Kollektivtransport som virkemiddel for en. bærekraftig og attraktiv by. - 19 bud. Kollektivkonferanse i Grenland, Porsgrunn 5.

Like dokumenter
Attraktiv og konkurransedyktig kollektivtransport - 18 bud

Brukervennlig og forenklet kollektivtransport i Hordaland Løsningsprinsipper og kommunenes rolle

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Vanskelige, men viktige prioriteringer

Bestillingen og rammene

Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen?

Transportens miljøutfordringer - hva sier forskningen om effekter av tiltak i areal- og transportpolitikken?

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Den gode byen og sykkelen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming

innbyggere utfordringer for arealog Osloregionen med 2 millioner transportpolitikken Innspill til debatt i Polyteknisk forening 3.2.

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

fordoble antall kollektivreiser?

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Reisevaner i Region sør

Bybanen som byutvikler

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Omfang av gåing til holdeplass

Bypakke Nedre Glomma

Hvordan få bussen raskere frem?

Byutvikling i knutepunkt

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Rolledeling i kollektivtransporten.

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Fra nedtur til opptur i Bodø

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane?

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Kollektiv, bil og bilfritt sentrum feilvalg og suksesser. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Sømløst i sør. Strategiforum

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

V123 Kollektivhåndboka

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Status 20 mars Terje Fiksdal, Statens vegvesen Byggherre

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Reisevaneundersøkelser -en

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Sammenhenger mellom arealutvikling og kollektivtransport

V123 Kollektivhåndboka. Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Stipendreise Statens vegvesen oktober 2014.

T-bane buss og trikk i Oslo

Miljøvennlig transport og sentrumsutvikling. Noen hovedgrep for et bærekraftig Norge i 2030

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo?

Forslag til overordnet driftskonsept for kollektivtrafikken i Trondheimsregionen. Gustav Nielsen TØI rapport 965/2008

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Miljø og kollektivtrafikk

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Fra kollektivtrafikk til mobilitet

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Kollektivtransporten i

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Løren T -en ny forbindelse. Reisetilfredshet blant reisende ved LørenT banestasjon

HVORDAN UTNYTTE POTENSIALET I SELVKJØRENDE KJØRETØY?

Handlingsprogram for Samferdsel AFK

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Bilfrie sentrum i europeiske byer. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger

Transkript:

Kollektivtransport som virkemiddel for en bærekraftig og attraktiv by - 19 bud Forskningsleder Gustav Nielsen, TØI Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune: Kollektivkonferanse i Grenland, Porsgrunn 5. mars 2008 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Utfordringen: Bærekraftig by i Grenland? Kan kollektivtransporten bidra til å skape en mer attraktiv og konkurransedyktig byregion? Kilde: Sigrid Hellerdal

Kort svar: Nei, det er ikke mye som tyder på det! Reisevaner i Grenland: Andel reiser, % 1998 2001 2005 Bilfører Bilpass. Buss Tog 51,1 13,6 4,6 0,6 60,6 12,8 3,4 0,1 59,0 12,9 2,3 0,1 Sykkel 13,4 4,6 5,3 Til fots 16,1 17,0 17,9 Annet 0,6 1,5 2,5 Sum 100,0 100,0 100,0 Kilde: SINTEF 2008

Historisk samspill byutvikling kollektiv transport Kollektivt transporttilbud Tilgjengelighet Kollektivreiser Byutvikling

Historisk samspill byutvikling kollektiv transport Kollektivt transporttilbud Tilgjengelighet Kollektivreiser Byutvikling Eksempler: Los Angeles før 1920 Verdens største trikkeby Oslo Trikken Holmenkollbanen (privat) Sognsvannsbanen (Aker k.) T-banen Trondheim Graakallbanen Bergen Fløibanen

Historisk samspill byutvikling kollektiv transport Kollektivt transporttilbud Tilgjengelighet Kollektivreiser Byutvikling Eksempler etter 1960: München Trikk, T-bane og lokaltog Karlsruhe Kombibane Freiburg Trikk i bilfritt sentrum Trikk til nye miljøprioriterte boligområder USA Kollektivknutepunkter Oslo Gaustadtrikken T-baneringen Bergen Bybanen

