Planbeskrivelse Detaljplan for Gbnr. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ Skiptvet kommune Plan-id 20160002 Dato: 10.04.2017 Revidert: Planforslaget er utarbeidet av landskapsarkitekt mnla Nils Skaarer www.nilsskaarer.no 69 22 82 22
Innhold 1 Bakgrunn for reguleringen... 3 2 Planområdet... 3 3 Dagens situasjon... 3 4 Eiendomsforhold... 4 5 Planstatus i området... 4 5.1 Kommuneplan og andre overordnede planer... 4 5.2 Godkjente reguleringsplaner... 5 5.3 Andre planer av betydning for planarbeidet... 5 6 Analyse av planområdet og relevante problemstillinger... 5 6.1 Relevant regelverk for området... 5 6.2 Mineralforvaltning... 5 6.3 Forurensing... 5 6.4 Forskrift om husdyrgjødsel... 5 6.5 Plan- og bygningsloven og veilederen Landbruk Pluss... 6 6.6 Lek og rekreasjon... 6 6.7 Landskap og fjernvirkning... 6 6.8 Kulturminner og kulturmiljøer... 6 6.9 Trafikkforhold... 6 6.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 7 6.11 VA-anlegg... 7 6.12 Energiforbruk... 7 6.13 Alternativ-vurderinger... 7 7 Medvirkning og samordning... 7 7.1 Forhåndsvarsling... 8 7.2 Innkomne merknader... 8 7.2.1 Østfold fylkeskommune. Brev 16.11.2016... 8 7.2.2 Fylkesmannen i Østfold. Brev 30.11.2016... 11 7.2.3 Statens vegvesen. Brev 17.11.2016... 14 7.2.4 Fellesrådet i Skiptvet. Brev 18.11.2016... 15 7.2.5 Riksantikvaren. Epost 17.11.2016... 15 7.2.6 Hafslund. Brev 16.11.2016... 15 7.3 Barns medvirkning... 15 8 Beskrivelse av planforslaget... 16 8.1 Formål med løsningsforslaget... 17 8.2 Planområde med arealbruk... 17 8.3 Overordnede planer, retningslinjer og bestemmelser... 18 8.4 Bebyggelsen... 18 8.5 Veisystemer, veityper og standard... 18 8.6 Universell utforming... 18 9 Rikspolitiske retningslinjer... 18 10 Konsekvenser av planforslaget... 18 11 Gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring... 19 2
1 Bakgrunn for reguleringen Planforslaget er utarbeidet av Nils Skaarer landskapsarkitekt MNLA som forslagsstiller, på vegne av Henrik Mørk Eek og Fred Øivind Øiestad, Skiptvet. Hensikten med planen er å vise en løsning for framtidig utvidet mølledrift og husdyrproduksjon på to landbrukseiendommer. I forhåndskonferanse holdt den 14.06.2016 ble det varslet ønske om en konsekvensutredning for området. Egen KU følger derfor reguleringsforslaget. Hele området reguleres til grønnstruktur og landbruks-, natur- og friluftsformål, med tilhørende SOSIkoder og spesifikke planbestemmelser i henhold til 12-5 punkt 3 og 5 i PBL. 2 Planområdet Regulert område omfatter deler av eiendommene til gårdene Mørk og Bergsjø og ligger i kommuneplanens NLF2-område, definert til landbruks-, natur- og friluftsområde, hvor spredt boligbygging ikke er tillatt. 3 Dagens situasjon Dagens bygninger og anlegg ligger på grunnlent skogsmark. Vedlagte orto-foto viser dagens situasjon for eiendommene Mørk og Bergsjø. Nedenfor er det satt opp en liste over hva som er tillatte tiltak per i dag for Mørk gård. Videre er det vist til hva som er dagens situasjon på Bergsjø. 1998 Fôrproduksjon. Kapasitet 2 tonn / t. 1998 Lagersiloer for korn/ fôr. Kapasitet 800 tonn. 1999 Svineproduksjon 1765 m 2. 1999 Gjødselbeholder 3020 m 3. 2005 Utvidelse av fôrproduksjon til 5 tonn / t. 2005 Utvidelse. Lagersiloer for korn / fôr til 5000 tonn. 2008 Ny gjødselbeholder på 3020 m 3. 2010 Biogassanlegg. 2010 Lagerbygg. 2012 Utvidelse av svineproduksjonen til totalt 3873 m 2. På eiendommen Bergsjø er det i dag skog og delvis utsprengt areal, se orto-foto. 3
Orto-foto som viser dagens situasjon for det regulerte området (bilde fra 2015). 4 Eiendomsforhold Deler av gårdene Mørk og Bergsjø er tatt med i regulering. Mørk med 51,5 da og Bergsjø med 25,5 da. Hele det regulerte området er på 77 da. Gbnr. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337. 5 Planstatus i området 5.1 Kommuneplan og andre overordnede planer Gårdene Mørk og Bergsjø ligger i kommuneplans NLF2-område (plan 2010-2020), definert som landbruks-, natur- og friluftsområder. Utsnitt av gjeldende kommuneplan 2010-2020 Reguleringsområdet ligger innenfor LNF-område 2, der spredt boligbygging ikke er tillatt. 4
5.2 Godkjente reguleringsplaner Det foreligger ingen reguleringsplaner innenfor reguleringsområdet. 5.3 Andre planer av betydning for planarbeidet Av betydning er rapporten 1 1993, Østfoldlandskap. Her nevnes området rundt Skiptvet kirke med tanke på landskapsbilde med middelalderkirke, prestegardstun, store løvtrær, ligger høyt og dominerende i åpent landskap. Utklipp av temakart kulturlandskap fra Skiptvet kommune. Mørkegrønt er verdifullt kulturmiljø, lys grønt er verdifullt kulturlandskap. 6 Analyse av planområdet og relevante problemstillinger 6.1 Relevant regelverk for området Planområdet vil både i dag i og i fremtiden omfatte landbruksdrift, som berøres av flere lover og forskrifter med tilhørende rundskriv. 6.2 Mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning ble kontaktet i 2015 vedrørende planområdet. Med utgangspunkt i 20 000 m 3 fast masse som vil sprenges, hvorav 10 000 tonn brukes på planområdet, har DMF kommet til følgende vurdering/konklusjon i brev datert 19.03.2015: «DMF legger til grunn, ut i fra innsendte opplysninger, at uttaket ikke omfattes av mineralloven. DMF har foretatt en helhetsvurdering og med bakgrunn i uttakets karakter, herunder av varighet og størrelse, anser vi at uttaket hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen (jfr. mineralloven 3 annet ledd annet punktum)». 6.3 Forurensing Her er lovverk knyttet til støy og gjødsel vurdert i KU. I egen ROS-analyse er også forholdet til mulig forurensning og tiltak vurdert. 6.4 Forskrift om husdyrgjødsel Forskriften tar for seg antall dyr per GDE. Normalt kan det spres en GDE per 4 daa fulldyrket areal. Videre behandles spredetidspunkt og krav til lagring/lagertype. Det er videre et generelt forbud mot vann- og luftforurensning. Kravene i denne forskriften forutsettes oppfylt i de ulike dyre-produksjoner som skal skje innenfor planområdet. 5
