Side 1 av 10 Arkivsak: 09/5124-80 SAMLET SAKSFRAMSTILLING OMRÅDEREGULERING VESTBYEN II, VESTRE TORG - TIL SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 068800 Saksnr.: Utvalg Møtedato 231/09 HAMAR FORMANNSKAP 02.12.2009 131/10 HAMAR FORMANNSKAP 30.06.2010 26/11 HAMAR FORMANNSKAP 23.02.2011 142/11 HAMAR FORMANNSKAP 22.06.2011 94/11 HAMAR KOMMUNESTYRE 31.08.2011 Behandling/vedtak i HAMAR KOMMUNESTYRE den 31.08.2011 sak 94/11 Vedtak: Hamar kommunestyre vedtar områdereguleringsplan for Vestbyen II med bestemmelser slik den foreligger i vedlagte reguleringsplankart og bestemmelser. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningslovens 12-12. Behandling: Edel Hoelstad ble erklært inhabil Gunnar Klingwall tok Edel Hoelstads plass. Marit Finseth Løberg ble gitt permisjon Olav Nilsen tok Marit Finseth Løbergs plass Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den 22.06.2011 sak 142/11 Vedtak: Hamar kommunestyre vedtar områdereguleringsplan for Vestbyen II med bestemmelser slik den foreligger i vedlagte reguleringsplankart og bestemmelser. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningslovens 12-12. Behandling: Det ble enstemmig vedtatt å legge saken fram for kommunestyret i samsvar med formannskapets innstilling.
Side 2 av 10 Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den 23.02.2011 sak 26/11 Vedtak: Hamar formannskapet legger forslag til områdereguleringsplan for Vestbyen ut til offentlig ettersyn. Enstemmig vedtatt. Behandling: Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den 30.06.2010 sak 131/10 Vedtak: Hamar formannskap tar framlagte orientering om pågående planarbeid for Vestbyen til orientering. Enstemmig vedtatt. Behandling: Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den 02.12.2009 sak 231/09 Vedtak: Hamar formannskap ber rådmannen om å utrede parkeringsløsninger for vestre del av sentrum og utarbeide reguleringsplan for at områderegulering for et område ved Vestre torg og Nestlé/Kokeriet. Planarbeidet skal avklare lokalisering og størrelse/kapasitet på parkeringshus i vestre deler av sentrum. Planarbeidet må i tillegg avklare rammer for vern, byutvikling og omforming i eksisterende kvartalstruktur. Planleggingen skal ta utgangspunkt i byplanen fra 1848, KDP sentrum 1995, veg og transportplanen fra 2009 og foreliggende forslag til KDP kulturminner og kulturmiljøer. Områdeplanen skal oppdatere og kvalitetssikre de føringer som ligger i overordnede planer. Eventuelle forslag om deltaljregulering for tiltak i området Nestlè/Kokeriet kan utarbeides samtidig med kommunens områderegulering. Vedtaket om igangsetting av områderegulering fattes med hjemmel i plan og bygningslovens 12-1 og foreliggende plankrav i KDP sentrum vedtatt av kommunestyret 1995.
Side 3 av 10 Utgifter til planarbeidet innen en rammet på 500 000 kr, forutsettes dekket av tidligere avsatte fondsmidler til kulturhus. Enstemmig vedtatt. Behandling: Innstilling: Hamar kommunestyre vedtar områdereguleringsplan for Vestbyen II med bestemmelser slik den foreligger i vedlagte reguleringsplankart og bestemmelser. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningslovens 12-12. Utredning: VEDLEGG: o Plankart, datert 11.02.2011, sist revidert 07.06.2011 o Bestemmelser, datert 09.02.2011, sist revidert 06.06.2011 o Beskrivelse, datert 01.02.2011, sist revidert 06.06.2011 Planutredninger, illustrasjonsmateriale med mer finnes på http://www.hamar.kommune.no/vestbyen FAKTA: Bakgrunn for saken Områdereguleringsplanen er utarbeidet av Hamar kommune og skal gi rammer for utvikling av Vestbyen med omforming av det tidligere Nestléområdet og bygging av nytt parkeringsanlegg under Vestre torg. Planen følger opp gjeldende kommunedelplan for sentrum, vedtatt av kommunestyret i 1995 og foreliggende forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer som er klar for sluttbehandling etter at kommuneutviklingskomiteen har gjennomgått materialet. Planen vil bli fulgt opp med påfølgende detaljreguleringsplaner for Nestléområdet og med prosjektering og bygging av parkeringsanlegg under Vestre torg. Tidligere behandling o I 2009 ble mandat og program for planarbeidet avklart i formannskapet og planarbeidet ble deretter varslet oppstartet. o I 2010 var det volumutredninger og planutredninger samt dialog med fylkeskommunen og fylkesmannen for å avklare at det ikke er krav til konsekvensutredning i hht forskrift om konsekvensutredning. o Våren 2011 ble planforslaget 1. gangsbehandlet og lagt ut til offentlig ettersyn.