Må kollektivtransporten kjøre på skinner for å kunne påvirke byutviklingen? Betalingsvillighet (i minutter) for å unngå buss 25 20 BRT Light rail 15 10 5 0 Manchester 1995 Adelaide 1995/2000 UK Dublin 1991 UK 1991 UK UK Sydney 1997 Holland 1988 UK Gjennomsnitt Kilde: Currie 2005 i Journal of Public Transportation

Skinnefaktoren en preferanse for kollektiv transport på skinner. Hvorfor? Antatt effekt av Kvalitet Lett å finne Forståelig rutenett Tilgjengelighet Komfort Punktlighet Fremkommelighet Hastighet Stabilitet

Skinnefaktoren en preferanse for kollektiv transport på skinner. Hvorfor? Antatt effekt av Kvalitet Lett å finne Forståelig rutenett Tilgjengelighet Komfort Punktlighet Fremkommelighet Hastighet Stabilitet Tenk om vi laget et busstilbud som hadde dette? Altså: Buss som en viktig del av GSK-systemet. Ikke som en underordnet del av bilsystemet.

Hva kan oppnås med høystandard buss? Alle vil ha bedre kollektivtransport og økt kollektivandel Buss er det dominerende kollektive transportmiddelet i det meste av Norge Spredt bosetting og små byer og tettsteder Svakt trafikkgrunnlag og dårlig infrastruktur for bane Bussen har mindre krav til infrastruktur enn bane (?) Internasjonalt: Stor og økende satsing på høystandard bussløsninger, BRT. Mange hevder dette er svaret overalt. Utgangspunkt for et norsk satsingsprogram? Utnytte utenlandske erfaringer Se bussen som en del av integrerte, brukervennlige reisenettverk tilpasset norsk bystørrelse og tetthet

Mass transit options Heavy urban rail Bus rapid transit Light rail Kilde: Breithaupt 2006 Underground metro Personal rapid transit

Two systems at the same cost Rail-Based system Customers want a full network, not a few kilometres of high technology transit system Unless a high-quality public transit system covers most destinations, the system will never compete with the car Bus Rapid Transit system Kilde: Breithaupt 2006

Full BRT vs BRT- light Full BRT: Segregated, median busways with median stations Pre-board fare collection and fare verification Restricted operator access (closed system) Free transfers between corridors Competitively bid concessions High frequency service and low station dwell times Clean bus technologies Modal integration Kun 2 systemer i verden oppfyller alle disse krav (2006): Curitiba Bogota Kilde: Breithaupt 2006

Curitiba, Brazil Initiated in 1974 Serves five major corridors 1.9 million passenger trips per day 58 km of express busways, 270 km of feeder routes 270 passenger biarticulated buses Kilde: Breithaupt 2006

Bogota, Colombia TransMilenio SA By 2015, TransMilenio will serve 5 million passengers per day over 388 kilometers of busways. Kilde: Breithaupt 2006 TransMilenio

Busser med sidestøtte ( O-bahn ) Fordeler Standard busser, enkel og billig tilpasning. Enkel og billig infrastruktur som reduserer nødvendig bredde på kjørebanen. Benyttes kun der det trengs. Høy komfort, også ved høy fart (100 km/t) Eksakt plassering ved holdeplassplattform med nivåfri inn/utgang og høy kapasitet Kompatibelt med sporsystemer, kan bidra til nett- og bystruktur Integrasjon av lokale og regionale systemløsninger Ulemper Ikke kobling til lengre tog; høy førerkostnad ved stor etterspørsel Foreløpig begrenset tilgang til miljø-/klimavennlig drivstoff Anvendelser Separate bussveier, kombineres med fremkommelighetstiltak i sentrum og bruk av ordinære veier i forsteder og omland Egnet for ekspressbussbane med matetrafikk Kilde: Bjerkemo 2007 Adelaide

Bussway - Brisbane Breithaupt 2006 Foto: Gustav Nielsen

Bussveger er ikke nok linjenettet må utvikles! Adelaide Brisbane

De hundre blomsters fallgruve Markedet bestemmer tilbudet

Zürichs kollektive transportnett Trolig Europas mest benyttede kollektivnett. Over 100 års jevnlige forbedringer av et integrert nett med buss og bane, og buss betjener de største områdene!

