommunestyret Utarbeide planmateriale med tilhørende konsekvensutredning 1. gangs politisk behandling av planforslag i formannskapet eller kommunestyret -planen legges ut til offentlig ettersyn med 6 ukers frist -merknader innarbeides Sluttbehandling av planforslaget. Planen vedtas av kommunestyret.

5 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE Medvirkning Lovverket gir klare føringer i forhold til medvirkning i planprosesser. Naboer, offentlige myndigheter og andre sentrale parter i saken blir varslet gjennom brev. I tillegg annonseres planarbeidet i lokal presse. En planprosess for reguleringsplaner har flere runder der man ber om innspill. I første omgang varsler man en oppstart, for å innhente merknader før man går i gang med utarbeiding av et konkret forslag. Deretter vil man legge ut forslaget til offentlig ettersyn, og ved behov kan det være aktuelt med flere slike høringsrunder. Det planlegges åpent informasjonsmøte for naboer som en del av medvirkningsprosessen. Lunner kommune bruker sine nettsider i forbindelse med pågående planarbeider, og alt planmateriale som legges ut til høring vil legges ut her. Planmaterialet vil også være tilgjengelig på kommunens servicekontor. Adressen til nettsidene er 3 Beskrivelse av dagens situasjon Stubbengmoen ligger øst for Rv4, like nord for avkjøring fra Rv4 mot Harestua. Næringsområdet ligger i en trekant mellom Rv4, Stubbengvegen og Sveselva. Fra Rv4 kjører man Vestbygdvegen mot Harestua, for så å kjøre Stubbengvegen parallelt på nordsiden tilbake mot Stubbengmoen. Området som er avsatt til framtidig byggeområde erverv (Industri, Forretning, Lager, Kontor) er en småkupert skogdekt furumo. Området stiger fra Stubbengvegen og nordover, med en høydeforskjell på ca 30 meter fra vegen og opp til den høyeste kollen. Mellom Stubbengvegen og Vestbygdvegen er det relativ flatt. Langs Stubbengvegen er det boligbebyggelse. Nærmest Rv4 ligger en stor trafo. Mellom Stubbengvegen og Vestbygdvegen er det et større område med skog og myr, samt boligbebyggelse og forsamlingshus. Over: Fra Rv4 sørover. Nordenden av planområdet til venstre for vegen. Over: Fra Rv4. Sørenden av næringsområdet til høyre for vegen.

6 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 6 Over: Eksisterende boligfelt lengst øst i Stubbengvegen. Næringsområdet ligger til høyre lengst inn i vegen. Over: Vestbygdvegen sett østover. Ny adkomstveg planlagt ut til venstre fra vegen i bildet. 4 Om planforslaget som skal utarbeides 4.1 Mål for planarbeidet Lunner Almenning, som eier områdene på Stubbengmoen, ønsker å legge til rette for at næringsvirksomhet skal kunne etableres på Harestua. Hensikten med planarbeidet er å få vedtatt en reguleringsplan som er i tråd med ønsket om næringsetablering. 4.2 Planavgrensning Planområdet omfatter området avsatt til framtidig byggeområde erverv (Industri, Forretning, Lager, Kontor) i kommuneplanens arealdel, med tilstøtende arealer nord for Stubbengvegen. Sør for Stubbengvegen inngår et område mellom Stubbengvegen og Vestbygdvegen, hvor man ser for seg en ny adkomstveg fram til næringsområdet. Områdets avgrensning er vist på kartet på neste side. Planavgrensningen følger eiendomsgrensen langs Rv4 i vest og tar med elva og tilstøtende areal på nordøst(siden av elva. Mot øst følger man den gjeldende reguleringsplanen for boligfeltet. Mellom Stubbengvegen og Vestbygdvegen følges eiendomsgrensene for de eiendommene som kan bli berørt av adkomstvegen som planlegges. Sør for Vestbygdvegen er det tatt med noe ekstra areal for å kunne gjøre vurderinger knyttet til kryssløsning i Vestbygdvegen. Langs Stubbengvegen har man fulgt eiendomsgrense på nordsiden av vegen vestover mot Rv4. Planområdet er på til sammen ca 220 daa. Ved varsel om oppstart av et reguleringsplanarbeid varsler man et planområde som er ment å dekke hele det arealet som kan tenkes å i ny reguleringsplan. I løpet av planprosessen kan det derimot vise seg at ikke hele planområdet er aktuelt å ta med, slik at det endelige forslaget ender opp med å dekke et mindre areal. Hvis det viser seg at planområdet er for lite, må man sende ut et varsel som viser endringen. Planmorådet er sammesatt av flere eiendommer. Lunner Almenning eier Stubbengmoen. Trafoen eies av kraftselskapet, mens boligeiendommene og LNF(området mellom Vestbygdvegen og Stubbengvegen er privateid.

