2 FORORD... 7 3 POLITISK ARBEID... 8

INNHOLDSFORTEGNELSE 2 FORORD... 7 3 POLITISK ARBEID... 8 3.1 Tariffarbeid... 8 3.1.1 Oslo kommune... 8 3.1.1.1 Hovedtariffoppgjøret 2006... 8 3.1.1.2 Tariffoppgjøret 2007... 11 3.1.1.3 Hovedtariffoppgjøret 2008... 11 3.1.2 Statlig avtaleverk... 15 3.1.2.1 Hovedtariffoppgjøret 2006... 15 3.1.2.2 Mellomoppgjøret 2007... 15 3.1.2.3 Hovedtariffoppgjøret 2008... 15 3.1.3 Spekter (tidligere NAVO)... 16 3.1.3.1 Hovedtariffoppgjøret 2006... 16 3.1.3.2 Tariffoppgjøret 2007... 16 3.1.3.3 Tariffoppgjøret 2008... 16 3.1.4 HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)... 16 3.1.4.1 Tariffoppgjøret 2006... 16 3.1.4.2 Tariffoppgjøret 2007... 17 3.1.4.3 Tariffoppgjøret 2008... 17 3.1.4.4 Partssammensatt utvalg vedrørende pensjon... 17 3.1.5 KA Kirkens arbeidsgiverorganisasjon... 17 3.1.5.1 Hovedtariffoppgjøret 2006... 17 3.1.5.2 Mellomoppgjøret 2007... 18 3.1.5.3 Hovedtariffoppgjøret 2008... 18 3.1.6 PBL-A tariffområde... 18 3.1.6.1 Hovedtariffoppgjøret 2006... 18 3.1.6.2 Mellomoppgjøret i 2007... 18 3.1.6.3 Hovedtariffoppgjøret i 2008... 19 3.1.7 Private arbeidsplasser... 19 3.1.7.1 Private barnehager med frittstående tariffavtale... 19 3.1.7.2 Private barnehager uten tariffavtale... 19 3.1.7.3 Private skoler med tariffavtale... 19 3.1.7.4 Private skoler uten tariffavtale... 19 3.1.7.5 Studieforbund og private tilbydere av voksenopplæring... 20 3.2 Arbeidsmiljø... 21 3.2.1 Sentralt Arbeidsmiljøutvalg i Oslo kommune... 21 3.2.2 Arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten... 21 1

3.2.2.1 Arbeidsutvalget i arbeidsmiljøutvalget AU-AMU... 22 3.2.2.2 Underutvalg for byggesaker UBY... 22 3.2.2.3 Attføringsutvalget... 22 3.2.2.4 AKAN-utvalget (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)... 22 3.2.3 Arbeidsmiljø i barnehagen... 22 3.2.4 Personalnemnda i Utdanningsforbundet Oslo... 22 3.3 Utdanningspolitikk... 24 3.3.1 Skolepolitisk arbeid... 24 3.3.1.1 Kartlegginger og prøver... 24 3.3.1.2 Kunnskapsløftet... 24 3.3.1.3 Inntaksordningen i den videregående skolen... 25 3.3.1.4 Fleksibel skolestart og aldersblanding... 25 3.3.1.5 Arbeidstidsavtalen for skoleverket... 25 3.3.1.6 Vikarinnkalling... 26 3.3.1.7 8 13-skoler... 26 3.3.1.8 Karakterer på barnetrinnet... 27 3.3.1.9 Skolelederlønninger... 27 3.3.1.10 Rekruttering av skoleledere... 27 3.3.1.11 Lederkontrakter... 28 3.3.1.12 Byrdefullressursen i skoleverket... 29 3.3.1.13 Baseorganisering... 29 3.3.1.14 Elevevaluering av lærere i videregående skole... 29 3.3.1.15 Vurderingsarbeid og tidsbruk i Osloskolen... 30 3.3.1.16 Forsøk med valgfritt skriftlig sidemål... 30 3.3.1.17 Skolebehovsplaner... 30 3.3.1.18 Kontaktlærerressurs og instruks for kontaktlærere... 31 3.3.2 Barnehagepolitisk arbeid... 32 3.3.2.1 Organisering av spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder... 32 3.3.2.2 Funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager i Oslo... 32 3.3.2.3 Grunnbemanningsavtalen... 33 3.3.2.4 Høringer om endringer i barnehageloven... 33 3.3.2.5 Høring: Forskrift om standardvedtekter for kommunale barnehage i Oslo endring... 34 3.3.2.6 Utredning om opptak i og bestilling i barnehager... 34 3.3.2.7 Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning... 35 3.3.2.8 Transportbarnehager i Oslo kommune... 35 3.3.2.9 Midlertidige stillinger på fagsentrene i bydelene... 35 3.3.2.10 Deltakelse i Referansegruppe for øvingslærere i barnehagen på Høgskolen i Oslo... 36 3.3.2.11 Utbygging av barnehager... 36 3.3.2.12 Virksomhetsoverdragelse sykehusbarnehager... 36 3.3.2.13 Her kommer jeg... 37 2

3.3.3 Andre saker... 38 3.3.3.1 Pensjonsreformen... 38 3.3.3.2 Innbyggerinitiativet... 38 3.3.3.3 SFO Overføring til Utdanningsetaten... 38 3.3.3.4 Kommunevalget 2007... 39 3.3.3.5 Ny formålsparagraf for barnehager og skoler... 39 3.4 Oslo kommunes budsjett... 40 3.4.1 De økonomiske rammene... 40 3.4.2 Bydelene og barnehagene... 40 3.4.3 Skolene... 40 3.4.3.1 Ressursfordelingssystemet i grunnskole og videregående opplæring... 41 3.4.4 Arbeidet med budsjettene... 41 3.5 Medbestemmelse Oslo kommune... 41 3.5.1 Hovedavtalemøtet i Utdanningsetaten - MBU... 42 3.5.1.1 Annen kontakt med Utdanningsadministrasjonen... 42 3.5.2 Forum for barn og utdanning... 42 3.5.3 Kontaktutvalget i Oslo kommune... 43 3.6 Samarbeid og allianse... 43 3.6.1 Elevorganisasjonen i Oslo... 43 3.6.2 Kommunalt Foreldreutvalg (KFU)... 44 3.6.3 Forsvar Offentlig Pensjon... 44 3.6.4 Kunnskapssenter for politisk analyse... 44 3.7 Internasjonalt solidaritetsarbeid... 45 3.8 Utvikling av egen organisasjon... 45 3.8.1 Støtte og hjelp til tillitsvalgte og medlemmer... 45 3.8.2 Verving og profilering... 45 3.8.3 Besøk i klubber, på arbeidsplasser og i bydelslag... 46 3.8.4 Kursvirksomhet... 46 3.8.5 Mindre medlemsgrupper... 47 3.8.6 Tillitsvalgtes arbeidsvilkår... 47 3