Side 4 av 10 Offentlig ettersyn Planen var ute til offentlig ettersyn med uttalefrist i slutten av april 2011. Kort oppsummert: o To innsigelser (fylkeskommunen og fylkesmannen) som er innfridd i det planforslaget som fremmes til sluttbehandling o Alle beboere som uttaler seg, vil begrense byggehøyder i Nestéområdet av hensyn til egne bokvaliteter. Samtidig er foreslåtte byggehøyder svært nær de maksimale byggehøydene som allerede er godkjent for Bryggeriet. Hovedtrekk i hver enkelt uttalelse: Hedmark fylkeskommune aksepterer fotgjengerinngang i Torggata mot kulturhuset, men har innsigelse mot områdereguleringsplanen dersom den omfatter innkjøring for biler i Torggata via Morterudsgate. Info/kommentar: Det har vært møte og samtaler mellom fylkeskommunen og kommunen og dette er avklart. Reguleringsplanen er endret slik at det bare er fotgjengerinngang fra Morterudsgate. All inn- og utkjøring av biler er lagt mot Høyensalgata. I tillegg er det tatt inn krav om at kulturminnemyndighetene skal konsulteres ved utforming av fotgjengerinngangen. Reguleringsplanen som legges fram til sluttbehandling er bearbeidet slik at den skal være akseptabel for fylkeskommunen. Fylkesmannen i Hedmark hadde innsigelse mot reguleringsplanen på grunn av manglende krav til støyskjerming for beboere i eksisterende boliger i Torggata, og den er trukket etter innspill fra kommunen. Ellers har de ingen vesentlige innvendinger mot planforslaget. Info/kommentar: Forslag fra kommunen om å kutte ut innkjøring for biltrafikk fra Torggata til underjordisk p-anlegg sammen med justerte reguleringsbestemmelser er godtatt av fylkesmannen og innsigelsen er trukket tilbake. Reguleringsplanen som legges fram til sluttbehandling er bearbeidet slik at den skal være akseptabel for fylkeskommunen. Norges vassdrags- og energidirektorat ber om justering og presisering av reguleringsbestemmelser knyttet til flomsikring. Info/kommentar: Mesteparten av faresonen omfatter laveste deler ved Nestlé og området er fullt utbygd med eksisterende bevaringsverdige bygninger. For øvrig omfattes en del av kvartal 14. Storhamargata eiendom AS. ASH AS v Tore Bergh skriver på vegne av grunneier for kvartal 9, 10, 13 og 14 ( Nestlékvartalene ). De er kritiske til at kommunen legger opp til en stram kvartalsstruktur i hht kommunedelplan for sentrum og mener at dette gir dårligere lys og utsiktsforhold for leilighetene. Ellers er de kritiske til at kommunen krever at økonomiadkomst i utgangspunktet skal være på egen eiendom og mener gatene i større grad bør kunne brukes til dette og de er kritiske til at kommunen stiller krav om aktivitet i lokaler ut mot gata for å skape liv i gatebildet. De mener det ikke er realistisk. De er klare på at rekkefølgekrav knyttet til opparbeiding av Vestre torg som lekeplass må være et ansvar som påhviler kommunen. For øvrig har Storhamargata eiendom og kommunen hatt møter og drøftet reguleringsplan
Side 5 av 10 underveis og de gir en rekke verdifulle innspill som er gode utgangspunkt for forbedring av reguleringsplanen. Info/kommentar: Storhamargata eiendom har varslet oppstart av detaljreguleringsplan for første trinn i utvikling av Nestlé-området og en rekke av de temaene de tar opp kan vurderes på nytt i detaljreguleringsplan. Områdereguleringsplan skal avklare rammebetingelser for utvikling av området. Det er ulike faglige syn på byutviklingen. Storhamargata eiendom og Rådmannen er enige om at gatenettet skal gjenåpnes og at bebyggelsen skal organiseres innenfor kvartalsstrukturen. Innenfor disse rammene er det ulike måter å organisere og plassere bygningene på. Rådmannen mener det er viktig at ny bebyggelse slutter opp om byplanens kvartalsstruktur og at kvartalene bør har stor andel bebyggelse med veggliv i fortauskant (karrébebyggelse). Dette kan kombineres med gode boliger og utsikt. Utsikt til Mjøsa/åpent landskap vil fortsatt være mulig for en høy andel av leilighetene. Gatene er også viktige utsiktsakser i karrébebyggelse. Kvartalsstruktur utelukker ikke at kvartalene kan åpnes noe, men dersom de åpnes for mye, vil byplanens føringer for byen bli for utydelig fulgt opp. Rådmannen er også opptatt av verdien av gode gårdsrom i bybebyggelsen, at disse også er verdifulle utsiktsområdet og private felles uteoppholdsarealer og at gårdsrommene ikke må tape til fordel for mest mulig privat direkte utsikt til Mjøsa. Når gårdsrommene skjermes med bebyggelse, skjermes de også mot trafikkstøy og boligene får en rolig sone inn mot gårdsrommet. Økonomiadkomster må vurderes konkret i detaljregulering. Det er utelukket å planlegge slik at varebiler etc må stå i hovedgater under varelevering. Utgangspunktet bør alltid være at lokaler som kan inneholde virksomheter med høy andel varelevering bør har økonomiadkomst og varelevering utenom gateareal. I tillegg til hensiktsmessighet for virksomhetene, er det viktig å tenke på bomiljø, støy, trafikksikkerhet for gående og kjørende, orden og estetikk med mer. Kommunen er ansvarlig for å bygge parkeringshus under Vestre torg. Opparbeiding av kvartalslekeplasser er så tett knyttet til boligutbygging, at det ikke er utelukket som tema for utbyggingsavtale eller lignende på samme måte som opparbeiding av tilstøtende gatearealer. Brochsgården borettslag og Storhamargata 34 borettslag. Ønsker primært å begrense byggehøyder i kvartal 14 for å beholde de gode sol- og utsiktsforholdene som dagens lave bebyggelse i kvartal 14 gir. Info/kommentar: Brochsgården og de øvrige boligbyggene i Skappelsgate er høye bygninger som er bygd i full høyde mot utsikten mot Mjøsa. Byggehøyder og fasade i kvartal 14 mot Skappelsgate skal fullføre denne sjøfronten og skape overgang mellom den høye bebyggelse og teglsteinsbygningene i Kokeriet. Dette gir naturlige føringer for at også kvartal 14 har bygninger i framkant mot Mjøsa og at de har en viss høyde for å skape en god overgang til eksisterende boligbebyggelse. Byggehøyder opptil 17-18m er allerede tillatt i Bryggeriet, riktignok med tilbaketrukket toppetasje. Det er også et problem for en del av leilighetene i Brochsgården, at Brochsgården i seg selv er bygget slik at leilighetene på hjørnet i samme bygg skygger for boliger som ligger vendt mot Høyensalgata. Heidmannsgate 12 borettslag slutter seg til uttalelsen fra Brochsgården borettslag. De ønsker lavere byggehøyder i kvartal 14 og er bekymret over solforholdene i egen bakgård når de lave bygningene i kvartal 14 erstattes med høyere bygninger.
