Næringsindikatorer for Buskerud Indikatorrapport 2016 KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394
Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2016 TF-rapport nr: 394 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 31 januar 2017 ISBN: 978-82-336-0035-8 ISSN: 1891-053X Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Illustrasjon, arkivbilde Prosjekt: Indikatorer for Buskerud 2016 Prosjektnr.: 20150600 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Buskerud fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Notatet omhandler indikatorer for næringsutviklingen i Buskerud. Den skal være en støtte for oppfølging av plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Hovedmålet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet i Buskerud. Indikatorene er derfor rettet mot verdiskaping og produktivitet, og forhold som antas å påvirke disse hovedmålene. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden 2015. 2
Forord Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling. Det overordnede målet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet. Verdiskaping og produktivitet påvirkes av mange utenforliggende faktorer, som internasjonale konjunkturer, næringsstruktur eller naturgitte forhold. Det kan derfor være hensiktsmessig med et bredt indikatorsett som kan få frem et helhetsbilde av utfordringer og muligheter for økt verdiskaping og vekst i Buskerud. Det er derfor utarbeidet et sett med indikatorer for å måle Buskeruds utvikling opp mot hovedmål og delmål i plan for verdiskaping og næringsutvikling. I begynnelsen av denne rapporten er det presentert oversiktstabeller for Buskerud og de seks regionene som Buskerud er delt opp i. Hensikten er å få fram en samlet fremstilling på en side som viser utviklingen. Senere er hver enkelt indikator som er vist i disse oversiktstabellene beskrevet hver for seg. Bø, 31. januar 2017 Knut Vareide Prosjektleder 3
Innhold FORORD... 3 1. INNLEDNING - INDIKATORENE... 5 1.1 Oversikt Buskerud... 6 1.2 Oversikt Drammensregionen... 7 1.3 Oversikt Hallingdal... 8 1.4 Oversikt Kongsberg/Numedal... 9 1.5 Oversikt Midt-Buskerud... 10 1.6 Oversikt Ringerike/Hole... 11 1.7 Oversikt Vestviken... 12 2. HOVEDINDIKATORENE... 13 2.1 Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping... 14 2.2 Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor... 17 2.3 Indikator nr. 3: Produktivitet... 19 2.4 Indikator nr. 4: Produktivitetsendring... 21 2.5 Delmål 1: Vertskapsattraktivitet... 26 2.6 Delmål 2: Kompetanse... 36 2.7 Delmål 3: Klynger og nettverk... 45 2.8 Delmål 4: Entreprenørskap... 53 2.9 Delmål 5: FoU og innovasjon... 60 2.10 Innovasjonsgrad for regionene... 64 2.11 Delmål 6: Samferdsel... 68 2.12 Aktivitetsindikator... 70 4
1. Innledning - indikatorene Det er utarbeidet et sett med 23 indikatorer. De fire første er knyttet opp mot hovedmålene i verdiskapingsplanen. I tillegg er det 19 indikatorer som er knyttet opp mot delmålene. Indikatorene, og hvilke mål de er knyttet opp til, er vist i tabellen under. Tabell 1: Skjematisk oversikt over indikatorer. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator 1. Vekst i verdiskaping 2. Arbeidsplassvekst i privat sektor 3. Produktivitet Delmål og delindikator Delmål Delindikator Aktivitetsindikator 4. Produktivitetsendring Vertskapsattraktivitet Omtale av fylkeskommunens bruk av regionale utviklingsmidler, og vurdering om hvordan dette kan tenkes å påvirke indikatorene. Kompetanse Klynger og nettverk 14. Klyngeindikator basert på lokaliseringskvotient og relativ vekst. 15. Nettverksindikator basert på innovasjonssamarbeid Entreprenørskap FoU og innovasjon Samferdsel 5. Bostedsattraktivitet 6. Næringsattraktivitet 7. Totalkapital 8. Egenkapital 9. Utdanningsnivå i sysselsatt befolkning 10. Utdanningsnivå i offentlig sektor 11. Utdanningsnivå i næringslivet 12. Bransjeeffekt 13. Bransjejustert utdanningsnivå 16. Etableringsfrekvens 17. Bransjejustert etableringsfrekvens 18. Vekst i antall foretak 19. Innovasjonsgrad 20. Innovasjonsklima 21. FoU-investeringer 22. SkatteFUNN-prosjekter 23. Arbeidsmarkedsintegrasjon Hovedindikatorene er overordnede effektindikatorer, som skal vise hvordan næringslivet i Buskerud utvikler seg med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet. Delindikatorene er resultatindikatorer som skal måle om de seks utviklingsstrategiene har gitt ønsket resultat. Aktivitetsindikatoren vil være en kommentar til fylkeskommunens handlingsplan innenfor nevnte områder. Vi vil kommentere handlingsplanen i lys av resultatene fra de øvrige indikatorene. 5
1.1 Oversikt Buskerud I tabellen under er Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Buskerud er målt opp mot de andre fylkene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste fylke til 19=dårligste fylke. Tabell 2: Oversikt over indikatorer for Buskerud for 2015. Tallene viser rangeringsnummeret til Buskerud blant alle 19 fylker i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator Vekst i verdiskaping 12 Arbeidsplassvekst i privat sektor 6 Produktivitet 8 Produktivitetsendring 13 Delmål og delindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 5 Næringsattraktivitet 4 Vertskapsattraktivitet 4 Totalkapital 1 Egenkapital 7 Utdanningsnivå sysselsatt 9 Utdanningsnivå offentlig 14 Kompetanse 8 Utdanningsnivå næringsliv 6 Utdanningsnivå bransjeeffekt 8 Utdanningsnivå bransjejustert 5 Klynger og nettverk Nettverksindikator Etableringsfrekvens 10 Entreprenørskap 9 Bransjejustert etableringsfrekvens 10 Vekst i antall foretak 6 Innovasjonsgrad 13 Innovasjonsklima 11 FoU og Innovasjon 10 FoU-investeringer SkatteFUNN-prosjekter Samferdsel 3 Arbeidsmarkedsintegrasjon 3 Til venstre måler vi hvordan Buskerud har gjort det med hensyn til hovedmålene. Buskerud skårer rundt middels for de fire hovedmålene når vi sammenlikner med de 18 andre fylkene. Veksten i verdiskaping og produktivitet var under middels av fylkene i 2015. Nivået til produktiviteten er imidlertid fremdeles over middels. Arbeidsplassveksten i næringslivet var over middels til tross for arbeidsplassnedgang i næringslivet i 