3.8.6.1 Skolene... 47 3.8.6.2 Bydelslag foretak... 47 3.8.6.3 Prosjektstilling styrking av bydelslag... 48 3.8.6.4 Stipend... 48 3.9 Melding fra seksjon barnehage... 49 3.10 Melding fra seksjon grunnskole... 50 3.11 Melding fra seksjon videregående opplæring... 51 3.12 Melding fra seksjon skoleledere... 52 3.13 Melding fra seksjon HUK... 53 3.14 Melding fra likestillingsutvalget... 54 3.15 Melding fra internasjonalt utvalg... 54 3.16 Melding fra utvalg for voksenopplæring... 55 3.17 Melding fra Utvalg for migrasjonspedagogikk... 56 3.18 Melding fra Utvalg for øvingslærere... 57 3.19 Melding fra Utvalg for små medlemsgrupper... 57 3.20 Fagforumsvirksomheten... 57 3.21 Forum for rådgivere... 59 4 INFORMASJONSARBEID... 60 4.1 Intern informasjon... 60 4.1.1 Fylkesnytt... 60 4.1.2 Medlemsbrev... 60 4.2 Ekstern informasjon... 61 4.2.1 Media... 61 4.2.2 Webside... 61 5 ADMINISTRASJON OG ADMINISTRATIVT ARBEID... 63 5.1 Fylkesstyret... 63 5.1.1 Medlemmer... 63 5.1.1.1 Arbeidsutvalg... 63 5.1.1.2 Frikjøp... 63 5.1.1.3 Hovedtillitsvalgte... 64 5.1.2 Fylkesstyremøter... 64 5.1.3 Fylkesstyreseminar... 64 4

5.2 Seksjonsstyrene... 65 5.2.1 Seksjon barnehage... 65 5.2.2 Seksjon grunnskole... 65 5.2.3 Seksjon videregående opplæring... 65 5.2.4 Seksjon skoleledere... 65 5.2.5 Seksjon høgskole, universitet og kompetansesenter (HUK)... 66 5.2.6 Bydelslagsledere, ledere i foretak... 66 5.2.6.1 Bydelslagsledere fra 01.08.2006 01.04.2009... 66 5.2.6.2 Klubbledere i Spekter (tidligere NAVO)... 66 5.3 Utvalg under fylkesstyret... 67 5.3.1 Likestillingsutvalget... 67 5.3.2 Internasjonalt utvalg... 67 5.3.3 Utvalg for voksenopplæring... 67 5.3.4 Migrasjonspedagogisk utvalg... 67 5.3.5 Utvalg for små medlemsgrupper... 67 5.4 Personalnemnd... 69 5.5 Valgkomité... 69 5.6 Sekretariatet... 69 5.7 Medlemsutviklingen i Utdanningsforbundet Oslo... 70 5.8 Oversikt over kursvirksomhet... 71 6 REPRESENTASJON OG OPPNEVNINGER... 76 6.1 Personer som innehar verv i Utdanningsforbundet sentralt... 76 6.1.1 Representantskapet... 76 6.1.2 Seksjonsstyre barnehage... 76 6.1.3 Seksjonsstyre høgskole, universitet og kompetansesentra (HUK)... 76 6.1.4 Sentralt utvalg for lønns- og arbeidsvilkår... 76 6.1.5 Ledermøte i Utdanningsforbundet sentralt... 76 6.1.6 Sentral valgkomité... 76 6.1.7 Utdanningspolitisk utvalg... 76 6.1.8 Organisasjonsutvalget... 76 6.1.9 Økonomigruppe III i Utdanningsforbundet sentralt... 76 6.1.10 Kvinneutvalget... 76 6.1.11 Arbeidsgruppe for Ungpolitikk i Utdanningsforbundet... 76 6.2 Representasjon eksternt... 77 6.2.1 Arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten, AMU... 77 6.2.2 Arbeidsutvalget for arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten... 77 6.2.3 Underutvalg for AMU i byggesaker, UBY... 77 6.2.4 Attføringsutvalget... 77 6.2.5 AKAN-utvalget... 77 6.2.6 Vernetjenesten - hovedverneombud... 78 6.2.7 Medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten, MBU... 78 5

6.2.8 Arbeidsutvalg for medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten... 78 6.2.9 Forum for barn og utdanning... 78 6.2.10 Utdanningsforbundets Oslos medlemmer i forhandlingsdelegasjonen for Unio i Oslo kommune... 78 6.2.11 Forhandlingsdelegasjonen lokale forhandlinger i Utdanningsetaten... 78 6.2.12 Kontaktutvalget Oslo kommune... 79 6.2.13 Sentralt AMU... 79 6.2.14 OU-fond Oslo kommune... 79 7 FORKORTELSER... 80 8 VEDLEGG... 81 8.1 Vedlegg: Lønnsutvikling i Oslo kommune... 82 8.2 Vedlegg Detaljert medlemsoversikt pr. 1.1.2009... 85 6

2 FORORD Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo legger med dette fram årsmelding for perioden 1.8.06-1.4.09. Perioden har blant annet vært preget av at vi har videreutviklet rutiner og arbeidsformer for å finne fram til gode måter å organisere arbeidet på. Siden valgene på forrige årsmøte, har vi også hatt en viss utskifting av medlemmer av fylkes- og seksjonsstyrer med bakgrunn i at tillitsvalgte har søkt og fått arbeid og verv utenfor Oslo kommune. Tariffarbeid, Oslobudsjettene, kvalitet i skole og barnehage og det politiske arbeidet opp mot byrådet og Utdanningsetaten i Oslo kommune har vært prioriterte oppgaver sammen med den interne skolering av tillitsvalgte og informasjonsarbeid. Særlig har arbeidet med lokale forhandlinger krevd en stor innsats fra tillitsvalgte sentralt og lokalt. Håndtering av konfliktsaker relatert til enkeltmedlemmer og arbeid med konflikter mellom arbeidsgiver og hele eller deler av personalet er også høyt prioriterte oppgaver som krever mye tid. Mange medlemmer og tillitsvalgte har vært aktive i vårt fagforeningsarbeid. På vegne av fylkesstyret vil vi takke alle medlemmer og tillitsvalgte spesielt for den innsatsen som blir gjort i bydelslag og på arbeidsplasser for organisasjonen. Vi er alle sammen viktige brikker for å ivareta og utvikle Utdanningsforbundet Oslo til å bli en organisasjon som våre medlemmer identifiserer seg med, og som er med på å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, forsvare og forbedre et offentlig barnehage- og utdanningstilbud. Terje Vilno Leder Ellinor Gilberg Nestleder 7