Side 6 av 10 Torggata 103 borettslag er opptatt av at deres adkomst til gårdsrom og parkering ikke skal bli stengt hvis det bygges adkomstrampe til parkeringshus i Torggata. Info/kommentar: Adkomst til eiendommen er lagt til grunn ved vurdering av adkosmtløsninger til parkeringshuset og dette skal være ivaretatt. Borettslagene Bryggeriet 4, 5 og 6 mener at situasjonen for kvartal 9 er så vanskelig at formannskapet bør ta en befaring før planen behandles. De ønsker å begrense byggehøyder og bebyggelse og åpning av gater for å bevare best mulig forhold for sine boliger. o Ønsker ikke åpning av Torggata og for Bryggerigata for gjennomkjøring rundt sine boliger for å skjerme mot biltrafikk, sikre Torggata som gang- og sykkeltrase og fordi høydeforskjeller og bygg under gata er til hinder for slik løsning med mer. o Ønsker at deler av kvartal 9 ikke skal bebygges for å bevare åpne arealer rundt tvillingtårnene av bevaringshensyn og at det vil være uheldig for boligene i Bryggeriet dersom det bygges ny blokk langs Torggata. o Ønsker å begrense byggehøydene i kvartal 9 og 13 o Mener at byggehøydene i kvartal 10 og 14 bør være naturlig nedtrappet i gesimshøyde i forhold til terrenget og ikke få høyere gesimshøyder enn kvartal 9 og 13. Info/kommentar: Det er meningen at Torggata skal skjermes som boliggate og ikke ha gjennomgangstrafikk. Åpning av gatearealene fra private industritomter til offentlige gater er ledd i dette arbeidet og var en forutsetning da Bryggeriet 4, 5 og 6 ble bygd. Reguleringsplanforslaget legger opp til byggehøyder og utnyttelsesgrad som samsvarer med utnyttelsesgrad og byggehøyder som allerede er tillatt i Bryggeriet. Både Bryggeriet og Nestléområdet utvikles i hht rammer avklart i kommunedelplan for sentrum. Det er forutsatt i vedtatt kommunedelplan at Nestlé-området skal ha samme utviklingsmuligheter som Bryggeriet. Bryggeriet er heller ikke fullt utbygd. Reguleringsplanforslagets forslag til maks tillatte gesimshøyder avspeiler prinsippet om at byggehøyder skal avpasses etter terrenget. Christen S Dahl er beboer i Bryggeriet og tar i store trekk opp samme tema. St. Torfinns katolske kirke er fornøyd med at en rekke av deres innspill ved oppstart er tatt hensyn til. Den eneste innvendingen de nå har, er ønsket om at begge de to opprinnelige hagene i kvartal 12 og 16 bevares ubebygget på hjørnet ut mot Høyensalgata x Torggata. Info/kommentar: Dette er faglig vurdert i kommunen. Det er gode grunner for å bygge og gode grunner for å la det være ubebygget. Kommunen har etter byplan- og kulturvernfaglig vurderinger falt ned på en konklusjon om at hjørnet bør bebygges jfr også vedtatt kommunedelplan for sentrum. Det har ikke kommet ny info nå, som gjør at dette bør endres. Torggata 121 AS eier hjørneeiendommen i kvartal 12, tvillinghagen til den katolske kirken. Hjørnearealet er i bruk til parkering for rørleggerforretningen. De ønsker å bebygge arealet og ønsker seg høyere gesimshøyde enn maks 8m. Info/kommentar: Av hensyn til tilpasning til tilstøtende bebyggelse i kvartalet, er det ikke aktuelt å tillate vesentlig høyere gesimshøyde, men det er aktuelt å justere teksten i
Side 7 av 10 bestemmelsene slik at det ikke blir en maksimumsgrense, men derimot et klart krav om tilpasning. Sagatun velforening er positive til opprusting av Vestbyen, men bekymret for at økt aktivitet vil gi økt trafikk i Sagatunområdet. o De ønsker trafikksikkerhetstiltak i Høyensalgata. o Påpeker at støyutredningen er svak mht at Høyensalgata skal åpnes for trafikk og at Stortorget skal stenges, og mener at støyutredningen bør korrigeres. Info/kommentar: Planen for er ledd i et systematisk arbeid med utvikling, fortetting og økt aktivitet i sentrum. Det er ikke aktuelt å sette rekkefølgekrav knyttet til tiltak i Høyensalgata. Dette må løses på andre måter og det er etablert dialog mellom velforeningen og Teknisk drift og anlegg. TDA følger utviklingen, har nødvendige virkemidler for skilting, trafikkbegrensing etc og kan iverksette tiltak ved behov. Velforeningen har rett i at framlagt støyutredning er svak mht Høyensalgata. Samarbeidsutvalget for velforeninger i Hamar er uenige i kommunens vurdering av forskrift om konsekvensutredning og mener at planmaterialet skulle vært bedre. For øvrig har de gjennomgått planbeskrivelse og saksdokumenter og har en rekke kommentarer til dette i tillegg til at de også vurderer og kommenterer andre parters- og myndigheters uttalelse. Dette refereres ikke her. VURDERING: Viktige tema for kommunens beslutning Hvor mange parkeringsplasser skal minimum bygges i parkeringshus under Vestre torg? Det var skissert to alternativer ved offentlig ettersyn: minimum 350 eller minimum 550 parkeringsplasser. Dette avspeilet høy og lav beregning av parkeringsbehov inkl Vestbyens andel av avlasting ved avvikling av parkeringsplasser på Brygga på sikt. Det har ikke kommet uttalelser som tar til orde for størrelsen på parkeringshuset. I tråd med veg- og transportplanens forutsetninger (KDP veg og transport 2009) om redusert trafikk og parkering i sentrum, er det naturlig at planarbeidet konkluderer med et lavere minimumskrav. Utredningene fra konsulentene viser at det er realistisk med ca 315 p-plasser i to plan under Vestre torg. Skal det bygges mer, må det bygges flere plan under bakken, noe som er komplisert, kostbart og mindre brukervennlig. Konklusjonen etter planarbeidet er at det bør forutsettes parkeringsanlegg i to plan noe som gir ca 315 parkeringsplasser. Gangadkomst eller gang- og kjøreadkomst fra Torggata/Morterudsgate? Forslaget om å kutte ut kjøreadkomst og bare ha gangadkomst fra Torggata var drøftet i saksframlegget ved utlegging til offentlig ettersyn. Denne løsningen gjenstår som eneste aktuelle etter dialog med fylkeskommunen. Dette er også en løsning som anbefales på faglig grunnlag i kommunen. Kommunens konsulenter ga ulike og til dels motstridende råd, og saken var under intern faglig vurdering helt fram til utlegging til offentlig ettersyn. Andre tema fra uttalelser fra offentlig ettersyn Støy og flom. Bestemmelsene er justert etter innsigelse mht støy og råd mht flom. Innsigelse
Side 8 av 10 mht støy har ført til krav om nye støyutredninger i detaljregulering og evt ved tiltak. Bredde, plassering og utforming av fotgjengerinngang til parkeringsanlegg fra Torggata. Fylkeskommune ønsker at inngangen skal legges helt inntil bygning og at den skal være smalest mulig, dvs minimumskrav til at to rullestoler kan møtes. I hht TEK er det minimum 1,5m eller 1,8m fri bredde avhengig av om man bruker minimumskrav for korridor/svalgang eller krav til utendørs adkomstveg. Kommunen er enig i at det er estetisk bra om inngangen kan være smalest mulig, men fylkeskommunens minimumskrav er svært snevre og kan ikke gjøres bindende. Dette skal være et offentlig hovedparkeringsanlegg for byen og bredden må vurderes nøye i forhold til funksjonelle hensyn. Fylkeskommunens sterke ønske om at inngangen skal ligge inntil husvegg kan heller ikke imøtekommes. Det er en inngang til boligblokk på fortauet og det er ikke en god løsning å lede gangtrafikk til et parkeringsanlegg tett inntil en inngang. Konsekvensutredning. Verken fylkeskommunen eller samarbeidsutvalget for velforeninger klarer å la dette temaet ligge enda kommunen som ansvarlig myndighet har avgjort dette endelig. Grundig gjennomgang i møter og avklaringer med fylkeskommunen og fylkesmannen ser heller ikke ut til å ha ført til at beslutningen aksepteres. Kommunen har redegjort for hjemmelsgrunnlaget gjentatte ganger og ser ikke grunn til revurdere dette. Planutredningene er samtidig så omfattende at de antakelig kunne tilfredsstilt krav til konsekvensutredning. Kommunen fastslår at planarbeidet er tilstrekkelig utredet. Byggehøyder, sol og sikt for beboere Det er lett å forstå at beboerne er bekymret og står på for å ivareta sine interesser. Det er også viktig å ta med seg i vurderingen at de byggehøydene som nå er foreslått for Nestlékvartalene i områdereguleringsplan er svært nær de byggehøydene som allerede er vedtatt i bebyggelsesplan for Hamar bryggeri. For de tre bryggeri-kvartalene er det godkjent følgende gesimshøyder: hovedgesims tilbaketrukket toppetasje Sydsiden av kvartalene 14.0 m 17,5 m Nordsiden av kvartalene 11,0 m 14,5 m Siden denne bebyggelsesplanen ble vedtatt i 2008 har nye byggeforskrifter stilt krav til isolasjon, ventilasjon etc som gir økning av etasjehøyden, noe som gjør at en forsiktig økning av maksimal høyde er vurdert. Det er faglig belegg for at 13m er hensiktsmessig maksimal hovedgesimshøyde på nordsiden mot eksisterende bebyggelse. Dette tilsvarer også omtrent gatebredden i området og gir forholdet 1:1 mellom gatebredde og fasadehøyde, noe som er forsvarlig jfr byromsanalyser i utredningsmaterialet. Det angis maksmalhøyde. Den er beregnet for å gi rom for ekstra etasjehøyde i 1. etasje, samt nødvendig høyde for kontor/bolig med tekniske krav til konstruksjon. Anbefalt etasjetall framgår av planbeskrivelsen. Etasjetall og byggehøyder skal vurderes på nytt i detaljregulering innen rammen av områdeplan. Maksimalhøyden bør ikke overskrides i detaljregulering for å presse inn en etasje ekstra. Omformingskvartalene skal gjennom detaljregulering før utbygging. De bestemmelsene som gis nå er retningsgivende rammer. Endelig avgjørelse kommer i detaljreguleringsplan.
Side 9 av 10 Generell vurdering for øvrig Offentlig ettersyn har ikke gitt grunnlag for omfattende endringer av planforslaget. Uttalelser og innspill har derimot ført til en rekke justeringer og tilpasninger. Uttalelsene med varsel om innsigelse har gitt grunnlag for kommunens konklusjon blant de skisserte alternativer for størrelse og adkomst til parkeringshuset. Framdrift og gjennomføring Områdereguleringsplanen skulle vært ferdig for kommunestyret i juni 2011, men er forsinket. Dette skyldes i siste fase at fylkeskommunen måtte få utsatt uttalefrist og at det i tillegg var uklarheter rundt omfanget av innsigelsen. TDA opplyser at planlagt framdrift for parkeringshuset likevel kan opprettholdes, og at arbeidet med å innhente konsulenter og forberede prosjektering kan gjøres med forbehold om kommunestyrets godkjenning. Detaljregulering for første fase i omforming av Nestlé-kvartalene er kunngjort oppstartet. ASH har på vegne av Storhamargata eiendom sagt at de vil vente på endelig reguleringsvedtak. Det er et valg de kan ta, men det er ikke formelle hensyn som gjør det nødvendig å vente. Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn o Presisering av adkomstforhold til parkeringsanlegg o Adkomst til parkeringsanlegget fra Torggata er begrenset til kun forgjengere o Planbestemmelser om støy er presisert o Teksten i fellesbestemmelser om fasader og bruksareal på gateplan er myket opp, men intensjonen er uendret. o Presisert at sentrumsformål omfatter kontor o Bestemmelser om mulighet for bygging inntil tvillinghusene er presisert o Manglende samsvar mellom bestemmelser og plankart for maksimal byggehøyde på nordsiden av kvartal 9 er rettet opp. o Presisert at terrengtilpassing, avtrapping og variasjon av fasader ikke bare gjelder gateplan og inngangspartier men også gesims. o Redusert minimumskravet til antall parkeringsplasser under Vestre torg, tilpasset to plan med parkering. o Presisert flomsonebestemmelser. Alternativer og konsekvenser Planforslaget fremmes til sluttbehandling i ett alternativ. Viktigste konsekvenser av planen vil i korte trekk være: o Beboerne i området vil oppleve at Nestlékvartalene vil bli bygget ut med byggehøyder og tomteutnyttelse i likhet med Bryggeriet 4, 5 og 6, noe som samsvarer med de føringene som ligger i vedtatt kommunedelplan for sentrum. o Kommunen forplikter seg til å bygge parkeringsanlegg under Vestre torg med inn- og utkjøring fra Høyensalgata og trapp og heishus opp til Vestre torg. o Kommunen forplikter seg til å gjenåpne Høyensalgata ved Vestre torg. o Kommunen forplikter seg til å overta ansvar for gatearealer i gater som gjenåpnes i tidligere industriområder i Bryggeriet og Nestlé. o Kommunen og Storhamargata eiendom må oppta dialog om rekkefølgekrav for bl. a.:
Side 10 av 10 o gjennomføring av gateåpninger, o hvorvidt det skal lages utbyggingsavtale om gater og park på Vestre torg o eventuelt om det skal være en andel offentlig parkering under kvartal 13. Planen åpner fortatt for dette, men forplikter ikke. o Storhamargata eiendom AS kan som følge av rekkefølgebestemmelser pålegges ansvar for gateopparbeiding med mer. Alternativt vil rekkefølgebestemmelsene hindre utvikling av kvartalene. Det bør ikke skje, for opparbeiding av tilstøtende gater og anlegg av lekeplassdekning knyttet til boliganlegg er normalt ved omforming og utvikling (Bryggeriet, Disenstranda, Martodden, Vold, Strandsonen.) Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler at foreliggende planforslag vedtas. Forutsatt at planforslaget vedtas slik det nå foreligger, er det ikke innsigelser til hinder for kommunens egengodkjenning av reguleringsplanen. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Planen legger opp til at også eksisterende boliger sikres langt bedre lekeplassdekning og uteoppholdsarealer enn hva Vestbyen har i dag.