2015. Det er fordi alle 19 fylker hadde arbeidsplassnedgang i 2015. Når det gjelder delmålene skårer Buskerud bra når det gjelder vertskapsattraktivitet. Næringslivet i Buskerud har den høyeste veksten i totalkapital av alle fylkene. Det er også over middels vekst i bedriftenes egenkapital. Samtidig hadde Buskerud høy attraktivitet både for næringsliv og bosetting i 2015. Buskerud er rangert også over middels i 2015 når det gjelder kompetanse, noe som skyldes et forholdsvis høyt kompetansenivå i næringslivet, både før og etter vi har korrigert for bransjestrukturen. Kompetansenivå i offentlig sektor i Buskerud er derimot lavt. Buskerud er rangert omtrent middels både når det gjelder entreprenørskap og på området FoU og innovasjon. Datagrunnlaget for FoU-investeringer og SkatteFUNN indikator er ikke tilgjengelig på det nåværende tidspunkt og er derfor ikke inkludert i denne oversikten. Buskerud er rangert høyt på delmålet samferdsel. Buskerud har tredje høyest ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon og omtrent middels intern arbeidsmarkedsintegrasjon. 6
1.2 Oversikt Drammensregionen I tabellen under er Drammensregionens rangering vist for alle indikatorene. Drammensregionen er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 3: Oversikt over indikatorer for Drammensregionen for 2015. Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Drammensregionen blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 43 Arbeidsplassvekst i privat sektor 39 Produktivitet 29 Produktivitetsendring 43 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 54 Næringsattraktivitet 47 Vertskapsattraktivitet 40 Totalkapital 25 Egenkapital 33 Utdanningsnivå sysselsatt 20 Utdanningsnivå offentlig 27 Kompetanse 21 Utdanningsnivå næringsliv 14 Utdanningsnivå bransjeeffekt 17 Utdanningsnivå bransjejustert 25 Etableringsfrekvens 4 Entreprenørskap 24 Bransjejustert etableringsfrekvens 21 Vekst i antall foretak 46 Innovasjonsgrad 64 FoU og Innovasjon 56 Innovasjonsklima 48 Samferdsel 8 Arbeidsmarkedsintegrasjon 8 Drammensregionen skårer omtrent middels på vekst i verdiskaping og litt bedre enn middels når det gjelder arbeidsplassvekst i privat sektor. Drammensregionen har hatt omtrent middels vekst i produktiviteten i 2015. Produktiviteten i næringslivet i Drammensregionen er høyere enn middels av regionene. Drammensregionen skårer også middels av regionene når det gjelder vertskapsattraktivitet. Det var forholdvis høy vekst i total- og egenkapitalen i næringslivet i regionen. Drammensregionen var imidlertid under middels attraktiv for næringslivet i 2015. Bostedsattraktiviteten var også lavere enn middels av regionene i 2015, noe som betyr at det er potensial for både sterkere arbeidsplass- og befolkningsvekst i regionen. Drammensregionen skårer klart bedre enn middels på kompetanse og entreprenørskap. Utdanningsnivået i regionen er forholdvis høyt. Det er mange nyetableringer i Drammensregionen, men også mange foretak som legges ned. Når det gjelder FoU og innovasjon skårer næringslivet i Drammensregionen noe under middels. Drammensregionen har sterk arbeidsmarkedsintegrasjon både internt i regionen og med andre regioner. Drammensregionen kjennetegnes samlet sett av middels til bra skår på indikatorene. Drammensregionen er imidlertid en stor region med svært sentral beliggenhet og har derfor svært gode betingelser for å skape vekst. Det er dermed klart større potensial for vekst. 7
1.3 Oversikt Hallingdal I tabellen under er Hallingdals rangering vist for alle indikatorene. Hallingdal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 4: Oversikt over indikatorer for Hallingdal for 2015. Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Hallingdal blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskapning og produktivitet Vekst i verdiskaping 67 Arbeidsplassvekst i privat sektor 10 Produktivitet 52 Produktivitetsendring 75 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 12 Næringsattraktivitet 9 Vertskapsattraktivitet 31 Totalkapital 43 Egenkapital 60 Utdanningsnivå sysselsatt 65 Utdanningsnivå offentlig 69 Kompetanse 60 Utdanningsnivå næringsliv 55 Utdanningsnivå bransjeeffekt 66 Utdanningsnivå bransjejustert 46 Etableringsfrekvens 77 Entreprenørskap 69 Bransjejustert etableringsfrekvens 80 Vekst i antall foretak 49 Innovasjonsgrad 56 FoU og Innovasjon 46 Innovasjonsklima 36 Samferdsel 71 Arbeidsmarkedsintegrasjon 71 Hallingdal fikk en forholdvis sterk vekst i antall arbeidsplasser i 2015. Veksten i antall arbeidsplasser medførte imidlertid ikke tilsvarende vekst i den økonomiske verdiskapingen. Dermed ble produktiviteten i næringslivet svekket. Produktiviteten i næringslivet i Hallingdal er under middels i 2015, etter å ha vært over middels i 2014. Hallingdal skårer svakt på alle delindikatorene med unntak av vertskapsattraktiviteten. Vertskapsattraktiviteten er over middels av regionene, særlig når det gjelder bosteds- og næringsattraktivitet. Hallingdal skårer svært høyt på både bosteds- og næringsattraktivitet i 2015. Hallingdal hadde imidlertid forholdsvis svak vekst i samlet totalkapital og egenkapital i næringslivet i 2015. Utdanningsnivået er lavt. Samtidig skårer Hallingdal lavt på delindikatorene for entreprenørskap. Hallingdal er litt under middels når det gjelder FoU og innovasjon. Det kommer av at næringslivet i Hallingdal er konsentrert til bransjer med generelt liten innovasjon. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen er det forholdsvis mange innovative foretak i Hallingdal. Det gjør at regionen skårer over middels for innovasjonsklima. Hallingdal har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er lite pendling inn og ut av Hallingdal, og regionen danner derfor sitt eget arbeidsmarked. Hallingdal skårer samlet sett svært lavt på indikatorene. Regionen er forholdvis liten og lokalisert langt fra de store arbeidsmarkedene, noe som gir mindre gunstige strukturelle betingelser for vekst. Likevel har Hallingdal overraskende god arbeidsplassutvikling og flyttetall, og rangerer dermed høyt på attraktivitetsmålene. 8
