ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011



Like dokumenter
Når kroppen sier nei og hodet sier ja - fatigue hos voksne med CP

Å være voksen med en barnesykdom -

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Rehabilitering av voksne med CP

Hva kjennetegner fatigue hos voksne med CP?

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Aktiviteter i dagliglivet

Leve med kroniske smerter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Ungdommers opplevelser

Pedagogisk tilrettelegging

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Prinsipprogram. Behandling

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

MESTRING AV AKTIVITETER I

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø oktober 2012

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Del 1 Motivasjon og Mål

Trygve Moe Fysioterapeut og psykiater Oppfølgingsenheten Frisk. I arbeid med livsstilsendring

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Lederkonferanse 6 juni Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Rehabilitering del 1. Støtteark

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen

Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det?

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Bli venn med fienden

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Prioriteringsnøkkel for ergo- og fysioterapitjenesten i Randaberg kommune.

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

En guide for samtaler med pårørende

Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Fallforebygging for eldre med

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

Transkript:

Fitness fun friends prioritering av energibruk Reidun Jahnsen Fysioterapeut dr philos Kroppsfunksjoner Fitness ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011 Omgivelsesfaktorer Family factors CP Aktiviteter Function Personlige faktorer Fun Deltakelse Friendship Før mente folk jeg var dum nå er jeg lat også. Alle har 100% energi Vi har bare kontakt med en brøkdel av energien til daglig Vi har bare kontakt med all energien i ekstreme situasjoner (livsfare, forelskelse osv ) Personer med CP bruker 3 5 ganger så mye energi på å bevege seg som personer uten CP Hvis vi bruker mer enn 30% av energien i lang tid uten pauser blir vi utslitt Hvem bestemmer hva du bruker energien til? Er det dine egne mål som styrer? Hvilke idealer er det du lever opp til? Problemer og konflikter stjeler energi Du orker mer hvis du liker det du gjør Støtte og humor gir energi Du selv vet hva som gir deg energi Du selv vet hva som gjør deg godt Du selv kjenner dine egne ønsker Energi er et kollektivt ansvar Fitness, fun, friends Hva er det verste med å ha CP? Å ikke kunne bevege meg dit jeg vil Å være klossete At andre ikke forstår hva jeg sier Andres holdninger Å være avhengig av andre Manglende frihet Funksjon rollefunksjon identitet Funksjonshemming ikke en egenskap, men relativ, tidsavgrenset og relatert til omgivelsene Rollefunksjon være en venn, kjæreste, kollega, lagkamerat Funksjon være en selvstendig person som trenger mer eller mindre hjelp men som bestemmer selv Identitet et valg, eller bli satt i bås? 1

