Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Rådhuset Dato: 14.06.2005 Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 033/05 Godkjenning protokoll PS 034/05 Tertialrapport # 1 2005. Budsjettendringer. PS 035/05 Tildeling av foreløpige budsjettrammer 2006 - prioritering. PS 036/05 Ny avtale om PPD Midt-Finnmark PS 037/05 Interkommunalt museumsselskap - ny behandling PS 038/05 Svømmehall i Honningsvåg. Planløsning og kostnadsramme. PS 039/05 Honningsvåg skole - 3. byggetrinn PS 040/05 Avtale om veterinærtjeneste i Nordkapp kommune PS 041/05 Medlem i representantskapet i Repvåg Kraftlag A/L PS 042/05 Utredning av behovet for fysioterapitilbudet i Nordkapp Kommune PS 043/05 Søknad om godkjennelse for selvbetjent Vinmonopolbutikk i Nordkapp Kommune PS 044/05 Destinasjon 71 grader Nord - Søknad om skjenkebevilling PS 045/05 Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen PS 046/05 Tiltak på kommunale bygg PS 047/05 Vurdering av barnehagebehov 2006 PS 048/05 Søknad om bruk av kjørespor til Ytre Mannskarvik. PS 049/05 Omdisponering av tidligere tildelte midler PS 050/05 Ansettelse av rådmann i Nordkapp kommune prosessen høsten 2005 Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær

Nordkapp kommune Arkiv: 153 Saksmappe: 05/01199-1 Saksbehandler: Gunnar-Frank Holst Dato: 31.05.2005 Tertialrapport # 1 2005. Budsjettendringer. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 095/05 Formannskapet 02.06.05 034/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Tertialrapport # 1/2005 til etterretning. Kommunestyret vedtar, med bakgrunn i rapporten, følgende budsjettendringer: 1.2 Oppvekst og kultur tilleggsbevilgning tilskudd til privat barnehage kr 130 000 1.3 Helse og sosial tilleggsbevilgning til dekning av redusert psykiatritilskudd, redusert inntjening ved legekontoret, reduserte tilskuddsinntekter vedr. bosetting av flyktninger kr 1 175 000 Økningen av nettorammen til drift dekkes ved merinntekter skatt kr 500 000, inntektsutjevning kr 500 000, og reduserte rente og avdragsutgifter kr 305 000. Kommunestyret understreker at ytterligere behov for tilleggsbevilgninger som skyldes overskridelser i 1. tertial må inndekkes gjennom innsparinger. Rådmannen pålegges derfor å følge utviklingen nøye, samt sørge for at det iverksettes nødvendige korrigerende tiltak. Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Kommunestyret tar Tertialrapport # 1/2005 til etterretning. Kommunestyret vedtar, med bakgrunn i rapporten, følgende budsjettendringer: 1.2 Oppvekst og kultur tilleggsbevilgning tilskudd til privat barnehage kr 130 000 1.3 Helse og sosial tilleggsbevilgning til dekning av

redusert psykiatritilskudd, redusert inntjening ved legekontoret, reduserte tilskuddsinntekter vedr. bosetting av flyktninger kr 1 175 000 Økningen av nettorammen til drift dekkes ved merinntekter skatt kr 500 000, inntektsutjevning kr 500 000, og reduserte rente og avdragsutgifter kr 305 000. Kommunestyret understreker at ytterligere behov for tilleggsbevilgninger som skyldes overskridelser i 1. tertial må inndekkes gjennom innsparinger. Rådmannen pålegges derfor å følge utviklingen nøye, samt sørge for at det iverksettes nødvendige korrigerende tiltak. Utredning: Vedlagt følger tertialrapporten for perioden 1. januar 30. april 2005. Samlet viser driftsregnskapet en netto merutgift på kr 807 000 i forhold til budsjett. Rammeområdet 1.3 Helse og sosial sliter med å holde budsjettrammen. Et meget stramt budsjett kan være noe av årsaken. Sektoren anslår selv budsjettoverskridelsen ved årsslutt til 0,9 1,2 mill. kr. For området 1.5, Tekniske tjenester synes problemet å være knyttet til når skoleprosjektet unntas liten investeringsaktivitet, som begrenser mulighetene til interninntekter. 1.2 Oppvekst- og kultur har så langt et forbruk i tråd med budsjettet. Det er grunn til å følge utviklingen nøye. Merutgiften per utgangen av april er ikke dramatisk. Gjennom full oppmerksomhet på økonomiutviklingen og stram styring er det fullt mulig å ta inn budsjettoverskridelsene. Rådmannen legger derfor ikke opp til andre budsjettendringer i denne omgang enn det som gjelder korrigering av faktiske feil i budsjettet. I siste kommunestyremøte ble det besluttet følgende tilleggsbevilgninger: 1.1500 Etablering av servicekontor kr 450 000 1.1900 Kirkelig felles råd (dekn. underskudd 04) kr 145 385 1.2850 Bilioteket kr 256 000 Tilleggsbevilgningene finansieres med tilsvarende reduksjon i udisponert overskudd, som etter dette er redusert til kr 3 791 000. Dette er atskillig mindre enn det vi bør ha. Eventuelle senere endringer av budsjettet bør derfor skje innenfor egne rammer. Dvs at behov for tilleggsbevilgninger på et område dekkes gjennom tilsvarende innsparing på andre. Som det fremkommer i tertialrapporten er det vedtatte budsjettet beheftet med en del faktiske feil. samt bortfall av forutsetninger som lå til grunn for budsjettvedtaket, som må rettes gjennom budsjettendringer. Feilene omfatter dobbeltregistrering av statstilskudd (psykiatrimidler), mindre integreringstilskudd flyktninger, tilskudd til privat barnehage Rådmannen foreslår med dette følgende budsjettendringer: Ansvarsnr. Merutgift Merinntekt

Mindreutgift Mindreinntekt 1.3040 Psykiatri statstilskudd 575 000 1.3230 Legetjenester statstilskudd 1 350 000 1.3230 Inntjening ved legekontoret 100 000 1.3390 Introduksjonsstønad refusjoner 300 000 ----------------------------------------- Sum 1.3 Helse og sosial 1 750 000 575 000 ----------------------------------------- 1.2755 Tilskudd privat barnehage 130 000 --------------------------------------- Sum 1.2 Oppvekst og kultur 130 000 --------------------------------------- Dette innebærer en økning i netto rammen for Oppvekst og kultur på kr 130 000 og for Helse og sosial kr 1 175 000. Rådmannen foreslår at denne økningen i rammen - til sammen kr 1 305 000 dekkes gjennom økning av skatteanslaget med kr 500 000, økt rammetilskudd (inntektsutjevning) med kr 500 000 og mindre utgifter til renter og avdrag, kr 305 000.