1.4 Oversikt Kongsberg/Numedal I tabellen under er Kongsberg/Numedals rangering vist for alle indikatorene. Kongsberg/Numedal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 5: Oversikt over indikatorer for Kongsberg/Numedal for 2015. Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Kongsberg/Numedal blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 44 Arbeidsplassvekst i privat sektor 43 Produktivitet 7 Produktivitetsendring 41 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 7 Næringsattraktivitet 15 Vertskapsattraktivitet 11 Totalkapital 7 Egenkapital 14 Utdanningsnivå sysselsatt 8 Utdanningsnivå offentlig 36 Kompetanse 12 Utdanningsnivå næringsliv 6 Utdanningsnivå bransjeeffekt 8 Utdanningsnivå bransjejustert 3 Etableringsfrekvens 59 Entreprenørskap 47 Bransjejustert etableringsfrekvens 58 Vekst i antall foretak 24 Innovasjonsgrad 11 FoU og Innovasjon 34 Innovasjonsklima 57 Samferdsel 20 Arbeidsmarkedsintegrasjon 20 Kongsberg/Numedal fikk middels vekst i verdiskaping og antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015. Produktiviteten vokste omtrent middels og Kongsberg/Numedal beholdt dermed sin svært høye produktivitet i næringslivet. Kongsberg/Numedal skårer høyt på vertskapsattraktivitet i 2015. Kongsberg/Numedal har vært attraktiv for næringslivet og som bosted i 2015 og det er høy vekst i samlet egenkapital og samlet kapital i næringslivet. Kongsberg/Numedal har en næringsstruktur som gjør regionen svært utsatt for oljekrisen, men har så langt klart seg overraskende godt. Kompetansenivået i Kongsberg/Numedal er også høyt, spesielt i næringslivet. Regionen skårer litt under middels når det gjelder entreprenørskap. Det er forholdsvis få nyetableringer. Innovasjonsgraden i Kongsberg/Numedal er høy. Det er fordi det er forholdsvis mange bedrifter konsentrert i bransjer som generelt har mye innovasjonsaktivitet. Kongsberg/Numedal er også en region med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Kongsberg/Numedal er tradisjonelt en av de sterkeste næringsregionene i Norge. Regionen forsvarer denne posisjonen i 2015, til tross for oljekrisen. 9
1.5 Oversikt Midt-Buskerud I tabellen under er Midt-Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Midt-Buskerud er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 6: Oversikt over indikatorer for Midt-Buskerud for 2015. Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Midt-Buskerud blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 46 Arbeidsplassvekst i privat sektor 23 Produktivitet 61 Produktivitetsendring 58 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 14 Næringsattraktivitet 24 Vertskapsattraktivitet 20 Totalkapital 38 Egenkapital 4 Utdanningsnivå sysselsatt 76 Utdanningsnivå offentlig 72 Kompetanse 63 Utdanningsnivå næringsliv 59 Utdanningsnivå bransjeeffekt 51 Utdanningsnivå bransjejustert 56 Etableringsfrekvens 76 Entreprenørskap 62 Bransjejustert etableringsfrekvens 67 Vekst i antall foretak 43 Innovasjonsgrad 65 FoU og Innovasjon 53 Innovasjonsklima 40 Samferdsel 11 Arbeidsmarkedsintegrasjon 11 Midt-Buskerud fikk god arbeidsplassvekst i næringslivet i 2015. Veksten i verdiskapingen ble imidlertid under middels. Dermed ble produktiviteten svekket. Midt-Buskerud skårer derimot høyt når det gjelder vertskapsattraktivitet. Det var ganske bra vekst i næringslivets samlede totalkapital og sterk vekst i egenkapitalen. I tillegg var både nærings- og bostedsattraktiviteten høy. Midt-Buskerud har et lavt utdanningsnivå. Midt-Buskerud skårer under middels når det gjelder entreprenørskap. Det var få nyetableringer i 2015. Næringslivet i Midt-Buskerud har under middels innovasjonsgrad i næringslivet og et så vidt over middels innovasjonsklima i 2015. Midt-Buskerud har en høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud er dermed en region som har god vekst i antall arbeidsplasser og innbyggere, til tross for svak utvikling i verdiskaping, lavt formelt kompetansenivå og få nyetableringer. 10
1.6 Oversikt Ringerike/Hole I tabellen under er Ringerike/Holes rangering vist for alle indikatorene. Ringerike/Hole er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 7: Oversikt over indikatorer for Ringerike/Hole for 2015. Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Ringerike/Hole blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 79 Arbeidsplassvekst i privat sektor 18 Produktivitet 72 Produktivitetsendring 80 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 45 Næringsattraktivitet 17 Vertskapsattraktivitet 29 Totalkapital 17 Egenkapital 36 Utdanningsnivå sysselsatt 27 Utdanningsnivå offentlig 44 Kompetanse 26 Utdanningsnivå næringsliv 15 Utdanningsnivå bransjeeffekt 7 Utdanningsnivå bransjejustert 36 Etableringsfrekvens 27 Entreprenørskap 14 Bransjejustert etableringsfrekvens 10 Vekst i antall foretak 6 Innovasjonsgrad 68 FoU og Innovasjon 68 Innovasjonsklima 67 Samferdsel 17 Arbeidsmarkedsintegrasjon 17 Ringerike/Hole fikk god vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015. Dessverre var utviklingen i verdiskaping svært dårlig. Dermed ble produktiviteten sterkt svekket. Vertskapsattraktiviteten er høy på grunn av at regionen har vært en attraktiv næringsregion. I tillegg var det ganske bra vekst i næringslivets total- og egenkapital. Ringerike/Hole var middels attraktiv som bosted. Kompetansenivået i regionen er over middels, spesielt i næringslivet. Ringerike/Hole skårer også ganske bra når det gjelder entreprenørskap, men skårer under middels når det gjelder FoU og innovasjon i 2015. Ringerike/Hole har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Ringerike/Hole er en region med høyt kompetansenivå, mange nyetableringer og høy vekst i antall arbeidsplasser i 2015, til tross for en svak utvikling i verdiskaping og lav innovasjonsgrad, 11
