Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves allerede godkjente bygg sorter og det aller mest interessante nye sortsmaterialet i såkalte veiledningsforsøk. Målet med disse forsøkene er å klarlegge hvilke kornsorter som er best egnet for dyrking i dette området. I 2016 ble det gjennomført to forsøksserier i bygg; en der et utvalg av byggsorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering, en med ulike fungicider og vekstregulering i etablert byggåker. Forsøkene på Sør-Vestlandet gjennomføres i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Norsk Landbruksrådgiving Agder. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering I 2016 ble det prøvd 12 sorter og linjer av bygg i 3 godkjent forsøk. Sortene ble prøvd med og uten soppbekjempelse og stråforkorting etter forsøksplanen nedenfor. 1. Ubehandlet 2. 25 ml Bumper 25 EC (BBCH 31-34) og 40 ml Cerone + 40 ml Proline 250 EC (BBCH 45-49) Avlingsnivået ble relativt høyt i gjennomsnitt for de tre forsøkene, og klart høyere enn i 2015. Det ble notert relativt beskjedne sjukdomsangrep, men ganske mye legde, stråknekk og aksknekk, særlig i 6-radssortene. Avlingsøkningen på 47 kg (8 %) for sprøyting skyldes nok i størst grad redusert forekomst av sein legde, stråknekk og aksknekk (tabell 1). Bruk av Cerone har gitt en klar reduksjon i strålengde. Sprøytingen har generelt gitt en reduksjon i de sjukdomsangrepene som ble notert. Det er også en klar positiv virkning på kornstørrelse og hektolitervekt. Det har vært en økning i vanninnholdet i kornet ved høsting, noe som viser at behandlingen har holdt plantene lenger friske. Proteininnholdet har gått noe ned ved sprøyting. Det er stor forskjell på sortene når det gjelder utslag for behandling. 6-radssortene har som vanlig gitt klart størst avlingsøkning for sprøyting, og det er sortene Brage og Edel som har størst avlingsøkning med henholdsvis 141 og 125 kg. Noe av avlingsøkningen for Brage skyldes nok en positiv effekt på mjøldoggangrepene for denne sorten. Rødhette har bare gitt 67 kg avlingsøkning for sprøyting. Det skyldes at Rødhette har hatt ubetydelige sjukdomsangrep, og mindre problemer med legde, stråknekk og aksknekk enn Brage. Heder har også fått en betydelig avlingsøkning for sprøyting (107 kg). Det skyldes nok først og fremst en kraftig reduksjon i forekomsten av stråknekk og aksknekk, men også en betydelig reduksjon når det gjelder sein legde. For 2-radssortene er det generelt langt mindre positive utslag for sprøyting enn for 6-radssortene. Det skyldes nok at 2-radssortene gjennomgående har klart mindre problemer med stråstyrken og stråkvaliteten enn 6- radssortene, og dermed er behovet for stråforkorting mindre, eller ikke til stede i det hele tatt. Bruk av stråforkortingsmidler uten at det er behov for det, vil gi liten avlingsgevinst, og i verste fall avlingsnedgang. Tabell 1 viser at Fairytale, Melius og RGT Planet har fått redusert avling ved sprøyting. For disse sortene har ikke sprøytingen hatt noen positiv effekt på hektolitervekten, og for Fairytale og RGT Planet er tusenkornvekten redusert.