Om å fylle livets ulike roller Redusert kapasitet i forhold til: Familierollen (partner, søsken, foreldre, barn) Yrkesrollen (gjøre jobben, være god kollega) Fritidsrollen (delta aktivt som venn/initiativtaker) Deltakelse i organisasjonsliv (delta aktivt som ansvarlig lagkamerat ) Dårlig samvittighet er en ekstra belastning Å ta i mot hjelp utfordrer leveregler og idealer Prioritering mellom ulike roller og aktiviteter er smertefullt og tar tid Lost in transition lost in translation Overgangen fra barn til voksen er en sårbar fase for alle ungdommer Ungdommene skal gradvis overta ansvaret for sitt eget liv Livsfaseoverganger gir nye roller som krever oversettelse til en ny sammenheng Fra barneskole til ungdomsskole og videregående skole Fra videregående skole til høyere utdanning/yrkesutdanning Fra utdanning til arbeid Flytte hjemmefra Selv om jeg opplever framgang kan avstanden til jevnaldrende øke Hvem er jeg nå? Hvordan blir jeg oppfattet nå? Ny roller og nye krav tilfredsstiller jeg dem? Hva gir status nå? Hva er fatigue/utmattelse? Fysiologisk: Fysisk utmattelse, muskeltretthet, redusert evne til å bruke muskelkraft sentral: redusert muskelaktivering perifer: utslitte muskler Psykologisk: redusert våkenhet nedsatt bevissthet Opplevelse/erfaring: forskjellig fra vanlig trøtthet, søvnighet, tristhet går ikke over med hvile/søvn forbindelse med fysisk aktivitet nedsatt hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet [http://en.wikipedia.org/wiki/fatigue_(medical)] og [http://no.wikipedia.org/wiki/utmattelse_(medisinsk)] Fatigue hos voksne med CP Fatigue og smerter er vanlig hos voksne med CP Sammenheng med muskel/skjelettsmerter jo oftere og sterkere smerter og jo flere smertesteder, jo mer fatigue, Malone & Vogtle 2010 Sammenheng med forverret gange og motorisk funksjon Sammenheng med begrensninger i rollefunksjoner, daglige aktiviteter og deltakelse på ulike livsområder, Malone & Vogtle 2010 Sammenheng med redusert tilfredshet med livet Hovedsakelig fysisk fatigue blir rapportert Endringer av fatigue over tid er lite utforsket Opheim et al 2009, Malone & Vogtle 2010 Fatigue kan forstås etter flere dimensjoner Primær fatigue Direkte relatert til sykdom som: grad av motoriske lammelser ved CP Sekundær fatigue Ikke direkte relatert til sykdom: Ineffektive bevegelsesmønstre Høyt energiforbruk Redusert muskelstyrke Redusert kondisjon Søvnvansker Medisiner bivirkninger f eks spastisitetsbehandling Depresjon Redusert kognitiv kapasitet Widerstrom Noga E, Finlayson 2010 Fatigue hos voksne med CP i Norge Jahnsen et al 2004 Oppfølgningsstudie i 2006 Opheim et al 2009 En tverrsnitt studie av voksne med CP in Norge ble gjennomført i 1999 og omfattet helse, funksjon, smerter, trøtthet og helserelatert livskvalitet Oppfølgingsstudie i 2006 undersøkte endringer i fatigue ved å sammenligne resultatene fra 7 år tilbake hos de samme personene 2

Personer % 1 Smerter og trøtthet hos voksne med CP og generell norsk befolkning Jahnsen et al 2003, 2004, Natvig et al 1998, Loge et al 1998 Kroniske smerter 28% Voksne med CP Normalbefolkning Kronisk trøtthet Personer% 3 1 29 % Voksne med CP 11 % Normalbefolkning Fatigue questionnaire detaljert 2006 Fatigue Questionnaire 2006 detaljert fysisk mental Jahnsen CPUP CP konferansen dagarna, Malmø 22.-23.10.2012 2014 22 20 Fatigue 1999 2006 Opheim et al 2009 Kronisk fatigue hos voksne med CP i forhold funksjonsnivå Jahnsen et al 2004 18 FQ scoring 16 14 12 10 8 6 4 2 1999 2006 Personer % 1 Fatigue questionnaire 1999 28 % 22 % 13 % 12 % 9 % 0 FQ physical (0- FQ mental (0-12), FQ total (0-36), 21), median (Q3) median (Q3) median Q3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Funksjonshemming og identitet Mestringsstrategier: Maynard & Roller 1991 Passers har selvbilde og blir oppfattet som ikke funksjonshemmet. Minimiseres minimaliserer synlige funksjonstap, overyter fysisk og psykisk for å unngå hjelpemidler. Selvbilde? Identifiers har store synlige funksjonstap og hjelpemidler. Selvbilde som funksjonshemmet. Hva så? Hva kan vi gjøre? Det finns ingen studier av behandling av fatigue Tverrfaglig, helhetlig, individuell og målrettet intervensjon som tar hensyn hele livssituasjonen Kartlegge smerter, søvn, depresjon og andre mulige årsaker til økt fatigue Energiøkonomisering tilpasse belastningsgrad til funksjonsnivå, motorisk og kognitiv kapasitet Balanse mellom hva man kan gjøre og hva man faktisk gjør i hverdagen Prioritering av ønsker, mål, behov Prioritering av familie, arbeid, skole, venner? Selvstendighet handler om å bestemme selv, ikke nødvendigvis å utføre alt selv Å bestemme selv innebærer oversikt og valg av hva som kan overlates til andre At det er OK å trenge hjelp må læres tidlig 3