1.7 Oversikt Vestviken I tabellen under er Vestvikens rangering vist for alle indikatorene. Vestviken er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 8: Oversikt over indikatorer for Vestviken for 2015. Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Vestviken blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 45 Arbeidsplassvekst i privat sektor 14 Produktivitet 40 Produktivitetsendring 67 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 41 Næringsattraktivitet 20 Vertskapsattraktivitet 40 Totalkapital 24 Egenkapital 76 Utdanningsnivå sysselsatt 12 Utdanningsnivå offentlig 14 Kompetanse 15 Utdanningsnivå næringsliv 8 Utdanningsnivå bransjeeffekt 27 Utdanningsnivå bransjejustert 14 Etableringsfrekvens 14 Entreprenørskap 17 Bransjejustert etableringsfrekvens 35 Vekst i antall foretak 2 Innovasjonsgrad 22 FoU og Innovasjon 26 Innovasjonsklima 30 Samferdsel 1 Arbeidsmarkedsintegrasjon 1 Vestviken fikk en god utvikling i antall arbeidsplasser, men bare middels vekst i verdiskaping i 2015. Når antall arbeidsplasser øker raskere enn verdiskapingen, betyr det at produktiviteten blir svekket. Nivået for produktivitet i næringslivet i Vestviken er omtrent som middels. Vestviken skårer jevnt over svært høyt på de fleste delindikatorene. Regionen har et høyt kompetansenivå, mange nyetableringer og høy andel innovative bedrifter. Vestviken har høyest arbeidsmarkedsintegrasjon av alle regionene i landet. Arbeidsmarkedet i regionen glir nærmest sømløst over i arbeidsmarkedet utenfor regionen. Eneste «røde» delindikator er vekst i bedriftenes samlede egenkapital. Vestviken er en region med de beste forutsetninger for vekst. Regionen vokser også raskt når det gjelder folketall og arbeidsplasser. Men det er klart potensial for bedre vekst i næringslivets verdiskaping. 12
2. Hovedindikatorene I regional plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2022 for Buskerud er det overordnede målet økt verdiskaping og produktivitet. I planen står det at dette målet skal tydeliggjøres gjennom sysselsettingsvekst, omsetningsvekst, lønnsomhet og flere nyetableringer. Ut fra disse hovedmålene har vi definert fire hovedindikatorer 1. Vekst i verdiskaping 2. Vekst i antall arbeidsplasser 3. Produktivitetsendring 4. Produktivitet Det første målet går direkte på hovedmålet for regional plan for verdiskaping og næringsutvikling. Økt verdiskaping i næringslivet i Buskerud vil gi større verdier å fordele til ansatte, eiere, de som finansierer næringslivet og til det offentlige gjennom økte skatteinntekter. Endringen i verdiskapingen er en funksjon av endringen i produktivitet og antall arbeidsplasser. En vekst i verdiskaping vil materialisere seg i økt antall arbeidsplasser hvis produktiviteten er uendret, eller økt produktivitet dersom antall arbeidsplasser er konstant. De tre første indikatorene er dermed nært knyttet sammen. Den fjerde indikatoren viser nivået for produktiviteten i Buskerud. Hvis vi bare hadde med en indikator for produktivitetsendring, ville vi ikke sett om produktiviteten i næringslivet i Buskerud var høy eller lav, men bare hvordan produktiviteten endret seg det siste året. Det er derfor lagt inn en indikator for nivået for produktiviteten slik at vi kan se om næringslivet i Buskerud er produktivt i forhold til resten av landet. 13
2.1 Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping Verdiskapingen er et uttrykk for hvilke verdier en bedrift skaper, målt i kroner, som kan fordeles til ansatte, eiere, skatt og de som finansierer bedriften. I et bedriftsregnskap vil verdiskapingen kunne måles som salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester, eller som lønnskostnader pluss driftsresultat. Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud vil da være summen av verdiskapingen i alle bedriftene. Vi har fordelt verdiskapingen i foretak med virksomhet i flere kommuner slik at verdiskapingen er proporsjonal med antall ansatte i foretaket i hver kommune. I tabellen under ser vi hvordan verdiskapingen har endret seg i de ulike fylkene, i mrd kr og i prosent. Tabell 9: Endring i verdiskaping i næringslivet i 2015 i mrd kr og i prosent, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Fylke Endring mrd kr Prosent Finnmark 1,4 13,9 Vest-Agder 2,8 9,0 Nordland 3,2 9,0 Sogn og Fjordane 1,8 8,8 Hordaland 7,5 7,0 Møre og Romsdal 3,2 5,5 Troms 1,2 5,2 Oslo 8,6 4,0 Nord-Trøndelag 0,7 3,7 Sør-Trøndelag 2,2 3,7 Østfold 1,2 3,0 Buskerud 1,4 2,7 Oppland 0,6 2,6 Hedmark 0,6 2,3 Vestfold -0,1-0,2 Rogaland -1,0-0,6 Aust-Agder -0,3-1,8 Telemark -0,5-2,0 Akershus -9,6-7,6 Fem fylker hadde nedgang i verdiskapingen i næringslivet i 2015. Verdiskapingen er her målt i nominelle kroner. Selv om verdiskapingen i olje- og gassutvinning er utelatt, vil leverandørnæringene til olje- og gasssektoren bli påvirket av oljekrisen. Nedgangen i verdiskaping i Rogaland og Akershus er dermed ikke overraskende. Den prosentvise veksten i verdiskaping varierte fra 13,9 prosent i Finnmark til -7,6 prosent i Akershus. Buskerud er nummer 12 av de 19 fylkene når det gjelder prosentvis vekst i verdiskaping fra 2014 til 2015. Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud økte med 1,2 prosent. Det kan være interessant å se veksten i Buskerud på bransjenivå og sammenligne denne med tilsvarende vekst i bransjene på landsbasis. Dette ser vi i tabell 10 på neste side. 14
2.1.1 Vekst i verdiskaping i ulike bransjer For å tolke endringene i verdiskaping er det interessant å splitte opp i ulike bransjer. Tabell 10: Verdiskaping og vekst i verdiskaping i ulike bransjer i Buskerud og vekst i verdiskaping i Norge i 2015, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Verdiskaping Mill kr Vekst verdiskaping Vekst Buskerud Prosent Vekst Norge Differanse Bransje Anna industri 1 767 19 1,1-1,1 2,2 Næringsmidler 927 74 8,6 10,3-1,6 Prosessindustri 884 41 4,9 43,9-39,1 Verkstedindustri 10 695-11 -0,1 0,1-0,2 El-produksjon 1 644-356 -17,8-7,5-10,3 Fisk 3 1 40,5 9,0 31,4 Gruve 181-23 -11,1 1,1-12,1 Landbruk 301 11 3,6 21,8-18,2 Olje- og gasstjenester 13 4 44,2-21,6 65,8 Teknisk/vitenskap 1 475 7 0,5 9,7-9,2 Tele og IKT 909 73 8,7-13,5 22,2 Aktivitet 771 110 16,6 1,2 15,3 Handel 5 364 305 6,0 6,1 0,0 Overnatting 582 48 8,9 7,7 1,2 Servering 533 75 16,3 3,1 13,2 Agentur og Engros 5 574 257 4,8-1,3 6,1 Bygg og anlegg 7 907 527 7,1 6,1 1,1 Diverse 2 201-477 -17,8-1,7-16,1 Forr tjenesteyting 3 575 111 3,2 5,9-2,7 Transport 2 352 304 14,9 6,0 8,9 Utleie av arbeidskraft 977 48 5,2-3,0 8,1 