Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11
Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl
Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl
Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2009) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Dette tilsvarer ca 4 000 i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført ungdomsutdannelse Ikke fullført ungdomsutdannelse Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Relativt mange barn og unge mislykkes både faglig, sosialt og personlig i grunnskolen. Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. 30 % av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har en tiltale for kriminalitet før de er 19 år. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Utdanningens betydning Utdanning Helse Yrkesliv Thomas Nordahl
Starter utfordringene i barnehagen? I en kartleggingsundersøkelse tilknyttet LP-modellen i barnehagen har vi spurt barn om hvordan de opplever tilbudet og kontaktpedagogene og foreldrene har vurdert barna sin situasjon og kompetanse. En relativt stor andel barn uttrykker at de ikke alltid har det bra og driver med aktiviteter de ikke liker særlig godt. De voksne har en langt mer positiv vurdering av det pedagogiske tilbudet og barna sin situasjon. Gutter kommer systematisk dårligere ut enn jenter på nesten alle områder, både i egenvurderinger og i kontaktpedagogens vurdering. Thomas Nordahl
Er der nogen dage, hvor du ikke har det godt i børnehaven? Nej % Nogle gange % Ja % 0 10 20 30 40
Hvilke resultater har LP-skoler i Danmark som startet opp sitt arbeid i 2008? Thomas Nordahl
Design, metode og informanter Tidspunkt Metode Informanter Tema November 2008 Desember 2010 Spørreskjema - kvantitativt Spørreskjema - kvantitativt Elever Klasselærer Lærere Elever Klasselærer Lærere Trivsel, relasjoner, atferd, undervisning Læringsutbytte, sosial kompetanse, motivasjon Samarbeid, undervisning, atferd, motivasjon Trivsel, relasjoner, atferd, undervisning Læringsutbytte, sosial kompetanse, motivasjon Samarbeid, undervisning, atferd, motivasjon Thomas Nordahl
Utvalg og svarprosent Undersøkelse Informant Besvarte Svarprosent T1 2008 Elev 32 074 90,1 Klasselærer 31 511 88,6 Lærer 6 451 82,3 T2 2010 Elev 28 887 87,4 Klasselærer 28 781 87,1 Lærer 5 303 81,2 Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Faglig læringsutbytte og motivasjon Sumskåre, karakterer Sumskåre, skolefaglige prestasjoner T2 T1 Motivasjon og arbeidsinnsats 490 495 500 505 510 515 520 Thomas Nordahl
14 13 12 11 Spesialundervisning t1 Spesialundervisning t2 10 9 8 2008 2009 2010 Thomas Nordahl
Hovedkonklusjon Arbeid med LP-modellen over en treårsperiode har gitt positive resultater i skolene både når det gjelder elevenes faglige og sosiale læringsutbytte og elevenes opplevelse av læringsmiljøet i skolene. Utviklingen er svakt positiv, men ikke markant Materialet omfatter 140 skoler og ingen skoler har fått noe ekstra økonomisk støtte for å delta i LP-modellen. Resultatene tyder på at anvendelse av forskningsbaserte implementeringsstrategier og systematisk arbeid over tid i skolene gir positive resultater. Thomas Nordahl
Hvorfor er det positive resultater fra arbeidet med LP-modellen? En analytisk tilnærming Lærerne har foretatt pedagogiske analyser, og det er ikke anbefalt noen bestemte enkeltmetoder lærerne skal arbeide etter Fokus på egen pedagogisk praksis Lærere og pedagoger har gjennom arbeid med opprettholdende faktorer i sterkere grad fått oppmerksomheten på undervisningen og seg selv som voksenperson. Bedre undervisning og læringsmiljø Forbedring av kvaliteten på den vanlig undervisning og læringsmiljøet har ført til at færre elever har fått behov for spesialundervisning Felles pedagogisk refleksjon og drøfting Lærere har fått muligheter til å reflektere sammen omkring pedagogiske utfordringer og har gjennom det utviklet et pedagogisk felles språk. Thomas Nordahl
Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Sammenhenger Undervisning Analyse og refleksjon Læringsutbytte Læringsmiljø Thomas Nordahl
Forståelse av resultatene Det er noen spesifikke tiltak og tilnærminger som ser ut til å gi resultater i skolen: Tydelig klasseledelse Støttende og anerkjennende relasjoner mellom elev og lærer Deltagelse i det sosiale og faglige fellesskapet for alle elever God struktur på undervisningen Tydelige forventinger til alle elever Vektlegging av feedback og tilbakemeldinger til elevene Disse tilnærmingene er i samsvar med internasjonal forskning om hva som har effekt på elevers læring (Hattie 2009). Thomas Nordahl
Forståelse av kjønnsforskjeller i skolen Jenter og gutter er som grupper er helt like når det gjelder sentrale bakgrunnsvariabler tilknyttet å forklare variasjon i skolen: De har de samme foreldrene De går i de samme skolene De har de samme lærerne De vokser opp i de samme nærmiljøene De skårer likt på intelligenstester De er i hovedsak like brukere av helsetjenester Alt er likt med unntak av kjønnet, likevel er kjønnsforskjellene i skolen betydelige
Skoler med små kjønnsforskjeller I en studie har vi ut fra ulike kvantitative undersøkelser nå identifisert fire skoler med små og klart mindre kjønnsforskjeller enn snittet av andre skoler I disse skolene har vi intervjuet skoleledere, lærere og elever med sikte på å finne fram til hva som kan forklare at det er små kjønnsforskjeller
Noen fellesstrekk ved skolene Tydelige forventinger til alle elever om arbeidsinnsats, atferd og læringsresultater. Sterke sosiale og faglige fellesskap for alle elever gjennom blant annet sammenholdt undervisning og stabil organisering Anerkjennelse av alle elever (også gutter), og støttende og positive relasjoner mellom lærere og elever. Tydelig klasseledelse og god struktur på undervisningen. Sterk vektlegging av lesing for gutter: Gjenspeiles i blant annet valg av lesestoff/innhold som er tilpasset gutter. En inkluderende skolekultur som skal romme alle elever og en tydelig ledelse som er involvert i pedagogiske spørsmål.
Fellestrekk ved skolene Det er påfallende hvor mange av kjennetegnene ved skolen som kan karakteriseres som gode allmennpedagogiske tiltak. De spesifikke gutteorienterte aktivitetene og tilnærmingene må betraktes som sekundære.
Forskjeller i gutter og jenters motiver, sosiale tilknytningsmønstre og behov Gutter Jenter Gutters motiver er knyttet til posisjoner, status, kontroll, autonomi og konkurranse. Gutters mål og ønsker er relatert til å vise fram at de mestrer ulike ferdigheter og er opptatt av sin dyktighet. Gutter organiserer seg i hierarki og konkurrerer for å finne sin plass i stigen. Gutter modnes relativt sent fysiologisk og kognitivt Jenters motiver er mer relatert til tilknytning til andre, tilpasning og konformitet. Jenter ser ut til å ha et ønske om å lære og forbedre sine egne ferdigheter uten nødvendigvis å vise det fram. Jenter sosiale tilknytning er preget av samarbeid og likeverd. Jenter modnes relativt raskt kognitivt og fysiologisk
Konstituering av kjønn i skolen Det å være gutt er ikke bare en individuell biologisk egenskap Gutt er også en spesifikk gruppetilhørighet eller deltagelse i spesifikke guttefellesskap. Å være gutt kan forstås som deltagelse i et bestemt sosialt fellesskap. Gruppen gutt ser ut til å konstituere seg ulikt i ulike skoler og ulike klasser. Relatert til faglig og sosial læring i skolen ser det ut til at gutter er tjent med noen bestemte kontekstuelle betingelser som slik kan fremme en guttekultur som støtter læring. Hvilken betydning har mannlige lærere? Har kvinnelige lærere manglende forståelse for gutters væremåte, og er de noe uttrygge når gutter konkurrerer og posisjoner seg.