Nordkapp kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 05/01200-1 Saksbehandler: Gunnar-Frank Holst Dato: 02.06.2005 Tildeling av foreløpige budsjettrammer 2006 - prioritering. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 094/05 Formannskapet 02.06.05 035/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å tildele følgende, foreløpige netto rammer til drift vedrørende årsbudsjettet for 2006: 1.1. Sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen 13,2 mill. kr 1.2 Oppvekst og kultur 35,1 mill. kr 1.3 Helse og sosial 43,3 mill. kr 1.4 Tiltak og næring 0,5 mill. kr 1.5 Tekniske tjenester 5,0 mill. kr 1.6 Fellestjenester 14,4 mill. kr Sektorene skal i sine budsjettforslag innarbeide en pris- og lønnsvekst på 1.5 % på årsbasis, samt en netto pensjonskostnad på 14,5 %. Til grunn for fordelingen ligger et anslag på frie inntekter, inkludert andre generelle statstilskudd, neste år på i alt 132,050 mill. kroner. Samlet netto ramme fremkommer etter at 15,4 mill. kr er disponert til renter og avdrag og et krav til netto driftsresultat på 5,0 mill.kr. Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Kommunestyret vedtar å tildele følgende, foreløpige netto rammer til drift vedrørende årsbudsjettet for 2006: 1.2. Sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen 13,2 mill. kr 1.2 Oppvekst og kultur 35,1 mill. kr

1.3 Helse og sosial 43,3 mill. kr 1.4 Tiltak og næring 0,5 mill. kr 1.5 Tekniske tjenester 5,0 mill. kr 1.6 Fellestjenester 14,4 mill. kr Sektorene skal i sine budsjettforslag innarbeide en pris- og lønnsvekst på 1.5 % på årsbasis, samt en netto pensjonskostnad på 14,5 %. Til grunn for fordelingen ligger et anslag på frie inntekter, inkludert andre generelle statstilskudd, neste år på i alt 132,050 mill. kroner. Samlet netto ramme fremkommer etter at 15,4 mill. kr er disponert til renter og avdrag og et krav til netto driftsresultat på 5,0 mill.kr. Utredning: Om det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2006 (Kommuneproposisjonen 2006) uttrykker regjeringen at Det økonomiske opplegget for 2006 innebærer fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 2 og 3 milliarder kroner i 2006. Innenfor veksten i de samlede inntektene vil det blant annet ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykiatri, nye læremidler i grunnskolen og frie inntekter. I statsbudsjettet for 2006 vil en legge fram konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene. Som tidligere forutsatt skjer det nå en gradvis avvikling av de øremerkede oppstartingstilskuddene innenfor handlingsplanen for eldreomsorg. I 2006 vil utbetalte tilskudd bli vel 1 milliard kroner lavere enn i 2005. Dette betyr at inntektsveksten i 2006 er vel 1 milliard kroner høyere enn det foreslåtte intervallet, når en ser bort fra avviklingen av oppstartingstilskuddene. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 1,3 og 2,3 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Den foreslåtte inntektsveksten i 2006 er regnet fra anslått inntektsnivå for 2005 i revidert nasjonalbudsjett. Dersom nivået på kommunesektorens inntekter i 2005 endres i statsbudsjettet i oktober i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett, kan dette medføre at målsettingen for inntektsvekst fra 2005 til 2006 endres. Regjeringen legger også til grunn at det foreslåtte opplegget vil kunne gi rom for en viss styrking av kommunesektorens finansielle situasjon. Det er viktig med fortsatt omstillings- og effektiviseringstiltak i kommunesektoren, og at sektoren tilpasser aktivitetsnivået til de inntektsrammer som det legges opp til. De endringer som regjeringen bedbuder i det økonomiske opplegget for kommunen er innarbeidet Ks sin regnearkmodell for beregning av rammetilskudd. Basert på en kommunal deflator på 1,5 % og at folketallet neste år ikke går under 3 415 (ref. til 01.01.2005), gir modellen følgende resultat for Nordkapp kommune: (1000 kr) Rammetilskudd. eskl. inntektsutjevning 54 644 Netto inntektsutjevning 11 120 Bykletrekket - 7

Sum rammetilskudd 65 758 Skatt på formue og inntekt 53 510 Sum skatt og rammetilskudd 119 300 I økonomiplanen regner vi med andre generelle statstilskudd (momskompensasjon, rente og avdragsstøtte, m.v.) på til sammen 12 750 i 2006. Sum skatt og ramme tilskudd blir dermed kr 132 050 000. Tas hensyn til renter og avdrag på lån, med anslagsvis til sammen kr 15 650 000 og et krav til netto driftsresultat på kr 5 000 000, sitter vi igjen med kr 111 500 000 til fordeling. Dette er om lag 1,5 mill. kr mer enn grunnlaget for årets budsjett. Med utgangspunkt i dette foreslår rådmannen følgende forløpige driftsrammer for 2006: 1.3. Sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen 13,2 mill. kr 1.2 Oppvekst og kultur 35,1 mill. kr 1.3 Helse og sosial 43,3 mill. kr 1.4 Tiltak og næring 0,5 mill. kr 1.5 Tekniske tjenester 5,0 mill. kr 1.6 Fellestjenester 14,4 mill. kr I dette ligger det ingen nevneverdig endring i prioriteringene fra inneværende års budsjett og økonomiplan. Rådmannen foreslår videre at det i budsjettarbeidet legges til grunn en lønns- og prisvekst fra 2005 til 2006 på 1,5 % (på årsbasis), og at pensjonsutgiftene beregnes etter en premiesats på 16,5 % (netto pensjonskostnad 14,5 %). Nedenstående oversikt viser nærværende forslag med tilsvarende tildelinger for henholdsvis 2004 og 2005. Rammeområder Fordeling % Fordeling % Fordeling % Ks 2004 Ks 2005 forslag 06 Sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen 1.1 13 300 11,8 % 13 100 11,8 % 13 200 11,8 % Oppvekst og kultur 1.2 35 400 31,4 % 34 800 31,4 % 35 100 31,5 % Helse og sosial 1.3 43 700 38,8 % 43 000 38,8 % 43 300 38,8 % Tiltak og næring 1.4 500 0,4 % 500 0,5 % 500 0,4 % Tekniske tjenester 1.5 5 100 4,5 % 5 000 4,5 % 5 000 4,5 % Fellestjenester 1.6 14 600 13,0 % 14 400 13,0 % 14 400 12,9 % Sum 112 600 100,0 % 110 800 100,0 % 111 500 100,0 % For øvrig vises til vedlagte tabell over beregnet rammetilskudd m.v.