6.5 Plan- og bygningsloven og veilederen Landbruk Pluss Veilederen Landbruk Pluss er benyttet for utarbeidelse av plandokumentene, særlig i forbindelse med utarbeidelse av planbestemmelser og i vurderinger gjort i forhold til svar til myndigheter. 6.6 Lek og rekreasjon Planområdet inneholder i hovedsak grunnlent skog og berører noe dyrket mark. Det er ingen konflikter i forhold til lek og rekreasjon. Reguleringsformålet trenger heller ikke slike arealer. I konsekvensutredninger for kommunes arealdel (2010-2020) er det vist til at arealet ikke berører områder for rekreasjon og friluftsliv. 6.7 Landskap og fjernvirkning I kommuneplanens arealdel 2009-2020 (høringsdokument) under konsekvenser i høringsdokumentet, vises det til at Mørk gård ligger i et viktig kulturlandskap, nær kirke og sentrum. Videre er det gjort en konsekvensutredning for kommunens arealdel 2010-2020. I presentasjon av konsekvenser nevnes at området ligger i et viktig kulturlandskap, nær kirke og sentrum. I vurderinger og anbefalinger sier kommunen: Den planlagte arealendringen legger opp til en betydelig økning i drifta som vil få konsekvenser for nærmiljø med hensyn til lukt og gjødelspredning i sentrumsnært område. Kommunen ønsker ingen utvidet industrivirksomhet som det her legges opp til i nærområdet og anbefaler derfor ikke arealendringen. Kommunen sier ingenting om landskap og fjernvirkning i sitt vedtak. Det er ca. 500 meter fra gården til Skiptvet kirke. Dette betyr at det er god avstand når det gjelder innsyn. Som det påpekes i egen landskapsplan og KU, er det mindre synlighet fra kirken enn man skulle forvente med framtidig bevokst voll. Det stilles krav til bruk av vegetasjon i planområdet, for å dempe virkning av nye driftsbygninger i planbestemmelsene. Det er for øvrig noe innsyn til anlegget fra deler av veier på vest- og nordsiden. Men det er stor avstand til eksisterende og framtidige bygg. Ett boligområde har utsikt til driftsbygningene, og noen boliger i spredt boligbebyggelse kan se området. 6.8 Kulturminner og kulturmiljøer Det er ingen kjente kulturminner innenfor planen. Fylkeskonservator er kontaktet og sjekker dette ut i planområdet i april. Det er gjort noen undersøkelser og avklaringer av skogområder tidligere. 6.9 Trafikkforhold Det er en aktuell avkjørsel fra Vidnesveien (fylkesvei 266) fram til produksjonsområdet på gården. Denne forbindelsen skjer via Stuputveien, som er kommunal. Fra Stuputveien ble det i 1998 bygget ny adkomst fram til produksjonsområdet på gården. Denne veien ble utformet med tanke på å tåle den type trafikk som i dag kommer til området. Dimensjonering og utforming av veien ble gjort i samarbeid med Skiptvet kommune. Adkomstveien er asfaltert. Slik utkjøringen til Stuputveien og videre ut på Vidnesveien er i dag, har man funnet at det ikke er nødvendig med frisiktsoner på regulering, da siktforholdene er gode. Den andre veien fram til Mørk tar av fra Vidnesveien nærmere Skiptvet kirke. Denne veien brukes i dag kun som adkomst til den eldre gårdsbebyggelsen på Mørk og egner seg ikke for tyngre trafikk. Denne veien er imidlertid godt egent for sykkel- og gangtrafikk. Det er bygd ny intern vei fram til framtidige storfebygninger på eiendommen Bergsjø. Dette er vist på Illustrasjonssplan fullt utbygd En utvidet aktivitet på gårdene, slik reguleringsplanen åpner for, vil nesten ikke gi mer trafikk. I følge trafikkanalysen vil antall turer pr døgn fra planområdet øke fra dagens ca 22 til 29 turer. De første 5 årene vil trafikken øke med 1 tur pr døgn grunnet utkjøring av masser. Statens Vegvesen har tidligere regnet med at Vidnesveien vil tåle den aktuelle merbelastningen fra Mørk. Vår vurdering er at det vil bli bedre logistikk når det gjelder bla. kornkjøring. Faktisk vil det bidra til mindre trafikk. Det vil tas i 6
bruk større transportenheter, slik at det blir så få transporter som mulig. Utkjøring av gjødsel vil i hovedsak foregå med slangespreder, men også mindre mengder vil bli transportert med vogn. Transport vil da være korn og produksjonsmidler inn til mølle, og transport av fór ut fra mølle. Videre vil det bli transport av dyr. På et møte med naboer for noen år siden, kom det fram at det er støvplage fra transport på gårdsveien. Denne ulempen vil bli imøtekommet ved at adkomstveien asfalteres. Det har blitt sjekket om det finnes alternative veier for transport av pukk under periode med slikt arbeid. Det er ikke mulig å løse denne transporten på andre veier enn de som er beskrevet. 6.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse til reguleringen. Det er vurdert å være liten risiko for hendelser som kan utsette mennesker for fare utenfor produksjonsområdet. Aktuelle hendelser som kan påvirke nærområdet, er mer av typen utslipp. Dette kan medføre mer lukt enn vanlig. Utslipp av forurensing til grunnen kan, ved ulykker, oppstå i forbindelse med gjødselhåndtering. Dette vil ikke være hendelser som er farlige for omgivelsene. Det er ingen kjente typer produkter i produksjonen som kan være giftige for jord eller som luftutslipp. Det er derfor viktig at virksomhetene innenfor det regulerte området har rutiner for å begrense ulykkesrisiko. Dette er i dag ivaretatt ved at gården Mørk både har et oppegående HACAP-program og følger gjeldende retningslinjer for KSL-godkjenning. Virksomheten Bergsjø følger gjeldende retningslinjer for KSL-godkjenning. I første utviklingsfase av områdene, vil det foregå sprenging av fjell og pukking samt transport. Denne fasen har støy- og støvplager. Avbøtende tiltak er tatt inn i planbestemmelsene. 6.11 VA-anlegg Dagens anlegg for vannforsyning skal fortsatt benyttes. Kommunalt vann benyttes i området. For avløpsanlegg benyttes dagens løsninger, og løsninger som kommunen skal godkjenne. Overvann blir ledet til fordrøyningsmagasin av pukk under kjøre- og lagerarealer. Dette vil gi god lokal infiltrasjon og god fordrøyning av overvann. Noen steder vil det være aktuelt å lede overvann til naturlig terreng. På illustrasjonsplan fullt utbygd er hovedområde for slik fordrøyning vist. 6.12 Energiforbruk Dagens energiforbruk dekkes med gass/propan. Elektrisk energi til belysning og annet forbruk. 6.13 Alternativ-vurderinger I KU er det beskrevet nærmere hva som er dagens 0-alternativ, og hva som er framtidige løsninger. Når det gjelder videre utbygging, er løsninger valgt med tanke på god logistikk og hensyn til omgivelser. Det er så langt ikke kommet opp alternativer som vil gi bedre løsninger. Kulturlandskaps-grep er aktuelle å bruke for å dempe virkning av bygg. Dette er behandlet i egen Landskapsplan med vurderinger av landskap, samt medtatt i planbestemmelsene. 7 Medvirkning og samordning Kommunen rullerer i disse dager kommuneplanen. Denne prosessen er fulgt. Berørte parter, naboer og relevante offentlige instanser er varslet om oppstart av reguleringsarbeidet og har fått anledning til å komme med innspill. Det er sendt ut brev, og det har vært annonser i lokalavis. 7