Lokal 2 804 212 8,2 7,1 1,0 Totalsum 51 439 1 357 2,7 2,3 0,4 I tabellen over kan vi se at verkstedindustrien er den bransjen som har høyest verdiskaping i Buskerud, fulgt av bygg og anlegg og agentur og engros. Når det gjelder vekst i verdiskaping i løpende kroner, er det bygg og anlegg og handel som har høyest vekst. El-produksjon, diverse, gruvedrift (inkluderer stein og sand) og verkstedindustri fikk nedgang i verdiskapingen i 2015. Den prosentvise veksten i verdiskaping er høyest i fisk og olje- og gasstjenester. Disse to bransjene er imidlertid små i Buskerud, slik at den prosentvise veksten ikke betyr så mye. I den nest siste kolonnen kan vi se vekst i verdiskaping i de enkelte bransjene i Norge dette året. Vi kan se at bransjer som prosessindustri, landbruk, næringsmiddelindustri, fisk og overnatting hadde høyest vekst i verdiskaping i Norge i 2015. Olje- og gasstjenester, tele/ikt og el-produksjon fikk den største nedgangen i verdiskaping. Den siste kolonnen viser differansen mellom Buskerud og Norge når det gjelder prosentvis vekst i verdiskapingen i 2015. Av de 22 bransjene som næringslivet er delt opp i, er veksten i Buskerud høyere i 12 bransjer og lavere i ti. 15
2.1.2 Verdiskaping regionvis Det kan også være interessant å se hvordan verdiskapingen har utviklet seg i den enkelte regionen i Buskerud. 50 40 30 20 Drammensregionen Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vestviken Buskerud 51,1 48,8 46,3 47,6 9,1 42,8 41,6 8,9 8,3 38,8 39,7 8,4 4,7 7,2 7,6 4,0 4,0 6,7 7,0 3,9 2,6 2,4 2,5 4,3 4,1 2,2 3,8 4,1 2,2 2,2 10,7 2,0 10,6 2,1 10,2 10,4 7,2 8,2 9,9 9,0 3,4 3,5 3,4 3,6 3,6 3,6 3,2 2,6 52,5 9,5 4,5 2,7 11,1 3,6 10 14,9 16,1 15,0 16,4 18,1 19,4 19,0 20,3 21,1 0 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Figur 1: Verdiskaping i regnskapspliktige bedrifter i Buskerud og regionene i Buskerud i mrd kr, unntatt finans, eiendom og utleie. Vi ser at Drammensregionen har den største verdiskapingen med med 21,1 mrd kr i 2015. Kongsbergregionen hadde en verdiskaping i næringslivet på 11,1 mrd i 2015. Vestviken er tredje størst, med en verdiskaping på 9,5 mrd. Ringerike/Hole fikk og Hallingdal fikk nedgang i verdiskaping i næringslivet i 2015. De andre regionene hadde vekst. Drammensregionen hadde den sterkeste veksten i verdiskaping både i absoluttet tall og i prosent. Kongsberg/Numedal og Vestviken fikk noe lavere prosentvis vekst enn Drammensregionen i 2015. 16
2.2 Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor Indikator nummer to er arbeidsplassvekst i privat sektor som avvik fra landsgjennomsnittet. Utviklingen i antall arbeidsplasser i fylkene i 2015 i forhold til landsgjennomsnittet er vist i figuren under: Akershus 1,8 Oslo 1,8 Oppland 1,4 Hedmark 1,0 Sør-Trøndelag 0,8 Buskerud 0,5 Vestfold 0,3 Troms 0,2 Østfold - 0,1 Nord-Trøndelag - 0,1 Hordaland - 0,6 Sogn og Fjordane - 0,8 Nordland - 0,9 Vest-Agder - 1,0 Telemark - 1,3 Møre og Romsdal - 1,3 Aust-Agder - 1,5 Rogaland - 2,6 Finnmark - 3,0-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Figur 2: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 i fylkene. Alle fylker i landet hadde arbeidsplassnedgang i 2015. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, noe som ga omtrent 60 000 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. Derfor er den relative arbeidsplassveksten enn bedre indikator. Arbeidsplassveksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud i 2015 var omtrent 0,5 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. Det er sjette best av fylkene. 17
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.2.1 Arbeidsplassutvikling i regionene Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud er vist i figuren under. Drammensregionen Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vestviken Buskerud 100 90 80 70 60 50 40 30 82,6 79,7 76,0 76,8 77,0 76,6 77,9 14,0 13,5 12,1 12,5 12,6 12,8 13,2 10,6 10,3 10,0 10,0 10,0 10,3 10,2 5,5 5,2 5,2 5,2 5,4 5,1 5,3 12,5 11,2 11,3 11,4 11,3 11,3 11,5 7,2 7,3 7,3 7,1 7,3 7,6 7,7 87,0 89,5 15,0 15,5 11,0 11,2 5,7 5,7 13,4 14,2 8,0 7,9 85,8 86,6 88,3 88,8 89,4 90,0 15,7 16,0 16,4 16,8 15,4 15,5 10,9 10,7 10,7 10,7 10,9 10,9 5,6 5,6 5,7 5,8 5,7 5,7 13,8 13,9 14,6 14,7 14,7 14,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,3 7,3 86,9 16,4 10,4 5,6 14,0 7,2 20 10 29,8 30,6 30,5 30,2 30,5 31,4 32,4 33,9 35,0 32,5 33,1 34,1 34,2 34,6 34,8 33,3 0 Figur 3: Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud, i 1000 personer. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud økte raskt mellom 2003 og 2008. I 2009 falt antall arbeidsplasser i Buskerud, i likhet med de fleste andre fylker i landet, etter finanskrisen. Etter 2009 har antall arbeidsplasser økt hvert år fram til 2014. På slutten av 2014 var det 89 961 arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, noe som gjør at tallene for 2015 ikke kan sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 60 000 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. Den tilsynelatende nedgangen i 2015 i figuren er derfor ikke reell. Vi ser at Drammensregionen har klart flest arbeidsplasser i Buskerud med 33 316 arbeidsplasser i 2015. Midt-Buskerud har fortsatt færrest arbeidsplasser i næringslivet. Vi så av figur 2 på forrige side at Buskerud hadde en arbeidsplassvekst som var ½ prosent over landsgjennomsnittet i 2015. 18
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.3 Indikator nr. 3: Produktivitet Indikatoren for produktivitet er verdiskaping per ansatt. I figuren under ser vi produktiviteten i næringslivet i fylkene i 2015. Rogaland Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Norge Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Finnmark Nordland Telemark Vestfold Østfold Troms Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland 742 725 696 695 661 646 628 612 597 584 581 571 539 536 535 533 521 488 452 940 0 200 400 600 800 1000 Figur 4: Produktivitet i næringslivet i fylkene og i Norge i 2015, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. I 1000 kr. Rangering blant de 19 norske fylkene til venstre av fylkesnavnet. Produktiviteten i næringslivet i Norge tilsvarte 661 000 kr pr ansatt i 2015. Rogaland, Møre og Romsdal og Oslo var fylkene med høyest produktivitet dette året. Buskerud plasserer seg over middels av fylkene som nummer åtte av 19 fylker, men under landsgjennomsnittet med 612 000 kr samlet verdiskaping per ansatt. 19