Tabell 1. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering. Sør-Vestlandet 2016 Kornavling Vann % Strål. Stråkn. Akskn. Sein legde Mjøldogg Byggbr.fl. Hl-v. T-kv. Protein Kg/daa Rel. v/høst. cm % % % % % kg g % Ant. felt 3 3 3 2 3 2 2 1 1 3 3 3 Hovedeffekt Ubehandlet 557 100 23,3 80 16 15 18 3 4 63,9 37,1 13,0 Sprøytet 604 108 26,0 71 3 6 4 0 2 65,0 38,6 12,6 LSD 5 % 29 1,0 2 6 10 12 - - 1,1 1,3 0,2 Ubehandlet Edel 573 100 22,1 91 38 34 22 0 5 62,5 31,7 12,3 Heder 588 103 21,1 88 40 75 36 0 12 61,4 33,8 13,4 Brage 518 90 21,5 89 31 49 44 35 5 61,5 29,8 13,6 Rødhette 586 102 23,4 92 26 8 28 0 3 61,0 30,9 12,1 Helium 509 89 25,0 69 10 1 20 0 1 64,8 39,6 14,0 Marigold 558 97 21,7 78 14 2 32 0 2 65,6 41,3 13,5 Fairytale 575 100 25,2 74 3 0 8 1 4 65,5 36,9 12,6 Thermus 593 103 24,7 77 5 0 9 0 4 64,0 40,9 12,6 Arild 545 95 21,9 85 16 11 10 0 4 66,7 39,1 14,7 Salome 529 92 23,4 69 4 1 5 0 4 64,9 39,2 13,0 Melius 559 98 22,9 71 1 0 0 0 4 66,0 41,5 12,5 RGT Planet 554 97 26,4 74 3 0 3 0 4 63,1 40,8 11,8 Sprøytet Edel 698 100 24,4 88 4 4 0 0 1 63,7 33,1 11,9 Heder 695 100 21,4 81 5 18 2 0 9 63,7 37,8 13,0 Brage 659 94 21,6 85 10 33 18 3 2 64,6 34,2 12,3 Rødhette 653 94 26,9 82 7 3 15 0 1 61,8 31,2 11,9 Helium 563 81 25,7 60 0 0 0 0 4 66,2 41,8 13,6 Marigold 567 81 23,7 67 2 0 3 0 0 66,6 43,8 13,3 Fairytale 555 80 30,9 67 0 0 0 0 0 65,5 36,4 12,2 Thermus 604 87 27,5 65 0 0 2 0 0 65,1 41,2 12,4 Arild 587 84 22,9 74 2 14 5 0 3 68,1 40,3 14,1 Salome 570 82 26,4 61 0 0 2 0 1 65,7 40,7 12,6 Melius 548 79 27,7 62 1 0 0 0 2 66,2 42,9 12,1 RGT Planet 551 79 32,8 64 2 0 0 0 2 63,0 40,2 11,5 LSD 5 % i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Resultatene over år (tabell 2) viser at sprøyting har gitt en avlingsøkning på 70 kg (13 %) i gjennomsnitt for alle sorter. Strålengden er klart redusert, og det samme er forekomsten av legde, stråknekk og aksknekk. Sjukdomsangrepene er redusert, og en har fått en klar økning i hektolitervekt og kornstørrelse. Det har vært en økning i vanninnholdet i kornet ved høsting, noe som viser at behandlingen har holdt plantene lenger friske. Generelt gjør 2-radssortene det noe bedre enn 6-radssortene når det ikke sprøytes. I gjennomsnitt har de fire 2-radssortene gitt 15 kg høyere avling enn de fire 6-radssortene. Når sortene sprøytes, er det 6-radssortene som gir best resultat med 54 kg høyere avling enn 2-radssortene. Både i 2016 og over år har Brage vært blant sortene som gir lavest avling når det ikke sprøytes. Ved sprøyting gir Brage klart høyere avling enn samtlige 2-radssorter. Dette skyldes at Brage er relativt svak mot mjøldogg, og at sorten er ganske utsatt for legde, stråknekk og aksknekk. En fordel med Brage er at sorten er sterkere enn Heder, Edel og Rødhette mot fusarium, og har hatt klart lavere DON-innhold i kornet enn disse sortene.