Nordkapp kommune Arkiv: B20 Saksmappe: 05/01087-1 Saksbehandler: Arvid Bye Dato: 16.05.2005 Ny avtale om PPD Midt-Finnmark Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 18/05 Oppvekst- og kulturstyret 31.05.05 096/05 Formannskapet 02.06.05 036/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: Det interkommunale samarbeidet om PP-tjenesten mellom kommunene Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik har eksistert siden 1972. I forbindelse med behandling av innstrammingstiltak vedtok Nordkapp kommunestyret i juni 2004 å si opp avtalen om Midt-Finnmark PPD. I henhold til gjeldende samarbeidsavtale ville da ny organisering kunne iverksettes tidligst 1. januar 2006. Bakgrunnen for oppsigelsen var at kommunestyret ønsket å redusere kostnadene til drift av, og man ønsket å stå fritt til å etablere alternativer. Siden høsten 2004 har følgende alternativ vært vurdert: - Selvstendig kommunal PP-tjeneste eventuelt knyttet opp mot avtale om kjøp av tjenester fra annen PP-tjeneste. - Ny reforhandlet avtale om PPD Midt-Finnmark. - Ny interkommunal PP-tjeneste i Vest-Finnmark i tilknytning til RSK-samarbeidet og Vest-Finnmark Regionråd. I Vest-Finnmark har kommunene egne kommunale PP-kontor. Måsøy har en stilling i PPtjenesten og i tillegg en samarbeidsavtale om å kjøpe tjenester fra PP-kontoret i Hammerfest. For øvrig er det lite organisert samarbeid om PP-tjenesten i Vest-Finnmark. Det synes ikke realistisk å få etablert et interkommunalt samarbeid innenfor RSK-området på kort sikt. De to første alternativene vil derfor bli nærmere vurdert. Utredningen omtaler lovgrunnlaget for PP-tjenesten og forventede endringer. Det vises ellers til vedlagt brev fra PPD Midt Finnmark med forslag til selskapsavtale og eieravtale. Rådmannens innstilling: Nordkapp kommune slutter seg til oppretting av interkommunalt selskap (IKS) for drift av pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunene Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik. Kommunen gir sin tilslutning til vedlagt forslag til selskapsavtale og eieravtale. Som kommunens medlem i representantskapet velges..

Behandling i Oppvekst- og kulturstyret - 31.05.2005: Vedtak i Oppvekst- og kulturstyret - 31.05.2005: Nordkapp kommune slutter seg til oppretting av interkommunalt selskap (IKS) for drift av pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunene Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik. Kommunen gir sin tilslutning til vedlagt forslag til selskapsavtale og eieravtale. Som kommunens medlem i representantskapet for PPD Midt Finnmark IKS velges ordfører. Som vararepresentant i representantskapet velges varaordfører. (Enstemmig) Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Nordkapp kommune slutter seg til oppretting av interkommunalt selskap (IKS) for drift av pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunene Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik. Kommunen gir sin tilslutning til vedlagt forslag til selskapsavtale og eieravtale. Som kommunens medlem i representantskapet for PPD Midt Finnmark IKS velges ordfører. Som vararepresentant i representantskapet velges varaordfører. Utredning: Etter opplæringslovens skal kommunene ha en PP-tjeneste. Lovens kap 5 omhandler spesialundervisning, og i 5-6 står det: Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogiskpsykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Etter gjeldende lov skal det foreligge sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om spesialundervisning, (opplæringslovens 5-3). Lovendring av betydning for PP-tjenestens framtidige rolle.

Forslag til endring av opplæringsloven ligger for tiden i Stortinget, som Ot.prp. nr 57 (2004-05). Det synes ikke å være stor politisk uenighet om forslaget, og det er ventet at Stortinget vil fatte vedtak før sommerferien. I proposisjonen skriver departementet: I samsvar med høringsutkastet foreslår departementet å oppheve kravet om at det alltid skal liggje føre sakkunnig vurdering før det blir gjort enkeltvedtak. Departementet foreslår at dette blir erstatta av eit krav om at det skal vere sakkunnig vurdering når det er nødvendig for å opplyse saka. I lys av høringa foreslår departementet likevel at det også skal utarbeidast sakkunnig vurdering når eleven/foreldra ber om det. På denne måten blir lova noko meir smidig enn i dag, samtidig som ein kan unngå uheldige konfliktar mellom skolen og eleven/foreldra. I den grad skolen ikkje sjølv har den nødvendige kompetanse eller kapasitet til å gjennomføre ei forsvarleg vurdering i den enkelte saka, vil det etter departementet sitt forslag vere nødvendig å innhente sakkunnig vurdering. Forslaget om å innhente sakkunnig vurdering når det er nødvendig for å opplyse saka, må sjåast i samanheng med kravet i 17 i forvaltningslova om at saka må vere så godt opplyst som mogleg før det blir gjort vedtak. Forslaget her inneber i realiteten ei presisering av kravet i forvaltningslova. Forslag til ny lovtekst som erstatter opplæringslovens 5-3, 5-4 og 5.5. 5-2 Saksbehandlinga i tilknyting til vedtak om spesialundervisning Eit enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1 skal vere ein individuell opplæringsplan som fastset kva som skal vere mål for og innhald i opplæringa, og kva dei særskilde tiltaka for eleven elles skal gå ut på, under dette omfanget av tiltaka. Så langt det er nødvendig, skal den individuelle opplæringsplanen konkretiserast ytterlegare av skolen. Når det er nødvendig for å få opplyst saka, eller når eleven eller foreldra ber om det, skal det liggje føre sakkunnig vurdering før det blir gjort enkeltvedtak etter første ledd. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til: eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet lærevanskar hos eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa realistiske opplæringsmål for eleven om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Skolen har ansvar for å ta opp spørsmålet om spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng, men eleven eller foreldra kan også krevje at skolen gjer nødvendige undersøkingar. Undervisningspersonalet skal melde frå til rektor når det er behov for spesialundervisning. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Før det blir gjort sakkunnig vurdering, og før det blir gjort vedtak om å setje i gong spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga. Grunngivinga for eit enkeltvedtak etter første ledd skal vise at opplæringstilbodet er i samsvar med lova. Fortsatt krav om å ha en PP-tjeneste. Bestemmelsen sitert ovenfor vil etter alt å dømme erstatte nåværende bestemmelse om sakkyndig vurdering og saksbehandlingsregler i saker som gjelder tiltak for barn med særskilte behov. Bestemmelsen om at hver kommune skal ha en PP-tjeneste (nåværende 5-6) blir foreslått videreført uendret.