7 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE Over: Kart som viser planområdet. Målestokk ca 1:

8 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 8 Oversikt over eiendommer, planstatus og hjemmelshavere innenfor planområdet: Gnr / bnr Hjemmelshaver Planstatus gjeldende kommuneplan 116/1 Lunner Almenning Framtidig byggeområde erverv Landbruks(, natur( og friluftsområde (LNF) 173/299 Hadeland EnergiNett AS Byggeområde offentlig bygning 116/1/7 Eier: Lunner Almenning Byggeområde bolig Fester: Arne og Pauline Frogner 173/559 Lunner Almenning Byggeområde bolig 79/6 Jacoba Abigal Frogner Framtidig byggeområde bolig Landbruks(, natur( og friluftsområde (LNF) 79/19 Torgunn Johannessen Egil Skøien Framtidig byggeområde bolig LNF(område Hilde Skøien 79/1 Arne Øystein Lunner Framtidig byggeområde erverv Landbruks(, natur( og friluftsområde (LNF) 4.3 Alternativer For Lunner Almenning er målet en reguleringsplan som tilrettelegger for næringsvirksomhet. Det vil derfor ikke være aktuelt å se på alternativ bruk av området. 0(alternativet er et generelt uttrykk som brukes for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I dette tilfellet vil et 0(alternativ være en situasjon hvor det ikke etableres næring på Stubbengmoen. Når det kommer til utforming av området, ser man at det kan være flere måter å løse dette på. Som et ledd i planarbeidet vil man drøfte ulike alternativer for området, som feltinndeling, interne veger, mm. Adkomst fra Vestbygdvegen og nordover mot Stubbengvegen og næringsområdet er heller ikke prosjektert, og man vil gjøre vurderinger for å komme fram til det man mener er det beste adkomstalternativet. 4.4 Planmateriale Planforslaget som skal utarbeides vil bestå av følgende dokumenter: Plankart i egnet målestokk Planbestemmelser Planbeskrivelse ROS(analyse I dette tilfellet er det mulig inngrep i et LNF(område som kan utløse krav til konsekvensutredning, og det er dermed dette som skal konsekvensutredes. Uavhengig av eventuelt KU(krav er man pålagt å belyse følgene av et planforslag som fremmes. I dette planprogrammet har man derfor valgt å gå gjennom de ulike tema som vurderes som relevante. Med et KU(krav vil det bli en planbeskrivelse med konsekvensutredning i hht «Forskrift om konsekvensutredninger». Uten KU(krav vil det bli en ordinær planbeskrivelse som belyser følgene av planforslaget som presenteres.

9 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 9 5 Overordnede rammer og føringer 5.1 Gjeldende reguleringsplaner Haganskogen nord, vedtatt Nord or Vestbygdvegen (like øst for Rv4(krysset) er det regulert til næringsområde. I denne planen er det også regulert inn kryss for framtidig ny veg fra vestbygdvegen mot Stubbengvegen. Se vedlegg 1 for plankart. Haganskogen omfatter arealer både nord og sør for Vestbygdvegen, men kun den delen av planen som ligger nord for Vestbygdvegen, er vedtatt. Kvernhusmoen, vedtatt Reguleringsplan for boligområdet sørøst for Stubbengmoen. Se vedlegg 2 for plankart. 5.2 Kommuneplaner Kommuneplanens arealdel legger føringer for arealbruken i kommunen. I gjeldene plan ligger Stubbengmoen inne som framtidig byggeområde erverv (Industri, Forretning, Lager, Kontor). Mot elva er området avsatt til LNF(formål. Mellom Stubbengvegen og Vestbygdvegen er det avsatt en korridor til LNF(formål, som deler opp øvrige områder avsatt til bebyggelse. Se utsnitt til høyre. Kommunedelplan samfunnsutvikling 2013(2016 Dette er en overordnet plan som tar for seg viktige mål for kommunen i den perioden som planen gjelder for. I forhold til dette planarbeidet kan det spesielt nevnes at kommunen har en målsetting om å legge til rette for næringsutvikling. Klima( og energiplan 2009(2014 Dette er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi( og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Lunner kommune vil med sin klima( og energiplan oppfylle sin andel av de nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp og bruk av fossile energikilder. Over: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Teknisk 2013(1016 Denne planen omhandler tema vann, avløp, vannmiljø, renovasjon, veg, trafikksikkerhet, park/idrett, brann / redning og bygningsmessig vedlikehold. Planen lister opp status innenfor nevnte områder, og deretter utfordringer / muligheter / mål.