Funksjon rollefunksjon identitet Hvordan ble funksjonshemmingen oppdaget? Når oppdaget barnet det selv? Hva slags mestringsstrategi valgte barnet og familien? Hva skjer når lek og aktivitet blir behandling og habilitering? Velge aktiviteter selv Bli en person som er fysisk aktiv? Være del av et team Tilhørighet bidra bruke egne ressurser Hva skjer ved topping av lag? På tross av framgang kan avstanden til jevnaldrende øke Aktivitetspreferanser Preferences of Activities in Children (PAC) Verken barn med eller uten funksjonshemming kan alltid gjøre det de har lyst til Barn med funksjonsnedsettelse hadde færre preferanser Preferanseskår var relatert til mestringsevne Lav preferanseskår ga lavere deltakelse ond sirkel Nyquist 2012 Motivasjon, identitet og tilgjengelighet var de viktigste faktorene for å være fysisk aktiv Sæbu et al 2010 Reelle valg forutsetter å vite om mulighetene Mening og mestring gir energi Balanse mellom utfordringer og tilgjengelige ressurser i dagliglivet utvikler opplevelse av at tilværelsen er håndterbar Måloppnåelse utvikler opplevelse av at det daglige strevet er meningsfylt og verd prisen Forutsigbarhet utvikler opplevelse av at tilværelsen er overskuelig og tilstrekkelig kontrollerbar Slike erfaringer blir til motstandsressurser, og er et stabilt og generelt menneskelig fenomen som utvikles tidlig Antonovsky 1987 Voksne med CP mindre grad av mening og mestring enn den generelle befolkningen Jahnsen et al 2002 Redusere arbeidstiden yrkesrollen? Jeg valgte å slutte i jobben, for jeg var totalt utslitt. Det var ingen energi igjen etter jobb Mann 52 år det var et nederlag å ikke kunne jobbe full tid mer. Det var deprimerende, men også en slags lettelse å redusere arbeidstiden Mann 36 år Grue 1999, Haugen & Jahnsen 2006 Bruke rullestol hvis jeg kan gå? Det kom gradvis. Først ble det vanskelig åkrysse gaten, men jeg hadde lært ågåog aldri gi opp. Det tok meg år åbare kunne tenke pååbruke en rullestol Kvinne 57 år til slutt ga jeg opp, og livet svinger igjen Kvinne 57 år Grue 1999, Haugen & Jahnsen 2006 86% med elektrisk rullestol forflytter seg selvstendig 86% med manuell rullestol må ha hjelp til forflytning Bare 5 av 562 ikke gående barn i CPUP hadde fått elektrisk rullestol før 7 års alder Rodby Bousket et al 2011 Hvordan utvikle mening og mestring? Habilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet Hvordan utvikles mestring, selvstendighet og deltakelse Hvordan utvikle fellesskap som skaper mot og gir anerkjennelse? Hvor er jevnaldrende uten funksjonshemming aktive? Hvordan skape verdsatte sosiale roller i ulike omgivelser 4

CP pride og humor Takk for i dag! reijah@ous hf.no Selvbestemmelse er en prosess som må læres fra barneårene Akseptere begrensningene uten å overse mulighetene Aktivitet og deltakelse handler om motivasjon, identitet og tilgjengelighet Individnivå: Selvbestemmelse handler å definere hjelpebehov selv, ikke nødvendigvis gjøre alt selv Samfunnsnivå: Antidiskrimineringslov og universell utforming som menneskerettigheter 5