Mange kommuner har allerede delegert myndighet til å gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning til den enkelte skole. Det betyr at skolens ledelse (rektor) fatter vedtak. Endringene i loven er nok tilpasset denne utviklingen. I norsk skole har det de seinere årene vært en uttalt målsetning at man bør vri ressursinnsatsen i PP-tjenesten i retning av mer tid til rådgiving og veiledning overfor skolene og lærerne. Mindre ressurser bør brukes til utredning og diagnostisering av enkeltelever generelt sett, men innsatsen på dette området bør konsentreres slik at det jobbes grundigere med elever som har relativt store hjelpebehov. PP-tjenestens nye rolle. Dersom PP-tjenseten skal jobbe mer med rådgiving, veiledning og kompetanseutvikling i skolene, vil det stille høye krav til skolefaglig kompetanse i tjenesten. Det vil si at de ansatte bør ha erfaring fra arbeid i skolen og spesialpedagogisk utdanning, helst på hovedfagsnivå. Særlig kompetanse til utredning og diagnostisering av elever med store og spesielle lærevansker bør finnes i regionen, i 2-linje-tjenesten, kompetansesentra, BUP og lignende. De nye krav til PP-tjenestens rolle gjør at det bør være tettere kontakt mellom den skolefaglige ledelsen i kommunene og PP-tjenesten på kommunenivå. Dette fordi det meste av det systemrettede arbeidet vil skje i skolene. Kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling er skole- og barnehageiers ansvar. Det må derfor være et nært samarbeid mellom ledelsen for skoler og barnehager og PP-tjenesten for å sikre at de faglige ressursene i PP-tjenesten blir brukt på en mest mulig effektiv måte på dette området. Dette taler for en ren kommunal PP-tjeneste i større kommuner. I mindre kommuner er det vanskelig å skape fagmiljø med tilstrekkelig tyngde, og det kan være vanskelig å rekruttere personer med nødvendig kompetanse til tjenesten. I Nordkapp kommune opplever vi nå at 2 av de 3 ansatte ved det lokale PP-kontoret søker seg bort fra PP-tjenesten. De ønsker i stedet arbeid skolen. Dette er utrykk for usikkerhet omkring PP-tjenestens framtid. Muligheten for å få et godt fagmiljø ved kontoret i Honningsvåg synes å være avhengig av samlokalisering med andre fagpersoner som har tilgrensende ansvar knyttet til arbeid med barn og unge i kommunen. Avdelingskontoret til PPD Midt-Finnmark i Honningsvåg har hatt fordel av samlokalisering med oppvekst- og kulturkontoret. Når oppvekst- administrasjonen flytter til rådhuset, blir PPtjenesten igjen. Tilknytning til administrasjonen ved en skole er ikke heldig når PP-tjenesten skal ha hele kommunen som arbeidsområde. Slik sett var det uheldig at forsøkene på å få en samlokalisering med barnevern og forebyggende helsearbeid for barn og unge mislyktes. På lengre sikt synes det å være avgjørende for små kommuner at man klarer å etablere bredere tverrsektorielle fagmiljø for disse faggruppene, helst samlokalisering. Kommunen må derfor vurdere på nytt om det kan legges en plan for å oppnå dette. Uansett om man velger fortsatt medlemskap i PPD Midt Finnmark eller egen kommunal PPtjeneste må det etableres tettes mulig tilknytning til oppvekstledelse og andre fagpersoner som har hele kommunen som arbeidsområde. Dette er en forutsetning for stabilitet og faglig kvalitet på arbeidet. Kostnader ved drift av PP-tjenesten. Regnskap for de siste årene viser følgende tall for netto utgift Nordkapps andel av drift PPD Midt-Finnmark. År 2002 2003 2004 Netto drift 1,563 mill 1,395 1,485

Regnskapstallene har gjerne vært noe lavere enn budsjett fordi innsparinger ved vakanser kommer til fradrag når kommunens tilskudd til tjenesten beregnes. Beregnet kostnad i 2006 ved to alternativ. Alternativ 1: Ny avtale om PPD Midt Finnmark interkommunalt selskap. Lønn 2 fagstillinger 750 000 kr Fellesutgifter 460 000 Lokal 25% sekretærstilling 65 000 Totalt 1 275 000 kr Alternativ 2: Kommunal PP-tjeneste. Lønn 2 fagstillinger 750 000 kr Kjøp av tjenester 200 000 Sekretær + drift kontor, reiesutg 90 000 Totalt 1 040 000 kr Lønn er beregnet ut fra dagens lønnsnivå i PPD Midt Finnmark. Ved rekruttering av nye medarbeidere med ønsket kompetanse, må man regne med minst 400 000 kr pr stilling. Dette vil imidlertid slå ut likt i begge alternativ. Kjøp av tjenester er beregnet behov for å kjøpe tjenester fra andre PP-kontor til spesielt utredningsarbeid. Vi har ingen erfaring med behovet her, og det vil avhenge hva slags kompetanse man har lokalt. Oppstillingen viser at en egen kommunal tjeneste nok blir rimeligere enn å videreføre samarbeidet i Midt Finnmark. Da ser man imidlertid bare isolert på driften av tjenesten. Man må også vurdere effekten av en god tjeneste. Dersom gode tiltak iverksatt ved hjelp av rådgiving fra PP-tjenesten fører til bedre organisering av opplæringa og mindre behov for enkeltvedtak, kan det gi store utslag på driftsutgiftene ved skolene. Nordkapp. Tallene kan altså ikke vurderes isolert. Nordkapps bruk av ekstra ressurser til spesialundervisning ligger lavt i forhold til andre kommuner. Anbefaling. Ut fra en helhetsvurdering vil oppvekst- og kultursjefen anbefale at Nordkapp kommune viderefører samarbeidet og blir med på etablering av nytt interkommunalt selskap. Med usikkerhet omkring muligheten for å få en stabil og faglig god kommunal tjeneste, er interkommunalt samarbeid å foretrekke. De ansatte i tjenesten må ha et fagmiljø i regionen å støtte seg på. Om man hadde vært nærmere samordning/ samlokalisering av tjenester for barn og unge i Nordkapp kommune, ville det vært lettere å gå ut av PPD Midt Finnmark. Nytt interkommunalt selskap. Gjennomgang av eksisterende samarbeidsavtale har vist at avtalen er uklar på flere punkter. Kommunenes eier- eller ansvarsandel i virksomheten er ikke med i gjeldende avtale. Dermed er det usikkerhet om både omfang av og hvilke forpliktelser kommunene svarer for. Eksisterende avtale gir styremedlemmene utstrakt myndighet til å binde opp egen kommune i budsjettsammenheng. Både styremedlemmene og kommunenes administrative ledelse har opplevd denne delegasjonen som problematisk.

