Planbeskrivelse. Skiptvet kommune Plan-id

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljregulering for Gbnr. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ Skiptvet kommune Plan-id Dato: Revidert: Planforslaget er utarbeidet av landskapsarkitekt mnla Nils Skaarer

2 Innhold 1 Bakgrunn for reguleringen Planområdet Dagens situasjon Eiendomsforhold Planstatus i området Kommuneplan og andre overordnede planer Godkjente reguleringsplaner Andre planer av betydning for planarbeidet Analyse av planområdet og relevante problemstillinger Relevant regelverk for området Mineralforvaltning Forurensing Forskrift om husdyrgjødsel Veilederen Garden som ressurs Lek og rekreasjon Landskap og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljøer Trafikkforhold Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) VA-anlegg Kvikkleirevurdering Energiforbruk Konsekvensutredning Medvirkning og samordning Forhåndsvarsling Innkomne merknader Statens vegvesen NVE Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Riksantikvaren Barns medvirkning Beskrivelse av planforslaget Endringer som er gjort i planforslag Reguleringsformål Formål med planforslaget Planområde med arealbruk Overordnede planer, retningslinjer og bestemmelser Bebyggelsen Veisystemer, veityper og standard Universell utforming Rikspolitiske retningslinjer Konsekvenser av planforslaget Gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring

3 1 Bakgrunn for reguleringen Planforslaget er utarbeidet av Nils Skaarer landskapsarkitekt MNLA som forslagsstiller, på vegne av Henrik Mørk Eek og Fred Øivind Øiestad, Skiptvet. I sluttfasen av prosjektet har Rambøll Norge AS deltatt med arealplanlegger Per Atle Tangen og seniorrådgiver Per André Hansen med tegningsutarbeidelse av plankart og illustrasjonsplan samt sidemannskontroll/kvalitetssikring av øvrige dokumenter. Firmaet har også utarbeidet landskapsplan. Hensikten med planen er å vise en løsning for framtidig utvidet mølledrift og husdyrproduksjon på to landbrukseiendommer. I forhåndskonferanse holdt den ble det varslet ønske om en konsekvensutredning for området. Egen KU følger derfor reguleringsforslaget. Hele området reguleres til grønnstruktur og landbruks-, natur- og friluftsformål, med tilhørende SOSIkoder og spesifikke planbestemmelser i henhold til 12-5 punkt og 12-7 i PBL. 2 Planområdet Regulert område omfatter deler av eiendommene Mørk og Bergsjø og ligger i kommuneplanens NLF2-område, definert til landbruks-, natur- og friluftsområde, hvor spredt boligbygging ikke er tillatt. 3 Dagens situasjon Dagens bygninger og anlegg ligger på grunnlent skogsmark. Vedlagte orto-foto viser dagens situasjon for eiendommene Mørk og Bergsjø. Nedenfor er det satt opp en oversikt over hva som er tillatte tiltak pr i dag for Mørk gård Fórproduksjon. Kapasitet 2 tonn/t 1998 Lagersiloer for korn/fôr. Kapasitet 800 tonn 1999 Svineproduksjon 1765 m Gjødselbeholder 3020 m Utvidelse av fôrproduksjon til 5 tonn/t 2005 Utvidelse av lagersiloer for korn/fôr til 5000 tonn 2008 Ny gjødselbeholder på 3020 m Biogassanlegg 2010 Lagerbygg 2012 Utvidelse av svineproduksjon til totalt 3873 m2 Videre er det vist til hva som er dagens situasjon på Bergsjø. På Bergsjø sin eiendom er det i dag skog og delvis gravd til fjell med noe utført sprenging. Det er ingen bygninger på Bergsjø sin eiendom, se ortofoto. 3

4 Orto-foto som viser dagens situasjon for det regulerte området (bilde fra 2015). Avskoget areal i sørøst er forberedt for uttak av masser og planering. Dette området ligger på eiendommen Bergsjø. 4 Eiendomsforhold Deler av gårdene Mørk og Bergsjø er tatt med i detaljreguleringen - Mørk med 51,6 da og Bergsjø med 30,9 da. Hele det regulerte området er på 82,5 da. Eiendommene som inngår er Gbnr. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/ Planstatus i området 5.1 Kommuneplan og andre overordnede planer Gårdene Mørk og Bergsjø ligger i kommuneplans NLF2-område (plan ), definert som landbruks-, natur- og friluftsområder. Utsnitt av gjeldende kommuneplan Reguleringsområdet ligger innenfor LNF-område 2, der spredt boligbygging ikke er tillatt. 4

5 5.2 Godkjente reguleringsplaner Det foreligger ingen reguleringsplaner innenfor reguleringsområdet. 5.3 Andre planer av betydning for planarbeidet En rapport om landskapet i området gir viktig informasjon for planområdet. Rapporten heter , Østfoldlandskap. Her nevnes området rundt Skiptvet kirke med tanke på landskapsbildet med middelalderkirke, prestegardstun, store løvtrær og at kirken ligger høyt og dominerende i åpent landskap. Utsnitt av temakart kulturlandskap fra Skiptvet kommune. Mørkegrønt er verdifullt kulturmiljø, lys grønt er verdifullt kulturlandskap. 6 Analyse av planområdet og relevante problemstillinger 6.1 Relevant regelverk for området Planområdet vil både i dag i og i fremtiden omfatte landbruksdrift, som berøres av flere lover og forskrifter med tilhørende rundskriv. 6.2 Mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning ble kontaktet i 2015 vedrørende planområdet. Med utgangspunkt i m 3 fast masse som vil sprenges, hvorav tonn brukes på planområdet, har DMF kommet til følgende vurdering/konklusjon i brev datert : «DMF legger til grunn, ut i fra innsendte opplysninger, at uttaket ikke omfattes av mineralloven. DMF har foretatt en helhetsvurdering og med bakgrunn i uttakets karakter, herunder av varighet og størrelse, anser vi at uttaket hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen (jfr. mineralloven 3 annet ledd annet punktum)». Det har i sluttfasen av regulering blitt gjort flere endringer. Endringer er gjort for å få mindre eksponering av de nye byggene og for å unngå å bygge på dyrket mark. Ved å plassere nytt driftsbygg på Mørk bak eksisterende driftsbygg for å minimere eksponering, blir resultatet noe større uttak av fjell. Det er derfor naturlig at DMF blir kontaktet i forbindelse med behandlingen av revidert planmateriale. I den sammenheng er det viktig å presisere at uttak av fjell består av to separate tiltak på to ulike landbrukseiendommer som tilfeldigvis grenser inn til hverandre. Nytt grisefjøs har derfor blitt lagt øst for dagens fjøs. Videre er det behov for å anlegge to gjødselkummer bakenfor bygningene. Alt dette er i området LL2. Det vil også være behov for å fjerne noe fjell i LL1. Dette gjør at man totalt sett må sprenge bort mer fjell på Mørk sin eiendom. På Bergsjø sin eiendom (LL4) vil det også være behov for sprengning for å få en fornuftig høyde for platå å bygge på. Avveininger av løsninger er gjort i KU. Mørk sin eiendom får behov for å sprenge ca m3 fjell for å plassere nybygg på beste sted. 5