Ingen skriftlige innspill er mottatt fra naboer, men enkelte har forhørt seg om planene per telefon. 7.1 Forhåndsvarsling Forhåndsvarsling ble gjort med annonse i Smaalenenes avis den 24.10.2016. Varsel til naboer og offentlige myndigheter ble sendt ut den 20.10.2016. I alt 43 adresser fikk eget brev i henhold til adresseliste fra kommunen. 14 adresser ble varslet per epost. 7.2 Innkomne merknader 7.2.1 Østfold fylkeskommune. Brev 16.11.2016 Innspill fra Østfold fylkeskommune (heretter kalt Øf). Øf sier innledningsvis noe om formål, lokalisering og planstatus. Angående konsekvensutredning, så sies det at grunnet planområdets størrelse, er tiltaket vurdert å utløse krav om KU. Øf savner en konkretisering av hvilke formål som inngår for dagens og for framtidig drift. Det er tatt utgangspunkt i opplysninger gitt i regionalt planmøte i mai 2016. Dersom forutsetninger i gjeldende planer ikke blir fulgt, vil Øf vurdere å stille innsigelse til plan. Øf påpeker at oversendt planprogram med fordel kunne gått dypere inn i formålet med planarbeidet, og det etterlyses ulike vurderingsalternativer for regulering av planområdet. Videre bør det gis en begrunnelse for hvorfor man ønsker å åpne for næring i planområdet, og hvilke konsekvenser dette vil få. 0-alternativet bør framgå tydelig. I følge KPA skal det innenfor LNF-områder fortrinnsvis kun tillates tiltak i forbindelse med tradisjonell landbruksnæring (stedbunden næring). Eventuelle næringstiltak uten tilknytning til landbruket skal i hovedsak lokaliseres til næringsområdene. I LNF-områdene kan det godkjennes småskala næringsvirksomheter tilpasset driftsenhetens/landbrukseiendommens ressursgrunnlag. Det vises til T-1443 og dette med stedbunden næring, bla. kapittel 2.1 og 2.3, som omfatter tiltak og kriterier for stedbunden næring. Mølledriften blir detaljert omhandlet ved å fraråde bruk av SOSI-kodene 1300 og 1001. Brukes disse kodene, vil det vurderes å stille innsigelse til planen. Dersom SOSI-kode 5230 benyttes, påpekes det viktigheten av å angi hvilken aktivitet som tillates på området. Videre må det tas med en bestemmelse om at det ved opphør av mølledrift, sikres at arealer tilbakeføres til landbruk. Når det gjelder masseuttak og lagring av masser, regnes dette i henhold til T-1443 å være stedbunden næring, når uttak er til husbehov i jord- og skogbruk. Øf understreker at angitt arealformål i KPA må videreføres. Regulering av berørte areal i planen til midlertidig pukkverksdrift, er derfor ikke aktuelt. Øf fraråder også å avsette areal til lagring av grus i området. Eventuell lagring av masser innenfor området bør kun være av midlertidig karakter. Det oppfordres til å utarbeide bestemmelser som legger føringer for uttak og håndtering av masser. Videre anbefaler Øf at det utarbeides rekkefølgebestemmelser som sikrer fremdriften / angir tidsfrister for uttak av masser, slik at midlertidighet av masseuttaket er reell. Tilbakeføring og istandsetting av landskapet tas inn i bestemmelsene, hvis planene om kaldfjøs bortfaller. Øf mener at det bør fastsettes tiltak for å dempe støvflukt og støy fra pågående uttak av masser. Videre at det fastsettes hvilket tidsrom støyende aktiviteter kan tillates. Støy i forbindelse med mølledriften er aktuelt tema å vurdere i KU. Støy i forbindelse med uttak av masser må sikres gjennom bestemmelser i planen. Øf har uttrykt at man heller bør vurdere endringer i planen enn å legge til rette for utvidelse av grisefjøs. Videre påpeker Øf at en eventuell utvidelse i sørlig retning vil kunne bli svært synlig i kulturlandskapet. Og at adkomstveien representerer en naturlig avgrensning av planområdet mot jordbruksarealene i vest. Øf vil vurdere innsigelse til et planforslag som legger til rette for utbygging på dyrket mark. 8
Planen må utformes slik at forbruk av dyrket og dyrkbar mark blir minst mulig. Øf påpeker at det må legges stor vekt på at den historiske landskapsopplevelsen ivaretas/forsterkes. Tiltakene må vurderes ut ifra sikt fra kirken. Øf viser til landskapsplan utarbeidet i 2014. Det foreslås at denne planen vurderes på nytt i forhold til de tiltakene det nå ønskes regulert for. Videre at landskapsplanen utvides til også å gjelde den nordlige delen av planområdet. Dagens situasjon og tiltakets virkning på landskapet bør visualiseres. Maksimal grad av utnytting må vises i illustrasjonene. Bebyggelsens fjernvirkning mener Øf må vurderes, og uheldig eksponering unngås. Det må legges til grunn at fjellskjæringer ikke skal være synlige fra kirken eller det åpne kulturlandskapet. Øf vil særlig legge vekt på gode soner med stedegen kantvegetasjon i flere sjikt ut mot dyrka mark. Dette gjelder hele planområdets vestre grense, men særlig i sør. Øf påpeker at eksisterende grisefjøs har takflater med hvite metallplater. Disse er svært synlige fra Skiptvet kirke. Det betyr at det må stilles krav til høy skjermplanting. Øf mener at eksisterende skogsvegetasjon bør beholdes og skjøttes på en måte som sikrer naturlig fornying uten snauhogst. Dette ønskes tatt inn i bestemmelsene. Videre ønskes at prinsippene i landskapsplanen videreføres. Eventuelle avbøtende tiltak bør sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Øf hevder at bygningsuttrykk