3 POLITISK ARBEID 3.1 Tariffarbeid En stor del av Utdanningsforbundet Oslos arbeid er knyttet opp mot tariffarbeid. Vi har statlige, kommunale og private tariffområder. Vi organiserer høringer, vi sitter i flere tariffutvalg, og vi nedsetter beredskapsutvalg i tilfelle konflikt. Mye av arbeidet organiseres gjennom Unio som er hovedorganisasjonen. Unio består av Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Ergoterapiforbund, Forskerforbundet, Universitet og Høyskoleutdannedes Forbund, Presteforeningen og Diakonforbundet. Det vises ellers til landsmøtets vedtak på tariff som ligger til grunn for den lønnspolitiske utøvelsen i alle tariffområder Utdanningsforbundet Oslo er involvert i. 3.1.1 Oslo kommune I Oslo kommune forhandler Utdanningsforbundet gjennom Unio. Unio Oslo har et eget forhandlingsutvalg med 12 representanter hvorav 3 kommer fra Utdanningsforbundet sentralt, og 3 fra Utdanningsforbundet Oslo. I tillegg til tarifforhandlinger og oppfølging av tariffavtalene har Unio Oslo en omfattende møtevirksomhet i Oslo kommune i forbindelse med aktuelle politiske saker som berører de ansatte. Det mest sentrale partssammensatte organet er Kontaktutvalget hvor Unio har to representanter. Partene i Oslo kommune (PIO) har også jevnlige møter hvor oppfølging av tariffavtalen/hovedavtale er tema. Prosedyrer for omorganiseringer og håndtering av overtallighet har blant annet preget arbeidet. Lønnsutviklingen i Oslo kommune finnes vedlagt i tabell bakerst i Årsmeldinga 3.1.1.1 Hovedtariffoppgjøret 2006 Forberedelsene til tariff 2006 startet med tariffhøring, og ble blant annet fulgt opp med regionskonferanser for våre medlemmer i bydeler og inndelte skolesoner. Hensikten med konferansene var å vektlegge dialog og åpenhet rundt hva som skulle være grunnlaget for oppgjøret, og også ta opp dilemmaer rundt interne lønnsforskjeller medlemsgruppene imellom. Oppsummeringen av tariffhøringene var tydelig på fortsatt å jobbe for å heve lønnsnivået for våre førskolelærergrupper, og å snu mindrelønnsutviklingen for skoleverket. I tillegg var det stor oppmerksomhet rundt det å få en forbedret arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Arbeidstidsavtalen I forkant av tariffoppgjøret var det fra sentralstyret nedsatt arbeidsgrupper som jobbet opp mot arbeidsgiver både i KS og Oslo kommune. Arbeidsgruppas mandat var å legge grunnlag for arbeidstidsforhandlingene som var en del av hovedtariffoppgjøret. I februar gikk Utdanningsforbundet til politisk streik i KS-området, og markerte avstanden mellom partene i forhold til vårens forhandlinger om arbeidstid. Mange av de politiske vurderingene ble koordinert med tariffområdet KS, og det var underveis nødvendig å ha et tett samarbeid på begge områdene. Den nye avtalen som ble forhandlet fram, har gyldighet til 1. mai 2010. Det endte med en fireårig særavtale, som er en rammeavtale med åpning for lokalt avtalte varianter på skolene. Det innebærer at det 8

skal være årlige forhandlinger på skolene, med mindre de lokale partene blir enige om noe annet. Blir partene ikke enige lokalt, trer tvistebestemmelsene automatisk i kraft (avtalens pkt. 8). Avtalen om tvistebestemmelsen skiller seg ut fra KS-avtalen. Den sentrale avtalen skal evalueres av partene senest før 1. oktober 2009, og evalueringen skal være ett av grunnlagene for forhandlingene pr. 1.5. 2010. Avtalen er en særavtale mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune og gjelder for hele undervisningspersonalet. Økonomiske krav og resultater Krav: Sentralstyrets prioriteringer for 2006 var i hovedsak å heve lønnsnivået til førskolelærerne og å sikre en god lønnsutvikling for skoleverket. Kravene fra Utdanningsforbundet ble samordnet med de andre organisasjonene i Unio. Det ble brudd i forhandlingene med etterfølgende mekling. Etter en krevende mekling valgte forhandlingsdelegasjonen i Utdanningsforbundet å anbefale meklingsmannens forslag. Resultat Hoveddelen av lønnsdannelsen skjedde gjennom sentrale tiltak. Det ble gitt et likt prosentvis tillegg på 2,4 %, minimum 7500 kroner med virkning fra 1. mai 2006. I tillegg ble det avsatt en pott på 0,4 % på årsbasis fra 1. mai til justeringer og 1,0 % til lokale forhandlinger på årsbasis pr. 1. august. Justeringsoppgjøret Justeringsforhandlingene ble gjennomført i september. Førskolelærergruppene ble prioritert. Disse gruppene fikk, iberegnet det generelle tillegget, fra tre til fire lønnstrinn, mens for mange medlemmer i skoleverket ble det bare ett lønnstrinn på alle med 16 års ansiennitet og oppover. Lokale forhandlinger med Utdanningsetaten 2006 Forhandlingene ble ført innen en ramme på 1% av lønnsmassen på årsbasis, med virkning fra 1.8.06. Utdanningsforbundet Oslo og arbeidsgiver ble enige om kriterier som skulle legges til grunn, og om tidsplan for forhandlingene. Partene i Oslo kommune la til grunn at forhandlingene skulle foregå i Utdanningsetaten uten noen forutgående kontakt mellom partene på skolene slik det hadde vært i 2004. Det innebar at rektorene sendte inn sine anbefalinger til etaten, mens de tillitsvalgte/lønnskontaktene sendte lønnskravene til Utdanningsforbundets forhandlingsdelegasjon. Dette ble så i hovedsak lagt til grunn ved forhandlingene, som ellers var preget av korte tidsfrister. Vi lyktes bare i liten grad å rette opp skjevheter som var oppstått i foregående lokale oppgjør. Forhandlingene viste en grunnleggende uenighet mellom arbeidsgiver og de fleste organisasjonene når det gjaldt synet på lokal lønnsdannelse og hvilke hensyn som bør vektlegges. Det var ingen vilje hos etaten til å gi hele grupper lønnstillegg for eksempel for formell tilleggskompetanse, alt skulle vurderes på individuell basis. Dette gjorde at det var vanskelig å komme i mål, men partene kom til slutt fram til et resultat. Innslaget av individuell vurdering var minst like stort for skolelederne som for undervisningspersonalet ellers. Skolelederne fikk godt over pro rata i forhandlingene, men det var til dels stor avstand mellom krav og tilbud, noe som preget resultatet for denne gruppa. I ettertid viste evalueringen blant tillitsvalgte og klubber til dels stor misnøye både med lokale forhandlinger i det hele, og med måten disse forhandlingene ble gjennomført på. Når det først skulle gis tillegg på individuell basis, mente mange det var uheldig at det ikke var samtaler mellom partene på skolene på forhånd. Utdanningsforbundet sentralt og KS inngikk i 2007 en avtale med byrået Agenda om en undersøkelse og evaluering av det lokale oppgjøret i KS-området, og etter drøftinger med Oslo kommune ble det inngått en tilsvarende avtale med Agenda om evaluering av oppgjøret i Osloskolen. Denne undersøkelsen ble gjennomført i 2007 2008, basert på spørreskjemaer og en del dybdeintervjuer med deltakere på flere nivå. Undersøkelsen og tilrådingene fra Agenda spilte en viss rolle for gjennomføringen av oppgjøret i 2008. 9