10 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE Pågående planarbeid Kommuneplanens arealdel er under revidering med offentlig ettersyn våren Lunner Almenning har spilt inn forslag om næringsområder vest for Rv4. Utvikling av disse områdene ses i sammenheng med utvikling på Stubbengmoen, særlig i forhold til teknisk infrastruktur. 5.4 Fylkesplaner Fylkesdelsplan for Hadeland Omhandler Hadelandsregionen og utvikling her, med utgangspunkt i regionens sentrale beliggenhet og kvaliteter med landlig beliggenhet. Fylkesdelsplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fastsetter mål og retningslinjer for lokalisering av handelssentra i Oppland. Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2012(2013 Regionplanen skal fungere som et plangrunnlag for utvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i forbindelse med revisjon av kommunale beredskapsplaner, politiets redningsplaner og fylkesmannens plan for samordningsansvar og kriseledelse. 5.5 Statlige føringer RPR for samordnet areal og transportplanlegging Et utdrag av mål med disse retningslinjene er Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Dette er viktige prinsipper i et hvert planarbeid, og vil ligge til grunn når planforslaget skal utarbeides. Videre vil man se på virkninger av planforslaget i konsekvensutredningen. RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Disse retningslinjene, sammen med veilederen T1513 Barn og unge og planlegging etter plan( og bygningsloven, stiller krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan( og byggesaksbehandling etter plan( og bygningsloven. Videre stilles det krav til fysisk utforming slik at barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Dette er forhold som vil bli vektlagt i det videre planarbeidet. Barn og unge ivaretas i planprosessen gjennom varslinger og offentlig ettersyn, samt i konsekvensutredningen der konsekvenser for barn og unge vil framkomme. Retningslinjer for behandling av støy i planleggingen T(1442/2012 Støy vil bli vurdert som et ledd i planarbeidet, og gjeldende retningslinjer vil ligge til grunn for dette. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. I planprosessen vil dette bli ivaretatt ved at tema som omfattes av loven vil bli konsekvensutredet og at planforslaget utarbeides med hensyn til naturmangfoldet.

11 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 11 Forskrift om konsekvensutredninger Som beskrevet under punkt 2.1 omfattes planarbeidet av «Forskrift om konsekvensutredninger». Planarbeidet vil være i henhold til de krav som stilles i forskriften. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Prinsipper om universell utforming legges til grunn i planarbeidet og man vil så godt som mulig tilrettelegge for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Beskriver miljøutfordringer som Norge står overfor de kommende årene. Hensikten med konsekvensutredning er å se på virkninger for miljøet, og man vil også se på avbøtende tiltak slik at man ender opp med løsninger som gir minst mulig negativ miljøpåvirkning. Den europeiske landskapskonvensjonen har som mål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, samt å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Dette er tema som skal ivaretas i konsekvensutredningen, og som ligger til grunn når man skal utarbeide et planforslag. Statlig retningslinje for klima( og energiplanlegging i kommunene, fastsatt har til hensikt å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene og sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Lunner kommune har i tillegg en egen energi( og klimaplan som fokuserer på samme tema, og i planarbeidet vil dette bli i varetatt i størst mulig grad. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011, tar for seg hvilke forventninger regjeringen har knyttet til en rekke viktige tema i planlegging. Disse temaene er klima og energi, stedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Flere av disse temaene er relevante når man jobber med nye næringsområder, og dette vil være sentralt både i utarbeiding av planforslaget og i den tilhørende konsekvensutredningen. 6 Konsekvenser for miljø og samfunn 6.1 Generelt Konsekvensutredninger har til hensikt å belyse hvilke virkninger en plan kan forventes å ha for miljø og samfunn. Videre skal utredningen ta for seg avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer. Basert på de temavise vurderingene vil det bli gjort en sammenstilling og helhetsvurdering av planen og dens virkninger, samt en anbefaling basert på dette. Konsekvensutredningen skal videre gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av forslaget. Hvis relevant, skal det også gjøres vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av forslaget, med sikte på å overvåke de faktiske virkningene av forslaget.