77 73 62 61 57 53 45 43 41 30 16 7 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.3.1 Produktivitet i regionene I figuren under er gjennomsnittlig produktivitet i næringslivet vist regionvis. Kongsberg/Numedal 813 Vest-Telemark Drammensregionen Vestviken Grenland Sandefjord/Larvik Hallingdal Tønsbergregionen Øst-Telemark Midt-Buskerud Ringerike/Hole Midt-Telemark 692 614 587 584 573 528 519 506 503 446 418 0 200 400 600 800 1 000 Figur 5: Produktivitet i næringslivet i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) i 2015, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. I 1000 kr. Rangering blant de 84 norske regionene til venstre av regionnavnet. Næringslivet i Kongsberg/Numedal trekker opp produktiviteten i næringslivet i Buskerud. Her er verdiskapingen per ansatt 813 000 kr. Det er sjuende høyest av de 84 regionene i landet. Kongsberg/Numedal er den eneste av regionene i Buskerud som har høyere produktivitet enn gjennomsnittet for Norge. Drammensregionen og Vestviken har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet, men likevel høyere produktivitet enn middels av norske regioner. Hallingdal har noe under middels produktivitet. Næringslivet i Midt-Buskerud og Ringerike/Hole har forholdvis lav produktivitet. 20
2.4 Indikator nr. 4: Produktivitetsendring Den fjerde hovedindikatoren er produktivitetsendring. Vi må derfor se på produktiviteten i 2014 og 2015, og hvordan produktiviteten har blitt endret. Tabell 11: Produktivitet i næringslivet i fylkene i 2014 og 2015 i 1 000 kr, endring i produktivitet i 1 000 kr og i prosent, unntatt finans, eiendom og utleie. Fylke 2014 2015 Endring Prosent Finnmark 476 584 107 22,5 Nordland 506 581 74 14,6 Vest-Agder 521 597 76 14,5 Sogn og Fjordane 609 695 86 14,2 Hordaland 620 696 75 12,1 Møre og Romsdal 666 742 76 11,4 Troms 491 535 44 9,0 Nord-Trøndelag 451 488 37 8,2 Sør-Trøndelag 585 628 42 7,2 Østfold 500 536 36 7,2 Rogaland 884 940 56 6,3 Oslo 682 725 42 6,2 Buskerud 578 612 34 5,9 Oppland 429 452 23 5,3 Hedmark 507 533 27 5,3 Aust-Agder 503 521 18 3,6 Vestfold 521 539 18 3,5 Telemark 553 571 18 3,3 Akershus 684 646-38 -5,6 Norge 622 661 40 6,4 Finnmark og Nordland fikk den høyeste økningen i produktivitet i 2015. Akershus var eneste fylke med nedgang i produktiviteten dette året. Produktiviteten i næringslivet i Norge (fastland) økte med 6,4 prosent i 2015, målt i nominelle tall. Da er ikke olje- og gassutvinning eller finans tatt med. Med olje- og gassutvinning ville økningen i produktivitet blitt halvert. Vi måler produktivitet i løpende priser, slik at prisendringer får stor betydning for produktiviteten. I Buskerud økte produktiviteten fra 578 000 kr pr ansatt i 2014 til 612 000 kr per ansatt i 2015. Endringen tilsvarte 5,9 prosent. Buskerud var det fylket som hadde høyest vekst i produktiviteten i næringslivet i 2014, men ble nummer 13 av 19 fylker med hensyn til produktivitetsøkning i 2015. 21
2.4.1 Produktivitet bransjevis Når vi skal vurdere produktivitetsendringene kan det vært interessant å se på hvordan de enkelte bransjene har utviklet seg over tid. Tabell 12: Produktivitet i de enkelte bransjene i Buskerud, i prosent av produktiviteten i samme bransje i Norge. Bransje 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalsum Anna industri 119 109 108 123 122 117 119 117 124 118 Næringsmidler 117 114 106 101 106 113 115 110 107 110 Prosessindustri 40 32 66 68 88 36 53 111 81 55 Verkstedindustri 129 139 143 150 139 134 137 137 132 139 El-oroduksjon 53 192 192 142 204 186 196 191 174 177 Gruve 97 87 97 52 66 85 90 84 72 80 Olje og gass 33 33 63 24 50 49 38 38 72 50 Teknisk/vitenskap 40 52 56 54 55 52 59 56 50 52 Tele og IKT 97 95 72 81 77 67 68 70 90 78 Aktivitet 111 112 114 119 105 102 117 116 132 114 Handel 103 97 99 101 103 106 106 107 106 103 Overnatting 95 95 87 94 92 82 83 85 86 89 Servering 83 77 79 84 86 80 80 76 86 81 Agentur og Engros 95 96 84 88 82 89 81 81 86 87 Bygg og anlegg 98 98 96 101 98 97 96 95 93 97 Diverse 75 77 75 79 81 75 75 92 74 78 Forr. tjenesteyting 102 114 99 89 92 96 99 99 95 98 Transport 61 64 73 65 71 72 62 56 60 64 Utleie av arbeidskraft 111 113 80 102 98 84 78 76 84 90 Lokal 78 90 115 117 119 115 114 111 113 108 Sum alle 89 91 93 94 95 94 92 93 92 93 I tabellen har vi målt produktiviteten i hver enkelte bransje i Buskerud som prosentvis andel av produktiviteten i samme bransje i Norge. Der tallet er 100 er produktiviteten helt lik med landsgjennomsnittet. Noen bransjer i Buskerud har høy produktivitet, som el-produksjon, verkstedindustri, anna industri, næringsmidler, aktiviteter, handel og lokale næringer. Samlet sett sank produktiviteten i næringslivet i Buskerud fra 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014 til 92 prosent i 2015. Vi kan se at Buskerud hadde en samlet produktivitet på 95 prosent av landsgjennomsnittet i 2011. Det kan se ut til at det er en negativ trend i produktiviteten i næringslivet i Buskerud etter 2011. På den neste siden ser vi hvor mye av produktiviteten som skyldes bransjesammensettingen i fylkene og regionene og hvor mye av produktiviteten som er uforklart. 22