Lokale forhandlinger i Oslo kommune, bydelene 2006 I 2006 ble 1,0 % av lønnsmassen på årsbasis satt av til lokale forhandlinger, med virkning fra 01.08.06. Følgende prioriteringer ble forelagt forhandlingsutvalgene i bydelene: Utdanningsforbundets prioritering av førskolelærere må fortsatt ivaretas i de lokale forhandlingene. Styrere prioriteres høyere enn førskolelærere og pedagogiske ledere (der det har vært omorganiseringer til enhetsledere og fagledere, må disse fortsatt beholde styrerkodene). Sørge for å få til lokal tilpasning av sikringsbestemmelsen for styrere på 3 lønnstrinn over pedagogisk leder etter 16 års ansiennitet. Sørge for å få til lokal forståelse på at lønnsalternativet for alle nye stillinger skal ligge i det som er forhandlet fram i bydelen ved tidligere lokale forhandlinger, noe som forhindrer at stillinger lyses ut i grunninnplasseringene. Våre medlemmer i bydelsadministrasjonen og ledere på fagsentrene som ikke får sentrale lønnsjusteringer, må prioriteres. SFO ledere med minimum 3 års høgskoleutdanning må prioriteres og bør ha en lønn som sammenfaller med styrere i barnehager. Det må vurderes å endre stillingskode og lønnsramme til en direkte innplassert kode som f.eks. seksjonsleder. Utdanningsforbundet Oslo hadde en todagers skolering av forhandlingsdelegasjonene i alle bydelene. I tillegg til dette hadde vi også flere forhandlingsdelegasjoner med enkeltvis opplæring og oppfølging i Brynsengveien 2. Prosessene under forhandlingene i bydelene har vært svært ulike. I noen bydeler var det prosesser som tilsa for dårlig tid satt av til forhandlingene. Forhandlingsskikk hos arbeidsgiver har også vært et tema i evalueringen. Det var mange henvendelser til kontoret om hjelp til ulike problemstillinger og vurderinger om brudd på retningslinjene for lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet Oslo hadde et nært samarbeid med Sykepleierforbundet Oslo for å løse noen problemstillinger i bydelene. Det ble vurdert flere brudd som handlet om manglende likeverdighet mellom partene. Alle endte med et resultat. Alle bydelene kom over pro rata, noen steder et godt stykke over. Pedagogiske ledere var de som i snitt fikk det beste oppgjøret. De fleste førskolelærere og pedagogiske ledere fikk 2 lønnstrinn. Lønnsforskjellene mellom bydelene er fortsatt stor, opptil en differanse på 5 lønnstrinn. Styrere fikk i varierende grad et bra oppgjør. Noen styrere oppnådde 5 lønnstrinn, andre fikk 1 lønnstrinn. Førskolelærer 1 i de aller fleste bydelene fikk ikke noe. De fikk 4 lønnstrinn i justeringsforhandlingene. Mange stillinger i fagsentrene og administrasjonen fikk også et godt oppgjør. I flere bydeler ser vi at tillegg til videreutdanning ikke gis, og tidligere tillegg gitt for videreutdanning er nå utjevnet. Vurdering samlet sett Forhandlingsutvalget gikk inn i mekling med mål om å få mest mulig av lønnsdannelsen sentral, og også få justeringsforhandlingene som en del av hovedtariffoppgjøret. I forhold til Oslo kommunes tilbud, fikk vi redusert avsetning på lokal lønn, men det ble avsatt pott både til justeringer og lokale forhandlinger. De andre forhandlingssammenslutningene aksepterte disse elementene i Riksmeklingsmannens skisse. Meklingen var svært vanskelig, og endte opp med at medlemsorganisasjonene i Unio fikk fullmakt til selv å ta avgjørelsen med å anbefale eller forkaste meklingsmannens skisse. Etter nøye vurderinger anbefalte Utdanningsforbundets delegasjon Meklingsmannens skisse. Dette var en kontroversiell løsning som avstedkom sterke reaksjoner fra Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte. 10

Mange uttrykte uenighet rundt forhandlingsdelegasjonens avgjørelse. Forhandlingsdelegasjonens vurdering var blant annet at justeringsoppgjøret ville gi uttelling for førskolelærerne, mens mange medlemmer opplevde at det lå for svake garantier for å sikre en slik målsetting. Resultatet av arbeidstidsforhandlingene var en del av uravstemningsgrunnlaget. KS hadde kommet i havn, og en streik ville etter forhandlingsdelegasjonens vurdering ikke føre til forbedringer eller endringer. Uravstemningsresultatet endte opp med et ja-flertall. Det var 58,7 % som deltok, og 55,1 % svarte ja, mens 43,9 % svarte nei. Samlet sett, etter justeringer og lokale forhandlinger, oppnådde vi et godt resultat for førskolelærergruppene, også for administrasjonsansatte. For skoleverkets medlemmer greide vi ikke å snu den negative lønnsutviklingen. 3.1.1.2 Tariffoppgjøret 2007 Dette var et mellomoppgjør. For Unio var det samlet sett viktig å få en økonomisk ramme som var høyere en privat sektor, og minst like høy som KS. Dette for å kompensere for mindrelønnsutviklingen for utdanningsgruppene og skoleverket spesielt. Forhandlingene kom i havn uten mekling, noe som ikke har vært vanlig de siste årene. Resultatet ble 3,1 % tillegg på alle lønnstrinn på Oslo kommunes lønnstabell med virkning fra 1. mai, dog slik at tillegget minst utgjorde kr 8700. Resultatet og profil på lønnstabellen traff utdanningsgruppene rimelig godt. Resultatet ble ikke sendt ut til uravstemning fordi dette ikke er vanlig i et mellomoppgjør. Utdanningsforbundet var fornøyd med at det ikke ble avsatt midler til lokale forhandlinger, og vi var også fornøyd med at profilen på lønnstabellen traff utdanningsgruppene relativt godt. 3.1.1.3 Hovedtariffoppgjøret 2008 Utdanningsforbundet startet hovedtariffoppgjøret 2008 med å iverksette en gjennomgående kommunikasjonsstrategi for hele organisasjonen. Denne strategien skulle danne grunnlag for årets tariffoppgjør. Før det ordinære oppgjøret startet ble det gjennomført særavtaleforhandlinger med Oslo kommune. Forhandlingene omhandlet kontaktlærer i Voksenopplæringa, økt styrerressurs med mer enn 15 årsverk, kriterielønnssystemet for skoleledere og lønnskompensasjon for førskolelærere med ekstra veiledningsansvar. Under disse forhandlingene stilte vi følgende krav: - Endringer i kriterielønnssystemet for skoleledere for å utjevne skjevheter som var oppstått gjennom administrativ lønnsfastsettelse for nytilsatte. - Kontaktlærertillegg i voksenopplæringen. - Redusert undervisningsplikt i norsk Vg1 STSP. - Lønnskompensasjon til pedagogisk personale i barnehage som blir pålagt ekstra veiledning. - Styrking av den samlede ledelsesressursen i barnehagene. Ingen av disse kravene ble innfridd i de preliminære forhandlingene. Hovedbudskapet dreide seg i korte trekk om betydningen av en god skole og barnehage for utviklingen av kunnskapssamfunnet, at førskolelærere og lærere var garantistene for kvaliteten, og at verdsetting av vårt arbeid var grunnlaget for kravet om høyere lønn. Hovedprioriteringene for 2008 var i hovedtrekk å snu mindrelønnsutviklingen for skoleverket, heve lønnsnivået for førskolelærere og andre grupper, sikre en likeverdighet mellom partene, og motarbeide enhver form for svekkelse av alderspensjon i offentlig sektor. Dette samsvarte også med tariffhøringen til Utdanningsforbundet Oslo. Under samordningen i Unio ble disse hovedkravene videreført. Tall fra Teknisk beregningsutvalg dokumenterte en mindrelønnsutvikling for utdanningsgruppene, og skoleverket spesielt, og det var siden 11