12 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 12 Planprogrammet tar for seg de ulike temaene som man på dette stadiet i planprosessen er kjent med, og som man mener må utredes nærmere i konsekvensutredningen når man har et konkret planforslag. Generell metodikk i konsekvensutredningen vil være Informasjonsinnhenting og beskrivelse /verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til de ulike utredningstemaene Beskrive avbøtende tiltak Noen tema vil bli utredet som egne notater / rapporter (vedlagt konsekvensutredningen), mens andre kun vil bli utredet som en del av hovedrapporten (delkapitler). Dette vurderes underveis i prosessen når omfang av de ulike temaene framkommer. 6.2 Vurderingstemaer Bruk av området Stubbengmoen er i dag et stort grøntområde, og det antas at området kan være noe i bruk som rekreasjonsområde for nærmiljøet. Dette vil bli kartlagt som en del av grunnlaget før utarbeiding av et planforslag. Bruk av området og kartlegging av naturmiljø og grønnstruktur bør ses i sammenheng, og resultatet av dette kan gi føringer for hvordan et næringsområde bør utformes. Konsekvenser for dagens bruk av området, som følge av planforslaget, vil belyses som en del av planmaterialet Nærmiljø Etablering av næringsvirksomhet på Stubbengmoen kan medføre endringer i nærmiljøet. Området er avsatt til dette formålet i overordnet kommuneplan, men utforming av området er ikke avgjort. Gjennom planarbeidet som nå i igangsettes vil man jobbe for å komme fram til et planforslag som hensyntar nærmiljøet, og konsekvenser for nærmiljøet vil bli belyst. For nærmiljøet vil særlig utredningstema som trafikk, støy, landskap, og natur være sentrale Naturmiljø og biologisk mangfold Store deler av planområdet er et naturområde. Naturmiljøet i området vil bli vurdert i henhold til Naturmangfoldlovens 8(12, og konsekvenser for naturmiljøet som følge av planforslaget vil bli utredet i konsekvensutredningen. Fagreferanser vil bli sjekket og det vil ved behov bli gjennomført feltregistreringer for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag. Sveselva ligger i kanten av planområdet, og konsekvenser for elva vil inngå under tema natur og biologisk mangfold. Det samme gjelder for elgtråkk som følger LNF(området gjennom planområdet Grønnstruktur Ved utarbeiding av et planforslag for området vil man se på grønnstruktur innenfor planområdet og omkringliggende områder. Det vil bli vurdert hva som bør prioriteres ivaretatt og hvilke forbindelse som finnes i og omkring områdene som ønskes utbygd. Grønnstruktur vil bli vurdert både i forhold til naturens verdi og bruk av grønne områder. Man vil se på både gjennomgående struktur og «grønne lunger» som er

13 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 13 et viktig element i ellers bebygde områder. Dette vil bli tatt med som grunnlag ved utarbeidelsen av et planforslag og kommentert som en del av konsekvensutredningen Barn og unge Barn og unge er en gruppe som skal ivaretas særskilt i arealplanlegging. Når man planlegger næringsområdet på Stubbengmoen vil det være aktuelt å se på dagens bruk av området, for å finne ut om dette området har betydning for barn og unge i nærmiljøet. Generell sikkerhet for barn må også vurderes. Barn og unge ferdes ofte som myke trafikanter og dette er en gruppe som vil bli ivaretatt når trafikkløsninger skal diskuteres under temaet trafikk. Stubbengvegen er skolevei for barn i området, og konsekvenser for Stubbengvegen vil bli utredet Trafikkvurderinger Som beskrevet under kapittel 2 ligger Stubbengmoen nord for Stubbengvegen. Adkomst i dag er via Stubbengvegen, gjennom eksisterende boligfelt. Det planlegges derfor ny adkomstveg fra Vestbygdvegen og nordover til det nye næringsområdet. Dette for å unngå ekstra belastning på Stubbengvegen, og samtidig gi kortere avstand til Rv4. Ved utarbeiding av planforslaget vil man se nærmere på trafikksituasjonen i området. Man vil se på tilknytning til eksisterende vegnett, og hvilke løsninger som er hensiktsmessig å planlegge innenfor planområdet. I Vestbygdvegen er det regulert et T(kryss for ny veg opp mot Stubbengmoen. Dette vil bli vurdert på nytt, for å komme fram til hvilken kryssløsning som er best egnet. Som en del av planforslaget vil det inngå hvilke vurderinger som er gjort og hvilke trafikale konsekvenser som kan ventes som følge av planforslaget Støy Planområdet ligger langs med Rv4, og det foreligger støyvurderinger her. Dette arbeidet vil bli gjennomgått, og inngå som en del av grunnlaget når planområdet skal utformes. Som en del av planarbeidet vil man vurdere behovet for nye støykartlegginger, eller anbefale at det skal stilles krav om at dette utredes i forbindelse med byggesak. Støyutredninger utformes som rapporter med tilhørende kart som viser soner med ulike støynivå og eventuelt kart som viser effekt av støyskjerming. Støytiltak omfattes av reguleringsbestemmelser Teknisk infrastruktur Innenfor planområdet er det i dag en trafo og flere kraftlinjer. Videre er det annen teknisk infrastruktur, som vann( og avløp og kabelgrøfter, langs veger og til bebyggelse i området. Som ledd i planarbeidet vil man kartlegge hva som finnes i området, se på kapasitet på eksisterende nett, se på hvilke traseer det må sikres arealer til innenfor området, og hvilke endringer som kan være nødvendige å gjøre. Arealer til eventuelt nye anlegg vil bli vurdert og tatt med i plankart dersom det anses som nødvendig.

