Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016
Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400 110 68 600 105 105,2 103,4 67 800 100 67 000 67 202 95 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall Gjøvikregionen Folketall indeksert Folketallet i Gjøvikregionen har økt med 3 505 siden 2000. Veksten tilsvarer 5,2 prosent. På samme tid har Oppland hatt en vekst på 3,4 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,8. 08.11.2016 2
Demografi Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring, relativ 1,2 Fødsel Nettoflyttingprosent 0,6 Fødsel, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1 0,4 0,8 0,2 0,6 0,4 0,2 0-0,2 0-0,4-0,2-0,6-0,4-0,8-0,6-1 -0,8 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1-1,2 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Gjøvikregionen har et fødselsunderskudd på omtrent 0,1 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært nær null. Det er først og fremst innvandringen som står bak befolkningsveksten. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært for det meste negativ. Det har vært et hopp i pga. innflytting til Gjøvikregionen. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 08.11.2016 4
Arbeidsplasser Offentlig Privat 35 060 120 Gjøvikregionen Norge Oppland Lillehammerregionen 30 060 115 114,4 113,6 25 060 110 20 060 21 315 20 975 21 198 20 878 20 886 20 965 21 577 23 361 22 445 21 771 21 667 21 625 21 574 21 563 21 657 21 306 105 106,4 105,0 15 060 100 10 060 5 060 9 570 9 753 9 715 10 113 10 075 10 002 10 063 9 379 10 181 10 534 10 728 10 893 11 037 11 224 11 368 11 551 95 60 2002 2001 2000 Arbeidsplasser i Gjøvikregionen 90 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling indeksert Flere arbeidsplasser i det offentlige på slutten av enn det var i 2000. Nedgang i næringslivet i, men delvis pga ny tellemetode i SSB. Gjøvikregionen har hatt 8 prosentpoeng lavere vekst i samlet antall arbeidsplasser enn landet. Veksten har vært svak etter. 08.11.2016 5
Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. Næringslivet har hatt 10,2 prosentpoeng lavere vekst enn landet. Ganske sterk relativ nedgang etter. I offentlig sektor er veksten bare 0,9 prosentpoeng lavere. 105 100 95 90 85 80 2000 2001 Offentlig Privat 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 99,1 89,8 08.11.2016 6
Arbeidsplasser Nasjonal vekst Relativ vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Gjøvikregionen har vært negativ i de fleste årene. Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Gjøvikregionen enn i resten av landet. Dersom Gjøvikregionen hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 2 351 flere arbeidsplasser i dag. 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-335 2001 293 173 2002-222 -457-414 -158-654 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet. 41-169 -250-202 -150-456 608 Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. 08.11.2016 7
Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 2 000 1 500 Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Gjøvikregionen har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet i største delen av perioden fra 2001 til. 1 000 500 0-500 -1 000-515 360-16 -142-382 -284 689-1 346-81 -174-388 -136-161 -304 501 Det var en positiv utvikling i noe enkelte år som i og. I disse årene var det positiv relativ vekst i næringslivet. Det betyr at veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Gjøvikregionen var sterkere enn i resten av landet. -1 500-2 000 2001 2002 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 08.11.2016 8
Næringsstruktur Næringstyper 120 110 100 90 80 70 60 2000 2001 2002 Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert, og normalisert mot landet 102,4 90,3 82,2 Basisnæringene har hatt sterkest nedgang. Besøksnæringene har vokst, men mindre enn ellers i landet. De regionale næringen har vokst litt mere enn på landsbasis. Landbruk Anna industri Verkstedindustri Prosessindustri Lokal Handel Bygg og anlegg Næringsmidler Aktivitet Diverse Transport Finans, eiendom, uteie Tele og IKT Agentur og Engros Servering Utleie av arbeidskraft Forr tjenesteyting Overnatting Teknisk/vitenskap Gruve 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 I Gjøvikregionen dominerer bransjer som landbruk og prosessindustri. Verkstedindustri og anna industri er også relativ store, men har vært større 08.11.2016 i 2000. 9 0,8 1,0 0,9 0,9 1,0 1,7 1,8 2000 2,4 2,4 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Pendling Innpendling Utpendling 6 060 Gjøvikregionen har vekst både i antall personer som pendler ut og som pendler inn. 5 060 4 060 4 667 5 284 3 915 Utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene. 3 060 2 060 2 461 1 060 60 2002 2001 2000 Antall personer som pendler ut og inn av Gjøvikregionen. 08.11.2016 10
Pendling Innpendling Utpendling Hallingdal 6 96,6 96,7 Arbeidsmarkedsintegrasjon Fjellregionen 19 Nord-Gudbrandsdal 24 92,5 89,3 93,1 90,0 Hadeland 25 87,6 91,3 Valdres 28 88,4 89,2 Gjøvikregionen har litt under middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud 33 Vestviken 41 Hamarregionen 44 84,5 78,0 78,7 87,5 83,5 79,6 Utpendlingen er litt høyere enn innpendlingen. Glåmdal 48 Gjøvikregionen 53 73,3 69,7 77,0 70,9 Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Midt-Gudbrandsdal 55 Drammensregionen 56 Sør Østerdal 65 Lillehammerregionen 69 67,7 64,8 54,2 47,6 71,8 67,3 56,6 45,4 Ringerike/Hole 72 Kongsberg/Numedal 74 37,5 42,7 45,2 36,2 0 50 100 150 200 250 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 84 regionene til høyre for regionnavnet. 08.11.2016 11
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Gjøvikregionen? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
800 150 600 608 100 112 400 293 50 0 42 200 173 41-50 -9 0-100 -200-400 -600-800 -335 2001 2002-222 -457-414 -158-654 -169-456 -150-202 -250 Relativ arbeidsplassvekst i Gjøvikregionen -150-133 -155-149 -171-169 -200-196 -212-250 -263-300 -285-312 -350 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Gjøvikregionen har fått 112 innbyggere i på grunn av sterk arbeidsplassvekst i samme år. 08.11.2016 14