2006 også blitt større forskjeller i inngangslønn mellom Oslo kommune og KS hvor grupper av ansatte i Oslo kommune lå lavere enn ansatte i KS. Dette gjaldt for adjunkt- og lektorgruppene. Unios hovedkrav, tariffert inngangslønn, hadde som mål å tette gapet mellom de nærliggende kommuner, samt å utjevne lønnsforskjellene etter lokale forhandlinger. Dette gjaldt spesielt undervisningspersonalet. Samtlige forhandlingssammenslutninger gikk til brudd. Etter å ha meklet 47 timer på overtid gikk Unio til streik. I protokollen etter mekling ble det forhandlet fram et generelt lønnstillegg på 13 100 kr. Fra lønnstrinn 45 ble tillegget på 3,4 % med virkningsdato 1. mai. Det ble avsatt en justeringspott på 1,0 % på årsbasis med virkning fra 1. mai og en lokal pott på 1,4 % på årsbasis med virkning fra 1. juli. Streikegrunnlaget var at profilen på den økonomiske rammen ikke traff utdanningsgruppene godt nok, at over halvparten, 53 %, skulle fordeles senere, og at det var en historisk stor pott til lokale forhandlinger. Vi hadde heller ikke blitt imøtekommet på å styrke likeverdigheten mellom partene i lokale forhandlinger. De øvrige hovedsammenslutningene tilsluttet seg Meklingsmannens forslag Streiken varte i 12 dager og endte opp med tilleggsprotokoll som i hovedsak var lik protokollen i KS, men som også skilte seg ut på viktige områder. Blant annet forpliktet partene i Oslo kommune seg til å analysere lønnsnivå og utvikling i forhold til nærliggende kommuner rundt Oslo. Videre ble det nedfelt at hvis den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for 2007 0g 2008 var lavere for skoleverket enn resten av kommunesektoren, så skulle det kompenseres og danne grunnlaget for justeringsoppgjøret og de lokale forhandlinger i 2008 samt i de kommende tariffoppgjørene i 2009 og 2010. Partene var også enige om at alle virksomheter i Oslo kommune skulle følge retningslinjene for lokale forhandlinger. Det innebar blant annet at Utdanningsetaten ikke kunne fortsette å føre lokale forhandlinger bare basert på personlige tillegg og personvurderinger slik de hadde gjort i tidligere lokale forhandlinger. Justeringsoppgjøret Unio gikk inn i justeringsoppgjøret med krav som bygde på de kravene som ble overlevert Oslo kommune under meklingen. Det var lagt inn en føring på at utdanningsgruppene skulle prioriteres, særlig undervisningspersonalet. Innfrielsen av kravet på tariffert inngangslønn førte til at store deler av lærergruppene fikk et lønnsløft på inntil 5 lønnstrinn Dette var viktig i forhold til våre prioriteringer. I tillegg fikk vi et resultat hvor mange av våre grupper fikk fra ett til to lønnstrinn. Lokale forhandlinger, bydelene 2008 I 2008 ble 1,4 % av lønnsmassen på årsbasis satt av til lokale forhandlinger, med virkning fra 01.07.08. Følgende føringer for bydelenes prioriteringer av grupper i bydelene ble vedtatt i fylkesstyret: De som kun har fått det generelle tillegget som styrere og administrasjonsansatte. Pedagogiske ledere, førskolelærere og førskolelærer 1 hvor justeringsoppgjøret og tidligere forhandlinger har ført til relasjonsendringer for grupper i Utdanningsforbundet og Unio. Rekruttering av pedagogiske ledere og ansatte med videreutdanning. Videreføre prioriteringene i Unio i forhold til tilleggsprotokoll for Utdanningsgruppene og likelønn. Utdanningsforbundet Oslo vil behandle ansatte i midlertidige stillinger på lik linje med andre ansatte i lokale forhandlinger. Med de erfaringene vi hadde fra 2006, bestemte Utdanningsforbundet Oslo seg å utvide skoleringen av forhandlingsdelegasjonene i bydelene. Det var om lag 50 % helt nye forhandlere i bydelene fra Utdanningsforbundet. Vi satte av 3 dager til skolering og gjorde mye av arbeidet med å innhente dokumenter og lage maler og sjekklister for forhandlingsdelegasjonene. Det var en omfattende jobb. 12

I skoleringen fokuserte vi mye på likeverdighet og teknikker for å kreve det, og forhandlingsteknikk. Forarbeidet med drøftingsmøte var et viktig tema. Evalueringen slår fast at mangelen på likeverdighet og de prosessuelle utfordringene var mye lavere enn i 2006. Under selve forhandlingene hadde vi færre henvendelser til kontoret enn i 2006. I de fleste bydelene ble det et bra oppgjør. I noen bydeler gjorde vi det svært bra. I noen bydeler fikk lederne en stor andel av potten på bekostning av våre grupper. Fire bydeler vurderte brudd, men alle endte med et resultat til slutt. Førskolelærere og førskolelærer 1 er de gruppene som oppnådde minst i lokale forhandlinger. I flere bydeler fikk ikke disse gruppene noe. Her er forskjellen mellom bydelene stor, opptil 5 lønnstrinn. Styrere fikk i gjennomsnitt 3 lønnstrinn, men innad i gruppa i Oslo kommune er det store forskjeller. Pedagogiske ledere fikk i gjennomsnitt 2,5 lønnstrinn. Denne gruppa fikk lønnstillegg i alle bydelene. I de bydelene som har fått mange lønnstrinn til pedagogisk leder, førte dette til en utjevning mellom bydelene. Spennet er nå på 3 lønnstrinn. Lokale forhandlinger Utdanningsetaten 2008 Lokale forhandlinger ble gjennomført i Utdanningsetaten på bakgrunn av Retningslinjer for lokale forhandlinger i Oslo kommune, protokollen mellom Unio og Oslo kommune etter streiken og forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalen. Resultatet var vesentlig annerledes enn tidligere da det ble gitt gruppetillegg (ca. 56 % av potten). Av tilleggene som ble gitt er ca. 70 % på stilling og ca. 30 % personlige, mot i 2004 og 2006 da 100 % av tilleggene var personlige. Utdanningsforbundet Oslo kan forklare omtrent 2/3 av resultatet ut fra våre prioriteringer, både fordi vi har fått gjennomslag for egne krav og fordi kravene våre har til en viss grad vært i overensstemmelse med etatens prioriteringer. En viktig faktor for å få til endringene var resultatet av Innbyggerinitiativet, særlig vedtaket: Byrådet bes legge til rette for at arbeidstakerne i Utdanningsetaten ikke forskjellsbehandles eller særbehandles i forhold til de retningslinjer for lokale forhandlinger som partene i Oslo kommune blir enige om. Formuleringene i Tilleggsprotokollen etter streiken bidro i samme retning. Vi fikk en uttelling på noe over pro rata. Gruppetilleggene: Ett lønnstrinn til alle ansatte pr. 1.8.2008 som også var ansatt i minst 10 % stilling pr. 1.1.2008 Ytterligere ett lønnstrinn til alle rektorer med kommunal SFO Vi oppnådde et gjennomgående lønnstillegg for mange av våre medlemmer basert på min. 60 studiepoengskompetanse ut over det kompetanselønnssystemet gir utteling for. I tillegg fikk vi god uttelling til rådgivere og sosiallærere, skoleledere, SFO-ansatte, ansatte i PPT og Oslo VO servicesenter. Kravene våre ble fremmet på bakgrunn av en intern prosess i Utdanningsforbundet Oslo der vi kartla kompetanse, tilleggsoppgaver og rådgiveres og sosiallæreres lønnsforhold. Øvrige nødvendige opplysninger framkom i grunnlagsmaterialet fra Utdanningsetaten. Vi prøvde å få til en felles prosess med arbeidsgiver, men lyktes ikke. I etterkant så vi at vi ikke hadde gode nok sikringer i innsamling og bearbeiding av materiellet, da flere medlemmer ikke ble fanget opp. I og med at det ble satt av en restpott til tekniske justeringer, fikk vi ryddet opp for noen, men dessverre ikke alle. Tilleggene er ikke å betrakte som gruppetillegg. Overgangen med å gi tillegg på stilling har medført en rekke utfordringer. Mange har trodd at dette medførte en mulighet til å gi funksjonstillegg, noe som ikke er tilfelle. Fra forhandlingsprotokollen: I de tilfellene lønnsendringen er gitt som personlig tillegg følger lønnsendringen med når vedkommende skifter tjenestested, dog ikke ved overgang til annen stillingskode, 13