6 Bergsjø sin eiendom får behov for å sprenge ca m3 fjell for å oppnå et byggplanum der hensyn til plassering av nybygg i landskapet og en adkomstvei som ikke må bli for bratt er avveid mot et ønske om å minimere nødvendig uttak av fjell. 6.3 Forurensing Her er lovverk knyttet til støy og gjødsel vurdert i KU. I egen ROS-analyse er også forholdet til mulig forurensning og tiltak vurdert. I reguleringsbestemmelsene er det tatt med konkrete krav om behandling av overvann. Når det gjelder støv er det tatt med konkrete reguleringsbestemmelser som skal hindre støvflukt til naboområdene. Anbefalinger fra ny utarbeidet støyrapport ligger til grunn for reguleringsbestemmelser. Det er satt krav til å anlegge midlertidige støyvoller med knuste masser i reguleringsbestemmelser og at det benyttes støydempende borutstyr. Videre er det tatt inn bestemmelser om når midlertidig pukkverksdrift kan skje. Avrenning fra midlertidig pukkverksdrift har fått egen reguleringsbestemmelse for å sikre at det ikke skjer eller blir minst mulig avrenning. 6.4 Forskrift om husdyrgjødsel Forskriften tar for seg antall dyr per GDE. Normalt kan det spres en GDE per 4 daa fulldyrket areal. Dette gir helt klare føringer for hvor mye spredeareal den konkrete dyreproduksjonen vil kreve. Videre behandles spredetidspunkt og krav til lagring/lagertype. Det er videre et generelt forbud mot vann- og luftforurensning. Kravene i denne forskriften forutsettes oppfylt i de ulike dyre-produksjoner som skal skje innenfor planområdet. Det vises for øvrig til KU når det gjelder praktiske løsninger for spredning av gjødsel. Spredning skjer i hovedsak med spredeslange og i mindre grad med spredevogn. Dette er en fordel med tanke på å redusere luktulempene, det gir mindre veibasert transport og ikke minst mindre jordpakking. 6.5 Veilederen Garden som ressurs Veilederen Garden som ressurs fra 2107 er lagt til grunn ved utarbeidelse av plandokumentene, og i vurderinger gjort i forhold til svar til myndigheter. Veilederen gir begrunnelser for å kunne gjennomføre drift av den type som reguleringen omhandler. 6.6 Lek og rekreasjon Planområdet inneholder i hovedsak grunnlent skog. Det er ingen konflikter i forhold til lek og rekreasjon. Reguleringsformålet trenger heller ikke slike arealer. I konsekvensutredninger for kommunes arealdel ( ) er det vist til at arealet ikke berører områder for rekreasjon og friluftsliv. 6.7 Landskap og fjernvirkning I kommuneplanens arealdel (høringsdokument) under konsekvenser i høringsdokumentet, vises det til at Mørk gård ligger i et viktig kulturlandskap, nær kirke og sentrum. Videre er det gjort en konsekvensutredning for kommunens arealdel I presentasjon av konsekvenser nevnes at området ligger i et viktig kulturlandskap, nær kirke og sentrum. I vurderinger og anbefalinger uttaler kommunen: Den planlagte arealendringen legger opp til en betydelig økning i drifta som vil få konsekvenser for nærmiljø med hensyn til lukt og gjødselspredning i sentrumsnært område. Kommunen ønsker ingen utvidet industrivirksomhet som det her legges opp til i nærområdet og anbefaler derfor ikke arealendringen. Kommunen sier ingenting om landskap og fjernvirkning i sitt vedtak. Det er ca. 500 meter fra gården til Skiptvet kirke. Det betyr at det er god avstand når det gjelder innsyn. Samtidig er det en utfordring at kirken ligger høyt med godt utsyn til omgivelsene. Som det påpekes i egen landskapsanalyse og KU, er det mindre synlighet fra kirken enn man skulle 6

7 forvente med framtidig bevokst voll og den plassering som nå er gjort av bygninger for svineproduksjon. Det stilles krav i planbestemmelsene til bruk av voller med vegetasjon og til skogsområdene inntil planområdet for å dempe virkning av nye driftsbygninger. Det er for øvrig noe innsyn til anlegget fra deler av veier på vest- og nordsiden. Men det er stor avstand til eksisterende og framtidige bygg. Ett boligområde har utsikt til driftsbygningene, og noen boliger i spredt boligbebyggelse kan se området. Også for disse gjelder det at synligheten vil bli mindre enn i dag når områder med ny skjermvegetasjon er etablert og har vokst seg til. Det er utarbeidet en egen landskapsanalyse som i særlig grad tar for seg fjernvirkning. I tillegg er det utarbeidet en landskapsplan som viser hvordan utforming og plantebruk skal være. 6.8 Kulturminner og kulturmiljøer I forbindelse med at det må sprenges i større områder i LL1 og LL2 har det vært kontakt til fylkeskonservator som skal sjekke ut disse områdene. Det er forøvrig ingen kjente kulturminner innenfor planen. Fylkeskonservator har tidligere sjekket ut disse arealene. Rett syd for planområdet er det to kulturminner som er dokumentert og som ikke berøres av planen. 6.9 Trafikkforhold Det er en aktuell avkjørsel fra Vidnesveien (fylkesvei 266) fram til produksjonsområdet på gården. Denne forbindelsen skjer via Stuputveien, som er kommunal. Fra Stuputveien ble det i 1998 bygget ny adkomst fram til produksjonsområdet på gården. Denne veien ble utformet med tanke på å tåle den type trafikk som i dag kommer til området. Dimensjonering og utforming av veien ble gjort i samarbeid med Skiptvet kommune. Adkomstveien er dels asfaltert. Slik utkjøringen til Stuputveien og videre ut på Vidnesveien er i dag, har man funnet at det ikke er nødvendig å ta adkomstvei og utkjøring med i detaljreguleringen, da siktforholdene er gode. Felles bruk av privat vei løses avtalemessig mellom de to eiendommene. Den andre veien fram til Mørk tar av fra Vidnesveien nærmere Skiptvet kirke. Denne veien brukes i dag kun som adkomst til den eldre gårdsbebyggelsen på Mørk og egner seg ikke for tyngre trafikk. Denne veien er imidlertid godt egent for sykkel- og gangtrafikk. Det er innenfor planområdet bygd ny intern vei fram til framtidige storfebygninger på eiendommen Bergsjø. Denne veien blir justert noe for å tilpasses den nye høyden som er satt for bygninger og anlegg i denne delen av reguleringen. En utvidet aktivitet på gårdene, slik detaljreguleringen åpner for, vil gi beskjeden økning i trafikken. I følge trafikkanalysen vil antall turer pr døgn fra planområdet øke fra dagens ca 22 til 28 turer, eller 27 % økning. I de første 5 årene etter at tillatelse er gitt vil det være midlertidig pukkverksdrift i området. I denne perioden vil det være 12 turer i tillegg til de 28 turene, som betyr nesten en dobling av trafikken. Statens Vegvesen har tidligere regnet med at Vidnesveien vil tåle den aktuelle merbelastningen fra Mørk. Vår vurdering er at det vil bli bedre logistikk når det gjelder bla. kornkjøring. Faktisk vil de nye anleggene bidra til mindre trafikk grunnet bedre logistikk. Det vil tas i bruk større transportenheter, slik at det blir så få transporter som mulig. Utkjøring av gjødsel vil i hovedsak foregå med slangespreder, men mindre mengder vil bli transportert med vogn. Transportbehovet vil være korn og produksjonsmidler inn til mølle, og transport av fór ut fra mølle. Videre vil det bli transport av dyr. På et møte med naboer for noen år siden, kom det fram at det er støvplage fra transport på gårdsveien. Denne ulempen vil bli imøtekommet ved at adkomstveien holdes støvfri. Det er inntatt egen reguleringsbestemmelse om dette. Det har blitt sjekket om det finnes alternative veier for transport av pukk under periode med slikt arbeid. Man har kommet til at det ikke mulig å løse denne transporten på andre veier enn de som er beskrevet. 7

8 6.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse til reguleringen. Det er vurdert å være liten risiko for hendelser som kan utsette mennesker for fare utenfor planområdet. Aktuelle hendelser som kan påvirke nærområdet, er mer av typen ulemper knyttet til lukt, mens støy og støv vil være ulemper knyttet til periode med midlertidig pukkverksdrift. Utslipp av forurensing til grunnen kan, ved ulykker, oppstå i forbindelse med gjødselhåndtering. Dette vil ikke være hendelser som er farlige for omgivelsene. Det er ingen kjente typer produkter i produksjonen som kan være giftige for jord eller som luftutslipp. Det er viktig at virksomhetene innenfor det regulerte området har rutiner for å begrense ulykkesrisiko. Dette er i dag ivaretatt ved at gården Mørk både har et godt HACAP-program og følger gjeldende retningslinjer for KSL-godkjenning. Virksomheten Bergsjø vil følger gjeldende retningslinjer for KSLgodkjenning. I første utviklingsfase av områdene vil det foregå sprenging av fjell og pukking samt transport. Denne fasen har støy- og støvplager. Krav om avbøtende tiltak er tatt inn i planbestemmelsene. Videre er det tatt med bestemmelser for å avbøte avrenning fra området VA-anlegg Dagens anlegg for vannforsyning skal fortsatt benyttes. Kommunalt vann benyttes i området. Overvann blir ledet til fordrøyningsmagasin bestående av et tykt lag sprengstein og pukk under kjøreog lagerarealer. Dette vil gi god lokal infiltrasjon og god fordrøyning av overvann. Dette fordrøyningsmagasinet sørger for at mest mulig av overvann tas hånd om på egen grunn. Blir dette magasinet helt mettet vil et 315 mm overvannsrør kunne ta unna for noe flom. Her kan et eller flere sluk i området syd for ny driftbygning i område LL2 samle og lede unna overvann. Blir det mer overvann enn disse systemene kan ta unna vil vann kunne renne ut i syd-vestre enda av planområdet, samt noe mot øst. Flomvei mot syd-vest er nærmere beskrevet i KU. Finmasser i forbindelse med pukkverksdrift skal plasseres i fordypninger med fiberduk slik at ikke disse massene spres unødig. Dette er tatt med i reguleringsbestemmelsene Kvikkleirevurdering Sjekkliste for avklaring om kvikkleireskred er gjennomført og vedlagt tidligere. Med de endringer som er gjort ved at nytt grisefjøs er plassert øst for dagens vil man unngå problemstillinger knyttet til ras. Konklusjon er at det finnes kvikkleire i nærheten av planområdet. Men alle tiltak som skal gjøres innenfor planområdet vil ligge på sprengt fjell eller fjell med sprengstein som overfylling. Det vil derfor ikke være mulighet for ras i områdene hvor det settes opp bygg og anlegg. Imidlertid finnes jorder syd og vest for driftsbygning som ikke må påvirkes på en ugunstig måte Energiforbruk Dagens energiforbruk for varme dekkes med gass/propan. Elektrisk energi benyttes til belysning og annet forbruk. Dyreproduksjonen og bygningene på eiendommene kan bidra til produksjon av metangass og solcelle-kraft. Teoretisk er det mulig at området kan bli selvforsynt med energi i framtiden Konsekvensutredning Det er gjennomført en konsekvensutredning for planområdet. Denne KU-en avklarer de forholdene som er funnet relevante for planområdet. I KU er det beskrevet nærmere hva som er dagens 0-alternativ, og hva som er mulige framtidige løsninger for Mørk og Bergsjø. Viktige vurderinger har vært hvor nye bygninger skulle legges på Mørk for å gi minst virkning i kulturlandskapet og hvilken høyde det nye området for Bergsjø bør ligge. KU beskriver mulige virkninger av tiltakene. 8

9 Når det gjelder videre utbygging, er løsninger valgt med tanke på god logistikk og hensyn til omgivelser og innsyn til området. Det er også vektlagt å få minst mulig sprengningsarbeider. Kulturlandskaps-grep er aktuelle å bruke for å dempe virkning av bygg. Dette er behandlet i egen landskapsanalyse med vurderinger av landskap, samt medtatt i planbestemmelsene. I tillegg er det utarbeidet egen landskapsplan for planområdet. I reguleringsbestemmelsene er det tatt med krav om å følge landskapsplan. KU konkluderer med at det vil få konsekvenser med moderne og effektiv landbruksproduksjon i et tradisjonelt jordbrukssamfunn. I KU og i de mange dokumentunderlagene som er utarbeidet er det lagt vekt på å vise løsninger som bør gi minst mulig negative effekter for nærområdet. 7 Medvirkning og samordning Kommunen rullerer i disse dager kommuneplanen. Denne prosessen er fulgt. Berørte parter, naboer og relevante offentlige instanser er varslet om oppstart av reguleringsarbeidet og har fått anledning til å komme med innspill både ved oppstart og senere ved offentlig utlegging av planforslaget. Det er sendt ut brev, og det har vært annonser i lokalavis. Ingen skriftlige innspill er mottatt fra naboer, men enkelte har forhørt seg om planene per telefon. Vedrørende innspill fra ulike myndigheter ved oppstart av planarbeidet, se kap Regionalt planutvalg har behandlet planene ved Mørk Bergsjø den og den Det har blitt gitt innspill til planprosessen fra begge møtene. Innspillene er forsøkt hensyntatt i planarbeidet. 7.1 Forhåndsvarsling Forhåndsvarsling ble gjort med annonse i Smaalenenes avis den Varsel til naboer og offentlige myndigheter ble sendt ut den I alt 43 adresser fikk eget brev i henhold til adresseliste fra kommunen. 14 adresser ble varslet per epost. 7.2 Innkomne merknader Ved varsling kom det inn merknader fra 6 offentlige høringsinstanser. Disse merknadene med våre innspill er redegjort for i opprinnelig planbeskrivelse som er lagt ved som vedlegg. Ved første gangs høring har det kommet inn 5 brev med merknader og innsigelser. Sammendrag av merknader og innsigelser er tatt med nedenfor med våre kommentarer Statens vegvesen Kort oppsummering: De er positive til at det i plankartet ikke er foreslått næringsformål som kunne åpne for annen næringsvirksomhet enn dagens. Enkel trafikkanalyse vil ikke endre på trafikksituasjonen med behov for utbedring av atkomsten til fylkesvei 266. De anbefaler å utforme intern infrastruktur i henhold til N100 Veg- og gateutforming. Vår kommentar: Merknader tas til etterretning. 9

10 7.2.2 NVE Kort oppsummering: NVE fremmer innsigelse til planen på følgende grunnlag: Faren for kvikkleireskred er ikke tilstrekkelig avklart jf. sikkerhetskrav gitt i byggeteknisk forskrift (TEK 17) 7-3 og NVEs retningslinjer 7/2014. NVE savner blant annet innplassering av geoteknisk tiltakskategori. For utbygging av større landbruksbygg, som det her er snakk om, plasseres tiltaket normalt i tiltakskategori K3 etter NVEs veileder 7/2014, med særskilte krav til geotekniske utredninger og sikkerhet, samt anbefaling om kvalitetssikring. Det beskrives i planen at leirmassene i det sydvestre hjørnet skal skiftes ut med sprengte steinmasser. Det er imidlertid ikke gjort noen vurdering av helning av fjellet under de marine avsetningene eller tykkelsen på leira. Det er heller ikke gjort noen tilstrekkelig vurdering av hvordan anleggsgjennomføringen skal skje mht. flytting og mellomlagring av masser, eller hvordan presset på skråningen vil bli etter gjennomført tiltak. Nødvendige forutsetninger for gjennomføringen av tiltaket må også sikres i planbestemmelsene. Nødvendig geoteknisk kompetanse for ulike tiltakskategorier fremgår av NVEs veileder 7/2014. NVE minner om at den reelle faren for kvikkleireskred skal avklares senest på reguleringsplannivå. Vår kommentar: Bygg og anlegg vil med ny endret plassering i sin helhet ligge på fjell. Hele resten av planområdet ligger også på fjell og/eller steinfylling på fjell. Det er derfor ikke fysisk mulig at nye byggetiltak kan utløse kvikkleireskred. Områder utenfor planområdet blir ikke berørt av de inngrepene som gjøres, og status vil her være som for i dag. Dert er videre utarbeidet en oppdatert Sjekkliste for avklaring om kvikkleireskred som følger saken Østfold fylkeskommune Kort oppsummering: Østfold fylkeskommune gir innsigelse til planen med hjemmel i fylkesplanens 4.4 Kulturminner og kulturmiljø på grunn av forholdet til den fredede middelalderkirken i Skiptvet. Fylkeskommunen viser også til estetikkveileder for Østfold. Innsigelsen begrunnes med at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til opplevelsen av kulturlandskapet rundt Skiptvet kirke, samt utsynet fra kirkeberget. Middelalderkirken er et nasjonalt verdifullt kulturminne. Østfold fylkeskommune viser til innspill ved oppstart av planarbeidet: «I tilgrensende landskapsrom til Skiptvets middelalderkirke må det legges stor vekt på at den historiske landskapsopplevelsen ivaretas / forsterkes. Det bør fremsettes krav til skjermbeplantning mot dyrket mark i vest og ivaretakelse av eksisterende skogsvegetasjon.» Utover dette kommenterer Østfold fylkeskommune: Tilpasning av farger på driftsbygninger, se 3.3 Jordvollene bør ha en utforming som virker naturlig i forhold til det omkringliggende landskapet. Intensjonen er å skjule bygninger osv sett fra kirken og landskap, se 4.1 Eventuelt beite utenfor planområdet sørover samordnes med fylkeskommunen for ivaretakelse av forhistoriske gravminner. Vurdering av kulturmiljøets betydning, det vises til rundskriv T-2/16, rev. jan Innsigelsesmyndighets rolle jf. retningslinjer for innsigelse i plansaker etter PBL, Jordvern, nedbygging av dyrket mark og flytting matjord til nordlig området utenfor planområdet er uheldig og sikrer ikke juridisk sett tapt jordbruksareal. Det vises til fylkesplanens kap. 4 om vern av arealressursene. Utvidelse av antall siloer vil i større grad virke som et stort samlet element i landskapet. Det vises til Estetikkveileder for Østfold om bevaring av kulturmiljøer og verneverdig bebyggelse. Andre faglige råd: Utforming av jordvoll åpner ikke for variasjon. Avsatt arealet til jordvoll tar dessuten mye jordbruksareal. Framtidig voll vil framstå som særdeles kunstig hvis det ikke stilles krav om variasjon i bestemmelsene. 10

11 Vegetasjon sikres i planen. Estetikk for driftsbygg, åpner opp for mer variert tilbygg, med bruk av andre materialer bla. Deponi, bedre kartlegging av nåværende kotehøyde, sikring av høyder i planforslaget, og tydeligere bestemmelser om bruken i ettertid. Grunnforhold, det trengs geoteknisk avklaring om å kunne bygge på marin leire som i dag er jordbruksareal. Østfold fylkeskommune anbefaler å sikre dammen i planforslaget ved å utvide planområdet. Juridisk avklaring av tiltak og formål i plankart og bestemmelser, da illustrasjoner og andre dokumenter ikke er juridisk bindende. Forhold av flere forslag til forebyggende tiltak i landskapsplanen i planforslaget ikke sikret Anbefaler at den sørligste delen av planområdet sikres mot utbygging, da dette området er mer eksponert mot kirken. Vår kommentar: Det viktigste grepet som nå er gjort er at driftsbygning har blitt flyttet for å unngå eksponering sett i forhold til kirken og kulturlandskap. Driftsbygning på Mørk er flyttet øst for dagens bygning. Dette gjør at situasjonen endres drastisk og at dette bygget knapt nok vil kunne sees fra kirkeberget og blir generelt sett langt mindre eksponert i landskapet. Dette er dokumentert i egen rapport; Landskapsanalyse. I tillegg er det nå lagd en komplett landskapsplan for hele området som tar opp ulike forhold knyttet til vegetasjonsbruk og variasjon De andre momentene som har kommet fram er forsøkt ivaretatt på ulike måter. Det er tatt med bestemmelser for hvordan skog skal beholdes rundt anleggene. Fargebruken i anleggene er justert. Å få til mer variasjon når det gjelder bygninger vil være bra, men ikke så enkelt i praksis. Grunnet flytting av bygg blir heller ikke dyrket mark berørt, samt at de geotekniske forholdene nå blir enkle, da alt av inngrep ligger på fjell. Man forutsetter ikke å flytte matjord etter justeringer som nå er gjort. Det er gjort svært tydelige bestemmelser for deponi. Man har valgt å ikke ta med dam innenfor det regulerte området, da den ligger langt utenfor planområdet Fylkesmannen i Østfold Kort oppsummering: Fylkesmannen i Østfold fremmer innsigelse til foreslått detaljregulering for Mørk Bergsjø. Fylkesmannen mener planforslaget legger til rette for industrialiserte landbruksbygg, i strid med norsk landbrukspolitikk. Planforslaget er også i konflikt med nasjonalt jordvernmål. Fylkesmannen mener videre at planforslaget ikke er tilstrekkelig utredet og at det har store svakheter når det gjelder styring av framtidige tiltak og virksomhet. Behovet for bygningsmasse må tydeliggjøres og maksimalt tillatt bebygd areal må reduseres. Reguleringsbestemmelsene for byggehøyde bør ta utgangspunkt i kotehøyde. Fylkesmannen mener videre at muligheten for utvidelse av mølla i området må begrenses mer enn det som fremgår av planforslaget. Det er nødvendig med tydelige bestemmelser om masseuttaket slik at det er klart hva det gis tillatelse til i mengde masse og uttaksdybde. Fylkesmannen mener videre det er behov for å tydeliggjøre hvordan terrenget skal se ut i framtiden og kvalitetssikre at reguleringsbestemmelsene sikrer gjennomføring av avbøtende tiltak. Støybestemmelsen, inkludert styring av driftstid, bør også revideres slik at det fremgår tydeligere hvilke rammer som gjelder for driften. Fylkesmannen mener det er viktig at kommunen vedtar en reguleringsplan for området. Kommunen har i plan- og bygningsloven 12-1 et ansvar for at reguleringsplan blir vedtatt, blant annet når det «er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser». Fylkesmannen mener imidlertid at det på flere punkter er behov for endringer/justeringer av det forslaget som er sendt på høring. Andre momenter i uttalelsen: Fylkesmannen mener det er viktig at reguleringsplanen sikrer at grunneierne restaurerer og rydder 11

12 opp i allerede utførte landskapsinngrep og at framtidige tiltak på eiendommene foregår innenfor tydelige rammer. Behov for nye driftsbygninger må kunne dokumenteres. Størrelser og utforming kan ikke aksepteres i det aktuelle kulturlandskapet. Norsk landbruk vil unngå industriell jordbruksproduksjon. Det er vist til husdyrkonsesjonsloven 1. Reguleringsplan er et godt virkemiddel for å begrense størrelsen på landbruksbebyggelse. Bygninger som ser ut som industri passer ikke i kulturlandskapet. Størrelsen bør holdes på et nivå som er mer i samsvar med gårdens ressursgrunnlag. Lagmannsretten har skrevet: Dersom kommunen skal nekte et slikt tiltak på grunn av størrelse, må den bruke andre virkemidler som plan- og bygningslovgivingen åpner for. Jordvern: Ingen juridisk sikring i utforming av planen om resterende dyrka mark, i resterende areal skal det gå en vei igjennom. Planlegging av ny bygning på dyrka mark er konfliktfullt da behovet ikke kan dokumenteres. Kompensert nytt dyrket areal nord for planen vil ikke nødvendigvis gi like god dyrka mark. Mangler oversikt over dagens tillatte virksomhet på området. Hvordan ser areal ut fra bakkenivå? Hvordan så terrenget ut tidligere? Og hvordan vil planforslaget eventuelt rette dette i forhold til dagens situasjon? Sikring gjennom rekkefølgebestemmelser. Hva slags virksomhet tillates innenfor avsatte området for LNF? Arealforvaltning, regnestykke for nåværende og framtidige bygninger er mangelfullt. Forslag til fordeling av bygninger på hver eiendom, for Mørk og Bergsjø. Ikke dekkende utredninger for å belyse hvordan tiltak er i samsvar med planens ytre ramme og påvirkning av kulturlandskapet. Viser til Fylkesmannen i Østfolds rapport nr. 1 fra 1993 Østfoldlandskap av regional betydning. I rapporten nevnes trusler mot dette landskapet som «endring av byggeskikk og tilfeldig utbygging i nærmiljøet». Fylkesmannen mener det er viktig å sikre kulturlandskapet mot skjemmende uttrykk. Planen, slik den foreligger, legger til rette for utvidelse, men sikrer ikke i tilstrekkelig grad kulturlandskapet. Skogen bak anleggene skjermer de høye siloene. Dette gjelder bare når skogen får stå, dette er ikke sikret i planen. Bygningshøyden blir styrt med høyde over gjennomsnittlig planert terreng. For å følge opp konsekvensutredningens signaler om viktighet av høyder burde byggehøydene vært styrt av kotehøyde. Det hevdes videre i konsekvensutredningen at det for Bergsjø-eiendommen «totalt sett er langt mer gjennomtenkte løsninger og flere skisser lagd for dette området, enn det som vanligvis gjøres ved slike inngrep i jordbrukslandskapet». Vi savner disse skissene i planforslaget, slik at vurderte løsninger også blir en del av beslutningsgrunnlaget og medvirkningsprosessen. I nordre del må arealet for spredt næringsbebyggelse begrenses. Det er kun rom for mindre utvidelse. Det savnes terrengprofiler for dagens og tidligere terreng for å kunne vurdere terreng etter gjennomføring av planen. Det savnes mengder for masseuttak. Det må gis konkrete bestemmelser om terrenginngrep, eksempel uttaksdybde / nedre kotehøyde for hvor dypt man kan ta ut masser. Fylkesmannen minner om at midlertidige pukkverk skal meldes Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften Det er i forurensningsforskriften bestemmelser om blant annet grenseverdier for støy, støv og utslipp til vann. Fylkesmann mener at reguleringsbestemmelse 3.7 om driftstid bør omformuleres noe slik at det er tydeligere når det tillates drifts-/anleggsarbeid. Fylkesmannen tilrår å sjekke paragraf 7.5 juridisk med rekkefølgekrav for tiltak istedenfor tid/år. De viser til høringsfrist som var uheldige i sommerperioden. De viser til behandling av planprogrammet som ikke var fastsatt før utsending av planforslag. Forslagstiller hadde en oppfatning av at planprogrammet ble fastsatt , se planbeskrivelse side 13 hvor fylkesmannens innspill er kommentert. Fylkesmannen anbefalte å behandle planforslaget i regionalt planmøte før offentlig ettersyn. Vår kommentar: Man har nå jobbet videre med planforslaget. Det er lagd et mer nøyaktig planmateriale, 12

13 slik at det ikke er tvil om hvordan området tenkes utviklet. Videre har løsning med flytting av driftsbygning gjort at man ikke bygger ned dyrka mark og samtidig eksponerer seg langt mindre i landskapet. Bygningene er kanskje industrialiserte, men ligner heller ikke på vanlige industribygg slik vi finner dem på industrifelt. Landbruksbygg som brukes i planområdet er utviklet over mange år i våre naboland og brukes for alle nyere driftsbygninger her i Norge også. Slike typer bygninger fungerer godt for oppdrett av bla. gris. Fylkesmannen gjør en tolkning av det de mener er riktig landbrukspolitikk. I denne sammenheng henvises til husdyrkonsesjonsregelverkets formålsbestemmelse. Slik man forstår så har denne planen ikke til hensikt å vurdere husdyrkonsesjonsregelverket, men få en helhetlig plan for fremtidig utvikling av området jf. plan- og bygningsloven. Man mener derfor man ikke kan legger særlig vekt på fylkesmannens tolkning av landbrukspolitikken. Dessuten kan det være at fylkesmannens tolkning ikke nødvendigvis er riktig. Selv om fylkesmannens landbruksavdeling er skeptisk/ negativ til produksjonen på Mørk og det produksjonsopplegget som benyttes så er Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin politiske ledelse positiv. Om denne produksjonsformen benytter LMD ord som: Uproblematisk Tilpasningsdyktige bønder Noen produsenter er flinkere enn andre til å utnytte regelverket Full adgang til slik tilpasning Klar over produksjonsformen. Ønsker ikke å gjøre noe med den. Med dette som bakgrunn vil vi hevde at det at det blir feil når fylkesmannen mener at planforslaget legger til rette for industrialiserte landbruksbygg i strid med norsk landbrukspolitikk. Dokumentasjon på dette er sendt over til kommunen. Det er utarbeidet nye utredninger og planforslag med innarbeiding av foreslått alternativ 3 i konsekvensutredning. Det er gjort alternativvurdering for delområdet for Bergsjø med tanke på kotehøyde i KU. Det er framskaffet flere snitt som viser situasjonen. Generelt har man gått igjennom alle innspillene fra Fylkesmannen og forsøkt gjort noe med de forholdene som vi anser mulig å gjøre forbedringer og endringer på Riksantikvaren Kort oppsummering: Riksantikvaren gir en kort orientering om saksgangen. Fylkeskommunen henter inn uttalelse fra Riksantikvaren dersom planforslag krever dette. Fylkeskommunen hadde dialog med Riksantikvaren og sendte uttales med å fremme innsigelse. Riksantikvaren er i den videre gang i saken ikke en part med mindre fylkeskommunen inviterer de inn. Vår kommentar: Man har nå endret utvidelsen av grisehus ved at dette kommer som et parallelt bygg bak eksisterende driftsbygning. En slik løsning vil gjøre at svært mange av fylkeskommunens i innvendinger blir ivaretatt. Denne løsningen forutsetter flytting av eksisterende gjødselbeholder, men denne kostnaden er overkommelig. 7.3 Barns medvirkning Dette er ikke relevant for denne reguleringen. Man har fått innspill via saksbehandler til regulering. Skogen som ligger på østsiden av anlegg er åpen for ferdsel. I områder med fjellkanter vil det under periode med uttak av masser bli satt opp midlertidige gjerder. 13

14 8 Beskrivelse av planforslaget 8.1 Endringer som er gjort i planforslag Det har blitt gjort vesentlige endringer i planforslaget etter at 1 gangs høring ble gjennomført. Det forelå 3 innsigelser som trengte nye grep for å kunne unngås. Den største endringen er at nytt grisehus på Mørk er plassert øst for dagens bygning med langt mindre eksponering, men økt behov for fjerning av fjell. Videre er det gjort svært nøye avveininger for høydesetting av alle arealer. Området LL4 (Bergsjø) er blitt hevet med redusert behov for uttak av fjell. Totalt har dette resultert i at behov for uttak av masser er økt noe fra tidligere antatt ca m3 til nå beregnet ca m3 for Mørk og ca m3 for Bergsjø. I tillegg er det en del løsmasser som er sprengt allerede, samt en del jordmasser. Egen beregning for uttak av fjell er utarbeidet og lagt ved som vedlegg. Det har med utvidet område for sprengning av fjell blitt behov for en ny støyrapport. Dette har blitt gjort og er vedlagt som underlag. Det er tatt med egen reguleringsbestemmelse angående skjermingstiltak for støy ved å benytte massehauger som midlertidige støyskjermer. Det er videre arbeidet mer med tiltak for å skjerme anleggene for innsyn. Det er lagt inn jordvoll mellom Mørk og Bergsjø. Det er også blitt utarbeidet egen landskapsplan i tillegg til landskapsanalysen for å sikre kvaliteten på beplantingen av skjermsonene. Reguleringsbestemmelsene er strammet opp, slik at det nå er klarere renser for hva som er tillatt. 8.2 Reguleringsformål Området er regulert til grønnstruktur PBL 12-5 punkt 3 og landbruksområder i henhold til PBL 12-5 punkt 5. Det er brukt 3 ulike SOSI-koder for området: Vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060), Landbruksformål (SOSI-kode 5110) og Skogbruk (SOSI-kode 5112). Disse formålene er i henhold til gjeldende kommuneplan. Arealene for de ulike formålene er: Grønnstruktur PBL 12-5 punkt 3; GV1-3 Vegetasjonsskjerm m2 Landbruksområder PBL 12-5 punkt 5; Landbruks-, natur- og friluftsformål LL1-4 Landbruksformål m2 LSK Skogbruk m2 Totalt m2 I tillegg viser planen tre ulike bestemmelsesområder: Anvisning av område med maksimal byggehøyde (for ekstra høyde på siloer) Anvisning av område for midlertidig anlegg og rigg (område for midlertidig pukkverksdrift) Anvisning av område for midlertidige støyvoller/-skjermer (for skjerming av støy fra pukkverksdrift) Planområdet ligger i skogområde med mye fjell i dagen. Det nye planforslaget vil dekke inn de kommende årenes behov for utvikling av dyreproduksjon, mølle og gjødselhåndtering, lager mv. En illustrasjonsplan viser dagens og framtidige anlegg (se neste illustrasjon). 14

15 Illustrasjonsplan for det regulerte området. 15

16 Utvikling av området, utover det som i dag er gjort og gitt tillatelse til, vil være følgende: Mørk; Utvidelse av svineproduksjonen Behov for større lager for korn som følge av utvidet svineproduksjon med tilhørende lager/transportarealer Bergsjø; På Bergsjø har det frem til 2015 vært produksjon av storfe på prestegården nær opp til Skiptvet kirke. Som følge av manglende driftsbygninger ble denne produksjonen midlertidig nedlagt. Det er planlagt oppstart igjen, men produksjonen er da planlagt i området bak gården Mørk, slik at kirkeområdet ikke blir berørt av produksjonen. Eiendomsgrense mellom eiendommene har fått en liten justering i reguleringen for å tilpasse behovene for bygninger og anlegg på de to eiendommene. 8.3 Formål med planforslaget Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for framtidig utvidelse av landbruksproduksjon i et kulturlandskap, uten skjemmende uttrykk. Med dette som mål er bygninger lagt lavt i terrenget. Disse skjermes med beplantet voll, bruk av eksisterende terreng og skogsvegetasjon og lagt slik at bygningene skjermer hverandre. 8.4 Planområde med arealbruk Det totale regulerte området er på 82,5 da. Det regulerte området ligger på grunnlent skogsmark. Som illustrasjonsplanen viser, vil framtidig utbygging gjelde inngrep i grunnlent skogsområde. 8.5 Overordnede planer, retningslinjer og bestemmelser I hovedsak er det kommune- og fylkesplan å forholde seg til av overordnede planer. Dette har man forsøkt å tilpasse ved å gå igjennom de ulike effektene av tiltakene. 8.6 Bebyggelsen Det er lagt føringer for hvordan bygg skal se ut i planbestemmelsene. Det er lagt vekt på at de estetiske forholdene skal i varetas. Det er et ønske om at takflatene på bygg for dyr kan være mørke. Av hensyn til dyrevelferd er det imidlertid en fordel med lyse plater (lys grå) på taket for å redusere temperaturen inne i bygget om sommeren. Bruk av elementer kjent fra kulturlandskapet er benyttet for utforming av voller. I planbestemmelsene er det gitt krav til grønne tiltak og skjerming for innsyn. Videre er det satt krav til hvor mye som kan bygges innenfor ulike områder og med krav til høyder på terreng og bygg. 8.7 Veisystemer, veityper og standard Adkomst til landbruk/industriområde er en avlastningsvei bygget i Veien ble anlagt i samarbeid med kommunen og dimensjonert for tung trafikk. Veien har god bredde, er dels asfaltert og i er god forfatning. I forbindelse med utvidet drift på eiendommen Bergsjø er det bygget en mindre intern vei fram til de framtidige driftsbygningene. Gårdsvei kommer inn på Stuputveien som er kommunal vei. Etter ca 20 meter ender denne veien i fylkesvei 266, Vidnesveien. Denne veien kommer videre igjen ut på fylkesvei 264, Tverrlinna. Det er gode siktforhold i alle kryssene. Veiene har god standard. Det er gjort en forenklet trafikkanalyse som er vedlagt. Det finnes en vei til fram til gården som tar av fra Vidnesveien lenger nord (mot kirken). Dette er den 16

17 gamle veien inn til Mørk gård. Den brukes kun til trafikk fram til våningshus/låve på gården og egner seg i tillegg for gående/syklende, men ikke for tungtrafikk. Det er sjekket om man kan benytte en alternativ vei for utkjøring av knuste masser. Man har kommet til at det kun dagens veisystem som er mulig å benytte. Intern infrastruktur er forsøkt gjort i henhold til N100 Veg- og gateutforming. 8.8 Universell utforming Med tanke på at brukere av veien dels er tunge kjøretøy, er det vektlagt at området skal ha små høydeforskjeller. Både eksisterende og ny vei oppfyller dette. Slake stigningsforhold innenfor området bidrar videre til god sikkerhet for de som jobber på området. 9 Rikspolitiske retningslinjer For ordinær drift er det ikke ansett å være noen rikspolitiske retningslinjer som er problematiske. Når det gjelder støy under anleggsperioden (midlertidig pukkverksdrift), så kommer støynivået over grenseverdier noe som krever avbøtende tiltak. Det er derfor laget en egen støyrapport til reguleringen. Ny støyrapport er gjort etter første gangs høring, siden det er gjort store endringer innenfor planområdet. Det er i planbestemmelsene tatt med konkrete bestemmelser for at pukkverksdriften skal skje innenfor gjeldende retningslinjer for støy. 10 Konsekvenser av planforslaget Det er noen viktige konsekvenser av planforslaget. Det ene er muligheten for utslipp av lukt til sjenanse for naboer. Det andre er det inntrykk bygningene vil gi i landskapet. Støy under perioden med pukkverksdrift er betydelig konsekvens i de første 5 årene. Disse konsekvensene er behandlet i egen KU og i andre dokumenter i plansaken. Når det gjelder trafikk, er det utarbeidet en egen trafikkanalyse for aktiviteten på området. Hovedkonklusjon er at det blir ubetydelig mer trafikk knyttet til nyanlegg med produksjon av storfe og utvidet svineproduksjon. De første 5 årene med midlertidig pukkverksdrift vil trafikken være betydelig høyere. Når det gjelder støy er dette kun et tema for de første inntil 5 årene med midlertidig pukkverksdrift. Støy fra anleggene for øvrig er knapt nok hørbare. Hovedsakelig på grunn av at framtidig driftsbygning og gjødseltanker på Mørk legges øst for dagens bygg vil det bli behov for å ta ut mer fjellmasser enn opprinnelig tenkt. Totalt vil det for Mørk sin eiendom være aktuelt å fjerne ca m3 fast fjell. I tillegg vil det for eiendommen Bergsjø være aktuelt å fjerne ca m3 fast fjell. For Bergsjø vil dette være nødvendig for ikke å få for bratt vei fram til anlegget, men også med tanke på at bygningene ikke skal komme for høyt i terrenget. Det vil fortsatt være fri ferdsel i skogområdene rundt planområdet. Det vil heller ikke komme opp gjerder rundt anlegget når anleggene er ferdig utbygd. Da skal alle skråningsvinkler være slik at det ikke er forbundet med fare å bevege seg inn mot planområdet. I driftsfasen med pukking av stein de første 5 årene vil det være behov for midlertidige gjerder for å sikre sprengte kanter. 11 Gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring De driftsbygningene som er vist som nye på situasjonsplan ser tiltakshaverne for seg gjennomført i løpet av 2 til 7 år. Vedlegg o Opprinnelig Planbeskrivelse o Mørk Bergsjø Støyutredning Rambøll o Beregning av sprengmasser o Landskapsanalyse o Landskapsplan o Profiler (A1 og A3) o Originalbilder før og ettersituasjon sett fra Vidnesveien 17