Bud 1: Du skal lage ett reisenettverk for hele regionen som er enkelt for alle å bruke

Kombiner regionale ekspresslinjer med lokale, fullstoppende linjer

Linjetrafikk og bestillingstrafikk i samspill 2/3 av de bosatte i Lillehammer, Gausdal og Øyer med timestrafikk eller bedre? 1/3 med bestillingstrafikk?

Bud 2: Du må ta på alvor at omstigning er en nødvendig del av kollektivtransporten Lund Bad Salzuflen Lemgo Foto: Gustav Nielsen

Omstigningsmotstanden kan reduseres mye Typical Weighted Bus Travel Time Transfer Issue 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Represents over 30% of total perceived travel time Evidence shows transfer penalties can vary considerably with quality of the transfer location : Unprotected Area, Open Air, Area, Open Air, Uncoordinated Uncoordinated Transfer, Low Frequency 32 Minutes Protected Area, Covered, Coordinated Transfer, High Frequency 4 Minutes Passenger Weighted Travel Time (Mins) 0 Walk Wait UX Wait IVT Transfer Walk Total Travel Time Element Utility of Transfer Includes: Walk transfer time (weighted) Wait transfer time (weighted) PLUS a fixed transfer penalty Kilde: Currie, Oslo 2007 Source: Currie and Willis (98) Australasian Transport Research Forum

Bud 3: Du bør foretrekke å ha en linje pr strekning Forenkler Mindre spredning av driftsforstyrrelser Like intervaller Frekvens kan tilpasses linjens marked

Nantes Enlinjeprinsippet for både trikk og buss Nantes

Konvensjonell, direkte linje strategi Forsteder Indre by Typisk resultat: Mange linjer Få lokale reisemuligheter i forstedene Ujevne intervaller i radielle korridorer; leder til konvoy-kjøring og ineffektive tilbud i korridorene Overkapasitet i de radielle korridorene utenom rushtider Tvungne reiser via bysentrum Busstrengsel i sentrumsgater Komplisert knutepunkt i sentrum Kostbar, arealkrevende bussterminal i bysentrum Sentrum

Integrert nettverk strategi Forsteder Indre by Typisk resultat: Få linjer, men høy frekvens Lokale reisemuligheter i forstedene Høy servicekvalitet i radielle korridorer Mindre trengsel i sentrum Flere små og mer effektive omstigningpunkter Ingen stor sentrumsterminal Bedre betjening av indre by Støtter opp under effektiv rolledeling mellom ulike transportmidler, linjetyper og typer av busser Sentrum

Bud 4: Du må tilpasse nettverket til regionens utbyggingsmønster og tetthet Kilde: T. Lange, Civitas

Høy frekvens ved koordinering av tidtabeller Når trafikkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å ha høy frekvens hele veien

Metrobuss i Kristiansand

Timestrafikk det minste grunnlaget for linjetrafikk?

Bud 5: Du skal gi bussen full fremkommelighet Foto: Gustav Nielsen Drammen Moss København (HUR)

Buss i storby Kilde: HUR

Grønt lys når det trengs! og melding til kundene om når bussen kommer!

