Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Like dokumenter
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Regional analyse Trysil. Minirapport

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Regional analyse Lister 2017

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis


Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk


Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial


Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet


Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Bærekraftige og attraktive Telemark


Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015

Regional analyse for Lister 2016

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Oppland utvikling og scenarier


Regional analyse for Sarpsborg 2016

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Transkript:

Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder 116,6 113,5 113,4 87 800 110 85 200 105 82 600 100 80 000 80 948 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 K4 K4 K4 K4 K4 Folketall Østre Agder K4 K4 K4 K4 K4 K4 k4 K4 95 Folketall indeksert Folketallet i Østre Agder har økt med 11 380 siden 2000. Veksten tilsvarer 13,5 prosent. På samme tid har Aust-Agder hatt en vekst på 13,4 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,6. 08.11.2016 2

Demografi 1,6 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 0,6 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,4 1,2 1 0,3 0,8 0,6 0 0,4 0,2 0-0,3-0,2-0,4 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1-0,6 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Østre Agder har et fødselsoverskudd på omtrent 0,2 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært positiv. Det er først og fremst innvandringen som står bak befolkningsveksten. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har variert mellom å være negativ og positiv. Et hopp i 2. kvartal 2016. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.

Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 08.11.2016 4

Arbeidsplasser 135 Arendalregionen 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 23 496 23 754 23 064 22 617 23 172 23 705 Offentlig Privat 24 740 26 491 26 916 26 199 25 916 25 788 25 690 25 870 25 473 23 896 130 125 120 115 110 105 Aust-Agder Kristiansandregionen Mandalsregionen Norge 126 118 114 108 107 10 000 5 000 11 770 12 040 11 602 11 943 11 871 11 654 11 739 11 872 12 036 12 226 12 472 12 737 13 187 13 206 13 552 13 710 100 95 0 2000 2001 2002 90 2000 2001 2002 Arbeidsplasser i Østre Agder Flere arbeidsplasser både i næringslivet og i det offentlige på slutten av enn det var i 2000. Nedgang i, men delvis pga ny tellemetode i SSB. Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet Næringslivet i Østre Agder har hatt 8,6 prosentpoeng lavere vekst enn landet. Ganske sterk relativ nedgang etter. I offentlig sektor er veksten 4,3 prosentpoeng lavere. 08.11.2016 5

Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Østre Agder har vært negativ i årene etter. Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Østre Agder enn i resten av landet. Dersom Østre Agder hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 2 738 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 325 2001 Relativ vekst Totalvekst -1 002 2002 1 269-208 -121 433-44 Nasjonalt Bidrag -95-345 -549-54 -251-514 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet. -502 08.11.2016 6

Arbeidsplasser 105 Næringsliv - offentlig 100 101,0 Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. 95 90 Offentlig Privat 95,7 91,4 Næringslivet har hatt 8,6 prosentpoeng lavere vekst enn landet. Ganske sterk relativ nedgang etter. I offentlig sektor er veksten 4,3 prosentpoeng lavere. 85 80 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 08.11.2016 7

Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 2 000 1 500 Nasjonalt Bidrag Relativ vekst Totalvekst 496 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Østre Agder har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet siden. 1 000 500 0-500 65-535 -116 393 21 22-63 -5-368 -542-400 32-703 -1 000 Det var en positiv utvikling i noe enkelte år som i og. I disse årene var det positiv relativ vekst i næringslivet. Det betyr at veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Østre Agder var sterkere enn i resten av landet. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. -1 500-2 000 2001 2002 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet -574 08.11.2016 8

Næringsstruktur 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 Næringstyper Basis Besøk Regional 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling indeksert 101,0 94,9 71,5 Østre Agder har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Besøksnæringene har vokst, men mindre enn ellers i landet. De regionale næringene vokste sterkere enn snittet fram til, men lavere vekst etter det. Verkstedindustri Fylke Lokal Handel Kommune Anna industri Servering Bygg og anlegg Transport Landbruk Finans, eiendom, uteie Stat Gruve Aktivitet Overnatting Forr tjenesteyting Diverse Teknisk/vitenskap Olje og gass Agentur og Engros Tele og IKT Næringsmidler Prosessindustri Fisk Utleie av arbeidskraft Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Østre Agder har en næringsstruktur uten bransjer som dominerer. Verkstedindustrien var stor før. 1,1 1,1 1,1 1,3 1,4 1,5 2000 08.11.2016 9 2,3 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