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Gjøvikregionen: Størrelse: Gjøvikregionen er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Gjøvikregionen positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Gjøvikregionen lite. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Under middels. Trekker nettoflyttingen ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Gjøvikregionen er forholdsvis høy. Det bidrar positivt. Størrelse Nabovekst Arb.integrasjon Intern arb. Integrasjon Vestviken Drammensregionen Hamarregionen Hadeland Ringerike/Hole Lillehammerregionen Midt-Buskerud Gjøvikregionen - 1,0 1,3 Glåmdal Kongsberg/Numedal Midt-Gudbrandsdal Sør Østerdal Valdres Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Hallingdal - 4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Strukturelle flyttefaktorer 2000-08.11.2016 15
Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 1,2 1,0 0,8 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,4 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 08.11.2016 16
Bostedsattraktivitet: Gjøvikregionen har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 1,2 1,0 0,8 Struktureffekt Innvandring 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 17
Bostedsattraktivitet: Struktureffekt Innvandring Nettoflyttingen til Gjøvikregionen blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 1,2 1,0 0,8 Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Gjøvikregionen blir likevel høyere enn gjennomsnittet for landet i de fleste årene. 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 18
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Gjøvikregionen har vært bedre enn forventet i de fleste årene. 1,2 1,0 0,8 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Forventet nettoflytting 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 19
Bostedsattraktivitet: Gjøvikregionen har hatt «unormalt» gode flyttetall i mange år. Det er en indikator for at Gjøvikregionen har vært attraktiv som bosted. 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Relatv nettoflytting Forventet nettoflytting 0,3 0,2 0,3 0,5 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1-0,2-0,2-0,3-0,4 0,0-0,1-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 20
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag 1 500 Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 1 000 500 0 175-137 -304 150 461 1095 896 430 70 346 253 125 255 For Gjøvikregionen er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Gjøvikregionen ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -593-852 -500-1 000 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 23
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Forventet arbeidsplassvekst Strukturelle forhold 1 500 1 000 De strukturelle forholdene består av to faktorer. 500 0 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten -500 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -1 000-1 500 2001 2002 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 24
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 2 000 1 500 Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 1 000 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 500 0 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -500-1 000-1 500 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 25
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Gjøvikregionen har hatt under «normal» vekst fra til. 2 500 2 000 Arbeidsplassvekst var et år med veldig positiv næringsattraktivitet. 1 500 1 000 794 I har Gjøvikregionen fått 641 arbeidsplasser i næringslivet uten at vi finner noen strukturell forklaring. 500 0-500 -1 000-376 615 38-50 -366-241 -1236 100 171-248 -162-15 -79 641-1 500-2 000 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 08.11.2016 26
Næringsattraktivitet 1 000 Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 800 600 400 200 0-200 251 564-36 I Gjøvikregionen har næringsattraktiviteten i basisnæringen og de regionale næringene vært høy i. -400-600 -800 2001 2002 27
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate 2000- Vekstrate -2030 Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater 08.11.2016 30
Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 31
2000 2001 2002 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 99 98 97 96 97,5 98,6 96,9 Neppe bærekraftig. 95 94 94,6 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 93 92 Andel sysselsatte i Gjøvikregionen som prosent av andel sysselsatte i Norge. 08.11.2016 32
Bostedsattraktivitet 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Stjørdalsregionen 2,0 0,0-2,0 Kongsberg/Numedal Hordaland Vest -4,0-6,0 Periode: - -8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 33
Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Gjøvikregionen: 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Høyvekst Stjørdalsregionen 2,0 0,0 Historisk Normal Kongsberg/Numedal - 2,0 Lavvekst Hordaland Vest - 4,0-6,0 Periode: - - 8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 34
Arbeidsplassvekst Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk 39 000 Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 28 779 Vekst til 37 231 37 000 35 000 37 231 33 000 32 857 32 626 32 530 31 000 30 885 29 000 28 778 27 000 25 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2002 2001 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 08.11.2016 35
Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet 1 500 Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Naringsattraktivitet I scenariene antar vi at Gjøvikregionen vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. 1 000 500 Gjøvikregionen har hatt enkelte år med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet som i 2002 og. 0-500 Høyvekstscenariet forutsetter en sterk forbedring av næringsattraktiviteten. Og at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. -1 000-1 500 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 08.11.2016 36
Befolkningsvekst 80 000 78 000 Normal Historisk Høy vekst Lav vekst MMMM Faktisk 79 009 Mulighetsrommet er mellom: Vekst til 79 009 Nedgang til 68 687 76 000 74 000 72 000 76 534 74 547 70 000 70 732 68 000 68 687 66 000 67 204 64 000 62 000 60 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2002 2001 2000 Scenarier for befolkningsvekst. 08.11.2016 37
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet Forutsetning om høyere og jevn bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. Struktureffekten vil forbli litt negativ. Bostedsattraktivitet Struktureffekt Nasjonal Innvandringsbidrag 1 000 800 600 400 200 0-200 -400 Arbeidsplasseffekt Fødselsbalanse Befolkningsvekst -600 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 Befolkningsendringer, dekomponert. 08.11.2016 38
Takk for meg Knut Vareide