18 19 14 7 17 11 13 10 16 15 9 5 8 12 6 4 2 3 1 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.4.2 Bransjejustert produktivitet Høy produktivitet i næringslivet i et område kan skyldes to ganske ulike forhold. For det første at bedriftene i området er mer produktive enn tilsvarende bedrifter andre steder. For det andre kan det skyldes at bedriftene er konsentrert i bransjer som generelt har høyere produktivitet. I det siste tilfellet kan næringslivet i et område ha høy produktivitet selv om bedriftene er mindre produktive enn tilsvarende bedrifter i andre områder. Det er mulig å beregne hvor mye av avviket i produktivitet som skyldes bransjestrukturen gjennom en shift/share-analyse. Den resterende delen av avviket i produktiviteten vil da skyldes at bedriftene i området er mer produktive enn bedrifter i tilsvarende bransje i andre områder. Bransjeeffekt Bransjejustert Rogaland Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Finnmark Nordland Telemark Vestfold Østfold Troms Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland -300-200 -100 0 100 200 300 400 Figur 6: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet, 2015. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 19 fylkene. I figuren over ser vi at fylker som Akershus, Sogn og Fjordane, Rogaland og Nordland har en positiv bransjeeffekt (de grå søylene). Det betyr at det er en overvekt av bedrifter i bransjer med høy produktivitet. Buskerud er et av fylkene med en næringsstruktur med en overvekt av bedrifter i lavproduktive bransjer. Bransjestrukturen i Buskerud gjør at produktiviteten normalt skal være 51 000 kr under landsgjennomsnittet. De røde søylene viser avvik i produktivitet etter at effektene av bransjestrukturen er filtrert bort. Det er et uttrykk for om bedriftene i fylket er mer eller mindre produktive enn landsgjennomsnittet i forhold til bedrifter i samme bransje ellers i landet. Denne bransjejusterte produktiviteten er dermed et bedre og mer relevant mål. Buskerud har en bransjejustert produktivitet lik landsgjennomsnittet. De fleste fylkene ligger under gjennomsnittet fordi de største næringsfylkene trekker opp den gjennomsnittlige produktiviteten. Dermed blir Buskerud rangert som nummer fem av fylkene når det gjelder bransjejustert produktivitet. I en tilsvarende måling i fjor ble Buskerud rangert som nummer seks. 23
66 72 24 59 44 23 46 29 30 18 13 4 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.4.3 Produktivitet i regionene Vi ser i figur 6 at den bransjejusterte produktiviteten i Buskerud er omtrent som gjennomsnittet, hvilket betyr at produktiviteten i Buskerud er som gjennomsnittet etter justering for bransjestrukturen. Det er imidlertid store forskjeller mellom regionene, som vi ser av figuren under. Bransjeeffekt Bransjejustert Kongsberg/Numedal (7) Vest-Telemark (16) 197 Drammensregionen (29) Vestviken (40) -55 Grenland (42) Sandefjord/Larvik (44) Hallingdal (52) Tønsbergregionen (56) Øst-Telemark (60) Midt-Buskerud (61) Ringerike/Hole (72) -29-140 Midt-Telemark (76) -300-200 -100 0 100 200 300 Figur 7: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet for regionene i BTV, 2015. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 84 regionene. Tallet i parentes er rangering for produktivitet blant de 84 regionene. Kongsberg/Numedal har en bransjesammensetning som tilsier at produktiviteten er lavere enn gjennomsnittet, men har likevel langt høyere produktivitet enn gjennomsnittet. Kongsberg/Numedal har derfor en svært høy bransjejustert produktivitet og er rangert som nummer fire av de 84 regionene i landet. Drammensregionen har nest høyest produktivitet i næringslivet av regionene i Buskerud. Drammensregionen har en næringsstruktur med overvekt av lavproduktive bransjer. Den bransjejusterte produktiviteten i Drammensregionen er rangert som nummer 18 av de 84 regionene. Vestviken har også over middels verdi for bransjejustert produktivitet. Hallingdal og Midt-Buskerud har næringsstruktur med ganske sterk overvekt av lavproduktive bransjer. De blir rangert under middels for ujustert produktivitet, men er rangert over middels for bransjejustert produktivitet, som henholdsvis nummer 23 og 24. Ringerike/Hole har lavest bransjejustert produktivitet av regionene i Buskerud og er også den eneste som blir rangert lavt. Ringerike/Hole er nummer 72 av 84 regioner når det gjelder bransjejustert produktivitet. 24
2.4.4 Oppsummering av hovedmål I dette kapitlet har vi vist hvordan næringslivet i Buskerud utvikler seg med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet. Vi ser at Buskerud er rangert under middels av fylkene i Norge når vi ser på vekst i verdiskaping fra 2014 til 2015 og endring i produktivitet fra 2014 til 2015. Arbeidsplassveksten i Buskerud er over middels av fylkene til tross for at Buskerud hadde arbeidsplassnedgang i 2015, mens produktiviteten er over middels. Samlet sett skårer Buskerud omtrent som middels av fylkene. 4. Produktivitetsendring 1. Vekst i verdiskaping 0 2 4 6 8 10 12 12 14 16 1318 6 2. Arbeidsplassvekst i privat sektor 8 3. Produktivitet Figur 8: Hovedindikatorene for økt verdiskapning og produktivitet målt for Buskerud, 2015. Rangering blant de 19 norske fylkene. I figuren under er de fire hovedmålene oppsummert for de seks regionene i Buskerud. 4. Produktivitetsendring Drammensregionen Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vestviken 1. Vekst i verdiskaping 0 15 30 45 60 75 2. Arbeidsplassvekst i privat sektor 3. Produktivitet Figur 9: Hovedindikatorene for økt verdiskapning og produktivitet målt for regionene i Buskerud, 2015. Rangering blant de 84 norske regionene. Kongsberg/Numedal og Drammensregionen skårer i sum best av regionene. Kongsberg/Numedal har spesielt høy produktivitet i næringslivet. Ringerike/Hole og Hallingdal skårer jevnt over svakere enn de andre regionene, men hadde ganske høy arbeidsplassvekst i 2015. Den høye arbeidsplassveksten i disse to regionene ble imidlertid ledsaget av svak produktivitetsutvikling. 25