Pendling 8 000 7 000 6 648 Østre Agder har vekst både i antall personer som pendler ut og som pendler inn. 6 000 5 000 4 000 Innpendling Utpendling Utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene. 3 000 2 821 Det har vært en vekst i antall personer som pendler ut på lang sikt, men mye lavere vekst i antall personer som pendler inn. 2 000 1 000 0 2000 2001 2002 Antall personer som pendler ut og inn av Østre Agder. 08.11.2016 10

Antall som pendler ut fra Østre Agder: Radetiketter 2000 2001 2002 Arendalregionen 32 876 33 182 32 386 32 640 32 944 33 183 34 218 35 954 36 522 35 963 35 885 35 979 36 168 36 032 36 160 34 785 Kristiansandregionen 1 189 1 277 1 331 1 294 1 285 1 515 1 781 1 913 2 232 2 228 2 511 2 729 2 879 2 920 3 115 2 959 Oslo 1 571 1 492 1 326 1 200 1 168 1 217 1 170 1 224 1 200 1 113 1 138 1 107 1 069 1 043 1 017 937 Kontinental Sokkel 589 600 565 572 581 628 592 613 648 595 606 571 625 674 664 572 Stavangerregionen 363 405 379 337 312 321 474 470 427 415 423 524 559 533 513 428 Grenland 231 258 271 267 243 246 257 243 242 238 251 277 259 248 263 231 Sterk økning i pendling til Kristiansand. 08.11.2016 11

Pendling Vestviken 1 47,3 60,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon Drammensregionen 9 Nedre Glomma 32 15,2 26,9 19,9 35,7 Østre Agder har litt under middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Glåmdal 37 Gjøvikregionen 43 9,6 11,8 22,5 16,1 Utpendlingen er langt høyere enn innpendlingen. Sunnfjord 51 11,9 12,3 Innpendling Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Arendalregionen Østre Agder 52 Grenland 62 7,3 8,1 16,6 14,0 Utpendling Ranaregionen 84 5,27,5 0 25 50 75 100 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 84 regionene til høyre for regionnavnet. 08.11.2016 12

Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting

Hva er normal nettoflytting til Østre Agder? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner

600 400 325 269 433 100 50 70 53 32 200 0-200 -400-600 1-121 -208-44 -54-95 -251-345 -514-502 -549 0-50 -100-150 -200-147 -91-1 -39-148 -800-250 -201-203 -213-1 000-1002 -1 200 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i Østre Agder -300-350 -273-324 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Østre Agder tapte 324 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og. 08.11.2016 15

Størrelse Nabovekst Arb.integrasjon Intern arb.integrasjon Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Østre Agder: Størrelse: Østre Agder er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Østre Agder positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Østre Agder svakt positivt. Stavangerregionen Kristiansandregionen Grenland Mandalsregionen Arendalregionen Midt-Telemark Haugesundregionen Ryfylke Dalane Øst-Telemark Lister -1,5 0,8 1,6 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Under middels. Trekker nettoflyttingen ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Østre Agder er forholdsvis høy. Det bidrar positivt. Vest-Telemark Setesdal -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 Strukturelle flyttefaktorer 2000-08.11.2016 16

Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 2,0 1,5 1,0 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,5 0,0 0,2 0,3 0,4 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 08.11.2016 17

Bostedsattraktivitet: Østre Agder har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 2,0 1,5 1,0 Innvandring Struktur Arbeid 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 18

Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Østre Agder blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. Forventet nettoflytting til Østre Agder blir da lavere enn gjennomsnittet for landet. 2,0 1,5 1,0 0,5 Innvandring Struktur Arbeid Forventet 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 19

Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Østre Agder har vært bedre enn forventet i de fleste årene. I noen år langt over forventet. 2,0 1,5 Innvandring Struktur Arbeid Nettoflytting Forventet 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 20

Bostedsattraktivitet: Innvandring Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Østre Agder har hatt «unormalt» gode flyttetall. 2,0 Nettoflytting Forventet Det er en indikator for at Østre Agder har vært attraktiv som bosted. 1,5 1,0 0,3 0,0 0,0 0,3 0,7 0,3 0,2 0,2 0,4 0,5 0,2 0,2 0,1 0,0-0,1-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 21

Næringsattraktivitet

Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten

Næringsattraktivitet 2 000 Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Nasjonalt vekstbidrag 1 500 1 000 Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 500 0-500 5121 0131 255 488 193 162-155 -331-712 85 414 302 148 306-1 003 For Østre Agder er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Østre Agder ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -1 000-1 500-2 000 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 24

Næringsattraktivitet 2 000 Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold 1 500 1 000 De strukturelle forholdene består av to faktorer. 500 0 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten -500-1 000 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -1 500-2 000 2001 2002 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 25

Næringsattraktivitet 2 000 Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 1 500 1 000 500 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 0-500 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -1 000-1 500-2 000 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 26

Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Struktur Arbeidsplassvekst 2 000 Forventet arbeidsplassvekst 1 500 Østre Agder har hatt langt under «normal» vekst fra til. 1 000 Bare tre år med positiv næringsattraktivitet: 2001, og. 500 0-500 -249-528 -366-705 Siden har mer enn 2 000 arbeidsplasser i næringslivet gått tapt uten at vi finner noen strukturell forklaring. -1 000-1 500-2 000-487 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 08.11.2016 27

Næringsattraktivitet 300 Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. 200 100 Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. I Østre Agder har næringsattraktiviteten vært lav i alle næringstypene de siste årene. 0-100 -200-300 -400-217 -72-110 -500 28

Scenarier

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate 2000- Vekstrate -2030 Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater 08.11.2016 31

Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 32

Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 96,0 95,0 94,0 93,0 92,0 Syssandel 95,2 Neppe bærekraftig. 91,0 90,0 90,8 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 89,0 88,0 2002 2001 2000 Andel sysselsatte i Østre Agder som prosent av andel sysselsatte i Norge. 08.11.2016 33

Bostedsattraktivitet 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Stjørdalsregionen 2,0 0,0-2,0 Kongsberg/Numedal Hordaland Vest -4,0-6,0-8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet Periode: - 08.11.2016 34

Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Østre Agder: 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Historisk Høyvekst Stjørdalsregionen 2,0 0,0 Normal Kongsberg/Numedal -2,0 Lavvekst Hordaland Vest -4,0-6,0-8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet Periode: - 08.11.2016 35

Arbeidsplassvekst Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 36 878 Vekst til 45 264 48 000 46 000 44 000 42 000 40 000 Arbeidsplasser Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk 45 264 40 525 38 000 36 000 37 606 37 878 36 576 34 000 32 000 30 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 08.11.2016 36

Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet 300 200 Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Naringsattraktivitet I scenariene antar vi at Østre Agder vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. 100 54 Østre Agder har hatt enkelte år med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet som og. Høyvekstscenariet forutsetter en sterk forbedring av næringsattraktiviteten i forhold til de siste fem årene. Og at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. 0-100 -200-300 -400-500 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 08.11.2016 37

Folketall Befolkningsvekst 110 000 105 000 100 000 Normal Historisk Høy vekst Lav vekst MMMM Faktisk 107 362 104 904 101 962 100 366 Mulighetsrommet er mellom: Vekst til 94 606 Vekst til 107 362 95 000 90 000 94 606 85 000 80 000 Normal Historisk Høyvekst Lavvekst SSB 4M Faktisk 75 000 114 000 109 000 104 000 99 000 Gammel prognose: 108 622 106 433 103 161 101 682 98 769 70 000 2020 2018 2016 2002 2000 Scenarier for befolkningsvekst. 2022 2024 2026 2028 2030 94 000 89 000 91 137 84 000 79 000 74 000 80 940 Folketall 2000 2002 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 08.11.2016 38

Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 1750 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Forutsetning om høyere bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. 1500 1250 1000 Struktureffekten vil forbli litt negativ. 750 500 250 0-250 -500 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 Befolkningsendringer, dekomponert. 08.11.2016 39

Takk for meg Knut Vareide