Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser
Oversikt - historikk Hovedformålet med anskaffelsesregelverket har vært å bidra til effektiv ressursbruk, det har vært en viss adgang til å ta andre samfunnshensyn, også noe plikter Hvordan anskaffelsesregelverket skal og kan benyttes i forhold til å ta andre samfunnshensyn har vært omdiskutert Eksempler på samfunnshensyn; miljø, klima, ivareta menneskerettigheter, bekjempe arbeidslivskriminalitet, ivareta helse- miljø- og sikkerhet på arbeidsplasser, unngå diskriminering og ivareta funksjonshemmede, forhindre korrupsjon, fremme næringslivsinteresser, for eksempel å sikre lettere tilgang til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter, skape innovasjon, øke antall læreplasser og arbeidsplasser etc. Hvordan kan dette reguleres i anskaffelsesregelverket? Begrensninger? Bør det reguleres i anskaffelsesregelverket? Trondslien-utvalget (NOU 1997: 21) var skeptiske til å bruke anskaffelsesregelverket til å ivareta andre samfunnshensyn enn de som kan inngå og ikke står i motsetning til hovedformålet for anskaffelser Medlemmene i forenklingsutvalget (NOU 2014: 4) var uenige både om fortolkningen av mandatet og hvorvidt anskaffelsesregelverket burde kunne brukes til å ivareta ulike samfunnshensyn, flertallet foreslo å oppheve en rekke bestemmelser i det nasjonale regelverket som skulle ivareta ulike samfunnshensyn Nye anskaffelsesdirektiver i EU et viktig mål med revisjonen har vært å legge bedre til rette for å kunne ivareta andre samfunnshensyn reglene i direktivet er primært kan-regler
Departementets overordnende vurderinger i nytt regelverk I proposisjonen til ny lov sier departementet (NFD) at alle offentlige myndigheter og offentligrettslige organer har «plikt til å opptre etisk forsvarlig i all sin virksomhet, også i sin anskaffelsespraksis» (Prop. 51 L (2015-2016) s. 32). Det fremholdes at det er viktig at ivaretakelse av samfunnsansvar er godt forankret i virksomhetens ledelse, og fortrinnsvis forankret i en overordnet anskaffelsesstrategi. «Et ganske annet spørsmål er om og eventuelt hvordan slike hensyn skal reflekteres i anskaffelsesregelverket» sies det deretter. NFD fremholder samme sted at anskaffelsesvirksomheten er blitt profesjonalisert og at forventningene til utøvelse av samfunnsansvar er økt, både i Norge og i EU. Samtidig har vi fortsatt mange små oppdragsgivere og organiseringen av innkjøp varierer mye samt at et sentralt formål med nytt regelverk har vært å forenkle NFD fremholder også at det er vanskelig å beregne kostnadene ved å innføre pålegg om å ivareta samfunnsansvar opp mot de positive effektene (s. 33). Det samme gjelder den konkurransemessige effekten NFD har på denne bakgrunn prioritert arbeidet med å løse miljø- og klimautfordringer, kamp mot arbeidslivskriminalitet og ivaretakelse av internasjonale menneskerettigheter i forhold til å pålegge plikter i nytt regelverk (s. 34) i forhold til å pålegge plikter I tillegg ønsker departementet å gi muligheter til å ivareta andre hensyn
Miljøhensyn og anskaffelsesregelverket 1 Loa 5 første ledd pålegger oppdragsgivere omfattet av regelverket å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiver tar hensyn til livssykluskostnader Bestemmelsen er rettet mot oppdragsgiverne på virksomhetsnivå og stiller overordnede krav til anskaffelsesvirksomheten NHD er gitt hjemmel til å gi forskrifter med hjemmel i bestemmelsen, og slike har nylig vært på høring I loa 5 andre ledd fremholdes det at oppdragsgiver kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i en anskaffelsesprosess for å fremme blant annet miljø-hensyn
Miljøhensyn og anskaffelsesregelverket 2 Miljøkrav i den konkrete anskaffelse kan komme til uttrykk både i krav som stilles til leverandøren, i forhold til det som skal anskaffes, i tildelingskriteriene og i kontraktskrav Miljøkrav som stilles må ha tilknytning til den aktuelle leveransen, se loa 5 andre ledd og de enkelte forskriftsbestemmelsene Det kan stilles krav om miljøkompetanse og miljøledelsessystemer som kvalifikasjonskrav og det følger eksempelvis av foa 16-7 (2) at leverandøren kan avkreves attester som dokumentasjon på oppfyllelse av miljøledelsessystemer eller -standarder I foa kommer adgangen til å stille miljøkrav klart fram i forhold til kravene til ytelsen i del III, se foa 15-1 (2) og (3) a) og 15-3 I forhold til tildelingskriteriene kommer slik adgang klart fram både i del II, se foa 8-11 (2) og del III, se foa 18-1 og 18-2 I foa 7-9 er det gitt en regel som pålegger oppdragsgivere å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser. Dersom miljø brukes som tildelingskriterium bør dette minimum bør vektes med 30 %, bestemmelsen er et resultat av et anmodningsvedtak fra Stortinget At miljøkrav kan stilles som kontraktsvilkår kommer fram i foa 8-12 (1) og 19-1 (1) Veiledninger og eksempler på ulike miljøkrav se især Difi Kravene som stilles må være i tråd med loa 4