. Styret for PPD Midt-Finnmark v/au har i møte 4.mai 2005 godkjent forslaget til selskapsavtale og eieravtale og anmoder deltakerkommunene om politisk behandling. Selskapsavtalen Selskapsavtalen er utarbeidet med bakgrunn i IKS-loven. Det viktigste nye i forhold til eksisterende samarbeidsavtale er opprettelsen av et representantskap og endringene i styrets rolle. For Nordkapp er det foreslått en reduksjon i bemanning fra 2 ½ til 2 fagstillinger. Dimensjonering av virksomheten vil imidlertid ikke være bundet opp til et bestemt antall stillinger. Representantskapet skal legge de overordnede føringer for selskapet, bl. a. vedta budsjettrammer som styret må forholde seg til. Styret vil være selskapets fremste organ for å utvikle selskapet, innenfor rammer fastsatt av kommunenes politiske representanter i representantskapet. Daglig leder vil ivareta arbeidsgiverfunksjonene. Eieravtalen Det er utarbeidet en egen eieravtale med formål å bidra til en funksjonell og hensiktsmessig drift av virksomheten basert på tidligere erfaringer og nåværende drift. Hensikten med en egen eieravtale er å regulere forhold som ikke naturlig inngår i en selskapsavtale. Det er viktig å merke seg at eieravtalen anbefaler at styret består av oppvekstlederne/ de skolefaglige ansvarlige i deltakerkommunene. Dette for å knytte styringen av selskapet mer direkte opp mot administrativ styring av skole/ oppvekstsektoren i kommunene. Den overordnede politiske styringen vil ligge i representantskapet. Lov om interkommunale selskaper lyder slik om: 7 Representantskapets myndighet: Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Det kan fastsettes i selskapsavtalen at visse arter saker som ellers vil høre under styret, jf. 13, må godkjennes av representantskapet. Slik bestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent bestemmelsen. 13. Styrets myndighet Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Det vises for øvrig til vedlagt forslag til selskapsavtale og eieravtale.

Nordkapp kommune Arkiv: C56 Saksmappe: 05/01192-1 Saksbehandler: Arvid Bye Dato: 26.05.2005 Interkommunalt museumsselskap - ny behandling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 097/05 Formannskapet 02.06.05 037/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 104/04 der selskapsavtale ble vedtatt, med unntak av punktet om selskapets forretningskontor. Kommunestyret valgte også Nordkapp kommunes representanter til representantskapet. Det nye representantskapet hadde sitt første møte 31. mars 2005. På dette møtet ble det valgt styre, men det ble ikke oppnådd enighet om lokalisering av selskapets forretningskontor. Nytt møte i representantskapet ble avholdt 24. mai 2005, og det ble da gjort et flertallsvedtak om lokalisering til Honningsvåg. Det foreligger dermed et fullstendig forslag til selskapsavtale som må behandles på nytt i kommunestyrene i alle eierkommunene. Rådmannens innstilling: Kommunestyret viser til vedlagte selskapsavtale for Museene for kystkultur og gjenreising IKS. Kommunestyret vedtar selskapsavtalens 3. 3 blir å lyde: Selskapets forretningskontor er i Honningsvåg Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Kommunestyret viser til vedlagte selskapsavtale for Museene for kystkultur og gjenreising IKS. Kommunestyret vedtar selskapsavtalens 3. 3 blir å lyde: Selskapets forretningskontor er i Honningsvåg

Utredning: Nordkapp kommunestyre vedtok 14.12.04 å opprette et interkommunalt selskap (IKS) for museumsdrift i kommunene Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Gamvik og Berlevåg. Selskapsavtalens 3 må endres. Det vises til følgende enstemmige vedtak i sak 104/04: Vedtak i Kommunestyret - 14.12.2004: 1. Nordkapp kommune slutter seg til å opprette et interkommunalt selskap (IKS) for museumsdrift i kommunene Hammerfest, Nordkapp, Gamvik, Berlevåg og Måsøy. 2. Kommunen gir sin tilslutning til selskapsavtale, inntatt som vedlegg 2 til saksframlegget. 3. Eiernes strategi for selskapet er slik det framgår av selskapets formål i selskapsavtalen og slik dette er referert i saksframlegget. Det er særlig viktig for Nordkapp kommune at selskapet får en profil med særlig vekt på kystkultur, fiskerisamfunn og fiskerihistorie fordi dette er det felles grunnlaget for framveksten av bosetning og næringsliv på kysten av Finnmark. Museenes viktigste ansvarsområde er: o Kystkultur i Finnmark, med særlig vekt på fiskerihistorie o Evakuerings- og gjenreisingshistorien til Finnmark og Nord-Troms o Samtidsdokumentasjon i fylket, med særlig vekt på de store samfunnsmessige endringer i samtida. o Museene har en spesiell plikt til å ivareta det flerkulturelle Finnmark. Som konsolidert enhet skal selskapet arbeide for at museene får et godt faglig og vitenskapelig fundament, gode bevaringsforhold for samlingene og en tilrettelegging som sikrer et bredt publikum tilgang til dem. Museene skal yte faglig bistand til hverandre. Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS skal bidra til og delta i felles museumsfunksjoner på fylkesnivå, samt delta i utviklingen av nasjonale og internasjonale museumsnettverk. Museenes samlinger og eiendommer eies av det enkelte museum/kommune, og representantskapet fører kontroll med museenes samlinger og påser at de blir registrert og oppbevart etter museal standard. 4. Som Nordkapp kommunens representanter i representantskapet velges: 1. Ulf Syversen.. 2. Tore Fosse.. Som vararepresentanter velges: 1. Ester Hansen.. 2. Åshild Ravlo.. Valget gjelder for kommunevalgperioden 2004-2007. Kommunens representanter gis fullmakt til å representere kommunen i stiftelsesmøtet. 5. Kommunens innskudd i selskapet settes til kr. 45 000 herav innbetales kr. 45 000. Beløpet bevilges over konto 1.2870. 375. 4800.

