Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Like dokumenter
Nye løsninger for bedre samhandling i krisesituasjoner. Aslak Wegner Eide SINTEF ICT

BRIDGE- prosjektet. Nye løsninger for krisehåndtering og samhandling. Jan Håvard Skjetne. Skandinavisk Aku3medisin

Beredskapsdagen Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Øvelse som arena for læring

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Redningskonferansen 2014

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?

Redningskonferansen 29. september 2014

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Læring frå tidlegare hendingar

Planlegging av øvelser

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Politiet som ressurs og støtte. Industrivernkonferansen

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Organisatorisk læring!

Samhandling under kriser, na r evnen til lagarbeid blir satt pa prøve

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue september 2005.

Læring for bedre beredskap

Skredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

PLAN FOR KRISELEDELSE

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?

EPS Erfaring fra øvelse Hamar Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

1 1. m a i Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Det helhetlige utfordringsbildet

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

FAGDAG NØDNETT. 15. oktober 2018

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Samfunnssikkerhetsutfordringer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Mål for øvelsen del 1 og 2

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Samfunnssikkerhetens Hus «SSH»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS)

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER

Beredskapsseminar Norsjø 2015

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Nasjonal CBRNEstrategi

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Beredskapsdagene i olje og gass okt 2014

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Havnesikkerhet og samfunnssikkerhet Kontaktgruppen ISPS i norsk Havneforening KG-ISPS

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

ICS veien videre. ICS Øvelse Oslo: Under Øvelse Oslo 06 blir ressurser fra hele regionen benyttet.

Politiets evaluering av hendelsene 22. juli metodevalg og metodeutfordringer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Alarmsentral Brann Innlandet. Felles situasjonsforståelse 03 Samvirke Alle

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Varslingsøvelse Evalueringsrapport

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Transkript:

Mai 2012 Dette er SINTEF

SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2

Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og Ida Maria Haugstveit 3

Hvorfor fokus på øvelser? "Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten. Hovedkonklusjon: Nasjonalt nivå "4. Bruk av planverk må øves jevnlig, både nasjonalt og lokalt. Realistiske redningsaksjoner og håndtering av evakuerte og pårørende bør inngå i øvelsene." Tiltak i helsevesenet "21. Helsevesenet bør opprettholde kapasitet og fleksibilitet til krisehåndtering inkludert å sikre ressurser til øvelser. Tiltak knyttet til redningsetatene "23. Personell i alle nødetater må trenes for å kunne utnytte potensialet som ligger i Nødnett. Inntil systemet er ferdig etablert i hele landet, må det sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband." 4

Oppfølging Prop. 1S (2011-2012) I Regjeringens felles politiske plattform fremgår det at Regjeringen vil legge økt vekt på bruk av øvelser på alle nivåer. Øvelsene skal legge til grunn nasjonale risiko- og sårbarhetsvurderinger som er i tråd med det risikobildet. Meld. St. 29 2011 2012 Samfunnssikkerhet.. I tillegg må virksomhetene vektlegge samvirkeøvelser med relevante aktører. Meld. St. 21 2012 2013 Terrorberedskap Regjeringen er opptatt av det skal øves målrettet, riktig og tilstrekkelig mye. Øvelsene skal evalueres og læringspunkter følges opp slik at erfaringer som er gjort, og de manglene som er avdekket, faktisk blir omsatt til nødvendige endringer. 5

Nasjonalt risikobilde 2012 DSB rapport

Bridging resources and agencies in large-scale emergency management Startet i april 2011 2015 Mål: Utvikle nye og bedre teknologiske løsninger for samhandling under større ulykker Ressurser: 1136 månedsverk Web: www.sec-bridge.eu Dagens situasjon: Undersøkelser etter større ulykker har gang etter gang påvist svikt i samarbeidet og koordinering både innad og mellom etatene. Behov for: Felles situasjonsforståelse Felles taktikk og koordinering Informasjonsflyt innad og mellom etater Etterprøvbarhet 7

Forankret i norske forhold Av 14 partnere er 3 partnere fra Norge SINTEF Crisis Training AS, Elverum RAKOS, Stavanger Universitetssykehus Involvering av brukere fra nødetatene Årlige demonstrasjoner Sveits, September 2012 Stavanger, April 2013 Stavanger, September 2013 Tyskland, Januar 2015 8