6-radssorten Rødhette er prøvd i fire år i disse forsøkene, og ser ut til å være bra yterik på Sør-Vestlandet. Det gjelder både uten og med sprøyting. Rødhette har i middel for de tre siste årene, gitt høyest avling av 6- radssortene, både uten og med sprøyting (tabell 2). Rødhette har lang veksttid, og modner klart seinere enn Heder og Brage. Den har hatt mindre stråknekk og aksknekk en de andre 6-radssortene. Rødhette er sterk mot mjøldogg, byggbrunflekk og spragleflekk, men relativt svak mot grå øyeflekk. Foreløpige tall tyder på at Rødhette er relativt svak mot fusarium. Proteininnholdet er noe lavt. 2-radssorten Salome er prøvd i tre år i denne forsøksserien. Salome er en halvsein, tysk sort med kort strå og god stråstyrke og stråkvalitet. Sjukdomsresistensen er gjennomgående bra. Det samme gjelder kornkvaliteten. Salome oppgis å ha bred resistens mot havrecystenematoder. I gjennomsnitt for prøvingsperioden ligger Salome noe bak Fairytale når sortene ikke sprøytes, men gir litt høyere avling enn Fairytale ved sprøyting. Thermus har vært med i prøvingen i to år. Dette er en sein, dansk sort som ble godkjent i 2016. Thermus gjorde det svært bra i forsøkene i 2015, og var best av 2-radssortene også i 2016. Stråstyrke og stråkvalitet er god, og sjukdomsresistensen ser ut til å være svært bra. Thermus har middels god kornkvalitet. Thermus har, i motsetning til Fairytale, resistens mot havrecystenematode rase I og II, og har hatt klart lavere DON-innhold i kornet enn Fairytale. Arild ble godkjent i 2016, og er interessant fordi den er så tidlig. Arild har langt strå til å være en 2-radssort, og vil nok ha behov for stråforkorting når den kommer ut i praktisk dyrking. Sorten er sterk både mot mjøldogg og byggbrunflekk, og har gjennomgående veldig bra kornkvalitet med høy hektolitervekt og bra tusenkornvekt, og svært høyt proteininnhold. Arild er sterk mot fusarium, og har hatt lavt innhold av mykotoksiner (DON) i kornet. Dette er en sort som har gjort det svært bra i de økologiske sortsforsøkene. Tabell 2. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering. Sør-Vestlandet 2014-2016 Kornavling Vann % Strål. Legde % Stråkn. Akskn. Mjøld. B.br.fl. Spr.fl. Hl-v. T-kv. Prot. Kg/daa Rel. v/høst. cm seint % % % % % kg g % Ant. felt 9 9 9 6 4 4 6 5 6 5 9 9 9 Hovedeffekt Ubehandlet 560 100 22,7 81 13 19 28 3 9 4 65,0 37,4 12,4 Sprøytet 630 113 25,2 74 2 3 17 1 3 1 66,4 38,9 12,2 LSD 5 % 20 1,2 2 7 5 8 2 2 2 0,6 0,7 0,2 Ubehandlet Edel 563 100 22,6 91 11 25 57 0 9 4 63,5 33,0 11,7 Heder 554 98 19,4 88 18 32 73 0 13 7 63,2 35,7 12,6 Brage 523 93 19,9 91 22 50 62 22 9 4 63,6 31,4 12,9 Rødhette 568 101 24,3 92 14 19 28 0 5 3 62,1 32,2 11,7 Helium 549 98 24,0 67 13 9 1 0 11 6 66,9 42,9 13,1 Marigold 566 101 21,7 75 18 12 3 0 6 2 66,3 42,2 12,8 Fairytale 593 105 25,8 74 4 3 1 0 6 4 67,8 40,1 12,0 Salome 561 100 23,9 71 5 6 1 0 10 3 66,5 41,9 12,1 Sprøytet Edel 660 100 26,0 84 0 5 28 0 2 0 65,3 34,9 11,6 Heder 662 100 20,8 80 1 3 40 0 5 1 65,6 38,7 12,8 Brage 646 98 20,7 85 9 5 43 6 3 1 66,1 34,2 12,1 Rødhette 662 100 28,2 81 8 3 20 0 2 0 63,5 32,8 11,6 Helium 602 91 25,3 60 0 2 0 0 4 2 68,4 44,6 13,0 Marigold 605 92 23,6 69 2 5 1 0 1 0 67,5 44,1 12,4 Fairytale 597 90 29,6 68 0 0 0 0 1 2 67,6 39,0 12,0 Salome 610 92 27,5 64 1 1 0 0 2 1 67,1 43,3 12,0 LSD 5 % i.s. - i.s. i.s. i.s. 13 i.s. 6 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s.