6. Samtlige medarbeidere ved de nåværende museene tilbys stilling i det nye selskapet med grunnlag i reglene om virksomhetsoverdragelse, jfr. aml. kapittel XII A. Medarbeiderne beholder ved overføringen nåværende pensjonsordning, lønnsforhold og tariffbestemte forsikringsordninger, med uavbrutte rettigheter. Engasjement i 50% stilling som museumspedagog ved Nordkappmuseet gjøres om til fast stilling fra 01.01.05. Nordkapp kommune har tatt høyde for dette i sitt budsjett for Nordkappmuseet i 2005. 7. Kommunen forplikter seg til å bli i selskapet minimum 3 år fra stiftelsesdato. Kystpartiet fremmet følgende tillegg som ble enstemmig vedtatt: Nordkapp kommunes representanter i stiftelsesmøtet foreslår Honningsvåg som lokalisering for selskapets forretningskontor og administrasjon. Ny behandling: I selskapsavtalens 3 sto det følgende: Selskapets forretningskontor er i Honningsvåg/Hammerfest. Arbeidsgruppen som hadde jobbet fram selskapsavtalen hadde ikke klart å komme frem til et omforent forslag mht. plasseringen av selskapets forretningskontor. De aktuelle alternativer var Honningsvåg og Hammerfest. Det ble lagt opp til at de enkelte kommunestyrer måtte fatte et prinsippvedtak om opprettelse av selskapet og at man valgte medlemmer til representantskapet. Etter dette skulle representantskapet gi sin anbefaling mht. lokalisering og saken legges frem for kommunestyrene på nytt med sikte på endelig/bindende tilslutning til selskapet. Representantskapet hadde møte 24.05.05. De behandlet saken Selskapsavtalens 3 Forretningskontor. Representantskapet behandlet og vedtok følgende: Som forretningskontor ble foreslått Hammerfest og Honningsvåg. Ved avstemning ble avgitt 5 stemmer for Honningsvåg og 3 stemmer for Hammerfest. Selskapsavtalens 3 blir dermed å lyde: Selskapets forretningskontor er i Honningsvåg Denne endringen er tatt med i selskapsavtalen som følger vedlagt. Rådmannen anbefaler at Selskapsavtalens 3 blir å lyde: Selskapets forretningskontor er i Honningsvåg Vedlegg: Selskapsavtalen, endelig versjon. Protokoll fra representantskapsmøtet 24. mai 2005.

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01144-1 Saksbehandler: Leif Gustav Prytz Olsen Dato: 21.05.2005 Svømmehall i Honningsvåg. Planløsning og kostnadsramme. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 098/05 Formannskapet 02.06.05 038/05 Kommunestyret 14.06.05 Rådmannens innstilling: Kommunestyret legger til grunn at Atelier 2 sitt fremlagte alt 2 vil gi ett skikkelig løft for befolkningen i Nordkapp som bade- og svømmeanlegg og godkjenner derfor planløsningens hovedtrekk. Løsningen vil bidra til å styrke Nordkapp kommune som et moderne familiesamfunn. Løsning vil, under de økonomiske rammebetingelsene kommunen har, samlet sett være den best oppnåelige for befolkningen i kommunen. Prosjektet omfatter garderober, nytt 12 ½ m basseng, badstue og varmebasseng for barn, opptrening av for funksjonshemmede og velvære for hele familien. Badeanlegget skal baseres på bruk av eksisterende bygningsmasse. Den foreliggende løsning vil ivareta den dynamiske bruken mellom skolesvømming, konkurransesvømming, folkebad og alminnelig velvære. Kostnadsrammen for prosjektet settes til 18,6 mill. kr og skal innarbeides i kommende økonomiplanperioder. Kommunestyret forutsetter at kommunens gjeldende lånemasse nedbetales tilstrekkelig før prosjektet gjennomføres. Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Saken fremmes uten innstilling. Utredning: Kommunestyret er kjent med tidligere utredninger, tilstandsrapporter og kostnadsoverslag. I Nordkapp har debatten rundt ny og større svømmehall gått mer eller mindre kontinuerlig i de siste 30 årene. Bassenget er i dag eldre enn 50 år og i forhold til levetid er tiden kommet for å ta en beslutning som befolkningen kan være tjent med. Den evige runddansdebatten om hva kommunen bør etablere; 12 ½ m eller 25 m tjener få. Aller minst brukerne.

Til siste behandling i kommunestyret ble det fremlagt dokumentasjon på at rehabilitering og utbygging av svømmehallen ville bli betydelig dyrere enn bevilgningen som lå til grunn i for rehabilitering og tilbygg i årets investeringsbudsjett. Prosjektet er nå gjennomgått på nytt, hvoretter det vises til vedlagte utredning Rehabilitering og utvidelse av Honningsvåg svømmehall av Atelier 2 18.5.05. Av hensyn til manglende tid frem til politisk behandling, har planløsningen ikke vært mulig å få lagt frem for planleggingsutvalget. Allikevel er utvalget gjennom møter kjent med at det fra rådmannens side er gjort klart at det dessverre av økonomiske årsaker ikke er aktuelt med et større basseng enn 12 ½ m. Alternative løsninger med 25 m basseng uansett materialvalg osv vil medføre investering på 45 mill. kr og oppover. En slik løsning vil enten føre til at en realisering ville måtte bli skjøvet flere tiår frem i tid, eller at kommunen vill kunne bli satt under økonomisk administrasjon ved en tidligere realisering. Det er bryter derfor ikke med saksbehandlingen at saken fremmes for politisk behandling nå. Med de store investeringene som nå pågår med Honningsvåg skole beveger kommunens lånemasse seg nær betjeningsgrensen. Videre har kommunen også andre store utfordringer i den kommunale økonomien; folketallsreduksjon, negative følger av kommende omlegginger av skatt- og inntektssystemer, økning av lånerente, og økende behov innen helse, omsorg, oppvekst samt pågående øking av vedlikeholdsgjelden på eksisterende kommunale bygg. Det er derfor viktigere nå enn tidligere å forvalte den kommunale kapitalen riktig. Forutsetningene for denne utredningen har bl.a. derfor vært: Kvalitetssikre planløsninger Kvalitetssikre kostnadsoverslag Kvalitetssikre tekniske løsninger med eksisterende bygningskropp som utgangspunkt Svømmeklubbens behov for materiellager Av hensyn til størrelsen på investeringen skal det legges til rette for planløsning som åpner for størst mulig brukerinteresse Fleksibel bruk Kostnadssammenligning av rehabilitering av eksisterende basseng mot nytt basseng i samme bygg Livsløpskostnader og energieffektive løsninger Generelt Svømmebassenget i Honningsvåg, som de øvrige bassengene i kommune, er et typisk 2. generasjons svømmeanlegg. Disse kjennetegnes av tilrettelegging for svømmeopplæring og også konkurranse. 1. generasjons anlegg bar preg av å være mer vaskeanstalter. 3 generasjons badeanlegg legger opp til både svømmeopplæring og også mer moderne velvære for hele familien. I tillegg til selve planløsningen skiller bruken av anleggene seg ut. Som tommelfinger regel vil et moderne badeanlegg ha 1 % av befolkningen som aktive svømmere og 10 % som brukere av anlegget. I dag er det noenlunde samsvarende med de aktive i Nordkapp svømmeklubb. Det indikerer videre at ved betydelige investeringer som det kommunen nå står foran, er det viktig også å legge til rette for flerbruk med en teknisk og planmessig løsning som er levedyktig i hele bassengets planlagte levealder 50 år. Kostnader og alternativer Etter nærmere gjennomgang av tilstanden på eksisterende basseng har rådgiverne konkludert med at kostnadene ved å rive eksisterende basseng er kun 110.000,- høyere enn rehabilitering. I et livsløpsperspektiv og ved byggteknisk risikovurdering, er nytt anlegg følgelig riktig løsning. Det betyr videre at kun eksisterende byggkonstruksjon beholdes.