Hva sier lederne i nødetatene om øvelser og trening? Datagrunnlag fra intervjuer og workshops Over 30 personer med ledererfaring fra feltet (innsatsledere, fagledere brann og helse, operative ledere fra helse). Fra Oslo, Østlandet, Stavanger og Trondheim. 9

Viktigheten av trening og øvelser Det er viktig med praktisk mengdetrening "Altså, det er en nøkkel til hvordan bli god i disse greiene her. Det er veldig enkelt. Det er trening, og så er det trening, og så er det trening. Du kan lage verden beste instruks, om hvordan dette skal foregå. Det er verdiløst hvis ikke vi trener sammen. Innsatsleder, politi

Kommunikasjon og informasjonsdeling Forstå hverandres kunnskaper og informasjonsbehov Etablere et felles språk "Det kan være for eksempel at informasjon som skulle vært gitt ifra innsatsleder i politiet ikke når frem til brannvesenet så raskt som det skulle gjøre, fordi de ikke er samtrent på hvilke opplysninger som er viktige for hver av enhetene å ha kunnskaper om. Fagleder, brann

Etablere felles situasjonsbilde Kunnskap om hverandre kompetanse og verktøy Etablere felles plattform for informasjonsdeling "Vi har vel, både jeg og alle andre, variabel kunnskap om andres oppfatning, eller forståelse av situasjonen. Med det menes vi har sannsynligvis ikke den helt samstemte oppfatning av situasjonen for å kunne vurdere det her likt i alle sammenhenger. Ofte så kan det være betinget av at vi har ulik kompetanse. Vi har ulike hjelpemidler. Og først og fremst så har vi antageligvis ikke noe samtrening, det tror jeg kan være en svakhet, en stor svakhet." Fagleder, brann

Forståelse for organisering: Ansvar og roller i egen og andre etater Kjennskap til kollegaer innad og på tvers av etater (lærer å kjenne hverandres kunnskaper, ansvarsområder, reaksjonsmønster, utstyr og materiell, informasjonsbehov, etc.) "Samtrening i et innsatsleders KO vil antageligvis kunne myke opp mye av det her med at du har et kjent ansikt, også det her at du på en måte vet hva andre kan, eller skal kunne." Fagleder, brann

Hvordan bør man øve? Samtrening med de tre nødetatene og andre viktige aktører (også under utdanning) Evalueringer og mulighet for gjentakelse og forbedring "Veldig ofte så lager man store flotte øvelser. Store flotte øvelser, det er kjempefint, men det er egentlig bare en test og lokalisering av; hvor er problemene? Det dikterer bare utfordringen, man får aldri trent til å bli bedre. Skal man bli bedre så må man gjøre det en gang til, og en gang til, og en gang til". Innsatsleder, politi

Hva var det som skjedde? Evaluering av samhandling og beslutninger Evaluere sammen med de andre nødetatene og aktører Ærlig evaluering Vi evaluerer, men vi er kanskje ikke ærlige nok med hverandre i evalueringsfasen. Vi ønsker vel at det skal stå at vi gjorde alt veldig bra i alt for stor grad. Har vi samhandlet dårlig, så er det ingen som sier noe om det. Vi tar ikke tak i det Fagleder brann

Kostnad Det er bedre å øve ofte enn å gjøre det perfekt "[ ]det virker som om det er veldig dyrt å trene, men det behøver ikke å være dyrt. Man kan gjøre masse med planspill, masse, uten å ha de store hendelsene." Innsatsleder, politi

Hvilke verktøy bør en vurdere Behov Støtte for å bedre planlegging og evaluering av øvingsmål Mulighet for gjenta og gjennomføre flere øvelser kost-effektivt Mulighet for samhandling og øvelse på tvers

Planlegging og evaluering

AMK Sammendrag pr. fagområde Fagleder Helse Operativ leder helse Varsling Mobilisering Håndtering

Virtuelle treninger Virtual Constructive Brukes av forsvaret Enkelte fagetater prøver også ut dette Koble virkelighet med virtuell Spille inn virkelige øvelser

Systemer som virker sammen Berørte Politi Brann Helse Publikum Media Kommune Industrivern Sivilforsvar Røde Kors Pårørende Eiendomseier Eksperter

Oppsummering Det er behov for bedre og mer trening! Verktøy kan sikre kvalitet og gi mer trening som gir varige endringer For å få opp et sett av verktøy som kan brukes på tvers av etater må NOEN sikre at de kan brukes sammen! Koordinere på format og standarder for å sikre interoperabilitet og derved også bedre og flere produkter