Menneskerettigheter Sentrale konvensjoner (Se NFD sin veiledning om samfunnsansvar) og FNs verdenserklæring FN har i 2011 vedtatt veiledende prinsipper for næringsliv om menneskerettigheter Oppdragsgivere som må følge anskaffelsesregelverket skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter, jf. loa 5 første ledd tredje setning, denne skal reflektere prinsipp 6 i FNs veiledende prinsipper Særlig aktuelt ved vareanskaffelser Forholdsmessighetsprinsippet viktig Krav vil typisk være knyttet til bestemte varegrupper og produksjon i land der det er en særlig risiko for brudd, Difi har utarbeidet materiale og oversikter over risikoprodukter til hjelp her Kravene kan stilles på ulike trinn i en anskaffelsesprosess, jf. andre ledd, særlig aktuelt kan være å stille kontraktskrav, Difi og intitiativ for etisk handel har utarbeidet en standardkontrakt som kan benyttes Merk også avvisningsbestemmelsene i foa 23-10 (2) f og (3) c) Difi har også utarbeidet et risikostyringsverktøy
Krav til arbeidsforhold - begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden Loa 5 tredje ledd gir departementet hjemmel til å pålegge oppdragsgivere som må følge anskaffelsesregelverket å stille krav om begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden ved utførelse av kontrakter med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet Slik forskriftsbestemmelse er gitt i foa 8-13 og 19-3 Hovedregel - Kan maksimalt ha to underleverandører under leverandøren når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeid både etter del II og III, det samme gjelder rengjøringstjenester etter del III
Krav til lønns- og arbeidsvilkår Regulert i loa 6 og en egen forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 Forskriften gjelde tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter som overstiger 1,1 mill. kr ekskl. mva. for statlige oppdragsgiver og 1,75 for andre og for arbeid som utføres i Norge Oppdragsgiveren har plikt til å stille kontraktskrav om at ansatte hos leverandøren/underleverandører har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med allmenngjort tariffavtale eller landsomfattende tariffavtale det forskriften om allmenngjøringen av tariffavtale ikke gjelder i den aktuelle bransje (forskrift om arbeidsvilkår i offenglige kontrakter 5) Det skal også stilles kontraktskrav om at leverandører/underleverandører etter forespørsel må kunne dokumentere at krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt (forskriften 6 første ledd) Oppdragsgiver må også forbeholde seg rett til sanksjoner hvis ikke pliktene etterleves (forskriften 6 andre ledd) Opplysninger om disse kontraktskravene skal fremgå av kunngjøring eller konkurransegrunnlaget (forskriften 6 tredje ledd) Oppdragsgiver har også plikt til å gjennomføre nødvendige kontroller (forskriften 7) Difi har utarbeidet en veileder til forskriften
Krav til bruk av lærlinger Regulert i loa 7 og en egen forskrift om bruk av lærlinger av 22. desember 2016 Loven pålegger oppdragsgivere som må følge anskaffelsesregelverket å stille krav om at leverandørene er tilknyttet en lærlingordning og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten, se også forskriften 6 Kravene skal stilles både til norske og utenlandske leverandører Pliktene skal være utformet som et kontraktskrav, må oppfylles når kontrakten arbeidet etter kontrakten skal gjennomføres, kan ikke stilles som et leverandørkrav Kravet gjelder i bransjer der departementet (Kunnskapsdepartementet) i forskrift har definert at det er et særlig behov for læreplasser, se forskriften 7 om hvordan særlig behov defineres, det tas utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets statistikker Det særlige behovet må gjelde kontraktens hovedelement, jf. forskriften 6 andre ledd Kravene i den enkelte kontrakt skal stå i forhold til kontraktens art og omfang I forskriften er det fastsatt at plikten gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter som er omfattet av foa eller forsyningsforskriften, se forskriften 4 Kontraktene må ha en kontraktsverdi på minst 1,1 mill. kr ekskl. mva. for statlige oppdragsgivere og minst 1,75 for andre og kontraktene må ha en varighet over tre måneder, se forskriften 5 Oppdragsgiver må føre kontroll med om kravet til bruk av lærlinger overholdes jf. forskriften 9 Ikrafttredelse Difi har utarbeidet veiledning også her og en standard kontrakts-klausul
Krav til universell utforming Loa 5 siste ledd pålegger oppdragsgiver å stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler gitt i forskrift I foa er det gitt regler om krav til universell utforming i del III, se foa 15-2 om kravspesifikasjonene Regler som stiller krav til universell utforming er for øvrig gitt i en rekke lover, se for eksempel plan- og bygningsloven og likestillings- og diskrimineringsloven Føyer til at slike krav er forankret også i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne