Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget

Transkript

1 VEDLEGG 1 Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget Det har kommet 5 innspill etter varsling. Geir Låche. Epost datert Geir Låche, eier av 90/28, har store problemer med å se at adkomst til de nye boligene skal gå forbi eiendommen nr 77. Adkomsten er ca 4 meter fra hushjørne og tak stikker 80 cm ut i veien. Ser videre for seg at gravemaskiner, lastebiler og annet anleggsutstyr vil ødelegge grusvegen. I tillegg bekymret for at det vil gi setningsskader for huset. Skal det settes i gang anleggsarbeid må det gjøres grunnundersøkelser for huset. Videre er Låche bekymret for sikkerheten da huset ligger veldig nærme veien. Grunneier foreslår å legge innkjøringen nordøst for dagens boligområde og komme ned på tomta fra østsiden. Det er smalt forbi denne boligen i dag. Etter kart er det ca 7 meter fra husvegg og fram til tomtegrense. Man ønsker å utbedre veien på dette området slik at veien kommer helt i tomtegrensa og på den måten vil framtidig vei ligge ca 4 meter fra husveggen og ikke så nærme husveggen som i dag. Veibredde forutsettes til ca 3 meter forbi boligen, og veien gjøres noe bredere før og etter at hus er passert. Det vil bety sprengning av noe fjell og for forbedring av veitraseen. Dette er kostnader som vil komme på det nye boligfeltet og ikke grunneier av 90/28. Utsnitt av kart som viser eiendom 90/28. Avstand til tomtegrense er lagt inn. Man har også undersøkt 2 mulige alternative tilkomster til planområdet. Den ene adkomsten, Alt A ligger på østsiden av boligområdet og kommer inn helt i øst på planområdet. Dette er det alternativet som 90/28 har foreslått. Denne adkomsten er delvis 1

2 opparbeidet som vei i den øvre delen, mens den nederste delen er en sti/traktorvei. Ulempen med denne adkomsten er at den er ganske bratt i den nederste delen og det vil ta mye plass for å komme inn på planområdet. Den østlige tomta vil bli så mye redusert grunnet en slik adkomst at det blir vanskelig å plassere inn en bolig. Alternativ B går igjennom eksisterende boligområde og kommer inn midt på planområdet. Dette alternativet er antagelig enda mindre brukbart da det er stor høydeforskjell mellom 90/60 og 90/16. Høydeforskjellen vil måtte tas opp ved å forlenge veien på planområdet og det vil ta mye av tomta for de to nye boligene. Konklusjon er at utbedring av dagens vei er beste løsning. Det vil bli viktig at dette gjøres svært forsiktig og at ny vei utformes slik at løsningen for 90/28 blir god og langt bedre enn den er i dag. Videre blir det viktig at veien utbedres slik at det ikke blir skader på hus som ligger inntil veien. Utsnitt viser to alternative adkomster til planområde. Alt A på østsiden og Alt B som går igjennom dagens boligområde. Fylkesmannen i Østfold. Brev datert Fylkesmannen påpeker de primære oppgavene etaten har, som å se til at den nasjonale miljø- og arealpolitikken blir ivaretatt i den lokale planleggingen mv. og minner om at kommunen skal registrere arealendringer i KOSTRA. Fylkesmannen konstaterer at forslaget innebærer høyere utnyttelse enn den eksisterende reguleringsplanen tillater, og at dette kan være i tråd med nasjonale interesser. Men mener videre at en slik fortetting bør skje nærmere sentrum og kollektivknutepunkt slik at det 2

3 ikke fører til økt trafikk, og kan legge til rette for at man kan nå daglige gjøremål med gang, sykkel og kollektivtrafikk. Med tanke på avstand til sentrum bør det redegjøres for om dette blir en del av den spredte boligbebyggelsen det kan åpnes for i kommuneplanen. Fylkesmannen påpeker at det må redegjøres for leke- og uteoppholdsplasser for barn og unge, og hvordan dette tilfredsstilles jf. kommuneplanens bestemmelser. Fylkesmannen har ingen flere konkrete innspill til det varslede planarbeidet. Fylkesmannen viser til de generelle tema og relevante føringer for planarbeidet som - Statlige planregningslinjer for samordnet bolig-areal- og transportplanlegging - Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Fylkesmannen nevner videre følgende generelle temaer som vurderes som viktige i det aktuelle planområdet: Barn og unge, medvirkning og levekår, estetisk utforming, universell utforming, blågrønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet og klimatilpasning, klimagassutslipp og energi og kartfremstilling. I planbeskrivelsen til prosjektet framgår avstander til ulike tilbud i nærområdet. Ut fra den tilgjengeligheten planområdet har vil vi hevde at boligområdet bør defineres under sentrumsnær bebyggelse. Det er meget god forbindelse via gang- og sykkelvei til sentrum og det er allerede et trafikk-knutepunkt ved E18 (Krosbykrysset) med tanke på buss. Vi mener at dette boligområdet helt klart kan nå de fleste av sine gjøremål med hjelp av sykkel, gange og offentlig kommunikasjon. I forhold til folkehelseprogrammet ligger planområdet med en avstand til sentrum som gjør at det blir passe mosjon og ikke bare meter gangavstand som det vil være i det sentrale sentrum. Videre er det svært gode muligheter for rekreasjon i nærområdet i varierte skogsområder. Vi vil derfor ikke definere dette planområdet til å være en del av den tillatte spredte bebyggelsen som kommuneplanen åpner for. Vi er klar over at det i fylkesplanen er satt en grense for sentrum hvor planområdet ikke er inkludert. Når det gjelder de resterende punktene er de blitt behandlet i planbeskrivelsen og ellers nedfelt med reguleringsbestemmelser samt plankart. Statens vegvesen. Brev datert Statens vegvesen konstaterer at planen ikke strider mot overordnet plan. Statens vegvesen mener at det er i tråd med statlige planretningslinjer at den fører til høyere arealutnyttelse, selv om vegvesenet mener at fortetting i hovedsak bør skje enda nærmere sentrum. Statens vegvesen minner om retningslinjen 2.3 e til kommuneplanens arealdel, hvor det oppfordres til å gjøre det enklere for beboere innenfor eller i nærheten av planområdet å gå eller sykle til gang- og sykkelveinett som leder til bussholdeplass ved E18, Krosbykrysset og til Askim sentrum. De påpeker at det er viktig at det opparbeides tilstrekkelig areal til manøvrering av bil innenfor boligtomtene, slik at rygging ut på felles vei kan unngås. 3

4 Vi mener at planområdet ligger så nærme sentrum at man får god effekt av bruk av gangog sykkelveier som transportforbindelser til ulike sentrumsfunksjoner. I planbeskrivelsen til prosjektet framgår avstander til ulike tilbud i nærområdet. Ut fra den tilgjengeligheten planområdet har vil vi hevde at boligområdet bør defineres under sentrumsnær bebyggelse. Vi mener at dette boligområdet helt klart kan nå de fleste av sine gjøremål med hjelp av sykkel, gange og offentlig kommunikasjon. Som det er gjort rede for i planbeskrivelsen er det kun en kortere avstand langs Kykkelsrudveien, ca 340 meter, hvor det ikke er egen gang- og sykkelvei. Imidlertid har denne veien lav hastighet, 50 km/t, og liten trafikk slik at det går an å bruke denne veibiten trygt til sykkel og gange. Det ville vært optimalt med et fortau langs denne veien for ytterligere å forbedre forholdene for gående og syklende. Man har ikke helt greid å unngå å rygge ut på felles vei innen planområdet. Dette ville kreve i meste laget av areal på allerede ganske små tomter. Så for to av tomtene vil man bruke felles vei som del av snuplass. NVE Epost datert NVE viser til at det viktigste virkemidlet for å forebygge tap og skader fra naturfarer, er å ta tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. De viser til NVE s retningslinjer 2/2011- Flaum og skredfare i arealplaner. De sier videre at kommunen må tilpasse arealbruken til klimaendringer som blant annet innebærer mer nedbør og ekstremvær. NVE anbefaler at en sjekkliste som de har utarbeidet benyttes aktivt i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen. Dersom planarbeidet berører noen av temaene i sjekklista skal NVE ha planen på høring. Det er under kartlegging i kommunen ikke funnet kvikkleire i planområdet og det er heller ingen faresoner innenfor planområdet. Sjekkliste fra NVE er utarbeidet. Planområdet ligger på leire, men ligger helt øverst og inn mot fjell. Det er blitt utført grunnundersøkelser på tomten i august-september Geoteknisk rapport inneholder resultater fra utførte grunnundersøkelser. Videre inneholder rapporten en vurdering av områdestabilitet i henhold til NVE veileder 7/2014 og er utarbeidet iht. punktliste 1-10 i kap. 45, Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner. Utførte grunnundersøkelser viser faste grunnforhold av silt og små dybder til berg (< 4 m). Undersøkelsene har ikke påvist bløte masser, sensitive masser eller kvikkleire. Ut fra en helhetsvurdering av topografi og grunnforhold kan det ikke identifiseres et mulig løsneområde for skred som kan true planområdet. Eiendommen ligger ikke innenfor et aktsomhetsområde eller faresone, og utredningen stopper her. Områdestabiliteten er ifølge grunnundersøkelser tilfredsstillende. Rapporten i sin helhet ligger vedlagt planen. 4

5 Østfold fylkeskommune. Brev datert Fylkeskommunen sier først at planarbeidet må forholde seg til fylkesplan. Fylkeskommunen konstaterer at Kykkelsrud ligger utenfor fylkesplanens framtidige tettstedsgrense, noe som betyr at området faller innunder kategorien spredt bebyggelse. Videre er Østfold fylkeskommune negative til å tillate utbygging som går utover rammene som er satt for spredt bebyggelse. Fylkeskommunen kommenterer temaene lek- og uteopphold, byggeskikk og nyere tids kulturminner samt arkeologi- automatisk fredete kulturminner. Av generelle temaer tar Østfold fylkeskommune med Risiko. og sårbarhetsanalyse Grunnforhold Støy Trafikkforhold Kollektivtrafikk Universell utforming Man har sjekket ut fylkesplan i forhold til planarbeidet. Man ser at Kykkelsrud ligger utenfor framtidig tettstedsgrense på fylkesplan. Til tross for at planområdet ligger nærmere sentrum og har bedre tilrettelegging med gang- og sykkelvei enn tilsvarende områder i Askim som er definert innenfor tettstedsgrensen. I forhold til kommuneplanen er hele planområdet definert som boligområde. Ut fra denne situasjonen vil man hevde at planområdet ligger så nærme sentrumsfunksjoner med så god infrastruktur og GS-system at det burde være definert som nærområde til sentrum. I planbeskrivelsen er det vist flere detaljer rundt dette. Vi mener at planområdet og at boligområdet dette området tilhører ikke bør defineres som spredt bebyggelse og heller ikke regnes med på den koten som gjelder for spredt bebyggelse. De andre forholdene som er nevnt i Østfold fylkeskommunes innspill er beskrevet på ulike steder og hensyntatt i planarbeidet etter beste evne Nils Skaarer 5