Tabell 3. Avlingsoversikt, byggsorter på Sør-Vestlandet 2011 2016 Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år Forsøksår 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ant. felt 1 3 3 3 3 3 Ubehandlet Edel 479 614 410 602 515 573 Heder 140 96 121 92 102 103 Brage 125 94 105 93 95 90 Helium 108 93 89 100 103 89 Marigold 104 96 121 101 104 97 Fairytale 124 107 124 100 120 100 Rødhette - - 137 100 101 102 Salome - - - 99 97 92 Thermus - - - - 128 103 Arild - - - - - 95 Sprøytet Edel 739 771 648 708 574 698 Heder 111 92 97 95 107 100 Brage 102 95 95 91 110 94 Helium 95 87 80 93 102 81 Marigold 92 83 91 93 102 81 Fairytale 98 96 90 90 105 80 Rødhette - - 105 98 111 94 Salome - - - 91 101 82 Thermus - - - - 116 87 Arild - - - - - 84 Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg Dette er en forsøksserie som ble startet i 2010 for å klarlegge effekten av soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet bedre. Det er nærmest årvisse angrep av mjøldogg i denne landsdelen, og nedbørsforholdene gjør at det kan bli sterke angrep både av grå øyeflekk og byggbrunflekk. I tillegg kan legdepresset være stort i enkelte år. Forsøkene har fortsatt i perioden 2011-2016 med et noe utvidet sprøyteprogram. Forsøkene blir anlagt i praktisk sådd 6-rads byggåker, og soppbekjempelsen og vekstreguleringen gjennomføres etter følgende forsøksplan: 1. Ubehandlet 2. 30 ml Moddus (BBCH 31-32) 3. 40 g Acanto Prima (BBCH 31-32) 4. 75 ml Stereo (BBCH 31-32) 5. 30 ml Moddus + 40 g Acanto Prima (BBCH 31-32) 6. 40 ml Cerone (BBCH 45-49) 7. 40 g Acanto Prima (BBCH 45-49) 8. 63 ml Comet Pro (BBCH 45-49) 9. 40 ml Proline (BBCH 45-49) 10. 40 ml Cerone + 40 ml Proline (BBCH 45-49) 11. 75 ml Stereo (BBCH 31-32) + 40 ml Cerone + 40 ml Proline (BBCH 45-49)
Det ble gjennomført 2 forsøk i 2016, og avlingsnivået var lavt i forhold til tidligere år. Ett av forsøkene lå i sorten Brage, og ett i Heder. Det ble registrert en god del byggbrunflekk i ett av forsøkene, ellers var sjukdomsangrepene relativt moderate. Det ble imidlertid notert ganske mye legde, stråknekk og aksknekk i forsøkene. Tabell 4 viser at stråforkorting med Moddus alene har gitt en avlingsøkning på 6 prosent i forhold til ubehandlet. Det samme har den seinere behandlingen med Cerone gjort. Avlingsøkningen for stråforkorting skyldes nok at sein legde er betydelig redusert, samt at bruk av Cerone også har redusert forekomsten av stråknekk. Ofte kan en få avlingsnedgang ved bruk av stråforkortingsmidler hvis det ikke er legde i åkeren. Behandling med de ulike soppmidlene har gitt en avlingsøkning fra 43 til 120 kg, med minst avlingsøkning for Acanto Prima alene ved BBCH 31-32 (ledd 3), og størst for ledd 10 der en kombinerer Cerone og Proline ved BBCH 45-49. Denne behandlingen har hatt god effekt både på legde, stråkvalitet og ulike sjukdomsangrep. Ledd 5 med Moddus og Acanto Prima (BBCH 31-32) har også gitt godt resultat. Det samme har ledd 8 og 11 med henholdsvis Comet Pro (BBCH 45-49) og Stereo (BBCH 31-32) + Cerone og Proline (BBCH 45-49). For alle disse behandlingene er legde og stråknekk betydelig redusert. Ledd 8 og 11 har også gitt klar reduksjon i sjukdomsangrepene. Tabell 4. Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet 2016 Forsøks- Kornavling Strål. Sein legde Stråkn. Akskn. Spraglefl. Grå øyefl. B.br.fl. Hl-v. T-kv. Prot. ledd Kg/daa Rel. cm % % % % % % kg g % Ant. felt 2 2 2 1 2 2 1 2 1 2 2 2 1 343 100 88 43 45 86 5 5 15 54,6 25,1 15,0 2 363 106 80 3 44 72 5 9 13 54,0 26,3 14,9 3 386 113 83 45 19 74 1 5 15 56,3 27,3 14,8 4 395 115 86 43 23 74 0 3 20 56,6 27,3 14,3 5 414 121 78 3 18 64 0 6 18 55,9 27,9 14,2 6 363 106 79 8 23 71 5 11 15 54,8 25,0 14,7 7 394 115 88 23 21 77 2 2 9 57,8 26,8 14,4 8 415 121 85 1 24 70 0 3 5 58,6 28,5 13,6 9 409 119 88 40 24 81 1 2 18 56,7 26,1 14,5 10 463 135 81 10 9 55 0 5 10 57,9 27,8 14,2 11 454 132 82 5 8 48 0 3 8 58,8 29,2 14,1 LSD 5 % 78 4-26 14-7 - 2,9 1,9 is Vekstregulering alene (ledd 2 og 6), har gitt en tydelig reduksjon i både hektolitervekt og tusenkornvekt i forhold til ledd med soppmidler selv om avlingene har økt. Dette er velkjente effekter, særlig hvis stråforkortingsmidler brukes uten at behovet er til stede. De ulike sprøyteleddene har gjennomgående redusert proteininnholdet en del. Dette er nok først og fremst en effekt av økt avlingsnivå. Tabell 5. Forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i bygg på Sør-Vestlandet 2011-2016 Forsøks- Kornavling Strål. Stråkn. Akskn. Sein legde Grå øyefl. B.br.fl. Hl-v. T-kv. Protein ledd Kg/daa Rel. cm % % % % % kg g % Ant. felt 12 12 12 12 12 5 7 7 12 12 12 1 483 100 89 16 54 19 7 13 62,7 33,3 11,7 2 511 106 80 14 47 5 10 11 61,3 32,4 11,4 3 541 112 88 8 45 20 5 7 63,9 34,4 11,0 4 529 110 88 9 47 15 5 7 63,8 34,4 11,0 5 561 116 81 7 38 5 5 7 63,5 34,7 10,9 6 517 107 84 8 45 7 8 13 62,6 32,0 11,3 7 564 113 89 7 45 14 5 6 64,6 35,0 11,2 8 558 116 88 7 41 6 4 5 65,2 36,8 10,8 9 563 117 89 8 45 15 4 7 65,1 35,4 11,0 10 584 121 83 5 31 6 5 6 64,8 35,4 11,0 11 584 121 82 4 29 3 3 4 65,4 36,5 10,8 LSD 5 % 21 3 5 8 14 4 5 0,8 1,7 0,4
I tabell 5 har en resultater fra 12 felt over 6 år. De er derfor sikrere enn resultatene fra ett enkelt år. De kombinerte behandlingene med sopp- og stråforkortingsmiddel ved BBCH 45-49 (ledd 10 og 11) har gitt høyest avling, men en sein sprøyting med Comet Pro eller Proline alene (ledd 8 og 9) har også gitt stor avlingsøkning. Proline har en allsidig og bra effekt mot de fleste av de vanlige sjukdommene i bygg. I tillegg kan en sein sprøyting (ved blomstring) med Proline også ha en brukbar effekt mot fusarium. Sprøyting ved BBCH 45-49 skal imidlertid være i tidligste laget til å få særlig effekt mot fusarium. Soppbehandling ved skyting (ledd 7-11) har medført bedre mating og større korn, og det forklarer en del av avlingsøkningen. Særlig Comet Pro ser ut til å ha hatt en gunstig effekt på kornstørrelsen. Den kombinerte behandlingen i ledd 11 har også hatt en positiv effekt på kornstørrelsen i tillegg til å gi økt hektolitervekt. Ut fra 6 års resultater kan en trekke følgende konklusjoner: - Selv om de registrerte sjukdomsangrepene i gjennomsnitt for prøvingsperioden har vært relativt beskjedne, har en fått betydelige og lønnsomme avlingsøkninger for flere av sprøyteleddene. Soppsprøyting bør derfor være obligatorisk ved dyrking av 6-radsbygg på Sør-Vestlandet. - Bruk av stråforkortingsmidler har også gitt en brukbar avlingsøkning, særlig i kombinasjon med soppbehandling. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om stråforkortingsmidler skal brukes. - I middel for prøvingsperioden har det ikke vært noen ekstra avlingsøkning for å kombinere en tidlig soppsprøyting med den seine (ledd 11 i forhold til ledd 10).