og grad av utnytting, må ta utgangspunkt i tradisjonell gårdsbebyggelse, og at dette må tas inn i reguleringsbestemmelsene i planen. Krav til form, farge, materialbruk, takvinkel, gesims- og mønehøyde og lignende, bør fremkomme av planbestemmelsene. Øf mener vider at det må lages byggegrenser for bygningene i planen. Øf påpeker at driftsbygninger med forholdsvis flate takvinkler og store takflater kan oppleves som fremtredende i landskapet. Farge og materialbruk på takflatene bør også framgå av bestemmelsene. Øf foreslår å inkludere de to gravminnene i planområdet, markert med hensynssoner og tilhørende bestemmelser om inngjerding, når det beites i området. Fylkeskonservator ønsker dialog om hvordan dette kan utformes best mulig. Avhengig av områdets avgrensing, er det mulig at Fylkeskonservator har behov for å gjennomføre en arkeologisk registrering. Spesielt vil det være aktuelt å registrere med maskinell sjakting på dyrket mark. Videre kan det være aktuelt med søk etter steinalder-lokaliteter og andre kulturminner i de skogkledte åsene i sørlig del av planområdet. Ønsker snarlig kontakt for å avklare hvilke områder som skal være med i planen. Øf legger ved formulering som ønskes tatt inn i fellesbestemmelsene. Andre viktige temaer i det videre planarbeidet vil i følge Øf være: Risiko- og sårbarhet, Grunnforhold, Luftkvalitet, Trafikkforhold (bør vurderes å utvide planområdet dersom dette er hensiktsmessig, for å oppnå gode og sikre trafikkløsninger), Grå arealer (oppfordres til å bryte opp de grå arealene med vegetasjon og kantmarkeringer), Universell utforming, Klima og energibruk (det kan være krav til insentiver til fornybare oppvarmingskilder, offentlige merkeordninger eller standarder utover TEK 10) og Planfremstilling. I konklusjon oppsummerer Øf forhold nevnt ovenfor. Her oppfordrer Øf kommunen til å melde inn plansaken til regionalt planmøte, før planen legges ut til offentlig ettersyn. Dette for å unngå innsigelse til planen. Kommentar: Det vil bli utarbeidet egen KU grunnet planområdets størrelse. Dette har vært en forutsetning helt fra oppstart av prosjektet. Det savnes en konkretisering i planprogrammet av hvilke formål som inngår i dagens drift og for framtidig drift. Man kan være enig i at en nærmere konkretisering av formål kunne være fornuftig. Men vi ser også at innspill som har kommet, har klargjort en del forhold som det ikke var opplagt at man ville tenke på i en innledende fase. I materiale som nå legges fram i regulering, er disse temaene nærmere vurdert. 9
Regionalt planmøte i mai 2016 har på flere måter bidratt til føringer for hvordan det kan arbeides videre med regulering for området. Vi håper at framlagt materiale for regulering har nødvendig begrunnelser, og at de forutsetninger som er nedfelt i gjeldende planer, er godt nok fulgt opp, slik at innsigelser kan unngås. Fylkeskommunen sier at man kunne ha gått dypere inn i formålet med planarbeidet. Utbygger har i utgangspunktet ikke hatt ønske om eller hatt behov for en regulering. Ønske om regulering er fremsatt av fylkesmannen. Formålet fra utbygger sin side med reguleringen, er å kunne legge til rette for videre utvikling av landbruksdriften som foregår og skal foregå i området i fremtiden. Når det gjelder vurderingsalternativer har vi ikke sagt noe om dette i forbindelse med varsel av oppstart/planprogram. Dette er forhold som vi vurderer å høre hjemme i en KU, og i den sammenheng blir disse forholdene vurdert. 0-alternativet er her tatt inn. Det er ikke sagt eksplisitt at man ønsker å åpne for næring i planområdet. Det er allerede landbruksnæring i området, og man ønsker kun å videreutvikle denne muligheten. Gjennom KU, planbeskrivelse og planbestemmelser er det forsøkt å legge opp til løsninger som gjør en videre utvikling av området mulig. Det argumenteres for at den type landbruksnæring som i dag og i fremtiden vil foregår i området, ligger innenfor både hva KPA og T-1443 viser til. T-1443 har gode intensjoner. I innledningen sies det; Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger: økt volumproduksjon og sterkere satsning på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. T-1443 er 12 år gammel. Det er i dag enda tydligere at disse hovedretningene har gjort seg gjeldende. Videre vises til 2.1, der det sies at følgende inngår i landbruksbegrepet (LNF): Hvis bygningen er et nødvendig ledd i og et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift. Bruk til annet formål i begrensede perioder, eller av mindre del av bygning, kan være tillatt. Behovet er forsøkt dokumentert i planbeskrivelsen. For fôr / mølledriften har vi benyttet SOSI-kode 5230. Dette med bakgrunn i at denne produksjonen både produserer fôr til egne dyr, men også har andre produksjoner. For fremtiden er det planlagt utbygging av fôr / mølledriften av hensyn til økt produksjon av egne dyr (Mørk Gård). Når det gjelder masseuttak, følger vi de innspillene som Østfold fylkeskommune kommer med. Planering av fjell og masser er kun av midlertidig karakter, og skal ikke forekomme etter at området er ferdig utviklet. I bestemmelsene er det også sagt når massehåndtering skal være avsluttet. Tilbakeføring og istandsetting av landskap er tatt med i bestemmelsene, hvis noe av driften bortfaller. Det er i bestemmelser inkludert vurderinger knyttet til støv og støy fra uttak av masser. I KU er det gjort nærmere vurdering av støy. Denne bygger på en egen støyutredning. Østfold fylkeskommune mener at man heller bør vurdere endringer av planen enn å legge til rette for utvidelse av grisefjøs. Dette er utbygger og plankonsulent uenig i. Noe av grunnen til at området reguleres, er at de forholdene man ser for seg i dag og for den nærmeste framtid, blir synliggjort. En regulering bør kunne brukes i mer enn noen få år. En utvidelse av eks. driftsbygning mot syd vil bli synlig fra kirken, i likhet med deler av bygg i dag. Men her forutsettes lagt inn vegetasjonsskjerm og voll for å dempe en slik virkning. Fylkeskommunen vurderer innsigelse dersom planforslaget legger til rette for utbygging på dyrket mark. Å begrense utbygging på dyrket mark er også viktig for utbygger. Det er derfor i størst mulig grad lagt til rette for at fremtidig utbygging skal ligge på fjell. Når det gjelder driftsbygning og utvidelse mot syd, vil det gå med noe dyrket mark (ca 3 da). I tillegg er det lagt til rette for reetablering av dyrket mark på samme eller større areal nord for mølle (inntil ca 4 da utenfor planområdet). Det er enighet om at det skal legges stor vekt på landskapsopplevelsen. Det er blant annet gjort gjennom å videreutvikle landskapsplanen for det regulerte området. Videre er det i planbestemmelsene tatt med konkrete tiltak for vegetasjonsbruk i området. Hva som legges i at man skal forsterke den historiske landskapsopplevelsen, er man usikker på. Det er heller ikke gjort forsøk på dette. 10