med unntak av stilling hjemlet i kompetanselønnssystemet. Dersom tillegget er gitt på stilling forblir lønnstrinnet på tjenestestedet knyttet til den ledige stillingen. Vi har i etterkant blitt enige med Utdanningsetaten om at tillitsvalgte skal inn å drøfte hvilke stillinger som skal knyttes til tillegg på stillingen ved utlysning. Det er særlig viktig der flere stillinger lyses ut parallelt og hvor det kan ligge ulikt antall lønnstrinn til stillingene. Resultatet er grundig presentert for tillitsvalgte og medlemmer, og har vært tema på flere klubbesøk. Fylkesstyret opplevde langt mindre reaksjoner og frustrasjon enn ved tidligere lokale oppgjør i Utdanningsetaten. Det at Utdanningsforbundet kunne redegjøre for hvorfor folk har fått lønn ut fra forbundets prioriteringer, ble godt tatt imot. Det er lite tilfredsstillende at det er vanskelig å skjønne helheten i resultatet og hvilke vurderinger som er gjort. Det henger i stor grad sammen med at Utdanningsetaten ved rektorene ikke har gitt tilsvarende redegjørelse for sine prioriteringer og gjennomslag. Fylkesstyret er godt fornøyde med resultatet gitt de rammene vi har måttet forholde oss til, men beklager at vi ikke har hatt gode nok rutiner slik at noen enkeltmedlemmer har blitt forbigått. Vi har god oversikt over hvem det er og vil forsøke å rette dette opp i en eventuell ny runde med lokale forhandlinger. Samlet vurdering Det var en samlet organisasjon og et samlet Unio som gikk inn i årets tariffoppgjør. Utdanningsforbundets kommunikasjonsstrategi har i dette hovedtariffoppgjøret fått støtte og oppslutning. Det har også vært bred enighet om at det er viktig å utvikle det vi har lært og erfart videre. Våre medlemmer mente det var riktig og viktig å gå ut i konflikt Det var derimot sterk uenighet rundt streikekomiteens vurderinger om at tilleggsprotokollen utgjorde et godt nok resultat til å avblåse streiken. Mange av våre medlemmer mente vi burde fortsette lenger, og de følte seg både lurt og uttrykte sinne og skuffelse over beslutningen som ble tatt. For forhandlingsdelegasjonen og fylkesstyret var det viktig å bruke tid og komme i direkte dialog med de medlemmer som uttrykte sterkest uenighet. Dette for både å informere grundigere om vurderingene som lå bak og forstå og anerkjenne uenigheten, og å samle oppmerksomhet om kampen som gjenstod i justeringsoppgjøret og lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet har gjort grundige evalueringer både rett etter streiken og etter at det endelige resultatet forelå. Både prosess, kommunikasjon og informasjonsflyt ble vektlagt. Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo har en spesiell rolle da tre av fylkesstyrets medlemmer er i forhandlingsdelegasjonen. De utfordringer dette byr på, ble grundig diskutert og evaluert. Hvordan dette skal håndteres Evalueringene viser at det er store forbedringspunkter på intern informasjon og kommunikasjonsflyt i alle ledd. Det har også blitt brukt mye tid på å evaluere både organisering og drift av streiken og også fylkesstyrets særskilte posisjon i en streik. Evalueringene viser at når det endelige resultatet forelå, var flertallet av de som svarte på den siste evalueringsrunden som ble gjort av Utdanningsforbundet Oslo, mer fornøyde med det endelige resultatet enn det som de hadde forventet seg rett etter streikeavslutning. I justeringsforhandlingene imøtekom Oslo kommune det viktigste kravet for oss når det gjaldt lærergruppene og at vi gjennom det sannsynligvis har klart å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket. Gjennom de lokale forhandlingene er stort sett minsteinnplassering i Oslo høyere enn minstelønn i KS. Pedagogiske ledere og styrerne er løftet gjennom justeringene og de lokale forhandlingene, men det er fremdeles forskjeller bydelene imellom. Ansatte i administrasjon og førskolelærerkodene har i varierende grad fått uttelling. De lokale forhandlingene i Utdanningsetaten har endt opp i et annerledes resultat enn tidligere. 56 % av potten er brukt til gruppetillegg, og det er gitt lønn på stilling, noe som ikke er gjort tidligere i Oslo. Utdanningsforbundet Oslo kan forklare omtrent 2/3 av resultatet ut fra våre prioriteringer, både fordi vi har fått gjennomslag for egne krav og fordi kravene våre har vært i overensstemmelse med etatens prioriteringer. Likevel er det en for stor andel av tilleggene som er gitt uten at det er redegjort for hvil- 14

ke lønnspolitiske linjer som er fulgt ut over at personene tilfredsstiller kriteriene. Vi oppnådde også resultater over pro rata for ansatte i PPT, skoleledere og rådgivere/sosiallærere. Fylkesstyrets endelige vurdering er at vi er fornøyde med resultatet av årets tariffoppgjør i den forstand at når vi først kom i den situasjonen at vi måtte streike, har streiken hatt effekt og det økonomiske resultatet blitt godt. Også likeverdigheten i lokale forhandlinger er forbedret. 3.1.2 Statlig avtaleverk Pr. 1.3.09 hadde Oslo 485 medlemmer som tilhører statlig tariffområde. De fleste av disse er ansatt på kompetansesentre, universitet, høgskoler, departementer og direktorater. Fylkeslaget har forhandlingsansvaret for ca. 20 av de statlige arbeidsplassene i lokale forhandlinger. På noen av disse føres forhandlingene av tillitsvalgte på arbeidsplassen, på andre går fylkesstyremedlemmer inn. Det er i tillegg en økende tendens til at Unio-medlemmene opptrer samlet også i lokale forhandlinger. Skolering av tillitsvalgte på statlig sektor er først og fremst sentralleddets ansvar, og det blir arrangert kurs minst en gang i året der også fylkesstyrerepresentanter deltar. 3.1.2.1 Hovedtariffoppgjøret 2006 Oppgjøret gikk til mekling. Det endte med følgende resultat: Lønnstrinn 1 41 fikk kr 9000 i generelt tillegg. Lønnstrinn 42 74 fikk et prosenttillegg på 2,95 %, og lønnstrinn 75 87 fikk kr 16 500. Dessuten ble hovedlønnstabellen utvidet med tre lønnstrinn. Det ble avsatt 0,5 % av lønnsmassen til sentrale justeringer med virkning fra 1.7. hvor kvinner skulle ha en større andel av potten enn pro rata fordeling tilsa. Til lokale forhandlinger ble det avsatt 1,75 % med virkning fra 1.8. Også her ble det forutsatt at kvinner skulle få en større andel enn pro rata. 3.1.2.2 Mellomoppgjøret 2007 Det ble gitt et generelt tillegg som et kronetillegg under ltr. 43 som sikrer minimum kr 4300 i generelt tillegg, og et prosentvist tillegg på 1,35 % mellom ltr. 43 og ltr. 77. Fra ltr. 78 og videre ble tabellen justert med et kronetillegg på kr 8200. Det prosentvise tillegget utgjorde mellom kr 5000 og kr 8200 for våre stillingsgrupper. Avtalt virkningstidspunkt: 1. mai 2007. I tillegg ble lønnsrammene justert med ett lønnstrinn. Dette innebærer at mange av Utdanningsforbundets medlemsgrupper gikk opp ett lønnstrinn. Førstestillingene i universitets- og høgskolesektoren (kode 1198 Førstelektor, kode 1011 Førsteamanuensis, kode 1200 Førstebibliotekar, og kode 1109 Forsker) ble overført fra lønnsspenn til ny lønnsramme 24. 3.1.2.3 Hovedtariffoppgjøret 2008 Det ble gitt et generelt tillegg på lønnstabellene fra 1 45 på kr 16 000, mens det fra ltr. 46 80 ble gitt et tillegg på 4,65 % og for lønnstrinn 81 og opp ble det gitt et tillegg på kr 32 000. Hovedlønnstabellen ble utvidet fra lønnstrinn 92 til lønnstrinn 95. Alle lønnsspenn ble hevet med to trinn i bunn og topp pr. 1. mai. Det ble avsatt en pott på 1,0 % pr. 1.7. til sentrale justeringsforhandlinger. Det ble avtalt at likelønn skulle prioriteres. Potten til lokale forhandlinger ble på 1,40 % med virkning fra 1. august 2008. En sentral føring var at utdanningsgrupper som anses vanskelig å rekruttere og beholde, prioriteres. 15