14 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE Landskap Som beskrevet under kapittel 3 er Stubbengmoen en småkupert furumo øst for Rv4. Området ses fra Rv4, men tett skog gjør at man ikke får overblikk over området. Det samme gjelder fra de øvrige omkringliggende omgivelsene. Med etablering av næring vil området endres. Bebyggelse på området kan gi nær( og fjernvirkning. Ved utforming av området vil dette bli vurdert, og landskapsmessige virkninger av planen vil bli belyst i konsekvensutredningen. I planforslaget vil man kunne ta inn reguleringsbestemmelser som eksempelvis styrer byggehøyder og andre tema som påvirker landskapsvirkningen av en utbygging. Det bør også vurderes behov for buffer mellom næring og omkringliggende bebyggelse Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø skal vurderes som en del av planarbeidet. Oppland Fylkeskommune varsles for at de skal kunne oppfylle undersøkelsesplikten de har i henhold til Lov om kulturminner 9. Det ventes at fylkeskommunen vil kreve at det gjennomføres registreringer innenfor planområdet. Fylkeskommunen vil etter befaring utarbeide en rapport, som konsekvensutredningen vil gjengi fra. Ved funn av eventuelle kulturminner vil disse bli vurdert opp mot ønsker for utforming av næringsområdet. Eventuelle tidligere registreringer gjort innenfor planområdet vil bli gjennomgått og vurdert i forhold til planforslaget som skal utarbeides Jord= og skogbruk Deler av planområdet er avsatt til LNF i kommuneplanen. Dette området kan bli noe berørt når man planlegger adkomstveg fram til næringsområdet. Konsekvensutredningen vil ta for seg hvilken virkning planforslaget vil ha for jord( og skogbruk. LNF(områder som kan bli berørt vil også inngå ved vurdering av naturmiljø og biologisk mangfold Klima og energi Konsekvensutredningen vil redegjøre for hvordan klimaambisjoner på overordnet plannivå ivaretas på reguleringsnivå, eksempelvis ved å se på energiforsyning og energisparende tiltak. I tillegg vil dette også kunne komme inn under tema trafikk, og det vil kunne komme inn som en del av ROS(analysen. 6.3 Risiko og sårbarhet (ROS) Hensikten med ROS(analysen er å avdekke sårbare forhold / objekter som kan forbindes med reguleringsplanen. Analysen skal avdekke forhold som kan medføre en uakseptabel risiko for mennesker, miljø eller materiell. ROS(analysen skal identifisere hendelser, og vurdere sannsynligheten for disse, samt tilhørende konsekvens. Ved identifisering av uakseptabel risiko vil det være vesentlig å utarbeide forebyggende tiltak. Analysen vil basere seg på Lunner kommunes mal for ROS(analyser i plansaker.

15 PLANPROGRAM FOR STUBBENGMOEN NÆRINGSOMRÅDE 15 ROS(analysen vil bli utført på bakgrunn av tilgjengelige dokumenter som er av betydning for arbeidet med reguleringsplanen. Aktuelle dokumenter i forbindelse med denne reguleringsplanen vil kunne være trafikkvurderinger, støyvurdering, geotekniske / geologiske vurderinger, vurdering av natur og biologisk mangfold. Selve ROS(analysen gjennomføres når alle grunnlagsdokumenter foreligger, men det vil underveis i planprosessen være aktuelt å se på enkelte tema, med tanke på mulig arealbruk i området. 7 Vedlegg Vedlegg 1: Reguleringsplan for Haganskogen Nord Vedlegg 2: Reguleringsplan for Kvernhusmoen