2.5 Delmål 1: Vertskapsattraktivitet Delmål 1 «vertskapsattraktivitet» beskriver evnen til å tiltrekke og beholde kapital, bedrifter og talenter. 2.5.1 Indikator nr. 5: Bostedsattraktivitet Indikator 5, «bostedsattraktivitet», kan brukes som et mål på hvor godt et sted er til å tiltrekke og holde på folk. Steder som er attraktive som bosted tiltrekker innflyttere og holder på folk. Befolkningsutviklingen på slike steder er bedre enn det kunne forventes ut fra arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold. Figuren under viser bostedsattraktiviteten i fylkene i 2015. Vi ser hvordan flyttingen til Buskerud ble påvirket av de strukturelle forholdene og arbeidsplassveksten. Buskerud var attraktivt som bosted i 2015, og det har påvirket flyttingen til Buskerud positivt. Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Aust-Agder Telemark Østfold Finnmark Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Vestfold Sogn og Fjordane Nordland Nord-Trøndelag Vest-Agder Sør-Trøndelag Rogaland Akershus Hedmark Troms Oppland Oslo 0,2-1,0-0,8-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Figur 10: Bostedsattraktivitet i fylkene i 2015 som delindikator for relativ nettoflytting samt arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Av figuren ser vi at Buskerud har gunstige strukturelle forhold for å trekke til seg innflyttere, i likhet med Oslo, Østfold og Vestfold. Forventet nettoflytting (summen av strukturelle flyttefaktorer og arbeidsplassveksteffekt) til Buskerud ble 0,1 prosent (av folketallet). Den faktiske nettoflyttingen til Buskerud i 2015 ble imidlertid 0,2 prosent over forventet. 26
Figur 11 viser utviklingen i bostedsattraktivitet i Buskerud i årene fra 2003 til 2015. 4 000 Nasjonalt bidrag Struktur Arbeid Attraktivitet Nettoflytting Forventet nettoflytting 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 11: Utviklingen av bostedsattraktivitet i Buskerud fra 2003 til 2015 som delindikator for relativ nettoflytting samt innvandring, arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Buskerud trakk til seg flere innflyttere enn forventet i årene fra 2006 til 2013. I 2014 hadde Buskerud overraskende lav nettoinnflytting, noe som indikerer svak bostedsattraktivitet. Flyttetallene for 2015 har blitt bedre igjen for Buskerud og dermed ble også bostedsattraktiviteten til Buskerud høy og positiv igjen. 27
57 54 48 45 41 30 17 14 13 12 7 2 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.5.2 Bostedsattraktivitet i regionene Nå skal vi se på hvordan bostedsattraktiviteten i regionene i BTV har påvirket flyttingen til/fra regionene. Flyttingen dekomponeres videre i arbeidsplasseffekt og strukturelle flyttefaktorer. Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Hallingdal Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Vest-Telemark Grenland Vestviken Ringerike/Hole Midt-Telemark Drammensregionen Tønsbergregionen -1-1 0 1 1 2 Figur 12: Bostedsattraktivitet i regionene i BTV i 2015 som delindikator for relativ nettoflytting samt arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Tallet til venstre av regionnavnet viser rangeringen for bostedsattraktivitet i 2015. Kongsberg/Numedal og Hallingdal er regionene som hadde høyest bostedsattraktivitet av regionene i Buskerud i 2015. Midt-Buskerud og Vestviken plasserte seg også over middels av regionene i landet. Ringerike/Hole hadde en omtrent middels bostedsattraktivitet. Drammensregionen hadde svak negativ bostedsattraktivitet i 2015 og plasserer seg under middels i landet. Drammensregionen og Vestviken er de regionene i Buskerud som har de beste strukturelle forutsetningene for å få innflytting. Det er på grunn av at de ligger inne i den funksjonelle Osloregionen. Den svake bostedsattraktiviteten til Drammensregionen er et uttrykk for at regionen ikke helt realiserte potensialet for innflytting i dette året. Drammensregionen har netto innflytting, men burde ha hatt enda høyere nettoinnflytting ut fra sin beliggenhet og høye arbeidsplassvekst. 28
2.5.3 Indikator nr. 6: Næringsattraktivitet Vi skal nå fokusere på indikator 6, «næringsattraktivitet». Hensikten er å identifisere drivkrefter bak arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er spesielt interessant å studere hva som skyldes ytre krefter, som vi kaller strukturelle forhold, og hva som er skapt av indre krefter, det vi kaller attraktivitet. Avviket mellom den faktiske og den forventede veksten bruker vi som et mål på attraktivitet. Den forventede veksten er summen av den nasjonale veksten og struktureffekten. Arbeidsstruktur Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Oppland Akershus Hedmark Buskerud Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Vestfold Oslo Sogn og Fjordane Østfold Troms Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Telemark Rogaland Aust-Agder Finnmark 1,0-8 -6-4 -2 0 2 4 Figur 13: Prosentvis vekst i antall ansatte i næringslivet, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle forhold og næringsattraktivitet. Tallet til høyre av fylkesnavnet viser rangeringen for samlet næringsattraktivitet i 2015. I figuren ser vi at Buskerud er forholdsvis attraktiv for næringslivet i 2015. Veksten i antall arbeidsplasser i Buskerud var 1,0 prosentpoeng høyere enn forventet. Rangeringen til Buskerud med hensyn til næringsattraktivitet var nummer fire av 19 fylker i 2015. 29
77 69 64 53 47 24 21 20 17 15 9 6 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.5.4 Næringsattraktivitet i regionene I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i regionene i BTV i 2015 kan dekomponeres i bransjeeffekt, befolkningseffekt og næringsattraktivitet. Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Øst-Telemark Hallingdal Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Vestviken Tønsbergregionen Midt-Buskerud Drammensregionen Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Grenland Midt-Telemark -4-2 0 2 4 Figur 14: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, dekomponert i bransjeeffekt, befolkningseffekt og næringsattraktivitet i regionene i BTV i 2015. Målt som effekt i prosent av samlet sysselsetting. Tallet til venstre for regionnavnet viser rangeringen for samlet næringsattraktivitet i 2015. Hallingdal hadde høyest næringsattraktivitet av regionene i Buskerud i 2015 og ble rangert som nummer ni av de 84 regionene. Kongsberg hadde svært ugunstig bransjeeffekt i 2015. Det kommer av at Kongsberg har mange arbeidsplasser i de bransjene som ble rammet av oljekrisen. Utviklingen i antall arbeidsplasser i Kongsberg/Numedal ble mye bedre enn forventet i 2015. Dermed ble regionen rangert som nummer 15 med hensyn til næringsattraktivitet. Ringerike/Hole, Vestviken og Midt-Buskerud fikk også høy næringsattraktivitet i 2015. Drammensregionen hadde en utvikling i antall arbeidsplasser som var noe svakere enn forventet i 2015. Næringsattraktiviteten for Drammensregionen ble dermed noe under middels. 30