I illustrasjonsplan er maksimal grad av utnytting vist. Uheldig eksponering av bygninger er forsøkt dempet på flere måter. Fjellskjæringer vil ikke bli synlig fra kirken, med de tiltakene som er lagt inn i planene. Stedegen vegetasjon skal benyttes i skjermplantinger. Østfold fylkeskommune ønsker at eksisterende skogsvegetasjon bør beholdes og skjøttes på en måte som sikrer en naturlig fornying uten snauhogst. I planbestemmelsene har man lagt inn en sone med restriksjoner i forhold til flatehogst. Øf hevder at bygningsuttrykk og grad av utnytting må ta utgangspunkt i tradisjonell gårdsbebyggelse, og at dette må tas inn i reguleringsbestemmelsene i planen. Dette er problematisk. Hva er tradisjonell gårdsbebyggelse? Er det enhetslåven og bygninger vi kjenner fra 1950 som er det tradisjonelle? Hvis man skulle videreført driftsbygningene med samme takvinkler og løsninger som ble brukt i slike bygg, ville det bli noen voldsomme konstruksjoner med stor synlighet i landskapet. Vi tenker at den bebyggelsen som ligger igjen på Mørk og Bergsjø gårder (med våningshus mv) får være det vi kjenner som tradisjonell gårdsbebyggelse. De nye driftsbygningene må, enten vi liker det eller ikke, være løsninger som ikke ruver for mye i høyden, være økonomisk gjennomførbare å bygge og samtidig bygge på dagens byggeskikk for husdyrproduksjon. At man på ulike måter forsøker å gjøre disse bygningene så harmoniske som mulig med tanke på materialbruk, farge og utforming, har man tatt høyde for i bestemmelsene. På driftsbygningen for svin er det av hensyn til dyrevelferd, valgt lyse tak for å begrense høye temperaturer inne i huset om sommeren. Erfaringsmessig vil mørke tak gi en høyre innetemperatur. I planbestemmelsene er dette hensyntatt. Det er ikke lagt inn byggegrenser i planen, da dette ikke er vanlig for områder avsatt til LNF. Det er ikke aktuelt å bygge nær formålsgrenser i noen deler av planområdet. De to gravminnene syd for driftsbygningene har man valgt å ikke inkludert i planområdet. Arkeologiske avklaringer vil gjøres under planprosessen og avklares før endelig plan oversendes. Dette gjelder både for dyrka mark og i skogområde mot syd. Egen formulering utarbeidet av fylkeskonservatoren er lagt inn i planbestemmelsene. Østfold fylkeskommune har nevnt andre viktige temaer i det videre planarbeidet. Alle disse sidene er berørt, dels i planbeskrivelse, dels i planbestemmelser, KU og i egne utredninger som følger planen. Man er av den oppfatning at å melde inn plansaken nok en gang til regionalt planmøte, før offentlig høring, er unødvendig. Reguleringen ble nøye behandlet på regionalt planmøte i mai 2016. Videre er flere vurderinger og problemstillinger diskutert med kommunen gjennom utarbeidelsen av planen. 7.2.2 Fylkesmannen i Østfold. Brev 30.11.2016 Innspill: Fylkesmann i Østfold (heretter kalt FMØ) sier at planforslaget må ha tydelige bestemmelser for hva som ønskes tillatt og for omfang av virksomhet. Virkningene av dette må vurderes opp mot nasjonale, regionale og kommunale myndigheters vedtak og føringer. FMØ mener at det bør utredes flere alternativer, slik at man får et best mulig beslutningsgrunnlag for det planforslaget som fremmes. Det bør i planbeskrivelsen gis en oversikt over dagens tillatte virksomhet på området, slik at man har et felles utgangspunkt for hva som regnes som eksisterende drift og tiltak, og hva som er ytterligere tillatelser. FMØ mener at det bør inngå en kort redegjørelse for hvilke andre regelverk som er aktuelle for virksomheten på eiendommen, og hva som eventuelt kreves av tillatelser fra annet lovverk, eksempelvis landbruk, forurensning og mineralforvaltning. FMØ påpeker at tiltakene som planlegges må vektlegge tilpasning til det omkringliggende 11
landskapet, og reguleringsplanen må styre framtidige tiltak gjennom klare reguleringsbestemmelser. Fylkesmannen konstaterer at det er utført relativt store terrengarbeider i planområdet. Ved planlegging av området skal man ideelt sett ta utgangspunkt i at disse ikke er gjennomført. Den framtidige detaljreguleringen vil da kunne avklare hva som kan tillates av utførte inngrep og hva som eventuelt må restaureres/tilbakeføres. Det vises til nasjonal jordvernstrategi og at man må unngå utbygging eller andre inngrep som går ut over dyrka mark. FMØ påpeker at det ikke bør tillates fradeling i planområdet. Det bør utarbeides bestemmelser om begrensning av støy, også fra bygge- og anleggsvirksomhet, særlig dersom det legges opp til eventuelle nye terrenginngrep. T-1443 anbefales med tanke på føringer om hva som inngår i LNF-formålet. FMØ har gått nærmere igjennom planprogrammet og mener at dette bør spisses og konkretiseres noe, slik at det er i tråd med forskrift om konsekvensutredning. Ber videre om at merknader tas med når planprogrammet justeres. FMØ ser det som viktig at kommunen som planmyndighet kvalitetssikrer planprogrammet, før det eventuelt vedtas. FMØ har forslag til nytt punkt i planprogrammet; alternativer. For dette planområdet bør det kreves utredet alternative løsninger internt i planområdet. Videre er det vanlig at alternativene vurderes opp mot 0-alternativ. Videre har FMØ kommentarer til eksisterende punkter i planprogrammet: 2.5 Lovgrunnlaget og 2.6 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen. Ønske om å flytte noe til punkt 2.6. Det savnes henvisning til nasjonale føringer og statlige retningslinjer. Fylkesmannens rapport Østfoldlandskap, av regional betydning, bør inngå i listen over eksisterende underlag. 