3.1.3 Spekter (tidligere NAVO) Innenfor området Spekter har vi blant annet medlemmer i sykehusforetakene og i Studentsamskipnadene. I løpet av denne treårsperioden har arbeidsgiverforeningen NAVO endret navn til Spekter. 3.1.3.1 Hovedtariffoppgjøret 2006 Det ble avtalt nye minstelønnssatser for førskolelærere og nye minstelønnssatser for pedagoger med spesialkompetanse. Samtidig ble det avtalt et generelt tillegg på 6000 kroner for annet avtaleår pr. 01.05.07. Minstelønnssatsene ble økt tilsvarende. Lokale forhandlinger Partene lokalt var ansvarlige for å ivareta at alle som var omfattet av overenskomsten og som ikke hadde fått lønnstillegg som følge av økning i minstelønnssatsene, skulle gis et lønnstillegg lokalt, samt at arbeidstakere som har lang erfaring og høy kompetanse, og som fikk liten/ingen lønnsmessig uttelling som følge av justering av minstelønnssatsene pr. 01.06.06, måtte vurderes spesielt i de lokale forhandlinger. Fylkeslaget bistod ved de lokale forhandlingene. 3.1.3.2 Tariffoppgjøret 2007 Mellomoppgjøret 2007 ble gjennomført i perioden 25. april 8. mai. Tillegg for annet avtaleår var avtalt i hovedoppgjøret i 2006. Partene kom til enighet, og ingen konflikt ble nødvendig å iverksette. Det ble ikke iverksatt lokale lønnsforhandlinger i 2007. 3.1.3.3 Tariffoppgjøret 2008 Våren 2008 ble det iverksatt lokale lønnsforhandlinger i foretakene med frist 5. juni. Det ble ført forhandlinger i våre foretak Ullevål universitetssykehus, Aker universitetssykehus og Rikshospitalet/Radiumhospitalet, samt SiO. Våre hovedtillitsvalgte hadde hovedansvaret, men fylkeslaget og sentralplan var i beredskap for hjelp underveis. På Rikshospitalet/Radiumhospitalet var fylkeslaget med i forhandlingsdelegasjonen. I forkant av de lokale forhandlingene gjennomførte vi skolering av delegasjonene i samarbeid med Utdanningsforbundet Akershus. Ingen foretak i Oslo trengte å søke bistand fra sentralplan. Det er ennå ikke foretatt evaluering av de lokale forhandlingene i 2008. 3.1.4 HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) Utdanningsforbundet Oslo har pr. 1.3.2009 ca. 40 arbeidsplasser innen HSH med ca. 150 medlemmer. Dette er en økning i medlemstallet på nesten 50 % siden 2006. 3.1.4.1 Tariffoppgjøret 2006 Vi fikk samme økonomi som i korresponderende områder. For Utdanningsforbundets medlemmer betød det i hovedsak økonomi som i KS og Staten, og vi fikk avverget arbeidsgivers forsøk på å svekke pensjonsrettighetene. Et ønske fra arbeidsgiver om at det lokalt kan avtales dårligere vilkår enn det som står i landsoverenskomsten, ble avvist. Full sykelønn ble avtalt, og vi fikk forhandlet fram en ny overenskomst for utdanning. Det ble opprettet og avtalt en ny særavtale for skoler fra 2007 som er lik særavtalen i KS. 16

Vi fikk også løst alle lokale tvisteprotokoller i forbindelse med overføringen av barnehager fra studentsamskipnadene (SSAF) til HSH. 3.1.4.2 Tariffoppgjøret 2007 De ulike overenskomstene i HSH fikk i hovedsak de samme tilleggene som korresponderende områder i offentlig sektor. Utdanningsforbundet og de andre fagforbundene ved Folkehelseinstituttet stevnet arbeidsgiver inn for Statens lønnsutvalg for forhold vedrørende forhandlingsprosessen som ikke ble opplevd som reelle forhandlinger. Forbundene nådde ikke fram i utvalget. 3.1.4.3 Tariffoppgjøret 2008 I utgangspunktet ble resultatet av de sentrale forhandlingene forskjellige for de ulike overenskomstene når det gjaldt sentrale tillegg og føringene for lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet Oslo var med på å forberede konfliktberedskap ved en eventuell konflikt. Utdanningsforbundet Oslos rolle i de lokale forhandlingene var i hovedsak av veiledende art overfor lokale tillitsvalgte, men i ett tilfelle deltok vi også ved forhandlingene som en del av forhandlingsdelegasjonen. Dette var etter avtale med arbeidsgiver. Resultatene i de lokale forhandlingene var i overveiende grad på linje med tilleggene i andre tariffområder. Man ble enige om at før utløpet av 1. avtaleår skulle det opptas forhandlinger mellom HSH og arbeidstakerorganisasjonene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene var enige om at forhandlingene skulle føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen 1. avtaleår. Partene var enige om behovet for å etablere gjensidig forståelse for HUK-områdets egenart. HUKområdet omfatter et stort mangfold av virksomheter. Det var derfor viktig at struktur for forhandlinger og lønnsdannelse på en god måte ivaretok de ulike behov og forskjelligheter. Det ble nedsatt et partssammensatt utvalg innen 31.12.08 der disse elementene skal drøftes. Arbeidet skal være avsluttet innen 31.12.09. 3.1.4.4 Partssammensatt utvalg vedrørende pensjon Det partssammensatte utvalget som ble nedsatt i tariffperioden 2006 2008 har arbeidet med utfordringer og beskrivelser på HUK-området. Spørsmålene må sees i sammenheng med de omlegginger som er besluttet gjennomført fra 2010 vedr. bl.a. offentlig tjenestepensjon. Partene finner derfor ikke grunnlag for å komme med en felles anbefaling. 3.1.5 KA Kirkens arbeidsgiverorganisasjon KA har som i KS et minstelønnssystem som er basert på årslønn etter 0, 4, 8 og 10 år. Lønn for stillingsgrupper som faller utenfor minstelønnssystemet, inkludert lederstillinger, skal fastsettes lokalt i den enkelte virksomhet. Styrere i Oslos barnehager har i tillegg en særbestemmelse som sikrer dem lønn som tilsvarer minste innplassert styrerlønn i kommunale barnehager. 3.1.5.1 Hovedtariffoppgjøret 2006 Oppgjøret fikk samme økonomiske ramme som kommunal sektor. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,6 % med virkning fra 01.05.06. Det ble i tillegg avsatt en pott på 1,2 % til lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger 2006 Utdanningsforbundet Oslo har hatt lokale forhandlinger med 5 menighetsråd: Skøyen, Kirkelig fellesråd, Grefsen, Røa og Ullern. I tre av menighetene har Utdanningsforbundet kun ett medlem, i de andre to eller flere. Der vi har bare ett medlem, har Utdanningsforbundet Oslo forhandlet alene, der vi har 17