Konkret er det utarbeidet to alternative planløsninger. Felles for begge er påbygg med garderobeanlegg og badstue samt rehabilitering av garderobene på grunnplan. Det henvises til forprosjektet mhp den arkitektoniske løsningen. Kostnadene er for begge alternative løsningene med ny bassengkonstruksjon, men omfatter ikke innredning eller finansieringskostnader. Alt. 1: 12 ½ m basseng, garderobeanlegg, badstue og boblebad. Kostnadsoverslag: kr. 14,9 mill kr inkl. mva. Alt 2: 12 ½ m basseng, garderobeanlegg, badstue og varmebasseng. Kostnadsoverslag: kr. 18,6 mill kr inkl. mva. Fra rådmannens side er det tre vektige elementer som må legges til grunn for valg av løsning: 1. prosjektkostnad 2. hvilket alternativ som best vil bidra til å styrke familiesamfunnet i Nordkapp 3. livsløpsperspektivet; levetiden og i hvilket omfang alle generasjoner og brukergrupper som kan benytte anlegget Med bakgrunn i ovennevnte er det helt klart fra rådmannens side at alt 2 med badstue og varmebasseng skiller seg ut som den løsning til det beste for hele befolkningen. Om prisforskjellen er 3,9 mill kr vil det være uriktig i et slikt tidsperspektiv å velge alt 1. En annen og viktig praktisk grunn for å velge alt 2, er at man kan holde en stabil temperatur i bassenget. Det endrer muligheten radikalt fra i dag til en mer dynamisk bruk av anlegget og forventes å gi en mye bedre brukertilfredshet. Finansiering Fra rådmannens side hersker det ikke tvil om at Honningsvåg skole må fullføres bygningsmessig og finansielt. Det vil derfor i dag være uaktuelt å foreslå prosjekter som vil måtte avkorte skolens gjennomføring. Det betyr i praksis at tunge investeringer som dette må avvente til at det er etablert full oversikt over utbyggingskostnaden kostnadene for skolen, samlet gjeld er nedbetalt til et nivå som gjør at kommunens betjeningsevne på nytt kan satse på et prosjekt som dette. På nåværende tidspunkt er det derfor ønskelig men ikke mulig å gi en tidsramme for oppstart og fullføring. Rådmannen legger imidlertid til grunn at dette prosjektet etter Honningsvåg skole er det neste store prosjektet kommunen samles om. Prosjektet vil i hovedsak måtte være lånefinansiert. Det må, fordi bassengprosjektet utsettes i tid, forventes at tilsagnet faller bort. Ny søknad antas å måtte fremmes når prosjektet nærmer seg realisering. Administrasjonen vil følge dette opp. I denne anledning er det derfor viktig at kommunens ledelse vedtar prosjektets omfang, planløsning og kostnadsramme. Det vil danne et bedre og reelt grunnlag for de videre politiske prioriteringene i tiden som kommer. Er disse rammene fastsatt kan administrasjon og politisk ledelse arbeide målstyrt om å raskest mulig finne rom for gjennomføring.

Nordkapp kommune Arkiv: 6 B0 &42 Saksmappe: 05/01134-1 Saksbehandler: Per Ivar Pettersen Dato: 20.05.2005 Honningsvåg skole - 3. byggetrinn Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 099/05 Formannskapet 02.06.05 039/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: I henhold til økonomiplan for 2004 til 2007 er det vedtatt å igangsette prosjektering og bygging av 3 byggetrinn ved Honningsvåg skole i løpet av 2005/2006. Kostnadene for dette prosjektet er tidligere estimert/budsjettert til Kr 19.410.000,- En har i byggetrinn 1 og 2 utført en del arbeider som lå inn under byggetrinn 3 og ny oppdatert estimat fra konsulent datert 24.05-05 er på Kr 18.030.000,- Rådmannens innstilling: Kommunestyre vedtar igangsetting av byggetrinn 3 ved Honningsvåg Skole med en totalramme som skissert på Kr 18.030.000,-, gitt at anbudsprosessen dokumenterer at kostnadene er innenfor budsjettrammen. Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Kommunestyre vedtar igangsetting av byggetrinn 3 ved Honningsvåg Skole med en totalramme som skissert på Kr 18.030.000,-, gitt at anbudsprosessen dokumenterer at kostnadene er innenfor budsjettrammen. Utredning: Etter at estimatet for byggetrinn 3 er justert til dagens byggekostnader og for utførte arbeider vil kostnadene for byggetrinn 3 komme på Kr 18.030.000,- Opprinnelig sum for byggetrinn 3 var på Kr 19.410.000,- I løpet av prosjekteringen har det kommet følgende endringer

Ungdomsskoletrinnet i Fløy A er bygget ferdig i byggetrinn 1. Ventilasjonsrom og ventilasjonsaggreat for trinn 3 er bygget klart for bruk i trinn 1. Etablering av grupperom til ungdomsskoletrinnet er medtatt under byggetrinn 2. En har foretatt en justering av estimatet for byggetrinn 3 med de forutsetninger som her nevnt samt regulert for prisstigning og spesialinnredning som teleskoptribuner og sceneutstyr. Totaler ramme for byggetrinn 3 blir da på Kr 18.030.000,- Opprinnelig sum i skisseprosjekt for byggetrinn 3 Kr 19 410 000,- Tillegg for pristigning fra oktober 2001 fram til mai 2005. Kr 2 210 000,- Totalsum overslag justert for prisstigning inkl mva Kr 21 620 000,- Fradrag for allerede utførte arbeider Ungdomsskoletrinnet 2 etg 3 830 000,- Ungdomstrinne 2 etg-grupperom 500 000,- Ventilajonsaggregat tatt i trinn 1 550.000,- Kr 4 880 000,- Sum prosjektkostnader justert for utførte arbeider Kr 16.740.000,- Tillegg for spesialinnredninger Teleskoptribuner 940.000,- Sceneutstyr/innredning 350.000,- Kt 1.290.000,- Sum totale prosjektkostnader for Byggetrinn 3 Kr 18.030.000,-