3.2 Medvirkning. Her ønskes at før planforslaget sendes på høring, bør det vurderes å drøfte saken i regionalt planmøte, jfr plan- og bygningsloven 5-3. 4. Beskrivelse av planområdet. Her mener FMØ at det er behov for en nærmere beskrivelse/analyse av planområdet. Kan med fordel benyttes bilder og digitalt analyseverktøy for å tydeliggjøre verdier og eventuelle konfliktpunkter. 5.1 Biologisk mangfold. FMØ viser til en gjenfylt dam på gården (utenfor regulering) med småsalamander. Bør vurdere om det er mulig å reetablere en dam i planområdet, som et positivt bidrag til naturmangfoldet. 5.2 Landskap. FMØ mener at tiltakene bør visualiseres i illustrasjoner/fotomontasjer, sett fra blant annet Skiptvet kirke, sørfra på fv. 266 og nordfra på fv. 264. Bør utarbeides med og uten vegetasjon, slik at man ser hva som er effekten av terrenget og hva som er effekten av ny vegetasjon. Videre bør det kreves at det vises ekstra oppmerksomhet på de gjennomførte terrengarbeidene og hvordan disse kan restaureres og ivareta landskapsverdiene i området best mulig. 5.3 Landbruk. Flytting av matjord som virkemiddel for jordvern mener FMØ kun bør aksepteres som en siste utvei, dersom andre alternativer viser seg å være svært konfliktfulle. 5.4 Forurensning og støy. FMØ forutsetter at støybildet vil vise beregnede støyverdier ved nærliggende boliger. Videre at det må redegjøres for overvannshåndtering og vurderes risiko for utslipp til vann. Hydrologien i området bør kartlegges. Man bør finne ut av hvor mye vann som vil renne gjennom anleggsområdet. Videre at det vurderes løsninger for avrenning og konsekvens av dette for resipienten. Videre i brevet påpeker FMØ mange generelle temaer som er viktige i planområdet: - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene 12
- Estetisk utforming ( Estetikk i plan- og byggesaker T-1179) - Universell utforming - Blå-grønn struktur - Naturmangfold - Samfunnssikkerhet og klimatilpasning - Støy - Luftkvalitet - Grunnforurensning - Klimagassutslipp og energi - Kartframstilling Kommentar: Det er i planbestemmelser lagt klare føringer for hva som tillates og omfang av virksomhet. Virkningene av tiltakene er forsøkt beskrevet i egen KU. Tanker rundt alternativer er også inntatt i KU. Dagens tillatte løsninger er beskrevet i planbeskrivelse. Det samme gjelder framtidige tillatelser. Andre regelverk er tatt inn i planbeskrivelsen og kommentert, som forurensning og mineralforvaltning. Det er utarbeidet planbestemmelser som sikrer tilpasning til landskapet rundt planområdet. Det er gjort relativt store terrengarbeider i planområdet. Vi mener at illustrasjonsplaner og landskapsplan viser hvor inngrep skal tilbakeføres og hvor det blir permanente inngrep. Det er tatt med egne planbestemmelser for hvordan dette skal gjøres. Det er, så godt det lar seg gjøre, unngått å bruke dyrka mark. Bare et mindre område i sydvest blir berørt i forbindelse med landbruksformål. Fradeling i planområdet er ikke aktuelt. Det er utarbeidet egne bestemmelser som begrenser støyplage. Det argumenteres for at den type landbruksnæring, som i dag og i fremtiden vil foregå i området, ligger innenfor både hva KPA og T-1443 viser til. T-1443 har gode intensjoner. I innledningen sies det; Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger; økt volumproduksjon, og sterkere satsning på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. T-1443 er 12 år gammel. Det er i dag enda klarere at disse hovedretningene har gjort seg gjeldende. Videre vises til 2.1, der det sies at følgende inngår i landbruksbegrepet (LNF). Hvis bygningen er et nødvendig ledd i og et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift. Bruk til annet formål i begrensede perioder, eller av mindre del av bygning, kan være tillatt. Behovet er forsøkt dokumenter i planbeskrivelsen. For fôr / mølledrift har vi benyttet SOSI-kode 5230. Dette med bakgrunn i at denne produksjonen både produserer fôr til egne dyr, men også har andre produksjoner. For fremtiden er det planlagt utbygging av fôr/ mølledrift av hensyn til økt produksjon av egne dyr (Mørk Gård). FMØ har mange kommentarer til planprogrammet. Det kan synes som FMØ ikke har vært kjent med at Skiptvet kommune allerede har godkjent planprogrammet. Dette skjedde i vedtak den 04.10.2016. Selv om planprogrammet var vedtatt, så har vi i størst mulig utstrekning tatt hensyn til innspill og synspunktet fra FMØ i forbindelse med utarbeidelse av planen. O alternativet er inntatt i planen. Rapport om Østfoldlandskap av regional betydning er tatt med i KU og videre kommentert. Man er av den oppfatning at å melde inn plansaken nok en gang til regionalt planmøte, før offentlig 13
høring, er unødvendig. Reguleringen ble nøye behandlet i regionalt planmøte i mai 2016. Videre er flere vurderinger og problemstillinger diskutert med kommunen gjennom utarbeidelse av planen. Nærmere beskrivelse av planområdet er gjort skjematisk. Bruk av bilder er gjort i forbindelse med analyse av kulturlandskapet og innsyn fra kirken. Det inngår bilder fra alle ståsteder nevnt av FMØ. Egen rapport, Landskapsplan og vurdering av landskap er utarbeidet. Dette underlaget inngår som del av KU. Når det gjelder revegetering av inngrep, er dette tatt med som del av landskapsplanen. Videre er dette medtatt i planbestemmelsene. Det har tidligere vært en dam på gården Mørk. Denne dammen ble imidlertid gjenfylt av forrige eier. Denne ikke-eksisterende dammen ligger utenfor planområdet. Men det arbeides med å anlegge ny dam syd for husene på gården. Det vil bety ny mulighet for småsalamander og bidrag til biologisk mangfold. Å begrense utbygging på dyrket mark er også viktig for utbygger. Det er derfor i størst mulig grad lagt til rette for at fremtidig utbygging skal ligge på fjell. Når det gjelder driftsbygning og utvidelse mot syd, vil det gå med noe dyrket mark (ca 3 da). I tillegg er det lagt til rette for reetablering av dyrket mark, på samme eller større areal, nord for mølle. Støy i forbindelse med mølledriften er vurdert i egen støyutredning. Denne støyen er vurdert å være uproblematisk. Støy i forbindelse med uttak av masser er undersøkt gjennom å lage en modell for hvordan støyen fordeler seg i området. Støy i forbindelse med uttak av masser er sikret gjennom bestemmelser i planen. Støyutredning er gjennomført av Rambøll. Egen rapport følger reguleringen. Hydrologi og vann/overvann er beskrevet og vurdert i KU. De generelle temaene som det vises til av FMØ, er forsøkt behandlet enten i KU, i planbeskrivelsen og ikke minst tatt inn som planbestemmelser. 