hatt to eller flere, har lokal tillitsvalgt vært delaktig i forhandlingene sammen med Utdanningsforbundet Oslo. Både lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere virker å være ukjent med avtaleverket og forhandlinger. Der lokal tillitsvalgt har vært delaktig, har noe skolering foregått. I de andre forhandlingene har vurderingen vært at det ikke er til styrernes fordel å forhandle med sin nærmeste leder. Utfordringene var som i tidligere år, at både pedagogiske ledere og styrere ligger langt under kommunal avlønning. Det var ikke nok penger avsatt til å utjevne skillet. Siden arbeidsgiverne i dette området er også ukjent med forhandlinger og oppfølging av særavtalen, ble det noe opprydningsarbeid i forkant av forhandlingene. Noen steder ble hele potten brukt på våre medlemmer. I Kirkelig fellesråd fikk Utdanningsforbundet stor uttelling da potten var større. I flere av forhandlingene hadde Utdanningsforbundet Oslo et godt samarbeid med andre Unio-forbund, og ved en anledning også med Fagforbundet. 3.1.5.2 Mellomoppgjøret 2007 Det ble en ramme på 5,15 %, litt over kommunal sektor. Alle ble gitt et generelt tillegg på kr 7500 gjeldende fra 01.05.07. I tillegg ble det gitt et generelt tillegg på 1,4 % fra 01.05.07. Minstelønnene ble også noe justert. Ingen midler ble avsatt til lokale forhandlinger. Særavtaleforhandlingene utgjorde ingen endringer for barnehagene. 3.1.5.3 Hovedtariffoppgjøret 2008 Økonomisk ramme på 6,38 %. Alle ble gitt et generelt tillegg på 3,5 %, minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende som i KS-området, gjeldende fra 01.05.08. Arbeidstakere med 16 års ansiennitet ble gitt et ytterligere generelt tillegg på kr 10 000 for våre medlemsgrupper. Stillinger uten sentralt avsatt minstelønn ble gitt et generelt tillegg på 4,5 %. Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger. 3.1.6 PBL-A tariffområde Private Barnehagers Landsforbund er en interesseorganisasjon for private barnehager. Utdanningsforbundet, fagforbundet og Delta har inngått en tariffavtale med Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A). 3.1.6.1 Hovedtariffoppgjøret 2006 Resultatet fra hovedoppgjøret gjeldende 01.05.06 30.04.08 ble som følger: Lønnsstigene for stillinger med krav om høgskoleutdanning ble utvidet fra 10 til 16 års ansiennitet. Det ble i dette oppgjøret opprettet egen stilling med krav om høgskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning. Lønnsstigen for denne stillingen stopper på 10 års ansiennitet. For stillinger med krav om høgskoleutdanning uten lederansvar ble resultatet kr 20 000. For stillinger med krav om høgskoleutdanning med lederansvar ble resultatet kr 16 000 Styreres lønnsstige ble endret fra 6 til 8 trinn. Resultatet av forhandlingene ga styrere fra kr 21 000 til kr 40 000 avhengig av antall årsverk. 3.1.6.2 Mellomoppgjøret i 2007 I hovedtariffoppgjøret 2006 ble det fastsatt ny lønnstabell fra 01.05.07 med en økning på kr 9000 pr. stilling uavhengig av ansiennitet. 18

3.1.6.3 Hovedtariffoppgjøret i 2008 Resultatet fra hovedoppgjøret gjeldende 01.05.08 30.04.10 ble som følger: For stillinger med krav om høgskoleutdanning uten lederansvar ble resultatet kr 17 000. For stillinger med krav om høgskoleutdanning med lederansvar ble resultatet kr 21 000 For stillinger med krav om høgskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning ble resultatet kr 21 000. Styrere fikk et generelt tillegg på kr 27 000 3.1.7 Private arbeidsplasser Utdanningsforbundet ønsker primært at private virksomhetseiere melder seg inn i en sentral arbeidsgiverorganisasjon som forbundet har tariff avtale med. Men enkelte virksomhetseiere vil ikke melde seg inn i en sentral arbeidsgiverorganisasjon. Utdanningsforbundet har derfor fra høsten 2008 utarbeidet en felles standard tariffavtale sammen med Fagforbundet som gjelder for perioden 2008 2010. 3.1.7.1 Private barnehager med frittstående tariffavtale Utdanningsforbundet Oslo har i perioden hatt tarifforhandlinger med 2 stk. barnehager som vi har medlemmer i. 3.1.7.2 Private barnehager uten tariffavtale Vi har i perioden inngått en avtale med Fagforbundet Oslo om samarbeid ved inngåelse av tariffavtaler i private barnehager. Vi har jobbet med barnehager hvor vi har fått direkte henvendelser fra medlemmer. Vi har erfart at dette er et møysommelig og tidkrevende arbeid. I perioden har vi inngått direkte avtale med to barnehager. I tillegg har vi bistått flere barnehager som har meldt seg inn i arbeidsgiverforeninger vi har avtaler med, som Private Barnehagers Landsforbund, Arbeidsgiverseksjonen, PBL- A. Vi har i perioden jobbet mot en eier som har fire barnehager og ni familiebarnehager som ikke ville inngå tariffavtale. I forbindelse med denne eieren måtte vi søke bistand hos meklingsmannen to ganger. Resultatet ble at eier meldte seg inn i PBL-A. 3.1.7.3 Private skoler med tariffavtale Enkelte private skoler har nå tariffavtaler ved at skoleeierne har meldt bedriften inn i HSH, og de er da etter krav fra Utdanningsforbundet forpliktet til å inngå tariffavtalen som gjelder for Utdanningsområdet i HSH. Utdanningsforbundet prioriterer opprettelse av tariffavtaler med private virksomheter. 3.1.7.4 Private skoler uten tariffavtale Etter at den rød-grønne regjeringen stoppet frislippet for etablering av privatskoler som kom med Friskoleloven fra 2003, har presset for å etablere nye privatskoler i Oslo gitt seg. Tidligere etablerte privatskoler ser stort sett ut til å følge avtaleverket for offentlige skoler. Vi har hatt kontakt med et par private skoler og drøftet spørsmålet om å sette i gang arbeidet for å få på plass en tariffavtale. Utdanningsforbundet sentralt har utarbeidet forslag til standard tariffavtale med private skoler som har eiere som ikke er tilsluttet en hovedsammenslutning.. Utdanningsforbundet har vedtatt et prinsipp om at en privat tariffavtale må inneholde en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning som er like god som de offentlige ordningene. 19