Nordkapp kommune Arkiv: V5 Saksmappe: 05/01035-1 Saksbehandler: Erik Langfeldt Dato: 04.05.2005 Avtale om veterinærtjeneste i Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 102/05 Formannskapet 02.06.05 040/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Veterinærene i Lakselv kan ha én kontordag i måneden i Honningsvåg, der de tar i mot smådyr til enkel rutinemessig behandling. De vil bytte på å reise. Kommunen sier seg villig til å skaffe egnede lokaler og dekke reiseutgiftene for veterinærtjenesten med kr 3 000 per tur, dvs om lag kr 30 000 per år. Det inngås avtale om dette. Det opprettes egen konto for formålet under miljørettet helsevern. For inneværende år må utgiftene for den resterende del av året dekkes inn ved budsjettregulering. Teknisk avdeling bes finne egnet lokale for ambuleringen. Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Veterinærene i Lakselv kan ha én kontordag i måneden i Honningsvåg, der de tar i mot smådyr til enkel rutinemessig behandling. De vil bytte på å reise. Kommunen sier seg villig til å skaffe egnede lokaler og dekke reiseutgiftene for veterinærtjenesten med kr 3 000 per tur, dvs om lag kr 30 000 per år. Det inngås avtale om dette. Det opprettes egen konto for formålet under miljørettet helsevern. For inneværende år må utgiftene for den resterende del av året dekkes inn ved budsjettregulering. Teknisk avdeling bes finne egnet lokale for ambuleringen. Utredning: Fra 1. januar 2004 ble Mattilsynet etablert. Hovedoppgavene for Mattilsynet er å sikre helsemessig trygg mat og matproduksjon, god plante- og dyrehelse samt god dyrevelferd. Tilsynet har også ansvar for tilsyn med produksjon, eksport, import og frambud av både sjømat og landbasert mat.

Inntil 31.12.04 ble Nordkapp kommune betjent av veterinær fra Mattilsynet, som også behandlet smådyr og store dyr, og utførte forebyggende arbeid overfor disse dyrene. Når dette ikke lenger hører til Mattilsynets oppgaver, er det ikke lenger avtale med noen instans som ivaretar klinisk veterinærpraksis, som inkluderer behandling av syke dyr. Kommunestyret har gjort vedtak om at kommunen vil støtte en ambulerende veterinærtjeneste for smådyrbetjening. Det vises til tidligere saksbehandling. Veterinærene i Lakselv, Hilde Estensen og Live Selmer Hansen, ser for seg at de kan ha én kontordag i måneden i Honningsvåg, der de tar i mot smådyr til enkel rutinemessig behandling. De vil bytte på å reise. Kommunelegen er i ettertid blitt kjent med at man tidligere har brukt kjøkkenet på Turn. Det er uakseptabelt. De trenger adgang til et litt større rom med vask. Det må ære ordinært rent på rommet før bruk, og etter bruk må det rengjøres godt. De trenger et par bord og tre stoler. Lokalene må stilles vederlagsfritt til disposisjon og rengjøring må skje innenfor ordinært rengjøringsopplegg i kommunen. Det finnes ikke egnet lokale på helsesenteret.

Nordkapp kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 05/01069-2 Saksbehandler: Jens-Terje Mathisen Dato: 18.05.2005 Medlem i representantskapet i Repvåg Kraftlag A/L Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 104/05 Formannskapet 02.06.05 041/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Behandling i Formannskapet - 02.06.2005: Vedtak i Formannskapet - 02.06.2005: Som nytt medlem i representantskapet for Repvåg Kraftlag AL velges: Åshild Ravlo. 1. varamedlem Roger Hansen 2. varamedlem Kristina Hansen Utredning: Inger Anne Dokken har sittet som arbeiderpartiets medlem i representantskapet til Repvåg Kraftlag AL og er nå valgt inn i styret. I h.h.t. kraftlagets vedtekter må det dermed velges nytt medlem til representantskapet for resten av perioden. Valget må foretas av kommunestyret, men formannskapet innstiller.

Nordkapp kommune Arkiv: G27 Saksmappe: 05/01031-1 Saksbehandler: Anne Trine Elde Dato: 03.05.2005 Utredning av behovet for fysioterapitilbud i Nordkapp Kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/05 Helse- og sosialstyret 25.05.05 027/05 Administrasjonsutvalget 26.05.05 042/05 Kommunestyret 14.06.05 Resymé: Kommunestyret i Nordkapp vedtok desember 2004 at det skulle gjøres en utredning av det fremtidige behovet for fysioterapitjenester i kommunen. I vedtaket står følgende: Kommunestyret ønsker utredet behovet for fysioterapitjenester i Nordkapp kommune. Dersom utredningen viser at tilbudet er større enn behovet, skal utredningen belyse konsekvenser hvis tilbudet reduseres. Nordkapp kommune har avtale om 4 hele stillingshjemler, to med statlig fastlønnstilskudd og to i privatdreven praksis med kommunalt driftstilskudd. Rådmannens innstilling: Administrasjonen har startet arbeidet for en mer effektiv bruk av de totale fysioterapiressursene. Samtidig vil en registrere aktivitetene i tilbudet bedre og gi tilbakemelding om dette til de folkevalgte organene i årsmeldingen. For å imøtekomme befolkningens behov for fysioterapitjenester og ivareta nye utfordringer, er det nødvendig å videreutvikle samhandlingen mellom det kommunale og private fysioterapitilbudet. Det antas at behovet for fysioterapitjenester i Nordkapp ikke vil endre seg særlig i nærmeste framtid. Selv om folketallet har gått dramatisk ned, er brukergruppene antagelig ikke mindre i dag pga større innslag av kroniske sykdomstilstander blant en økende gruppe eldre innbyggere. Blant annet er det en generell økning i kreftsykdommer og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), som krever avansert behandling. Det må foretas avklaringer rundt fordelingen av ansvarsområder og tjenestemottakere. Det kommunalt drevne tilbudet må sikres en større grad av inntjening som bidrag til selvfinansiering. Det kan forventes reduksjon i fysioterapitilbudet i Nordkapp kommune ved naturlig avgang de nærmeste 2-3 årene. Følgende tiltak iverksettes: 1. Det gjennomføres en kvalitetsundersøkelse i form av brukerundersøkelse innen utgangen av 2005. 2. Avtalen med Honningsvåg fysikalske institutt revideres i 2006 og oppgraderes i forhold til standarder jfr. ASA 4313( avtale mellom KS og Norsk fysioterapeutforbund om drift av privat praksis for fysioterapeuter etter lov om helsetjenesten i kommunene, herunder drift av selskap). Videre skal avtalen revideres hvert andre år.