7.2.3 Statens vegvesen. Brev 17.11.2016 Innspill: Statens vegvesen (forkortet til Sv) mener at planprogrammet er tynt. Det savnes at forholdene til overordnet plan problematiseres, spesielt siden etablering av næring i dette området er i strid med både kommunens arealdel og fylkesplanen. Sv mener at planprogrammet må begrunne hvorfor man ønsker å åpne for næring i dette området. Sv savner alternative vurderinger for å redusere ulempene ved foreslått utbygging, i det minste en mer konkret framstilling av hva som er 0-alternativet og hva slags endring man ser for seg i forhold til 0-alternativet. Sv presiserer at de ønsker at næringsarealer plasseres i tråd med kommunens arealdel og fylkesplanen. Sv påpeker at det må utarbeides en trafikkanalyse som ser på de trafikale effektene av virksomheten i planområdet. Eventuelle tiltak som denne trafikkanalysen finner nødvendig, må tas inn som rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen, og en bestemmelse om at Statens vegvesen skal godkjenne alle typer tiltak som foreslås på fylkesvegnettet. Når det gjelder internt kjøreareal, parkering og adkomster, anbefaler Sv at dette planlegges i henhold til håndbok N100 veg og gateutforming. Spesielt tenkes det på kravene til fri sikt og nok manøvreringsareal, slik at man minimerer behovet for å rygge store kjøretøy. Kommentar: Som det framgår av plandokumenter i reguleringen, har man ikke valgt å fravike landbruksformålet. Dette betyr at det ikke etableres næring som er i strid med kommunens arealdel og fylkesplanen. Det er argumentert for at all produksjon som skjer på regulert område er landbruksnæring og ikke næring. 14
I KU og dels i planbeskrivelse har man nå fått presisert 0-alternativet og den driften som foregår i dag. Videre er det som ønskes for framtiden, vist med egen illustrasjonsplan, samt tatt inn i beskrivelse og reguleringsbestemmelser. Det er videre utarbeidet en enkel trafikkanalyse som avklarer de forholdene som Sv etterlyser i sitt brev. Vi har imidlertid ikke funnet, at tiltak som kunne ønskes gjort i forhold til analysen, kan pålegges utbygger. Det gjelder manglende fortau eller G/S, særlig langs Rv 266, men også for Rv 264. Dette er oppgaver for kommune/fylkeskommune. Man kan ikke se at den endringen som skjer i trafikken, er så stor at slike krav kan tas inn i planbestemmelsene som rekkefølgebestemmelse. Alt internt kjøreareal, parkering, lagerplasser og adkomstveier gjøres i henhold til gjeldende håndbok fra Statens vegvesen. 7.2.4 Fellesrådet i Skiptvet. Brev 18.11.2016 Innspill: Fellesrådet påpeker at østsiden av eiendommen mot kirken består av høy og tett vegetasjon. Fellesrådet ønsker å rydde i dette området og synliggjøre Dragehullet bedre. Dette medfører at området som reguleres blir mer synlig fra kirken. Fellesrådet ønsker at reguleringen legger vekt på hvordan området vil ta seg ut sett fra kirken. Fellesrådet antar at Bergsjø ønsker å foreta utbygging i området som reguleres. Dette vil Fellesrådet se positivt på, om det kan gjøre det lettere å holde omgivelsene i umiddelbar nærhet til kirken/kirkegården ryddig og velstelt. Kommentar: Gjennom reguleringen og i flere dokumenter som er utarbeidet, er det lagt stor vekt på dette med synlighet inn i det regulerte området, sett fra kirken. At kirken blir mer synlig i landskapet med mindre tett vegetasjon rundt, er positivt for landskapsbildet. Det er utarbeidet egen landskapsplan for hvordan planområdet skal se ut etter inngrep. Videre er det lagt føringer i planbestemmelsene, slik at dette kan følges opp. Det er også gjort en analyse om landskapet i egen rapport. 7.2.5 Riksantikvaren. Epost 17.11.2016 Innspill Riksantikvaren sier i sin epost at de av ulike årsaker ikke har anledning til å skrive en egen uttalelse i saken. De har avklart og fått forsikring om at Østfold fylkeskommunes kulturminneseksjon ivaretar interessene i forhold til middelalderkirken og kirkegården. I epost datert 18.11.2016 blir det presisert fra Øf at innspillene fra Øf er gjort i forståelse med Riksantikvaren. Riksantikvaren har selvstendig mulighet til å reise innsigelse, dersom planforslaget som legges til offentlig ettersyn, ikke ivaretar interessene til middelalderkirken og kirkegården. 7.2.6 Hafslund. Brev 16.11.2016 Innspill: Hafslund Nett (HN) har en nettstasjon nr. Z2002 beliggende rett utenfor regulert område. De konstaterer at planforslaget ikke kommer i konflikt med høyspentkabler fram til denne trafoen. HN har krav om 5 meter avstand mellom nettstasjon og bygning med brennbare overflater. Kommentar: Nettstasjon Z2002 ligger utenfor planområdet. Høyspentkabler fram til nettstasjon ligger også utenfor planområdet. Det er kun lavspentkabler som ligger inne på det regulerte området, men heller ikke disse vil bli berørt av reguleringen. 7.3 Barns medvirkning Dette er ikke relevant for denne reguleringen. Man har fått innspill via saksbehandler til regulering. Skogen som ligger på østsiden av anlegg er åpen for ferdsel. I områder med fjellkanter vil det under periode med uttak av masser bli satt opp midlertidige gjerder. 15