Rett frem i rundkjøringer Nantes, planillustrasjon Kilde: Certu-BHNS/Semitain Lysregulert rundkjøring, Nordhausen Foto: Gustav Nielsen

Trenger ikke alltid så mye plass 3,0-3,2 meter bred kjørevei er mulig Lloyd Wright Quito Curitiba Kilde: Breithaupt 2006

Buss på motorvei Kiss & Ride på Helsingørmotorvejen, Dk Kilder: HUR og Certu & BHNS, 2005/ Conseil Général 38) Grenoble

Bud 6: Du skal la bussen gå rett fram Rett frem uten andre stopp enn de som trengs for å ta opp og sette av passasjerer

Unngå fallgruven med en billig veiløsning

Korte kjøreveier i boligområdene

Kort kjørevei på Tjensvoll Foto: Gustav Nielsen

Bud 7: Du skal gi bussen plass i et bilfritt sentrum Bilen tar for mye plass - bussen utnytter arealene mye bedre. Med buss og sykkel - blir sentrum tilgjengelig for mange flere. Foto: Miljøverndepartementet

Rett inn i og gjennom byens kjerne Göttingen Ålborg Bayreuth Århus Foto: Gustav Nielsen

Buss i bysentrum - Göttingen Buss er business Bussgate er miljøgate

Prioritering av trafikk i Cambridge

Bud 8: Du skal sørge for optimal avstand mellom stoppestedene

Avstand mellom stoppesteder er avgjørende for fart, driftskostnad og reisetid Mulig hastighet ved full fremkommelighet - Mye raskere enn dagens busser i de fleste byer!

Pålitelig, raskt og direkte Mulig fart er avhengig av fartsgrensen og avstanden mellom holdeplassene. Men bestemmes også av Tilgjengelighet for alle Bussen; dørene, gulvhøyden, innredningen Holdeplassene Billettsystemet Kjøreveien Traséens utforming Fremkommeligheten Menneskene Førerne Passasjerene Altså av de som utformer systemet; planleggere og bestillere

Kilde: Nielsen et al. 2005 Bud 9: Du skal sørge for optimal avstand mellom avgangene

Slå sammen linjer for å forenkle og få høy nok frekvens unngå fallgruven med å legge til nye linjer Konsentrere innsatsen Kilde: Nielsen et al. 2005

Tilpass avgangsfrekvenser til etterspørselen Uten fotnoter!

Bud 10: Du skal satse helhetlig på noen stamlinjer

Jönköping tenk sporvogn, kjør buss

Vise traséen ved farge i kjørebanen? Nagoya, Japan Rouen, France Kilde: Breithaupt 2006

Høystandard buss i Rouen

Bud 11: Du skal sørge for topp tilgjengelighet til stamlinjer og knutepunkter Freiburg Houten

Integrer bil og sykkel med kollektiv transport! Cambridge [McClintock & Morris, 2003]

Bud 12: Du skal lage lange pendellinjer

Unngå fallgruven med stor bussterminal i sentrum. Bruk pengene på bedre bymiljø og bussfremkommelighet! Fredrikstad Foto: Gustav Nielsen

Enkelt, og effektivt Gir: Nye reisemuligheter Mer effektiv drift Bedre kapasitetsutnyttelse Mindre trafikkareal i sentrum Færre busser Færre linjer Flere passasjerer Krever: Regulering i endene Nye skifte- og pauserutiner for førerne Pålitelig fremkommelighet

Bud 13: Du bør sørge for takting i knutepunkter Takting av linjer multipliserer reisemulighetene

Takting av linjer multipliserer reisemulighetene

Byttepunkt Schaffhausen Bahnhof Foto: Gustav Nielsen

Eksempel takting i Lemgo Foto: Gustav Nielsen

Tilpasse avgangsfrekvenser til etterspørsel og linjelengder til bystruktur teori og praksis

Bud 14: Du skal bygge funksjonelle holdeplasser med kvalitet Rett holdeplass for stambuss i Stockholm Prisbelønnet fallgruve i Kristiansand Bad Salzuflen

BRT - Design features Ease of access to the system Well-illuminated stations Rapid boarding and alighting Volvo Integration with bicycles Kilde: Breithaupt 2006 Aesthetically-pleasing environment Integration with taxis

BRT - Security Emergency call boxes Kilde: Breithaupt 2006 Well-illuminated stations Security personnel Security cameras

Bud 15: Du skal velge kjøretøyer som er tilpasset oppgaven Drammen Foto: Gustav Nielsen

Nederland Bad Salzuflen Borås Foto: Terje Grytbakk Foto: Gustav Nielsen Kilde: Breithaupt 2006

Rapid boarding and alighting -?? At level entry, flip-down ramp Quito, Ecuador Curitiba, Brazil Kilde: Breithaupt 2006

Bus technologies Clean diesel Hybrid electric Electric trolley Kilde: Breithaupt 2006 Fuel cell Natural gas

Bud 16: Du skal informere for å gjøre det lett og trygt å reise kollektivt Mindre er mer Kunnskap om tilbudet er avgjørende for bruken Selv om antall reiser er uendret, byttes brukerne stadig ut Sjeldenbrukerne utgjør det største potensialet Mange bilister tror tilbudet er dårligere og dyrere enn det er Hvert år skifter mange bolig, arbeidssted, skole og reisemønster Jo enklere og tydeligere tilbudet er, jo lettere er det å markedsføre og desto lettere å ta i bruk

Gjør-det-enkelt metoden i Lemgo Tilbudet bestemmer etterspørselen

Gjør-det-enkelt metoden i København

Enkelt og velprofilert i København

Clarity - Easy to understand maps and signage Kilde: Breithaupt 2006

Real-time customer information Allows customer information access from home or the street France Singapore Kilde: Breithaupt 2006 Germany

Informasjonsteknologi kan også bidra

Bussen kan si mye om hva du tilbyr

Bud 17: Du skal ta betalt i forhold til kvalitet Lloyd Wright Lloyd Wright Lloyd Wright Clear signage Security personnel Customer service Lloyd Wright Lloyd Wright Clean buses and stations Easy to use maps Recycling facilities Kilde: Breithaupt 2006

Suksess krierium: Bryllup på bussen TransMilenio SA Kilde: Breithaupt 2006 TransMilenio, Bogota

Bud 18: Du bør aldri tro at tingene ikke kan gjøres enda bedre Dagens busstilbud har et stort potensial Bedre fremkommelighet og optimal stoppestedsavstand Rett fram Utvikling og forenkling av linjenett Knutepunkter og samordning til reisenettverk med kvalitet Bedre kjøretøyer tilpasset oppgavene Informasjon, markedsføring og merkevarebygging Riktige priser Stadige forbedringer må erstatte skippertakene Men: Suksess kan bli en sovepute

Utviklingsstrategien for kollektivtransporten Bedre infrastruktur og mer driftseffektiv kjørevei Bedre punktlighet Kortere kjøretid Mer effektiv drift Enklere og mer effektivt og profilert linjenett med økt frekvens Økt kvalitet og komfort Flere reiser, økte billettinntekter Bedre markedsføring, informasjon, billettering og takstpolitikk Bedre økonomi Bedre tilbud, økt frekvens

Soria Moria hva, hvor og hvordan? Soria Moria Slot - Th. Kittelsen 1909

Høystandard buss en felles nasjonal satsing? Høystandard buss for by og land 19 bud Soria Moria Slot - Th. Kittelsen 1909

Et klima- og energivennlig Norge i 2020? Nasjonal kollektivtransportplan - NKT Strategisk satsing drift og infrastruktur Organisering og forvaltning Finansiering Forskning og utvikling Høystandard buss for by og land 19 bud Baner for storby og intercity Kollektivtransport på sjøen og i Norgesnettet for alle Informasjon Betaling Merkevare lufta Offentlig betalt transport Soria Moria Slot - Th. Kittelsen 1909

Bud 19: Du kommer ikke til Soria Moria når du kjører med bil i feil retning Bygger og tilrettelegger vi for bilbruk, får vi et bilsamfunn. Bruker vi ressursene, kunnskapene og politikken til å lage et bysamfunn basert på gange, sykling og kollektivtransport, så vil vi få det. Soria Moria Slot - Th. Kittelsen 1909