8 Beskrivelse av planforslaget Området er regulert til grønnstruktur PBL 12-5 punkt 3 og landbruksområder i henhold til PBL 12-5 punkt 5. Det er brukt 3 ulike SOSI-koder for området: Vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060), Spredt næringsbebyggelse (SOSI-kode 5230) og LNF-areal (SOSI-kode 5100). Disse formålene er i henhold til gjeldende kommuneplan. Planområdet ligger i hovedsak i skogområde med mye fjell i dagen. Det nye planforslaget vil dekke inn de kommende årenes behov for utvikling av dyreproduksjon, mølle og gjødselhåndtering, lager mv. En illustrasjonsplan viser dagens og framtidige anlegg. Illustrasjonsplan for det regulerte området. 16
Utvikling av området, utover det som i dag er gjort og gitt tillatelse til, vil være følgende: Mørk; For Mørk sin eiendom vil det innenfor det regulerte området bli behov for følgende, utover det som er bygd og allerede godkjent i dag: - Utvidelse av svineproduksjonen - Behov for større lager av korn som følge av utvidet svineproduksjon med tilhørende lager/transportarealer Bergsjø; På Bergsjø har det frem til 2015 vært produksjon av storfe på prestegården nær opp til Skiptvet kirke. Som følge av manglende driftsbygninger ble denne produksjonen midlertidig nedlagt. Det er planlagt oppstart igjen, men produksjonen er da planlagt i området bak gården Mørk, slik at kirkeområdet ikke blir berørt av produksjonen. 8.1 Formål med løsningsforslaget Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for framtidig utvidelse av landbruksproduksjon i et kulturlandskap, uten skjemmende uttrykk. Med dette som mål, er bygninger lagt lavt i terrenget. Videre er disse skjermet med beplantet voll. 8.2 Planområde med arealbruk Det totale regulerte området er på 77 da. Mesteparten av det regulerte området ligger på grunnlent skogsmark og noe på dyrket mark. Som illustrasjonsplanen viser, vil framtidig utbygging i hovedsak gjelde inngrep på grunnlent skogsområde. Kun drøyt 3 da dyrket mark vil i framtiden bli benyttet til utvidet bygning og omlegging av gårdsvei. Grønnstruktur er ikke regnet med som tap av dyrket areal. NIBIO sitt kart (AR5) er vist på kart under. En mulig utvidelse av dyrket mark på ca 4 da er vist med rødt. Dette området ligger utenfor planområdet og er i dag skog. Det blir viktig at det står igjen skog mellom framtidig dyrket mark og planområdet for å sikre at synlighet fra nord dempes. Utsnitt av kart fra NIBIO som viser mulig dyrket mark til venstre. Rødt område til høyre på ca 4 da viser mulig framtidig dyrka mark som erstatning for ca 3 da dyrka mark som går tapt i planområdet. 17
8.3 Overordnede planer, retningslinjer og bestemmelser I hovedsak er det kommune- og fylkesplan å forholde seg til av overordnede planer. Dette har man forsøkt å tilpasse ved å gå igjennom de ulike effektene av tiltakene. 8.4 Bebyggelsen Det er lagt føringer for hvordan bygg skal se ut i planbestemmelsene. Det er lagt vekt på at de estetiske forholdene skal i varetas. Det er et ønske om at takflatene på bygg for dyr kan være mørke. Av hensyn til dyrevelferd er det imidlertid en fordel med lyse plater (lys grå) på taket for å redusere temperaturen inne i bygget om sommeren. Bruk av elementer kjent fra kulturlandskapet er benyttet. Videre er det i planbestemmelsene påpekt krav til grønne tiltak og skjerming for innsyn. 8.5 Veisystemer, veityper og standard Adkomst til landbruk/industriområde er en anlagt avlastningsvei bygget i 1998. Veien ble anlagt i samarbeid med kommunen og dimensjonert for tung trafikk. Veien har god bredde, er dels asfaltert og i god forfatning. I forbindelse med utvidet drift på eiendommen Bergsjø, er det bygget en mindre intern vei fram til de nye driftsbygningene. Gårdsvei kommer inn på Stuputveien. som er kommunal vei. Etter ca. 20 meter ender denne veien i fylkesvei 266, Vidnesveien. Denne veien kommer videre igjen ut på fylkesvei 264, Tverrlinna. Det er gode siktforhold i alle kryssene. Veiene har god standard. Det er gjort en forenklet trafikkanalyse. Denne er vedlagt regulering. Det finnes en vei til fram til gården som tar av fra Vidensveien lenger nord (mot kirken). Dette er den gamle veien inn til Mørk gård. Den brukes kun til trafikk fram til våningshus/låve på gården og egner seg for gående/syklende. Det er sjekket om man kan ha alternativ vei for utkjøring av knuste masser. Det er kun dagens veisystem som er mulig å benytte. 8.6 Universell utforming Med tanke på at brukere av veien dels er tunge kjøretøy, er det vektlagt at området skal ha små høydeforskjeller. Både eksisterende og nye vei oppfyller dette. Universell utforming på området bidrar videre til god sikkerhet for de som jobber på området. 9 Rikspolitiske retningslinjer For ordinær drift er det ikke ansett å være noen rikspolitiske retningslinjer som er problematiske. Når det gjelder støy under anleggsperioden, så kommer støynivået over grenseverdier. Det er således laget en egen støyrapport til denne reguleringen. Det er i planbestemmelser satt betingelser for pukkverksdriften. 10 Konsekvenser av planforslaget Det er to viktige konsekvenser av planforslaget. Det ene er muligheten for utslipp av lukt til sjenanse for naboer. Det andre er det inntrykk bygningene vil gi i landskapet. Disse konsekvensene er behandlet i egen KU og i andre dokumenter i plansaken. Når det gjelder trafikk, er det utarbeidet en egen trafikkanalyse for aktiviteten på området. Hovedkonklusjon er at det blir ubetydelig mer trafikk knyttet til nyanlegg med produksjon av storfe og utvidet svineproduksjon. Det vil fortsatt være fri ferdsel i skogområdene rundt planområdet. Det vil heller ikke komme opp gjerder rundt anlegget når det er ferdig utbygd. Da skal alle skråningsvinkler være slik at det ikke er 18
forbundet med fare å bevege seg inn mot planområdet. I driftsfasen med pukking av stein de første 5 årene vil det være behov for midlertidige gjerder for å sikre sprengte kanter. 11 Gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring De driftsbygningene som er vist som nye på situasjonsplan, er de tiltak som tiltakshavere ser for seg gjennomført i løpet av de nærmeste 2 til 10 årene. Vedlegg: o Utsendt varsel til naboer o Varsel i Indre Smaalenenes avis o Scannet kopi av alle innkomne brev 19